Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse og slutter seg til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Den nye budsjettstrukturen som er foreslått for bistandsbudsjettet berører kap. 140-173, og av proposisjonen fremgår at regnskapstallene for 2000/budsjett 2001 ikke er direkte sammenlignbare med de foreslåtte budsjettall for 2002.

Under dette kapitlet er det foreslått bevilget 390 609 000 kroner, mot 359 009 000 kroner i det salderte budsjett for 2001. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området, i tillegg til diverse tilskudd til opplysningsarbeid og forskning.

Økningen i bevilgningsforslaget knytter seg særlig til post 21 Spesielle driftsutgifter, som omfatter utgifter i forbindelse med formannsskapet i Sanksjonskomiteen mot Irak, gjennomføring av utredningsprosjektet om globalisering, diverse EØS-tiltak samt utredning, opplæring og kompetansebygning.

Dessuten er tilskuddsposten foreslått økt med 3 000 000 kroner, fordelt med 1 mill. kroner til styrket informasjon om europeisk samarbeid, 1 mill. kroner til utenrikspolitisk forskning og 1 mill. kroner til opplysningsarbeid for freden.

I proposisjonen fremgår for øvrig at en helhetlig forskningsstrategi for departementets ansvarsområde er under utarbeidelse med sikte på gjennomføring fra 2002.

Komiteen viser til at Regjeringen øker bevilgningene til informasjonsvirksomhet om det europeiske samarbeidet og til utenrikspolitisk forskning og utvikling med til sammen 2 mill. kroner, på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2000-2001) Europameldingen.

Komiteen merker seg at det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er foreslått å bevilge 3 mill. kroner som driftsstøtte til Europaprogrammet. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) hvor komiteen ba regjeringen foreta en vurdering av den framtidige driften av Europaprogrammet. Komiteen ber om at det i forbindelse med Utenriksdepartementets utarbeidelse av en helhetlig forskningsstrategi, blir foretatt en vurdering av hvordan Europaprogrammet kan få mer stabile rammebetingelser i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Utenriksdepartementet er blitt for stort og tungrodd. Derfor mener disse medlemmer at gjennom forenkling og avbyråkratisering er det mulig å redusere departementets utgifter.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 32 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at tilleggsposten foreslås økt med 3 mill. kroner begrunnet styrking av informasjon, forskning og opplysningsarbeid.

Disse medlemmer mener det er mulig også på denne posten å redusere departementets utgifter gjennom å redusere byråkrati, rasjonalisere og forenkle.

Disse medlemmer vil redusere post 71 med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge skal utvikle en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling innen år 2005. Disse medlemmer foreslår å gi denne nasjonale strategien navnet Nasjonal Agenda 21, med en bevilgning til arbeidet på 2 mill. kroner over post 76. Disse medlemmer foreslår at det settes av midler til å utvikle en organiseringsform og en framdriftsplan for en åpen og inkluderende Nasjonal Agenda 21-prosess. I dette arbeidet skal det legges særlig vekt på å innhente erfaringer fra lignende prosesser i andre land, samt norske bedrifter og lokalsamfunn.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 834 630 000 kroner (839 630 000 kroner), mot 790 785 000 kroner i det salderte budsjett for 2001. Kapitlet dekker lønn, drift og investeringer ved utenriksstasjonene.

I dette budsjettforslaget ligger også et forslag om å bevilge 360 000 kroner under 90-posten, som behandles av finanskomiteen.

I tillegg til pris- og kursjustering har økningen i hovedsak sammenheng med formannskapet i Sanksjonskomiteen mot Irak samt utvidet vakthold ved enkelte utenriksstasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utenriksstasjoner i stater som har et totalitært regime, bør reduseres til et diplomatisk minimum. På denne bakgrunn har disse medlemmer foreslått en reduksjon.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 72 mill. kroner og post 45 med 1 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 150 558 000 kroner, mot 137 547 000 kroner i saldert budsjett for 2001. Særavtalen omfatter de økonomiske betingelser som det utsendte personalet ved utenriksstasjonene har i tillegg til regulativlønnen. Økningen i bevilgningsforslaget har sammenheng med pris/kurs­justering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at en reduksjon på kap. 101 vil ha innvirkninger på dette kapitlet.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 40 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 8 150 000 kroner, mot 8 000 000 kroner i saldert budsjett 2001. Bevilgningen dekker utgifter ved DD MM. Kongens og Dronningens statsbesøk og offisielle reiser i utlandet. Også utgifter til HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessen samt HKH Prinsesse Märtha Louises offisielle reiser dekkes over denne posten.

Komiteen ser det som positivt at DDMM Kongen og Dronningen, HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessen samt HKH Prinsesse Märtha Louise stiller seg til rådighet for å fremme norske interesser, eksportindustrien og turistnæringen ved å representere Norge i utlandet. Komiteen vil påpeke at kongefamiliens engasjement også har betydning for å spre kunnskaper om Norge og fremme interessen for norsk kultur i utlandet. Komiteen har merket seg at det i 2002 planlegges et statsbesøk til et oversjøisk land og til et europeisk land.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 56 660 000 kroner (61 660 000 kroner), det samme som i saldert budsjett for 2001. Bevilgningen dekker utgifter til kulturpresentasjon i utlandet, Norgesprofilering, presseformål, informasjon til det norske samfunn, norskundervisning på universitetsnivå i utlandet samt enkelte stipendformål.

I proposisjonen redegjøres for planlagte aktiviteter i 2002, hvor kultur- og profileringstiltak i hovedsak vil dreie seg om sentrale europeiske land, samt Nord-Amerika og Japan. Også Russland, de baltiske stater og landene på Balkan vil bli gitt prioritet.

Komitees medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet betraktes som en integrert del av utenrikspolitikken. Disse medlemmer konstaterer at Samarbeidsregjeringen har redusert Arbeiderpartiets budsjettforslag med 5 mill. kroner. Dette ansees som uheldig i en tid hvor det er ønskelig å øke det utenrikskulturelle engasjementet, bidra til kunnskap om Norge i utlandet og styrke informasjonen til det norske samfunn om norske utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske interesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen foreslår å videreføre bevilgningene til presse, kultur og informasjonsformål på samme nivå som i 2001. Disse medlemmer støtter dette og understreker viktigheten av at profileringsarbeidet i utvalgte europeiske land og i Nord-Amerika prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener generelt at kunnskapen om og interessen for Norge i utlandet kan styrkes gjennom kulturarbeid og kulturpresentasjoner, presse- og profilerings-tiltak.

Disse medlemmer har imidlertid merket seg at flere av presentasjonene av bl.a. norsk kultur ikke har bidratt til interesse for Norge i utlandet, derfor er det viktig med en sterkere kost/nytte-effekt.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere post 1 med 2 mill. kroner og post 70 med 13 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til pres-se-, kultur og informasjonsmidler med 1,0 mill. kroner til informasjonsformidling og forskning i forbindelse med Norges plass i Sikkerhetsrådet. Disse medlemmer mener at det så langt i Norges medlemskapsperiode, er gjort alt for lite for å informere politiske miljøer, organisasjoner og andre om hvordan Norge arbeider i Sikkerhetsrådet. Disse medlemmer viser til at medlemskapet i Sikkerhetsrådet er et nasjonalt løft, og at det bør legges til rette for kunnskap og en løpende samfunnsdebatt om Norges rolle.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 880 793 000 kroner, mot 816 499 000 kroner i saldert budsjett for 2001. Bevilgningen dekker Norges pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem, samt finansieringsordningen under EØS-avtalen.

Norge aktivt arbeider for å styrke FNs rolle når det gjelder internasjonal krisehåndtering, og økningen i bevilgningsforslaget er særlig knyttet til økt norsk innsats til dette formål. Ellers er pliktige bidrag til en rekke internasjonale organisasjoner blitt oppjustert.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at Norge deltar i internasjonale organisasjoner for å sikre norske interesser, men ser omfanget som altfor omfattende.

Disse medlemmer vil derfor redusere post 70 med 250 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at FN må være åpent for medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter.

Disse medlemmer vil arbeide for å styrke FNs posisjon som konfliktløser og som et organ for å forebygge miljø-ødeleggelser.

Disse medlemmer mener at ingen land utelukkes fra medlemskap i FN på grunn av sitt styresett eller interne forhold.

Disse medlemmer mener at Taiwan fyller alle folkerettslige forutsetninger for å bli ansett som en selvstendig stat, og landet må derfor kunne bli medlem av FN.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 142 588 000 kroner, mot 122 840 000 kroner i saldert budsjett for 2001. Kapitlet dekker utgifter vedrørende Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen. Det økte bevilgningsforslaget har i hovedsak sammenheng med økte husleieutgifter for Utenriksdepartementets lokaler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine alminnelige merknader til u-hjelp.

Disse medlemmer vil sterkt redusere u-hjelpen og særlig den bilaterale delen av denne, og vil understreke at det vil være langt mindre behov for norsk administrasjon av u-hjelp når vi i større grad kanaliserer gjenværende bistand gjennom organisasjoner som FN, Røde Kors og Kirkens Nødhjelp.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har programfestet å avskaffe den statlige u-hjelpen bortsett fra bidrag til humanitær- og katastrofehjelp.

Disse medlemmer har tatt hensyn til oppsigelser og lignende i bevilgningene.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 60 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 167 360 000 kroner, mot 158 060 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

Kapitlet dekker administrasjonskostnader vedrørende NORADs administrasjon i Oslo. Det økte bevilgningsforslaget begrunnes med økt satsing på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), opprettelsen av to nye stillinger samt lønns- og prisjusteringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine alminnelige merknader hvor disse medlemmer redegjør for sitt syn på norsk bistand og hvor disse medlemmer i større grad vil kanalisere gjenværende norsk bistand gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner som FN, Røde Kors og Kirkens Nødhjelp.

Disse medlemmer vil redusere bevilgningene til dette kapittel under post 1 med 80 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 210 870 000 kroner, mot 191 915 000 kroner i saldert budsjett for 2001. Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgiftene ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert og som kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Av proposisjonen fremgår at det legges opp til en ny stilling i Asmara i tillegg til de stillinger i Luanda, Kampala og Sarajevo som tidligere er varslet - jf. St.prp. nr. 84, Innst. S. nr. 325 (2000-2001).

Komiteen viser til forslag til bevilgning som har en økning på 18,955 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001.

Komiteen viser til at det økte bevilgningsforslaget begrunnes med å dekke en forholdsmessig andel av driftsutgiftene ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert og som kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp.

Komiteen viser også til at det legges opp til en ny stilling i Asmara i tillegg til de stillinger som tidligere er varslet i Luanda, Kampala og Sarajevo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine merknader til kap. 140 og det reduserte behov disse medlemmer ser for norsk bistandskompetanse ved den omlegging og reduksjon i bistand som disse medlemmer foreslår.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene til dette kapittel post 1 med 60 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 104 328 000 kroner, mot 94 800 000 kroner i saldert budsjett for 2001. Kapitlet dekker en forholdsmessig andel av driftsutgifter ved ambassader og delegasjoner som er bistandsrelatert, og som kan innrapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Økningen i bevilgningsforslaget er knyttet til den nyopprettede ambassaden i Havanna, samt lønns,- pris- og kursjusteringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 101, 140, 141 og 142. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene til dette kapittel post 1 med 80 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 926 000 000 kroner (970 000 000 kroner), mot 755 000 000 kroner i saldert budsjett for 2001. Kapitlet dekker finansiering av stat-til-stat samarbeid med hovedsamarbeidsland.

I proposisjonen foreslås en geografisk konsentrasjon fra 11 såkalte prioriterte samarbeidsland til 7 land: Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda, Zambia, Bangladesh og Nepal. Samtidig foreslås betegnelsen hovedsamarbeidsland gjeninnført. Når det gjelder Zambia, fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) at Regjeringen vil komme med en fornyet vurdering av Zambias status etter det kommende presidentvalget.

Bevilgningsforslaget innebærer en viss opptrapping av landrammen for Malawi og Nepal for å kunne ut­vikle et bredere samarbeidsprogram, i tråd med målsetningen for hovedsamarbeidsland.

Komiteen merker seg at det er behov for å gjennomgå samarbeidet med de prioriterte landene og landene som har mottatt støtte over regionbevilgningene. Komiteen vil understreke betydningen av at siktemålet må være en mer fokusert, konsentrert og effektiv bistand der målet om fattigdomsreduksjon, godt styresett og prinsippene om partnerskap og mottakeransvar legges til grunn for samarbeidet. Komiteen noterer seg at utviklingen i Zambia ikke har svart til forventningene, og at Regjeringen vil komme tilbake med en fornyet vurdering av det videre samarbeidet med Zambia sett i lys av denne utviklingen. Komiteen noterer seg også at samarbeidet med Malawi og Nepal er i en startfase, og at bevilgningsnivået vil bli trappet opp over tid. Komiteen viser til at det for disse to landene er omfordelt midler til helse- og utdanningsprosjekter i de respektive regionbevilgningene. Komiteen ser at utviklingen i Etiopia og Mali stiller spørsmål om behovet for en ytterligere styrking av bistandssamarbeidet. Komiteen merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet etter en nærmere vurdering.

Komiteen merker seg at Regjeringen mener at betegnelsen "samarbeidsland" er å foretrekke fremfor "særskilte samarbeidsland". Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen merker seg at Regjeringen vil foreslå enkelte justeringer for kretsen av andre samarbeidsland som kan motta støtte over regionbevilgningene. Komiteen er enig i Regjeringens vurderinger om at behovet for konsentrasjon og en forsvarlig og kostnadseffektiv forvaltning er viktige i denne sammenheng. Komiteen vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere status for følgende land til budsjettet for 2003: Niger, Mali, Rwanda, Madagaskar, Bhutan, Mongolia og Botswana. Komiteen anmoder Regjeringen om å foreta en vurdering i forbindelse med redegjørelsen til våren. De aktuelle landene kan vurderes særskilt under regionalbevilgningene for neste år.

Komiteen merker seg at behovet for et konsentrert og fokusert samarbeid tilsier at det utvikles retningslinjer som presiserer innrettingen av bistanden til Angola, Nigeria og Kina, og at Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet.

Komiteen gir sin tilslutning til at det på bakgrunn av disse vurderinger ikke foreslås noen endringer i valg av hovedsamarbeidsland i denne omgang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alminnelige merknader hvor vi forklarer hvorfor vi vil avskaffe ordningen med hovedsamarbeidsland. I den sammenheng vil disse medlemmer redusere bevilgningen til dette kapittel med 830 mill. kroner, restbevilgningen opprettholdes for å avslutte igangsatte tiltak.

Disse medlemmers kutt fordeler seg slik: post 70 51 mill. kroner, post 71 210 mill. kroner, post 72 170 mill. kroner, post 73 110 mill. kroner, post 74 90 mill. kroner, post 75 110 mill. kroner og post 76 45 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 928 900 000 kroner (904 900 000 kroner), mot 909 900 000 i saldert budsjett for 2001. Kapitlet er fordelt på de seks foreslåtte satsingsområdene: Helse/utdanning, hiv/aids, Økonomisk utvikling og handel, Miljø og energi, Godt styresett og Regionalt samarbeid. Som en konsekvens av at man foreslår en økt geografisk konsentrasjon, er det også avsatt midler til å dekke inngåtte forpliktelser som kommer til utbetaling i 2002 for de land i regionen hvor stat-til-stat-bistanden fases ut.

Bevilgningen foreslås benyttet til samarbeid med følgende land og regioner: Etiopia, Eritrea (Afrikas Horn), Angola, Sør-Afrika, Zimbabwe (det sørlige Afrika), Mali og Nigeria (Vest-Afrika). Også tiltak i hovedsamarbeidslandene vil kunne dekkes over dette kapitlet. For regionalt samarbeid kan bevilgningen også inkludere andre land i Afrika enn de som er nevnt ovenfor. Regjeringen signaliserer samtidig at de vil vurdere grunnlaget for å innlemme Madagaskar og Rwanda i gruppen av samarbeidsland, og komme tilbake til dette spørsmålet.

Det fremgår av proposisjonen at det legges opp til en økt vektlegging av regionale/sub-regionale tilnærming for norsk bistandsarbeid. Tilskudd over kapitlet kan for øvrig kanaliseres gjennom så vel multilaterale organisasjoner, næringsliv, frivillige organisasjoner som statlige myndigheter.

Det foreslås videre i proposisjonen at Utenriksdepartementet gis fullmakt til å omdisponere mellom postene på kapitlet - jf. vedtak III.

Komiteen viser til at godt styresett og respekt for menneskerettigheter de seinere årene er tillagt økende vekt i dialogen med mottakerlandene, og ser dette som positivt. Komiteen understreker også arbeid for å oppnå varig fred og forsoning som forutsetning for å skape utvikling og vekst i en rekke land hvor det er, eller nylig har vært, væpnet konflikt, slik som i Eritrea, Etiopia, Angola og Den demokratiske republikken Kongo.

Komiteen viser til den negative utviklingen i Zimbabwe. Dette gjelder så vel for styresett, manglende respekt for menneskerettigheter, engasjement i eksterne konflikter som fravær av vilje til dialog om situasjonen. Komiteen viser til at Norge har frosset stat-til-stat-samarbeidet med Zimbabwe som en konsekvens av dette. Komiteen mener at en også bør vurdere grunnlaget for å opprettholde Zimbabwe på listen over samarbeidsland. Komiteen mener at Norge bør søke å vri bistanden ytterligere i retning av demokrati og menneskerettigheter, som også kan bidra til å løse de vanskelige jordfordelingsspørsmålene.

Komiteener enig i at nedkjemping av hiv/aids-epidemien og løsning på voldelige konflikter er avgjørende for å skape trygge og gode levekår i Afrika.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er bekymringsfullt at den internasjonale bistanden til Afrika de siste årene har blitt redusert målt i realverdi og som andel av de samlede bistandsoverføringene. Det er også bekymringsfullt at de minst utviklede landene i Afrika opplever en svakere økonomisk vekst enn de fleste andre utviklingsland. Det er behov for en økt innsats fra det internasjonale samfunn for å bygge opp om bestrebelser i de afrikanske landene på å bilegge væpnede konflikter, bekjempe fattigdom, styrke demokratiske styresett og fremme helse og velferd i befolkningene. Flertallet ser det som avgjørende at bistand til Afrika har en klar fattigdomsorientering. I denne sammenheng er styrking av kvinners økonomiske stilling og satsing på helse og utdanning nøkkelfaktorer.

Flertallet understreker også viktigheten av å bedre rammebetingelsene for næringsutvikling, gjennom bl.a. bedrede handelsbetingelser og styrking av institusjonsutvikling. For å bidra til økt økonomisk vekst må et viktig innsatsområde være å tilrettelegge for økt eksport og utenlandske investeringer.

Flertallet støtter en opptrapping av bistanden til Vest-Afrika og ser det som positivt om Norge kan bidra til å styrke FNs rolle som støtte for gjenoppbygging og varig fred i landene i denne regionen.

Flertallet har merket seg at det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er foreslått å styrke post 70 med 24 mill. kroner, og ser det som positivt med en økt fokus på støtte til utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker generelt å redusere norsk u-hjelp og foretar derfor store kutt også i regionbevilgningene, unntaket for Afrika er post 70 Helse og utdanning, post 71 Tiltak mot hiv/aids og post 76 Tiltak under utfasing. Når det gjelder bevilgninger til økonomisk utvikling og handel og godt styresett anser disse medlemmer at dette er viktige formål, men all erfaring tilsier at det først og fremst er mottakerlandene som må gjøre noen strategiske valg, og det finnes flere gode eksempler og modeller for vekst og demokrati. I den grad verdenssamfunnet skal yte "konsulenthjelp" i for eksempel god ledelse mener disse medlemmer at det bør være en del av en koordinert internasjonal innsats.

Disse medlemmers kutt fordeler seg slik: post 72 145 mill. kroner, post 73 192 mill. kroner, post 74 77 mill. kroner og post 75 74 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke regionbevilgningen til Afrika med 4 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 263 800 000 kroner (254 800 000 kroner), mot 262 800 000 i saldert budsjett for 2001. Kapitlet er fordelt på de seks foreslåtte satsingsområdene: Helse/utdanning, Hiv/aids, Økonomisk utvikling og handel, Miljø og energi, Godt styresett og Regionalt samarbeid. Som en konsekvens av at man foreslår en økt geografisk konsentrasjon, er det også avsatt midler til å dekke inngåtte forpliktelser som kommer til utbetaling i 2002 for de land i regionen hvor stat-til-stat-bistanden fases ut.

Bevilgningen foreslås benyttet til samarbeid med følgende land og regioner: India, Pakistan og Sri Lanka (Sør-Asia), Indonesia, Vietnam og Øst-Timor (Sørøst-Asia), samt Kina (Øst-Asia). Også tiltak i de asiatiske hovedsamarbeidslandene vil kunne finansieres over dette kapitlet. For regionalt samarbeid kan bevilgningen også inkludere andre land i Asia enn de som er nevnt ovenfor.

Det fremgår av proposisjonen at det legges opp til en økt vektlegging av regional/sub-regional tilnærming for norsk bistandsarbeid. Tilskudd over kapitlet kan for øvrig kanaliseres gjennom så vel multilaterale organisasjoner, næringsliv, frivillige organisasjoner som statlige myndigheter.

Det foreslås videre i proposisjonen at Utenriksdepartementet gis fullmakt til å omdisponere mellom postene på kapitlet - jf. vedtak III.

Komiteen er tilfreds med den foreslåtte geografiske konsentrasjonen, og er innforstått med at midlene under dette kapitlet også kan finansiere tiltak i de to asiatiske hovedsamarbeidslandene, Nepal og Bangladesh, i tillegg til de øvrige samarbeidslandene.

Det vises for øvrig til de innledende merknader med hensyn til den videre oppfølging av situasjonen i A­fghanistan og den tilgrensende regionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 151 Regionbevilgning for Afrika for begrunnelse for våre endringer når det gjelder regionbevilgningen for Asia. Disse medlemmer vil påpeke når det gjelder post 70 Helse og utdanning på dette kapittel foretar disse medlemmer kutt i utdanningsdelen av denne posten, mens vi ønsker å opprettholde bevilgningen til helseformål.

Disse medlemmers kutt fordeler seg slik: post 70 19 mill. kroner, post 72 36 mill. kroner, post 73 53,5 mill. kroner, post 74 52 mill. kroner og post 75 10 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 165 500 000 kroner, det samme beløp som i saldert budsjett for 2001. Kapitlet er fordelt på de seks foreslåtte satsingsområdene: Helse/utdanning, Hiv/aids, Økonomisk utvikling og handel, Miljø og energi, Godt styresett og Regionalt samarbeid.

Bevilgningen under dette kapitlet omfatter utvik­lingssamarbeidet med Det palestinske området og regionalt samarbeid, spesielt i nærområdet til Israel og Det palestinske området. Det regionale perspektivet understrekes i proposisjonen.

Komiteen understreker at målene er å styrke fredsbestrebelsene i regionen og bidra til en stabil økonomisk og politisk utvikling i Det palestinske området. Komiteen viser til at terrorhandlingene i USA den 11. september 2001 og den internasjonale kampen mot terrorisme vil kunne få store konsekvenser også for det internasjonale arbeidet for utvikling i regionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 151 Regionbevilgning for Afrika for begrunnelse for våre endringer når det gjelder regionbevilgningen for Midtøsten. Disse medlemmer vil påpeke at når det gjelder post 70 Helse og utdanning foretar disse medlemmer kutt i utdanningsdelen av denne posten, mens vi ønsker å opprettholde bevilgningen til helseformål. Disse medlemmer er særlig skeptiske til den store bistanden til de palestinske myndighetene og bruken av disse midlene. Disse medlemmer er bekymret over menneskerettighetssituasjonen i de palestinske selvstyreområdene og finner det særlig problematisk at terrorgrupper tilsynelatende kan operere fritt i pale­stinske områder. Disse medlemmer mener norske myndigheter må stille mye strengere krav til mottakere av bistand generelt og mener at det er et spesielt behov for å gjøre dette overfor de palestinske myndigheter. Disse medlemmer mener manglende demokratisering, mangel på respekt for menneskerettigheter og dårlig utviklet styresett er vel så store trusler mot en fremtidig palestinsk stat som mangel på bistand.

Disse medlemmers kutt fordeler seg slik; post 70 27 mill. kroner, post 72 10 mill. kroner, post 73 23 mill. kroner, post 74 10 mill. kroner og post 75 53 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at utgangspunktet for Norges engasjement i Midtøsten må være et klart forsvar for palestinske rettigheter til en egen stat og til å få realisert FNs resolusjoner om palestinernes øvrige rettigheter, og et klart budskap til Israel om å trekke seg ut av okkuperte områder og stanse diskrimineringen av palestinere. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til post 72 Handel med Palestina med 5 mill. kroner og til post 74 Utvikling av godt styresett innen de palestinske selvstyreområdene med 5 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 122 000 000 kroner, mot 138 000 000 kroner i saldert budsjett for 2001. Kapitlet er fordelt på de seks foreslåtte satsingsområdene: Helse/utdanning, Hiv/aids, Økonomisk utvikling og handel, Miljø og energi, Godt styresett og Regionalt samarbeid. Det er også satt av midler til utfasing av stat-til-stat bistand til land utenom de særskilte samarbeidsland i regionen.

Bevilgningen foreslås benyttet til utviklingssamarbeid med Guatemala og Nicaragua samt til regionalt samarbeid med andre land, inkludert de karibiske land.

Det fremgår av proposisjonen at det legges opp til en økt vektlegging av regionale/sub-regionale tilnærming for norsk bistandsarbeid. Det legges særlig vekt på å styrke innsatsen knyttet til godt styresett. Tilskudd over kapitlet kan for øvrig kanaliseres gjennom såvel multilaterale organisasjoner, næringsliv, frivillige organisasjoner som statlige myndigheter.

Det foreslås videre i proposisjonen at Utenriksdepartementet gis fullmakt til å omdisponere mellom postene på kapitlet - jf. romertallsvedtak III.

Komiteen merker seg at det bilaterale samarbeidet med Mellom-Amerika ikke skal nedprioriteres. Selv om støtten videreføres til Nicaragua og Guatemala, er Nicaragua avviklet som hovedsamarbeidsland, samtidig som det vurderes hvordan en kan støtte opp om reformprosessene i Cuba og Colombia, og om også Honduras eventuelt skal omfattes av bistanden i framtiden. Komiteen imøteser resultatet av denne gjennomgangen i forbindelse med Regjeringens budsjettproposisjon for 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader til kap. 151 Regionbevilgning for Afrika, for begrunnelse for våre endringer når det gjelder regionbevilgningen for Mellom-Amerika. Disse medlemmer vil påpeke at når det gjelder post 70 Helse og utdanning foretar disse medlemmer kutt i utdanningsdelen av denne posten, mens vi ønsker å opprettholde bevilgningen til helseformål.

Disse medlemmers kutt fordeler seg slik: post 70 16 mill. kroner, post 72 13 mill. kroner, post 73 10 mill. kroner, post 74 30 mill. kroner og post 75 11 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 228 800 kroner (1 187 800 000 kroner), mot 1 067 300 000 kroner i saldert budsjett for 2001. Denne posten dekker UDs og NORADs informasjonsvirksomhet, Fredskorpset, støtte til frivillige organisasjoners innsats for å styrke oppbygningen av et sivilt samfunn, hiv/aids-tiltak via frivillige organisasjoner, demokratistøtte via de politiske partier, kulturtiltak samt støtte til internasjonale frivillige organisasjoner.

Det er foreslått en økning i budsjettforslaget knyttet til Fredskorpset, hvor det i proposisjonen opplyses at det legges opp til en rask vekst i Fredskorpset i 2002 og 2003 og en konsolidering i 2004.

Videre er støtten til frivillige organisasjoner under post 70 Sivilt samfunn trappet vesentlig opp. Dette er, ifølge Regjeringen, i hovedsak en konsekvens av at ramme- og programavtalene med de norske frivillige organisasjonene skal dekkes under denne posten.

Det fremgår av proposisjonen at støtten til de frivillige organisasjoner for øvrig er omfattet av den nye budsjettstrukturen og at disse organisasjonene også kan søke om bidrag fra temapostene under regionalbevilgningene, samt bevilgningene til overgangsbistand (kap. 162) og humanitær bistand (kap. 163 og 164). Det opplyses videre at det for 2002 er vedtatt nye retningslinjer for tilskuddsordningene for norske og internasjonale frivillige aktørers humanitære bistands- og utviklingssamarbeid. De nye retningslinjene innebærer bl.a. en forskyvning i vektlegging fra støtte til prosjekter av tjenesteytende karakter over mot tiltak som bidrar til en demokratisk utvikling. Videre er kravet til frivillige aktørers eget bidrag senket til 10 pst. Unntak kan innvilges for virksomhet innen særlig prioriterte satsningsområder.

Regjeringen varsler at den vil vurdere hvordan den foreslåtte demokratistøtten via de norske politiske partiene skal forvaltes, herunder om Institutt for menneskerettigheter eller en annen etat skal administrere tilskuddsordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser 50-årsjubileet for oppstarten av norsk bistand til India som en god anledning for å skape oppmerksomhet omkring norsk utviklingssamarbeid. Flertallet understreker at informasjon om bistanden og om resultater av norsk utviklingssamarbeid er grunnleggende for å ta vare på den høye oppslutningen om bistand i befolkningen, og ser det som avgjørende for å opprettholde høy kvalitet i norsk bistandsforvaltning at det er et høyt kunnskapsnivå i befolkningene omkring bistandsspørsmål. Flertallet ser det derfor som viktig at Utenriksdepartementet og NORAD prioriterer informasjon høyt. Flertallet viser til at støtte til organisasjonens informasjonsvirksomhet om nord-sør-spørsmål ikke lenger er spesifisert med en egen post i budsjettet, og forutsetter at denne støtten videreføres på minimum samme nivå som tidligere.

Flertallet ser på utviklingen av Fredskorpset som et viktig virkemiddel for å skape kontakt mellom personer og miljøer i Norge og utviklingsland. Flertallet viser til at nedre aldersgrense for deltakelse i Fredskorpset er satt til 22 år, og at korteste tid for utenlandsoppholdet skal være ett år. Flertallet ber om at Regjeringen bidrar til at Fredskorpsets vedtekter blir gjennomgått med sikte på å avklare om det skal åpnes for yngre deltakere og kortere opphold.

Flertallet viser til at nye retningslinjer for støtten til frivillige organisasjoner innebærer en forskyvning av vektlegging fra støtte til prosjekter av tjenesteytende karakter over mot økt oppmerksomhet på tiltak som bidrar til en demokratisk utvikling. Flertallet ser dette som positivt. En demokratisk utvikling og utvikling av aktive sivile samfunn er en forutsetning for å skape utvikling i fattige land, og vil også bidra til en mer rettferdig fordeling i samfunn hvor godene er skjevt fordelt, slik tilfellet er i mange land som Norge har et utviklingssamarbeid med. Gjennom samarbeid med lokale partnere i utviklingslandene er de frivillige organisasjonene i Norge spesielt kvalifiserte til å bidra til utvikling av sivilt samfunn i fattige land.

Flertallet ser også de frivillige organisasjonene som viktige samarbeidspartnere i fattigdomsorientert bistand og i arbeidet for å styrke og fremme rettighetene til kvinner, barn, funksjonshemmede, urfolk og minoriteter. Flertallet understreker at de frivillige organisasjonene utfører en betydelig innsats i utvik­lingslandene både når det gjelder langsiktig utviklingssamarbeid og innsats i nød- og krisesituasjoner, og bidrar på en avgjørende måte til å opprettholde en levende solidaritet i den norske befolkningen i forhold til mennesker i fattige land. Flertallet vil vise til at organisasjonene gjennom omfattende innsamlingsvirksomhet i Norge også bidrar til betydelige finansielle tillegg til den offentlige norske bistanden.

Komiteen har merket seg at det i St.prp nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås å øke post 70 med 40 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at de nye retningslinjene for samarbeidet med frivillige organisasjoner kan være et viktig virkemiddel i utviklingssamarbeidet. Flertallet støtter derfor Regjeringens forslag om økning i den øremerkede støtten til det sivile samfunn, jf. forslaget til bevilgning for kap. 160 post 70. Flertallet støtter også forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om å opprette en egen post for hiv/aids-tiltak via frivillige organisasjoner, jf. kap. 160 post 71. Flertallet understreker at frivillige organisasjoner vil motta støtte over en rekke andre poster i henhold til forutsetningene for bruk av de ulike bevilgningene, herunder bl.a. de tematiske postene under regionbevilgningene (kap. 151-154), posten for overgangsbistand (kap. 162 post 70) og de humanitære budsjettkapitler (kap. 163 og 164).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine alminnelige merknader til norsk bistand for å begrunne disse medlemmers reduksjon av dette kapittel med 864,6 mill. kroner. Disse medlemmer kutter i alle poster med unntak av arbeidet med hiv/aids-problemet.

Disse medlemmers kutt fordeler seg slik: post 1 1 mill. kroner, post 50 40 mill. kroner, post 70 690 mill. kroner, post 72 5 mill. kroner, post 73 78,6 mill. kroner og post 75 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at globaliseringen og en stadig hardere internasjonal konkurranse fører til et økende press mot lønninger og faglige rettigheter i fattige land hvor det er svake tradisjoner og rettigheter når det gjelder fagorganisering. Disse medlemmer vil peke på den store utfordringen som internasjonal fagbevegelse har i sammenheng med en økende internasjonalisering av kapitalen, og ønsker at Norge skal bidra til å styrke det arbeidet som gjøres fra fagbevegelsens side når det gjelder å støtte opp om fagbevegelse i fattige land.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en ny post på kap. 160 til fagbevegelse og at det bevilges 6 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår en ytterligere økning av bevilgningene til de frivillige organisasjonene på 10 mill. kroner, og viser til at antallet organisasjoner som vil få midler fra denne posten vil øke i 2002.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 672 000 000 kroner (712 000 000 kroner), mot 710 500 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

Dette bevilgningsforslaget omfatter også et forslag om å bevilge 276 250 000 kroner (307 500 000 kroner) under 90-posten, som behandles av finanskomiteen.

Kapitlet omfatter støtte til næringsrettede tiltak i sør, finansieringsordning for utviklingstiltak og overføringer til NORFUND.

I bevilgningsforslaget legges det opp til en vesentlig økning i post 75 og 90 knyttet til NORFUND. Denne økningen er knyttet til ordinær kapitalpåfylling i fondet, samt forslag om innføring av et "MUL-vindu" og et "energivindu". Regjeringen foreslår til sammen 80 000 000 kroner (75 000 000 kroner) til investeringer i de minst utviklede landene (MUL), mens det til investeringer i energisektoren er foreslått øremerket 95 000 000 kroner (135 000 000 kroner).

Basert på Regjeringens oppfølging av vedtaket i OECDs utviklingskomité om avbinding, foreslås det at postene under dette kapitlet avbindes fra og med 1. januar 2002. Ubunden samfinansiering forutsettes dekket over regionbevilgningene fra samme tidspunkt. Det fremgår videre at det vil bli utarbeidet retningslinjer for ubundne blandede kreditter som skal tre i kraft fra 2002. Videre skal det foretas en gjennomgang av gjeldende garantiordninger for norske bedrifter for å sikre at disse ikke er i strid med avbindingsvedtaket.

Avbindingsvedtaket gjelder ikke Sørøst-Europa.

Det foreslås ellers tilsagnsfullmakter på til sammen 1 680 000 kroner under dette kapitlet, samt fullmakt til å omdisponere mellom postene på kapitlet. Videre ber Regjeringen om en fullmakt for å dekke deler av det gamle garantiansvaret knyttet til NORADs låneordning for utvikling av næringslivet i utviklingsland før denne ordningen ble overflyttet til NORFUND. Garantiansvaret beløper seg totalt til 31 200 000 kroner ved inngangen til 2002.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med Regjeringens forslag til oppfølging av Strategi for støtte til næringsutvikling i Sør. I forbindelse med norsk oppfølging av OECDs anbefaling om avbinding av bistanden til de minst utviklede land, understrekes betydningen av at de nye ordningene utformes slik at norske bedrifter fortsatt kan bidra med den kompetanse og erfaring mange norske bedrifter har. I den sammenheng legger flertallet vekt på at Regjeringen bl.a.:

  • – Gjennomgår den gjeldende garantiordningen for norske bedrifter, for å sikre at den ikke er i strid med avbindingsvedtaket.

  • – Bistår norsk næringsliv i konkurransen om kontrakter i det voksende, ubundne internasjonale bistandsmarkedet, bl.a. ved å opprette en egen informasjons-database.

  • – Bidrar til at det inngås en ny samarbeidsavtale mellom NORAD og NHO.

  • – Intensiverer dialogen i "Forum for næringsutvikling i Sør".

Flertallet er enig i økningen på post 90 NORFUND med 170 mill. kroner, som begrunnes med innføring av henholdsvis et "MUL-vindu" og et "energivindu". Når bevilgningen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er redusert med 40 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) er flertallet innforstått med at "energivinduet" også ivaretas ved forslaget om egne temabevilgninger for miljø og energi både for bilateral og multilateral bistand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine alminnelige merknader for begrunnelse for disse medlemmers forslag om reduksjon i norsk bistand og norsk bistandsengasjement. Disse medlemmer vil peke på at i den grad Norge skal bidra med finansieringsordninger bør dette koordineres gjennom internasjonale finansieringsinstitusjoner. Disse medlemmer støtter ikke OECDs vedtak om avbinding av kreditter og mener Norge her må legge seg på en politikk i samsvar med hva som er praksis i de fleste andre giverland. Disse medlemmer er bekymret for at norsk næringsliv blir tilsidesatt og mener at interessen for norske bedrifter til å være med på samarbeid rundt utviklingsprosjekter kan være i fare.

Disse medlemmer kutter på følgende poster: post 70 30 mill. kroner og post 72 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 20 (2001-2002) hvor det opplyses at det vil være nødvendig å overføre 100 mill. kroner av bevilgningene for 2001 til 2002. Disse medlemmer foreslår å redusere post 72 med 100 mill. kroner.

Under dette kapitler foreslås bevilget 345 000 000 kroner (300 000 000 kroner). Det har tidligere ikke vært bevilget midler til dette formål.

I proposisjonen begrunnes Regjeringens forslag om å opprette et nytt budsjettkapittel for overgangsbistand med at dette vil bidra til å lukke gapet mellom virkemidlene innen det langsiktige utviklingsarbeidet og det humanitære hjelpearbeidet. Hovedmålet med bevilgningen er å bidra til utvikling og fredsbygging i land som forsøker å bygge seg ut av dyptgående voldelige konflikter. Det fremgår videre at FN-systemet og de internasjonale finansieringsinstitusjonene vil være de sentrale kanalene for denne bistanden, men også norske frivillige organisasjoner vil kunne være samarbeidspartnere.

Komiteen mener at bevilgningen til overgangsbistand til bruk i såkalte "gap"-situasjoner vil bli et viktig virkemiddel for å sikre sammenheng mellom de langsiktige utviklingsutfordringene og humanitært hjelpearbeid, og er enig i at det er nødvendig med stor grad av fleksibilitet slik at en raskt kan mobilisere ressurser og utnytte positive faser i fredsprosesser. Komiteen er enig i de satsingsområder som nevnes når det gjelder gjenoppbygging og stabilisering i land hvor det nylig har vært alvorlig konflikt, og vil understreke at tiltak for å oppnå fred, forsoning og langsiktig utvikling ikke minst må ta utgangspunkt i behovene til barn og ungdom.

Komiteen har merket seg at post 70 foreslås økt med 45 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at overgangsbistand kan være positiv bistand for å sikre en god utvikling i land som har vært rammet av naturkatastrofer eller krig. Disse medlemmer vil allikevel hevde at det beste for land som rammes av akutt krise er rask humanitær bistand i tilstrekkelig omfang. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningen til dette kapitlet med 45 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 266 000 000 kroner, mot 1 158 000 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

Kapitlet dekker kortsiktig humanitær bistand, hvorav størstedelen av bistanden er nødhjelp i forbindelse med komplekse humanitære katastrofer, naturkatastrofer, flyktninger og internt fordrevne. Tilskuddene under denne bevilgningen er engangsbidrag og gis hovedsakelig som støtte til konkrete prosjekter. Tilskuddene kanaliseres i hovedsak gjennom FN-systemet, norske frivillige organisasjoner og Det Internasjonale Røde Kors.

Av proposisjonen fremgår at det forventes at det omfattende behovet for nødhjelp i Afrika vil fortsette. Videre legges det opp til en betydelig økning i den humanitære innsatsen i Midtøsten. For øvrig vil A­fghanistan og Nord-Korea gis høy prioritet i Asia, mens Colombia fortsatt gis prioritet i Latin-Amerika.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på de store humanitære utfordringer som eksisterer i verden. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningene til nødhjelp og for å bekjempe humanitære katastrofer. Store menneskemasser er på flukt og søker trygghet fra krig og undertrykkende regimer. Disse medlemmer mener det er både riktig og viktig å sørge for rask og effektiv hjelp slik at for eksempel de land som er mottakere av store flyktningestrømmer makter oppgaven. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene under dette kapitlet med 250 mill. kroner, og fordeler økningen slik: post 70 50 mill. kroner og post 71 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 6 mill. kroner for å sikre videreføring av Norsk Folkehjelps humanitære arbeid blant kurderne i Nord-Irak i 2002. Disse medlemmer viser til at Norsk Folkehjelp er eneste norske organisasjon som arbeider i Nord-Irak og at komponentene i programmet er menneskerettighets- og demokratitiltak, forebygging av vold mot kvinner, alfabetisering, inntektsskapende tiltak, styrking av det sivile samfunn gjennom kapasitetsbygging av lokale organisasjoner, samt videreutvikling av lokal minerydderkompetanse.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 079 700 kroner, mot 874 700 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

Kapitlet dekker tiltak rettet mot fred, forsoning og demokratibygging, innsats knyttet til ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, samt oppfølging knyttet til nedrustning og utvikling.

Av proposisjonen fremgår at det legges opp til en betydelig økning i innsatsen knyttet til FNs arbeid for fred og forsoning, spesielt i tilknytning til FNs fredsbevarende operasjoner. Videre legges det opp til en styrking i den norske innsatsen knyttet til den politiske utviklingen i Midtøsten.

Når det gjelder innsatsen overfor ODA-godkjente land på Balkan vil dreiningen fra humanitært til mer langsiktig arbeid bli videreført, innen rammen av Stabilitetspakten for Sørøst-Europa.

Komiteen understreker at krig og væpnet konflikt er til hinder for utvikling og en hovedårsak til nød og kriser, særlig i Afrika.

Komiteen er enig i at internasjonal fred og sikkerhet i størst mulig grad bør være trygget av FN og basert på internasjonal forpliktende rett. Norges rolle som medlem av Sikkerhetsrådet tilsier også at Norge bør prioritere arbeid for fred og forsoning høyt.

Komiteen understreker at situasjonen på Balkan fremdeles ikke er stabil, og støtter at Norge skal ha en sterk profil i Balkan-regionen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Norge kan spille, og har spilt, en viktig rolle i freds- og forsoningsprosesser.

Flertallet er enig i at dette er et innsatsområde som Norge fortsatt bør legge stor vekt på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser positivt på at Norge kan spille en rolle for å skape fred i områder av verden som er preget av konflikt. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det ikke bør være norske myndigheters oppgave å finansiere disse fredsprosessene. Disse medlemmer mener at om Norge er ønsket i disse prosessene så bør andre aktører påta seg rollen å finansiere utgiftene knyttet til slike oppdrag. Disse medlemmer vil redusere bevilgningen til post 70 på dette kapitlet med 150 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 354 600 000 kroner, mot 332 600 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

Kapitlet dekker finansiering av evalueringer og andre faglige rådgivningstjenester samt støtte til norsk forsk­ning om utviklingsspørsmål. En betydelig del av midlene går til kompetanseoppbygging i utviklingsland gjennom støtte til forskning og støtte til høyere utdanning for kandidater fra utviklingsland.

I tilknytning til evalueringsarbeidet opplyses i proposisjonen at for å sikre tilgjengelige og relevante rådgivningstjenester er det inngått rammeavtaler med en rekke norske institusjoner og offentlige etater. Videre er det startet et arbeid med å utvikle en effektiv felles kunnskapsbase i Utenriksdepartementet og NORAD, hvor også eksterne fagmiljøer trekkes inn.

Når det gjelder forskning om utviklingsspørsmål vil dette i det alt vesentlige foregå innenfor en rammeavtale med Norges Forskningsråd.

Komiteen viser til den betydning samarbeidet mellom forskningsinstitutter og universiteter i Norge og utviklingsland har på utviklingsområdet. Evalueringen av NUFU-programmet var svært positiv, og det foreligger en meget omfattende søkermasse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er viktig å bygge videre på dette engasjementet og vil anmode om at utviklingsforskningen prioriteres i tiden framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine alminnelige merknader og vil redusere bevilgningene til post 70 på dette kapitlet med 125 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 103 554 000 kroner, mot 102 466 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

Kapitlet dekker, utover den såkalte ymseposten, også tilskudd til internasjonale prosesser og konvensjoner. Her vil det bli lagt særlig vekt på å støtte utviklingslandenes deltakelse i det regionale og globale miljøsamarbeidet samt i internasjonale prosesser knyttet til handel.

Når det gjelder post 70 Ymse tilskudd tar denne bevilgningen sikte på å utgjøre en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak i løpet av budsjettåret, i henhold til gitte fullmakter. Den foreslåtte omdisponeringsfullmakt under denne posten foreslås gjort gjeldende for alle ODA-godkjente bevilgninger, inkludert kapitlene under programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen. Disse kapitler har tidligere ikke vært omfattet av slik omdisponeringsfullmakt.

Komiteen har merket seg ønske om å støtte utvik­lingslandenes deltakelse i internasjonalt samarbeid knyttet til miljø og handel. Komiteen ser positivt på dette. Komiteen ser at det er ønskelig med en budsjettreserve i forhold til bistandstiltak og har ingen ytterligere merknader til dette.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 680 000 000 kroner, mot 857 119 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

I budsjettproposisjonen vises det til at dette kapitlet omfatter ordninger vedrørende opphold for flyktninger i Norge, og som administreres av andre departementer, men som etter OECD/DACs retningslinjer godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at vi ønsker en langt strengere praksis i forhold til asylinnvandring enn hva som er gjeldende i dag. Disse medlemmer mener at praksisen med å gi opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforening må strammes inn, og mener det vil bli mindre behov for midler med denne praksis. Disse medlemmer vil redusere post 21 med 200 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 781 000 000 kroner (1 796 000 000 kroner), mot 1 730 500 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

Under dette kapitlet dekkes generelle bidrag til FN-organisasjonene.

Bevilgningsforslaget avspeiler Regjeringens målsetning om å konsentrere bistanden om noen hovedpartnere blant FN-organisasjonene, der det legges vekt på bred dialog og samarbeid, både med penger, faglige innspill og oppfølgning.

Det fremgår videre av proposisjonen at Regjeringen legger stor vekt på å bidra til å styrke de internasjonale organisasjonenes deltakelse i bistandskoordineringen av multilateral og bilateral bistand på landnivå. UNDP anses som særlig viktig i denne sammenheng. Dessuten vises det også til at UNDPs mandat sammenfaller med sentrale norske bistandsmål. Støtten til UNDP foreslås derfor økt i 2002. Også i bidragene til UNFPA, UNICEF og WFP foreslås en viss økning.

Komiteen har merket seg Regjeringens ønske om å konsentrere bistanden om noen hovedpartnere blant FN-organisasjonene. Dette er en utvikling som komiteen støtter. Komiteen er i likhet med Regjeringen opptatt av at koordineringen og samordningen av multilateral bistand blir best mulig, og mener som Regjeringen at FN og dens organisasjoner vil måtte utøve en sentral rolle i dette arbeidet. Komiteen mener FN er i en særstilling som internasjonal organisasjon og har en legitimitet som gjør organisasjonen godt egnet til å være ledende innen internasjonalt hjelpearbeid og flyktningehåndtering. Videre vil komiteen vektlegge FNs betydelige rolle innen internasjonale miljøspørsmål, arbeidet for å fremme menneskerettigheter og ikke minst fredsskapende arbeid. Komiteenmener Norge må arbeide videre i samarbeid med FN for å bidra til at organisasjonen blir så slagkraftig som mulig innenfor de felter som er nevnt. I dette arbeidet må det vektlegges å arbeide for å skape tillit til FN som organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine alminnelige merknader for begrunnelse for de reduksjoner disse medlemmer har gjort i bevilgningene til enkelte FN-organisasjoner.

Disse medlemmers kutt fordeler seg slik: post 70 285 mill. kroner, post 71 12 mill. kroner og post 75 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke post 75 Tilskuddet til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA), med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Norge ikke fyller sin kvote når det gjelder stillinger i FN-sekretariatet og at det er ønskelig å rekruttere flere. Nasjonalt rekrutterte til FN-organisasjoner gir erfaringsmessig Norge bedre innsyn i sekretariatenes drift og disponeringer. Kostnadene ved å være tilknyttet trygden under tjeneste i utlandet er så høye at det for de fleste vil være umulig selv å betale inn til trygden. Lov om folketrygd gjør det med andre ord lite attraktivt å være ansatt i FN fordi man blir stående uten trygderettigheter i tre år etter hjemkomst og/eller at en ikke opparbeider nok tjenesteår til å få full pensjon.

Dette medlem ber Regjeringen utrede muligheten for at ansatte i FN-tjeneste opprettholder trygderettigheter i Norge for den periode de arbeider i FN, og legge dette fram for Stortinget på en dertil egnet måte.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 006 500 000 kroner, mot 1 091 500 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

Budsjettposten dekker bidrag til Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Fra norsk side legges spesiell vekt på å bidra til at utviklingsbankenes fattigdomsorientering styrkes, og at institusjonene integrerer kjønnsrolleperspektivet og miljøhensyn i sin virksomhet. Videre arbeides det for at bankene prioriterer utlån til sosiale sektorer, som helse og utdanning.

Forhandlingene om påfylling av Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) og Det afrikanske utviklingsfond (AfDF) skal etter planen fullføres i 2001, og i proposisjonen fremgår at Regjeringen vil arbeide for at det gis prioritet til de fattigste landene og at påfyllingene blir betydelige.

Som en følge av Regjeringens målsetning om økt fokus mot regionale tiltak, opplyses at det vil legges økt vekt på dialog med regionalbankene.

Komiteen vil understreke at finansinstitusjonene må legge vekt på oppbyggingen av en sterk og effektiv offentlig sektor i utviklingslandene, og legge vekt på utbygging av offentlige utdannings- og helsetilbud. For en rekke utviklingsland vil det også være viktig at en oppfordrer til styrking av skattesystemet, og evnen til intern omfordeling mellom fattige og rike. Komiteen mener at det er uheldig dersom multilaterale finansinstitusjoner stiller krav og betingelser knyttet til lån og kreditter som medfører nedskjæringer innen slike nøkkelområder for velferd og utvikling i fattige land.

Komiteen mener også det er viktig at Verdensbanken legger vekt på at utvikling av strategier for bekjempelse av fattigdom skal utvikles gjennom lokalt styrte og åpne prosesser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av at vi har internasjonale institusjoner som Verdensbanken og mener institusjoner som denne kan spille en viktig rolle for en positiv demokratisk og markedsøkonomisk utvikling. Disse medlemmer mener norsk støtte til multilaterale finansinstitusjoner er stort og ønsker å redusere dette noe. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningen til post 70 med 150 mill. kroner og post 71 med 350 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 350 000 000 kroner, det samme som i saldert budsjett for 2001.

Tilskudd til fondet for internasjonale gjeldsoperasjoner utgjør hovedtyngden av denne bevilgningen. Formålet med gjeldsfondet er å bidra til å lette utviklingslandenes gjeldsbyrde og å sikre økte ressurs-overføringer til de fattigste og mest gjeldstyngede land. Midler fra fondet går til gjeldslettetiltak i regi av multilaterale finansinstitusjoner, i første rekke Verdensbanken. Bidrag til finansiering av HIPC-ordningen forventes å utgjøre hoveddelen av bevilgningen også i 2002.

Av proposisjonen fremgår at Regjeringen foreslår å utvide den norske Gjeldsplanen til å kunne omfatte land som har vært i krig og konflikt, og mellominn­tektsland med stor fattigdom. Denne utvidelsen innebærer en ytterligere maksimumsbelastning på rammen på om lag 1,8 mrd. kroner. Rammen for ettergivelse av fordringer i henhold til Gjeldsplanen er i vedtak XI foreslått satt til 1,1 mrd. kroner for 2002. All norsk gjeldsettergivelse under Gjeldsplanen gjennomføres uten å belaste bistandsbudsjettet med nye bevilgninger.

Komiteen mener at gjeldslette er nødvendig for å hjelpe de mest gjeldstyngede u-land til en ny start. Gjeldsplanen er et viktig redskap i norsk utviklingspolitikk. All norsk gjeldslette under gjeldsplanen - både samordnet gjennom Parisklubben og ensidig - gjennomføres uten å belaste bistandsbudsjettet eller andre deler av statsbudsjettet med nye bevilgninger, jf. forslag til vedtak XI.

Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) redegjøres for at Gjeldsplanen nå utvides til å kunne omfatte "post-konflikt-land" og mellominn­tektsland med stor fattigdom. Komiteen mener at dersom gjeldslette kan bidra til økonomisk og politisk stabilisering, bør et slikt virkemiddel brukes. Komiteen merker seg at Regjeringen vil søke å få til gjeldsbytteordninger med mellominntektsland som er samordnet med andre kreditorland.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser det som svært positivt at den norske gjeldsplanen nå er utvidet til å kunne omfatte land som har vært i krig og konflikt, og mellominntektsland med stor fattigdom, og viser til at dette er i tråd med forslag som Sosialistisk Venstreparti fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001). Disse medlemmer mener at Norge må være en pådriver i de internasjonale forhandlingene om gjeldslette, og ber om at Regjeringen bidrar til at kriterier for gjeldslette ikke skal bidra til nedskjæring av offentlig sektor i fattige land. Disse medlemmer viser også til kravet som er reist av folkelige bevegelser i gjeldslette-land om at befolkningene skal være med å legge premisser for hvordan gjelden slettes.

Disse medlemmer foreslår at post 70 økes med 50 mill. kroner til gjeldslette og at det i tillegg bevilges 1 mill. kroner til organisasjoner og andre som arbeider med informasjon og påvirkning knyttet til u-landsgjeld.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 1 606 000 000 kroner (1 626 000 000 kroner), mot 1 272 000 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

Dette nye budsjettkapitlet omfatter øremerkede tematiske bevilgninger kanalisert gjennom multilaterale bevilgninger. Temaene er de samme som er foreslått for bilateral bistand. I tillegg foreslås økt bruk av globale fond med flere givere. I tråd med dette innebærer omleggingen at man går over fra relativt mange multi-bi tiltak til færre og større temasatsinger, gjerne med flere givere. Organisasjoner som UNDP, WHO, UNAIDS, UNICEF, Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene vil være hovedmottakere av tilskudd under dette kapitlet.

Komiteen mener det er riktig å opprette et nytt budsjettkapittel som omfatter øremerkede tematiske bevilgninger kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner. Det vil gjør det enklere å møte de økte krav til synergi mellom virkemidler og kanaler på landnivå, som gjør det ønskelig å arbeide mer målrettet for å styrke effektiviteten i den samlede utviklingsinnsatsen i hvert land. Temaene vil være de samme som på bilateral side, og tilsvarer de generelle satsingsområdene.

Komiteen er enig i den konsentrasjonen som ligger i omleggingen fra mange multi-bi tiltak til færre og større temasatsinger.

Med økningen i kapitlets totalramme fra 1 272 mill. kroner i saldert budsjett 2001 til 1 606 mill. kroner i Regjeringens forslag, er komiteen enig i at reduksjonen på 20 mill. kroner på post 77 Institusjons- og systemreform, kan oppveies av støtte gjennom øremerkede bidrag over også andre poster under kap. 173. Styrking av reformprosesser i FN og andre multilaterale utviklingsinstitusjoner og samarbeidet disse imellom er fortsatt sentrale mål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil med unntak av støtte til tiltak for å bekjempe Hiv/Aids og institusjons- og styrereform foreslå kutt på alle øvrige poster i tråd med våre alminnelige merknader.

Disse medlemmers kutt fordeler seg slik: post 70 600 mill. kroner, post 72 150 mill. kroner, post 73 150 mill. kroner, post 74 80 mill. kroner og post 79 25 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 416 500 000 kroner (422 200 000 kroner), mot 418 700 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

Dette kapitlet omfatter tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS, Handlingsplanen for søkerlandene til EU, freds- og demokratitiltak i ikke-ODA-godkjente land samt tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak.

Det opplyses i proposisjonen at i tillegg til tidligere prioriterte innsatsområder, forventes anmodninger om ytterligere støtte til arbeid som pågår under EBRD for stengning og sikring av kjernekraftverk i Sentral- og Øst-Europa.

Videre vil støtten til økonomiske og politiske reformer i Russland bli videreført, med hovedvekt på Barentsregionen. Miljø og helse vil være viktigste innsatsområder.

Under Handlingsplanen for søkerlandene til EU, foreslås hovedtyngden av den norske innsatsen rettet inn mot landene i Østersjøregionen (Estland, Latvia, Litauen og Polen).

I tillegg til bevilgningsforslaget foreslås en tilsagnsfullmakt med en samlet ramme på 265 000 000 kroner.

Komiteen vil understreke betydningen av at Norge har et høyt engasjement for å bistå Russland, Sentral- og Øst-Europa i omstillingen til demokrati, markedsøkonomi og forbedring av miljøsituasjonen. Komiteen viser til den noe bedrede økonomiske situasjonen i Russland som bør kunne gi mulighet til økt kommersielt samkvem. Videre vil komiteen understreke betydningen av at Regjeringen bruker tilgjengelige virkemidler for å få økt fart på miljø- og atomsamarbeidet med Russland.

Komiteen vil understreke betydningen av Barentssamarbeidet og spesielt folk til folk-komponenten av dette arbeidet. Offentlige og private institusjoner samt frivillige organisasjoner bør fortsatt gis en sentral rolle. Helsesamarbeidet bør vies spesiell oppmerksomhet.

Komiteen har merket seg innspill fra BIPIR-programmet om at Norge risikerer å tape CO2-kvoter og norske leveranser til bio- og energiprosjekter i Russland fordi Norge, i motsetning til de fleste andre land, ikke har investeringsmidler å tilby. Komiteen ber om at det blir foretatt en vurdering av mulighetene for å etablere en prøveordning med et revolverende investeringsfond og legge dette fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener norsk engasjement i forhold til søkerlandene til EU er for stort. Disse medlemmer vil derfor redusere post 70 med 150 mill. kroner. Disse medlemmer vil at gjenværende midler prioriteres til arbeid med atomsikkerhetstiltak og prosjektsamarbeid med Russland.

Disse medlemmer vil også redusere post 76 med 4,3 mill. kroner.

Under dette kapitlet foreslås ingen bevilgning (20 000 000 kroner). Av budsjettproposisjonen fremgår at det ble bevilget 27 000 000 kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 til dette formål.

Dette kapitlet omfatter frivillige bidrag til fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie.

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) fremgår at deler av bevilgningen for 2001 ikke vil bli benyttet, og at Regjeringen i forbindelse med nysalderingen av 2001-budsjettet vil foreslå å gjøre posten overførbar.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprettholde den bevilgning på 20 mill. kroner som var foreslått av regjeringen Stoltenberg. Med bakgrunn i situasjonen i bl.a. Afghanistan ser disse medlemmer at behovet for norsk deltakelse i eller støtte til fredsbevarende operasjoner er meget aktuelt.

Under dette kapitlet foreslås bevilget 107 072 000 kroner (107 417 000 kroner), mot 112 619 000 kroner i saldert budsjett for 2001.

I proposisjonen fra Miljøverndepartementet blir det redegjort nærmere for Norsk Polarinstitutts funksjon og rolle.

Reduksjonen i bevilgningsforslaget har bl.a. sammenheng med at den nordiske Antarktis-ekspedisjonen 2000-2001 er avsluttet.

Norsk Polarinstitutt er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåkning og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis. Instituttet er også faglig og strategisk rådgiver overfor den sentrale forvaltningen i polarspørsmål. Komiteen merker seg at den foreslåtte reduksjonen i bevilgning har sammenheng med at den norskledede nordiske Antarktis-ekspedisjonen 2000-2001 er avsluttet.

Forrige kapittelNeste kapittel