Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 10 225 073 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

Flertallets forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1000 kroner.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, vil understreke betydningen av at den offentlige sektor er serviceinnstilt, brukerorientert og innrettes mot innbyggernes ulike behov og ønsker. Offentlig sektor og offentlige tjenester er til for den enkelte bruker, og det er dette perspektivet den offentlige tjenesteforvaltningen må ha for seg i sin virksomhet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at flere ulike typer virkemidler er nødvendig for å modernisere og fornye offentlig sektor, herunder økt bruk av konkurranse, en aktiv personalpolitikk, resultatbasert finansiering, fristilling, m.v. En velfungerende offentlig sektor skapes av virksomhetene selv, og kommuner og andre offentlige virksomheter må derfor få større frihet og mer ansvar. Disse medlemmer vil understreke at virksomhetene og deres ansatte må gis tillit og stimuleres til å løse sine oppgaver på en måte de selv vurderer som mest fornuftig, innenfor politisk bestemte rammer. Disse medlemmer vil understreke at ytterligere utstøting fra arbeidsmarkedet må forhindres, og er enig i at et inkluderende arbeidsliv og modernisering av offentlig sektor er to sider av samme sak. Disse medlemmer vil i denne forbindelse særlig fokusere på betydningen av at det foretas en forenkling av Norge, og mener det er viktig at unødig regelverk fjernes og at statlige virksomheter gjennomgås slik at vi kan oppnå økt samordning og rasjonalisering. For næringslivet er det dessuten viktig at de kan konsentrere seg om produktiv virksomhet fremfor skjemavelde og byråkrati. Disse medlemmer viser for øvrig til at Regjeringen på nyåret vil gi en særskilt redegjørelse for Stortinget om målene og hovedprioriteringene for modernisering samt strategier, prosesser og virkemidler.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, viser til at AADs totale budsjettramme ble kuttet med 95 mill. kroner i budsjettinnstillingen, og vil derfor ikke levere eget budsjettforslag. Oppretting av pristilskuddet, uttaket fra Statens pensjonskasse og Statskonsult er ikke mulig innenfor den reduserte rammen. Disse medlemmer viser til framforhandlet avtale med regjeringspartiene og vil med bakgrunn i dette stemme subsidiært for regjeringspartienes opplegg.

Disse medlemmer mener det er beklagelig at en kutter i det departementet som skal være pådriver i moderniseringsprosessen i offentlig sektor. Disse medlemmer mener at en sterk velferdsstat er grunnlaget for fornyelse av offentlig sektor. Offentlig sektor må løse sine oppgaver innenfor et stramt arbeidsmarked og brukerne må oppleve at offentlig sektor ivaretar deres behov. Disse medlemmer mener samtidig at oppgavene må løses med optimal utnyttelse av ressursene.

Disse medlemmer mener at hovedmålene for Fornyelsesprogrammet må være:

• – Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov.

• – Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov.

• – Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer.

Disse medlemmer viser til de foreløpige resultatene for fornyelse og omstilling. Sykehusreformen, politireformen, forsvarsreformen og deler av utdannings-, kommune- og forvaltningsstrukturreformen, ble behandlet i Stortinget våren 2001.

Disse medlemmer har merket seg reformen for døgnåpen forvaltning som skal gi større åpenhet og økt tilgjengelighet til offentlig forvaltning. Reformen omfatter to hovedsatsinger:

• – Offentlig informasjon og tjenester på Internett.

• – Offentlige servicekontor (OSK) i alle kommuner.

Disse medlemmer viser til at etablering av offentlige servicekontor er viktig for å realisere målsetningen om tilstedeværelse i alle kommuner. Disse medlemmer har også merket seg at det bevilges midler for å styrke samordningen og koordineringen av den tverrsektorielle utviklingen av elektroniske tjenester på Internett.

Disse medlemmer vil understreke at Arbeids- og administrasjonsdepartementet er gjennom Fornyelsesprogrammet en pådriver for en samlet utvikling av forvaltningen. Disse medlemmer vil vise til at Samarbeidsorganet mellom Kommunenes sentralforbund, Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, initierer og støtter opp under etableringen av bl.a. kommunenettverk for effektivisering gjennom utnyttelse av KOSTRA-data og kvalitetsutvikling. Nettverk er etablert og det tas sikte på at nærmere halvparten av kommunene ønsker å delta i løpet av 2002. Disse medlemmer mener det er viktig med deling av erfaringer, inspirasjon og lokal mobilisering for å få igangsatte fylkesvise debattopplegg mellom regionale og statlige organer og kommuner.

Disse medlemmer viser til at færre regler og et mer oversiktlig regelverk er spesielt viktig for næringslivet. Regelverket er også den bakenforliggende årsak til behovet for innsamling av data fra næringslivet. Disse medlemmer har merket seg at det i gjennomføringen av programmet vil det legges økt vekt på effektivisering, brukermedvirkning, systematisk kvalitetsarbeid og økt handlingsrom for kommunale og statlige virksomheter.

Disse medlemmer viser til at Forvaltningsstruktur-reformen skal bidra til en offentlig forvaltning som kjennetegnes av oversiktlighet, klar ansvarsfordeling og effektiv oppgaveløsning til beste for brukerne.

Disse medlemmer viser til at reformen omfatter en rekke prosjekter og virksomheter, og at ny oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten er vedtatt i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen vil derfor i tiden framover arbeide videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Disse medlemmer har også merket seg at det i år er fire departementer som har startet denne.

Disse medlemmer viser til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring, og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er slik at kjønn i stor utstrekning bestemmer lønn, og forskjellene i lønn følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å bidra til å synliggjøre og rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som er en sentral målsetting. Disse medlemmer ser det som viktig at det offentlige er en pådriver i dette arbeidet.

Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-posten inngår ikke i kapitlene.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere det offentlige byråkrati for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Det vises her til den rapport som ble utarbeidet av Statskonsult om dette temaet i 2001. Disse medlemmer ønsker derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering, og pålegger alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår kutt i støtten til de politiske partiene. Disse medlemmer ser det som uheldig at partiene gjør seg avhengig av store inntekter fra det offentlige. Politiske partier må som alle andre i samfunnet skaffe seg sine inntekter på egenhånd.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ordningen med boliglån til ansatte i staten og ventelønnsordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjett-overskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 221 008 500 kroner.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurranseutsetting, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Stortingets behandling av finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. I (2001-2002)) fremmet forslag om betydelige endringer i rammene innen rammeområde 1, 2 og 3.

Disse medlemmer registrerer at det i forbindelse med Stortingets behandling av innstillingen ble fremmet et kabinettspørsmål fra Regjeringen. På basis av kabinettspørsmålet støttet Fremskrittspartiet forslagene til rammer fra regjeringspartiene. Når det gjelder Stortingets endelige behandling av postene innenfor rammeområde 1 finner Fremskrittspartiet ikke grunn til å fremme et alternativt tallbudsjett. Fremskrittspartiets primære prioriteringer vil fremgå av merknader og verbal forslag som fremmes i denne innstillingen.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Velferdsstaten er avhengig av en sterk offentlig sektor. Lik rett til deltakelse i samfunnet og lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale ressurser er viktig for Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmerønsker å verne om fellesskapsløsningene og de kooperative mot kommersielle løsninger. Privatisering og konkurranseutsetting vil føre til en utvikling som litt etter litt bryter ned det politiske ansvaret for de offentlige produksjonene av tjenester. Gode velferdsordninger bygger på at det offentlige har kontroll med tjenesteproduksjonen. Samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner med grunnlag i kommunale planer og avtaler vil hjelpe til å få i stand bedre velferdstjenester. Privatisering av velferdsordninger vil føre til at private aktører skummer fløten av velferdssystemet - offentlige midler skal brukes til velferdsgoder - ikke til profitt for investorer.

Disse medlemmerønsker en vitalisering av offentlig sektor – med dette menes en brukervennlig og kvalitativ bedre sektor. Ansvaret for utformingen og formidling av offentlige tjenester skal ligge så nær brukeren som mulig.

Disse medlemmermener det må føres en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling og møter utfordringene med bemanningskrisa i offentlig sektor.

Kvinner har ikke hatt en likelønnutvikling - kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter.

Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press på lengre arbeidstid. Disse medlemmerønsker det skal settes i gang ulike prøveprosjekter for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisa og kvinners opplevelse av økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Det er ønskelig med flere forsøksprosjekter med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte. Målet er å få ned sykefraværet og mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere på lik linje med menn. Disse medlemmervil forslå at det bevilges 100 mill. kroner til prosjekt kvinneliv - likelønnspott.

Disse medlemmermener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som gir like muligheter for kvinner og menn, legger til rette for et langt yrkesaktivt liv og sikrer rekruttering til offentlig sektor.

Etter disse medlemmers oppfatning må man vurdere fylkesmennenes ressurser i sammenheng med den endringen som nå skjer i fylkeskommunene. Det er viktig at man i denne sammenheng får en gjennomgang og blir tilført ressurser slik at embetene kan ivareta de oppgavene de blir pålagt. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgavene de har i forhold til tilsyn med barnevernstjenester i kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen varsler omfattende privatisering av offentlige forvaltningsorgan. Eksempler på dette er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norges Forskningsråd som skal omgjøres til aksjeselskap. Disse medlemmer merker seg en tendens ved at oppdragsforskning blir styrket gjennom bevilgninger i budsjettet mens offentlige forvaltningsorganer får reduksjoner over budsjettet. Etter disse medlemmers oppfatning er dette en utvikling som kan styrke oppdragsforskning som blir markedsstyrt og ikke behovsstyrt. Disse medlemmer ser dette som en meget uheldig tendens, som kan frata det norske samfunn viktige nøytrale forsknings- og utredningsorganer. Disse medlemmer ønsker ikke en økende privatisering av det offentlige rom til aksjeselskap, der aksjeloven gjelder og hvor innsynsretten ikke er til stede.

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

2.1.5 Hovedprioriteringer for Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, peker på at samfunnet endrer seg raskere enn noen gang, og endringene vil fortsette. Endringene bærer i seg positive muligheter, men rommer også negative utsikter for de grunnleggende verdiene som samfunnet vårt er bygget på.

Dette medlem viser til at bruken av offentlig sektor som et viktig fordelingspolitisk redskap har vært et kjennetegn for utvikling av velferdssamfunnene i Norden. Oppbyggingen og utviklingen av offentlig sektor har vært en av de viktigste virkemidlene til å oppnå den utjevningen og fordelingen av velstand som har gjort Norge til et av de land i verden hvor de sosiale forskjellene er minst. Dette medlem peker på at Senterpartiet ser utviklingen av velferdsstaten som det viktigste virkemidlet til å oppnå en rettferdig fordeling og likeverdige levekår i samfunnet. At alle bruker de samme basistjenestene virker som lim i samfunnet vårt.

Dette medlem vil understreke at hovedutfordringen for en offentlig forvaltningspolitikk er en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning som skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Tilgang til offentlige tjenester bør ligge så nær brukerne som mulig og nødvendig modernisering må ikke bidra til økt sentralisering. Dette medlem vil peke på at det er viktig med effektivisering og fornyelse av forvaltningen, og at arbeidet med et enklere Norge videreføres. Gjennom forenkling kan frigjorte ressurser brukes til å gi bedre service til beste for innbyggerne. Prosjektet "Et enklere Norge", som ble satt i gang av regjeringen Bondevik, omfattet både regelendringer og organisatoriske endringer.

Dette medlem mener at kvaliteten på offentlige tjenester må være så gode at folk ikke velger private tjenester, og samtidig må tilbudet av offentlige tjenester være tilstrekkelig gode og tilstrekkelig tilgjengelige for at private løsninger ikke skal tvinge seg fram som et svar på offentlig armod. Her har vi allerede en pågående debatt i samfunnet om mange basistjenester innen offentlige kommunikasjoner, omsorgstjenester og til og med grunnskolen. Dette medlem er overbevist om at det ikke vil lønne seg for samfunnet vårt på lang sikt å konkurranseutsette velferdstjenestene. Kommersialisering av velferden vil føre til større forskjeller mellom folk og redusere samfunnssolidariteten. Utviklingen peker mot økte lønnsforskjeller, større uttrygghet og uvisshet for framtiden.

Dette medlem viser til at anbud og konkurranseutsetting har blitt en dominerende trend det siste tiåret, påskyndet av sterke økonomiske interesser, basert på en offensiv for å omfordele fra offentlig til privat. Privatiseringsdebatten dreier seg derfor om hvilket samfunn vi vil ha i framtiden, hvilke løsninger som fører dit og hvilke verdier vi legger til grunn for de valgene vi må ta.

Dette medlem peker på at de offentlige tjenestene utgjør et stort potensielt område for næringslivet og ikke minst de multinasjonale selskapene. I tillegg til å ekspandere geografisk, er nettopp ekspansjonen inn i offentlig sektor den viktigste måte de multinasjonale selskapene erobrer nye markeder på.

Det offentlige ansvaret har aldri vært et hinder for viktig privat innsats. Dette medlem viser til at en rekke ideelle foreninger og organisasjoner, som for eksempel Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Tyrilikollektivet m.fl. inngår som en del av det samlede offentlige tilbudet i samfunnet. Men disse organisasjonene driver ikke for profitt, og har ikke markedsandeler som sitt mål.

Dette medlem vil understreke at den utviklingen Senterpartiet vil motvirke, derimot er konkurranseutsetting og kommersialisering av viktige velferdstilbud. Dette medlem peker på at det innebærer at markedet skal overta styringen og etterspørselen skal regulere utbygging og tilbud. Markedet har også den negative effekt at det virker slik at den som har kjøpekraft og den som kan betale først, får en tjeneste utført, men ikke nødvendigvis den som har størst behov for tjenesten. Dette medlem ser her at valgfriheten øker for de som er ressurs- og pengesterke, mens valgene kan bli færre eller fraværende for de som ikke har ressurser.

Dette medlem viser til at anbud er blitt den viktigste måten å privatisere offentlig virksomhet på. Målet med en slik konkurranseutsetting er privatisering, og privatisering fører uten tvil til en kommersialisering av virksomheten. Dette medlem viser til at konkurranseutsetting er lansert ut fra en påstand om at konkurranse vil redusere kostnadene. Til grunn for denne antagelsen ligger bl.a. en forutsetning om at offentlig sektor er ineffektiv og overbyråkratisert, og at konkurranse og private løsninger er bedre og billigere. Dette medlem vil påpeke at denne ideologien ikke tar hensyn til at selve anbudsarbeidet i seg selv er byråkratiserende. Det er det mange og slående beviser for i samfunnslivet.

Fornyelse og modernisering av offentlig sektor er honnørordene som ofte skjuler denne styrte kommersialiseringen og privatiseringen av fellesskapstjenestene og velferdsoppgavene i samfunnet. Men dette medlem mener at kommersialisering av offentlig sektor ikke er en modernisering, men en nedbygging av velferdsstaten og fellesskapet vårt.

"Et skritt på veien" heter den handlingsplanen som regjeringen Stoltenberg la fram i mars 2001 som et program for fornyelse av offentlig sektor. Dette medlemvil understreke at fornyelsen av offentlig sektor ikke skal være et skritt på veien til å bygge ned offentlig sektor. Svaret på økte forskjeller, sosiale spenninger, kriminalitet og tendenser til et kaldere samfunn er ikke privatisering, kommersialisering og mer stordrift, men mer fellesskap, desentralisering og en fortsatt sterk offentlig sektor.

Dette medlem peker på at Senterpartiet ikke er imot fornyelse og omstilling i offentlig sektor. Nye utviklingstrekk krever nye løsninger. Men Senterpartiet mener at omstillingsprosessene må ta utgangspunkt på den enkelte arbeidsplass, i samarbeid med fagforeninger, og skape rom for at det er plass for arbeidstakere som ikke fungerer optimalt til enhver tid. Dette medlem viser at Senterpartiet ønsker en avbyråkratisering av det offentlige Norge. Senterpartiet går inn for en offentlig sektor som er effektiv, ubyråkratisk og med færrest mulig mellomledd. Det får vi ikke med konkurranseutsetting og kommersialisering, som i seg selv er byråkratiserende og i mange tilfeller også har vist seg å være mer kostnadskrevende enn offentlige tjenester.

Dette medlem vil understreke at Senterpartiet vil ha en sterk folkevalgt kontroll og styring over samfunnsutviklingen for å sikre viktige samfunnsinteresser. Senterpartiet mener at dagens tre forvaltningsnivåer er sentrale for å utvikle gode fellesskapsløsninger, best mulig tilpasset lokale forhold. Kort avstand mellom de som fatter beslutningene og dem beslutningene angår er et selvstendig mål. Dette medlem mener at dette gir større mulighet for den enkelte til å engasjere seg og påvirke sin egen framtid.

Senterpartiet vil øke det kommunale selvstyret og styrke kommunenes rolle som utviklingsaktør. Kommunenes fremste oppgave er å legge til rette for gode og trygge lokalsamfunn der folk trives. Et reelt kommunalt selvstyre krever at kommunene kan velge ulike løsninger og skape lokale tilpasninger.

I forhold til hovedprioriteringen i budsjettforslaget for Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil dette medlem peke på at det er en hovedutfordring å opprettholde en formålstjenlig statlig pensjonsordning som kan være i stand til å ta imot den store økningen av antall pensjonister.

Dette medlemer uenig i de endringer som er foreslått av Samarbeidsregjeringen når det gjelder fraktutjevning, da dette får svært negative utslag for distriktene.

Dette medlemhar merket seg at Samarbeidsregjeringen går imot forslaget om å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, der særlige hensyn tilsier det. Dette medlemmener dette kan være et viktig virkemiddel for å sikre billigere boliger til vanskeligstilte førstegangsetablerere og ungdom. Dette medlem viser også til en ordning der en kan avhende statlig eiendom som kan sikre allemannsretten når eksempelvis forsvarseiendommer skal avhendes.

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

2.2 Kap. 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen

Komiteen er tilfreds med at arbeidet med å forenkle arbeidsdelingen mellom hofforvaltningen, slottsforvaltningen og Statsbygg har ført frem til konkrete resultater, og slutter seg til de disposisjoner som følger av dette. Komiteen merker seg at hensynet til de ansatte i denne forbindelse er tilfredsstillende ivaretatt.

2.3 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet.

2.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den fremforhandlede AFP-ordningen, der hensikten er at mennesker i tunge yrker skal kunne avslutte yrkeslivet på en god og verdig måte. Flertallet viser til at AFP-ordningen også gir mulighet for å kombinere arbeid og trygd. Flertallet mener det er samfunnsmessig viktig at man kan utnytte restarbeidsevne til AFP-pensjonistene og at disse også kan delta i lokalpolitikk og i samfunnsnyttig arbeid. Flertallet vil derfor øke inntektsgrensen knyttet til AFP opp til 15 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) ca. kr 51 000 før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv inntil regjeringen Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne reduksjonen.

Disse medlemmer mener at det er svært viktig at mennesker som har stått på i arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte får mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp ca. kr 51 000. Dette vil være i tråd med arbeidslinjen.

Disse medlemmer mener også at det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets primærstandpunkt er å heve inntektsgrensen opp til 1 G, men at vi ser på forliket med regjeringspartiene som et steg på veien.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke behovet for å utjevne forskjellene mellom pensjonister, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet har stilt seg kritisk til AFP-ordningen helt siden den ble innført. Arbeidsmarkedet er stramt innen en rekke sektorer i Norge, og det er da et paradoks at samfunnet gjennom tidligpensjonsordninger har lagt til rette for at stadig flere arbeidsføre mennesker forlater arbeidslivet før den ordinære pensjonsalderen. Disse medlemmer mener det er urimelig at staten bidrar til en tidligpensjonsordning som bare gjelder enkelte grupper arbeidstakere.

2.5 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjons­departementet (jf. kap. 4500)

Komiteen er enig i at kvalitetsbedring av offentlige tjenester krever en offentlig sektor som er serviceinnstilt, effektiv og innrettet mot befolkningens ulike behov og ønsker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Barne- og familiedepartementets budsjett for 2002 og vil understreke at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn.

Flertallet viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Flertallet er derfor glad for at Regjeringen i tiden framover vil arbeide videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Flertallet har også merket seg at det i år er fire departementer som har startet denne prosessen: Barne- og familiedepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet omtales nærmere under det enkelte departements budsjett.

Flertallet viser til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring, og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig sektor.

Flertallet vil understreke at innarbeiding av likestillingshensyn på ulike politikkområder vil bety større treffsikkerhet og bedre kvalitetssikring av reformarbeid, tiltak og tjenester, og vil bidra til å oppnå målet om effektivitet og brukervennlighet i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Flertallet viser til at det fortsatt er slik at kjønn i stor utstrekning bestemmer lønn, og forskjellene i lønn følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Flertallet har merket seg at det er en klar tendens til at lønnsnivået er lavest i yrker og stillinger der det er flest kvinner, og det er flere kvinner med dårlige økonomiske levekår enn det er menn.

Flertallet vil understreke viktigheten at å bidra til å synliggjøre og rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en sentral målsetting. Flertallet viser til at det på bakgrunn av NOU 1997: 10 "Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn og en oppdatert kunnskapsoversikt fra fem land", AFI-rapport 3/2001, skal settes igang forsøksvirksomhet med arbeidsvurdering for likelønn. Flertallet ser det som viktig at det offentlige er en pådriver i dette arbeidet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringens mål for modernisering og omstilling i offentlig sektor er å gjøre kvaliteten på offentlige tjenester bedre for brukere og næringslivet og slutter seg til disse målene.

Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil skape bedre offentlige tjenester uten at det går på bekostning av tilgangen på arbeidskraft og kompetanse til privat næringsliv. Dette flertalletslutter seg til Regjeringens vurdering om at dette forutsetter at ressursene i offentlig sektor brukes bedre og at den kompetanse og arbeidskraft som finnes hos eldre arbeidstakere, yrkeshemmede og uføretrygdede mobiliseres.

Dette flertallet vil understreke at ytterligere utstøting fra arbeidsmarkedet må forhindres og er enig i at et inkluderende arbeidsliv og modernisering av offentlig sektor er to sider av samme sak.

Modernisering er et langsiktig og omfattende arbeid, og det er enighet om at arbeidet må bygges på prinsippene om et enklere samfunn, befolkningens interesse og behov, helhet og mangfold og ha en bred forankring.

Dette flertallet ber Regjeringen igangsette konkrete prosjekter på effektivisering/konkurranseutsetting i første halvdel av 2002.

Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen på nyåret vil gi en særskilt redegjørelse for Stortinget om målene og hovedprinsippene for moderniseringen, samt strategier, prosesser og virkemidler.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en velfungerende offentlig sektor skapes av virksomhetene selv, og kommuner og andre offentlige virksomheter må derfor få større frihet og mer ansvar. Dette flertallet vil understreke at virksomhetene og deres ansatte må gis tillit og stimuleres til å løse sine oppgaver på en måte de selv vurderer som mest fornuftig, innenfor politisk bestemte rammer. Dette flertallet er av den oppfatning at handlefrihet og ansvarliggjøring skapes best gjennom fristilling, resultatbasert finansiering og mindre øremerking.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag om å fornye og modernisere offentlig sektor gjennom konkurranse, valgfrihet, informasjonsteknologi, fristilling, personalpolitikk og resultatbasert finansiering. Videre at sentralforvaltningen bør slankes, bli bedre samordnet og mer effektiv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det må føres en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling og møter utfordringene med bemanningskrisa i offentlig sektor.

Kvinner har ikke hatt en likelønnutvikling - kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter. Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press på lengre arbeidstid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. Fremskrittspartiet foreslår i sitt primære budsjettforslag kap. 1500, post 1 redusert med 7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Velferdsstaten er avhengig av en sterk offentlig sektor. Lik rett til deltakelse i samfunnet og lik tilgang til velferdstjenester ut i fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale ressurser.

Disse medlemmer ønsker å verne om fellesskapsløsningene og de kooperative mot kommersielle løsninger. Privatisering og konkurranseutsetting vil føre til en utvikling som bryter ned det politiske ansvaret for de offentlige produksjonene av tjenester. Gode velferdsordninger bygger på at det offentlige har kontroll med tjenesteproduksjonen. Samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner med grunnlag i kommunale planer og avtaler vil hjelpe til å få i stand bedre velferdstjenester. Privatisering av velferdsordninger vil føre til at private aktører skummer fløten av velferdssystemet - offentlige midler skal brukes til velferdsgoder - ikke til profitt for investorer. Disse medlemmet ønsker en vitalisering av offentlig sektor. Med dette menes en brukervennlig og kvalitativt bedre sektor. Ansvaret for utformingen og formidling av offentlige tjenester skal ligge så nær brukeren som mulig.

Disse medlemmer ønsker at det skal settes i gang ulike prøveprosjekter for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisa og kvinners opplevelse av økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Det er ønskelig med flere forsøksprosjekter med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte. Målet er å få ned sykefraværet og mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere på lik linje med menn.

Disse medlemmervil forslå at det bevilges midler til en likelønnspott. Staten får store utfordringer når det gjelder tilgang på nyutdannet, kvalifisert arbeidskraft og det er tilgangen på arbeidskraft som blir den store utfordringen - ikke omstilling og effektivisering. Kvinner er en vesentlig del av arbeidsmarkedet i offentlig sektor.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bruken av offentlig sektor som et viktig fordelingspolitisk redskap har vært et kjennetegn for utvikling av velferdssamfunnene i Norden.

Dette medlem vil peke på at det er en myte at all offentlig drift er lite effektiv. Dette medlem vil peke på at den effektiviseringen som private, kommersielle selskaper står for, er ofte kutt i bemanning, større arbeidspress og dårligere lønns- og avtalevilkår. Over tid gir det ikke et kvalitetssikret velferdstilbud, det gir ikke billigere tjeneste, og det skaper heller ikke større trygghet i samfunnet. Dette medlem mener at offentlig ansatte legger ned en stor arbeidsinnsats som høyrepartiene undervurderer verdien av.

Dette medlem vil vise til den økende utleievirksomheten av sykepleiere og leger som har utviklet seg betydelig på relativt kort tid. På kort sikt fører det til økte lønninger for sykepleierne og legene, men samtidig blir ansettelses- og pensjonsvikårene dårligere. Hvis det offentlige må spare inn på ressursene, vil disse korttidsansatte kunne miste jobben. Det offentlige sparer ikke penger på denne virksomheten, snarere tvert imot må sykehus og pleie- og omsorgsinstitusjoner betale betydelig mer for denne arbeidskraften. Det tapper det offentlige for midler. Samtidig representerer de ansatte som ikke inngår i et arbeidsmiljø i lengre tidsperspektiv, ingen kontinuerlig kontakt i forhold til tjenestemottakere. At denne virksomheten har fått vind i seilene, skyldes at det er mangel på arbeidskraften til sykepleiere og delvis også leger. Samtidig har sykepleierne blitt hengende etter i lønnsutviklingen, særlig sett i forhold til legene, men også til andre arbeidsgrupper i samfunnet som det er naturlig å sammenlikne dem med.

Dette medlem vil peke på at økende konkurranse og presset fra markedet gjør arbeidsmarkedet stadig hardere. Også innen offentlig sektor er det et tilsvarende press, som har sin årsak i manglende ressurser, både når det gjelder penger og personale, men også på grunn av utviklingen mot privatisering og konkurranseutsetting av arbeidsplassene i det offentlige.

Effektiviserings- og omstillingstrykket øker, noe som stiller større krav til den enkelte arbeidstakers evne til å utvikle seg og være i en kontinuerlig læreprosess. Det kan være stimulerende og utviklende, men samtidig føre til at folk blir utbrent. Det skapes stress, utrygghet og fare for utestenging fra arbeidslivet. Dette medlem vil understreke at utstøting av arbeidslivet er et økende problem. For mange yrkesgrupper er nå uføretrygding og førtidspensjonering den mest vanlige måten å forlate arbeidslivet på. Senterpartiet mener derfor at prosjekter som tar sikte på å styrke arbeidstakernes rettigheter bør støttes. Dette medlem mener at politiske vedtak og offentlige budsjetter som legger opp til økt bruk av konkurranseutsetting og privatisering i det offentlige kan bidra til ytterligere å støte de svakeste gruppene ut av arbeidslivet. Dette medlem ser at denne utviklingen på sikt kan skape et arbeidsmarked som er helsefarlig og samfunnet kan dermed påføre seg selv store kostnader, både menneskelig sett og ressursmessig for øvrig.

Senterpartiet mener at omstillingsprosessene må ta utgangspunkt på den enkelte arbeidsplass, i samarbeid med fagforeninger og skape rom for at det er plass for arbeidstakere som ikke fungerer optimalt til en hver tid.

2.6 Kap. 1503 Midler til tjenesteorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at opplæring av tillitsvalgte prinsipielt er organisasjonenes selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle alle avtaleordninger som ikke direkte handler om lønnsfastsettelse eller helt nødvendige rekrutterings- eller etterutdanningstiltak. Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordninger og avtaler om midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond (kap. 1503) avvikles ved tariffperiodens utløp."

2.7 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til at saksmengden ved fylkesmannsembetene totalt sett har gått opp i de siste årene, til tross for at oppgavene har vært gjennomgått med sikte på å effektivisere arbeidsrutinene og redusere arbeidsoppgavene. Det vises bl.a. til at mye tid går med til å svare på forespørsler og gi informasjon.

Komiteen finner det derfor urovekkende at saksbehandlingstiden for klagesaker etter plan- og bygningsloven og flere andre lover fortsatt er for lang og at fylkesmannsembetene ikke makter å oppfylle lovpålagte krav om antall tilsynsbesøk overfor barnevernsinstitusjonene.

Komiteen har imidlertid merket seg at mål­oppnåelsen viser store variasjoner mellom de ulike embetene. På denne bakgrunn støtter komiteen departementets planer om å gjennomføre en systematisk sammenlikning av fylkesmannsembetene blant annet for å avdekke hvordan og hvorfor saksbehandlingstid varierer mellom embetene. Etter komiteens oppfatning bør resultatene fra denne undersøkelsen kunne medføre omfordeling av de tildelte ressurser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at en rekke oppgaver er vedtatt overført fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er en feil omorganisering og at fokuset isteden burde ha vært på å avvikle arbeidsoppgaver både hos fylkesmannen og hos fylkeskommunen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjettforslag foreslår post 1 kap. 1510 redusert med 35 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at man må vurdere fylkesmennenes ressurser i sammenheng med den endringen som nå skjer i fylkeskommunen. Det er viktig at man i denne sammenheng får en gjennomgang og blir tilført ressurser slik at embetene (fylkesmennene ressurser) kan ivareta de oppgavene de blir pålagt. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgavene de har i forhold til tilsyn med barnevernstjenester i kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer foreslår i sitt alternative budsjett å styrke fylkesmannsembetene med 33 840 000 kroner.

2.8 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti,viser til at Statskonsult spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å fornye, forenkle og effektivisere offentlig sektor. Flertallet har i denne sammenheng merket seg resultatrapporten som er fremlagt i proposisjonen og tar denne til etterretning. Flertallet avventer den varslede redegjørelse fra administrasjonsministeren over nyttår og den påfølgende debatt om disse spørsmålene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Statens informasjonstjeneste og Statskonsult fra 1. juli 2001 ble slått sammen til ett direktorat for å få til et mer effektivt operativt organ for forvaltnings- og informasjonspolitikken. Dette flertallet har merket seg at økningen i bevilgningsforslaget må sees i sammenheng med denne sammenslåingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statskonsult er et viktig verktøy i omstillingen og moderniseringen av offentlig sektor. Regjeringen Stoltenberg la inn økte midler til dette arbeidet, nettopp med tanke på den viktige rollen Statskonsult har i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener hovedmålet for Statskonsult bør være bedre brukerorientert tjenesteyting. Det å bidra til at brukerne av offentlig sektor kan påvirke forvaltningen ut fra sine behov gjenom medvirkning og dialog ved å arbeide med metoder for brukerundersøkelser, testpanel, serviceerklæringer, brukervalg m.v. Arbeidet med større åpenhet og innsyn i forvaltningen er en viktig del av arbeidet med å gjøre forvaltningen tilgjengelig for brukerne. Effektiviseringen av offentlig sektor har mange ganger gått så langt at brukernes rettskrav ikke blir ivaretatt. Bemanningskriser og høyt sykefravær i offentlig sektor kan henge sammen med omorganiseringer og effektiviseringsrunder.

Disse medlemmer mener en vitalisering av offentlig sektor, hvor man legger brukerperspektivet og de ansattes innspill til grunn i endringsprosesser, vil gi oss en bedre tjenesteyting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjettforslag foreslår post 1 redusert med 10 mill. kroner og post 21 redusert med 1 mill. kroner.

2.9 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)

Komiteen merker seg at i lys av Statens forvaltningstjenestes nye strategi skal tjenesteyting i forhold til ytre etater fases ut. Virksomheten skal konsentreres om følgende satsningsområder: Innkjøp, informasjonsforvaltning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, økonomitjenester og andre fellestjenester og sikkerhet for departementet. Komiteen vil understreke den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har i det pågående og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig administrasjon. Statens forvaltningstjeneste er også, blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral aktør i forbindelse med tilrettelegging av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i de siste årene arbeidet aktivt med desentralisering og utflytting av statlige arbeidsoppgaver fra hovedstadsområdet. Flertallet har merket seg at som et ledd i dette arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere Statskjøps framtidige rolle, organisering og lokalisering. Flertallet vil understreke at arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i at Statskjøps virksomhet skal flyttes til Narvik.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjettforslag hvor man foreslår post 1 redusert med 20 mill. kroner, post 21 redusert med 2 mill. kroner, post 22 redusert med 4 mill. kroner og post 45 redusert med 2 mill. kroner.

2.10 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) pkt. 3.2.1.2 Støtte til politiske partier. Et flertall av finanskomiteens medlemmer, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at det i alle opplegg er lagt inn økt bevilgning til de politiske partier under kap. 1530 med i alt 6,25 mill. kroner. Økningen dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at tilskuddet til politiske ungdomsorganisasjonene blir gitt etter stemmetall til moderpartiet ved siste stortingsvalg. Disse medlemmer mener at det kan virke urettferdig i forhold til de medlemmene og den aktiviteten ungdomsorganisasjonene, som er selvstendige organisasjoner, har. Det premierer ikke aktiviteten. De politiske ungdomsorganisasjonene må få rammer som gjør det mulig å ivareta det arbeidet som trengs for å øke interessen for politisk arbeid blant ungdom.

Disse medlemmer mener at de politiske ungdomsorganisasjonene bør få et grunnbeløp på 300 000 kroner før resten av det totale beløpet blir fordelt etter stemmetallet til moderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som uheldig at de politiske partiene har gjort seg avhengige av store inntekter fra det offentlige. De politiske partier må i større grad skaffe seg inntekter på egen hånd. I sitt primære budsjettforslag foreslår Fremskrittspartiet post 70 redusert med 71 018 500 kroner, post 71 redusert med 12 287 500 kroner, post 72 redusert med 9 680 000 kroner, post 73 redusert med 25 265 000 kroner og post 74 redusert med 3 757 500 kroner. Disse medlemmer ønsker imidlertid å opprettholde tilskuddene til de politiske partienes ungdomsorganisasjoner. Det vises her til Fremskrittspartiets merknader under rammeområde 3 om viktigheten av barne- og ungdomsarbeid.

2.11 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

Komiteen viser til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) angående særaldersgrense for fengselstjenestemenn. Komiteen vil understreke at dette er en yrkesgruppe som har et fysisk og psykisk slitsomt arbeid, og vi mener derfor at denne gruppen skal ha mulighet til å gå av ved fylte 63 år. Komiteen støtter derfor forslaget om å senke særaldersgrensen for fengselstjenestemenn.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at offentlige tjenestemenn ansatt i følgende stillingskoder på lønnsplan 08.200 gis en særaldersgrense på 63 år fra 1. januar 2002: 0264 Fengselsbetjent og 0265 Fengselsførstebetjent."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sin tilslutning til vedtak IV om særaldersgrense for fengselsbetjenter. Flertallet vil presisere at denne tilslutning er under forutsetning av at dette ikke skaper presedens for andre yrkesgrupper.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det er flere yrkesgrupper som har et fysisk og psykisk slitsomt yrke på linje med fengselstjenestemenn. Komiteens vedtak om at denne gruppen skal ha mulighet til å gå av ved fylte 63 år bør også vurderes for andre med tilsvarende belastninger.

2.12 Kap. 1542 Pensjoner til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

Komiteen viser til at kapitelet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens pensjonskasse eller andre lover skal utbetales av Statens Pensjonskasse. Videre dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon (AFP). Forutsetningene for budsjettet er en vekst på pensjonsutbetalinger på 3,5 pst. Det er nedsatt et eget utvalg for å se på pensjonen og konklusjonene kan være en økning av grunnbeløpet. Det er viktig at vi får en gjenomgang slik at ytelsene samsvarer med det man trenger. En økning av grunnbeløpet vil få konsekvenser for budsjettet. Det er bevilget en økning på 1,5 mill. kroner i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) til driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo å omdanne Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til en stiftelse. Regjeringen Bondevik har trukket forslaget og foreslått å omgjøre AFI til et aksjeselskap. Disse medlemmer går imot et slikt forslag, og opprettholder regjeringen Stoltenbergs opprinnelige forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Arbeidsforskningsinstituttet omgjøres fra forvaltningsorgan til stiftelse med virkning fra 1. januar 2002."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget 15. juni 2001 vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden."

Disse medlemmer er innforstått med at Pensjonskommisjonen som nå er satt ned har som mandat å vurdere det samlede pensjonssystemet og at dette må skje på fritt grunnlag. Disse medlemmer legger imidlertid til grunn at kommisjonen vurderer de enkelte elementene i dagens pensjonssystem, herunder tjenestepensjonsordningene og negativ effekt i samordningssystemet i denne sammenheng i forhold til målsettingen i nevnte stortingsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets vedtak av 15. juni 2001 hvor man ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen skal tape på å ha opptjente pensjonspoeng i Folketrygden.

Disse medlemmer registerer at det til tross for regjeringspartienes stemmegivning i denne saken før sommerferien ikke er flertall for umiddelbar gjennomføring av dette prinsippet.

Disse medlemmer hadde ønsket en raskest mulig gjennomføring av vedtaket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart gjennomføre Stortingets vedtak av 15. juni 2001 som sier: "Stortinger ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden."

2.13 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteen viser til at dette er en fremforhandlet avtale mellom partene i arbeidslivet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets hovedprioriteringer under pkt. 2.1.

2.14 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)

Komiteen har merket seg at utbetalingen av yrkesskadeerstatning først kommer flere år etter at premien er innbetalt.

Komiteen vil vise til St.prp. nr. 26 (2001-2002) der det foreslås ytterligere bevilgninger grunnet økning i antall yrkesskader, og ber om at utviklingen følges nøye i årene fremover.

2.l5 Kap. 1550 Konkurransetilsynet

Komiteen er kjent med at Konkurransetilsynet gjennomfører en større omorganisering i 2001, som bl.a. innebærer en styrking av sentralenheten. Konkurransetilsynet hadde pr. 1. mars 2001 en bemanning tilsvarende 128 årsverk.

Komiteen ser Konkurransetilsynets arbeid som svært viktig. I den senere tid har vi sett klare tendenser til sammenslåinger og fusjoner i næringslivet. Internasjonale konsern er inne i det norske markedet på mange områder, og vi har også en rekke store aktører i norsk næringsliv. Dette kan gjøre faren for prissamarbeid og monopoltendenser økende. Ved en slik situasjon er det viktig at man har et sterkt konkurransetilsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt primære budsjettforslag at post 1 kap. 1550 styrket med 2 mill. kroner.

2.16 Kap. 1560 Pristilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at ordningen med pristilskudd ikke har hatt de ønskede virkninger på bensinprisene, og at den store spredningen på bensinpriser i Norge trolig skyldes varierende grad av konkurranse i de ulike markeder. Flertallet merker seg at den distriktsmessige betydningen av ordningen er såpass begrenset at den kan avvikles uten særlige konsekvenser. Flertallet merker seg videre at det er foretatt en tilsvarende vurdering i forhold til pristilskudd til andre varer, og at den distriktsmessige betydningen av pristilskuddet synes begrenset, og følgelig kan avvikles uten særlige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at formålet med pristilskudd er å jevne ut prisforskjeller mellom ulike geografiske områder for de aktuelle varene.

Disse medlemmer har merket seg at konkurransetilsynet har foreslått noen mindre endringer i forskriften om særtilskudd til Nord-Norge, og at dette er mindre korrigeringer for at forskriften skal framstå mer helhetlig.

I St.prp. nr. 1. (2001-2002) foreligger et forslag som innebærer en besparelse på 60 mill. kroner der innsparingen betyr at fraktkostnadene konsentreres til distrikter der kostnadene er høyest. Disse medlemmermener derfor det er beklagelig at regjeringen Bondevik, også i denne saken, mangler perspektiver på distriktspolitikk i sitt budsjettforslag St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), når de nå foreslår å fjerne både frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel og særtilskuddet for Nord-Norge fra 1. januar 2002.

Disse medlemmer mener dette er viktige tilskudd til oljeselskapene på bensin og diesel, slik at de kan redusere frakttillegget ved salg, spesielt i distriktene.

Disse medlemmer ser også verdien av særtilskuddet for Nord-Norge, som gir reduserte priser på blant annet en viktig matvare som frukt. Disse medlemmer mener dette er god distriktspolitikk.

Disse medlemmer viser til at totalrammen til AADs budsjett er kuttet med 95 mill. kroner, og at det derfor er umulig å finne inndekning for regjeringen Bondeviks kutt på pristilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der det heter:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Konkurransetilsynet ikke har funnet egnede resultatindikatorer som belyser hvorvidt tilskuddsordningen faktisk bidrar til utjevning av prisene. Disse medlemmer registrerer at det sannsynligvis er andre forhold enn fraktkostnadene som bidrar til prisforskjeller. Disse medlemmer mener ordningen må avskaffes i sin helhet uten erstatning. Disse medlemmer mener at generelle skatte- og avgiftsreduksjoner er et bedre alternativ og viser til disse partiers alternative budsjett."

Disse medlemmer vil uttrykke glede over at dette synspunkt nå ser ut til å ha gjennomslag hos den nye regjering.

2.17 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Komiteen registrerer at det ikke er foreslått noen oppstart av nye prosjekter i kommende budsjettår. Det er imidlertid forventet noen økninger i allerede igangsatte prosjekter. Dette skyldes prisutvikling, nye krav iht. plan- og bygningsloven, markedsutvikling etc.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at forprosjektet til Nytt Operahus vil være ferdig våren 2002 og at det vil være aktuelt å inngå enkelte kontrakter allerede i 2001 som vil gi bevilgningsmessige konsekvenser i 2002. Flertallet har merket seg at utgiftene til nevnte formål forskutteres av Statsbygg i påvente av Stortingets behandling og har ikke innvendinger til dette.

Flertallet har også merket seg de forpliktelser som følger av den inngåtte prinsippavtale mellom staten, Oslo kommune og de andre grunneierne i Bjørvikaområdet om å etablere et eiendomsselskap innen 1. juni 2002. Bl.a. forplikter avtalen partene til å forhandle fram finansieringsavtaler for infrastrukturomlegging og andre nødvendige fellesoppgaver innen et halvt år etter at det foreligger regulering for området.

Flertallet forutsetter at Stortinget holdes løpende underrettet om de forpliktelser staten som eier av operatomten, stilles overfor i forbindelse med etableringen av de ulike avtaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet gikk imot etablering av nytt operahus. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle prosjektet Nytt Operahus."

Disse medlemmer mener kunstnerisk utsmykking av bygg kan begrenses vesentlig. Fremskrittspartiet foreslår derfor i sitt primære budsjettforslag en tilnærmet halvering av post 36 med en reduksjon på 5 mill. kroner.

2.18 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Komiteen har merket seg den omleggingen som er foretatt i Slottsforvaltningen og støtter denne opprydningen i ansvarsforhold.

Komiteen viser til merknader under 2.2 Kap. 1.

2.19 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteen registrerer at det på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet er utført en ekstern usikkerhetsanalyse av prosjektet. De foreløpige resultatene fra analysen gir en kostnadsramme som bekrefter den kostnadsramme prosjektstyret har beregnet seg frem til. Det er også foretatt en kostnadsvurdering av et uavhengig konsulentfirma som også bekrefter de beregninger prosjektstyret har kommet frem til.

Komiteen ser det som viktig at man gjør en kvalitetsmessig god jobb i forbindelse med de nødvendige oppryddingstiltak på Fornebuområdet. At man i størst mulig grad får bukt med de forurensningsproblemer som er påvist i området må anses viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader under kap. 2445 angående avhending av eiendom under markedspris.

Disse medlemmervil også minne om forestående omstrukturering i Forsvaret, og at forslaget kunne gitt kommunene muligheter til oppkjøp av eiendommer slik at blant annet allemannsretten sikres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av St.prp. nr. 35 (1999-2000), IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, gikk imot den valgte løsningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som svært tilfredsstillende at man fra Statsbyggs side nå ser ut til å ta på alvor de overskridelser man har sett ved enkelte andre offentlige utbyggingsprosjekter. En nøye detaljkontroll av kostnadsbildet for utbyggingen, er svært viktig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag fremmet i Dokument nr. 8:80 (2000-2001).

2.20 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)

Komiteen vil vise til at man i reguleringsplanen for området har lagt til grunn en utbygging med ca. 60 pst. boliger, ca. 20 pst. allmennyttige formål (skole) og ca. 20 pst. kontorer og næringsvirksomhet. Komiteen vil vise til at vår hovedstad har et betydelig behov bl.a. på området boliger og kontor/næringsbygg. Et høyt tempo i utbyggingen vil på denne bakgrunn være samfunnsmessig riktig. Komiteen vil vise til at Pilestredet Park har en rekke innovative perspektiver innen miljø.

2.21 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)

Komiteen har merket seg at kostnadsrammene for nye prosjekter gjennomført av Statsbygg fastsettes heretter etter gjennomførte forprosjekter der det vil være 85 pst. sannsynlighet for at kostnadsrammen holdes. Gjennomføringen har en styringsramme på 50 pst. Differansen mellom disse rammene utgjør prosjektets usikkerhetsavsetning. Komiteenmener dette gir en bedre oversikt slik at man kan motvirke overskridelser.

Komiteen vil vise til de store byggebehovene i universitets- og høgskolesektoren, og retter søkelyset mot dagens vanskelige arbeidsforhold for både studenter og lærere ved flere institusjoner. Komiteen støtter økningen på 4 mill. kroner til arbeidet med prosjektering av nytt sentralbygg ved Høgskolen i Stavanger.

Komiteenstøtter videre prosjekteringsmidlene til Høgskolene i Oslo og Østfold.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet, er Regjeringen opptatt av tilbygg og ombygging for Høgskolen i Nesna i Nordland.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til utbyggingen i Nesna i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Tilbygg og ombyggingen har et omfang på 5 100 kvm. Komiteenforventer at dette blir fulgt opp.

Komiteen er kjent med konsekvensutredningen for samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakketeigen, der Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet ønsker å opprettholde vedtak om samlokalisering av alle avdelinger på Bakketeigen.

Komiteener også gjort kjent med planene om utbygging av lokaler for Høgskolen i Sogn og Fjordane. Komiteen ber departementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 gi en status for dette arbeidet.

Komiteen er gjennom brev gjort kjent med at Universitetet i Tromsø har utarbeidet konkrete planer for etablering av vitensenter i Tromsø. Komiteen ser dette som et viktig tiltak for å øke rekrutteringen til realfagstudier ved universitetet. Senteret er tenkt plasser i lokalene til det nåværende Nordlysplanetariet. Nordlysplanitariet eies i dag av Statsbygg, men har i lengre tid stått tomt pga. at planetariedriften er av­viklet.

Komiteen ber Regjeringen utrede muligheten for at Universitetet i Tromsø kan overta denne bygningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) (ABM-meldinga) der Stortinget vedtok at staten skulle legge til rette for etablering av et fredsprissenter i stasjonsbygningen på Vestbanen i Oslo. Flertallet viser til at komitéflertallet i den forbindelse uttalte følgende:

"Dette flertallet vil videre understreke at det i forbindelse med etableringen av et fredsprissenter på Vestbanen også må legges tydelige føringer på disponeringen av den øvrige del av Vestbanetomten, som sikrer at eventuelle bygninger som skal oppføres senere også har et formål som kan harmonere med formålet for fredsprissenteret. Et større kulturbygg kan være et eksempel på dette, men at området for øvrig kan preges av varierte bygningsmessige funksjoner."

Flertallet legger til grunn at disse føringene fortsatt vil stå ved lag ved den fremtidige disponering av arealet på Vestbanen.

Flertallet viser til merknad under kap. 2445 angående avhending av eiendom under markedspris.

Flertallet viser til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under AADs bygge- og eiendomsfullmakter der regjeringen Stoltenberg foreslo at en ga Kongen fullmakt til å avhende statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris der særlig hensyn tilsier det. Flertallet ser på et slikt forslag som et viktig redskap for å sikre rimelige tomter til boligformål for studenter/ungdom, førstegangsetablerere og vanskeligstilte. Flertallet har merket seg at prisnivået på de boliger som er lagt ut for salg bl.a. i Pilestredet Park og Fornebuområdet er høyt, og dekker ikke behovet for rimelige boliger.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget gir fullmakt til Kongen i 2002 å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at den reelle verdien fremkommer på statlige eiendommer, og at det i prinsippet bør unngås at statlige eiendommer selges til underpris. Disse medlemmer støtter således Regjeringens forslag om at subsidiering må foretas på andre måter. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at salgene av blant annet Forsvarets eiendommer følger ESAs regelverk. Imidlertid vil disse medlemmer samtidig understreke betydningen av at det gis rom for at allmennhetens interesser blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

2.22 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Komiteen har merket seg at Statens pensjonskasse er den største pensjonskassen i Norge med omtrent 860 000 medlemmer. Det er en økning på pensjonsutbetalinger på 12,3 pst. fra 1999-2000. De økte utbetalingene skyldes flere pensjonister, samt trygdeoppgjøret 2000. Fra 2004 forventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.

Komiteen merker seg at Statens pensjonskasse langt på vei lykkes med målsettingen om å betale en korrekt beregnet pensjon til rett tid. Utbetalingsgarantieninnført i 1999 blir ivaretatt og det prioriterte arbeidet med å øke kvaliteteni pensjonsberegningene forutsettes videreført.

Komiteen merker seg også at en videreutvikling av IT-systemene vil være en viktig faktor for at virksomheten skal kunne oppfylle sine mål som gjenspeiles i medlemmene og departementets krav.

Komiteen ser viktigheten av et reguleringsfond som skal benyttes til å dekke svingningene i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke effekten av lønnsoppgjør. Reguleringsfondet kan brukes til gjen­anskaffelser av bl.a. systemløsninger.

Komiteen ser frem til en bred gjenomgang av hele pensjonssystemet. Det norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer for å rette opp urettferdigheter mellom arbeidstakere i ulike sektorer og ulike yrkesgrupper.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 8 (2001-2002) om godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer, som nylig ble vedtatt av Stortinget og som også omfatter pensjon. Stortingets Lønnskommisjon fastsetter med Stortingets samtykke den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer. Flertallet viser til at kommisjonens vurderinger og fastsettelse skjer på fritt grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statens pensjonskasse administrerer ordningen for stortingsrepresentanter. Det er særlig to forhold som gjør denne ordningen urimelig god. For det første beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønn, mens andre har pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet i folketrygden. For det andre har stortingsrepresentantene 12 års opptjeningstid, mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid.

Disse medlemmer viser til innlegg fra Magnhild Meltveit Kleppa under behandling av Innst. S. nr. 8 (2001-2002), der det ble pekt på behovet for en gjennomgang av opptjeningstiden og nivået på pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Følgende framlegg ble fremmet:

"Stortinget ber Presidentskapet foreta en gjennomgang av pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer med sikte på større samsvar med mer vanlige pensjonsordninger."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), der Fremskrittspartiets daværende medlemmer av komiteen, Per Sandberg og Per Roar Bredvold, tar opp problemene rundt det såkalte "knekkpunktet". I disse merknader vises det til Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov av 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse, der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister. Disse medlemmer vil peke på at lovendringsforslaget i Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) ble vedtatt uten at det hadde vært forelagt organisasjonene til høring og uten konsekvensutredning. Disse medlemmer kan ikke se at det er noe som ligger i formuleringene verken i proposisjon, innstilling eller annet materiale som skulle tilsi at det ligger noen forutsetning om at de som ble pensjonister før 1. mai 2000 skulle unntas fra denne endringen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om at Regjeringen senest i forbindelse med behandlingen av Revidert budsjett for 2002 skal legge frem en vurdering av konsekvensene av, og bakgrunnen for, at pensjonister i Statens Pensjonskasse som ble pensjonert i Statens Pensjonskasse før 1. mai 2000 ikke ble omfattet av lovendringen i Ot.prp. nr. 64. Saken går også til høring i de berørte pensjonistorganisasjoner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med revidert budsjett legge frem en sak om konsekvenser av og bakgrunn for fjerning av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse, og grunnlaget for ikke å gjøre endringene gjeldende for de som er pensjonert før 1. mai 2000. Før saken legges frem skal pensjonistenes organisasjoner ha saken til høring."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil ta et initiativ for å få til et samsvar med de vanlige pensjonsreglene.

2.23 Kap. 4520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Samarbeidsregjeringen har foreslått en inntektsøkning på 15 mill. kroner på kap. 4520 og bygger på at Statskonsult i større grad må øke oppdragene der det er betalingsvilje og ved at tjenestene selges til markedspris.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statskonsult er et viktig verktøy i omstillingen og moderniseringen av offentlig sektor. Regjeringen Stoltenberg la inn økte midler til dette arbeidet, nettopp med tanke på den viktige rollen Statskonsult har i dette arbeidet. Disse medlemmer vil fraråde å øke inntektskravet til Statskonsult med til sammen 15 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette i realiteten betyr en svekkelse av Statskonsults mulighet til å konsentrere seg om de samfunnsoppgaver de er satt til å ivareta, og de økte kravene til inntjening vil også bety at Statskonsults begrensende arbeidskraftressurser vil bli brukt til eksterne konsulentoppdrag i stedet for omstillings- og moderniseringsarbeid.

2.24 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)

Komiteen viser til merknader under kap. 1522.

2.25 Kap. 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)

Komiteen viser til merknader under kap. 1583.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader under kap. 2445 om avhending av eiendom under markedspris.

2.26 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Komiteen viser til merknader under kap. 1583.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader under kap. 2445 om avhending av eiendom under markedspris.