8.1 Opprettelse av et eget utenlandsbudsjett

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet nedenfor og til at Fremskrittspartiet fremmet forslag om å opprette et eget utenlandsbudsjett i Dokument nr. 8:54 (1999-2000).

Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 174 (1999-2000) ble forslaget avvist.

Disse medlemmer viser til komiteflertallets merknader i Innst. S. nr. 174 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den norske stat er i en økonomisk svært gunstig situasjon og har over tid bygget opp en enorm petroleumsformue som er saltet ned i utlandet. Samtidig er det mange områder i Norge som bør styrkes og forbedres, men fordi Regjeringen og Finansdepartementet har en fastlåst holdning til hvordan penger kan brukes i Norge, og til enhver tid skaper et feilaktig skremmebilde om økt prisstigning og rente hvis vi bruker mer av vår formue til å forbedre og effektivisere ulike deler av norsk økonomi, kan det være hensiktsmessig å vise at økt statlig pengebruk ikke nødvendigvis betyr økt statlig pengebruk i Norge.

Etter disse medlemmers oppfatning vil en vesentlig og delvis avgjørende vektlegging av etterspørselssiden og "finanspolitiske indikatorer" ved behandlingen av statsbudsjettet legge en klar begrensning på offentlige utgifter, og dermed på hvor mye penger staten tilsynelatende kan bruke.

I dagens budsjettsystem med tabeller og indikatorutregninger regnes alle foreslåtte endringer av Regjeringens forslag til budsjett å ha tilnærmet nøyaktig samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig av den reelle situasjon. Dette er en åpenbar svakhet som både hindrer fornuftig pengebruk og en nyansert finanspolitisk debatt. Slik budsjettet i dag er satt opp, skilles det ikke mellom kjøp av varer og tjenester fra utlandet og kjøp av varer og tjenester innenlands. For Norge er dette nå en betydelig hindring for en fornuftig disponering av den økonomiske velstand i et langsiktig perspektiv.

Disse medlemmer foreslår derfor å etablere et eget budsjett for kjøp av varer og tjenester i utlandet som så ikke inngår i de tabeller og beregninger som foretas i budsjettet for å beregne "stramhet og slakkhet" i finanspolitikken. Dette budsjettet vil selvsagt måtte få inntekter på samme måte som gjennom det øvrige systemet, altså teknisk overført fra Petroleumsfondet til utenlandsbudsjettet.

For at et slikt budsjett skal kunne virke etter hensikten, må det etableres klare regler for hvilke typer utgifter som skal kunne betales fra dette budsjettet.

Etter disse medlemmers vurdering bør utenlandsbudsjettet ikke omfatte:

• – varige faste og langsiktige utgifter

• – områder der det dreier seg om løpende driftsutgifter, hvis disse ikke er av en karakter, art eller form som kan avvikles i sin helhet etter maksimalt 3 år

• – kjøp av utstyr som inngår i et vedvarende anskaffelsesprogram

Disse medlemmer mener at utenlandsbudsjettet eller "Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet" skal inneholde de utgifter som påløper i utlandet for kjøp av varer og tjenester i tillegg til den ordinære statlige virksomheten og som i sin natur er av ekstraordinær art og som kan avvikles uten problemer i løpet av en tid på maksimalt 3 år. På sikt bør det imidlertid være et mål å sørge for en mer gjennomarbeidet endring av bevilgningsreglementet som medfører at også ordinære utgifter som ikke medfører noen virkning for innenlandsøkonomien, blir holdt utenom alle de makroøkonomiske beregninger for virkningen på norsk innenlandsøkonomi. Foreløpig kan imidlertid kun utgifter som betales til leverandører i andre land for kjøp av varer og tjenester belastes utenlandsbudsjettet som tillegg til det mer ordinære statsbudsjett. Det forutsettes også at Riksrevisjonen sørger for den ordinære kontroll med at disse retningslinjer følges.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag til tillegg i bevilgningsreglementet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

" Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene

Nytt punkt 5 skal lyde:

Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet."

Disse medlemmer forutsetter også at det opprettes et eget rammeområde for utenlandsbudsjettet som gis et eget kapittel, men da det i budsjettforslaget fra Regjeringen ikke eksisterer et slikt rammeområde med forhåndsbestemte kapitler kan Stortingets vedtak om rammer og kapitler kun gis en tilføyelse med et nytt rammeområde. Det fremmes derfor også forslag til endring av vedtaket om rammer:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak av 19. oktober 2000 om statsbudsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg under finanskomiteen: Rammeområde 25 (Utenlandsbudsjett)."

Disse medlemmer foreslår at utenlandsbudsjettet for 2001 skal omfatte følgende områder:

Politiet

Politiet har mange gamle biler som følge av at regelen for utskiftning ble strammet inn for noen år siden. Tidligere kunne en bil byttes ut når den hadde gått i to år eller 200 000 km, men nå er det først etter tre år eller 300 000 km. Årsaken var en vanskelig økonomisk situasjon og resultatet er mange trafikkfarlige politibiler, eller så store reparasjonskostnader at politiet må la biler stå ubrukt som følge av mangel på driftsmidler til nødvendig reparasjon. Politiet trenger også sambandsutstyr, verneutstyr og lignende som kan kjøpes fra utlandet uten inflasjonsvirkning for norsk innenlandsøkonomi.

Forskning

Norges forskningsråd påpeker at utstyr til nødvendig og ønskelig forskning kan anskaffes fra utlandet uten inflasjonspress på norsk innenlandsøkonomi. Man trenger heller ikke nytt personell for å utnytte utstyret. Tvert imot er fagfolkene på plass, men de får ikke gjort jobben sin på grunn av utstyrsmangel. I følge Forskningsrådet er situasjonen nå den at mange kvalifiserte personer i forskningsmiljøene bruker tid på å reparere foreldet utstyr fremfor å forske. Investering i nytt utstyr vil raskt gi et løft i norsk forskning.

Forskning er etter Fremskrittspartiets oppfatning en investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen, og er derfor viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive, og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter.

Det er nødvendig med en kraftig økning i forskningsbudsjettene de neste årene hvis man skal nå målsetningen bare å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå.

I denne omgang vil Fremskrittspartiet først og fremst gi et betydelig løft ved å investere i vitenskapelig utstyr.

Helikopter

Både redningstjenesten og politiet har behov for flere helikoptre for å styrke sitt arbeid med å redde liv og forebygge og etterforske kriminalitet, samt pågripe forbrytere på flukt. Politiet bør disponere eget helikopter i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. For å styrke redningsberedskapen bør redningstjenesten anskaffe ytterligere to helikoptre. Helikoptre produseres ikke i Norge, og må følgelig kjøpes i utlandet. Dermed medfører ikke dette inflasjonspress på norsk innenlandsøkonomi.

Sykehusutstyr

Mye moderne og høyteknologisk utstyr til sykehusene må kjøpes fra leverandører i andre land da det ikke produseres i Norge. Derfor er det mulig å forsere programmet for anskaffelse av sykehusutstyr slik at pasientbehandlingen kan bli sikrere og bedre, samt gi en økning i produktiviteten ved våre sykehus. Når det er en viss mangel på personell ved mange sykehus, er det fornuftig å sørge for at de som arbeider der kan tildeles det mest moderne utstyr, slik at personellressursene gir størst mulig nytte.

IKT-utstyr til utdanningssektoren

IKT er et viktig virkemiddel til å fornye og effektivisere offentlig sektor med sikte på å styrke tilbudet av tjenester til befolkningen. Men da må man bort fra industrisamfunnets hierarkiske tenkemåter og forstå hvordan de nye teknologiene kan utnyttes til å organisere helt nye og langt mer kostnadseffektive løsninger. Allerede i dag er det mulig å få tilgang på nettbaserte undervisningstilbud i form av web-basert undervisning, nesten uansett hvor man bor i landet. Men dette krever lang studieerfaring og trening. For å kunne yte tilbud til folk flest må det derfor legges til rette for mer organiserte undervisningsformer gjennom forelesninger, veiledning, gruppediskusjoner og samvær med andre elever. Dette kan oppnås gjennom en landsomfattende utbygging av elektroniske klasserom.

Nettbasert undervisning gjennomført som en kombinasjon av undervisning gjennom elektroniske klasserom og web-basert undervisning innebærer både en effektivisering av offentlig sektor, og et styrket og rimeligere undervisningstilbud til alle. Det forutsetter imidlertid at det bygges ut et nett av elektroniske klasserom over hele landet. Hvert slik klasserom har en kostnad på 1-3 mill. kroner. På større steder kan det være mulig å bygge slike klasserom på kommersielt grunnlag i samarbeid mellom kommunen og næringslivet. På mindre steder er dette ikke mulig.

Norske ungdomsskoler og videregående skoler, samt høyskoler og universiteter bør være i verdenstoppen når det gjelder tilgang til, og bruk av IKT-utstyr for å sikre den best mulige kvalitet i utdanningstilbudet. Satsning på utdanning vil være å investere i landets fremtid.

Forsvarsutstyr

Forsvaret har betydelige mangler innen utstyr, sambandsmidler, ammunisjon og drivstoff. I tillegg mangler reservedeler til fly, helikoptre, kjøretøy og fartøy. Manglene er oppstått fordi det over tid er bevilget for lite penger til formålene, slik at lagerbeholdningene er sterkt redusert.

Stridsvogner, kampfly og transportfly kjøpes fra utenlandske leverandører. Behovet for fornyelse er ikke omstridt. Det er meningsløst at nødvendig utstyr ikke er anskaffet.

Skal Forsvaret være operativt er det nødvendig at lagrene har optimal størrelse og at utstyret er egnet til forsvar av landet i en krisesituasjon.

Det foreslås derfor bevilget 2 mrd. kroner til anskaffelse av nødvendig utstyr, reservedeler, ammunisjon og drivstoff.

Av dette avsettes 200 mill. kroner til ammunisjon og 400 mill. kroner til sambandsmidler og reservedeler. Videre avsettes 1,4 mrd. kroner til startbevilgninger til anskaffelse av kampfly, transportfly og stridsvogner.

Støtte til hjemsendelse av flyktninger

Det hevdes at mange flyktninger fra Bosnia, Kosovo, Sri Lanka, Somalia og andre land nå kan reise hjem fordi det er trygt, men at dette hindres som følge av store problemer med reetablering med tilgang til bolig, arbeid og utgifter til livsopphold i en overgangsperiode. Utgifter til hjelp av flyktninger med slike forbehold berører ikke norsk innenlandsøkonomi, og det bør derfor igangsettes et program med assistanse for flyktninger som returnerer til sine hjemland.

Omsorgsboliger og sykehjem

Fremskrittspartiet viser til forslaget om å etablere "Den Norske stats omsorgsselskap" (Statomsorg) for å etablere et tilbud av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i varme land rundt Middelhavet og på Kanariøyene (Dokument nr. 8:74 (1999-2000)). Hvis en del norske pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende eldre kunne gjøre bruk av et tilbud om opphold i omsorgsboliger og sykehjem i andre land i kortere eller lengre perioder, vil det virke etterspørselsdempende for norsk innenlandsøkonomi, og i tillegg være helsebringende og bedre livskvaliteten for de berørte. Det er voksende etterspørsel etter sykehjemsplasser ved sykehjem i varmere land fra mange kommuner. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at det igangsettes et program hvor omsorgsboliger og sykehjemsplasser i utlandet tilbys til pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende eldre.

Veibygging utført av utenlandske entreprenører

Behovet for veibygging og veivedlikehold i Norge er meget stort, og langt større enn det norske entreprenører har kapasitet til å påta seg neste år. En betydelig bedring av infrastrukturen i form av et langt bedre veinett vil være en fornuftig langsiktig investering for Norge, og det bør derfor, i tillegg til de ordinære veibevilgninger også bevilges midler over utenlandsbudsjettet som kan benyttes til kjøp av tjenester fra utenlandske entreprenører som må benytte medbrakt arbeidskraft og utstyr. Dette kan særlig benyttes ved kjøp av tjenester fra svenske, danske og finske entreprenørbedrifter til bygging av veianlegg i nærheten av grensen. Konstruksjon av en firefelts motorvei fra Oslo til Gøteborg vil særlig være en fordel for norsk næringsliv og for nordmenn, og hvis pengemangel på de ordinære svenske og norske budsjetter er hindringen, kan dette betales over utenlandsbudsjettet til svenske entreprenører for å få frem en radikal fremskynding av planene. Danske eller tyske entreprenører kan muligens påbegynne byggingen av en firefelts motorvei fra Kristiansand til Oslo, fordi det ikke er uvanlig at anleggsarbeidere også arbeider som ukependlere med lange skiftordninger på lik linje med det som skjer på sokkelen i Nordsjøen. Bruk av midler over utenlandsbudsjettet til veibygging utført av utenlandske entreprenører åpner muligheten for en vesentlig forsering av den nødvendige utbygging av det norske veinettet.

Lufthavnutstyr

Det er hevdet at norske lufthavner er dårlig utstyrt når det gjelder elektronisk sikkerhetsutstyr og flyledningsutstyr som kan kjøpes fra andre land. Anskaffelse av slikt utstyr til norske flyplasser vil både bedre sikkerheten og regulariteten, og når de ordinære budsjetter ikke gir rom for dette bør det benyttes midler over utenlandsbudsjettet til slik anskaffelse fordi det ikke vil medføre press i innenlandsøkonomien.

Reklame for Norge som turistland

Kapasiteten for turister i Norge er langt fra utnyttet da det er ledig kapasitet i reiselivsnæringen. Det er mangel på kunder som er problemet, og derfor vil det i enhver henseende være fornuftig å bedre kapasitetsutnyttelsen av det eksisterende næringsliv. Mange slike små og mellomstore bedrifter befinner seg i distriktene, og dette vil derfor også være god distriktspolitikk. Staten bør derfor kunne iverksette en omfattende reklamekampanje for Norge som turistland i utlandet. Kjøp av reklametjenester og TV-kampanjer i andre land vil således bare medføre fordeler.

Studieplasser i utlandet

Høyere utdannelse i Norge legger beslag på innenlandske ressurser i form av arbeidskraft, bygninger og utstyr, og studentene på boliger. Denne etterspørsel vil kunne reduseres noe hvis noen flere norske studenter studerte i andre land. Norsk næringsliv og det norske samfunn vil også få en fordel hvis et noe høyere antall studenter i tillegg til den rent faglige kompetansen, også fikk nære kunnskaper om andre lands språk, kultur, rettssystem, forvaltningssystem m.m. i den nye tid med omfattende globalisering. Det bør derfor innføres en vesentlig forbedring av mulighetene for norske studenter til å studere i andre land ved forbedringer av de økonomiske vilkårene som tilbys. Samtidig bør man langt mer aktivt hjelpe, stimulere og tilrettelegge forholdene for studenter som vil studere i utlandet.

Behandlingsreiser

Mange norske pasienter eller personer som lider av kroniske sykdommer får god hjelp ved behandlingstilbud i varme land og på det ordinære statsbudsjett bevilges det støtte til slike nødvendige behandlingsreiser. Kriterier for å få slik støtte er imidlertid, av økonomiske grunner, meget strenge, og det er mange som vil kunne forlenge sitt arbeidsliv, sin arbeidsinnsats eller bedret sin livskvalitet hvis tilgangen til behandlingsreiser ble forbedret. Utgifter til behandlingsreiser bør derfor forbedres og gjøres mer tilgjengelig ved blant annet reduksjon i egenandeler og ved anskaffelse av langt større kapasitet ved bevilgninger over utenlandsbudsjettet.

Høykommisæren for flyktninger

Mange barn lider unødvendig mye som følge av ulike katastrofer og nødsituasjoner rundt om i verden. FNs høykommisær for flyktninger er 98 pst. finansiert av frivillige bidrag og sliter med manglende finansiering til flere av sine programmer. Fremskrittspartiet er opptatt av barns situasjon og fremmer forslag om øke bevilgningene til høykommisæren.

Sel- og hvalfangst

Behovet for sel- og hvalfangst, for å redusere disse dyrs beskatning av fiskeriressurser, er stort og voksende. For å sikre en bærekraftig fiskerinæring må vi beskatte både sel og hval for å holde bestanden på et forsvarlig nivå. Den største hindring for en fornuftig beskatning er den internasjonale opinion og holdningene i den internasjonale hvalfangstkommisjon og diverse såkalte miljøorganisasjoner. Det er således et behov for en omfattende kampanje for å endre holdningene til en fornuftig og bærekraftig sel- og hvalfangst internasjonalt. Når Norge kunne lansere en kostbar og omfattende kampanje for prestisjeprosjektet om å få Norge inn i FNs sikkerhetsråd, bør det kunne organiseres en kampanje for økt forståelse for sel- og hvalfangst ved bruk av norske utenriksstasjoner og profesjonelle informasjonsfirmaer i flere land.

Fremskrittspartiet foreslår at det avsettes 50 mill. kroner til en slik kampanje.

Disse medlemmer viser til forslag foran om å opprette et nytt rammeområde 25 Utenlandsbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2001 i henhold til oppstillingen nedenfor:

8.2 Andre forslag fra Fremskrittspartiet:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"a.

Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å omdanne Statkraft SF til aksjeselskap, med påfølgende delprivatisering og børsnotering av selskapet.

b.

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om omdannelse av Posten BA, produksjonsavdelingene i Statens Vegvesen, Jernbaneverket og NSB BA til aksjeselskap.

c.

Stortinget ber Regjeringen legge frem et reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot formålet samt en vurdering av å innføre offentlig betaling til bedrifter for arbeid med skjemaer som kun har statistisk verdi for det offentlige.

d.

Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å gjøre kompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell.

e.

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om konkurranse på jernbanenettet og anbud ved kjøp av persontransporttjenester.

f.

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om liberalisering av råfiskloven og deltagerloven.

g.

Stortinget ber Regjeringen omorganisere standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, og slik at det overordnede ansvaret for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet.

h.

Stortinget ber Regjeringen skjerpe regler og praksis for dagpengeutbetaling slik at det stilles strengere krav for å ta tilvist arbeid.

i.

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om gradvis avvikling av Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond.

j.

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA, AS Olivin, Kongsberggruppen ASA og Raufoss ASA selges eller overføres til Folketrygdfondet.

k.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve omsetningsloven.

l.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom og dermed gjeldende bestemmelser vedrørende bo- og driveplikten.

m.

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om omorganisering av Aetat i sin nåværende form, slik at etaten frigjøres for oppgaver knyttet til ordinær arbeidsformidling, for fullt arbeidsføre personer og forslag om adgang for private bedrifter til å drive ordinær arbeidsformidling.

n.

Stortinget ber Regjeringen utrede et nytt system for hel- eller delfinansiering av pensjoner basert på avkastning fra folketrygdfondet og petroleumsfondet og, ved delfinansiering, forslag om innføring av øremerkede pensjons- og helsepremier som betales av arbeidsgivere og arbeidstagere.

o.

Stortinget ber Regjeringen gi statslosene full kompensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for statsloser."

8.3 Loran C Eurofix

Komiteen viser til kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel (Loran C Eurofix) og viser til at komiteen har behandlet denne saken i Revidert nasjonalbudsjett både for 1999 og 2000. Komiteen har ved begge anledninger gått inn for å sikre en varig løsning for det midlertidige kontrollsenteret for Loran C i Bø. Ved behandlingen i Revidert nasjonalbudsjett for 2000 uttales det:

"Fiskeridepartementet har bedt Forsvarets tele- og datatjeneste utrede denne mulighet nærmere".

Komiteen uttalte:

"Flertallet i komiteen formoder at denne utredningen blir lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2001".

Komiteen har merket seg at arbeidet med en videreutvikling av Loran C, Eurofix fortsetter, og ber derfor departementet legge fram en statusrapport i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2001.