6.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkepartis fraksjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Flertallet mener det er viktig å fortsette omstillingen og sikre en balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og finansiering. Flertallet mener at Forsvarets omlegging, samt kampen mot terror må ha hovedfokus i 2002.

Flertallet viser til at Regjeringen skal legge frem en proposisjon i løpet av våren 2002 med forslag til tiltak som ytterligere vil bidra til å rasjonalisere og modernisere Forsvarets organisasjon og struktur. Flertallet viser videre til at Regjeringen i den proposisjonen vil legge frem forslag til finansiering av den vedtatte struktur slik at det blir samsvar mellom Forsvarets oppgaver, struktur og finansiering.

Flertallet understreker at det er meget viktig at Forsvaret får stabile og forutsigbare rammer for å sikre et moderne og sterkt forsvar, og for at Forsvaret skal lykkes i den meget krevende omstillingsperioden det befinner seg i.

Flertallet viser for øvrig til merknader under kap. 451 med hensyn til samfunnssikkerhet og sårbarhet.

6.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiets fraksjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at også det fremlagte budsjettet for 2002 har en profil som avviker fra langtidsmeldingens forutsetninger, noe som innebærer at det samlet sett for perioden 2001-2002 er bevilget ca. 3,4 mrd. kroner under det nivået som ligger til grunn i St.prp nr. 45 (2000-2001). Dette innebærer et brudd på de forutsetninger som ligger til grunn for omorganiseringen av Forsvaret. Disse medlemmer viser til at når Forsvarets situasjon fortsatt er preget av såkalt dobbelt ubalanse må årsaken til dette i hovedsak legges til Stortingets flertall bestående av de øvrige partier foruten Høyre. Disse medlemmer viser til at det i denne perioden har blitt tæret på lagerbeholdninger av ammunisjon, reservedeler og drivstoff mens det samtidig har blitt overført penger fra investeringsmidler til drift samt for å dekke deler av kostnadene ved deltagelse i internasjonale operasjoner.

Disse medlemmer viser til at anskaffelse av forsvarsmateriell krever langsiktighet og forutsigbarhet fordi anskaffelsene ofte går over svært mange år, f.eks cirka 10-12 år når det gjelder anskaffelser av fregatter. Når Stortingets flertall unnlater å følge opp sine forpliktelser fører dette til reduserte eller kansellerte programmer som innebærer tap av midler eller fordyrelse av materiellet. Totalt sett bidrar dette til en dårlig økonomistyring.

Disse medlemmer viser til proposisjonen samt til høringer og til korrespondanse med Forsvarsdepartementet der det fremgår at lagre av ammunisjon, reservedeler og drivstoff befinner seg på et kritisk nivå og at denne situasjonen over tid vil få stor betydning for den operative evnen til avdelingene i Forsvaret. Departementet viser til at dette innebærer at det er et presserende behov for å redusere volumet på forsvarsstrukturen. Disse medlemmer vil kraftig understreke at det ikke må være underbudsjettering over år som bl.a. fører til reduserte lagerbeholdninger som skal styre fremtidige strukturvalg. Det må være landets behov for et forsvar basert på sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske realiteter som skal dimensjonere en forsvarsstruktur som er troverdig og ikke en tilfeldig frembragt situasjon som en følge av sviktende vilje til å ta langsiktige og forutsigbare økonomiske beslutninger. Fremskrittspartiet la fram sitt primære budsjettforslag med en netto ramme på 27 687 661 793 kroner, noe som er en økning på 497 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Disse medlemmer foreslår å tilføre den spisse enden av Forsvaret ytterligere 2 mrd. kroner i form av midler til drift. Dette for å sikre en nødvendig styrkeproduksjon og hensiktsmessig øving av de ulike våpengrener. Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) der Fremskrittspartiet foreslo å etablere et fond til materiellinvestering på 3,4 mrd. kroner. Dette ville gitt Forsvaret handlefrihet til å gjennomføre nødvendige materiellinvesteringer for å etablere vedtatt struktur uten at dette går utover innenlandsbudsjettet. Det er naturlig at store materiellanskaffelser finansieres utenfor rammen, gjennom et slikt fond.

6.3 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstrepartis fraksjon

Komiteens medlemfra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere merknader om behovet for fortsatt rasjonalisering av Forsvaret, og mener at mange av dagens investeringer i Forsvaret i for stor grad er knyttet opp til fortidens forsvarskonsept. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslo i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) å redusere bevilgningene til drift og investeringer til nye fregatter, MTB-struktur, missilmotortorpedobåter, mindre materiellinvesteringer, pansrede kjøretøyer og stridsvogner, samt midler til forskning og utvikling på til sammen 2 137 mill. kroner (kap. 1760 post 1 og 45).Sosialistisk Venstreparti foreslo også reduksjon i investeringer i nybygg og nyanlegg, bygg- og anleggsinvesteringer i post 47 på til sammen 491 mill. kroner. Herunder foreslo Sosialistisk Venstreparti å redusere midlene til Regionfelt Østlandet, sammenbinding av Mauken/Blåtind og Maukstadmoen.

Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) foreslo en reduksjon av bevilgningene i post 75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsinvesteringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet med til sammen 50 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at Forsvarets trenings- og øvingsmuligheter er under press på grunn av stramme budsjetter. Etter dette medlems oppfatning er det nødvendig å begrense driftsutgifter på ledelsesnivå for å frigjøre midler til operativ virksomhet, og det vises til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti blant annet gikk inn for å kutte til sammen 25 mill. kroner i tilskudd og foretak under Forsvarsdepartementet (kap. 1719) og 25 mill. kroner i felles ledelse og kommandoapparat (kap. 1720). I tillegg foreslo Sosialistisk Venstreparti å kutte 10 mill. kroner i bevilgningene til hæren(kap. 1731) og 30 mill. kroner i bevilgningen til Forsvarets etterretningstjeneste (kap. 1735).

Dette medlem viser til at Heimevernet er tillagt viktige oppgaver når det gjelder territorielt landforsvar, totalforsvarets mobilisering og støtte til Sjø- og Luftforsvar. Dette medlem mener at det er viktig at Heimevernet gis tilstrekkelig økonomisk mulighet for øving, og viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti gikk inn for å øke overføringene til Heimevernet.

Dette medlem mener det er behov for å styrke kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Disse enhetene er særlig viktige i oppfølgingen av våre ressurser i havet og ved sivile og militære ulykker. Dette medlem viser til at sikkerheten for de norske havområdene med våre store fiskeriressurser og oljeinstallasjoner innebærer en hovedutfordring for det norske forsvaret, og mener at Kystvakten burde vært betydelig styrket. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti foreslo en økning på 20 mill. kroner til Kystvakten (kap. 1790) og en økning på 11 mill. kroner til redningshelikoptertjenesten (kap. 1791).

6.4 Hovedprioriteringer fra Senterpartiets fraksjon

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at det fremdeles er en dobbel ubalanse mellom vedtatte oppgaver og ressurser og mellom investering og drift, og at verken St.prp. nr. 1 (2001-2002) framlagt av regjeringen Stoltenberg eller St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) framlagt av regjeringen Bondevik II følger opp de vedtak som ble fattet av Stortinget så sent som 13. juni 2001 gjennom Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Dette medlem konstaterer imidlertid at det i begge disse proposisjoner varsles en tilleggsproposisjon våren 2002 som skal sørge for samsvar mellom oppgaver og ressurser.

Dette medlem forutsetter at Stortingets vedtak av 13. juni 2001 legges til grunn for dette arbeid, og at Forsvaret allerede for budsjettåret 2002 tilføres ytterligere midler som gjør det mulig å iverksette de vedtak Stortinget nylig har fattet.

Dette medlem vil på bakgrunn av den varslede proposisjon ikke fremme vesentlige endringsforslag i denne budsjettinnstillingen, men avvente Regjeringens videre oppfølging av Innst. S. nr. 342 (2001-2002).

6.5 Oppsummering

Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme fastsatt til kr 27 251 831 000.

Komiteen har 3 avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8. Dette fremgår av tabell 1 under hovedprioriteringer.

Tabell 1 angir komiteens standpunkter under kapitler som inngår i rammeområde 8.

Tabell 1. Forslag til fordeling av rammeområde 8 (forsvar) fra regjeringen Bondevik II (St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4) og fra komiteen.

(90-postene behandles av finanskomiteen og inngår ikke i kapitlene nedenfor).

6.6 De enkelte kapitler

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

Komiteen viser til omtalen av budsjettkapitlet på s. 38-39 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Finansdepartementet.

Komiteen vil understreke at Forsvarets ombudsmannsnemnd skal sikre de allmenne rettigheter for Forsvarets personell. Komiteen viser videre til at nemnda ved sitt arbeid også skal bidra til å effektivisere Forsvaret.

Komiteen har merket seg at det årlige antall klager er noenlunde stabilt, men har registrert at nemnda i 2000 har funnet grunn til å anbefale en bedre organisering av Forsvarets medisinske oppfølgingstilbud for personell som har deltatt i internasjonale fredsoperasjoner.

Kap. 451-3451 Samfunnssikkerhet og beredskap

Komiteen viser til omtalen av Samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringens forslag til bevilgninger på sidene 109-115 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Justis- og politidepartementet, samt til sidene 91-92 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) fra Finansdepartementet.

Komiteenviser til Justisdepartementets samordningsfunksjon innenfor sivilt beredskap. Det innebærer ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer, tilrettelegge rammebetingelser, ta initiativ, være pådrivere og treffe prinsipielle avgjørelser på beredskapssektoren.

Komiteen har merket seg fagdepartementenes konstitusjonelle ansvar for beredskapsforberedelsene innen egen sektor og at det nå innføres internkontroll og systemrettet tilsyn med dette arbeidet. Dette vil sikre god kvalitet og en målrettet og effektiv bruk av ressursene til beredskapsformål.

Komiteen ser viktigheten av totalforsvarskonseptet. Det militære forsvar og den sivile beredskap skal understøtte og utfylle hverandre på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Innbyggere og samfunn skal på en best mulig måte bli vernet både i kriser og katastrofer i fredstid og i krig.

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) skal være et ressurs- og kompetansesenter for kriseberedskap på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Direktoratet skal ta utgangspunkt i hvilken sårbarhet og hvilke trusler det norske samfunnet står overfor og fremme målrettede tiltak for å forebygge eller håndtere krisesituasjoner.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslår at Direktoratet for sivilt beredskap i samarbeid med fylkesmennene skal styrke kommunenes evne til å håndtere kriser. Beredskapsarbeidet i mange kommuner trenger mer statlig bistand og veiledning av kvalitetssikring og kompetansehevende tiltak. Komiteen merker seg en økt bevilgning med 4 mill. kroner.

Komiteen er enig i at Sivilforsvaret er en viktig støtteressurs ved større ulykker og katastrofer. Direktoratet for sivil beredskap (DSB) skal vurdere Sivilforsvarets kretsstruktur som følge av endret inndeling av politidistriktene og fremtidige oppgaver og organisering. Komiteen har videre merket seg at Sivilforsvaret har etablert internasjonale støttegrupper for humanitær bistand i utlandet.

Komiteenhar merket seg at Regjeringen mener at det må legges opp til et varig og generelt høyere beredskapsnivå av Sivilforsvarets innsatsgrupper (IG) ved at denne øves årlig. Nytt øvelseskonsept vil ta utgangspunkt i den gjeldende trusselsituasjonen. Komiteen har merket seg en økning på 15 mill. kroner.

Komiteen ser i den sammenheng at det er nødvendig med utskifting av utslitt materiell for å ha det nødvendige materiell til enhver tid. Komiteen har merket seg en økning på 25 mill. kroner.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke bevilgninger med 3 mill. kroner til utskifting av vernemasker, i første omgang for Sivilforsvarets innsatsgrupper (IG).

Komiteen merker seg at Sivilforsvarets varslingssystem nå er vurdert i lys av hendelsen i USA. Nødvendig oppgradering er samlet beregnet å koste 30 mill. kroner. Komiteen er tilfreds med at bevilgningene til dette arbeidet økes med 15 mill. kroner.

Komiteen er kjent med at Regjeringen skal legge fram en Stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap. Meldingen vil bl.a. ta opp innretningen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet framover, hvilken dimensjon arbeidet bør ha, hvor ansvaret bør plasseres og hva som bør være de styrende premisser.

Komiteen har merket seg at man i meldingen vil komme tilbake med en ny vurdering av det samlede ressursbehovet for sivil beredskap og politiets nødvendige beredskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som svært viktig at den norske befolkning har tiltro til den generelle samfunnssikkerhet og beredskap. I lys av den senere tids hendelser er dette blitt et område som er av stor samfunnsmessig interesse. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 451 innenfor de vedtatte rammer med 50 mill. kroner.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Komiteen vil vise til at Forsvarsdepartementet i økende grad stilles overfor nye utfordringer. Disse er knyttet både til endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger og den vedtatte moderniseringen og omorganisering av Forsvaret.

Komiteen sier seg derfor enig i at departementet styrker sin kapasitet og kompetanse på strategisk planlegging, styring, gjennomføring og kontroll.

Komiteen har merket seg at departementet vil bruke store ressurser på forberedelsene til samlokalisering av den nye Forsvarsstaben med Forsvarsdepartementet. Det vises i den forbindelse til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001).

Komiteen viser til viktigheten av forskning og utvikling og til formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til forsvars- og sikkerhetspolitikk. De sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene, endringene i våre nærområder, integreringen i Europa og det nye trusselbildet øker behovet for kompetanse for politiske beslutningstakere. Komiteen er derfor enig med departementet i at kunnskapsgrunnlaget for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må utvikles kontinuerlig. Det er viktig at departementet ønsker å medvirke til langsiktig kompetanseoppbygging innenfor det sikkerhets- og forsvarspolitiske forsk-ningsmiljøet.

Kap. 1719-4719 Fellesutgifter og tilskudd under Forsvarsdepartementet

Komiteen merker seg at økningen i post 1 skyldes overføringen av grunntilskuddet til Forsvarsbygg fra kap. 1710. Komiteen understreker viktigheten av at forvaltningsbedrifter som Forsvarsbygg drives så effektivt som mulig.

Komiteen merker seg også at post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt er overført fra kap. 1710. Komiteen har for øvrig ingen merknader til dette.

Komiteen registrerer at post 71 Overføring til andre er økt med 1 885 000 kroner, etter å ha vært økt cirka tilsvarende også for 2001. Komiteen mener det er viktig at Forsvaret samarbeider med organisasjoner som har som formål å bidra til å underbygge forsvarsviljen og å spre informasjon om Forsvaret. Dette er særskilt viktig når Forsvaret er inne i store omstillinger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil likevel påpeke at det er viktig å vri størst mulig del av Forsvarets ressurser over til den "spisse ende" og at en derfor løpende må vurdere nytten av støtten til organisasjonene.

Komiteen har merket seg at sluttrapporten viser at prøveprosjektet ved Krigsinvalidehjemmet Bæreia har vært vellykket. Komiteen mener dette er et viktig tilbud, men at Sosial- og Helsedepartementet må ta det økonomiske hovedansvaret for videreføringen av dette.

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteenhar merket seg at post 1 er redusert med 81 mill. kroner. Komiteen har merket seg at utredningen som skal danne grunnlaget for samlokaliseringen av Forsvarsdepartementet og forsvarsstaben skal være avsluttet i løpet av 2001. Komiteen viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 342 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 45 (2001-2002) vedrørende Forsvarets ledelses- og kommandostruktur. Komiteen minner om følgende enstemmige merknad:

"Komiteen legger til grunn at det i valg av ny ledelsesmodell er viktig å danne en kosteffektiv organisasjon, der ledelsesapparatet må tilpasses den struktur som skal ledes i fred, krise og krig."

Komiteen har merket seg at sikkerhetstjenesten må budsjetteres under nytt kapittel 1723 og er enig i dette.

Kap. 1723-4723 Sikkerhetstjenesten

Komiteen vil vise til at sikkerhetsstaben har to hovedoppgaver. Den ene er å utøve funksjonen som Nasjonal sikkerhetsmyndighet slik denne er beskrevet i lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste. Den andre hovedoppgaven er å være forsvarssjefens sentrale sikkerhetsorgan.

Komiteen vil videre vise til at komiteen i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), ba Regjeringen komme tilbake med spørsmålet om hvorvidt Nasjonal sikkerhetsmyndighet skulle opprettes som et eget direktorat, dette i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og beredskap. Komiteen viser for øvrig til NOU 2000:24 Et sårbart samfunn.

Komiteen har merket seg at for å sette sikkerhetsstaben i stand til å ivareta funksjonen som Nasjonal sikkerhetsmyndighet innenfor Forsvarets militære organisasjon, vil denne fra 1. januar 2002 bli organisert som en selvstendig driftsenhet underlagt forsvarssjefen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som svært viktig at Forsvarets sikkerhetstjeneste har midler nok til å ivareta sine oppgaver. De stadig mer utfordrende oppgaver man står overfor i tjenesten resulterer i et behov for en økning av midler avsatt til disse oppgaver. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 1723 innenfor de vedtatte rammer med 15 mill. kroner.

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og utgifter/ inntekter under Forsvarets overkommando (inkludert 90-poster)

Komiteen har merket seg at kapitlet er tilført nærmere 600 mill. kroner til dekning av personellrelaterte utgifter til omstillingstiltak. Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgninger til avgangsstimulerende tiltak dersom dette skulle vise seg nødvendig.

Komiteen har merket seg beskrivelser av arbeidet innen Forsvarets overkommando/sanitetsstaben med hensyn til etablering av en felles sanitetstjeneste for Forsvaret gjennom opprettelse og ledelse av et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS), og viser til vedtak i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) med utredningsoppdrag.

Komiteen har merket seg at Vernepliktsverket i 2002 skal behandle søknader om sivil verneplikt, og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001) vedrørende refundering av utgifter fra Justis- og politidepartementet.

Komiteen har merket seg at Forsvarets boligtjeneste foreslås lagt under Forsvarssjefens ansvarsområde fra 1. januar 2002. Komiteen er enig i dette.

Komiteen registerer at det heller ikke i den foreliggende budsjettproposisjon er spesifisert bevilgningsnivået til Velferdstjenesten og Voksenopplæringen, og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001). Komiteen har merket seg at det pågår et arbeid med å se på budsjetteringsprinsipper for midlene til voksenopplæring, og imøteser resultatet av dette.

Kap. 1731-4731 Hæren

Komiteen merker seg at kapitlet er reelt sett styrket med cirka 109 mill. kroner, når man tar hensyn til forventede effektiviseringsgevinster og flytting av midler til andre kapitler. Komiteen understreker viktigheten av å ha fokus på omstillingsprosessen slik at effektiviseringen og omleggingen blir som forutsatt. Komiteen viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) og til at Hæren skal omlegges i tråd med Stortingets vedtak under behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Det er behov for øket trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige for å opprettholde et troverdig forsvar. Utgiftene i forbindelse med Hærens oppdrag under den skjerpede beredskapen i landet har og påført ekstrakostnader for våpengrenen. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 1731 innenfor den vedtatte rammen med 610 mill. kroner.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

Komiteen har merket seg at posten er redusert med 196 mill. kroner. I denne reduksjonen ligger imidlertid midler som er trukket ut pga. forventede innsparinger knyttet til prosjekt ARGUS, og innføring av horisontal samhandel for drift av EBA, m.m. Komiteen har videre merket seg at posten således styrkes med ca. 75 mill. kroner, og komiteen er enig med dette.

Komiteen viser til at Sjøforsvaret skal omorganiseres i tråd med Stortingets vedtak ved behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at oppbygging av ny struktur skal ha høy prioritet; fregattprosjektet går som planlagt og første fartøy planlegges levert i 2005 og deretter ett fartøy pr. år. Det vil videre bli igangsatt et eget kategori-1 prosjekt for bygging av de fem resterende i den nye Skjold-klasse MTB.

Komiteen har merket seg at arbeidet med å videreutvikle Sjøforsvaret til en mer rasjonell og effektiv virksomhet fortsetter, og en rekke tiltak vil bli gjennomført innen utløpet av 2002 som omtalt i budsjettet, og komiteen er enig i dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. For Sjøforsvaret er det til stadighet aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Dette medfører store krav til dyktighet og fleksibilitet. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig måte. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 1732 innenfor den vedtatte rammen med 360 mill. kroner.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

Komiteen har merket seg at nasjonale beredskapstiltak etter terroranslagene mot USA i september 2001, høy dollarkurs og økte drivstoffpriser fører til press på Luftforsvarets driftsutgifter.

Komiteen viser til merknader under pkt. 5.1 vedrørende virksomheten på Rygge, Gardermoen og Kjeller.

Komiteen har merket seg at Luftforsvaret vil få det faglige ansvaret for utviklingen av alt luftvern i Forsvaret. Komiteen er enig i dette, men betoner viktigheten av at forsvarsgrenenes luftvern sees i en fellesoperativ sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Luftforsvaret er i den situasjon at det er aktuelt å nytte deres fly og mannskaper i forbindelse med internasjonale operasjoner. Dette medfører store krav til dyktighet og fleksibilitet. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at nødvendig trening og materiellanskaffelse kan gjennomføres. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 1733 innenfor den vedtatte rammen med 390 mill. kroner.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

Komiteen viser til at forhold omkring Heimevernet ble gitt en omfattende behandling i Innst. S. nr. 342 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), både med hensyn til krigsorganisasjon, styrkeproduksjon, utdanning og kommandostruktur. Komiteen viser også til den brede politiske enigheten på dette feltet.

Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev (IVB) til Forsvarets etatsjefer av 22. juni 2001 på en god måte reflekterer Stortingets beslutninger, og understreker betydningen av at dette iverksettes. Komiteen har imidlertid merket seg at det er reist spørsmål om gjennomføringstakten knyttet til omstruktureringen av Heimevernet og om den følger opp vedtak og intensjoner fra Stortinget av 13. juni 2001. Komiteen viser for øvrig til vedlegg, med utdrag av korrespondanse mellom komiteen og statsråd Kristin Krohn Devold. Komiteen forutsetter at Forsvarsdepartementet i en varslet proposisjon våren 2002 sikrer at det blir samsvar mellom struktur og økonomiske rammebetingelser for Heimevernet, i tillegg til at vedtatte tidsplan holdes.

Komiteen har registrert at kapittelet i proposisjonen er redusert med 75 mill. kroner korrigert for pris- og lønnskompensasjoner m.m. Når man tar med bl.a. effektiviseringsgevinst knyttet til prosjekt Argus, forventede avgangsstimulerende tiltak og overføringer etc., er posten redusert med cirka 82 mill. kroner. Realnedgangen skyldes en midlertidig reduksjon i øvingsaktiviteten i 2002 for å gi rom for tiltak som er av avgjørende betydning for omleggingen.

Komiteen viser til at øvingsomfanget er redusert for 2002, og vil understreke at dette må være en midlertidig reduksjon. Ved tilførsel av økte midler i løpet av året ber komiteen om at Heimevernet prioriteres.

Komiteen har merket seg at virksomheten i Heimevernet er preget av overgang til ny struktur. Komiteen har da også merket seg at trening av befal og spesialister vil bli søkt prioritert i 2002.

Komiteen har videre merket seg at midler til øvingsaktiviteter i Heimevernet er foreslått redusert med cirka 50 pst. i forhold til 2001-nivået. Det er signalisert at dette er en midlertidig reduksjon i tilknytning til omlegging innenfor Heimevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til drift ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Det er betydelig behov for øket trening og utdanning innenfor Heimevernet. Utgiftene i forbindelse med Heimevernets oppgaver under den skjerpede beredskapen i landet har og påført store ekstrakostnader for våpengrenen. Disse medlemmer ønsker derfor å overføre midler til den spisse enden av Forsvaret, på bekostning av den administrative delen. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 1734 innenfor den vedtatte rammen med 366,415 mill. kroner.

Komiteen mener at med en styrke på 83 000 soldater, og en betydelig omorganisering, er Heimevernet i likhet med øvrige våpengrener avhengig av forutsigbarhet i budsjettene og tilpassing av budsjettene etter aktivitetsnivå. Komiteen mener det er viktig å ta hensyn til den senere tids utvikling og bruk av Heimevernssoldater og -befal i fredstid, i sammenheng med terrorberedskap og liknende.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at opprettelse av Heimevernets HVUB-utdanning på Værnes må gjennomføres i et tempo som sikrer at den kompetanse som i dag finnes på Værnes kan opprettholdes. Dette vil i praksis tilsi at utdanningssenteret må kunne rykke inn på Værnes på det tidspunkt Luftforsvarets aktiviteter flyttes ut, det vil si 1. januar 2003.

Dette medlem erkjenner at omkamp på vedtak som nylig er fattet i Stortinget er uheldig, men vil til tross for dette peke på at vedtaket om flytting av UB-utdanningen fra Kvenvikmoen i Alta til Garnisonen i Porsanger neppe er fornuftig ressursbruk, og forutsetter at Regjeringen i den varslede proposisjon vurderer dette spørsmålet på nytt.

Dette medlem øker bevilgningen til Heimevernet med 60 mill. kroner. Dette medlem forutsetter at midlene brukes til å styrke øvingsaktiviteten i Heimevernet i 2002.

Komiteen vil i tillegg vise til den varslede omorganiseringsproposisjonen fra Forsvarsdepartementet. Komiteen forutsetter at Heimevernets rolle i oppgaven og finansiering sees på i den forbindelse. Komiteen viser videre til at også ved Stortingets behandling av den varslede stortingsmeldingen basert på Sårbarhetsutvalgets innstilling, må Heimevernets rolle sees særskilt på.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

Komiteen vil understreke at de sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene og det nye trusselbildet med bl.a. terroristnettverk og internasjonal kriminalitet krever høy kompetanse og videreutvikling av den tekniske standarden, herunder satsing på ny teknologi i den sentrale og lokale del av tjenesten. Blant annet må tjenesten ha kapasitet til å intensivere virksomheten rettet mot spesielle etterretningsoppgaver over tid dersom den sikkerhetspolitiske utviklingen tilsier at kapasiteten må økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Forsvarets etterretningstjeneste er i den situasjon at det nå er nye situasjoner som må overvåkes i forbindelse med den internasjonale situasjonen. Dette medfører store krav til dyktighet og fleksibilitet i organisasjonen. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig måte. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 1735 innenfor den vedtatte rammen med 50 mill. kroner.

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteen merker seg at post 1 Driftsutgifter er økt ved at programmet Golf er foreslått med 95 mill. kroner i gjennomføringskostnader, samt at midler til FLO ifm. FISBASIS o.a. er økt med 109 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at post 44 Fellesfinansierte investeringsprosjekter i NATOs investeringsprogram for sikkerhet, nasjonalfinansiert andel, er økt med 36 mill. kroner og at dette skyldes økt behov i forbindelse med planlagt prefinansiering og planleggingsmidler til kommando- og kontrollsystem (ACCS).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det legges frem forslag om to nye større materiellinvesteringsprosjekter til godkjenning, og er enig i disse. Det ene dreier seg om anskaffelse av panserbekjempelse med middels rekkevidde og er en viktig tilpasning til deltakelse i flernasjonale operasjoner. Prosjektet starter i 2002 med testing av aktuelle kandidater, kontraktsinngåelse planlegges i 2003. Det andre prosjektet er nye kortholdsmissiler/hjelmbasert siktesystem. Flertallet merker seg at eventuelle endringer i prosjektets kostnadsramme som følge av kontraktsforhandlinger med leverandøren vil bli forelagt Stortinget.

Komiteen har merket seg at investeringsrammen for prosjektet FISBASIS økes som følge av at innføringen i øvrige deler av Forsvaret forseres. Dette dreier seg i hovedsak om forsering for Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Komiteen er tilfreds med at kostnadsrammen for kjøp av brukt Leopard 2 A4 kan reduseres som følge av kontraktsinngåelsen.

Komiteen merker seg at Forsvarets fremtidige behov for lufttransportkapasitet utredes, og at Stortinget vil få seg forelagt en anbefaling etter at ulike mulige løsninger er vurdert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har for øvrig ingen merknader til de enkelte investeringsprosjekter.

Flertallet viser til at post 47 Nybygg og nyanlegg er økt med 801 mill. kroner, eller 75 pst. Flertallet understreker viktigheten av at det settes av tilstrekkelig med midler til å gjennomføre nyinvesteringer ifm. omleggingen av Forsvaret og er derfor enig med økningen.

Flertallet har for øvrig ingen merknader til kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at behovet for etablering av Regionfelt Østlandet er dramatisk endret etter omorganiseringen av Forsvaret. Behovet for skytefeltet kan løses gjennom bruk av eksisterende felt. I tillegg utløser de endrede forutsetningene, med økt bruk av feltet fra KFOR og innsatsstyrkene dramatisk økning i ammunisjonsbruken og støy i området. Feltet består i stor grad av myr, og den økte ammunisjonsbruken vil gi dramatisk økning i utslippene av tungmetaller. I tillegg er de økonomiske konsekvensene av etableringen av feltet uavklart. Disse medlemmer mener utbyggingen av Regionfelt Østlandet bør stoppes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag til bevilgninger under rammeområde nr. 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er naturlig å videreføre driften av Forsvarets tekniske verksteder frem til nedleggelsestidspunktet. Derfor må disse tekniske verksteder få anledning til å delta i budrunder på vedlikehold innen forsvarsrelaterte oppdrag, innenfor verkstedets fagområde, i perioden frem til nedleggelse, uavhengig av at dette medfører drift og produksjon utover nedleggelsesdato.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), der det i en fellesmerknad fra Fremskrittspartiet og Høyre ble fremmet følgende forslag:

"Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som et tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret."

Disse medlemmer står fortsatt inne for dette forslaget, og viser til at det foreligger et godt økonomisk tilbud om å anskaffe slike fly fra USA. Disse medlemmer viser til vedlikeholdsmessig og operativ status på våre transportfly, og mener at dagens bruk av vedlikeholdsressurser på aldrende transportfly i lengden er dårlig økonomistyring.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Det anskaffes snarest nye transportfly til Forsvaret basert på det foreliggende tilbud fra USA. Forslag om tilleggsbevilgninger utenfor den ordinære forsvarsramme fremmes for å finansiere kjøpet senere ifm. Revidert nasjonalbudsjett."

Disse medlemmer reduserer kap. 1760 med 2 mrd. kroner og viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) der Fremskrittspartiet foreslo å etablere et fond på 3,4 mrd. kroner for å gi Forsvaret handlefrihet for å vedta den etablerte struktur uten at dette går utover innenlandsbudsjettet.

Disse medlemmer henviser for øvrig til forslag til romertallsvedtak V Bestillingsfullmakter, punkt 1.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

Komiteen viser til de omfattende rettigheter og plikter Norge som kystnasjon har i den økonomiske sonen, i fiskerisonen ved Jan Mayen og på kontinentalsokkelen, særlig i forhold til ressurs- og miljøforvaltning. Kystvakten utfører på disse områder omfattende kontroll- og oppsynsoppgaver. Komiteen vil på denne bakgrunn peke på betydningen av at Kystvakten blir tilført tilstrekkelige ressurser til å kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Komiteen viser til at kap. 1790 reelt er økt med ca. 62 mill. kroner for å dekke økte utgifter i forbindelse med at KV Svalbard skal settes i drift, oppdatering av Nordkapp-klassen og for å opprettholde aktivitets­nivået fra 2001.

Komiteen er i svar fra departementet på brev av 21. november 2001 orientert om at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) ikke er tatt høyde for betaling av merverdiavgift ved leie av kystvaktfartøy fra sivile redere, og at beløpet antas å være ca. 35 mill. kroner.

Komiteen vil vise til at Kystvakten er statens primære myndighetsutøver utenfor territorialfarvann i fredstid. Komiteen vil videre vise til at departementet i sitt brev gir følgende bakgrunn for saken:

"Som kjent var kompensasjon for utgifter til mva. ved departementenes kjøp av tjenester en del av prosessen med Revidert nasjonalbudsjett og ble lagt frem i St.prp. nr. 84 (2000-2001). Dessverre ble ikke mva.plikt ved leie av kystvaktfartøy tatt med i grunnlaget. Da spørsmålet dukket opp noe senere, ble Skattedirektoratet kontaktet for å få en vurdering av hvorvidt det skulle betales mva. Vurderingen var et klart "ja" ift. gjeldende hjemmelsgrunnlag. Svaret kom ikke tidsnok til at saken kunne beskrives og midler omdisponereres i St.prp. nr. 1 (2000-2001)."

Komiteen forutsetter at departementet finner dekning for beløpet og at saken søkes løst på permanent grunnlag.

Komiteen viser til at sikkerheten for de norske havområdene med våre store fiskeriressurser og oljeinstallasjoner innebærer en hovedutfordring for det norske forsvaret.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kan ikke se at det foreligger vurderinger som tilsier en reduksjon i aktiviteten til indre kystvakt, særlig ettersom en utvidelse av territorialfarvannet kan være nært forestående, men forutsetter at Regjeringen foretar en vurdering av dette i forbindelse med den varslede proposisjon som vil bli lagt fram våren 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Kystvakten er i den situasjon at det til stadighet er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Dette medfører store krav til dyktighet og fleksibilitet. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig måte. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 1790 innenfor den vedtatte rammen med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Forsvaret er blitt rammet av momsreformen på en slik måte at dette medfører ekstrakostnader ved for eksempel innleie av fartøyer til Kystvakten. Dette medfører at Kystvakten i mindre grad er i stand til å løse sine oppdrag innenfor allerede stramme budsjetter.

Disse medlemmer ønsker derfor å unnta denne type tjenester fra momsbelastning, og fremmer følgende forslag:

"Det innkreves ikke moms for innleie av fartøyer til Kystvakten."

Kap. 1791-4791 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen viser til framleggelsen av St.meld. nr. 44 (2000-2001) Om redningshelikoptertjenesten i framtiden, og vil komme tilbake til utdypende merknader i forbindelse med behandlingen av denne. Komiteen viser også til at det vil være nødvendig med en framtidig opptrapping av bevilgningene til redningshelikoptertjenesten for å realisere viktige forslag som ligger i Stortingsmeldingen, bl.a. forslaget om etablering av en døgnkontinuerlig tilstedevakt.

Komiteen viser for øvrig til St.prp. nr. 21 (2001-2002) (Omgrupperingsproposisjonen) hvor det foreslås en tilleggsbevilgning på 13 mill. kroner for å styrke denne tjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som svært viktig for samfunnet generelt at det er en god kapasitet i Redningshelikoptertjenesten. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 1791 innenfor de vedtatte rammer med 50 mill. kroner.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen har merket seg at kapitlet er forslått redusert fra 1 922 mill. kroner til 1 242 mill. kroner. Reduksjonen begrunnes med utgifter i 2001 knyttet til Norge som ledelsesnasjon i KFOR, utgiftene til bataljonstridsgruppen er lavere enn antatt, bl.a. som følge av tidligere årsinvesteringer.

Komiteen vil peke på den betydelige usikkerhet som er forbundet med budsjettering av internasjonale operasjoner på grunn av operative, forsyningsmessige og sikkerhetsmessige krav. I tillegg kommer betydelig usikkerhet knyttet til forespørsler om norske troppe-bidrag både til Balkan og andre steder i verden etter terrorangrepet mot USA. Komiteen legger derfor til grunn at dersom det viser seg at det foreslåtte beløpet viser seg å være for lavt, må Regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgninger slik at øvrige budsjettkapitler ikke belastes for å dekke utgifter til Forsvarets internasjonale virksomhet.

Komiteen har merket seg at 185 mill. kroner av reduksjonen er tilført omleggingsrelaterte EBA-prosjekter for å sikre nødvendig tempo i omstillingsprosessen. Komiteen viser til ovenstående merknader under dette punktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som svært viktig for Norge at vi er beredt til å delta med styrker i internasjonale operasjoner. Disse medlemmer ønsker derfor å øke kap. 1792 innenfor den vedtatte rammen med 55 mill. kroner.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Komiteen har merket seg at det er nedsatt et utvalg som skal se på framtidig styringsform for Forsvarsmuseet. Komiteen viser videre til at Kulturdepartementet innen 2003 vil utrede mulighetene for videre drift av Forsvarets musikkorps i Kristiansand og Halden uten tilknytning til Forsvaret.

Komiteen understreker viktigheten av at kulturhistorisk viktige bygg og anlegg blir godt ivaretatt gjennom den omstillingsprosessen som er satt i gang i Forsvaret, og har merket seg at Regjeringen våren 2002 vil komme tilbake til Stortinget med en sak om egnet forvaltningsordning for fortsatt statlig eie av disse byggene og anleggene.

Komiteen viser til at omstillingen av Forsvaret vil få omfattende konsekvenser for mange lokalsamfunn, og at Kommunal- og regionaldepartementet i 2001 har gitt bistand til oppstart av omleggingsarbeidet i enkelte kommuner. Komiteen har videre merket seg at utgiftene til dette i 2002 forutsettes dekket over Forsvarsdepartementets budsjett.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 2463 Forsvarsbygg

Komiteen merker seg at tidligere vedtatt omlegging til en forvaltningsbedrift trer i kraft fra 1. januar 2002. Komiteen viser ellers til proposisjonen og har ingen merknader.