Sammendrag

Revisjonen av statsbudsjettet for 2001 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2000 til 2001 på om lag 2 pst., eller om lag 4 H mrd. kroner, hvorav frie inntekter øker med om lag 1,8 mrd. kroner. I Nasjonalbudsjettet 2001 ble den reelle inntektsveksten fra 2000 til 2000 anslått til vel 4 mrd. kroner, mens det ble lagt opp til en vekst i frie inntekter på 1,6 mrd. kroner. Som en del av budsjettforslaget, ble kommunesektoren kompensert for 3,4 mrd. kroner knyttet til økte kostnader ved forlenget ferie og lønnsoppgjøret for lærere.

I budsjettavtalen med sentrumspartiene om statsbudsjettet 2001 ble det enighet om å kompensere for kommunenes avsetninger som følge av endringer i barne og etterlattepensjoner for inntil 1 G mrd. kroner. Det ble lagt til grunn at overføringene benyttes til å bygge opp pensjonsfond, og at overføringene således kan betraktes som en form for tvungen sparing på linje med avsetningene til utvidet ferie. Bevilgningen for å dekke økte pensjonsavsetninger påvirker ikke anslaget for den reelle inntektsveksten fra 2000 til 2001, fordi økte pensjonsavsetninger motsvares av en høyere prisindeks (deflator) for kommunal tjenesteyting.

Følgende forhold av betydning for det reelle inntektsnivået i 2001 er innarbeidet i kommuneøkonomien etter salderingen av statsbudsjettet for 2001:

• – Skatteanslaget for kommunesektoren er oppjustert med 1 mrd. kroner, blant annet basert på skatteinngangen hittil i år. Dette motvirkes av at realveksten i kommunesektorens inntekter reduseres med 800 mill. kroner pga. noe høyere lønnsvekst og høyere prisvekst på varer og investeringer enn tidligere lagt til grunn.

• – Utenom bevilgninger for å kompensere for økte utgifter til etterlatte og barnepensjoner, foreslås netto økte bevilgninger over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner på om lag 150 mill. kroner.

Utover de nevnte postene foreslås det økte bevilgninger til asylsøkere og flyktninger på om lag 400 mill. kroner. Disse midlene holdes utenom kommuneopplegget.

Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en langsiktig satsing i perioden 2002-2005 for å opprette flere barnehageplasser og redusere foreldrebetalingen. Denne satsingen påbegynnes allerede i år ved at det statlige driftstilskuddet til barnehagene økes med 10 pst. fra 1. juli. Dette vil gi grunnlag for en reduksjon i foreldrebetalingen på om lag 150-200 kroner pr. barn pr. måned.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter fra 2000 til 2001 nå anslås til om lag 2 pst. eller hele 4,5 mrd. kroner. Komiteen har videre notert seg at for de frie inntektene anslås den reelle veksten nå til 1,8 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fraArbeiderpartiet viser videre til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har behov for. Disse medlemmer mener at regjeringens økonomiske opplegg overfor kommunesektoren legger til rette for dette.

Disse medlemmer viser til at den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter er større enn på flere år. Denne veksten anslås i revidert nasjonalbudsjett til å være om lag 2 pst. fra 2000 til 2001. I tillegg har kommunesektoren fått kompensasjon for økte kostnader ved forlenget ferie og lønnsoppgjøret for lærere på i alt 3,4 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at i følge revidert nasjonalbudsjett var den reelle veksten fra 1997 til 1998 svak, fra 1998 til 1999 på 1,5 pst. og fra 1999 til 2000 på 1,4 pst. Det var de årene sentrumspartiene satt i Regjeringen.

Disse medlemmer viser videre til at kommunesektorens anslås å få et underskudd før lånetransaksjoner på 6,5 mrd. kroner i år. En betydelig del av dette underskuddet kan tilskrives finansieringsprinsippene for grunnskolereformen og eldresatsingen. Disse prinsippene fører til at kommunesektorens investeringer reduserer overskuddet i investeringsperioden fordi størstedelen av de statlige overføringene til disse investeringene fordeles over et lengre tidsrom.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen varsler at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter vil øke fra 4 mrd. kroner (1,75 pst.) som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2001 til nå 4,5 mrd. kroner (2 pst.).

Disse medlemmer vil vise til at disse medlemmer i sine tidligere budsjettopplegg har foreslått å styrke kommuneøkonomien ved å holde avgiftsnivået nede. Å føre en finanspolitikk som legger til rette for lav prisstigning og et lavt rentenivå, er en bedre måte å sikre kommunesektorens økonomi på.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å sette det enkelte menneskes behov som bruker i sentrum når det gjelder kommunal og statlig administrasjon. Offentlige kontorer skal tilpasse sine åpningstider til brukernes behov, og gi rask og god service. Det offentliges regulering av folks hverdag må reduseres. Det bør være færre og enklere lover og forskrifter for innbyggerne å forholde seg til.

Disse medlemmer vil vise til at disse medlemmer vil nedlegge fylkeskommunen. Ved å redusere antallet forvaltningsnivåer til to, vil de politiske ansvarsforholdene bli klarere. Gjennom redusert byråkrati og dobbeltarbeid, vil vi frigjøre ressurser som kan brukes til å yte befolkningen bedre offentlige tjenester.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har til behandling en gjennomgang av oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene og hvor en viktig konsekvens vil være at kommunesektoren vil få et redusert økonomisk omfang når staten overtar ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at kommunesektoren driver den gjenværende virksomheten effektivt, slik at de frembringer et best mulig tjenestetilbud for de store resursene de har til disposisjon. Da er det nødvendig å omorganisere driften og konkurranseutsette tjenesteproduksjonen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til materiale fra Kommunenes Sentralforbund hvor 85 pst. av kommunene sier at de ikke er i stand til å foreta effektivisering uten at det fører til reduksjon i tjenestetilbudet. Disse medlemmer vil understreke at fornyelse av offentlig sektor er nødvendig, men må skje i nært samarbeid mellom de ulike partene og i et realistisk tempo.

Disse medlemmer frykter bl.a. at mange kommuner kan komme til å øke barnehagesatsene fra høsten av til tross for de 240 mill. som Regjeringen foreslår omdisponert for å øke statstilskuddet. I notat til finanskomiteen datert 23. mai skriver Kommunenes Sentralforbund følgende:

"En rekke kommuner har budsjettvedtak om å øke takstene annet halvår. Selv om kommunen overvelter hele økningen i statstilskuddet til foreldrene, behøver ikke dette bety lavere satser enn i dag. Resultatet vil være lavere satser enn kommunen opprinnelig la opp til."

Videre står det i notatet:

"Kommunenes finansielle situasjon varierer kraftig, Kommuner som har underskudd på driften har behov for å redusere kommunens utgifter til så vel barnehage- som andre formål."

Disse medlemmer viser til at Skolefritidsordningen er et viktig tilbud til barn i gruppen 1.-4. klasse. Mange kommuner har varslet økning i prisene fra høsten av. Det kan føre til at barn som trenger dette tilbudet, blir tatt ut av ordningen fordi foreldrene syns det blir for dyrt.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner foretok kutt i bevilgningene til skolene i sine budsjett for inneværende år. Kuttene vil først bli merkbare på den enkelte skole fra skolestart høsten 2001, fordi det er umulig å foreta store kutt fra 1. januar. En svært høy andel av utgiftene er lærerlønninger, og det er ikke mulig å si opp lærere midt i et skoleår. Derfor må budsjettkuttene som er beregnet på hele året, tas over høstmånedene. Lærerstillinger må fjernes og dermed reduseres mulighetene for i enkelte timer å kunne dele opp klassene. Dette går særlig utover elever som har behov for spesiell oppfølging og der undervisning i mindre grupper er en forutsetning.

Disse medlemmer viser til tall fra Landslaget for udelt og fådelt skole (Lufs) som viser at minst 163 grendeskoler er truet av nedleggelse. Organisasjonen har aldri før registrert så mange planer om nedleggelse. Det er svak økonomi som er den direkte årsaken til dette. Dette er et nytt eksempel på at det er barna som må betale når kommunene kommer i en situasjon der det må strammes inn.

Disse medlemmer mener at ovenstående eksempler viser at selv om kommunesektoren fikk en relativt høy inntektsvekst inneværende år, så er det for stor avstand i forholdet mellom pålagte oppgaver og inntektsrammer.

Disse medlemmer viser til meldinger fra kommuner som må prioritere høyere egenandel enn beregnet for å komme med i eldresatsingen. Dette går direkte utover andre tilbud i kommunen og barn og unge er spesielt utsatt. Siste kjente tall for underfinansiering er 3,7 mrd. kroner. I tillegg viser rapporter fra kommunene at behovet for boliger er større enn antatt. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen forberede en forlengelse av reformen.

Disse medlemmer viser til at Kommunenes Sentralforbund dokumenterer en underfinansiering på 100 mill. når det gjelder kompensasjon av barn- og etterlattepensjon i forhold til forutsetningene. Disse medlemmer mener at den merkostnad som kommunene har hatt som følge av at Stortinget har endret regelverket er et statlig anliggende som burde bli kompensert fullt ut.

For å motvirke at kommuner må foreta kutt i tjenestetilbudet som rammer svake grupper og for å sikre at kommuner kan opprettholde en viss kvalitet i tilbudene som gis, vil disse medlemmer foreslå å øke de frie inntektene i kommunesektoren med 250 mill. kroner, samt bevilge 50 mill. kroner som skjønnstilskudd for å hindre nedleggelser av grendeskoler.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 325 (2000-2001) for forslag til bevilgningsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at skatteanslaget for kommunesektoren er oppjustert med 1 mrd. kroner, og at denne anslagsøkningen nesten fullt ut motvirkes av en høyere lønns- og prisvekst enn tidligere lagt til grunn. Disse medlemmer vil peke på at med Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, ville pris- og lønnsveksten blitt betydelig lavere, og en slik uheldig lønns- og prisspiral kunne vært unngått. Disse medlemmer har videre merket seg økningen av det statlige driftstilskuddet til barnehagene med 10 pst. fra 1. juli, men vil advare mot for stor optimisme når det gjelder reduksjoner i foreldrebetalingen, idet en rekke kommuner har vedtatt økninger i foreldrebetalingen fra annet halvår på grunn av svak kommuneøkonomi. Til tross for at kommunesektoren i de senere år har hatt en betydelig inntektsvekst, er den finansielle stillingen svekket, noe som i hvert fall delvis skyldes den lange rekken av statlige reformer som ikke er fullfinansiert fra Stortingets side.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at norsk økonomi er sterk. Det er imidlertid en økende ubalanse mellom privat og offentlig forbruk til velferdsgoder, og det er en sterk ubalanse i kommuneøkonomien. Underskuddet i sektoren var ifølge St.prp. nr. 82 (2000-2001) på 9,8 mrd. kroner i 1999, 7,3 mrd. kroner i 2000 og ser ut til å bli 6,5 mrd. kroner i 2001. Dette skyldes at Stortinget gjennom flere år har pålagt kommuner og fylkeskommuner oppgaver som det ikke har vært tilstrekkelig med ressurser i kommunene til å løse. Alvoret understrekes ytterligere av at mange kommuner og fylkeskommuner ikke lenger har reserver å tære på.

Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak. Gode tjenester er helt avgjørende for folks levekår, og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. En svekket offentlig sektor vil bidra til at forskjellen mellom folk øker, stikk i strid med det Regjeringen har lovet. Skal velferdsstaten sikres for alle, må flertallet av befolkningen føle seg tjent med og være fornøyd med det offentlige tilbudet. Slik er det ikke i dag. Politiske løfter om satsing på billige barnehager, kvalitetsskole uten egenandeler, god og verdig eldreomsorg og fjerning av fattigdom, må følges opp av konkret politisk handling for å realisere løftene.

Dette medlem vil spesielt påpeke at over 20 000 barn lever under forhold som må betegnes som fattigdom. Det er en skam hvis et rikt land som Norge ikke klarer å fjerne denne fattigdommen. Tiltak må settes inn både på kort og lang sikt. En god kommuneøkonomi er helt nødvendig for å løse dette. Et godt og kompetent sosialfaglig hjelpeapparat, sosialhjelpssatser det går an å leve av, trygge og rimelige boligtilbud til vanskeligstilte, gratis grunnskole, lav foreldrebetaling i SFO og barnehager i tillegg til kultur- og fritidstilbud uten egenandeler er nøkkelfaktorer for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap. Det er åpenbart at det finnes ressurser i Norge til å løse dette hvis det er vilje til omfordeling. Dette medlem viser til diverse forslag fra Sosialistisk Venstreparti om behovet for økt satsing på disse områdene.

Dette medlem vil også påpeke at det også er behov for å sette kommunene i stand til å følge opp satsingen innen bl.a. psykiatri og eldrereform, noe som krever kommunal egenandel og en økning i aktiviteten. Dette medlem viser til merknader under kap. 586 og 730, og vil komme tilbake til dette under behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2002.

Etter dette medlems syn er det nå sterkt behov å ta et første skritt for å redusere den økonomiske ubalansen i kommunesektoren gjennom behandlingen av Revidert budsjett for 2001, og viser til vårt forslag om å øke de frie midlene til kommunene med 1,4 mrd. kroner.

Det er behov for en forpliktende plan for inndekning av ubalansen i kommuneøkonomien som i løpet av få år kan rette opp den store ubalansen, og sørge for at tjenestetilbudet fungerer. Dette medlem vil komme tilbake til dette i behandlingen av kommuneøkonomien for 2002.

Dette medlem vil vise til at det i lang til har vært manglende samsvar mellom oppgaver og inntektsgrunnlag knyttet til tjenestetilbud og velferdsgoder. Særlig synes det å være en betydelig økonomisk ubalanse i fylkeskommunal sektor. Fylkeskommunene står nå overfor store omstillinger i forbindelse med ny oppgavefordeling. Det er nå behov for å sette fylkeskommunen i stand til å løse sine oppgaver. Dette medlem mener det er behov for en særskilt gjennomgang av økonomien og gjeldssituasjonene i hver enkelt fylkeskommune, og vil vise til sine forslag og merknader om gjeldssituasjonen og langsiktig løsning av dette problemet, i kommuneøkonomiproposisjonen for 2002.

Dette medlem vil vise til at det er stort behov for bedre kollektivtilbud, bedre tilbud til psykiatrien særlig til barn og unge, rusomsorgen trenger styrking og kulturtilbudet må bedres. Fylkeskommunen innehar en nøkkelrolle i å utvikle og samordne kultursatsing for barn og unge blant annet gjennom "den kulturelle skolesekken og nista".

Det er behov for å lette den prekære økonomiske situasjonen nå og dette medlem vil fremme forslag om å øke bevilgningen til fylkene med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til den vanskelige økonomiske situasjonen mange fylkeskommunale sykehus befinner seg i. Hensynet til et forsvarlig tilbud til pasientene og en likebehandling med statlige sykehus, jf. ekstrabevilgningen til Rikshospitalet, medfører at dette medlem foreslår å øke bevilgningene til fylkessykehusene med 100 mill. kroner.

Totalt øker Sosialistisk Venstreparti overføringene til kommuner og fylkeskommuner med 1 725 mill. kroner.