Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 2 218 400 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

6.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1000 kroner.

6.1.1 Hovedprioriteringer for Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, understreker at kunst og kultur har stor betydning for den enkeltes livskvalitet og personlighet. Samtidig er forankring i den nasjonale kultur viktig for utviklingen av fellesskapet. Kunst og kultur bidrar til å gi oss visjoner og utløser kreativitet. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre.

Målet for kulturpolitikken er å gi alle mulighet til å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og til selv å delta i kulturelle aktiviteter. Det er fortsatt nødvendig å styrke nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, og samtidig sikre gode muligheter for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. Det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk. Det er viktig at den offentlige kulturpolitikken bidrar til å sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet over hele landet, og stimulerer til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Disse medlemmer legger vekt på at frivillige organisasjoner har gode og stabile økonomiske betingelser, og har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen arbeider aktivt med dette sikte. Idrettsbevegelsen er blant våre aller største frivillige organisasjoner, og disse medlemmer er opptatt av å gi både breddeidrett og toppidrett gode arbeidsvilkår.

Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser. Som lisensfinansiert kringkaster har NRK et spesielt ansvar for å opprettholde et variert programtilbud. Disse medlemmer mener NRK fortsatt skal ha lisens som en dominerende inntektskilde, og har merket seg at Samarbeidsregjeringen vil vurdere andre inntektskilder for å sette NRK i stand til å møte nye utfordringer. Disse medlemmer er fornøyd med at Samarbeidsregjeringen går inn for en betydelig styrkelse av kulturbudsjettet i 2002, med museene, jazz, dans og operaformidling som spesielt prioriterte sektorer. Disse medlemmer er også fornøyd med Samarbeidsregjeringens forslag til omdisponeringer innenfor kulturbudsjettet, bl.a. med sikte på å kunne øke bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg og til festivalstøtte.

Disse medlemmer har merket seg at Samarbeidsregjeringen, i tillegg til bevilgninger over kulturbudsjettet, også vil vurdere stimuleringsordninger som f.eks. ulike skatteincentiver.

6.1.2 Hovedprioriteringer for Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Eirin Faldet, og Torny Pedersen, viser til at kulturpolitikken er viktig for utviklingen av vårt samfunn, for ivaretakelsen av vårt språk og historie, og for den enkeltes livskvalitet og trivsel. Kultur er noe som skapes og forvaltes, ikke bare forbrukes. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta et bredt kulturbegrep. Oppsplitting av ansvar og særbehandling av områder innen kultur må unngås. Helhetstenking, samarbeid på tvers av sektorer og flerbruksløsninger må stimuleres. Siktemålet med kulturpolitikken må være å gi alle grupper i befolkningen et rikt liv gjennom mulighet til opplevelse og egenaktivitet. Disse medlemmer mener at ved kulturpolitiske virkemidler vil en styrke ytringsfriheten og demokratiet, ved å legge tilrette for sterke, frie, uavhengige medier, som gjennom litteratur, film, aviser og gode allmennkringkastere sikrer dialog og debatt, og bidrar med et mangfold av norske historier på norsk språk.

Disse medlemmer har merket seg de omstillingsprosessene som pågår i NRK og de økonomiske utfordringer institusjonen står overfor. Disse medlemmer ønsker en bred gjennomgang av situasjonen, slik at en kan sikre NRKs fremtid på en best mulig måte.

Disse medlemmer mener det at kulturpolitikken skal utvikle hele mennesker i et kreativt Norge. Kulturlivet representerer landets felles hukommelse, og skal bidra til følelsesmessig stimulans og utfordringer, rom for refleksjon og ettertanke. Disse medlemmer mener hele befolkningen, særlig barn og unge, skal sikres mulighet til opplevelse av profesjonell kunst av høy kvalitet, og få mulighet til deltakelse gjennom kreative kulturaktiviteter, idrett og attraktive fritidssysler. Disse medlemmer viser til den store innsatsen den norske idrettsbevegelsen gjør for barn og unge. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettsliv i endring, der målene for idrettspolitikken ble lagt. Alle skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Disse medlemmer mener at for å få til dette, er det viktig å fortsette utbygging av anlegg, som er helt nødvendig for å sikre barn og unge møteplasser. Disse medlemmer vil understreke at gode kulturtilbud bidrar til bedre livskvalitet, og styrket fysisk og mental helse. Disse medlemmer mener at kulturpolitikken skal ha som mål å både gi opplevelser av ypperlig kunst og kvalitet, og mulighet for den enkelte til å realisere sitt kreative potensiale gjennom deltakelse.

Disse medlemmer ser at det norske kulturlandskapet kjennetegnes av godt utviklede kulturinstitusjoner og et profesjonelt kunstliv, med mange høyt kvalifiserte, skapende og utøvende kunstnere. Samtidig har Norge et bredt folkelig engasjement i en rik flora av frivillig kulturaktivitet. Disse medlemmer vil understreke at topp og bredde er gjensidig avhengig av hverandre i kulturlivet - på alle felt. Både næringspolitikk, distriktspolitikk, velferdspolitikk, skolepolitikk og utenrikspolitikk har en viktig kulturdimensjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at i utviklingen av den norske fremtidssamfunnet må kulturpolitikken få større oppmerksomhet, og integreres i helhetstenkningen.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I. (2001-2002) og vårt alternative budsjettramme hvor vi la inn 54 mill. kroner ekstra til kultur. Blant Arbeiderpartiets satsinger er blant annet en flerbrukshall (Hofmo), Europas Bluessenter, Hedmark Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X og Blikk, samt at vi har innarbeidet nye forslag fra Regjeringen. Disse medlemmer vil understreke at vi gikk imot kuttet i pressestøtten på 33,3 mill. kroner og den kulturelle skolesekken på 6 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at rammen som ble vedtatt ikke ga rom for alle våre påplussninger. Disse medlemmer viser til at en etter rammevedtaket har fått på plass et forlik med regjeringspartiene, noe som har gjort at vi likevel har fått plass til noen av våre viktigste satsinger. Disse medlemmer viser til nærmere omtale under de forskjellige kapitlene.

6.1.3 Hovedprioriteringer for Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som hvert enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som oppfattes som god kultur for en, ikke nødvendigvis vil oppfattes som god kultur for en annen. Av den grunn er disse medlemmer av den oppfatning at kulturen skal være fri og uavhengig for politisk styring og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Disse medlemmer vil derfor ha et åpent marked for kultur, hvor hver enkelt innbygger selv kan bruke sine midler på de kulturgoder som de ønsker å benytte seg av eller å støtte opp om. Dette vil i større grad enn offentlig styrt kultur sikre at midler tilflyter kulturlivet og dets aktører på en mer effektiv måte. Etter disse medlemmers oppfatning må det offentlige når det bruker penger på kulturtiltak, sikre at pengene blir brukt på områder hvor de kommer flest mulig til gode og at støtten gis som tilskudd. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve det arbeidet som blir gjort i og av frivillige lag og organisasjoner, og da spesielt innenfor de aktiviteter som aktiviserer barn og unge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og da spesielt breddeaktiviteter som f.eks. idrett. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag i Stortinget om endring av fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, slik at en større andel av dette tilfaller aktiviteter for barn og unge innenfor idrett og frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer vil ta avstand fra den kulturpolitikk hvor store summer blir brukt på prestisjeprosjekter hvor målgruppen kun er et fåtall mennesker. På dette er byggingen av en ny opera i Bjørvika et godt eksempel.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Stortingets behandling av finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2001-2002) fremmet forslag om betydelige endringer i rammene innen rammeområde 3.

Disse medlemmer registrerer at det i forbindelse med Stortingets behandling av innstillingen ble fremmet et kabinettspørsmål fra Regjeringen. På basis av kabinettspørsmålet støttet Fremskrittspartiet forslagene til rammer fra regjeringspartiene.

6.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, understreker at kunst og kultur må være en sentral del av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. Kunst og kultur må verdsettes i kraft av sin egenverdi. Kulturvekst er mer miljøvennlig enn tradisjonell økonomisk vekst. Design, musikk, bilder og andre åndsverk er viktige ingredienser i en etterindustriell produksjon som ikke truer miljøet. Disse medlemmer mener at kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser og tilbyr menneskene økte muligheter til å utvikle egne skapende evner. Derfor må det skapes gode rammevilkår både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner og for nyskapende og utradisjonell kulturvirksomhet.

Disse medlemmer mener det er viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i kunst og kulturytringer. Det er viktig å sikre barn og unge en "kulturell bagasje". Viktige virkemidler i denne sammenhengen er videre utvikling og styrking av kulturskolene og sørge for at alle får tilbud om kulturniste. Det må i denne sammenheng satses langt mer på produksjon og formidling.

Ungdom må sikres bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Disse medlemmer vil at det skal innføres kulturkort for ungdom, i første omgang som en prøveordning i 2-3 fylker.

Disse medlemmer mener deltagelse i kulturaktiviteter kan bidra til å utvikle identitet og til å skape samhørighet og fellesskap mellom generasjoner og miljøer. Derfor må den lokale kulturaktiviteten styrkes. Viktig i denne sammenheng er samarbeide og aktivitet som involverer både amatører og profesjonelle. Kunstuttrykk og kulturaktiviteter er viktige brobyggere, ikke minst mellom ulike nasjoner, etniske og politiske grupper og på tvers av aldersgrupper. Det internasjonale kultursamarbeidet må styrkes, blant annet ved å støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Hele befolkningen må sikres tilgjengelighet til kulturtilbudene, blant annet ved fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningstider.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti flere ganger har tatt til orde for å styrke formidlinga av norsk kunst og kultur i utlandet. Norsk kunst og kultur må få muligheter til å utvikle seg i møtet med kunstnere og kulturarbeidere fra andre land. Formidlinga må skje ut fra kunstnernes behov, og ikke bare være en del av den utenrikskulturelle satsinga. Disse medlemmer mener at det er behov for en offensiv satsing på dette området, og foreslår en styrking av institusjoner som formidler norsk billedkunst, litteratur og musikk til utlandet.

Disse medlemmer vil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklinga. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Disse medlemmer vil gjennom økte bevilgninger arbeide for at kunstnere og kulturarbeidere får større armslag. Offentlig sektor - stat, kommuner og fylkeskommuner - har et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag.

Disse medlemmer mener at satsing på kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til vekst og kulturell nyskaping. Levende kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige distrikter. Sosialistisk Venstreparti vil sikre forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og skapes i hele landet.

Disse medlemmer mener kvalitet og mangfold i våre medier i økende grad trues av eierkonsentrasjon og kommersialisering. For et lite land som Norge er det spesielt viktig kulturelt å bevare og videreutvikle allmennkringkastingsprofilen, ikke bare i NRK, men også i de kommersielle fjernsyns- og radioselskapene. NRK må sikres som reklamefri, lisensfinansiert allmennkringkaster og det bør innføres en støtteordning til lokalfjernsyn for å sikre mangfold. Lokalavisenes, nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene betyr mye for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Mediekvalitet og mangfold trues i økende grad av eierkonsentrasjon og kommersialisering. De store utfordringene framover er å hindre større eierkonsentrasjoner, særlig mellom distribusjon og innhold. Koplinger mellom innhold og infrastruktur vil gi enorm makt over mediefeltet og kan innsnevre mangfoldet. I denne forbindelse er det viktig at pressestøtta økes og viser langsiktighet.

Disse medlemmer mener Internett kan bidra til utjevning når det gjelder muligheten til å nå ut med informasjon. Internett gjør det også billigere å nå ut med et budskap. Disse medlemmer vil at nettet skal være en digital allmenning, og vil søke å begrense de store selskapenes makt over nettjenestene.

Disse medlemmer vil styrke norsk filmproduksjon både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det er behov for sterkere satsing på regional filmproduksjon.

Disse medlemmer understreker at kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få til et nødvendig løft mener disse medlemmer at bevilgningene til kulturområdet må økes til 1 pst. av statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett innebærer forslag om økte midler til ramme 3, en nødvendig opptrapping for å nå dette målet. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti flere kulturkroner på andre rammeområder:

• – 10 mill. kroner ekstra til kulturskoler

• – 1 000 kroner pr. elev pr. år, til sammen 155 mill. kroner, slik at elevene kan oppsøke læringsarenaer utenfor skolen. Dette ville, om det ble vedtatt, gjort det mulig for skolene å ta med elevene til flere kunst- og kulturinstitusjoner.

• – 5, 4 mill. kroner ekstra til Riksantikvaren/kulturminnevern

• – 5 mill. kroner ekstra til Norsk Vassdrags- og industristadmuseum i Odda

• – 3 mill. kroner ekstra til Oljemuseet i Stavanger

Til sammen er dette et klart løft for en kulturvekst.

Disse medlemmer viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg, der rammeområde 3 styrkes med 238 450 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, og vil vise til følgende forslag tilhører rammen:

Disse medlemmer viser til det generelle behovet for ekstra midler til kunst og kultur. De foreslåtte økningene i rammeområde tre i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ville gitt et klart løft. Dette forslaget fikk ikke tilslutning ved behandlinga av Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Når det ikke finnes muligheter til å fremme forslag utenfor den vedtatte rammen til dette området, vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis rammeforslag. Endringene er i forhold til flertallsforslaget.

6.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, viser til at Senterpartiets hovedmål i kulturpolitikken er:

• – Å gi enkeltmennesket økt livskvalitet og mulighet til å utvikle vår identitet.

• – Å oppvurdere kunsten og kulturens rolle i samfunnet kraftig, basert på kunstens egenverdi. Dette vil samtidig bidra til å sikre kulturelt mangfold.

• – At alle skal ha mulighet til sjøl å delta i kulturelle aktiviteter og oppleve kunst på høyt kvalitetsnivå.

Senterpartiet vil ta vare på og utvikle livskraftige lokalmiljøer. Kultur utvikler mennesker og bidrar til å skape felles verdier og identitet i samfunnet. For Senterpartiet er kulturen er ikke minst et spørsmål om engasjement, nysgjerrighet, og vilje til intellektuell utfordring. Dette medlem mener at kultur skaper glede og positivitet i nærmiljøet, gjennom sosialt samvær og innsats for fellesskapet. Senterpartiet vil støtte et aktivt kulturliv, og ser tilgangen til profesjonelle kulturtilbud såvel som egenaktivitet, som en spire til trivsel og kilde til inspirasjon. Dette medlem viser til at Senterpartiet under rammeområde 17 Kirke, utdanning og forskning har foreslått å øke timesatsen fra 69 til 100 kroner for kultur- og musikkskoler, med en kostnad på 39 mill. kroner. Det er flere år siden denne timesatsen ble justert. Kultur- og musikkskolene kan være første skritt i retning av alt fra en profesjonell kunstnerkarriere, til det å få en fritidsinteresse, til det å engasjere seg i det frivillige kunst- og kulturlivet.

Kulturen har både en egenverdi, samtidig som den har en forebyggende virkning. Senterpartiet vil satse på mangfoldet i kulturen, både bredden og toppen, for alle aldersgrupper og funksjonsnivåer i samfunnet. Vi ser at Arbeiderpartiet når de sitter i regjeringsposisjon satser mye på det nasjonale leddet i kunst- og kulturlivet, og langt mindre på det lokale og frivillige kunst- og kulturlivet. Fremskrittspartiet derimot satser nærmest utelukkende på det organiserte frivillige kulturlivet, og ingenting på det profesjonelle kunst- og kulturlivet, enten det er på det nasjonale eller det lokale planet. Senterpartiet ser ingen motsetning mellom det å satse på det profesjonelle kunst- og kulturlivet og det frivillige organisasjonslivet. Her er det slik dette medlem ser det, mer snakk om at både det profesjonelle kunst- og kulturlivet og den frivillige aktiviteten begge tjent mest og best på at det satses på begge nivåer samtidig, og at begge nivåer taper dersom det ene nivået prioriteres på bekostning av det andre.

Dette medlem mener at det er knapphet på evne til innlevelse i samfunnet vårt. Kunsten og kulturen inneholder alle de uttrykksformene som skal til for å øke vår innlevelse i andre menneskes situasjon. Derfor må alle kunstneriske uttrykksformer få like gode kår; billedkunst, musikk, dans, teater, opera, kunsthåndverk, dikterkunst og talekunst.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil satse på den frivillige kulturaktiviteten, som en motvekt mot den mer passiviserende massekulturen som vi overøses med, særlig gjennom den kommersialiserte medieskapte kulturen. Dette medlem er spesielt bekymret for det kjøpepresset og statusjaget som barn helt ned i barnehagealder er utsatt for, som mer og mer markedsføres sammen med musikk, film/video, i ukeblader/tegneserier og via Internett. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil forby all reklame i fjernsyn rettet mot barn, og vil styrke forskningen på medieområdet, særlig rettet mot barn og unge.

Dette medlem legger vekt på at NRK er en meget viktig kulturinstitusjon. For at det skal være tilfellet også i framtiden, må vi satse det som er nødvendig for at NRK være et redskap til å ta vare på og videreutvikle norsk kultur, bevare norsk språk og sikre en offentlig meningsdannelse som bidrar til felles forståelse og samhold. Dette medlem peker på at NRK er en lilleputt blant mediegiganter. I den brutale medieverdenen som utvikler seg med svært raske teknologiske endringer, en uvennlig mediekonsentrasjon og en betydelig grad av ensretting, har NRK stor utfordringer framfor seg. Dette medlem viser til at det vil komme et eksplosivt antall programmer i det som vil bli en sammensmeltning mellom TV og Internett. Også i Norge vil vi se en utvikling i retning av at tilgjengelige kanaler og portaler vil være eid av en stadig snevrere krets av internasjonale finansinteresser. Prisen for å etablere portaler eller være med i de mest sentral portalen vil kunne bli svært høy. Dette medlem mener at det er viktig å sikre NRK som en reklamefri allmennkringkaster betydelige midler for å møte utviklingen på en offensiv måte, og for å sikre NRK og TV2 tilgang til og synlighet i de nye portalene.

Dette medlem vil peke på at kinoene er viktige kulturinstitusjoner, og at norskprodusert film er et viktig bidrag til å opprettholde norsk språk og kultur. Støtte til filmproduksjon bør fortsatt være en statlig oppgave.

Dette medlem viser til at Senterpartiet bidrar for å sikre bredbåndtilknytning til alle, slik at det blir mulig for alle å ta del i utviklingen innen medieområdet. Vårt langstrakte land og spredte bosetting, gjør det ikke mulig å satse bare på kommersielt basert utbygging.

Senterpartiet vil også øke pressestøtten og målrette den bedre for å sikre mangfold. Dette medlem er bekymret for at høyrepartiene kan komme til å redusere pressestøtten i framtiden. De har støtte bl.a. fra A-pressens konserndirektør Hildrum, som har uttalt at han ønsker at pressestøtten skal legges ned. Det innbærer redusert konkurrranse, og økte muligheter slik A-pressens konserndirektør ser det, men vil gi et redusert mangfold, slik dette medlem ser det.

Dette medlem viser til at de frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Organisasjonene er kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Det viktigste motivet for engasjement i en organisasjon, er ønsket om å arbeide sammen med andre for en felles sak, en oppgave eller en ide. Senterpartiet vil skape et godt grunnlag for aktive frivillige organisasjoner på lokalt og nasjonalt plan. Senterpartiet vil bidrag til et sikkert driftsgrunnlag for det frivillige organisasjonslivet, og foreslår i alternativt budsjett en økning av FRIFOND med 18 mill. kroner.

I en tid der barn og unges fysiske aktivitetsnivå er for nedadgående, er det avgjørende å legge til rette for idrett. Senterpartiet vil derfor sikre et høyt nivå på støtten til idretten. Midlene skal hovedsakelig komme det lokale, frivillige idrettsarbeidet til gode. Dette medlem er glad for at Norges Idrettsforbund vil engasjere seg mer i arbeidet for å få barn og unge interessert i fysisk aktivitet, som ikke bare er basert på konkurranse, men som har sin hovedmålsetting i forebygging av helseskader.

Dette medlem ser at teknologien har åpnet for kommunikasjon i former og et omfang som aldri har vært mulig tidligere. Dette reduserer imidlertid ikke menneskenes behov for samvær og fysisk nærhet. Kulturen samler folk - noe som i seg selv begrunner behovet for kultursatsning.

Dette medlem understreker at fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Det er lang ventetid for å få tildelt tilskudd til bygging av lokale og regionale kulturbygg for kommuner. Senterpartiet har i alternativt budsjett foreslått en økning av det statlige tilskuddet til lokale og regionale kulturbygg med 100 mill kroner. Også her har Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon gjentatte ganger skåret denne bevilgningen ned til beinet, selv om søknadsmassen og behovet har økt.

Gjennom historie og tradisjoner er kultur et viktig ankerfeste i en rask omskiftelig verden. Senterpartiet mener at bevisstgjøring og kunnskap om egen tradisjon og kultur skaper trygghet.Dette medlem ser kultur som en base for å bygge utfordrende plattformer for den oppvoksende slekt, og som et viktig element i utformingen av et positivt oppvekstmiljø. Trygghet på egen kultur og identitet, reduserer fremmedfrykten i møte mellom mennesker, tradisjoner og kulturer. Senterpartiet har i alternativt budsjett foreslått at det opprettes et Kulturminnefond på 1 mrd. kroner, og som skal økes til 5 milliarder. Avkastningen på fondet skal brukes til kulturminneformål.

Dette medlem vil peke på at flerkulturell toleranse er avgjørende både for stabilitet og forebygging av konflikter, både i og mellom nasjoner. Respekt for hverandres særtrekk hindrer utvikling av rasisme og hat. Kunst og kultur er en ressurs når det gjelder å utvikle det flerkulturelle Norge, og styrke selvfølelsen for alle grupper.

Dette medlem viser til at vår kultur er under press gjennom internasjonaliseringen og globaliseringen. Det er mange positive endringer som skjer og det ligge muligheter i møtet mellom kulturer, men den internasjonale, kommersialiserte kulturen er mer en trussel enn et gode. Språket vårt, våre tradisjonelle kulturuttrykk, og i det hele tatt våre kulturtradisjoner enten det er norsk/nynorsk, samisk eller kvensk, er nærmest utrydningstruet på lang sikt, dersom vi ikke aktivt møter denne utviklingen med en bred satsing på nettopp kultur. Dette medlem understreker at kulturell forflatning gir en fargeløs verden. Alle land må ta ansvar for å sikre et globalt kulturelt mangfold. Vi må arbeide bevisst med å ta vare på og dyrke vårt kulturelle særpreg. Senterpartiet vil arbeide for dette i Verdens Helseorganisasjon, og avviser dermed å behandle kultur som en tradisjonell handelsvare.

Dette medlem viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står sammen i utenrikskomiteen om å beklage at Samarbeidsregjeringen har kuttet på tiltak for presse-, kultur og informasjonsformål. På dette området trenger vi ikke kutt, men snarere en betydelig styrking. En globalisert verden tatt i betraktning, har det aldri vært viktigere å øke det utenriks-kulturelle engasjementet enn nå. Bruken av kultur for å bygge broer og skape forståelse på tvers av landgrensene er en uutnyttet ressurs i norsk utenrikspolitikk. Der språk ikke strekker til, kan kulturaktiviteter bidra til å skape en annen og dypere forståelse. Det er kortsiktig og sneversynt å la være å bruke dette virkemidlet.

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

6.1.6 Samarbeidsavtale

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene har inngått budsjettavtale på rammeområdene 1, 2 og 3. De ulike prioriteringene disse partiene står sammen om vil framgå av merknadene under de ulike kapitler og poster, og i komiteens tilråding.

6.2 Kap. 300 Kulturdepartementet (jf. kap. 3300)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og reduserer kap. 300 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 21 570 000. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt sette oppgaver ut på anbud.

6.3 Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)

Komiteen viser til at UNESCO, som FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, er et samarbeidsorgan for regjeringene i medlemslandene og et møtested for fagfolk innenfor de ulike samarbeidsområdene. Hovedoppgaven er å bidra til å fremme de to målsettingene som gjelder for hele FN systemet, utvikling og fred.

Komiteen har merket seg at UNESCOs generalkonferanse høsten 2001 skal vedta en ny langtidsstrategi for 2002-2007, samt program og budsjett for toårsperioden 2002-2003. Komiteen har videre merket seg at UNESCO for tiden er inne i en omstillingsprosess med fokus på effektivisering av organisasjonens virksomhet.

Komiteen er tilfreds med at Statskonsult, etter oppdrag fra Kulturdepartementet, har foretatt en vurdering av det norske engasjementet i Unesco. Statskonsult anbefaler at strategien for det norske medlemskapet i UNESCO klargjøres og at det må settes økt fokus på hvilke muligheter Norge har til å påvirke organisasjonens virksomhet. Komiteen støtter arbeidet med en slik klargjøring og har merket seg at departementet på et senere tidspunkt vil komme tilbake til dette spørsmålet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Dette bør være et beløp som kan spares ved generell effektivisering, samt mindre til reiser og spredning av informasjon.

Post 74 De Forente Nasjoners organisasjoner for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen og reduserer posten med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med begrunnelse i at UNESCO er inne i en omstillingsprosess med fokus på effektivisering av organisasjonens virksomhet. Statskonsult har for øvrig anbefalt at det sees nærmere på Norges rolle til å påvirke organisasjonens virksomhet, derfor ønsker disse medlemmer en kritisk gjennomgang av nytten av disse midlene.

Post 75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, foreslår at det bevilges 400 000 kroner til kunst- og kulturmønstringen Mela 2002 som arrangeres i regi av Stiftelsen Horisont. Mela 2002 er en kulturutveksling mellom Norge og Pakistan og vil sette fokus på kunst og kultur fra Pakistan, samt pakistansk-norsk kultur.

Flertallet foreslår at kap. 301 post 75 økes med 400 000 kroner for å gi rom for bevilgningen til Mela 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker en sterkere satsing på internasjonalt kulturelt samarbeid. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur er en viktig arena for dette. Disse medlemmer peker på FNs program for fredskultur 2000-2005 og mener kulturtiltak som arbeider for demokratisk dialog og konfliktforebyggende prosjekter må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten, da dette er tiltak som ikke blir gjennomført i regi av UNESCO, og derfor kan kuttes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges 1 mill. kroner ekstra til denne posten.

6.4 Kap. 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av Lotteritilsynet i St.prp. nr. 1 (2001-2002), og har utover dette ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at Lotteritilsynet utfører et viktig arbeid, med sikte på å føre en viss kontroll med private lotteriet og statlige spill.

Disse medlemmer stiller seg undrende til at merutgiftene ved at Justerverket skal ta seg av kontrollfunksjonen av de lokale automater og spill, skal tilsvare omtrent 30 stillinger.

Disse medlemmer har også merket seg at Norsk tipping AS skal opprette et heleid datterselskap som vil få overført enkelte rettigheter som har kommersiell verdi

Disse medlemmer vil be om å få en orientering om konsekvensene av dette, slik at dette ikke reduserer de midlene som skal fordeles til idrett, kultur og forskning.

Disse medlemmer vil også be om en orientering om hvorfor idrettsmidlene fordeles av Kongen, men at fordelingen til kultur og forskning må gjennom et tungt byråkratisk system, før det fordeles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil at departementet skal opprettholde retten til å velge ut og ansette administrerende direktør for Lotteritilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, fordi disse medlemmer mener at Lotteritilsynet ikke bør øke sin kontrollvirksomhet, men holde nivået innenfor de rammer de fikk for inneværende år.

6.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteen mener det er viktig å sikre folk tilgang til et best mulig kulturtilbud. Gjennom bevilgninger via ulike fond i tillegg til direkte støtte til en rekke enkeltprosjekter og satsingsområder kan det offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere skape rike opplevelser og et aktivt kulturliv over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg den brede erfaringen Teknisk Vitenskapelig Dokumentasjon for Musikkinstrumenter og Musikk Instrument Akademiet og Robert Normann-festivalen har opparbeidet i løpet av de 15 internasjonale musikkinstrumentmaker-seminar som tidligere har vært arrangert på Jeløy, Moss og Sarpsborg.

Disse medlemmer ser positivt på at man nå har tatt et initiativ til å lage en kulturfest i Østfold med interessante tilbud til alle. Østfold Festspill skal etter planen bli en fast årlig kulturbegivenhet i Østfold.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det vil bli satt i gang utredning av det profesjonelle ensemblefeltet, herunder både vokal- og musikkensembler. Komiteen mener at en slik gjennomgang sammen med orkesterutredningen vil være et viktig og nødvendig grunnlag for en helhetlig vurdering av innsatsen i musikkfeltet.

Komiteen mener at en utredning av det rytmiske musikkområdet med hovedvekt på rock vil gi økt kunnskap om et området av kulturlivet svært mange er opptatt av. Komiteen ser derfor svært positivt på at departementet varsler en slik utredning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag om å bevilge 35,2 mill. kroner under kap. 320 post 1. Flertallet forutsetter at reduksjonen på 2,6 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, gjennomføres ved effektivisering uten at det fører til reduserte kulturaktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten kan reduseres noe. Dette kan gjøres ved en generell innsparing og ved effektivisering.

Det kan også reduseres på ymse utredningsoppgaver.

Post 50 Norsk kulturfond

Komiteen vil påpeke at festivalene betyr mye for formidling av mange kulturinntrykk i hele landet. Festivalene betyr mye for utviklingen i det lokale kulturlivet og for lokal identitet. Festivalene har ofte internasjonal deltakelse og bidrar dermed til brobygging og dialog på tvers av grenser. Komiteen vil påpeke at det nedlegges betydelige frivillig innsats i norske festivaler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at Norsk kulturfond bidrar med et engangsbeløp på 1,0 mill. kroner til Skandinavisk Forenings Kunstnerkollegium i Romas planer om å kjøpe foreningens lokaler i Roma.

Flertallet viser til bevilgningen på 1 mill. kroner til Oslo Danseensemble under kap. 324 post 78, og reduserer kap. 320 post 50 tilsvarende.

Flertallet viser til kap. 320 post 74 hvor Grenland Friteater og Nordlysfestivalen har fått et direkte tilskudd. Flertallet vil understreke at søknader fra disse til Norsk kulturfond behandles i tillegg på ordinær måte, som tidligere år slik at bevilgningen under post 74 bidrar til en styrking av virksomheten.

Flertallet slutter seg til forslaget om å overføre bevilgningen til Ultima-festivalen til kap. 323 post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at innkjøpsordningen for litteratur er under evaluering og forutsetter at Stortinget vil få anledning til å drøfte ordningen.

Disse medlemmer mener at dansen som kunstart må få muligheter til å utvikle seg gjennom mange uttrykk og på flere arenaer. Etablerte koreografer må kunne fortsette å arbeide med produksjon av dans også når de defineres utenfor Kulturrådets kriterier. Disse medlemmermener at det er behov for en ordning som kan gi støtte til etablerte koreografer som vil arbeide med et noe bredere danseuttrykk enn det Kulturrådet kan gi midler til. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et produksjonsfond for etablerte koreografer. Fondet skal sikre støtte til produksjoner som ikke faller inn under Kulturrådets kriterier for fri scenekunst."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at det bevilges 230,167 mill. kroner på kap. 320 post 50 og går imot Regjeringens forslag om reduksjon i posten på 2,0 mill. kroner.

Disse medlemmerviser videre til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der flertallet understreket misforholdet mellom bevilgningene til frie sceniske grupper og behovet for økte midler både til drift og prosjekt til et felt som betyr mye for nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans. Tallet på frilansere har økt og trykket på de frie produksjonsmidlene er presserende. Disse medlemmer kan ikke se at flertallsmerknaden er fulgt opp i regjeringas budsjettforslag.

Disse medlemmer vil påpeke nødvendigheten av en trygg grunnfinansiering av musikkensembler og kor som kan bidra til å videreutvikle norsk musikk på et høyt nivå.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der denne posten foreslås styrket med 27 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 15 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper, 1 mill. kroner til Dramabank/reprisefond for frie grupper, 1 mill. kroner ekstra til produksjonsfond for koreografer. Disse medlemmer viser også til forslag om økte midler til nettverk for Scenekunst, Norsk Scenekunstbruk og Senter for dansekunst/gratis daglig trening under kap. 324 i alternativt budsjett. Til sammen ville disse foreslåtte økningene kunne ført til et betydelig og nødvendig løft for området fri scenekunst.

Disse medlemmer vil fremheve innkjøpsordningens betydning for utvikling av norsk litteratur og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 1 mill. kroner ekstra til litteratur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med et relativt betydelig beløp. Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, viser til budsjettavtalen og går inn for å bevilge 25 mill. kroner under kap. 320 post 51.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til forslaget om å bevilge 27,5 mill. kroner under kap. 320 post 51.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått et stort løft i tilskuddet til filmproduksjon. Det er imidlertid overraskende for disse medlemmer at Regjeringen har valgt å holde tilskuddet til Fond for lyd og bilde på samme nivå som i fjor, uten en gang å prisjustere tilskuddet. Det innebærer at tilskuddet til produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde, og som skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet, reduseres i 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og mener at det resterende beløp, skal i størst mulig grad øremerkes barn og ungdom, for å stimulere og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak som kan fremme en levende barne- og ungdomskultur og den flerkulturelle dimensjonen. En vesentlig del av søkerne til fondet er frilanskunstnere innen scenekunst, musikk og film/video. Antall søknader viser at det er st stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der denne posten foreslås styrket med 7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at den samlede søknadssummen til fondet var 378 mill. kroner, mens fondet har under 30 mill. kroner til fordeling. Det ble gitt støtte til 479 produksjoner, som utgjorde kun 7,9 pst. av søknadsmassen, som dermed gir en gjennomsnittlig stønadssum på 62 500 kroner. Dette medlem vil påpeke at det er mye kreativt materiale som aldri blir produsert med så knappe rammer som Fond for lyd og bilde har til sin rådighet.

Dette medlem peker på at mange nye og nyutdannede film- og lydprodusenter og kunstnere får tilskudd til små produksjoner som ofte er nyskapende både i form og innhold. Fondet bevilger penger til skapende virksomhet som gir et grunnlag for rekruttering for større produksjoner, f.eks. filmproduksjoner. Dette medlem mener det er beklagelig at Regjeringen, når den har økt støtten til film- og medieområdet med 10 mill. kroner, ikke har funnet rom for at noe av økningen kunne gå til unge og nye produksjoner av mindre format.

Dette medlem viser til at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti så sent som i budsjettinnstillingen fra 2001 var med i flertallet som økte denne posten med 2 mill. kroner, mens Høyre ville øke posten med 2,5 mill. kroner.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å bevilge 1,971 mill. kroner under kap. 320 post 52.

Post 53 Samiske formål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å bevilge 29,109 mill. kroner under kap. 320 post 53. Dette innebærer en økning på 2,9 mill. kroner som vil gi rom for økt kulturvirksomhet. Flertallet slutter seg til Regjeringens oppfølging av forslaget om å overføre forvaltningsansvaret for statlige tilskudd til samiske kulturtiltak til Sametinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, fordi disse medlemmer mener at samiske kulturtiltak generelt bør komme inn under samme poster som andre kulturtiltak. Dog ser disse medlemmer et behov for noen kulturtiltak som retter seg mot samiske barn og unge, og mener derfor at det resterende beløp bør øremerkes disse.

Post 60 Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det er et stort behov for flere idrettshaller i Norge. Forholdsvis små midler i tilskudd i tillegg til tippemidler kan realisere mange slike haller, også som flerbrukshaller.

Flertallet viser til bevilgningen til en flerbrukshall (Hofmo 2000) i budsjettet for 2002. Tromsø og Trondheim er allerede så å si klare til å sette dette ut i livet. Departementet må vurdere hvilke av disse som skal realiseres først. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en plan for utbyggingen av flere flerbrukshaller.

Flertallet går inn for at Europas Bluessenter på Notodden får prosejkteringsmidler på 1 mill. kroner.

Flertallet viser til at komiteens flertall i budsjettinnstillingen for 2001 merket seg planene for et internasjonalt Hamsun-senter på Hamarøy i Nordland. Disse planene er nå klare for å realiseres, og flertallet foreslår derfor en oppstartbevilgning på 1 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har merket seg planene for utvikling av aktiviteten og nye lokaler for Hedmark Teater på Hamar i samarbeid med kommunen. Dette flertallet stiller seg positiv til dette utviklingsarbeidet med sikte på nye lokaler, noe som innebærer at staten må øke sitt tilskudd til Hedmark Teater når lokaler tas i bruk. Dette flertallet bevilger 0,5 mill. kroner i prosjekteringsmidler for 2002.

Dette flertallet viser til det arbeid som er gjort for å etablere Folldal gruver som et viktig nasjonalt kulturminne.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og går inn for å redusere bevilgningen til lokale kulturbygg med 5,4 mill. kroner. Dette flertallet går inn for å sette av 4,5 mill. kroner til en ny "Hofmo-hall". Dette flertallet viser videre til budsjettavtalen og reduserer bevilgningen til bredbånd i folkebibliotekene med 2,5 mill. kroner.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av målsettingen om at alle biblioteker raskest mulig må ha bredbåndtilknytning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforslaget legges opp til at en i 2002 nettopp vurderer andre viktige anlegg utover de som står på listen i dag. Disse medlemmer vil vise til at både Folldal gruver og Kistefos-museet bør løftes inn på listen over tekniske- og industrielle kulturminner for spesiell oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, der det var foreslått 10 mill. kroner til bibliotekenes bredbåndsatsing. Dette videreførte Arbeiderpartiet i finansinnstillingen. Arbeiderpartiets opplegg innebar 54 mill. kroner mer til kulturrammen enn det regjeringspartiene fikk vedtatt i Stortinget. Med den reduserte rammen er det ikke mulig å finne plass til en gjenoppretting av bevilgningen til bredbånd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Det er lang ventetid for å få tildelt tilskudd til bygging av lokale og regionale kulturbygg for kommuner.

Når det gjelder bredbåndtilknytning ser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet positivt på dette. Disse medlemmer vil være med å sikre god tilgjengelighet for alle til moderne datatjenester.

Komiteens medlemmerfra Sosialistisk Venstreparti mener at gode møtesteder som lokale og regionale kulturbygg er en forutsetning for et levende kulturliv. Presset på tilskuddsordningen er stort og mange søknader gjentas over flere år uten at de når opp. Det er nå et stort etterslep, og disse medlemmer mener derfor at tilskuddsordningen må trappes opp i Revidert budsjett og i kommende års budsjetter. Disse medlemmermener at det i den offentlige satsingen på kulturbygg må tas hensyn til at nye uttrykksformer og sjangeroverskridende kunst stiller nye krav til lokaliteter og fysisk infrastruktur. Det må også satses på videreutvikling av arrangørkompetanse, slik blant annet Norsk Kulturhusnettverk gjør.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 2 mill. kroner til oppstart av Europas Bluessenter på Notodden og 10,65 mill. kroner ekstra til regionale og lokale kulturhus/bredbånd.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2000, der komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen understreker:

"den viktige betydningen lokale- og regionale kulturhus har for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at presset på tilskuddsordningen er stort og at mange søknader gjentas over flere år uten å nå opp. På bakgrunn av det høye antallet søknader og det store etterslepet finner disse medlemmer det riktig å utsette den nye tilskuddsordning til såkalte flerbrukshaller."

Dette medlem viser videre til merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), som sier:

"Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke den viktige betydningen lokale og regionale kulturhus har for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at presset på tilskuddsordningen er stort og at mange søknader gjentas over flere år uten å nå opp".

Videre sier de samme partiene:

"På bakgrunn av denne tilskuddsordningens viktige betydning, det høye antallet søknader og det store etterslepet, er disse medlemmer av den oppfatning at denne tilskuddsordningen bør trappes opp i de kommende års budsjetter slik Sentrumsregjeringen la opp til."

Dette medlem vil peke på at et flertall av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i budsjettet for 2002 uthuler bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg. Disse partiene legger inn i denne støtteordningen tilskudd til bl.a. idrettshaller, museer og andre kulturbygg som verken er lokale eller regionale kulturbygg. Når disse partiene både reduserer bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg med 5,4 mill. kroner fra 2001 til 2002 og samtidig øremerker tilskudd til en rekke tiltak som ikke hører inn under tilskuddsordningen, vil dette medlem peke på at det har negative effekter for kommuner som venter på bevilgning til sine planlagte kulturbygg. Flertallet av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti bidrar med denne øremerkingen til at ventetiden øker ytterligere for kommuner og fylkeskommuner som har allerede godkjente planer for bygging av lokale og regionale kulturbygg.

Dette medlem holder fast på at det er behov for en betydelig økning av denne tilskuddsordningen for å avvikle en kø som har oppstått som følge av at det har vært flere søknader enn det er dekning for i bevilgningene fra år til år. Dette medlem mener at alle de som har godkjente planer ikke ville måtte vente lenge på tilskudd til bygging av kulturbygg dersom flertallet støttet Senterpartiets forslag til bevilgning til lokale og regionale kulturbygg.

Dette medlem vil peke på den bristen det er i kulturpolitikken til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, som i budsjettet for 2002 danner flertall for å redusere bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg, og samtidig uthuler ordningen ved å innlemme tiltak som ikke defineres som lokalt eller regionalt kulturbygg. Det er ingen sammenheng fra tidligere år, og kulturpolitikken får et preg av at prioriteringene er tilfeldig valgt.

Dette medlem vil understreke at Senterpartiet også mener at det er et stort behov for flere idrettshaller i Norge. Dette medlem peker imidlertid på at det er en egen tilskuddsordning for idrettshaller som dekkes over tippemiddelsystemet, og som bevilges direkte av Kongen i statsråd. Dette medlem vil gjerne bidra til at midlene til bygging av idrettshaller økes, men kan ikke gå inn for at det skjer på bekostning av tilskuddsordningen til lokale og regionale kulturhus, som er underbudsjettert allerede.

Dette medlem støtter flertallets økning av bevilgningene til Europas Bluessenter på Notodden med 1 mill. kroner til prosjekteringsmidler og 1 mill. kroner til oppstartbevilgning til internasjonalt Hamsun-senter på Hamarøy i Nordland, samt 500 000 kroner til prosjekteringsmidler med sikte på nye lokaler for Hedmark teater. Dette medlem dekker disse bevilgningene med å redusere kap. 320 post 1 med 2,6 mill. kroner, og mener at kap. 320 post 60 ikke er ment å dekke disse formålene.

Dette medlem viser til det arbeid som er gjort for å etablere Folldal gruver som en viktig nasjonalt kulturminne.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 320 post 73. Komiteen merker seg at departementet viser til at det vil ta lengre tid å ferdigstille prøvelokalene for Riksteatret og dansescene i Oslo. Komiteen støtter på denne bakgrunnen forslaget om en reduksjon i bevilgningen til dette formålet med 1,1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner. Komiteen støtter forslaget om en økning på 1,1 mill. kroner, fra 4,5 mill. til 5,6 mill. kroner, til utbedringen av taket ved Norsk Teknisk Museum.

Komiteen har merket seg at Jugendstilsenteret har lagt ned en stor innsats for å få full finansiert prosjektet. Komiteen vil vise til at Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune har fattet vedtak om å bidra med sin andel, ut ifra en 60/20/20 prosentfordeling, såfremt staten yter sin andel, og ber Regjeringen komme tilbake med saken i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer denne posten. Reduksjonen fordeles mellom de fylkesvise tusenårsstedene og Operahusprosjektet.

Når det gjelder Jugendstilsenteret viser disse medlemmer til post 82.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets generelle merknader til denne rammen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til målsettinga om at tilskudd til fylkenes tusenårssted skal bevilges under denne posten. I Regjeringas budsjettforslag foreslås det at tilskudd på 6 mill. kroner til to av fem tusenårssted skal tas fra bevilgningene til Hundreårsmarkeringen 1905-2005. Dette vil begrense selskapets handlefrihet til å utvikle et program som kan bidra til et kulturløft. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 6 mill. kroner ekstra til tusenårsstedene i Hedmark og Oppland.

Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp det arbeidet som allerede er i gang med etableringen av Dansens Hus.

Disse medlemmer viser til at det foreligger fe­rdige planer for bygging av et Hamsunsenter på Hamarøy i Nordland. Senteret har en kostnadsramme på 65 mill. kroner. Halvparten av beløpet er finansiert av Nordland fylkeskommune, Hamarøy kommune og private sponsorer. Finansieringen av bygningen forutsetter 50 pst. statlig tilskudd. Disse medlemmer mener at staten må bidra til å realisere senteret, som reises på minne over en av landets mest betydningsfulle og internasjonalt mest kjente forfattere. Forholdene ligger til rette for at byggestart kan finne sted i løpet av 2002.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ, der det foreslås 3 mill. kroner til Hamsunsenteret i Nordland, slik at byggestart kan påbegynnes i 2002.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk Kulturråd

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil spesielt peke på Nordic Black Theaters arbeid som breddeskaper i norsk teater. Disse medlemmer vil understreke kulturens rolle som brobygger og arena for dialog i et flerkulturelt samfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer ønsker en generell reduksjon over hele dette kapittelet, men ønsker at de midlene som står igjen, benyttes i størst mulig utstrekning til tiltak for barn, unge og handikappede.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2002 der denne posten styrkes med 8 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på at Norsk Musikkinformasjon er den eneste institusjonen som er pålagt å drive med informasjon om norsk musikkliv i inn- og utland. Institusjonen må få forutsigbare rammer og muligheter til på planlegge på lang sikt, og derfor bør bevilgningene gjøres under kap. 323. Disse medlemmermener at mer midler til Norsk musikkinformasjon vil styrke formidling av norsk musikk til utlandet, og viser til forslag om 1 mill. kroner ekstra i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Post 75 Kulturprogram

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 320 post 75.

Post 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 320 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer anser det ikke riktig å bruke så mye av skattebetalernes penger på en hundreårsmarkering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under post 73.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 320 post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, reduksjonen fordeles prosentvis jevnt på de ulike postene, med unntak av Landsrådet for norske barn og ungdomsorganisasjoner, som får sin bevilgning opprettholdt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det gode arbeidet som utføres av Folkeakademiene. Folkeakademiene prioriterer barn/unge, generasjonssamlende virksomhet, og flerkulturelle tiltak. Folkeakademiene har et nettverk som får mye ut av midlene. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner mer til Folkeakademiene.

Kulturkort vil kunne gi flere ungdom større muligheter til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer mener at det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort for ungdom i to-tre fylker. Til det trengs det et statlig tilskott. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre prøveprosjekt med kulturkort for ungdom."

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen og reduserer posten med 1,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Dette er midler som fordeles etter søknad. Disse medlemmer ønsker at de resterende midlene skal gå til "breddekulturen" samt barn og unge.

Post 80 Tilskudd for frivillige organisasjoner

Komiteen merker seg at Kultur- og barne- og familiedepartementet planlegger en evaluering av tilskuddsordningen. Komiteen mener en slik gjennomgang må resultere i en enklere og bedre støtteordning som reduserer byråkrati og administrasjon og gir større rom for barne- og ungdomsaktivitetene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 320 post 80.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at Noregs Ungdomslag har over 17 000 medlemmer fordelt på 450 lag. Organisasjonen utdanner folkedansinstruktører, driver et faglig godt bunadsarbeid og er den største amatørteaterorganisasjonen i landet. Det blir utarbeidet fagplaner/undervisningsopplegg, samt organisering av samlinger og møteplasser for utvik­lingsarbeid. Disse medlemmer har merket seg at nedgangen i støtte fra BFD er på 1 mill. kroner årlig. Disse medlemmer mener det er viktig at organisasjonen kan opprettholde møteaktiviteten i de sentrale råd og utvalg, og fortsatt være i stand til å skape møteplasser for kulturutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten betydelig. Disse medlemmer ser svært positivt på det arbeid frivillige organisasjoner gjør for å ivareta bl.a. barn og unge, og den pådriver de frivillige organisasjonene er for "breddekulturen".

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader om bevilgninger til Noregs Mållag under kap. 326 ny post 72.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å bevilge et driftstilskudd til Noregs Ungdomslag på 1 mill. kroner."

Post 81 Kulturell skolesekk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter arbeidet som gjøres med den kulturelle skolesekken. Det er en viktig målsetting å gi barn i grunnskolen større tilgang til ulike kulturuttrykk og selv få mulighet til å delta aktivt i kulturelle aktiviteter. Dette er også viktige målsettinger i læreplanen. Den kulturelle skolesekken bidrar til å skape større kontakt og samarbeid mellom skole, kulturinstitusjoner og kunstnere. Satsing på barn og unge skal være en sentral del i opptrappingen av kulturinnsatsen.

Flertallet vil understreke betydningen av at den kulturelle skolesekken blir sett i sammenheng med musikk- og kulturskoletilbudet i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av at den kulturelle skolesekken styrkes kraftig i årene framover. Disse medlemmer vil understreke at det er utvik­let mange varianter av "skolesekker" og "kulturnister" rundt i landet. Flere steder har det skjedd i regi av fylkeskommunen, som for eksempel i Møre og Romsdal, Hedmark og Sør-Trøndelag. "Skolesekkene"/"kulturnistene" er utviklet ut fra lokale forhold, og med en bærende tanke om betydningen av nettverk som består av mottakerapparat ved kommuner og skoler, og produsenter av kunst og kultur både nasjonalt og regionalt. Gjennom dette arbeidet har en sikret koordinerte og effektive turneer, flere kulturopplevelser og at kulturkronene er blitt brukt på en effektivt måte. Erfaringen er at den kulturelle kompetansen i de involverte kommunene er blitt bedre. Når en nå skal utvikle en "kulturell skolesekk"/"kulturniste" for hele landet, er det viktig at det skjer ut fra lokale forhold, og at det bygges på de erfaringene og det arbeidet som allerede er gjort. Denne erfaringa og kompetansen må bli gjort tilgjengelig for interesserte kommuner og aktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, der det var foreslått 18 mill. kroner til den kulturelle skolesekken. Dette videreførte Arbeiderpartiet i finansinnstillingen. Arbeiderpartiets opplegg innebar 54 mill. kroner mer til kulturrammen enn det regjeringspartiene fikk vedtatt i Stortinget. Med den reduserte rammen er det ikke mulig å finne plass til en gjenoppretting av bevilgningen til den kulturelle skolesekken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten. Disse medlemmer ser ikke at hensikten eller resultatet vil rettferdiggjøre bruken av disse midlene. Disse medlemmerønsker heller at midlene skal brukes på allerede etablerte organisasjoner. Disse har lokalkunnskap og kan gjøre denne jobben på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 20 mill. kroner ekstra til "Den kulturelle skolesekken".

Post 82 Jugendstilsenteret i Ålesund (Ny post)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til merknad under kap. 320 post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bevilge 2 mill. kroner til utviklingen av Jugendstilsenteret i Ålesund. Disse medlemmer viser til at Ålesund er en av de best bevarte jugendstilbyer i verden. Jugendstilsenteret spiller i denne sammenheng en viktig rolle. En bevilgning som foreslått vil også være en oppfyllelse av tidligere statlige lovnader om støtte til senteret.

Post 84 Dissimilis

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sin merknad under kap. 323 post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det svært gode arbeidet som blir gjort for barn med funksjonshemninger ved Dissimilis Kultur- og kompetansesenter. Dette er et arbeid som det er viktig at statlige myndigheter er med på å videreutvikle og øke det økonomiske bidraget til. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at forholdsvis små ekstra midler i støtte vil kunne øke aktiviteten ved senteret betydelig og sikre driften ved senteret videre.

Disse medlemmer foreslår derfor å avsette 500 000 kroner til dette formålet.

6.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Dette bør la seg gjennomføre med en generell effektivisering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer denne posten med 0,3 mill. kroner fordi disse medlemmer er uenig i tildeling av statsstipend til Ragnar Andersen. 0,3 mill. kroner overføres til post 79.

Post 72 Etableringsstipend for kunstnere (ny)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, foreslår å opprette et etableringsstipend for nyutdannede studenter i gruppene billedkunst, ballett, kunsthåndverk og diplomutdanning innen komposisjon og direksjon. Ordningen innføres i første omgang for alle studenter innenfor disse gruppene som er berettiget til studiefinansiering gjennom Lånekassen og som er tilknyttet høyere norske utdanningsinstitusjoner. Flertallet ber departementet vurdere om andre studenter bør omfattes av ordningen, som for eksempel studenter ved akademi for figurteater og opera.

Flertallet legger til grunn at etableringsstipendet tilsvarer differansen mellom Lånekassens tildelte stipendandel og det gamle kunstfagstipendet på 66,6 pst. Flertallet vil at stipendet skal gjelde for studenter som har fullført utdanningen, og stipendet skal baseres på antall år i det normerte studieløpet for de respektive utdanningene. Flertallet ber departementet om å utforme ordninger som gjør at også studenter som tar avkortede løp kan sikres stipend. Stipendet disponeres av den enkelte student, og det skal også kunne benyttes til avskriving av studielånet.

Flertallet foreslår at det bevilges som overslagsbevilgning 10,7 mill. kroner under kap. 321 post 72. Kap. 321 post 73 reduseres med 4,7 mill. kroner som var avsatt til dette formålet.

Flertallet legger til grunn at Regjeringen utarbeider regler slik at stipendet utbetales for avgangsstudenter våren 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til ny post 72, og reduserer post 73 med 4,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke betydningen av at ordningen med arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere blir bygd ut slik at disse får større muligheter til å etablere seg og utvikle seg videre. Disse medlemmer mener det er viktig at stipendordningene sikrer at kunstnere kan bosette seg og virke over hele landet. Dette er avgjørende for opprettholdelsen av kulturskoler spredt over landet. Disse medlemmer vil videre peke på at kvinnedominerte kunstarter har dårligst ressurstilgang. Begge disse forhold må det tas hensyn til ved tildeling av stipender.

Disse medlemmer mener at arbeidsstipend til komponister og librettister vil være et viktig bidrag til en vellykket og framtidsretta operasatsning.

Disse medlemmer mener det bør opprettes et dokumentasjonsstipend for kunstnere slik at de kan få dokumentert at de innehar den kompetansen som trengs for å bli medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen, men beholder noe av posten, for å kunne gi de som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med stipend til kunstnere."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321 post 73. Dette medlem viser til at Senterpartiet, sammen med Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, gikk imot regjeringen Stoltenbergs forslag om en kraftig reduksjon i kunstfagstipendet, som nå blir omgjort til et etableringsstipend fra annet halvår 2002 for å følge opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 337 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt krev din rett. I den såkalte Kvalitetsreformen av høyere utdanning het det:

"Stortinget ber Regjeringen gjere framlegg om å innføre eit etableringsstipend basert på gjennomførd utdanning for bildekunstnarar, ballettkunstnarar, og diplomgraden for komposisjon og direksjon. Det er en føresetnad at stipendet vert tildelt alle ferdig uteksaminerte studentar som går inn i yrket."

Dette medlem viser til at kunstfagstipendiater i studieåret 1996-1997, det året Kunstnermeldingen ble behandlet i Stortinget, fikk kunstfagstipend for til sammen 70 mill. kroner, der kunstfagstipendet utgjorde 3 900 kroner pr. måned pr. student. Andre studenter til høyere utdanning fikk 1 445 kroner pr. måned pr. student. Det innebærer at kunstfagstipendmottakere fikk 2 455 kroner pr. måned mer enn andre studenter som tok høyere utdanning. I 1999 var forskjellen mellom kunstfagstudenter og andre studenter redusert til 445 kroner mer pr. kunstfagstudent enn andre studenter.

Dette medlem vil peke på at kunstfagstudenter har fått en langt dårligere studiefinansiering etter at kunstfagstipendet ble tatt bort, og at dette etableringsstipendet på ingen måte er en kompensasjon for kunstfagstipendet. Dette medlem vil påpeke at det særlig gjelder for kunstgrener og -former som har liten kommersiell verdi i samfunnet, men som uttrykksform og kunstuttrykk er like verdifull som de som gir bedre inntektsgrunnlag etter endt utdanning.

Dette medlem vil anslå at det er et sted mellom 150 og 200 studenter som avslutter sin kunstfagutdanning per år, inkludert norske studenter i utlandet. Med et etableringsstipend på 4,7 mill. kroner, gir det et stipend på mellom 25 000-30 000 kroner pr. student. Det er betydelig mindre enn det kunstfagstipendet utgjorde for den enkelte student, og det er blitt vanskeligere for norske studenter å studere kunstfag i utlandet etter at kunstfagstipendet opphørte. Dette medlemmener at det på lengre sikt kan redusere rekrutteringen av kunstnere i Norge.

Dette medlem forslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen evaluere bortfallet av kunstfagstipendet, og gjenopprette en stipendordning for kunstfagstudenter."

Post 74 Garantiinntekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321 post 74.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til INAS-undersøkelsen (Rapport 96:1) som viser at garantiinntektsordningen er økonomisk og kunstnerisk meget vellykket for flere kunstnergrupper. Disse medlemmer påpeker at garantiinntekten har bidratt til at det er mulig for kunstnere å leve og bo utenfor Oslo.

Disse medlemmer viser til at det er ikke gjort vesentlige endringer i garantiinntektsordningen på mange år. Sist den ble vurdert, var i forbindelse med Stortingets behandling av Kunstnermeldingen i 1997. Da ville den daværende regjeringen Stoltenberg videreføre ordningen med garantiinntektsordningen som en basisbevilgning for en grunnstamme av kunstnere.

Disse medlemmer er bekymret for at garantiinntektsordningen ender opp som en pensjonsordning for eldre kunstnere, for eksempel for billedkunstnere, fordi det er en stor gruppe kunstnere, som får få garantiinntekter til tildeling. Mange kunstnere blir langt opp i årene før de får garantiinntekt, som de i noen tilfeller ville hatt betydelig større behov for tidligere i karrieren. Det er også fare for at mange kunstnere slutter å leve av kunsten, fordi levekårene er dårlige.

Disse medlemmer mener at garantiinntektsordningen blir undergravet som grunnfinansiering for kunstnere dersom det ikke økes betraktelig i antallet garantiinntekter. Garantiinntekten som avkortes i forhold til annen inntekt, bortsett fra 1/2 G for 2002, 2/3 G fra 2003 og 1 G fra 2004. (1 G er 51 300 kroner for 2001)

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen øke antallet garantiinntekter fra 2003, og trappe antallet opp, slik at garantiinntekt kan tildeles langt flere kunstnere."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, fordi man ønsker på sikt å fjerne dette tiltaket, men disse medlemmer erkjenner at de som allerede har garantiinntekt, må få beholde den, slik at det blir en forutsigbarhet.

Disse medlemmer ønsker derimot ikke at nye garantiinntekter skal deles ut.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med garantiinntekter til kunstnere."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 5 mill. kroner.

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på kap. 321 post 75.

6.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen er enig i målsettingen om at flest mulig skal sikres tilgang til billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Formidlingen må ha som mål å øke tilgjengeligheten, stimulere til økt deltakelse i kunstlivet, øke bruken av kunstneriske verk og stimulere til kunstnerisk fornyelse og forsøk. Det er særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Komiteen vil peke på at der er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner, og mellom institusjoner og skoler/barnehager om formidling av billedkunst og kunsthåndverk til barn og unge. Komiteen har merket seg at det gjøres mye godt formidlingsarbeid overfor barn og unge på flere av institusjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Riksutstillingene spiller en viktig rolle i videreutvikling av "Den kulturelle skolesekken". Det må derfor være et mål at Riksutstillingene etablerer formidlingsordninger overfor barn og unge i alle fylker. Til det trengs det økte bevilgninger.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det arbeid som Kunstnernes Informasjonskontor (KIK) har utført bl.a. ved å utgi Kunstårboken er svært verdifullt og bør videreføres. Flertallet foreslår å øke kap. 322 post 1 med kr 500 000 til KIKs arbeid. Flertallet legger til grunn at departementet på denne bakgrunn vurderer den foreslåtte flyttingen av KIKs database og kunstnerarkiv på nytt og i samarbeid med KIK finner fram til en hensiktsmessig organisering av virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Dette gjøres gjennom en mer rasjonell og effektiv driftsform.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil opprettholde Kunstnernes Informasjonskontor. KIKs database og kunstnerarkiv må videreføres og utbygges videre. Informasjon om kunstnere og deres arbeider og utgivelse av Kunstårboken er viktige arbeidsområder for KIK. De ressurser som KIK rår over – kunstnerarkivet og kunstårboken - vil være nødvendig og nyttig for formidling av norsk kunst i utlandet.

KIK har potensialet til både å videreutvikle dagens informasjonstjenester og til å utvide nåværende ansvar og arbeidsområder. Disse medlemmer bevilger 1 mill. til KIK i sitt alternative budsjett.

Post 21 Store utstillinger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten.

Disse medlemmer ønsker at midlene skal gå til vedlikehold, kartlegging, sikring og oppbevaring av de allerede eksisterende kunstverk.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har stor betydning for at billedkunstnere og kunsthåndverkere kan bidra til estetisk bevissthet og opplevelser gjennom arbeidene sine. Samtidig gir kunstnerisk utsmykking arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere, som dermed kan gi viktige bidrag til verdiskaping.

Flertallet vil peke på betydningen av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale bygg. For det meste går disse til utsmykking av skoler, og bidrar dermed til at barn og unge kan møte kunst og oppleve estetiske kvaliteter i hverdagen. Utsmykking har betydning i den estetiske undervisningen, som er en viktig del av skolereformene.

Flertallet viser til at ordningen har gitt billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeidsoppgaver der de bor, og har derfor vært et bidrag til at kunstnere kan bo i distriktene. Ordningen har også bidratt til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler. Ordningen har også bidratt til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler og bidratt til at kommuner og fylkeskommuner har satset mer på utsmykning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at det har vært foretatt nedskjæringer til dette formålet i tidligere budsjett. Disse medlemmer har merket seg forslaget om økte bevilgninger til formålet, men vil understreke at utsmykkingsordninga må trappes ytterligere opp.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens merknad som påpeker behovet for opptrapping av utsmykkingsordninga og som beskriver de positive konsekvensene av ordninga.

Disse medlemmer understreker videre at ordninga gir folk positive kunstopplevelser i det offentlige rom, og at dette er en viktig del av kunstopplevelsen.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten betydelig. Disse medlemmer mener dog at skal man kjøpe kunst for å utsmykke, kan dette gjøres i en langt mindre og billigere skala.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst i kunstmuseene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 3,5 mill. kroner.

Post 73 Nasjonalt kunstmuseum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og reduserer posten med 2 mill. kroner.

Flertallet viser til at Stortinget våren 2000 vedtok å etablere Norsk Kunstmuseum ved å samordne 6 sentrale institusjoner i Osloområdet, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

Flertallet ser svært positivt på at utviklingen av den nye institusjonen er i gang og vil følge dette arbeidet nøye. Flertallet har tro på at en slik samordnet institusjon vil kunne framstå som et kraftsentrum for kunstformidlingen i hele landet.

Når flertallet i forbindelse med den inngåtte budsjettavtale mellom disse partier har redusert bevilgningen til det nye kunstmuseet, er man innforstått med at dette kan medføre en noe forsiktigere aktivitet i startfasen. Flertallet vil imidlertid understreke sterk støtte til planene for Norsk Kunstmuseum . Flertallet legger til grunn at planleggingen av Norsk Kunstmuseum fortsetter i henhold til den opprinnelige målsettingen som skissert i ABM-meldingen, og at Regjeringen vil foreslå bevilgninger i henhold til dette.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

Komiteen er enig i at god kvalitet på den fysiske formgivinga er av betydning for livskvalitet, trivsel og identitet.

Komiteen vil vise til at arbeidet for god design er både kulturpolitikk og næringspolitikk. God design kan gjøre hverdagen lettere og bidrar til å gi den estetiske kvaliteter. God design kan også bidra til at norske produkter kan konkurrere på et stadig tøffere marked, der det må tas hensyn til naturens tålegrense. Norsk design må få gode utviklingsmuligheter i spennet mellom etterspurt design og den frie eksperimenterende design.

Komiteen vil understreke betydningen av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran og vise eksempler på god arkitektur og byggekunst.

Komiteen mener at staten må ha en offensiv rolle som pådriver og forbilde i forhold til bruk av god design, og vil understreke betydningen av at det bygges opp kompetanse og veiledning knyttet til statlig, fylkeskommunalt og kommunalt innkjøp av varer og tjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil i denne sammenhengen understreke at statlige etater som for eksempel Husbanken og Statsbygg, har et særlig viktig ansvar med å gi oppdrag til unge arkitekter med utfordrende og ukonvensjonelle løsninger. Dette er et ansvar for både Statsbygg og andre statlige bestillere. Flertallet vil også peke på betydningen av at kommunene og fylkeskommunene har tilgang til arkitektkompetanse. Det er viktig å videreutvikle kompetanse et i samarbeid mellom Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Kunstindustrimuseet i Oslo disponerer midler til designhistorisk samling og innkjøpsfond. Disse medlemmer mener at det er viktig å utvide ordningen med innkjøpsfond .

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at det ikke er foreslått midler til Momentum, og ber om at Regjeringa finner midler til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 3 mill. kroner til en ekstra tiltakspakke. Dette ville betydd en styrking av norsk samtidskunst og formidling av norsk billedkunst til utlandet.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ der vi foreslår 2 mill. kroner til Momentum og 1 mill. kroner til NOKA.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der et flertall viser til at den nordiske samtidskunst-biennalen Momentum på en god måte har løftet fram norsk bildende kunst i et internasjonalt lys og har tiltrukket seg positiv oppmerksomhet fra kunstfaglige miljø i inn- og utland. Flertallet ba departementet vurdere økonomisk støtte til samtidskunst-biennalen i statsbudsjettet for 2002.

Flertalletmener samtidskunst-festivalen Momentum utgjør et verdifullt tilskudd til de eksisterende festivaler, både når det gjelder samtidskunst og design. Tidligere har festivalen mottatt statlige prosjektmidler til gjennomføring av de ulike festivalene.

Flertallet mener det at det er viktig å opprettholde kontinuiteten i planleggingen av festivalarrangementene og foreslår en bevilgning på kr 500 000 til festivalens drift.

Flertallet viser til at det er foreslått 1,2 mill. kroner til Sogn og Fjordane Kunstmuseum som et nytt fast tiltak og slutter seg til dette. Flertallet vil understreke det positive i den satsinga fylkeskommunen legger opp til når det gjelder utstillinger og kunstformidling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener Sogn og Fjordane Kunstmuseum må sikres forutsigbare rammevilkår og går inn for at museet fra 2003 får sin støtte over post 72 Knutepunktinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten betydelig. Disse medlemmer ser nytten av at NOCA blir videreført som prosjekt, men ønsker å påpeke at Kunstårboken må prioriteres å fortsette. For disse medlemmer synes det naturlig at Kunstårboken blir en del av NOCA og dets informasjonsmateriell til verden for øvrig, om norsk samtidskunst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens merknad til post 75 der det etterlyses midler til Momentum, jf. merknad fra komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001).

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 3 mill. kroner, derav 2 mill. kroner til Momentum.

6.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen merker seg at Kulturdepartementet sammen med Forsvarsdepartementet nå er i gang med å finne løsninger for divisjonsmusikken i Halden og Kristiansand. Komiteen understreker viktigheten av å involvere de berørte kommuner og fylkeskommuner i arbeidet på en forpliktende måte. Målsettingen må være å finne frem til helhetlige løsninger som ivaretar viktige kulturpolitiske målsettinger i regionene.

Komiteen viser til den forestående utnevnelse av nytt styre i Fond for utøvende kunstnere. Det er i den forbindelse viktig at utøvernes representasjon i fondet utvides vesentlig, og at norske musikkutøveres interesser blir styrket gjennom innstillingsretten til deres respektive organisasjoner som Norsk Artistforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Gramart. Komiteen understreker at det er utøverne og ikke produsentene som fondets tildelinger skal rettes mot.

Norsk Musikkråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, er kjent med de problemer som har oppstått i Norsk Musikkråd ved at de to største medlemsorganisasjonene har gått ut av organisasjonen. Flertallet har videre merket seg at departementet legger opp til at fordelingen av statstilskuddet skal skje samlet og at Norsk musikkråd fortsatt skal fordele midlene til landsomfattende musikkorganisasjoner uavhengig av medlemsskap.

Flertallet er enig i dette, men vil på peke at dette forutsetter at Norsk Musikkråd fortsatt opprettholder et administrativt apparat slik at medlemsorganisasjonene ikke blir skadelidende. Flertallet ber departementet på denne bakgrunn sikre at fordelingen av tilskuddet til organisasjonene vil bli fordelt som før og uten forsinkelse. Dersom departementet finner at staten bør medvirke økonomisk i en overgangsfase for å opprettholde formidlingsapparatet, ber flertallet departementet komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten at det overføres midler fra Forsvarsbudsjettet til Kulturdepartementet for å sikre Divisjonsmusikerne og Divisjonsmusikken som sivile, nasjonale blåseensemble. For Østfolds del så er det Norges eldste musikkinstitusjon - samtidig som Fredriksten festning ble innviet i 1664 ble den første militærmusiker ansatt. Muligheten er nå til stede for å kunne etablere et nasjonalt, sivilt, profesjonelt blåseensemble, noe Norge ikke har i dag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke Rikskonsertene med en økning på 3 mill. kroner under denne posten.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Dette er driftsmidler til Oslo Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen. Denne reduksjonen kan gjøres ved å redusere deres plikter overfor NRK.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til økte kostnader som en følge av momsreformen og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Dette rammer en rekke institusjoner under budsjettkapitlet sterkt. På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen komme tilbake med forslag til ytterligere tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at de 4 symfoniorkestrenes plikt overfor NRK må reduseres/fjernes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til økte kostnader som en følge av momsreformen og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Dette rammer en rekke institusjoner under budsjettkapitlet sterkt. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer samtidig Regjeringen å komme tilbake med forslag til ytterligere tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Post 72 Knutepunktsinstitusjoner

Komiteen er tilfreds med at Festspillene i Bergen får økning av tilskuddet i forbindelse med 50 års jubileet i 2002. Festspillene i Bergen har gjennom sin historie bygget opp en solid plattform for videre utvikling, og komiteen oppfatter årets økning som en fast oppjustering. Festspillene i Bergen har et godt utgangspunkt for ytterligere å markere Norge i internasjonal sammenheng, og til å være et viktig kontaktskapende ledd mellom norske og internasjonale miljøer.

Komiteen ser det som betydningsfullt at Festspillene i Bergen også har en barneprofil, og viser i den forbindelse til det positive samarbeidet med Hordaland Teater om Barnas Festspill.

Komiteen har samtidig merket seg at de øvrige festivalene bare har fått mindre eller små justeringer og ber departementet vurdere disse nærmere med tanke på neste års budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at Førde Internasjonale Folkemusikkfestival gjennom 12 år har opparbeidet bred erfaring innenfor formidling av etniske musikkuttrykk fra alle deler av verden, og har sterk faglig kompetanse og et stort internasjonalt nettverk. Festivalen er det største folkemusikkarrangementet i Norge. Dette medlem mener det er viktig å arbeide for økt kunnskap om og respekt for ulike kulturer og kulturuttrykk, samtidig som vi erkjenner at vi lever i et flerkulturelt samfunn. Sterke kulturopplevelser er og vil være en viktig faktor i forhold til våre oppfatninger av, holdninger til og kunnskap om vår egen og andres kulturelle arv, utvikling og ståsted i nåtiden. Dette medlem mener at det bør vurderes om festivalen skal gis status som nasjonalt kompetansesenter for formidling av norsk og utenlandsk folkemusikk og fremmer følgende forslag:

"Det henstilles til Regjeringen å vurdere om Førde Internasjonale Folkemusikkfestival kan gis status som nasjonalt kompetansesenter for formidling av norsk og utenlandsk folkemusikk."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjettforslag å redusere denne posten. Disse medlemmer mener denne reduksjonen er mulig ved en jevn prosentvis fordeling uten at kvaliteten nødvendigvis blir redusert.

Disse medlemmer vil imidlertid prioritere Festspillene i Bergen.

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at det lar seg gjøre, og at det er forsvarlig, da flere av de som omfattes av ordningen er profesjonelle musikere, som burde kunne stå på egne ben.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen vil peke på viktigheten av det arbeidet Dissimilis gjør, og vil understreke betydningen av å utvikle dette videre. Komiteen går inn for en bevilgning til Dissimilis på 0,1 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår at Trondheim Internasjonale Kammermusikkonkurranse får en bevilgning på 0,4 mill. kroner under kap. 323 post 78.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at Ultimafestivalen er overført fra kap. 320 post 50. Bevilgningene til Ultimafestivalen reduseres med 0,5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) til 3 mill. kroner.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) post 78, hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet , Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber departementet sørge for at norske musikkutøveres interesser blir styrket gjennom innstillingsrett for deres respektive organisasjoner.

I ettertid har norske populærartister etablert Norsk Artistforbund.

Dette flertallet ber departementet sørge for at denne organisasjonen likestilles med Musikernes Fellesorganisasjon og Gramart hva innstillingsrett angår til fondsstyrer, råd og utvalg der midler til musikk forvaltes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet deler i hovedtrekk Fremskrittspartiets syn på sammensetting av styret, men vil ikke endelig konkludere før den pågående høringsprosessen er avsluttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 320 post 84. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

Disse medlemmer viser til den nær forestående utnevnelsen av nytt styre til Fond for utøvende kunstnere, hvor fondets inntekter i all hovedsak vil komme fra avgift på amerikansk populærmusikk. Disse medlemmer understreker at fondet skal i hovedsak være musikkbasert og ber departementet sørge for at innstillingsretten blir som følger: To representanter innstilt fra Gramart og to representanter fra Norsk Artistforbund, da disse er de betydeligste utøverorganisasjonene på populærmusikk-området.

Musikernes fellesorganisasjon bør få innstille lederen for fondsstyret, som bør ha erfaring fra fondets tidligere arbeid.

Vararepresentantene bør oppnevnes etter innstilling fra mer assosierte utøverorganisasjoner som berører musikkutøvere. Disse medlemmer understreker at produsenter ikke skal kunne benytte Fond for utøv­ende kunstnere, og skal derfor ikke være representert i styret.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til at en enstemmig komité i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) ba "Regjeringen vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgning" til etablering av Europas Blues Senter på Notodden.

Disse medlemmer henviser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag og foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner til videreføring av prosjektering.

Disse medlemmervil også understreke viktigheten av å stimulere formidling av samtidsmusikk og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 3,5 mill. kroner ekstra til Ultima-festivalen, 1 mill. kroner ekstra til BIT 20 og 1 mill. kroner ekstra til Oslo Sinfonietta.

Disse medlemmer viser til at Norsk Musikkråd samler 30 ulike landsomfattende musikkorganisasjoner. Dette faglige og kulturelle samarbeidsnettverket er av stor betydning for norsk musikkliv. De statlige bevilgningene til Norsk Musikkråd har ikke vært økt siden 1994. På denne bakgrunnen mener disse medlemmer at Norsk musikkråd må få økte ressurser som kan bidra til å fremme aktivitet og bevare og videreutvikle kompetansen i rådets fylkes- og lokalledd. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 1 mill. kroner mer til Norsk Musikkråd.

Disse medlemmer viser også til forslag om 2 mill. kroner ekstra til tiltaksmidler og formidlingsstøtteordning til Rådet for folkemusikk og folkedans. Videre ønsker disse medlemmer å vise til den viktige rolle Bylarm har ved sine arrangementer, spesielt ved å stimulere til nye uttrykk på tvers av stilarter og sjangere og ønsker å styrke denne posten med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til forslag om 0,5 mill. kroner ekstra til Dissimilis.

6.9 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Komiteen har merket seg departementets initiativ for å gjøre flere forestillinger fra de store scenekunstinstitusjonene tilgjengelig for et bredere publikum gjennom NRK Fjernsynet og at departementet følger opp dette initiativet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at flere av institusjonene får en betydelig økning i sine pensjonsutgifter i 2002 på grunn av tilleggspremie til KLP. Sammen med økte avgiftsbelastninger på grunn av momsreformen vil dette kunne få negative konsekvenser for institusjonenes kunstneriske virksomhet. Flertallet ber departementet kartlegge virkningen av de økte utgiftsbelastningene og vurdere ekstra tiltak i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett.

Flertallet viser videre til den negative egenkapitalsituasjon mange institusjoner er kommet i som følge av den nye regnskapsloven. Dette kan ha skapt en uklarhet omkring institusjonenes soliditet og derved svekket deres stilling i lånemarkedet.

Flertallet ser det derfor som positivt at Regjeringen i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2001 har foreslått et engangstilskudd til de aktuelle institusjonene for å løse dette problemet, jf. St.prp. nr. 32 (2001-2002).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at det bør kunne la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 60 Scenekunst i fylkeskommunene (ny post)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at formålet med kulturbåten "Innvik", var å fremme kultur langs hele kyst-Norge. I et land med en så lang kystlinje som Norge, er kulturbåten et nasjonalt tiltak. Norges forsøk på å bringe kulturtilbud ut til folk uten veier og tunneller, har vakt internasjonal oppsikt. Disse medlemmer viser til at Kulturbåten på grunn av slitasje måtte gå i opplag og nå er solgt til Nordic Black Theatre. Disse medlemmer mener at Norge skal få en ny, nasjonal kulturbåt etter "Innvik". Disse medlemmer har merket seg at fylkesordføreren i Sogn og Fjordane har sagt seg villig til å samle alle landets fylkesordførere for å drøfte hvordan et nytt båtprosjekt kan realiseres. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med de aktuelle fylkene starte arbeidet med innkjøp av en ny kulturbåt."

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at en prosentvis fordeling av reduksjonen, vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet og drift.

Post 71 Regional-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at en moderat reduksjon på 11,4 pst. bør være mulig uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater for barn og unge. Hordaland Teater har gjennom flere år hatt mange produksjoner med mange tilskuere til tross for svært knappe rammer. Teateret har i de siste åra hatt flere nyskrevne stykker. Teateret kan ikke opprettholde drifta på et tilfredsstillende nivå dersom det ikke tilføres mer midler. Disse medlemmer viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 0,5 mill. kroner mer til Hordaland Teater. Disse medlemmer viser videre til forslag om 1 mill. kroner ekstra til Hedmark Teater, og 0,5 mill. kroner til styrking av andre institusjoner.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på den foreslåtte opptrapping av bevilgningene til distrikts- og region­opera og imøteser fremleggelsen av Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett. Flertallet forutsetter at departementet ved gjennomføringen av planen aktivt bidrar til å samordne innsatsen i Bergen og Trondheim for å oppnå en best mulig utnyttelse av ressursene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjettforslag å redusere denne posten. Disse medlemmer synes fordelingen av midlene kan synes noe skjev, og ønsker derfor en vurdering av behovet for 11 ulike operatiltak i Norge. Disse medlemmer stiller seg undrende til at ikke alle midlene til Hordaland går til Vest Norges Opera, som er en paraply for de ulike operatiltakene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen er kjent med at Black Box Teater skal flytte ut av sine nåværende lokaler innen utgangen av 2003 og vil stå uten scene etter den tid. Komiteen viser til at Black Box er en teaterscene for frie grupper, hvor Oslo kommune har hovedansvaret for driften mens staten yter et mindre tilskudd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener det ikke er statens ansvar å stille nye lokaler.

Flertallet er kjent med at den statlige bevilgningen til Norsk Amatørteaterråd fordeles videre til medlemsorganisasjonene. Flertallet vil understreke viktigheten av at de kriterier som i denne sammenhengen benyttes også må avspeile den faktiske aktivitet som ligger i den enkelte organisasjon.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil imidlertid understreke at det også bør tilligge staten et ansvar for at de frie kunstnergrupper kan ha tilfredsstillende arbeidsforhold.

Tegnspråkteater på Ål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at prøveperioden for prosjektet med tegnspråkteater nærmer seg slutten og at forsøket så langt ser ut til å ha vært vellykket. Flertallet har også merket seg at departementet foreslår å etablere tegnspråkteatret som en fast institusjon knyttet til Riksteatret og at det skal være lokalisert til Ål. Flertallet registrerer imidlertid at det er betydelig motstand i døvemiljøet mot at tegnspråkteatret skal lokaliseres til Ål. Flertallet er i tvil om det er noen god løsning med tanke på tilknytningen til så vel døvemiljøet som Riksteatret å lokalisere teatret så vidt langt utenfor Oslo og ber departementet i samråd med de døves organisasjoner å vurdere saken på nytt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at forsøket med tegnspråkteater så langt ser ut til å ha vært vellykket. Disse medlemmer har også merket seg at departementet foreslår å etablere tegnspråkteater som en fast institusjon knyttet til Riksteatret og at det fortsatt skal være lokalisert til Ål.

Disse medlemmerviser til at den planlagte prøveperioden for prosjektet nærmer seg slutten, og at det på bakgrunn av de erfaringer som er gjort så langt er forskjellige vurderinger av teatrets lokalisering og tilknytning. Disse medlemmer viser videre til at Styringsgruppen i Det norske tegnspråkteater i sin vurdering av evalueringsrapporten konkluderer med følgende:

"Det er styringsgruppens oppfatning at evalueringsrapporten inneholder så mange faktiske feil, misforståelser, tvilsomme konklusjoner og vurderinger, samt sårende bemerkninger og antydninger, at den som sådan gir et svært slett beslutningsgrunnlag."

Disse medlemmerviser videre til høringsuttalelse fra Styret i Riksteatret, der de sier:

"Riksteatrets styre er av den oppfatning at foreliggende evaluering med konklusjoner ikke har den kvalitet eller inneholder den grundighet som er nødvendig for å beslutte en trygg organisering og tilknytning for Tegnspråkteateret."

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at prøveperioden for Tegnspråkteateret bør utvides med ett år. Denne perioden bør brukes til å fremskaffe nytt evalueringsmateriale som kan gi grunnlag for Tegnspråkteaterets framtidige lokalisering og eventuell tilknytning til Riksteateret. Disse medlemmer mener Tegnspråkteateret inntil videre bør ha sin lokalisering til Ål.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvide prøveperioden for Tegnspråkteatret med ett år. Tegnspråkteatret bør ha sin lokalisering til Ål også i denne del av prøveperioden."

Nettverk for scenekunst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke det positive i at Black Box, BIT teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden har inngått i et nærmere samarbeid kalt "Nettverk for Scenekunst". Flertallet foreslår en bevilgning på 500 000 til bruk innenfor nettverket.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at Oslo Danseensemble utgjør en viktig del av bredden i satsingen innenfor dans, og bevilger 1 mill. kroner til dette formålet. Kap. 320 post 50 reduseres tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på den betydningen Nettverk for Scenekunst: Black Box, Bergen Internasjonale Teater og Teaterhuset Avantgarden, har for at norske og utenlandske produksjoner kan vises på alternative scener i våre tre største byer. Disse tre teatrene er viktige arenaer for fri scenekunst og har en betydelig kunstfaglig formidlingskompetanse. Teatrene arbeider i et nettverk der de er gjensidig avhengig av hverandre. Det er derfor, etter disse medlemmers mening, også et statlig ansvar å bidra til at Black Box får nye lokaler, og at nettverket kan styrkes ved større statlige bevilgninger.

Disse medlemmerviser til at Norsk Scenekunstbruk mer og mer tar over ansvaret for formidling av scenekunst for barn og unge. Styrking av Scenekunstbruket vil være et viktig bidrag for at alle barn og unge skal kunne få ta del i "den kulturelle skolesekken/kulturnista". Disse medlemmer viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 5,5 mill. kroner mer til Nettverk for Scenekunt, Norsk Scenekunstbruk og Senter for Dansekunst.

6.10 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325)

Komiteen viser til at Regjeringen på bakgrunn av St.meld. nr. 22 (1999-2000) foreslår å opprette et nytt tverrsektorielt og departementsovergripende organ for arkiv, bibliotek og museer som skissert i proposisjonen. Komiteen ser det som svært positivt at det etableres et overordnet og samlende organ som kan bidra til å bedre publikums tilgjengelighet til hele det spekter av tjenester som tilbys på de ulike sektorområdene.

Komiteen støtter forslaget men forutsetter samtidig at organiseringen og arbeidet med det nye organet skjer i nært samarbeid med tilstøtende organer som for eksempel Arkivverket og Nasjonalbiblioteket.

Komiteen ber departementet i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet vurdere om Læringssenterets skolebibliotekansvar bør flyttes over til ABM-utvikling.

Komiteen viser videre til at den organisatoriske hovedinndelingen bør bygge på funksjonelle og ikke sektorfaglige kriterier. Komiteen ser det som viktig at det nye fellesorganet må organiseres slik at det blir mest mulig funksjonelt, men legger likevel til grunn at det ikke er snakk om en sammensmeltning av de tre delsektorene arkiv, bibliotek og museum, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001). Komiteen vil derfor presisere i tråd med Innst. S. nr. 46 (2000-2001) at ABM-utvikling må utvikles slik at det vil finnes spisskompetanse på henholdsvis arkiv, bibliotek og museum.

Komiteen ser det som viktig at de tre sektorene fortsatt kan bestå hver for seg som selvstendige kulturfaglige områder også i fremtiden. Alle tre sektorene har viktige spesialfunksjoner å ivareta og det skal legges til rette for at disse kan videreutvikles på en god måte.

Komiteen ser positivt på opptrappingsplanen som er begynt, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), men presiserer at denne må følges opp de kommende år, og slik at også arkiv og bibliotek får den vekst Stortinget har forutsatt.

Post 73 Prosjekt og utviklingstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og reduserer ABM-utviklingen med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis formelle budsjettforslag hvor det foreslås at det bevilges 14 mill. kroner ekstra til Revitatiltak/fellesmagasinprosjekt og biblioteksektoren.

6.11 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen viser til at Norsk språkråd i 2000 har lagt mer vekt på språkvern, særlig gjennom utarbeidelse av en handlingsplan for språkvern. Utarbeidelse av en handlingsplan for norsk språk og IKT skal bl.a. legge grunnlag for en samordnet utvikling av programvare, informasjonssystemer og språkteknologiske verktøy, både på bokmål og nynorsk.

Komiteen viser til målsettingen om å øke leselysten til barn og unge gjennom ulike prosjekter. Statens bibliotektilsyn støttet flere kommunale og fylkeskommunale prosjekt for å bidra til økt leseinteresse. Komiteen har merket seg at det ble innledet et sa­marbeid mellom Statens bibliotektilsyn og Norges forskningsråd, der målsettingen er å synliggjøre folkebibliotekene som arena for læring og kunnskapsformidling.

Komiteen vil peke på at det er viktig å styrke og utvikle biblioteksektoren, da bibliotek og folkeopplysning er grunnstammen i det lokale kulturarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor det er viktig å fastholde prinsippet om at alle typer bibliotektjenester skal være gratis, slik at alle sikres lik tilgang på informasjon uavhengig av den enkeltes økonomi.

Nasjonal kunnskapsbase

Komiteen mener det er viktig å sikre at Norge opprettholder en nasjonal kunnskapsbase. Komiteen viser til at Kulturdepartementet har lyst ut en anbudskonkurranse der staten kjøper tilgang til en større kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren. Komiteen mener vi trenger en nasjonal kunnskapsbase, og at dette ikke synes mulig uten et offentlig engasjement. Foreløpig er det ikke et sterkt nok nettmarked til at dette kan sikre tilstrekkelige inntekter. Komiteen ber Regjeringen legge til rette for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser for øvrig til Dokument nr. 8:23 (2001-2002) om opprettelsen av en nasjonal kunnskapsbase som er til behandling i kirke-, undervisnings- og forsk­ningskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det haster med å etablere en felles nasjonal kunnskapsbase. Det kan ikke gjøres gjennom løse avtaler eller gjentatte anbudsrunder. Staten må selv bestemme rammene rundt en slik base, men det må være en kontinuitet i denne kunnskapsbasen, slik at det ikke kan stilles stadige spørsmål rundt driften og hvem som skal ha ansvaret.

Disse medlemmer mener at det er meget viktig for vårt samfunn, historie, kultur og språk at vi tar vare på en felles nasjonal kunnskapsbase. Det handler om å ta vare på vår nasjonale hukommelse. Det handler om å ha tilgang til systematiske beskrivelser og analyser av høy kvalitet på norsk om vår nære og fjerne historie, kultur, tradisjoner og kunnskaper.

Disse medlemmer er av den oppfatning av norske tradisjoner, vår historie, våre fremste personer innen samfunn, historie og kultur aldri vil få en sentral plass i andre lands leksikon. Disse medlemmer mener at vi som samfunn ikke har råd til å miste den felleskunnskapen som ligger i leksikon. Disse medlemmer mener at vi også må ta oss råd til å følge den teknologiske utviklingen, å legge denne kunnskapen ut på nettet, med gratis tilgang for offentlige institusjoner, og en rimelig betalingsordning for enkeltpersoner, familier og andre.

Disse medlemmer viser til at det viste seg at det ikke var lønnsomt med et gratis, reklamefinansiert nettleksikon i England. Da er det heller ikke marked for dette i Norge. Kunnskapsforlaget har allerede et nettbasert leksikon i Norge, men en betalingsordning gir ikke inntekter nok til et kontinuerlig vedlikehold av kunnskapsbasen. Det betyr at det er nødvendig med offentlig støtte for å få til en nasjonal kunnskapsbase i Norge.

Disse medlemmer forutsetter at både bokmål og nynorsk blir brukt i en offisiell finansiert kunnskapsbase slik departementet tidligere har lagt opp til.

Disse medlemmer mener styrking og utvikling av bibliotekene, som er bygget opp rundt folkeopplysningstanken og fri tilgang til kunnskap og det frie ord, er uvurderlige verdier i vårt moderne samfunn. Disse medlemmer legger stor vekt på det å fastholde gratisprinsippet for alle typer tjenester på bibliotekene. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at bredbåndstilknytningen til folkebibliotekene ikke må styres av det frie marked, men være en oppgave for det offentlige. Disse medlemmer vil sikre alle tilgang til fri informasjon og tilgang på nettet. Disse medlemmer viser til at ordningen med mobile bibliotektjenester ble avviklet uten en kulturpolitisk begrunnelse. Mobil bibliotektjeneste inkludert bokbussen er et viktig politisk virkemiddel for å sikre at alle innbyggere skal få samme bibliotektilbudet. Den mobile bibliotektjenesten er et supplement til det stasjonære bibliotektilbudet, og kommer særlig barn og unge og andre, som er lite mobile, til gode.

Disse medlemmer var imot å avvikle de øremerkede tilskuddene til mobil bibliotektjeneste. Disse medlemmer er positive til at andre partier nå ser viktigheten av å ivareta dette tilbudet.

Disse medlemmer viser til at Norsk språkråds tjenestetilbud innenfor e-postrådgivningen er blitt en viktig del av språkrådets tjenestetilbud.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og viser til disse medlemmers generelle merknader.

Post 72 (ny) Noregs Ungdomslag

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene på følgende poster: post 72(Ny) Noregs Ungdomslag med 1 mill. kroner.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det norske språket er under et sterkt press grunnet internasjonaliseringen og globaliseringen. Det sier seg selv at når bokmål er under press, møter nynorsken enda større utfordringer, for å ivareta sin identitet. Ut fra denne bakgrunn mener disse medlemmer at oppgavene blir stadig større og mer kostnadskrevende. Disse medlemmer mener at Noregs Mållag er en viktig ressurs for det offentlige og utfører oppgaver som ellers ville ha tilfalt den offentlige forvaltningen. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og vil øke post 73 Noregs Mållag med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer kan ikke se at det er noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at Noregs Mållag er en viktig ressurs for det offentlige, ved at det blir utført oppgaver som ellers ville falt på departement og andre organ. Dette medlem vil øke tilskuddet til organisasjonen med 500 000 kroner.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten betydelig. Disse medlemmer ser det ikke som noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlag for å styrke norsk skriftkultur.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at Det Norske Samlaget har vært en samarbeidspartner for det offentlige i arbeidet med å realisere nynorsk språk- og kulturpolitikk gjennom bokutgivelser. Nynorsk sakprosa kommer stort sett ikke ut i andre forlag enn Det Norske Samlaget. Disse medlemmer mener det er viktig at forlaget må gå til ytterligere nedskjæringer i form av oppsigelser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke tilskuddet til Det Norske Samlaget med 500 000 kroner."

Post 75 Språkteknologi, Norsk ordbok mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og reduserer posten med 1 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er innforstått med at en reduksjon som foreslått kan medføre en noe forsiktigere opptrapping av bevilgningen til Norsk ordbok. Dette flertallet vil imidlertid understreke at opptrappingen av tilskuddet må videreføres i tråd med målsettingen i St.meld. nr. 22 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten noe. Dette bør kunne gjøres ved at Norsk Ordbok, som har fått prosjektmidler siden 1929, og ikke ser ut til å ferdigstilles før i 2014, burde kunne effektivisere driften.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,5 mill. kroner ekstra til Det Norske Samlaget.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at de øremerkede midlene til bokbussene er tatt bort og lagt inn i rammetilskuddene til kommunene. Flertallet har grunn til å tro at dette har vært medvirkende til å svekke bibliotektilbudet i distriktene.

Flertallet foreslår å opprette en tilskuddspost i departementet til styrking av de mobile bibliotektjenester og foreslår bevilget 1,5 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Agenda X gjør et viktig arbeid for å gi muligheter for minoritetsungdom til å utvikle sitt uttrykk. Dette flertallet foreslår derfor at det bevilges 400 000 kroner til Agenda X.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og reduserer bevilgningen til Rådet for teknisk terminologi med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Agenda X bør sikres videre drift ved at det bevilges fast driftsstøtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og mener dette kan gjennomføres gjennom en generell effektivisering av de ulike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der vi ønsker å øke denne posten med 7 mill. kroner med følgende prioriteringer:

1 mill. kroner ekstra til Norsk barnebokinstitutt.

3 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek: Fengselsbibliotek og Det flerspråklige bibliotek.

1 mill. kroner ekstra til Norsk Forfattersentrum.

2 mill. kroner ekstra til MUNIN og NORLA.

Disse medlemmer ønsker å styrke det viktige arbeidet NORLA og MUNIN gjør med å formidle norsk litteratur og faglitteratur i utlandet. Disse medlemmer merker seg at styrene i NORLA og MUNIN så svært positivt på en fusjon, forutsatt at fusjonen representerte en reell styrking av formidling av norsk litteratur i utlandet. Det ble i august budsjettert med 7 mill. kroner totalt for 2002, et beløp som skulle garantere en styrking av formidling av norsk litteratur. Tilskuddet i budsjettet er 4,1 mill. kroner og en sammenslåing av MUNIN og NORLA er utelukket innenfor den rammen. Disse medlemmer bevilger i sitt alternative budsjett 2 mill. kroner til MUNIN og NORLA.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 252 (1999-2000), der flertallet besluttet å innlemme tilskuddet til bokbussene i kommunenes rammetilskudd. Dette medlem peker på at Senterpartiet har som hovedprinsipp at tilskudd som går til bestemte formål i bare noen kommuner ikke bør innlemmes i inntektssystemet. Dette medlem er glad for at Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti nå ser problemene med å innlemme det øremerkede tilskuddet i kommunenes rammetilskudd, og vil gjeninnføre øremerket tilskudd til bokbuss.

Dette medlem vil peke på at det hadde vært en klar fordel om det ble gjort en forandring i finansinnstillingen for 2002, med en overføring fra kommunenes rammebevilgning til kulturbudsjettet, tilsvarende det beløpet som er nødvendig til drift av de bokbussene som finnes i dag. Det ble dessverre ikke gjort, og da kan dette medlem ikke være med på å gjenopprette denne øremerkede bevilgningen for 2002. Dette medlem foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre det øremerkede tilskuddet til bokbusser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, med virkning fra 1. august 2002, og videre øremerket tilskudd til bokbusser i kulturbudsjettet for 2003."

6.12 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 3328)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med uro på de økede kostnadene som rammer mange institusjoner som en følge av momsreformen, og økede premier til Kommunal Landspensjonskasse. Flertallet er bekymret for at disse kostnadene svekker institusjonenes evne til å følge opp reformarbeidet som er under iverksettelse på museumsfeltet, og vil påpeke det særlig uheldige sammenfall i tid mellom museumsreformen og momsreformen. Flertallet ber derfor Regjeringen kartlegge virkningene av momsreformen med sikte på å komme tilbake med forslag til tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som svært uheldig at departementet foreslår å endre tildelingspraksis av øremerkede midler til museumssektoren ved å bevilge midler direkte til utvalgte institusjoner i fylkene uten hensyntagen til ny struktur og foreliggende planer i fylkeskommunene. Fylkene fratas nødvendige virkemidler for å komme videre i iverksettelsen av vedtatte museumstrukturer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil med henvisning til ovennevnte og med henvisning til alternativt kulturbudsjett foreslå en styrking av kap. 328 med 17 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at dette kan gjøres ved å redusere driftsutgiftene.

Post 60 Tilskuddsordninger for museer

Komiteen vil understreke betydningen av å følge opp planene for en videre satsing på de teknisk industrielle kulturminnene. Komiteen mener det er viktig å se dette dokumentasjonsområdet i sammenheng med sikte på en helhetlig oppfølging.

Komiteen er tilfreds med at midler til kompensasjon for økte pensjonsutgifter er lagt inn i budsjettrammen for tilskuddsordningen.

Komiteen viser til at ved Hurtigrutemuseet i Stokmarknes ligger hurtigruteskipet MS "Finnmarken".

Komiteen er gjort kjent med det store forfallet som hurtigruteskipet Finnmarken er utsatt for på grunn av skiftende værforhold, og at det er nødvendig at skipet bygges inn.

Komiteen ber departementet vurdere om staten bør ta et ansvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002) fra energi- og miljøkomiteen hvor det heter at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

"viser til det arbeid som er gjort for å etablere Folldal gruver som et viktig nasjonalt kulturminne. Dette flertallet viser dessuten til at det i budsjettforslaget legges opp til at en i 2002 nettopp vurderer andre viktige anlegg utover de som står på listen i dag. Dette flertallet vil vise til at både Folldal gruver og Kistefos-museet bør løftes inn på listen over teknisk- og industrielle kulturminner for spesiell oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer mener at museum er viktig for å ivareta den norske arv og tradisjon, men disse medlemmer ser at vi nå må vurdere hvor mange museer Norge kan tillate seg å ha, når man ser på folketallet i landet sammenlignet med den økonomiske kostnaden det er å drive museer. Disse medlemmer mener at tiltak ved eksisterende museer bør prioriteres i investeringssammenheng, og ønsker derfor en moderat reduksjon av denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til økte kostnader som en følge av momsreformen og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Disse medlemmer ønsker å gi tilskuddsmuseene et reelt løft. Disse medlemmer henviser til ABM-meldinga og Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der flertallet særlig påpeker behovet for styrking av de store friluftsmuseene og de teknisk-industrielle kulturminnene. Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett foreslå en styrking av post 60 med 6 mill. kroner.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen understreker viktigheten av å finne frem til et akseptabelt driftsnivå for Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter. Dette må sees i forhold til de behov som vil følge av jubileet for unionsoppløsningen i 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på betydningen av at Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undset-dagene følges videre opp som en del av videreutviklingen av Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem på Lillehammer. Flertallet har merket seg at festivalen også spiller en sentral rolle som møtested for norsk litteratur, og at mange aktører innenfor relevante bransjeområder aktivt slutter opp om virksomheten. Flertallet foreslår derfor at kap. 328 post 70 økes med kr 500 000 til festivalens drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en moderat reduksjon av denne posten. Disse medlemmer ser at det er mulig å effektivisere driften ved disse institusjonene noe uten at det reduserer tilbudet til publikum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til økte kostnader som en følge av momsreformen og økte premier til Kommunal Landspensjonskasse. Disse medlemmer ønsker å gi de nasjonale institusjoner et reelt løft. En rekke av disse institusjonene er viktige i forbindelse med museumsreformen på bakgrunn av sin størrelse og kompetanse. Disse medlemmer vil foreslå en styrking av denne posten med 3 mill. kroner.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en moderat reduksjon av denne posten, uten at dette bør gå utover kvaliteten på tilbudet til publikum.

Post 73 Museumsreformen

Komiteen støtter det reformarbeidet som er i gang for museene, herunder utviklingen av det nasjonale museumsnettverket. Komiteen vil understreke viktigheten av at dette arbeidet gjennomføres på en måte som ivaretar det lokale engasjementet og sikrer den faglige kompetansen. Det er sett i dette lys av betydning at ikke bare funksjonelle, men også faglige, kriterier legges til grunn for arbeidet. Komiteen vil i denne sammenheng understreke hensynet til kvalitetsheving som en overordnet målsetting slik ABM-meldingen forutsetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, foreslår å bevilge kr 500 000 for å kunne gjennomføre innlemmingen av Døvehistorisk museum i Trondheim i Trøndelag Folkemuseum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger vekt på det meldingen sier om at en eventuell samordning ikke må føre til sentralisering, men i første rekke ha kvalitetsheving for øyet og danne grunnlag for det videre arbeid med ABM-strategien. Det er store geografiske forskjeller og ulik grad av utbygging i de enkelte fylkene. Dette innebærer etter disse medlemmers oppfatning at en prosess for konsolidering kan være alt fra sammenslåing mellom museer til gjensidig faglig forpliktende samordning av museer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en moderat reduksjon av denne posten. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har registrert at ingen tilskuddsmuseer fra Oslo, Buskerud, Sogn og Fjordane eller Nordland er foreslått tilgodesett med tilskudd under denne posten. Disse medlemmer vil derfor foreslå en styrking av denne posten med 8 mill. kroner slik at tilskuddsmuseer i alle fylker er tilgodesett.

Disse medlemmer ser det som svært uheldig at departementet foreslår å endre tildelingspraksis av øremerkede midler til museumssektoren ved å bevilge midler direkte til utvalgte institusjoner i fylkene uten hensyntagen til ny struktur og foreliggende planer i fylkeskommunene. Fylkene fratas nødvendige virkemidler for å komme videre i iverksettelsen av vedtatte museumsstrukturer.

Post 74 Statsraad Lehmkuhl

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er behov for å legge nytt dekk og skifte ut deler av midtskipet på seilskipet Statsraad Lehmkuhl og ønsker derfor å avsette 10 mill. kroner til dette, slik at skipet kan overholde sin avtale med Forsvaret som skoleskip for kadetter.

Post 75 Seilskipene (ny)

Komiteen er av den oppfatning at de tre seilskipene Christian Radich, Sørlandet og Statsraad Lehm­kuhl er noen av de viktigste kulturskatter vi har i Norge. Å bevare disse samtidig som de skal være i aktiv bruk er kostbart. Komiteen er derfor av den oppfatning av at det i årene framover må avsettes midler slik at skipene kan sikres en forutsigbar økonomi for fremtiden, og kan planlegge nødvendige restaureringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt budsjettforslag hvor det er avsatt 50 mill. kroner til dette formål under post 75.

Post 78 Ymse tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og viser til den generelle merknaden til kulturbudsjettet.

6.13 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen har merket seg at økt konsentrasjon av personalressurser i Arkivverket om berging av elektronisk arkivinformasjon, har medført at etterslepet når det gjelder papirbasert arkivmateriale igjen har økt det siste året. Komiteen har samtidig merket seg at avleveringsetterslepet av elektronisk arkivmateriale viser en urovekkende økning og at situasjonen på flere områder er kritisk på grunn av manglende operativ kapasitet i Arkivverket.

Komiteen mener den kritiske ressurssituasjonen i Arkivverket må tas på alvor dersom ikke svært verdifulle deler av vår nasjonale hukommelse skal gå tapt for ettertiden. Komiteen ber på denne bakgrunn departementet gjennomføre en fornyet analyse av kapasiteten på de ulike områder av arkivsektoren med tanke på en nødvendig opptrapping av bevilgningene i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten noe, og disse medlemmer mener det lar seg gjennomføre ved en generell effektivisering.

6.14 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen merker seg at Norsk filmfond ble etablert 1. juli 2001. Audiovisuelt produksjonsfond ble lagt ned og statens aksjer skal selges ut fra Norsk Film AS. Det statlige eierskap skal opprettholdes i infrastrukturselskapet Filmparken AS. Komiteen vil særlig bemerke at Filminstituttet/Filmmuseumet må sikres bruksrett til filmarven i arkivene. Det samme er ønskelig for NRK, slik at allmennheten skal kunne få stifte bekjentskap med vår egen filmarv og filmhistorie som er unik.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til gjeldssituasjonen i Filmparken AS, og ber departementet vurdere situasjonen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er enig i betraktningene om at medieområdet er preget av økt mangfold, endringer i brukervaner, internasjonalisering, kommersialisering og eierkonsentrasjon. Den teknologiske utviklingen, særlig spredningen av digitalteknologien og nye kommunikasjonsmuligheter gjennom Internett, er en av de viktigste drivkreftene bak denne utviklingen. Digitaliseringen av produksjon og distribusjon av medieinnhold fører til at grensene mellom tele, medier og informasjonsteknologi blir mindre tydelige. Begrepet "konvergens" er ofte brukt for å forklare denne utviklingen. Etter hvert vil sektorgrensene mellom kringkasting, tele og IT bevege seg mot en tett sammenvevet informasjons- og kommunikasjonssektor.

Dette flertallet mener konvergens skaper nye utfordringer i forhold til det å regulere eierskapskonsentrasjon og hindre at noen aktører i markedet skal være dominerende i flere ledd av produksjon, innhold og distribusjon. Gjennom konvergensutviklingen er det et særlig press på et reguleringssystem som er basert på klare og entydige grenser mellom ulike sektorer og ulike medier. Dette flertallet vil vurdere nærmere de anbefalingene som ble framlagt i NOU 1999:26 Konvergens - sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene.

Dette flertallet merker seg særlig problematikken med en gradvis omlegging fra et mer vertikalt reguleringssystem til et mer horisontalt system. Et grunnleggende prinsipp for en horisontal tilnærming er at aktører som befinner seg på samme ledd i verdikjeden reguleres innenfor ett og samme lovverk. Etter dette flertallets menig kan det være med på å sikre at aktører som konkurrerer i samme marked konkurrerer på mest mulig like vilkår. Dette kan vise seg å bli særlig relevant i forhold til regulering av distribusjonsnett, som følge av at ulike infrastrukturer blir konkurrerende og eller supplerende. Dette flertallet mener det må skje en sterkere rendyrking av ansvarsdelingen mellom tele- og kringkastingsloven slik at innhold og distribusjon blir holdt fra hverandre i den nye teknologiske utviklingen. Med den digitale utviklingen blir det lettere for en dominerende aktør å både kunne stå for innhold og distribusjon.

Dette flertallet merker seg at konkurranseloven har en medie- og teknologinøytral utforming. Praktiseringen av lovens bestemmelser tilpasses endringene i markedsforholdene. Dette flertallet ser en tendens av at sektorspesifikk regulering bl.a. på teleområdet blir mindre, med unntak for områder hvor spesielle kulturpolitiske hensyn tilsier noe annet. Det blir viktig å se på konkurranseloven og andre lover som regulerer medieområdet, fortsatt opprettholder og ivaretar den utviklingen Stortinget vil føre og at lovverket samtidig kan ivareta markedets behov.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at de økonomiske problemer i NRK har vært kjent i lengre tid. Blant annet med dette som bakgrunn varslet kulturminister Ellen Horn i forbindelse med den mediepolitiske redegjørelsen i vår at hun ville legge fram en egen stortingsmelding om mediepolitikken hvor NRKs situasjon var en hovedsak. Denne ble så fremlagt tidlig på høsten i år, jf. St.meld. nr. 57 (2000-2001).

Dette flertallet ser det som mest korrekt i forhold til den selvstendige stilling NRK i dag har at institusjonens totale rammevilkår blir grundig vurdert av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne meldingen.

Av hensyn til de vedtatte spilleregler for forholdet mellom NRK som selvstendig institusjon og Stortinget mener dette flertallet det vil være uriktig å gripe inn i NRK-styrets ansvarsområde.

Dette flertallet er i imidlertid kjent med at kulturministeren ønsker å komme til Stortinget med en redegjørelse om situasjonen i NRK på nyåret. Dette flertallet imøteser denne redegjørelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg den vanskelige økonomiske situasjonen som NRK er i, og den omstillingsprosessen som de nå er inne i. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å opprettholde NRK som et godt allmennkringkaster-tilbud, og at de skal være en viktig pådriver til å opprettholde god kvalitet i produksjoner av program/tjenester. Disse medlemmer mener at NRK skal opprettholdes som en ikke-kommersiell aktør, kunnskapsformidler og kulturbærer. Disse medlemmer har merket seg forslagene om å slå sammen distriktskontorene i Hedmark/Oppland og Sør-/Nord-Trøndelag, nedbemanne distriktskontrer og redusere den planlagte satsingen i Nordland. Disse medlemmer ser et slikt eventuelt vedtak som en så stor endring i distriktsprofilen at den må forelegges Stortinget. Disse medlemmer merker seg at kulturministeren har varslet en redegjørelse til Stortinget om NRK. Disse medlemmer har merket seg at NRK ikke har like konkurransevilkår som andre medie­bedrifter i og med at de ikke kan trekke fra moms ved innkjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen gjennomgå hvordan dette kan rettes opp.

Disse medlemmer viser til at NRK står i en særstilling i denne situasjonen. Konvergensutviklingen gjør at globalisering og kommersialiseringen av radio og fjernsynstjenester øker. Dette styrker etter disse medlemmers mening opprettholdelsen av et sterkt NRK som kan være et allmennkringkastingstilbud. NRK må tilføres de økonomiske rammer som gjør at kanalen fortsatt kan ivareta en bredde i programtilbudet og konkurrere om publikumsandeler. NRK vil være en viktig pådriver til å opprettholde god kvalitet i produksjoner av program/tjenester enn det ofte markedet selv vil frambringe av program/tjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at NRK skal opprettholdes som en ikke kommersiell aktør. Gjennom behandlingen av mediemeldingen, St.meld. nr. 57 (2000- 2001) I ytringsfrihetens tjeneste, vil flertallet se nærmere på de forskjellige roller som NRK møter i en kommersialisert og globalisert verden. Etter flertallets menig er det flere problemstillinger en må ha et særlig fokus på, som f.eks.:

• – NRK som en sterk allmennkringkaster.

• – Når skal den analoge utfasingen skje for NRK.

• – NRK og finansieringsgrunnlag mot en digital framtid.

• – Forholdet mellom NRK som innholdsleverandør og NRKs forhold til distributører.

• – NRK som en digital portvakt og muligheten til kjøp/salg av andre tjenester og opprettholdelse.

• – NRKs distriktsprofil og videre utvikling av regionale sentre.

Flertallet er positiv til det arbeidet som foregår ved at lovverket, som regulerer medieområdet direkte og andre tilgrensende områder, revideres jevnlig.

Flertallet merker seg at det har skjedd en kraftig økning av brukere på Internett. Dette gjør at flertallet må ha et særlig fokus på å sikre alle like muligheter til å deltagelse. Utbredelsen av elektroniske informasjons- og kommunikasjonstjenester må ikke skape nye, eller reprodusere gamle sosiale skillelinjer. Flertallet vil ha som et overordnet mål å sikre alle deler av befolkningen, uavhengig av kjønn, alder, religion, bosted eller sosial tilhørighet, tilgang til IK-tjenester.

Flertallet merker seg at 2001 vil bli et godt år for norsk film. Dette understreker viktigheten av å stimulere og legge til rette gode produksjonsforhold for norske filmskapere. Flertallet ser at private interessenter viser vilje til å investere i norsk filmproduksjon. Produsentlån og tilskudd til ny 50/50-ordning skal være med på å stimulere til økt privat investering i filmproduksjon og filmer med høyt publikumspotensiale.

Etter flertallets menig er det positivt å gå nye veier for å stimulere til økt norsk filmproduksjon. Samtidig er det meget viktig å holde et fokus på kreativitet og mulighet til å produsere filmer som ikke skal styres etter markedsbehov, men kreative behov.

Flertallet mener det er viktig å bevare knutepunkt­institusjonene som Nordnorsk Filmsenter AS og Vestnorsk Filmsenter AS. Det er positivt å sikre at det også blir produsert samisk film gjennom en av knutepunktinstitusjonene.

Flertallet merker seg at verken TV3 og TVNorge viste norske filmer i 1999 eller 2000. Det er uheldig hvis rent reklamefinansierte TV-kanaler ikke finner rom for å utvide sitt sendeprogram til også å gjelde norske filmer. Det kan gi uheldige signaler ut til et kommersielt marked at norske filmer ikke har noe salgspotensiale. Flertallet merker seg en gledelig økning i antall kortfilmer som blir vist i fjernsyn.

Flertallet merker seg at barne- og ungdomsfilmer, særlig norskproduserte, er en mangelvare. Det er viktig å ha et særlig fokus på denne gruppen slik at barn og unge får tilført nye produksjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at filmsuksessen "Heftig og begeistret" av regissør Knut Erik Jensen var i manusutvikling ikke å anse som en kommersiell film og ville ha få muligheter til å bli produsert utenom Norsk Film AS. Norsk Film AS har gjennom offentlig eierskap og egne produksjonsrammer hatt muligheter til å produsere risikofylte, men nyskapende og alternative prosjekter. Disse medlemmer vil bemerke at "Heftig og begeistret" ble en kjempesuksess, men å skape en slik type film på markedsorienterte premisser ville vært vanskelig. Disse medlemmer vil være ekstra påpasselig med at grobunnen for nyskapning og alternative filmanus ikke må få dårligere kår. Dette er en institusjon som nettopp skal stimulere og sikre nyskapende virksomhet. Disse medlemmer vil at denne posten skal styrkes for å ivareta gode produksjonsforhold utenfor det etablerte filmmiljøet og sikre en konstant strøm av nyorienterte, kreative prosjekter, som det i forkant er vanskelig å bedømme skal ha en kommersiell suksess, men som overraskende kan ha et meget stort potensiale.

Disse medlemmer er positiv til at Norsk filmutvikling skal bli etablert 1. januar 2002, for å sikre kompetanseutvikling i filmmiljøet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti føler uro for den situasjonen som er oppstått i NRK med nedbemanning av distriktskontorer, usikkerhet rundt orkester, nedlegging av undervisningsavdelingen mv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at NRKs distriktskontorer og distriktssendinger er en meget viktig del av NRKs virksomhet.

Distriktskontorene tilfører kulturlivet samhold og identitet og samtidig er en viktig budbringer for de lokale arrangement. Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling der ledelsen i NRK gjør større strukturelle endringer, uten en politisk behandling. Disse medlemmer viser til en samlet komité i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000- 2001), der alle var enige i at strukturelle omlegginger ville kreve politisk behandling.

For disse medlemmer er det viktig at NRK ikke tilpasser seg etter de kommersielles prinsipper, men ivaretar sin egenart og sørger for å bevare og befeste sin støtte blant politiske, sosiale og kulturelle organisasjoner. NRK har en særdeles viktig funksjon som orienteringspunkt og pådriver for god kvalitet på produksjon og innhold.

Disse medlemmer er meget positive til at andre partier nå ser viktigheten av det forslaget Sosialistisk Venstreparti kom med i fjor om nullsats på merverdiavgift, kombinert med fradragsrett for inngående avgift. Denne løsningen vil hjelpe på den vanskelige økonomiske situasjonen NRK er oppe i og kunne ha stoppet de vedtatte kuttene og nedleggelsen av programposter, som nå har fått gjennomslag.

Disse medlemmer ser at NRKs viktigste utfordring blir å opprettholde den ikke-kommersielle profilen som lisensen gir NRK mulighet til. Slik disse medlemmer ser det er dette i seg selv et konkurransefortrinn for NRK for å imøtegå det sterke presset fra kommersielle interesser og konformitet og kunne bevare et mangfold av tilbud.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om å gi NRK fradragsrett for inngående moms."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at på bakgrunn av tidligere lisensøkninger, er det nå opprettet eller i ferd med å opprettes, distriktsfjernsyn som dekker hele landet. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1995-1996), der flertallets begrunnelse for å øke lisensen, var at NRKs utbyggingsplaner av distriktskontorer skulle videreføres. Dette medlem vil understreke at denne utbyggingen skal gjennomføres. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), der komiteens flertall uttalte:

"Flertallet vil i likhet med statsråden, legge til grunn at dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil, vil saken nødvendiggjøre politisk behandling."

Dette medlem kan derfor ikke akseptere at distriktskontor nå blir sammenslått.

Dette medlem viser også til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1996-1997), der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte følgende:

"Dette flertall peker på at om hele befolkningen skal få tilgang på NRK2s sendinger, må den videre dekningen skje i digital form. NRK vil ved utbyggingen av digitale sendinger, prioritere de områdene som i dag ikke kan ta inn NRK2. Dette flertall vil derfor understreke NRKs ansvar for å følge opp planene om en digitalisering av sendenettet, for å oppnå full dekning av NRK1 og NRK2 i hele landet. Dette flertallet ser positivt på at et digitalt sendenett vil åpne for andre muligheter, f.eks. interaktiv undervisningsfjernsyn m.m. i et helt annet omfang enn kapasiteten tillater i dag."

Dette medlem ser med uro på den økonomiske situasjonen til NRK. Skal NRK ivareta sin rolle som lisensfinansiert, uavhengig allmennkringkaster som skal gi et likeverdig tilbud til hele landet, må NRK få økonomisk handlefrihet. Dette medlem forutsetter at det blir gitt en redegjørelse til Stortinget om den økonomiske situasjonen i NRK, og hvilke konsekvenser dette vil få for organisering og drift. For at NRK kan få økt økonomisk handlefrihet, mener dette medlem at NRK skal få fritak for merverdiavgift på lik linje med avisene.

Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viste til statsråd Ellen Horns uttalelse i Stortingets spørretime 29. november 2000, der statsråden understreket at NRK er organisert som et aksjeselskap, og at det er viktig at NRKs styre gis spillerom til å foreta nødvendige innsparinger og omprioriteringer, for å bringe NRKs driftsresultat i balanse. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttalte videre:

"Flertallet vil i likhet med statsråden, legge til grunn at dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil vil saken nødvendiggjøre politisk behandling. Etter komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis syn representerer NRKs distriktskontorer og distriktssendinger en meget viktig og høyt verdsatt del av NRKs virksomhet. Ikke minst av hensyn til NRKs legitimitet som allmennkringkaster, er det derfor nødvendig at distriktsendingene i hele landet styrkes, ikke svekkes."

Dette medlem kan bare konstatere at Kristelig Folkeparti ikke lenger mener at det er nødvendig med politisk behandling av når det gjennomføres vesentlige endringer i distriktsprofilen til NRK, danner nå flertall med Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre for at det ikke skal gripes inn overfor NRK, selv om NRK i styremøtet 6. november 2001 vedtok en nedbygging ved å slå sammen fire av distriktskontorene til to, og flere andre reduksjoner som reduserer programtilbudet i NRK.

Dette medlem peker også på at det overordnede målet for NRKs planlegging av sivil beredskap er å sikre at viktig informasjon når folket både under kriser, katastrofer og store ulykker i fred, under beredskap og i krig. Det vektlegges også at NRKs distriktskontor skal være i stand til å kunne opptre som selvstendige enheter i en krisesituasjon. Med denne nedbyggingen av NRKs distriktskontorer reduseres også NRKs funksjon under kriser og katastrofer.

Teksting av film

Komiteen vil påpeke at det er viktig for at publikum med spesielle behov, som hørselshemmede, skal kunne ha mulighet til å se filmer tekstet. Dette er kostnadskrevende, men med de nye digitale muligheter er det mulig å tekste filmer til en mindre kostnad enn ved en analog prosess. Komiteen understreker viktigheten av at de involverte parter går i en dialog for å finne fram til løsninger som gjør at alle kan ha glede av filmer.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og disse medlemmer mener dette bør la seg gjøre gjennom å redusere lønn og driftsmidler til de ulike tiltakene under denne posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og disse medlemmer mener det kan gjøres ved å effektivisere, samt redusere aktiviteten noe.

Post 50 Norsk Filmfond

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært opptatt av å ivareta og utvikle et miljø for nye regissører og produsenter, som må gis muligheter til å utvikle seg gjennom støtteordninger for å produsere kortfilmer og spillefilmer. For disse medlemmer er det viktig at den allerede innførte 50/50-ordningen blir en realitet så snart som mulig. Dette er en god ordning som kan stimulere næringslivet til å finansiere filmer og samtidig ha et konstruktivt samarbeid med det norske kulturlivet.

Med denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å jobbe videre for at filmprosjektet "Kautokeino-opprøret" fra produksjonsselskapet Borealis AS, skal få til å bygge opp en permanent utstilling og et opplevelses- og informasjonssenter i Kautokeino. Prosjektet skal realiseres gjennom et samarbeidsprosjekt mellom nasjonale, lokale og samiske myndigheter og mellom kultur og næringsliv.

Disse medlemmer vil styrke norsk filmproduksjon både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det er behov for en sterkere satsing på regional filmproduksjon. Filmer som "Heftig og begeistret" og "Mongoland" har sin grobunn i vitale filmmiljø i Nord-Norge og på Vestlandet. Det er nå tid for en langsiktig satsing slik at norsk film kan få oppleve flere gode "2001- år". Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at det også er cinematek i Bergen og Trondheim. Disse får ikke statlige tilskudd til sin drift. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å legge inn et driftstilskudd til cinematekene i Bergen og Trondheim i budsjettet for 2003."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten bør reduseres. Disse medlemmer mener at det ikke bør gis statlig støtte til populær- og underholdningsfilm. Filmbransjen er en kommersiell bransje, som må finne andre investorer enn det offentlige. Disse medlemmer mener at underholdningsfilm bør kunne finansieres av billettsalg. Disse medlemmer mener resterende midler på denne posten bør gå til barne- og ungdomstiltak og ellers spesielle samfunnsgagnlige saker.

Post 71 Filmproduksjon m.m.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten bør reduseres, og viser til post 50.

Post 72 Knutepunkt-institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, denne reduksjonen er mulig gjennom redusert drift ved Nordnorsk Filmsenter AS.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, da denne posten for disse medlemmer dekker en rekke ulike film- og medietiltak som det burde vært annen finansiering på. De øvrige midlene på posten ønsker disse medlemmer skal brukes innenfor barne- og ungdomskategorien og produkter av spesielt stor nasjonal interesse.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere posten, og viser til Fremskrittspartiets generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere posten med 0,9 mill. kroner.

6.15 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens målsettinger om å opprettholde mangfold og bredde i norsk presse. Flertallet støtter derfor at ordningene med direkte statlige overføringer til aviser og publikasjoner videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne dette kapittelet.

Disse medlemmer ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie, uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i ett åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.

Disse medlemmer legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring på den vanskelige økonomiske situasjonen som mange aviser opplever, da særlig situasjonen for nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene. Disse medlemmer viser til at komiteens flertall i budsjettinnstillingen for 2001 ba Regjeringen om å snu den negative trenden produksjonsstøtten har vært inne i, noe som har vært en viktig årsak til avisenes svake økonomi. Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen Bondevik II foreslo å kutte produksjonsstøtten med 33,3 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i finansinnstillingen hadde mer på kulturrammen enn regjeringspartiene. Disse partienes budsjettopplegg fulgte opp forslaget fra regjeringen Stoltenberg om en økning i produksjonstilskuddet på 33,3 mill. kroner. Med kuttet i kulturrammen som stortingsflertallet gikk inn for er det ikke lenger rom for denne økningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at ingen leser mer aviser enn nordmenn, og det som skiller oss mest fra andre land er floraen av små lokale fådagersaviser. Lokalavisa viser det som skjer og hva folk mener i distriktene, på bygda og i bydelen. Lokalavisa er den viktigste arenaen for debatt om lokale saker og synliggjøring av lokal kultur.

Produksjonsstøtte til lokalavisene handler om lokalt demokrati, lokal kultur for alle som bor i ei bygd eller en bydel. Dette medlem vil understreke at de fleste, små lokalavisene kommer ut i næringsfattige områder og er avhengig av produksjonsstøtte for å klare seg, og lage gode avisprodukter. Dette medlem mener derfor at støtten til de minste lokalavisene må økes. Dette medlem øker post 335 post 71 med 5 mill. kroner.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og går inn for å opprettholde Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Flertallet foreslår derfor at bevilgningen på 1,4 mill. kroner under kap. 335 post 52 overflyttes til post 73 under samme kapittel.

Flertallet foreslår at kap. 335 post 52 reduseres med 1 400 000 kroner, og kap. 335 post 73 økes med 1 400 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil peke på viktigheten av å opprettholde en medieforskning av høy kvalitet for å forstå og møte de utfordringene et komplisert mediesamfunn som det norske har. Disse medlemmer mener at Rådet for anvendt medieforskning kan ivareta medieforskningen og videreføre sitt viktige arbeid. IJ er en annen viktig institusjon, som ivaretar medieforskning og praktisk anvendelse av journalistikk og skolering av journalister.

Etter disse medlemmers syn er media fremdeles et mannsdominert felt. Det er derfor viktig at etterutdanningen har som mål at flere kvinner kommer til sentrale stillinger i media. For disse medlemmerer det viktig å sørge for gode rammebetingelser.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går imot forslaget fra Regjeringen om å kutte bevilgningen til kap. 335 post 73 med 250 000 kroner, og foreslår 14,199 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 335 post 75.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddet til de politiske partienes informasjonsvirksomhet ble øket med 4 mill. kroner i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og slutter seg til dette.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og foreslår at tilskuddet til avisa Blikk økes med 0,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere publikasjoner, som f.eks. Samora, har svært trange økonomiske rammer. Denne publikasjonen er en meget viktig del av et medie­mangfold vi trenger for å kunne orientere oss i et komplisert samfunn. Samora er en viktig møteplass for unge skribenter med en flerkulturell bakgrunn. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det bevilges 5,7 mill. kroner ekstra til ymse publikasjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i denne posten inngår blant annet en tilskuddsordning til politiske partiers informasjonsvirksomhet og publikasjoner. Arbeiderpartiregjeringen foreslo å avvikle denne ordningen over to år. For 2002 reduseres bevilgningen fra 16,8 mill. kroner til 10,7 mill. kroner. Dette medlem går imot å avvikle ordningen med tilskudd til politiske partiers informasjonsvirksomhet og politiske partiers publikasjoner. Tilskuddsordningen utgjør et viktig bidrag til partienes informasjonsvirksomhet både internt og eksternt. Det foreslås å videreføre samme tilskuddsbeløp som i 2001. Dette innebærer en tilleggsbevilgning på 6,1 mill. kroner utover bevilgning i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskuddsordningen til politiske partiers informasjonsvirksomhet og publikasjoner på samme nivå som for 2001, og øker bevilgningen på kap. 335 post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner med 6,1 mill. kroner."

Dette medlem øker kap. 336 post 76 med 6,1 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at Dag og Tid er den eneste riksdekkende avisen på nynorsk, og svært viktig for nynorsk journalistikk og for det nynorske pressemiljøet. Dette medlem vil øke støtten med 300 000 kroner.

Post 77 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 335 post 77.

6.16 Kap. 336 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting

Komiteen merker seg at det foreslås å opprettholde de alternative beredskapsløsninger for innsamling og utsendelse av informasjon gjennom bruk av bakkebaserte løsninger og faste linjer. Komiteen viser til at informasjonsberedskapen har som overordnet mål å sikre at viktig informasjon når befolkningen både under kriser, katastrofer og store ulykker i fredstid, og under beredskap og i krig. Dagens verdenssituasjon, hvor terrortrusselen også til en viss grad er tilstede i Norge, har aktualisert beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet. Dette understreker viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap gjennom NRK.

Komiteen registrerer Regjeringens fremlegg om at radiodekningen i Barentshavet foreslås dekket av NRKs ordinære inntekter fra kringkastingsavgiften.

Komiteen støtter fremlegget både med hensyn til informasjonsberedskap og med hensyn til radiodekning i Barentshavet.