Sammendrag

Regjeringen legger med St.meld nr. 2 (2000-2001) fram meldingen om Revidert nasjonalbudsjett 2001. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med de enkelte departementene og bygger på opplysninger mottatt til og med 10. mai.

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene legger Regjeringen vekt på å videreføre den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet, som sprang ut av arbeidet til Sysselsettingsutvalget. Gjennomføringen av Solidaritetsalternativet har gitt gode resultater, med økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet. Budsjettpolitikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Det legges vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, hvor partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør skal bidra til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling. For å bidra til en stabil valutakurs, er det nødvendig med lav inflasjon og en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. En videreføring av disse sentrale elementene i Solidaritetsalternativet skal bidra til å sikre arbeid for alle og en sterk konkurranseutsatt sektor. De ulike delene av den økonomiske politikken må virke sammen for å nå disse målene. Regjeringens langtidsprogram gir en grundig drøfting av hovedhensyn den økonomiske politikken må ivareta. I St.meld. nr. 29 (2000-2001), som ble lagt fram samtidig med langtidsprogrammet, ble dette oppsummert i følgende punkter:

• – Den økonomiske politikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling, hvor en unngår unødig sterke konjunkturutslag.

• – Den økonomiske politikken må være opprettholdbar over tid, slik at det ikke etter noen år blir nødvendig med store politikkomlegginger som kan svekke grunnlaget for velferden.

• – Den økonomiske politikken må bidra til en effektiv utnyttelse av ressursene både i offentlig og privat sektor.

Forslaget til endringer i statsbudsjettet for 2001 som nå legges fram, innebærer at Regjeringen holder fast ved samme innretning av budsjettpolitikken for inneværende år som det Stortinget har vedtatt. Arbeidsmarkedet er fortsatt preget av betydelig mangel på kvalifisert arbeidskraft i mange sektorer, og pris og lønnsveksten er høyere enn hos våre handelspartnere. I denne situasjonen vil Regjeringen advare mot å svekke budsjettet i forhold til de rammene Stortinget har vedtatt.

Utviklingen i internasjonal økonomi de siste månedene tyder på en svakere utvikling enn tidligere ventet hos flere av våre viktigste handelspartnere. Anslagene for den økonomiske veksten i USA, Japan og euroområdet i 2001 har stadig blitt nedjustert siden i fjor høst.

Avdempingen internasjonalt synes så langt ikke å ha påvirket norsk fastlandsøkonomi i vesentlig grad. Etter avdempingen i fjor høst, anslås det i meldingen at veksten i fastlandsøkonomien skal ta seg opp igjen gjennom 2001 og 2002. Alt i alt peker anslagene i retning av en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 1 H pst. i 2001 og 1 I pst. i 2002. Økt olje- og gassproduksjon bidrar til at samlet BNP øker mer enn BNP for Fastlands-Norge både i år og neste år.

Arbeidsmarkedet er fortsatt relativt stramt. Høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at det er lite ledige arbeidskraftsressurser i norsk økonomi. Arbeidsstyrken vil trolig vokse svakt framover. Høyt sykefravær etter betydelig vekst gjennom flere år, samt økt uføre- og tidligpensjonering, begrenser tilbudet av arbeid ytterligere. Samlet sett er det grunn til å regne med at norsk økonomi vil være preget av et stramt arbeidsmarked i flere år framover, til tross for relativt moderat produksjonsvekst.

Prisstigningen har vært høyere enn tidligere forventet i årets fire første måneder. Det er særlig oppgangen i elektrisitetspriser som har bidratt til denne utviklingen. Prisveksten fra 2000 til 2001 anslås nå til 3 pst. Prisstigningen, korrigert for virkninger av endringer i avgifter, samt elektrisitets- og bensinpriser, er anslått noe lavere, til om lag 2 I pst.

Risikobildet i den økonomiske utviklingen synes nå forholdsvis balansert. På den ene siden kan veksten internasjonalt, og da særlig i USA, bli svakere enn anslått, noe som også vil bremse norsk eksportvekst. Lavere råvarepriser vil etter hvert kunne føre til dårligere lønnsomhet og reduserte investeringer i deler av norsk eksportrettet virksomhet. Virkningene kan bli forsterket dersom et økonomisk tilbakeslag i USA innebærer et fall i dollarkursen, og dermed lavere råvarepriser målt i norske kroner. På den annen side kan veksten i den innenlandske etterspørselen bli høyere enn antatt. Den lavere veksten i norsk økonomi de siste par årene skyldes for en stor del fallet i oljeinvesteringene. Det er nå tegn til at dette fallet er i ferd med å stoppe opp, og dersom oljeprisene blir liggende på det nåværende, forholdsvis høye nivået, kan økte oljeinvesteringer gi nye etterspørselsimpulser til fastlandsøkonomien. Norsk økonomi vil trolig være preget av et stramt arbeidsmarked i de nærmeste årene framover. Økt etterspørsel kan i denne situasjonen lede til et forsterket press på priser og kostnader, og dermed også et høyt rentenivå de nærmeste årene. En samlet vurdering av konjunktursituasjonen tilsier at det ikke er rom for å stimulere økonomien gjennom budsjettpolitikken. Regjeringen har derfor lagt vekt på å holde fast ved samme innretning av statsbudsjettet for inneværende år som det Stortinget tidligere har vedtatt.

Inntektene fra petroleumsproduksjonen har blitt betydelig høyere de siste to årene enn tidligere lagt til grunn. Dette har gitt store avsetninger til Statens petroleumsfond, som nå har nådd et betydelig nivå. Det forventes at fondet vil fortsette å vokse kraftig også i årene framover. På denne bakgrunn så Regjeringen et behov for en robust handlingsregel for bruken av oljeinntektene, og en klarere forankring av pengepolitikkens rolle i å støtte opp om en stabil økonomisk utvikling. I tråd med dette ble det i St.meld. nr. 29 (2000-2001) lagt fram nye retningslinjer for budsjettpolitikken og pengepolitikken.

Som retningslinje for budsjettpolitikken legges følgende til grunn:

• – Det må legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

• – Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien. Det legges til grunn en innfasing om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.

Som understreket i St.meld. nr. 29 (2000-2001), skal de nye retningslinjene for budsjettpolitikken gjelde fra og med 2002. For 2002 innebærer handlingsregelen om å bruke forventet realavkastning av Petroleumsfondet, basert på anslag i langtidsprogrammet, en økning i bruken av oljeinntekter på om lag 4 mrd. kroner sammenliknet med en nøytral budsjettpolitikk.

De nye retningslinjene tilsier ingen økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet i 2001. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet overstiger klart forventet realavkastning av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til 2001.

I arbeidet med Revidert nasjonalbudsjett 2001 har Regjeringen lagt til grunn at budsjettet skal ha samme innretning som det Stortinget vedtok før jul. Dette svarer til et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på om lag 1,9 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Ny informasjon om statsregnskapet for 2000 innebærer imidlertid et lavere oljekorrigert underskudd enn anslått i nysaldert budsjett og i St.meld. nr. 29. Dette innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2000 reduseres fra 1,9 til 1,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Styrkingen av budsjettet for 2000 innebærer en viss økning i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra 2000 til 2001. En økning i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer endringen i den olje, rente og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Målt på denne måten framstår budsjettet for 2001 nå med en positiv aktivitetsimpuls på G pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Regjeringen foreslår i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett økte bevilgninger for å dekke merutgifter på til sammen 4,2 mrd. kroner. De største økningene gjelder kompensasjon til kommunene for økte etterlatte og barnepensjoner slik det ble lagt opp til i budsjettforliket, samt økt verftsstøtte på bakgrunn av høy ordreinngang mot slutten av 2000. Tidligere i år er det fremmet forslag som har økt utgiftene med 0,9 mrd. kroner. Dette gjelder bl.a. gjennomføring av fastlegereformen og gjennomgang av Rikshospitalets økonomi. Utgiftsøkningene motsvares dels av lavere utgifter under folketrygden og lavere utgifter under ordningen med innsatsstyrt finansiering av sykehus. Om lag 0,9 mrd. kroner av utgiftsøkningene har karakter av regnskapsmessige omlegginger bl.a. i form av betalingsforskyvninger. Videre er det lagt opp til at 2,4 mrd. kroner dekkes opp ved redusert reserve for tilleggsbevilgninger, og at budsjettets inntektsside styrkes med om lag 0,2 mrd. kroner.

Regjeringen holder dermed fast ved samme innretning av budsjettpolitikken for 2001 som det Stortinget har vedtatt, gjengitt i kapittel 1 i meldingen.

For offentlig forvaltning i alt, som i tillegg til statsforvaltningen også omfatter kommuneforvaltningen, anslås samlede nettofinansinvesteringer i 2001 til drøyt 240 mrd. kroner, eller 16,2 pst. av BNP.

De nye retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer en jevn og forsvarlig økning i bruken av oljeinntekter i norsk økonomi. I denne situasjonen var det, som omtalt i St.meld. nr. 29 (2000-2001), behov for en klarere forankring av pengepolitikkens rolle i å støtte opp om en stabil økonomisk utvikling.

De nye retningslinjene for pengepolitikken, sammen med retningslinjene for budsjettpolitikken som ble trukket opp i St.meld. nr. 29 (2000-2001), vil legge et godt grunnlag for fortsatt stabilitet i valutakursen.

Det foreslås i forbindelse med denne meldingen enkelte mindre endringer i skatte og avgiftsreglene. Den reelle økningen i skatte og avgiftsnivået fra 2000 til 2001 er om lag som anslått i saldert budsjett. Det foreslås enkelte justeringer av merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001, samtidig som statens inntekter fra reformen anslås noe høyere enn i saldert budsjett.

En sterk konkurranseutsatt sektor er en nødvendig forutsetning for å få til en langsiktig balansert utvikling i norsk økonomi. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør skal bidra til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Dersom forskjellen i kostnadsnivå mellom Norge og våre konkurrentland blir for stor, vil dette svekke mulighetene til å holde høy sysselsetting og lav ledighet.

Siden 1996 har lønnskostnadene i Norge økt klart sterkere enn hos våre handelspartnere. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 1999 til 2000 4 H pst. Også fra 2000 og 2001 kan lønnsveksten i Norge bli om lag 4 H pst., forutsatt at det blir gitt moderate tillegg i de lokale forhandlingene. Kostnadene knyttet til utvidet ferie i 2001 og 2002 bidrar til å trekke opp veksten i timelønnskostnadene med samlet 1 H pst. utover veksten i årslønnen. Hos våre handelspartnere anslås veksten i lønnskostnadene til om lag 4 pst. både i 2000 og 2001. Forskjellen i kostnadsvekst mellom Norge og våre handelspartnere bør reduseres for at vi over tid skal kunne opprettholde en sterk konkurranseutsatt sektor.

I kapittel 2 i meldingen er det gjort rede for de økonomiske utsiktene. Det vises også til omtale av budsjettpolitikken i avsnitt 3.1 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i Innst. S. nr. 229 (2000-2001) om retningslinjene for den økonomiske politikken og langtidsprogrammet. Flertallet vektlegger i denne forbindelse at hovedformålet med den økonomiske politikken er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse mål og en politikk for økt produktivitet i offentlig og privat sektor vil være avgjørende for videreutvikling av velferdssamfunnet. Flertallet ser også at det er store utfordringer i norsk økonomi hvor det i dag er høy kapasitetsutnyttelse og lite ledige ressurser. De langsiktige utfordringene knyttet til økte utgifter til viktige velferdsoppgaver sett i sammenheng med størrelsen på fremtidige petroleumsinntekter understreker betydningen av at vi har en sterk konkurranseutsatt sektor utenom petroleumsvirksomheten.

Samtidig vil flertallet understreke at det er viktig å føre en politikk som gjør at vi holder pris- og kostnadsveksten på et nivå tilsvarende våre handelspartnere.

Flertallet registrerer at inntektene fra petroleumssektoren har blitt betydelig høyere de siste to årene enn tidligere lagt til grunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for en økning av midlene på Samferdselsdepartementets budsjett med 70 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner til forskningsrekrutteringsstillinger og 50 mill. kroner til omstilling i universitets- og høyskolesektoren, samt 2,5 mrd. kroner i fondskapital til Fondet for forskning og nyskapning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peke på at sentrumspartienes hovedprioriteringer i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er fordelt innen en ramme på en mrd. kroner og at disse midlene er dekt inn gjennom kutt og innsparinger på andre områder. Det er særlig tre områder, samferdsel, høyere utdanning og forskning, samt en forbedring av kommunenes økonomi som er prioritert fra disse medlemmers side.

Det er behov for en ytterligere satsing på kollektivtrafikk i byområder og forbedring av veistandarden i distriktene. Derfor legger disse medlemmer opp til en økning av midlene på Samferdselsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen ønsker et kraftig løft i satsingen på forskning og høyere utdanning i Norge. Disse medlemmer vil understreke at det er langt igjen før Norge når OECD-gjennomsnitt i forskningsinnsats, og at dette krever en helt annen vilje til å prioritere forskning på budsjettene enn det Regjeringen har vist til nå. Disse medlemmer vil understreke at det er nødvendig med ytterligere satsing både på institusjonenes grunnbudsjetter, grunnforskning, næringsrettet forsking og forskingsinnsats i privat sektor, dersom vi skal nå målene i forskningsmeldingen innen 2005.

Disse medlemmer merker seg at det i revidert nasjonalbudsjett ikke fremmes noen nye konkrete forslag om å styrke forskningen. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill kroner til forskningsrekrutteringsstillinger, 50 mill. kroner til omstillingstiltak og 2,5 mrd. kroner i fondskapital til Fondet for forskning og nyskaping, og å innføre en ordning med skattestimulering av forskningsinvesteringer i næringslivet fra 2002. Disse medlemmer mener disse forslagene er målrettede tiltak for å styrke norsk forskning, og motvirke den passiviteten som gjør seg gjeldende i Regjeringens forskningspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen foreslår videre å bevilge 70 mill. kroner til forskningsutstyr.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at mange kommuner foretok kutt i bevilgningene til skolene i sine budsjett for inneværende år. Kuttene vil først bli merkbare på den enkelte skole fra skolestart høsten 2001, fordi det er umulig å foreta store kutt fra 1. januar. Blant annet er det mange grendeskoler som er nedleggingstruet. Det er også grunn til å peke på at mange kommuner har varslet økning i foreldrebetalingen til både SFO og barnehager.

For å motvirke at kommuner må foreta kutt i tjenestetilbudet som rammer svake grupper og for å sikre at kommuner kan opprettholde en viss kvalitet i tilbudene som gis, vil disse medlemmer foreslå å øke de frie inntektene i kommunesektoren med 250 mill. kroner.

I tillegg foreslår disse medlemmer at det bevilges 50 mill. kroner til skjønnspotten, som fordeles med sikte på å hindre nedleggelser av grendeskoler.

Disse medlemmer viser til sine forslag under respektive kapittel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at hovedmålene for den økonomiske politikken er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger vekt på å videreføre den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet. Budsjettpolitikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Det inntektspolitiske samarbeidet må videreføres ved at partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør bidrar til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling. For å bidra til en stabil valutakurs, er det nødvendig med lav inflasjon og en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting.

Disse medlemmer viser til at et bredt flertall i Stortinget støttet Regjeringens forslag i St.meld. nr. 29 (2000-2001) om en begrenset økning i bruken av oljeinntektene de nærmeste årene, tilsvarende den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet, og at budsjettpolitikken fortsatt må ha et hovedansvar for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Disse medlemmer vil understreke at de nye retningslinjene ikke tilsier noen økning i bruken av oljeinntektene i statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer vil videre understreke at en samlet vurdering av konjunktursituasjonen tilsier at det nå ikke er rom for å stimulere økonomien gjennom budsjettpolitikken.

Disse medlemmer vil peke på at saldert budsjett for 2001 er basert på budsjettforliket i Stortinget mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil videre vise til at Regjeringen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) legger vekt på at budsjettet for 2001 gjennomføres innenfor de rammer som er avtalt i budsjettforliket, og at Regjeringen derfor har presentert et samlet opplegg med den samme innretningen av budsjettpolitikken som det Stortinget har vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen registrerer at Regjeringen legger frem et forslag til revidering av budsjettet der det foretas svært små endringer av politisk karakter. Disse medlemmer er enige i at det i den aktuelle økonomiske situasjon er riktig å la være å gjøre revideringen av budsjettet til en full budsjettbehandling.

Til tross for dette er det nødvendig å gjøre viktige justeringer i det økonomiske opplegget. Disse medlemmer vil ikke gjennomføre endringer i merverdiavgiften fra 1. juli, jf. forslag og begrunnelse i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Disse medlemmer vil i stedet benytte disse midlene til å gi betydelige lettelser i el-avgiften og grunnavgiften på fyringsolje, flypassasjeravgiften, drivstoffavgiftene, engangsavgiftene på biler og alkoholavgiftene. Samlet sett foreslår disse medlemmer en lettelse i avgiftsnivået på G mrd. kroner, - en svært moderat lettelse i tråd med prinsippet om at revideringen av budsjettet ikke skal være en omkamp om budsjettet. Disse medlemmer vil samtidig vise til Høyres alternative statsbudsjett for 2001, der disse medlemmer foreslo skatte- og avgiftslettelser på om lag 20 mrd. kroner i forhold til budsjettforliket mellom AP og sentrumspartiene.

Disse medlemmer mener også det haster med viktige omprioriteringer på budsjettets utgiftsside.

Innenfor forskning og utdanning haster det med en skikkelig opptrapping, for å bringe Norge i tet. Derfor foreslår disse medlemmer en satsing på skole, universiteter og utdanning på 265 mill. kroner, sammen med et forslag om å forsere oppbyggingen av forskningsfondet, slik at det nå bevilges 7,5 mrd. kroner ekstra til forskningsfondet. Kombinert med forslag om å innføre skattestimulans for bedrifters FoU-virksomhet, innebærer Høyres alternative budsjettopplegg en klar satsing på en område der det haster med å styrke innsatsen og kvaliteten.

Disse medlemmer viser også til at foreldrebetalingen i barnehagene er svært høy mange steder, og at Regjeringens forslag om å øke statstilskuddet til barnehagene i mange tilfeller ikke vil bidra til mer enn at en kan unngå at foreldrebetalingen øker. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å forsterke satsingen på barnehager, og går inn for at økningen i statstilskuddet fordobles i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser at en samlet anleggsbransje har dokumentert betydelig ledig kapasitet. Samtidig er det er stort behov for å styrke satsingen på veiutbygging, slik Høyre gjentatte ganger har foreslått. Derfor vil disse medlemmer foreslå at bevilgningene til veiinvesteringer økes med H mrd. kroner.

Disse medlemmer mener også det er viktig å styrke sykehusenes økonomi, og foreslår å bevilge G mrd. ekstra til regionsykehusene.

Utover dette foreslår disse medlemmer enkelte mindre, nødvendige opprettinger i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at satsingene på utgiftssiden dekkes inn i sin helhet gjennom reduserte bevilgninger til kompensasjon til offentlig forvaltning for tjenestemoms-utvidelsen (som det ikke er behov for med disse medlemmers forslag om ikke å gjennomføre moms-reformen) gjennom reduserte bevilgninger til kommunale og fylkeskommunale næringsfond, jordbrukstilskudd og enkelte andre reduksjoner i bevilgningene.

Samlet sett opprettholder disse medlemmer samme innretning av finanspolitikken som Regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener generelt at behandlingen av revidert budsjett bør reflektere at hensikten med budsjettrevidering er å justere det vedtatte stats- og nasjonalbudsjett i forhold til endringer i de økonomiske rammebetingelser eller ved særskilte behov for endringer i bevilgningsvedtak som har oppstått etter at det ordinære budsjett ble vedtatt. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i stor grad har fulgt opp dette, men at Regjeringen da samtidig ender opp med å ikke ta hensyn til de endringer som faktisk har funnet sted siden budsjettet ble vedtatt.

Disse medlemmer vil likevel understreke behovet for større strukturelle reformer som i langt større grad bidrar til å effektivisere den offentlige sektor og økonomiens virkemåte som helhet. Stortinget og Regjeringen må legge til grunn klarere prioriteringer og et ønske om en nasjonal rasjonell ressursanvendelse. Disse medlemmer mener videre det er nødvendig at det allerede nå gis signaler for 2001-budsjettet for å styrke markedets tiltro til styringen av norsk økonomi og ulike næringers trygghet for at det politiske miljø tar den faktiske situasjonen på alvor.

Disse medlemmer har sett seg svært lei på den unyanserte finanspolitiske debatt som oppstår som en konsekvens av at økte utgifter på ett område skal dekkes inn krone for krone på et annet område uavhengig av hvordan kronen brukes og hvordan den både isolert og samlet sett påvirker utviklingen i norsk økonomi. Budsjettbalansen og den såkalte stramheten i budsjettet har for det politiske flertallet nå blitt viktigere enn de reelle utfordringer og problemer som eksisterer i flere deler av samfunnet.

Etter disse medlemmers oppfatning er en krone ikke lik enhver annen krone i budsjettsammenheng. Bevilgninger til veiinvesteringer har andre sysselsettingseffekter enn innkjøp av utstyr til helsesektoren fra utlandet. Den politiske økonomiske debatten er preget av fravær av evne til å skille mellom penger brukt innenlands og penger brukt utenlands. I forbindelse med Stortingets behandling av Dokument nr. 8:54 (1999-2000) om innføring av eget utenlandsbudsjett, skriver finansministeren blant annet følgende i sitt brev til finanskomiteen:

"En bestemt tilråding om finanspolitikken bygger, som understreket ovenfor, på fullstendige makroøkonomiske analyser. Når dette vurderingsgrunnlaget er etablert, fungerer budsjettindikatoren som en "krittstrek" i den videre budsjettprosessen. I denne fasen av budsjettbehandlingen tilsier hensynet til oversiktlighet at en reduserer ambisjonsnivået noe med hensyn til å kartlegge virkninger på aktivitetsnivået og i stedet lar alle inntekts- og utgiftsposter "telle likt". Denne framgangsmåten ivaretar at:

- alle offentlige utgifter må finansieres. Selv om staten på kort sikt har solide finanser, tilsier langsiktige budsjetthensyn, og spesielt behovet for å kunne dekke den sterke veksten i pensjonsutgifter vi vet vil komme, at betydelige midler settes til side i perioder med store overskudd. I denne sammenheng er det viktig at "en krone er en krone".

- de reelle politiske prioriteringene vil kunne bli forstyrret dersom en i budsjettdrøftingene skulle "vekte" ulike utgiftsposter. Utgifter som i stor grad kan kanaliseres ut av landet, ville få forrang i forhold til økte bevilgninger til undervisnings-, helse- og omsorgstjenester produsert i Norge. Over tid ville en slik budsjettprosess være uheldig. Budsjettprosessen ville også blitt vesentlig mer komplisert, og i større grad baseres på skjønn, enn det som er tilfelle i dag."

Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke tilstrekkelig at Regjeringen og departementet foretar såkalte helhetlige makroøkonomiske beregninger for deretter å la finanskomiteen og Stortinget foreta de endelige beslutninger uten å skjele til hvordan de ulike prioriteringer påvirker økonomien.

En krone brukt i utlandet har ikke samme effekt som en krone brukt i Norge. En krone brukt til investeringer har ikke samme effekt som en krone brukt til drift, og en krone brukt i en del av økonomien med ledig kapasitet har ikke samme effekt som en krone brukt i en del av økonomien med sprengt kapasitet.

Disse medlemmer mener konsekvensene av slike manglende avveininger nettopp blir de store krisene vi ser i flere deler av økonomien. Det blir umulig å forstå hvordan et av verdens rikeste land har omfattende kriser i både helsevesen og eldreomsorg, manglende ressurser til politi og forsvar, manglende veiinvesteringer osv.

Disse medlemmer vil videre understreke at mange av presstendensene i norsk økonomi er myndighetsskapte og at det derfor er større systemendringer som er mest nødvendig, fremfor forsøk på å detaljstyre den økonomiske utviklingen gjennom stadige endringer i skatter og avgifter. Offentlig sektor har over lang tid vokst seg stor og ineffektiv. Et omfattende byråkrati fører til rigide systemer og lov- og forskriftsjungelen setter i mange sammenhenger sterke begrensninger på en naturlig utvikling. Disse medlemmer har registrert at Regjeringen fortsatt påstår å ha vilje til å effektivisere offentlig sektor, men er skuffet over at dette ikke synliggjør seg i handling. I revidert budsjett skriver Regjeringen blant annet følgende:

"Den økonomiske politikken må bidra til en effektiv utnyttelse av ressursene både i offentlig og privat sektor."

Disse medlemmer undrer seg stadig over når Regjeringen har tenkt å følge dette opp i praktisk politikk.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en finanspolitikk som er innrettet slik at konkurranseevnen for vårt fremtidige næringsliv ikke svekkes, og slik at skatte- og avgiftsnivået ikke er vesentlig høyere enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Disse medlemmer er svært fristet til å foreslå en rekke avgiftsreduksjoner og endringsforslag i tilknytning til det reviderte budsjett, men vil igjen vise til at hensikten med revidert budsjett primært er å revidere budsjettet og ikke kjøre omkamp på utallige politiske spørsmål. Videre vil en slik praksis føre til svært uforutsigbare forhold for alle dem som forventer at politikken i hvert fall ligger fast et år av gangen. Disse medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme forslag på de områder problemene er mest akutte og forslag som legger premisser foran høstens budsjettbehandling.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen hevder å legge stor vekt på en ansvarlig finanspolitisk linje i sin politiske retorikk. Disse medlemmer er bekymret for at den politiske retorikk i liten grad slår inn i Regjeringens politiske veivalg. Disse medlemmer vil peke på at den økonomiske utviklingen er preget av muligheten for lavere sysselsetting og relativt høye renter. Det er i en slik situasjon viktig at den økonomiske politikken både innrettes med kortsiktige og langsiktige virkemidler som innebærer større strukturelle endringer for økonomien.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen gjennom Revidert budsjett for 2001 foreslår å bruke 6,6 mrd. kroner mindre "oljepenger" enn forutsatt i budsjettet for 2001. Samtidig anslås statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten å øke med 33,5 mrd. kroner, en oppjustering av samlede skatter og avgifter fra fastlands-Norge med 10,3 mrd. kroner, samt en bedring av driftsbalansen overfor utlandet med 45 mrd. kroner. Samtidig med dette foreslår Regjeringen å inndra en halv milliard kroner fra helsevesenet, i en tid hvor fortsatt 280 000 mennesker står i kø og venter på behandling. Regjeringen erkjenner at prisstigningen er høyere enn forventet, og tilskriver årsaken i all hovedsak til avgiftsøkninger, økning i strømpriser og drivstoffpriser. For disse medlemmer fremstår det da svært underlig at Regjeringen ikke foreslår noen tiltak for å redusere prisstigningen, eksempelvis gjennom en reduksjon i avgifter på elektrisitet og drivstoff. I stedet lar Regjeringen prisstigningen seile sin egen sjø og later som om finanspolitikken ikke kan bidra til å redusere denne. Etter disse medlemmers syn er dette hårreisende og svært uansvarlig i en tid hvor pengemangel ikke akkurat preger norske statsfinanser. Norsk økonomi er overmoden for et systemskifte, med et langt kraftigere fokus på tilbudssiden i økonomien, noe Fremskrittspartiet har tatt til orde for ved flere anledninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett gjør et veivalg for Norge. Vi kan velge å følge Regjeringens anbefaling om fortsatt satsing på en svart oljeøkonomi, med økte oljeinvesteringer og stø kurs mot en fortsatt tilværelse som leverandør av eksklusive råvarer. Eller vi kan velge en annen kurs som vil legge grunnlag for å gjøre Norge til en grønn kunnskapsøkonomi.

I forbindelse med oljeprisfallet et par år tilbake, skjedde det en markert aktivitetsnedgang i oljesektoren. Det medførte en tøff hestekur, med en vesentlig nedbygging av sysselsettingen og investeringsnivå i bransjen, og vi har nå kommet ned på et mer fornuftig nivå. Dette har gitt mulighet til å anvende disse ressursene andre steder i økonomien, og omsider få i gang overgangen til en grønn kunnskapsøkonomi som kan gi oss et grunnlag å leve av når oljeinntektene om noen år begynner å reduseres. Dette medlem påpeker at behandlingen av dette reviderte budsjettet gir Stortinget mulighet til å signalisere om de ønsker en slik utvikling.

Etter at oljeprisen nå har vært stabilt høy lenge, ønsker oljeselskapene igjen å øke investeringene på norsk sokkel. I en situasjon der Norges fremste problem er mangel på arbeidskraft foreslår Regjeringen å øke statens andel av oljeinvesteringene med 4 mrd. i forhold til budsjettvedtaket før jul. Investeringene ligger på et høyt nivå, anslått til 42,6 mrd. 1997-kroner i St.meld. nr. 1 (2000-2001). Det finnes ikke kjente reserver på norsk sokkel som vil gjøre det mulig å holde et vesentlig høyere investeringsnivå enn dette over tid.

Etter dette medlems oppfatning går Regjeringen i helt feil retning. Flere av samfunnets ressurser, økonomisk så vel som menneskelig, disponeres i det som bør være gårsdagens næringer. I en situasjon der knapphet på menneskelig ressurser nødvendiggjør sterk prioritering, velger Regjeringen en kraftig oppbygging av oljeinvesteringene.

Sjøl om disse investeringene reint teknisk ikke regnes inn i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, vil dette åpenbart øke presset i økonomien merkbart, og innebære inflasjonspress og fare for økt rentenivå. Dette er en svakhet ved vårt budsjettsystem som gjør det vanskeligere å se den reelle effekten av budsjettvedtaket. Dette medlem fremmer forslag om å inkludere slike investeringer i det oljekorrigerte underskuddet. Gitt dette gjør dette medlem opp sitt alternative budsjett med om lag samme balanse som Regjeringen.

Dette medlem foreslår derfor å kutte oljeinvesteringene som ikke er kontraktsfestet, og bruker disse pengene til investeringer som kan gi grunnlag for overgang til en grønn kunnskapsøkonomi - bevilgninger til barn og unge, utdanning, forskning og miljøtiltak.

Tabell 1: Fra en svart oljeøkonomi til en grønn kunnskapsøkonomi. Mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi en vurdering av konsekvensene av å inkludere statens utgifter i petroleumssektoren i det oljekorrigerte underskuddet, i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2002."

For en nærmere beskrivelse av Sosialistisk Venstrepartis økonomiske politikk, viser dette medlem til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og Innst. S. nr. 229 (2000-2001).

Dette medlem understreker at den økonomiske politikken må legge forholdene til rette for verdiskapning og en stabil økonomisk utvikling, og må også sikre en rettferdig fordeling av verdiene som skapes. Mangel på arbeidskraft og urettferdig fordeling er de fremste utfordringene vi står overfor på dette området i dag. I forhold til tiltak på arbeidsmarkedet vises det til dette medlems merknad til avsnitt 7.2.

Fordelingen av ressursene har utvikla seg i gal retning gjennom hele 90-tallet. På tross av erklærte mål om det motsatte, har de rikeste både absolutt og relativt sett blitt rikere, mens de fattigste har blitt relativt fattigere. Dette medlem fremmer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett en rekke forslag som tar sikte på å bedre situasjonen for de fattigste i dette landet.