8. Om rammevilkårene for kraftproduksjon
På bakgrunn blant annet av uttalelser i energi- og miljøkomiteen i Innst. S. nr. 122 (1999-2000) ved behandlingen av St.meld. nr. 29 (1998-1999), inneholder avsnitt 3.7 i meldingen og vedlegg 1 til meldingen beskrivelse av enkelte sentrale rammevilkår for kraftproduksjon i Norge, Sverige, Finland og Danmark.
Etter at St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken ble behandlet i Stortinget, har næringen fått utarbeidet flere konsulentutredninger hvor rammevilkårene for bransjen er vurdert, se omtale i avsnitt 3.7 i meldingen.
Departementet vil peke på at offentlig fastsatte rammevilkår kan ha konsekvenser på enkeltområder som ut fra en isolert betraktning kan være uheldige. Dette gjaldt også før kraftmarkedet ble deregulert. Med konkurranse i markedet blir imidlertid konsekvensene annerledes. Før innføringen av energiloven hadde eksempelvis skattenivået i kraftnæringen primært konsekvenser for den kraftprisen som forbrukerne betalte. Nå har skattenivået i første rekke konsekvenser for resultater og avkastning i kraftnæringen, og for lønnsomheten av investeringer i næringen. I sin tur kan dette blant annet ha betydning for næringens utvikling og konkurranseevne, og for landets energi- og effektbalanse. Kraftskattereformen fra 1997 innebar en overgang til mer lønnsomhetsbasert beskatning av vannkraftproduksjon, og dette har trolig isolert sett hatt en positiv innvirkning på motivene til investeringer i næringen.
Mye tyder på at de norske konsesjonsreglene har medvirket til mindre omstrukturering av kraftproduksjonen, lavere konsentrasjon, større innslag av krysseierskap og mindre innslag av privat eierskap enn i for eksempel Sverige og Finland.
Skatter, avgifter, konsesjonskraftavståelse og hjemfall av kraftanlegg innebærer en inntektsoverføring fra kraftselskapene til staten, kommuner og fylkeskommuner. I tillegg til fiskale forhold er det også andre hensyn knyttet til rammevilkårene, som for eksempel kompensasjon for naturinngrep, ivaretakelse av offentlig styring og kontroll over vannfallene, virkning på motivene til å investere og en samfunnsmessig rasjonell nettvirksomhet. Ved en vurdering av om rammevilkårene er hensiktsmessige, må disse formålene veies opp mot de eventuelle uønskede virkninger som rammevilkårene kan medføre.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar orienteringen til etterretning. Disse medlemmer vil peke på at Høyre ønsker en gjennomgang av konsesjonssystemet, herunder hjemfallsretten for å bedre omstruktureringen i kraftproduksjonen. I den sammenheng mener disse medlemmer at det er naturlig med en vurdering av skattesystemet, for å sikre likere konkurransevilkår i de nordiske land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kraftforsyningen i Norge nå er en konkurranseutsatt næring. Denne næringen konkurrerer i et åpent nordisk/nordeuropeisk marked. Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at rammevilkårene for denne næringen er mest mulig harmonisert med de land norske bedrifter konkurrerer med. Disse medlemmer vil hevde at en sammenligning med andre lands skatteregimer må ta utgangspunkt i produksjon av kraft ved bruk av vann. Å bruke særavgifter som er beregnet på å begrense produksjon av kraft fra kullkraftverk og atomkraftverk i andre land som sammenligningsgrunnlag for like rammevilkår finner disse medlemmer uakseptabelt. Som det fremgår av tabell 3.13 skatter og produksjon for gjennomsnittlig kraftproduksjon 2000 øre/kWh i St.meld. nr. 2 (2000-2001), er de totale skattene for produksjon med vannkraft betydelig høyere enn i våre naboland.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen hevder at de særnorske reglene om hjemfall og forkjøpsrett for det offentlige ved eierskifte m.v. ikke medfører løpende inntektsoverføringer fra norske kraftprodusenter til det offentlige. Selv om det er riktig at disse kostnadene for kraftselskapene ikke er løpende, vil det i forbindelse med hjemfall føre til betydelige overføringer av verdier fra selskapet til både kommuner og stat. Disse kostnadene må selvfølgelig kraftselskapene avskrive over de år som selskapet har hjemmel til å drive produksjon, og dette er kostnader som konkurrerende selskaper i andre land ikke har. Derfor vil denne særnorske ordningen med hjemfall til det offentlige påføre private norske kraftprodusenter konkurranseulemper både i forhold til utenlandske aktører, men også i forhold til heleide offentlige norske selskaper. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 233 (1998-99) og Innst. S. nr. 122 (1999-2000).
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"1. Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve statens forkjøpsrett av kraftanlegg.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at ordningen med hjemfall til staten av private kraftverk oppheves idet eiendomsretten til kraftverkene forblir hos nåværende eiere på permanent basis.
3. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2002 fremme nødvendige forslag til endringer i kraftskattesystemet slik at man oppnår internasjonal harmonisering av skatter og avgifter."