9.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at hovedmålet for Arbeiderpartiets økonomiske politikk er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer vil videre framheve at Arbeiderpartiet bygger sin økonomiske politikk på Solidaritetsalternativet, som er en helhetlig strategi for den økonomiske politikken. Disse medlemmer mener at Solidaritetsalternativet i store deler av det siste tiåret har gitt avgjørende bidrag til den gode økonomiske utviklingen.

For å ta sin del av ansvaret for Solidaritetsalternativet skal Regjeringen og Stortinget gjennom budsjettpolitikken bidra til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fra i fjor høst om inneværende års budsjett videreførte den nøytrale finanspolitikk Regjeringen la opp til. Regjeringen har i sitt Reviderte budsjett lagt vekt på at situasjonen i norsk og internasjonal økonomi samlet ikke tilsier noen endring i finanspolitikken. Disse medlemmer mener det derfor er viktig at budsjettrevisjonen ikke gjennomføres på en slik måte at presset i økonomien øker, noe som kunne føre til økt rente og mer utrygge arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at de økte utgifter som får flertall i forbindelse med behandlingen av Revidert budsjett dekkes inn. Innenfor de samme rammer for budsjettet er det skapt rom for økte midler til høyere utdanning, rassikring, opptreningsinstitusjoner, Rikshospitalet, fartøyvern og utdanningsstipend i tillegg til at de tjenesteytende virksomhetene som blir momspliktige fra 1. juli 2001 unntas fra investeringsavgiften inntil denne avgiften fjernes helt fra 1. april 2002.

Disse medlemmer vil peke på at de prioriteringer som Arbeiderpartiet la opp til i budsjettet for 2001 har blitt videreført gjennom budsjettavtalen med sentrumspartiene fra i fjor høst og revisjonen nå i vår. De viktigste prioriteringene er:

• – Et bedre helsevesen ved at bevilgningene til helsevesenet er forhøyet med om lag 2,6 mrd. kroner. Sammen med økningen i de frie inntektene til kommunesektoren i årets budsjett er helsesektoren styrket med mer enn 3 mrd. kroner. Med en slik utvidelse vil flere enn noen gang tidligere bli behandlet ved sykehusene. I styrkingen av helsevesenet ligger det også økte midler til psykiatri. Parallelt med behandlingen av Revidert budsjett er det blitt klart at regjeringen får fullt gjennomslag for sitt forslag om at staten skal ta over sykehusene fra 1. januar 2002. Dette vil gjøre det mulig å drive sykehusene på en bedre og mer rasjonell måte til beste for pasientene.

• – Stor satsing på kvaliteten i grunnskolen ved at lærerlønningene er økt og det er laget en ny arbeidsavtale med lærerne som vil koste 950 mill. kroner i 2001.

• – En betydningsfull satsing på forskning ved at kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping ble forhøyet med 3,5 mrd. kroner i fjor høst, og ytterligere med 2,5 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett, slik at fondet samlet kommer opp i 10 mrd. kroner.

• – Et stadig bedre botilbud til de eldre ved at det i 2001 vil bli gitt tilsagn til å bygge 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Alt tyder på at vi vil nå eldreplanens mål om 12 000 nye årsverk og 24 400 tilsagn til nye eller utbedrede sykehjemsplasser og omsorgsboliger innen utgangen av 2001. Og satsingen fortsetter. Etter forslag fra Regjeringen har Stortinget tidligere i år vedtatt å utvide tilsagnsrammen med ytterligere 5 000 enheter i 2002.

• – En hjelp i hverdagen til flere barnefamilier ved at det blir bygget 6 000 nye barnehageplasser i 2001. Vi trenger flere og billigere barnehager. Regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjett om økt statstilskudd vil gjøre det mulig å redusere foreldrebetalingen for hver barnehageplass med i gjennomsnitt 150 200 kroner pr. måned. Den ekstra satsingen i år er bare et første skritt på vei. Målet vårt for neste fireårsperiode er at alle som ønsker det skal få tilbud om plass og at vi får halvert foreldrebetalingen. Til neste år trapper vi opp innsatsen. Det vil gi grunnlag for at foreldrebetalingen fra neste høst kan bli redusert med i gjennomsnitt 350 400 kroner pr. måned sammenliknet med hva den ellers ville vært. Det kan bety opp mot 4 000 kroner i sparte utgifter pr. år i forhold til hva foreldrene ellers ville betalt. For de som har heldagsplass, kan reduksjonene bli enda større.

• – En utvidet støtte til ungdom i etableringsfasen ved at det blir bygget 1 000 nye studentboliger, at boligtilskuddet er hevet og at rammene til etableringslån og lån i Husbanken utvides. Rammene til Husbanken er økt med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil også framheve at etter 10-års diskusjon får vi fra 1. juli 2001 gjennomført en modernisering av momssystemet, som innebærer en nødvendig utvidelse av momsgrunnlaget. Det er et viktig bidrag for å finansiere velferdsstaten på sikt.

9.2 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener vi går en spennende tid i møte. Det norske samfunn står overfor store muligheter i årene som kommer. Disse medlemmer vil gjennomføre reformer som gjør det mulig:

• – å gi våre barn den beste skolen - satse på kunnskap og kreativitet,

• – å ha godt utbygde velferdstjenester - høyere kvalitet og større valgfrihet,

• – å gjøre Norge til et attraktivt land å bo, investere og utvikle nye ideer i - lavere skatter og mindre byråkrati.

Disse medlemmer har i tråd med dette, og i tråd med prinsippet om at revideringen av budsjettet ikke skal være noen omkamp om alle punkter det var uenighet om ved behandlingen av statsbudsjettet, lagt frem et økonomisk opplegg til revidering av budsjettet der det satses på:

• – skole, utdanning og forskning,

• – viktige velferdstjenester som sykehus og barnehager,

• – lavere avgifter og mer intelligente avgiftslettelser enn det flertallet legger opp til fra 1. juli, sammen med en klar satsing på veibygging.

Disse medlemmer har registrert at Regjeringens forslag til revidering av budsjettet innebærer svært små endringer av politisk karakter. Disse medlemmer er enige i at det i den aktuelle økonomiske situasjon er riktig å la være å gjøre revideringen av budsjettet til en full budsjettbehandling.

Til tross for dette er det nødvendig å gjøre viktige justeringer i det økonomiske opplegget. Disse medlemmer vil ikke gjennomføre endringer i merverdiavgiften fra 1. juli 2001. Disse endringene innebærer isolert sett avgiftslettelser, selv om de oppveies av alle de skatte- og avgiftsøkninger som ble gjennomført allerede fra 1. januar. Disse medlemmer er for betydelige lettelser i skatte- og avgiftsnivået, men vil understreke at det ikke er likegyldig hvordan lettelsene gis. Når flertallet gjennomfører avgiftslettelser som fører til betydelige avgrensnings- og konkurransevridningsproblemer, samt økt byråkrati, så er ikke dette den form for avgiftslettelser disse medlemmer ønsker. Disse medlemmer vil i stedet benytte disse midlene til å gi betydelige lettelser i el-avgiften (-2,5 øre/kWh) og grunnavgiften på fyringsolje, halvering av flypassasjeravgiften, en samlet reduksjon av drivstoffavgiftene med 60 øre/liter fra 1. juli, 8 pst. reduksjon i engangsavgiftene på biler og 10 pst. reduksjon i alkoholavgiftene. Samlet sett foreslår disse medlemmer en lettelse i avgiftsnivået på G mrd. kroner, en svært moderat lettelse i tråd med prinsippet om at revideringen av budsjettet ikke skal være en omkamp om budsjettet.

Disse medlemmer vil samtidig vise til Høyres alternative statsbudsjett for 2001, der disse medlemmer foreslo skatte- og avgiftslettelser på om lag 20 mrd. kroner i forhold til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

Disse medlemmer mener også det haster med viktige omprioriteringer på budsjettets utgiftsside.

Innenfor forskning og utdanning haster det med en skikkelig opptrapping, for å bringe Norge i tet. Derfor foreslår disse medlemmer en satsing på skole, universiteter og utdanning på over 300 mill. kroner, sammen med et forslag om å forsere oppbyggingen av forskningsfondet til 15 mrd. kroner, slik at det nå bevilges 7,5 mrd. kroner ekstra til forskningsfondet. Kombinert med forslag om å innføre skattestimulans for bedrifters FoU-virksomhet, innebærer Høyres alternative budsjettopplegg en klar satsing på et område der det haster med å styrke innsatsen og kvaliteten.

Disse medlemmer viser også til at foreldrebetalingen i barnehagene er svært høy mange steder, og at Regjeringens forslag om å øke statstilskuddet til barnehagene i mange tilfeller ikke vil bidra til mer enn at en kan unngå at foreldrebetalingen øker. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å forsterke satsingen på barnehager, og går inn for at økningen i statstilskuddet fordobles i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser at en samlet anleggsbransje har dokumentert betydelig ledig kapasitet. Samtidig er det er stort behov for å styrke satsingen på veiutbygging, slik Høyre gjentatte ganger har foreslått. Derfor vil disse medlemmer foreslå at bevilgningene til veiinvesteringer økes med H mrd. kroner.

Disse medlemmer mener også det er viktig å styrke sykehusenes økonomi, og foreslår å bevilge G mrd. kroner ekstra til regionsykehusene, sammen med en rekke andre viktige tiltak innenfor helseområdet.

Utover dette foreslår disse medlemmer enkelte mindre, nødvendige opprettinger i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at satsingene på utgiftssiden dekkes inn i sin helhet gjennom reduserte bevilgninger til kompensasjon til offentlig forvaltning for tjenestemoms-utvidelsen (som det ikke er behov for med disse medlemmers forslag om ikke å gjennomføre moms-reformen), gjennom reduserte bevilgninger til distriktsutviklingsmidler, jordbrukstilskudd og enkelte andre reduksjoner i bevilgningene.

Samlet sett opprettholder disse medlemmer samme innretning av finanspolitikken som Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer viser til merknader andre steder i denne innstillingen og i Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og Innst. O. nr. 130 (2000-2001) for en full gjennomgang av Høyres standpunkter ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett med tilhørende proposisjoner.

9.3 Sosialistisk Venstreparti

Et veivalg for Norge

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett gjør et veivalg for Norge. Vi kan velge å følge Regjeringens anbefaling om fortsatt satsing på en svart oljeøkonomi, med økte oljeinvesteringer og stø kurs mot en fortsatt tilværelse som leverandør av eksklusive råvarer. Eller vi kan velge en annen kurs som vil legge grunnlag for å gjøre Norge til en grønn kunnskapsøkonomi.

I forbindelse med oljeprisfallet et par år tilbake, skjedde det en markert aktivitetsnedgang i oljesektoren. Det medførte en tøff hestekur, med en vesentlig nedbygging av sysselsettingen og investeringsnivå i bransjen, og vi har nå kommet ned på et mer fornuftig nivå. Dette har gitt mulighet til å anvende disse ressursene andre steder i økonomien, og omsider få i gang overgangen til en grønn kunnskapsøkonomi som kan gi oss et grunnlag å leve av når oljeinntektene om noen år begynner å reduseres. Dette medlem påpeker at behandlingen av dette reviderte budsjettet gir Stortinget mulighet til å signalisere om de ønsker en slik utvikling.

Etter at oljeprisen nå har vært stabilt høy lenge, ønsker oljeselskapene igjen å øke investeringene på norsk sokkel. I en situasjon der Norges fremste problem er mangel på arbeidskraft foreslår Regjeringen å øke statens andel av oljeinvesteringene med 4 mrd. i forhold til budsjettvedtaket før jul. Investeringene ligger på et høyt nivå, anslått til 42,6 mrd. 1997-kroner i St.meld. nr. 1 (2000-2001). Det fines ikke kjente reserver på norsk sokkel som vil gjøre det mulig å holde et vesentlig høyere investeringsnivå enn dette over tid.

Etter dette medlems oppfatning går Regjeringen i helt feil retning. Flere av samfunnets ressurser, økonomisk så vel som menneskelig, disponeres i det som bør være gårsdagens næringer. I en situasjon der knapphet på menneskelige ressurser nødvendiggjør sterk prioritering, velger Regjeringen en kraftig oppbygging av oljeinvesteringene.

Sjøl om disse investeringene reint teknisk ikke regnes inn i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, vil dette åpenbart øke presset i økonomien merkbart, og innebære inflasjonspress og fare for økt rentenivå. Dette er en svakhet ved vårt budsjettsystem som gjør det vanskeligere å se den reelle effekten av budsjettvedtaket. Dette medlem fremmer forslag om å inkludere slike investeringer i det oljekorrigerte underskuddet. Gitt dette gjør dette medlem opp sitt alternative budsjett med om lag samme balanse som Regjeringen.

Dette medlem foreslår derfor å kutte oljeinvesteringene som ikke er kontraktsfesta, og bruker disse pengene til investeringer som kan gi grunnlag for overgang til en grønn kunnskapsøkonomi – bevilgninger til barn og unge, utdanning, forskning, og miljøtiltak.

Barn og unge først

Dette medlem vil understreke at barnehagen er den viktigste fellesarenaen for førskolebarn, en arena der barn får utvikle seg i leik og samhandling med andre barn og med voksne. Barnehagen er derfor en viktig del av det livslange læringsløpet. Dette medlem er opptatt av at ingen skal ekskluderes fra muligheten til å delta på denne viktige fellesarenaen. Dette skjer i dag fordi det ikke er barnehageplasser nok, og fordi plassene mange steder er for dyre.

Dette medlem vil understreke at barnehager er et sikkerhetsnett for de barna som vokser opp i familier som tilhører de gruppene med dårligst råd. Det er spesielt viktig for innvandrerfamilier at de får et tilrettelagt barnehagetilbud, slik at barna kan lære seg norsk språk og kultur. Forskning viser at barn som har hatt et pedagogisk tilbud før de begynner på skolen, klarer seg bedre i en undervisningssituasjon. Det er derfor etter dette medlems mening ekstra viktig å sørge for at barn i familier med dårligst råd får tilgang til plass i barnehagen og skolefritidsordningen. Uten tilgjengelige barnehageplasser til lave priser, vil forskjellene i samfunnet øke.

Også familier med to vanlige inntekter opplever barnehageprisene som tyngende i familieøkonomien. Dette medlem mener at for familieøkonomien er billigere barnehageplasser og lavere oppholdsbetaling i skolefritidsordningen viktigere enn skattelette.

Dette medlem ser med tilfredshet på at flere partier lover flere og billigere barnehageplasser. Men det registreres at ingen ønsker å støtte de mest effektive virkemidlene for å få til økt barnehageutbygging slik at alle som ønsker det får plass, og lavere foreldrebetaling. Sosialistisk Venstrepartis forslag om en individuell rett til barnehageplass og en øvre grense for hvor stor andel av familiens samlede inntekt som skal brukes på barnehager kombinert med en øvre grense, i Innst. S. nr. 238 (2000-2001), fikk ikke støtte fra noen andre partier. Dette medlem påpeker at dette forslaget er testen på stortingsflertallets vilje til å forplikte seg til å skaffe alle barn som ønsker det, barnehageplass til en overkommelig pris.

Dette medlem mener at dette barnehageløftet et stykke på veg kan finansieres ved å avvikle eller redusere kontantstøtteordningen. Dette medlem vil peke på at bedret kommuneøkonomi og økt statsstøtte er en forutsetning for et barnehageløft.

Dette medlem påpeker at Regjeringens påståtte barnehagesatsing kun er en intern overføring som er gjort mulig fordi det bygges færre barnehager enn Regjeringen ønsker. Dette henger sammen med at kontantstøtten gjør den reelle prisen på barnehager for høy, samtidig som dårlig kommuneøkonomi medfører at kommunene ikke klarer egenandelen.

Dette medlem registrerer at det ikke er mulig å få flertall for mer grunnleggende endringer i barnehagesystemet, og foreslår derfor en økning i driftstilskuddet utover Regjeringens forslag på 260 mill. kroner. I tillegg foreslås det en økning i bevilgningen til kvalitetsutvikling i barnehagene på 1 mill. kroner.

Dette medlem understreker behovet for reduksjoner i egenbetalingen i skolefritidsordningen. Regjeringen utsetter endringer i kommunenes tilskuddsordning, deriblant innlemming av tilskuddet til skolefritidsordninger i rammetilskuddet til kommunene.

Dette medlem mener prisen på en plass i skolefritidsordningen bør reguleres etter inntekt, med en øvre maksimalsats. Dette medlem ønsker en halvering av dagens foreldrebetaling, og foreslår en økning på 85 mill. kroner til skolefritidsordninga.

For grunnskolen velger Sosialistisk Venstreparti i Revidert budsjett å satse 200 mill. kroner på utviklingstilskudd som skal gå til forsøksvirksomhet med alternative læringsmåter og en mer fleksibel skoledag. Skolene kan søke om midler til ulike prosjekt som å endre arbeidsplanen, styrke kontakten med arbeidsplasser omkring skolen eller ei rekke andre prosjekt som hver enkelt skole ønsker å prøve ut. Forbedret infrastruktur for realisering av nye læreformer er også en del av dette.

Behovet for opprustning av skolebygg og infrastruktur i grunnskolen er mange steder prekært, spesielt i ungdomstrinnet. Dette medlem viser til Dokument nr. 8:109 (2000-2001) om opptrappingsplan for ungdomstrinnet i grunnskolen, og ber Regjeringen komme tilbake med en plan for ytterligere satsinger på skolen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Dette medlem påpeker at de kommunale kultur- og musikktilbudene må være et tilbud for alle, og ønsker å redusere egenbetalingen. Kommunene er ikke i tilstrekkelig grad blitt kompensert for kostnadene knyttet til de kommunale kultur- og musikkskolene. Dette medlem er bekymret over at egenbetalingen i kultur- og musikkskolene har økt fra 10 til 20 pst.

Utdanning og forskning - fra svart oljeøkonomi til grønn kunnskapsøkonomi

Dette medlem etterlyser satsing på kunnskapen som kan gjøre Norge til en konkurransedyktig kunnskapsnasjon og lede økonomien over fra den svarte oljeøkonomien til en grønn kunnskapsøkonomi. Ved inngangen til det nye tusenåret er vi i realiteten på vei fra industrisamfunnet til et kunnskapssamfunn. Sysselsettinga i industrien og primærnæringene har vært på vei ned i flere tiår, mens en stigende andel av befolkningen er sysselsatt i tjenestesektoren. Handelen med tjenester over landegrensene øker langt raskere enn handelen med varer.

Utdanning har beveget seg fra å være et privilegium, via en rettighet, til i dag nærmest å være en nødvendighet. Dette medlem vil flytte investeringene fra petroleumssektoren over i kunnskapsøkonomien.

Sosialistisk Venstreparti har tre hovedsatsingsområder i utdanningspolitikken: En storstilt opprusting av grunnskolen - særlig ungdomsskolen - en reell opprustning av studiefinansieringen etter mange års etterslep, og implementeringen av et program for å gjøre Norge til en ledende forsknigsnasjon.

Bærekraftig miljø

Dette medlem viser til Regjeringens mål om at det økologiske perspektivet skal danne grunnlaget for politikkutformingen på alle områder i samfunnet. Dette målet er utgangspunktet for dette medlems politikk på miljøområdet, og danner bakgrunnen for de endringer på årets budsjett dette medlem mener er nødvendig.

Dette gjelder spesielt på områdene biologisk mangfold og behovet for opp­rydding av farlige miljøgifter som PCB, samt å redusere akutt forurensing som problemet med vannkvaliteten i Vansjø/Hobølvassdraget. Videre er dette medlemopptatt av at de store og spesielle miljøproblemene som finnes i Oslos største bydel, Groruddalen, gripes fatt i, og foreslår en miljøpakke til dette formål.

Bistand

Dette medlem etterlyser en klarere solidaritetsprofil i forvaltningen av oljefondet. Når vårt største problem er å unngå å bruke for mye oljepenger, har vi råd til å la en del av vår rikdom komme verdens fattige til gode. Sosialistisk Venstreparti foreslo i sine merknader til budsjettet for 2001 å investere 5 mrd. kroner av oljefondet i verdens fattigste land, for å gi disse en sjanse til å bygge opp et eget næringsliv.

Dette medlem viser til at Norge nå ligger på bunn blant de skandinaviske landene når det gjelder bistand som andel av BNI, og etterlyser en strategi fra Regjeringen for å løfte bistanden til målet om 1 pst. av BNI. Mens Danmark brukte 1,06 og Sverige 0,81 pst. brukte Norge 0,8 pst. av BNI på bistand. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) da Stortinget la opp til å bruke 0,89 av nasjonalinntekten på bistand. Selv om fjorårets norske bistandsbudsjett på 11,16 mrd. kroner var større enn noensinne, var andelen i forhold til BNI den laveste på 20 år.

Dette medlem understreker at Norge har råd til solidaritet, og viser til sine generelle merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001).

Dette medlem viser til at bistanden til de minst utviklede landene (MUL) er gått ned med 45 pst. på 1990-tallet. Landenes andel av verdenshandelen er halvert de siste 20 år.

Dette medlem understreker at et klarere fokus på barn i norsk bistand ville gitt mange gevinster. Sosialistisk Venstreparti vil styrke bistanden til bedring av oppvekstvilkår, grunnleggende helseomsorg og ikke minst utdanning. For Sosialistisk Venstreparti er det barna som står i aller første rekke.

Dette medlem er positiv til en gjennomgang av samarbeidsland, temaer og virkemidler for norsk bistand. Dette medlem vil imidlertid minne om at det også er mulig å fokusere bedre ved å velge færre temaer for satsingen. For at fattige land skal komme seg ut av fattigdommen, er det avgjørende med et fungerende næringsliv, og det må Norge bidra til. Dette medlem etterlyser imidlertid en grundig opprydding i næringsvirkemidlene i norsk bistand.