Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2000 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001). Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 2 302 902 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2000-2001).

2.1.2 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, har merket seg de prioriteringer som er foreslått på Miljøverndepartementets budsjett. Redusert biologisk mangfold, økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier påvirker menneskenes helse og miljø negativt.

Disse medlemmer vil sikre allemannsretten. Den gir alle tilgang til friluftsliv, naturopplevelser og rekreasjon. Dette er viktig i folks liv. Arbeidet med tilrettelegging av offentlige friområder vil bli styrket i 2001. Spesielt i strandsonen er behovet for offentlige friarealer stort og tilretteleggingen av skjærgårdsparker må videreføres.

Disse medlemmer vil peke på at kulturminner og kulturmiljøer skaper identitet og er en viktig arv å ivareta. Kulturminnearven vår er stor, og utfordringene mange. Engasjementet viser at interessen er stor blant mange for å ta del i kulturminnevernarbeidet. I tillegg til bygningsvern vil industriminner, fartøyvern og vern av middelalderbygninger kreve store ressurser i årene fremover.

Disse medlemmer mener at sikring av et biologisk mangfold er viktig i miljøvernarbeidet. Gjennom internasjonale avtaler har vi forpliktelser på dette området. I Norge har vi et spesielt ansvar for de fire store rovdyrene. Utfordringene knyttet til dette er mange og forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak må derfor ha høy prioritet. Villaksen i norske vassdrag er truet, blant annet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og fra sur nedbør. Tilskudd til kalking av vassdrag og andre tiltak er viktige i arbeidet med å styrke de ville laksebestandene. Arbeidet med å bevare de ville laksebestandene våre vil bli omtalt i en egen sak fra Regjeringen. Mange tiltak er allerede iverksatt, og det vil være behov for en styrking av disse slik budsjettavtalen legger opp til. Disse medlemmer ser på drivhuseffekten som en av de største miljøutfordringene vi står overfor. Utslippene av klimagasser må reduseres i henhold til internasjonale avtaler Norge har forpliktet seg til. Energiproduksjon står for en betydelig del av klimagassutslippene i Europa. Norsk naturgass kan bidra til å redusere utslippene. I en slik sammenheng vil forskning på å redusere CO2-utslippene fra gasskraftproduksjon kunne bidra vesentlig til reduksjon i klimagassutslippene.

Disse medlemmer vil understreke behovet for elektroniske sjøkart. Ved utgangen av 1999 var bare 20 pst. av norskekysten dekket med elektroniske sjøkart etter internasjonal standard. Selv om ny teknologi gjør kartleggingsarbeidet mer effektivt, vil det årlig kreve store ressurser å få resten av kysten dekket opp med elektroniske sjøkart innen et tilfredsstillende tidspunkt. Budsjettavtalen gjør at arbeidet kan intensiveres, men det vil fortsatt være behov for økte bevilgninger dersom målet er å bli ferdig med dette arbeidet innen 2006.

2.1.3 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav til forvaltning av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Enkelte miljøskader vil være uopprettelige. Et eksempel er reduksjon i det biologiske mangfoldet. Disse medlemmer legger derfor naturens tålegrense og føre-var prinsippet til grunn for miljøpolitikken.

Disse medlemmer ser klimautfordringen som en av de største miljøutfordringene vi står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser må det satses på en rekke virkemidler på tvers av sektor- og landegrenser.

Disse medlemmer vil dessuten framheve følgende viktige prinsipper for miljøpolitikken:

• – den enkelte skal ha muligheter til å velge å leve miljøvennlig

• – miljøvernpolitikken skal forankres i det lokale selvstyre

• – forurenser skal betale

• – miljøvernpolitikken skal integreres i den enkelte sektor og

• – allmennhetens tilgang til naturen skal sikres

Disse medlemmer vil peke på at for å nå målene må ambisjoner og virkemidler vedlikeholdes og styrkes, og miljøvernpolitikken integreres på alle politikkområder, slik at miljøhensyn blir grunnleggende i beslutnings- og utviklingsprosessene i samfunnet. Overvåkning av utviklingen er avgjørende. Disse medlemmer vil vise til at den årlige stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er et viktig virkemiddel i denne sammenheng.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å ta vare både på naturarven og kulturarven. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å reversere de reduksjonsforslag Regjeringen har lagt opp til, og samtidig øke innsatsen på flere områder. Samlet sett har sentrumspartiene fått gjennomslag for en betydelig økning i miljøinnsatsen i budsjettforliket med Arbeiderpartiet. Det er også svært viktig for Norges internasjonale renommé som miljønasjon å sørge for at eksisterende vernede naturområder ikke ødelegges, slik tilfellet er med Tautra-området. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer foreslår at midler settes av til dette på neste års statsbudsjett.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og ØyvindVaksdal, viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2000-2001).

Disse medlemmer mener at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og at det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landes naturressurser. I miljøvernpolitikken skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom.

Disse medlemmer ser det som et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt. Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressursser, som for eksempel jord, luft og vann.

Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer, og derfor ønsker disse medlemmer å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, skal det etter disse medlemmers syn gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange vassdrag og elver. Disse medlemmer viser til at behovet for kalking er stort og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekt til eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon for befolkningen.

Disse medlemmer er kjent med at behovet for midler til kalking er langt større enn det som i dag blir bevilget, og for disse medlemmer vil det være et naturlig mål å prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking.

Disse medlemmer vil vise til den store dugnadsinnsatsen av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og vassdrag for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve levende natur.

Disse medlemmer mener at hovedmålsetning når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidder som utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Disse medlemmer er kjent med at utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske land, mener disse medlemmer at det er viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer registrerer at problemene ved klimaspørsmålet er at konkrete miljøproblemer blir oversett. Disse medlemmer registrerer at det innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er svært delte oppfatninger om og i eventuelt hvilken grad menneskeskapt aktivitet, da gjennom CO2-utslipp, påvirker vårt globale klima.

Disse medlemmer viser til at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klima. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er slike elementer som påvirker klima som: sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Disse medlemmer vil vise til at menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag og at det også er kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende grad å være ledet av byråkrater og politikere der behovet for økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

Med denne bakgrunn er disse medlemmer svært skeptiske til Regjeringens klimapolitikk.

2.1.5 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Bent Høie, viser til at Høyre vil sikre en utvikling som gir fremtidige generasjoner de samme muligheter til naturopplevelser og velstand som dagens. Forvaltningen av naturen er en forpliktelse på tvers av generasjonene. Hver generasjon har en forpliktelse til å overlate jorden til den neste i minst like god forfatning som man selv fikk den fra forrige. Uttak av ikke fornybare ressurser må derfor være balansert slik at man ikke ødelegger grunnlaget for fremtidige generasjoner, og økonomisk verdiskapning må være innenfor naturens tålegrenser. Disse medlemmer mener at markedsøkonomi er det beste redskap for teknologiske nyvinninger og bedre bruk av jordens ressurser. Den økonomiske og tekniske handlefrihet som er i dag, må benyttes til å møte utfordringene fra miljøproblemene. En viktig utfordring er å finne mest mulig kostnadseffektive løsninger.

Disse medlemmer viser til at det har skjedd et tidsskille i synet på miljøkrav. Mens miljøkrav og miljøavgifter tidligere ble sett på som en belastning for bedriftene, innser flere og flere av investeringene i miljøvennlig teknologi kan gjøres til et konkurransefortrinn. Disse medlemmer vil stimulere norske bedrifter til å ligge i forkant internasjonalt når det gjelder å ta i bruk miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket økt satsning på miljøvernforskning og foreslår en økning med 5 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer ønsker ikke å legge ensidig vekt på nasjonale og lokale reguleringer, men ønsker å ta i bruk markedsløsninger, satsning på forskning og utvikling, internasjonalt samarbeid og skatte- og avgiftssystemet må utformes slik at det også sikrer at det lønner seg å opptre miljøvennlig. Disse medlemmer mener at miljøvern må vokse nedenfra og opp, ikke reguleres ovenfra og ned. Det forutsetter at bedrifter, husholdninger, organisasjoner og offentlige institusjoner har de riktige incentivene og tilstrekkelige kunnskaper. Miljøvern er et spørsmål om å legge nye holdninger og verdier til grunn for vår adferd fra dag til dag.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at det skal innføres et nasjonalt kvotesystem for klimagasser, som skal kan kobles opp mot et internasjonalt kvotehandelsregime. Disse medlemmer er av den oppfatning at kvotehandel er et godt miljøpolitisk virkemiddel som vil gjøre det lettere å oppnå nødvendige reduksjoner i utslipp av klimagasser. Disse medlemmer er opptatt av at dagens virkemiddelbruk tilpasses det fremtidige kvotesystemet. Blant annet bør det innføres en ordning som godskriver frivillige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener at kvotesystemet må inkludere så mange sektorer som mulig for å skaffe mest mulig kostnadseffektive løsninger.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en satsning på miljøtiltak i våre nærområder, og særlig i nordområdene. Miljøproblemene i Nordvest-Russland er omfattende og har direkte konsekvenser ikke bare for Norge, men for hele det nordlige Europa. Det er Norges ansvar å bidra til å styrke det målrettede arbeidet for å sikre miljøet i nordområdene. Det må arbeides aktivt for å sette miljøproblemene på den europeiske dagsorden. Høyre ønsket derfor en økt satsning på nordområdene i sitt alternative budsjett. En satsing på miljøtiltak på Kolahalvøya gir større miljøeffekt enn om de samme midlene skulle brukes i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått 200 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til atomsikkerhet og samarbeidsprogrammet for sentral- og Øst-Europa.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en omlegging av aktiviteten i de ulike natur- og miljøetatene mot mer utadrettet virksomhet. Høyre foreslå derfor økt satsning på tiltak i nordområdene, frivillig organisert naturoppsyn og friluftstiltak. Disse medlemmer mener at sikring og bevaring av kulturminner er en viktig oppgave for å bevare vår felles kulturarv. Et bevist forhold til historie og kultur er nødvendig for å sikre en kontinuitet mellom generasjonene. Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å stimulere til at private eiere av kulturminner sikrer disse, samtidig som det offentlige tar aktivt del i vernetiltak, restaurering og annet vedlikehold av kulturminner. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å øke sikring og vern av kulturminner med 3,5 pst. (3 mill. kroner). Disse medlemmer vil peke på at Høyre også foreslo å øke støtten til båndlegging av friluftsområder med 22 pst. (5 mill. kroner). Bedre tilgang til naturopplevelser og kulturminner er viktig for folks naturforståelse, miljøengasjement og historiske bevissthet. Sikring av friluftsområder gjennom oppkjøp av eiendommer er et egnet virkemiddel for å redusere konflikter mellom friluftsinteresser og grunneiernes legitime behov for bruk av egen eiendom.

Disse medlemmer viser til at Høyre samtidig foreslår besparelser i byråkrati og administrative utgifter ved Miljøverndepartementet, Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene, Direktoratet for naturforvaltning, Statens naturoppsyn og Statens forurensningstilsyn på til sammen 68 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er potensial for besparelser og effektivisering gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike miljøvernetatene.

Disse medlemmer vil peke på at PCB-forurensing utgjør et av de største miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk inneholder PCB. Store deler av den PCB som er spredt finnes i sjøvann, og det har medført restriksjoner på fiske i enkelte områder. Men det finnes også PCB i grunnen, innsjøer og i organismer. Regjeringen er merkelig passiv i forhold til disse problemene, og det er behov for økt satsning på opprydding. Derfor ønsket Høyre i sitt alternative budsjett å styrke oppryddingstiltakene mot PCB med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at lite oppdaterte sjøkart er en trussel både mot sikkerheten til sjøs og mot miljøet. Arbeiderpartiregjeringen har utsatt Stortingets vedtatte mål om å fullføre arbeidet med elektroniske sjøkart innen 2006 med 10 år. Disse medlemmer ønsker å stå fast på målet, og vil derfor øke bevilgningen med 30 mill. kroner.

Tabellen nedenfor viser Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag:

Endringer i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001):

2.1.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, er opptatt av betydningen kvaliteten det naturlige miljø har for menneskelig velferd og livskvalitet. Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.

I en tid hvor miljø burde stå mer, ikke mindre, i fokus, ser man en utvikling der de materielle verdiene i økende grad blir prioritert fremfor tiltak som ville redusere presset på miljøet. I dag ser man jevnlig hvordan naturens tålegrenser blir overskredet, med de resultatene dette kan få. Vi ser at isdekket i Arktis reduseres grunnet varmere klima - vi ser stormer og orkaner herjer i områder det tidligere ikke har skjedd - vi ser hvordan miljøgifter finner veien kloden rundt, og ender opp i dyr og planter med de farlige og langsiktige resultatene dette vil få. Vi ser at norske utslipp av drivhusgasser stadig øker. Dersom vi ikke klarer å løse dette grunnleggende problemet, tror dette medlem at vi bare har sett toppen av det problemet drivhuseffekten vil utvikle seg til å bli.

Til tross for mye positivt arbeid de siste 10-15 årene ser vi nå at miljøproblemene langt fra er løst og faktisk øker på mange områder. Dette er alvorlig, og krever en prioritering som verken regjering eller et flertall på Stortinget i dag følger opp. Dette medlem beklager dette og viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett, samt følgende illustrasjon med noen saker som åpenbart burde vært prioritert.

Opprydding av gamle synder

Dette medlem synes det er svært bekymringsfullt at store deler av den norske befolkning ikke har anledning til å benytte sine nærområder til rekreasjonsformål på grunn av en omfattende forurensing i fortiden, forurensing som er dokumentert av Norges Naturvernforbund gjennom flere år. Store kystområder i Norge er forurenset av farlige miljøgifter som PCB. Å kunne bruke de store kystområdene mange av Norges store byer ligger ved til rekreasjon og fiske, burde være en selvfølgelig rett for alle som bor der, og penger burde bli bevilget til oppryddingen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke tilskuddet til dette formålet med 33 mill. kroner.

Biologisk mangfold

Dette medlem er opptatt av betydningen av å opprettholde det naturlige biologiske mangfoldet som utgjør Norges naturlige miljø. Dette er i dag under press fra en rekke kanter, det være seg fysiske utbygginger, uvettig forvaltning eller forurensing. Man vet at blant annet sur nedbør fremdeles er et problem med store konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og at kalking reduserer dette problemet. Dette medlem ønsker derfor å bedre kunnskapen om hva som påvirker det biologiske mangfoldet, bedre rammene for miljøet det er en del av samt se nærmere på sentrale deler av forvaltningen. Med bakgrunn i dette øker dette medlem derfor midlene til både forskning og konkrete tiltak for å sikre og bedre rammene for det biologiske mangfoldet.

Frivillige organisasjoner samt tilgang på fri natur.

Det er et ubestridelig faktum at nærhet til naturen ikke bare er et gode og en sosial rett, men også en betingelse for at fremtidige generasjoner skal føle forpliktelse til å fortsette arbeidet med å sørge for en fornuftig forvaltning av de naturlige ressursene. Dette medlem finner det derfor ikke akseptabelt at arbeidet med å sørge for statlig erverv av friluftsområder for å sikre allmennhetens tilgang går for tregt, og ønsker samtidig å støtte arbeidet med å lære opp fremtidige generasjoner i omgang med naturen gjennom stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid. Det er ikke minst på denne bakgrunn tvingende nødvendig å øke støtten til så vel de frivillige miljøorganisasjoner, som til for eksempel friluftsrådene. Av disse årsaker ønsker dette medlem en styrking av disse områdene i budsjettet.

Vern og sikring av kulturminner.

Dette medlem viser til at det er svært mange flotte og viktige prosjekter for vern og sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner. Ikke minst kjenner vi til prosjektet i Tyssedal, der tiltakene nå må komme raskt om ikke prisen for å bevare dette flotte kulturminnet skal bli for stor. Det samme kan vi se i spørsmålet om fartøyvern, hvor flere prosjekter er i akutt pengenød. Dette medlem finner det derfor helt nødvendig å prioritere disse formål og viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag.

2.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme

Tabellen viser de kapitler og poster hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde 13 som avviker fra Regjeringens forslag slik det fremkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Avvikene fremgår av tallene i parentes. For de øvrige kapitler og poster gis det tilslutning til Regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90-poster under det aktuelle kapitlet.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 124 729 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 1,3 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, reisevirksomhet, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene på post 1 med 6 236 000 kroner, slik at kap. 1400 bevilges med 118 493 000 kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til tabell med partiets hovedprioriteringer, hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvern-etatene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 1400 post 1 Driftsutgifter med 3,4 mill. kroner, slik at kap. 1400 bevilges med 121 329 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem ser fremdeles behov for å øke bevilgningene til en rekke poster i budsjettet, og må derfor redusere andre. Dette medlem foreslår bevilge kap. 1400 med 118 729 mill. kroner, en reduksjon på 6,2 mill. kroner.

Kap. 1400 Miljøverndepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

Det foreslås bevilget 34 879 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 5,7 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet som norske frivillige organisasjoner driver, både gjennom konkrete miljø- og friluftslivstiltak og gjennom tiltak for å øke miljøbevisstheten i norsk opinion. Flertallet viser til at det er lenge siden flere av organisasjonene fikk en økning i støtten og vil understreke betydningen av å støtte opp om dette arbeidet. Moms-økninger og andre rammebetingelser kan dessuten lett medføre en reduksjon i den frivillige aktiviteten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å opprettholde en bredde av demokratisk oppbygde organisasjoner. Det frivillige engasjementet er med på å styrke miljøvernarbeidet, lokalt og nasjonalt. Organisasjonene sitter inne med stor innsikt i miljøvernspørsmål som er helt nødvendige i det totale arbeidet for et bedre miljø. Dette flertallet vil derfor øke bevilgningene til post 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner med 3 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 1401 bevilges med 37 879 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at post 1 Driftsutgifter i hovedsak dekker utgifter til departementets egen informasjonsvirksomhet med særlig vekt på klima, Barentssamarbeidet, helse- og miljøfarlige kjemikaler, friluftsliv, biologisk mangfold og kulturminner.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere post 1 med 0,5 mill. kroner, som begrunnes ut fra større effektivitetskrav og nedprioritering av prosjekter med relevans til departementets Lokal Agenda 21.

Disse medlemmer mener ut fra et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være en offentlig oppgave å gi frivillige organisasjoner økonomisk støtte.

Disse medlemmer vil videre påpeke at økonomien blant befolkningen og næringslivet generelt er god og at organisasjonene bør hente en større del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer.

Disse medlemmer vil på den bakgrunn foreslå å redusere post 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner med 17,55 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1401 bevilges med 16 829 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å ha en aktiv, omfattende og dyktig miljøbevegelse som utfordrer politikerne og det etablerte, og at dette er en forutsetning for å få til en vellykket miljøpolitikk. Det er avgjørende at de frivillige organisasjonene bidrar til å skape den helt nødvendige politiske aktivitet gjennom å opplyse og engasjere opinionen.

Dette medlem vil videre påpeke urimeligheten ved at ikke miljøorganisasjonen Bellona finnes på listen over organisasjoner som får tilskudd over post 70. Denne organisasjonen driver et meget bredt og viktig arbeid ikke minst innen klimaproblematikken, og vi vet alle hvor viktig organisasjonen har vært og er i arbeidet med forurensningsproblemene i Nordvest-Russland.

Dette medlem støtter derfor den foreslåtte økningen ifølge forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene av post 70 med 3 mill. kroner, slik at kap. 1401 bevilges med 37 879 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner: Oversikt over de postene der partiene har av­vikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 1410 Miljøvernforskning

Det foreslås bevilget 313 930 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 41,6 pst. i forhold til 2000. Økningen skyldes i hovedsak at miljøovervåkning nå er inkludert i kapitlet miljøvernforsk-ning.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 51 redusert med 2 mill. kroner.

Komiteen har merket seg Regjeringens vurderinger om å samle finansieringen av miljøovervåkingen til postene 21 og 60 under kapitlet miljøvernforskning, samtidig som bevilgningene er økt med i alt 2,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i disse vurderingene, og mener dette vil gi en bedre synliggjøring av midlene og bruken av disse.

Flertallet har flere ganger påpekt viktigheten av økninger til basisbevilgningene til miljøforskningsinstituttene. For 2001 legger Regjeringen fram et budsjett med økninger på denne posten. Flertallet vil likevel minne om verdien av stabile forskningsmiljøer.

Komiteen merker seg at alle midler knyttet til overvåking av miljøtilstanden nå er samlet på en post. Stortinget har flere ganger understreket at et nasjonalt overvåkingsprogram for biologisk mangfold skal være i drift fra 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil derfor spesielt presisere behovet for at arbeidet med et slikt program prioriteres slik at det er i full drift fra 2004.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 21 Miljøovervåking med 3 mill. kroner, slik at kap. 1410 bevilges med 310 930 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at utgiftene knyttet til post 21 Miljøovervåking og miljødata i hovedsak består av kjøp av varer og tjenester fra forskningsinstitutt m.fl., som gjennomfører den praktiske innsamlingen og behandlingen av overvåkingsdata.

Disse medlemmer vil gå inn for å redusere post 21 Miljøovervåking og miljødata med 3 mill. kroner.

Etter disse medlemmers syn vil ikke en slik reduksjon gå ut over overvåkningsaktiviteter knyttet til pågående og nye kalkingsprosjekter, lakseovervåkning og bestandsregistreringsprogrammet for store rovdyr.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene med 8 910 mill kroner.

Disse medlemmer vil videre vise til at post 51 Forskningsprogrammer har fått en økning på 10,5 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2000, og at økningen i all hovedsak går til utvikling av CO2-fri gasskraftproduksjon.

Disse medlemmer vil foreslå å reversere Regjeringens foreslåtte økning på 10,5 mill. kroner. Dette med bakgrunn i at myndighetenes rolle bør være å sette krav til utslipp gjennom lover, regler og forskrifter, og at det da er de ulike aktørene som må innfri disse kravene. Videre vises det til partiets skatte- og avgiftspolitikk, noe som bør stimulere til at næringslivet selv står for kostnadene til slik forskning.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningene til forskningsprogrammer med ytterligere 16,714 mill. kroner gjennom at man setter meget strenge krav og kriterier på hvilke forskningsprogrammer som skal støttes fra staten, samt at næringslivet selv, i langt større grad, bør trekkes i inn i finansieringen av forskningsprogrammer.

Disse medlemmer vil redusere bevilgningene til post 51 med i alt 27,214 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en styrt nedtrapping av post 52 Rekrutteringsstipend for kvinnelige miljøvernforskere. Dette synes disse medlemmer er gledelig, da disse medlemmer er imot enhver form for kjønnsdiskriminering, og har med den bakgrunn tidligere foreslått at ordningen skulle opphøre. Disse medlemmer foreslår at ordningen avvikles.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere bevilgningene under post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene med 7,151 mill. kroner, ved at bevilgningene under denne posten må ses i sammenheng med de totale tilskuddsordninger for miljøinstituttene.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere finansieringsstøtten til nybygg for Norsk institutt for luftforskning (NILU) med 2 mill. kroner i 2001, under post 79 Diverse tilskudd.Disse medlemmer vil i tillegg foreslå å fjerne bevilgningene knyttet til etableringstilskudd til NIKU med 1 mill. kroner, ved etableringen av kulturminneforskningsvirksomheten.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 1410 med i alt 262,555 mill. kroner, og viser til tabell over partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 51 Forskningsprogrammer med 10 mill. kroner, og å redusere post 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere med 2,1 mill. kroner. Disse medlemmer mener at prioritering av forskning er et viktig ledd i en moderne og fremtidsrettet miljøpolitikk.

Kap. 1410 bevilges med 321 830 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens miljømelding, St.meld. nr. 8 (1999-2000), hvor akutte og operasjonelle utslipp av olje er identifisert som et stort problem, og at de har økt jevnlig fra midten av 1990-årene. Dette medlem vil peke på grundig kunnskap om miljøets mekanismer og effekten av menneskelig virksomhet som helt grunnleggende for å kunne bestemme en fornuftig forvaltning av de naturlige ressursene. Derved får vi et godt grunnlag til å bestemme en miljøpolitikk som er innenfor de bærekraftige rammene. Miljøforskning er dessuten et område hvor vi må bidra internasjonalt om vi skal holde på en viss troverdighet i miljøpolitikken.

Dette medlem ønsker å minne om den bratte lærekurven Norge har befunnet seg på siden etableringen av oppdrettsnæringen, en næring som fortsatt skaper betydelige problemer, ikke minst i forhold til villlaksen. Dette medlem er opptatt av å få til en statlig andel på et større forskningsprosjekt med oppdrett på land, men vil komme tilbake til dette og andre problemstillinger knyttet til villaksen i egen sak om denne. Det er et faktum at vi allerede har betalt en høy pris for et altfor høyt tempo i utviklingen av oppdrettsnæringen, og at dette må forhindres i kommende næringer som havbruk og oppdrett av skjell.

Dette medlem er opptatt av at vi kommer problemene i forkjøpet, og skaffer oss kunnskapen om hvordan denne potensielt store og viktige næringen skal drives på en bærekraftig måte - og ikke gjennom den samme prøving og feiling, men gjennom en satsing på forskning i hvordan næringen skal utvikles fra det relativt beskjedne omfanget den har i dag, til det nivået den har potensial til å nå - uten at miljøet må betale prisen.

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte rammen, og foreslår å redusere post 51 Forskningsprogrammer m.m. med 7 mill. kroner, slik at kap. 1410 bevilges med 306,930 mill. kroner.

Kap. 1410 Miljøvernforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det budsjetteres med 5 868 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er det samme som for 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 50 økt med 5 868 mill. kroner.

Kap. 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner

Det foreslås bevilget 11 709 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 7,7 pst. i forhold til 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner, slik at kap. 1422 bevilges med 10 709 000 kroner.

Programkategori 12.20 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner får likevel en betydelig økning i budsjettet i forhold til 2000. Prioriterte prosjekter som på grunn av reduksjonen i kap. 1422 ikke kan finansieres under dette kapitlet, bør derfor kunne finansieres innenfor andre kapitler under denne programkategorien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er sterkt bekymret over signalene om nye statlige direktiver og lover når det gjelder strandsoneproblematikken. En rekke kommuner langs kysten har funnet frem til gode løsninger for å sikre allemannsretten i et samarbeid med grunneierne.

Disse medlemmer mener at lokalt selvstyre er viktig og at det er stor forskjell på kommunene, noe som medfører at det i meget stor grad må være rom for lokale variasjoner og lokalt ansvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor gå imot Regjeringens forslag om en styrking av fylkesmannens arbeid vedrørende økt tilgjengelighet for allmennheten i strandsonen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene under post 1 Driftsutgifter med 2,009 mill. kroner, slik at kap. 1422 bevilges med 9 700 000 kroner. Disse medlemmer viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 1422 post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner, slik at kap. 1422 bevilges med 9 709 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til behovet for å opprettholde nivået på arbeidet med å ivareta biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner, ogstøtter Regjeringens forslag slik at kap. 1422 bevilges med 11,709 mill. kroner.

Kap. 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 82 645 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 8,7 pst. i forhold til 2000.

Komiteenhar merket seg at med utgangspunkt i endringene i viltloven våren 2000, jf. Ot.prp. nr. 37 (1999-2000) og Besl. O. nr. 92 (1999-2000), er det foretatt store endringer på dette kapitlet. Kommunene skal nå selv stå for innkreving av fellingsavgiftene for elg og hjort. Inntektene skal inngå i kommunale viltfond sammen med eventuelle inntekter fra fallvilt. Komiteen har videre merket seg at det nå innføres en ordning med etterskuddsvis innbetaling av fellingsavgiften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå å redusere bevilgningene under post 1 med 1,650 mill. kroner ved at man legger strengere kriterier til grunn for hvilke prosjekter som skal gis økonomisk støtte fra statens side.

Disse medlemmer mener at lokale lag og foreninger i større grad må bidra til å ta det økonomiske ansvaret for lokal fiskeforvaltning og den aktivitet det medfører, og vil på den bakgrunn redusere bevilgningene under post 70 Tilskudd til fiskeformål med 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått en bevilgning på 6 mill. kroner til viltovervåking i post 71 Tilskudd til viltformål. Disse medlemmer vil gå imot at det skal gis offentligebevilgninger til dette formålet over egen underpost, noedisse medlemmeranser det ikke er behov for.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1425 bevilges med i alt 72 495 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det trengs spesielle tiltak for å berge villaksen og ser fram til den varslede meldingen om dette. Denne meldingen må likevel ikke føre til at vi avventer alle tiltak.

Dette medlem viser til sine primærstandpunkter og til den vedtatte rammen. Dette medlem ønsker å øke bevilgningene til både post 60 og 70, med til sammen 9,5 mill. kroner, samt driftsutgifter med 1,8 mill. kroner, slik at kap. 1425 bevilges med 93,945 mill. kroner, en øking på 11,3 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 82 645 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 8,7 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 51 forhøyet med 67 mill. kroner og post 52 forhøyet med 20 632 mill. kroner.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 71 937 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 12,3 pst. i forhold til 2000.

Komiteen vil vise til at Statens Naturoppsyn (SNO) ble opprettet for å styrke og samordne det nasjonale naturoppsynet. I forbindelse med opprettelsen påpekte komiteen at dette organet ikke skulle bli en konkurrent til allerede godt fungerende oppsynsordninger.

Komiteen er kjent med at det har vært noen konflikter mellom fjelloppsynstjenesten og SNO om arbeidsfordelingen. Komiteen forutsetter at disse blir løst i tråd med de forutsetninger Stortinget la til grunn for SNOs virksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det nå er etablert et statlig jegerkorps. Flertallet mener dette vil effektivisere rovviltforvaltningen ved uttak av skadedyr.

Et annet flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peke på de viktige oppgavene SNO har i forbindelse med skadedokumentasjon på bufe og tamrein og i forebyggingen av faunakriminalitet. Dette flertallet har også merket seg at SNO har overordnet ansvar for oppfølging av Skjærgårdsparkene, en ordning som er under stadig utvikling. Dette flertallet ser det som viktig at SNO legger stor vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen oppsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå å redusere kapitlet med 4,489 mill. kroner, ved at man går imot Regjeringens økning på 2 mill. kroner til dekning av SNOs utgifter i forbindelse med statlig jegerkorps. Etter disse medlemmers syn er det viktig at iverksetting av felling skjer så raskt som mulig etter at tillatelse er gitt, og derfor vil det være mest hensiktsmessig å bruke lokale jegere m.m.

Disse medlemmer vil videre foreslå en reduksjon på 2,489 mill. kroner, ved gjennomføring av generelle tiltak rettet mot større effektivitet og en mer kritisk bruk av engasjementer i den sentrale enheten.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1426 bevilges med 67 448 000 kroner og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre var kritisk til opprettelsen av SNO fordi man fryktet at SNO ville innebære en byråkratisering og fortrenge eksisterende oppsynsordninger. Disse medlemmer legger vekt på at oppsynet skal ha en lokal forankring bygget på god lokal kunnskap og legitimitet i lokalmiljøene. Disse medlemmer mener det er positivt at det gis midler til frivillig oppsyn og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått å øke bevilgningen til frivillige oppsyn fra 500 000 kroner til 3 mill. kroner. Disse medlemmer erkjenner behovet for en koordinering av oppsynsordningene og mener at SNO kan virke positivt. Disse medlemmer mener imidlertid at SNO ved å prioritere sine oppgaver og samarbeide med private og frivillige vil kunne klare seg med et lavere bevilgningsnivå.

Disse medlemmer mener det er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 1426 post 1 Driftsutgifter med 5 mill. kroner, slik at kap. 1426 bevilges med 74 437 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettavtalen og forslaget om å bevilge 5 mill. kroner for å sikre det biologiske mangfoldet i Fuglereservatet på Tautra. Bevilgningen er Miljøverndepartementets andel av et større prosjekt for å sikre vanngjennomstrømming ved at eksisterende molo erstattes med bro.

Flertallet vil understreke at det er viktig at dette prosjektet nå blir gjennomført uten opphold, og at en gjennom spleiselaget mellom Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og lokale myndigheter sikrer at resten av prosjektet finansieres i 2002.

Flertallet foreslår at ny post Tautra bevilges med 5 mill. kroner, slik at kap. 1426 bevilges med 76 937 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte rammen. Dette medlem støtter den foreslåtte økingen på 5 mill. kroner til ny post Tautra, i den hensikt å løse problemene i tilknytning til broen på Tautra i Sør-Trøndelag. Imidlertid mener også dette medlem at også dette kapitlet må reduseres for å kunne opprettholde viktig arbeid under andre budsjettkapitler, og foreslår derfor at driftsutgifter under post 1 reduseres med 2,5 mill. kroner, slik at kap. 1426 bevilges med 74,437 mill. kroner, en øking på 2,5 mill. kroner.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres med 0,206 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 58,0 pst. i forhold til 2000.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 408 738 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 45,6 pst. i forhold til 2000. Økningen skyldes i hovedsak overføring av post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, fra kap. 1406.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 økt med 2,2 mill. kroner, post 60 redusert med 1 mill. kroner og post 73 økt med 14 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at Direktoratet for naturforvaltnings viktigste oppgaver er å bevare det biologiske mangfoldet, samt å verne og styrke allemannsretten.

Komiteen har merket seg at det foreslås en økning på 7 mill. kroner til arbeidet med å styrke de ville laksebestandene, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Komiteenvil i denne sammenheng vise til Villaksutvalgets innstilling hvor det sies at:

"Parasitten Gyrodactylus salaris er den mest kjente tapsfaktoren forårsaket av menneskelig aktivitet som har rammet norske laksebestander de siste årene."

Lakseparasitten finnes i dag i 21 norske lakseelver. Siden 1998 er det ikke gjort aktive tiltak i vassdrag i Norge for å hindre videre spredning. I samme perioden er to nye vassdrag blitt smittet. Komiteen er derfor enig i at de nye midlene må prioriteres til bekjempelse av Gyrodactylus salaris og etablering av et eget forsk-ningsprogram for villaks.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til svar til komiteen av 23. november 2000 fra miljøvernministeren, der det fremgår at Steinkjervassdraget ikke vil kunne behandles for Gyrodactylus salaris neste år med de bevilgninger som foreligger. Flertallet vil understreke betydningen av at vassdraget blir behandlet i 2001 i henhold til fagmyndighetenes tilråding, og foreslår at det settes av 5 mill. kroner over post 1 Driftsutgifter til dette formål.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, foreslår derfor at bevilgningene over post 1 Driftsutgifter økes med 5 mill. kroner, og at disse midlene øremerkes behandling av Steinkjervassdraget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil dess-uten vise til betydningen av at kalkingsbevilgningene opprettholdes på et stabilt høyt nivå av hensyn til laksebestandene i våre vassdrag og vil derfor øke post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med 3,5 mill. kroner.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne i tillegg en samlet øking i tilskudd til friluftslivstiltak med 4 mill. kroner fordelt på post 74 med 3 mill. kroner og på post 78 med 1 mill. kroner. Kap. 1427 bevilges med 421 238 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til debatten om rikets miljøtilstand og Regjeringens miljøpolitikk 12. oktober 2000, hvor miljøvernminister Siri Bjerke opplyste at forsvarseiendommer som Forsvaret ønsker å selge skal vurderes som offentlige friluftsområder for allmennheten. Dette vil bli presentert i Friluftsmeldingen, som Regjeringen vil legge frem våren 2001. Flertallet mener mange forsvarseiendommer vil ha stor verdi som offentlige friluftsområder og er positiv til at eiendommene brukes og legges til rette for allmennheten.

Flertallet viser til det behov som er for å sikre arealer til friluftsformål og er fornøyd med at det foreslås en økning til dette formålet i budsjettet. Flertallet vil understreke at den liberale dispensasjonspraksisen fra 100-metersbeltet langs sjøen har ført til at tidligere attraktive friluftsområder er gjort utilgjengelige for allmennheten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at Høyre ved Stortingets behandling av stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand (jf. Innst. S. nr. 256 (1999-2000)) fremmet forslag om at Regjeringen skal utrede å bruke de forsvarseiendommene som skal selges langs kysten til friluftsområder. Det er viktig at naturperlene kommer allmennheten til gode. Disse medlemmer viser til at de respektive partiene har varslet at de vil prioritere friluftsformål i denne vurderingen. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot Høyres forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er helt avgjørende for å bedre allmennhetens tilgang til slike områder at innsatsen trappes opp ytterligere, og viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Sentrumspartiene hvor det foreslås en samlet økning i friluftstiltak på 4 mill. kroner fordelt på postene 74 Tilskudd til friluftslivstiltak og 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå å redusere bevilgningene under post 1 Driftsutgifter med 4,25 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår 7 mill. kroner til arbeidet med å styrke de ville laksebestandene, for å følge opp villaksutvalgets innstilling. Disse medlemmer vil redusere bevilgningene til dette formålet med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer er meget skeptiske til å opprette nasjonale laksevassdrag og fjorder som er hovedgrepet fra villaksutvalgets innstilling. Disse medlemmer frykter dette kan skape store problemer for nasjonal satsning på oppdrett. Disse medlemmer vil vise til at foreløpige rapporter om årets villaksfiske viser at det har vært stort innsig av laks og gode fangster både i sjø og i elvene. Disse medlemmer mener at kampen mot Gyrodactylus salaris må fortsette under forutsetning av at dette ikke går på bekostning av oppdrettsnæringa. Disse medlemmer har merket seg med interesse at norske forskere har gjort oppsiktsvekkende laboratorieforsøk hvor de har klart å drepe lakseparasitten, uten å ta livet av en eneste laks, med hjelp av forhøyede metallkonsentrasjoner i vann.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen i forbindelse med det langsiktige bekjempelsearbeidet i budsjettproposisjonen for 2002 legger en langsiktig strategi både med hensyn til bekjempelse og forskning, og at dette blir å finne på egen post i budsjettet. Disse medlemmer mener at bekjempelse av "gyro" ikke må medføre hindring for eksisterende oppdrett eller begrense mulighetene for nye.

Disse medlemmer mener videre at det er mulig å foreta reduksjoner i bevilgningene med 1,25 mill. kroner og at dette gjøres ved å foreta reduksjoner innen følgende områder:

• – Gjennomføring av nasjonalparkplanen

• – Ulike faglige prosjekter

• – Generell effektivisering

Disse medlemmer ønsker å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv og båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten, slik som konfiskering og sosialisering. Private eiere er etter disse medlemmers syn de beste forvaltere av eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. Når en i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, skal det gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen økonomiske tap.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene på post 30 med 14,285 mill. kroner, og post 32 med 12,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til partiets merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (1998-1999) Skogmeldingen. Disse medlemmer vil redusere bevilgningene under post 33 med 11,1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekter til eiere, og i form av rekreasjon for befolkningen. Målsettingen med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør.

Disse medlemmer vil på den bakgrunn foreslå å øke bevilgningene under post 70 med 23,3 mill. kroner.

Disse medlemmer har liten tro på at økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil hjelpe, men at svaret ligger i en omlegging av dagens rovviltpolitikk.

Disse medlemmer viser blant annet til Dokument nr. 8:7 (2000-2001) om avvikling av kjerneområdene for rovvilt, samt å fremme de nødvendige endringer slik at man kan oppnå et mer effektivt uttak av rovvilt som gjør skade eller skaper truende situasjoner. Etter disse medlemmers syn bør uttak av rovdyr skje mest mulig hurtig og effektivt, slik at store tap unngås. Det må også lages en strategi for å få tatt ut de kvoter som er satt, spesielt på gaupe og jerv.

Disse medlemmer vil på den bakgrunn redusere bevilgningene under post 73 med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer mener primært at organisering, stimulering og holdningsskapelse av friluftsliv ikke er et offentlig ansvar, og vil på den bakgrunn av-vikle bevilgningene under post 74.

Disse medlemmer er av den oppfatning at naturinformasjonssenter bør være selvfinansierende økonomisk og vil derfor redusere tilskudd til dette formål post 77 med 2,4 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker på sikt å avvikle bevilgningene til naturinformasjonssentre og vil derfor påpeke at den foreslåtte reduksjonen må oppfattes som en nedtrapping for å nå målsetningen om en avvikling.

Disse medlemmer vil avvikle tilskuddet til post 78 Friluftsrådenes landsforbund.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1427 bevilges med 349 533 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljø-­vernetatene.

Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til sikring av friluftsområder. Disse medlemmer mener imidlertid at den foreslåtte økningen er for liten med tanke på at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene de senere år har redusert bevilgningene til dette formål. Sikring av friluftsområder er et effektivt virkemiddel for å sikre allmennhetens adgang til naturområder, samtidig som virkemiddelet er konfliktdempende. Disse medlemmer mener det er behov for en økning av tilskuddene for å sikre verdifulle natur- og friluftsområder og for å fremme friluftsliv. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til båndlegging av friluftsområder med 10 mill. kroner, og til friluftslivstiltak med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer forutsetter at Direktoratet for naturforvaltning finner rom for 5 mill. kroner til tiltak i Steinkjervassdraget.

Komiteen viser til at Regjeringen har varslet en egen melding om friluftsliv i løpet av våren 2001. Komiteen mener at friluftsliv og tilgang til naturopplevelser er en viktig forutsetning for menneskers naturforståelse og miljøbevissthet. Det er en generell oppgave for fellesskapet å styrke menneskers muligheter til å nyte og oppleve naturen. Det er viktig at samfunnet legger til rette for at også personer med funksjonshemninger kan få slike opplevelser. For funksjonshemmede har mestring av naturutfordringer kanskje en ekstra betydning.

Komiteen viser til at det kan være ulike årsaker til at mennesker ikke får oppfylt alle sine ønsker om naturopplevelser. Det kan være individuelle begrensninger eller restriksjoner på naturområdet. Det er imidlertid viktig at det legges til rette for at alle mennesker - uavhengig av alder, økonomi og helse - kan ta del i friluftslivet, og at lov og regelverk ikke lager urimelige hindere.

Komiteenfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den varslede meldingen om friluftsliv vurdere hvordan funksjonshemmedes muligheter til et aktiv friluftsliv generelt kan økes, og hvordan tilgjengeligheten for funksjonshemmede i nasjonalparker kan bedres."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til et eksempel som har vært fremme i media som illustrerer at funksjonshemmede kan ha problemer med å få ta del i naturopplevelser: Avslaget på MS-rammede Sigbjørn Sørlies søknad om å benytte en motorisert rullestol til Galdhøpiggen. Søknaden ble avslått av fylkesmannen i Oppland, og miljøvernministeren har varslet at hun ikke ønsker å ta affære i saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er riktig at vernebestemmelsene skal være strenge og at det skal være spesielle forhold som begrunner unntak. Men i denne vurderingen bør hensynet til at funksjonshemmede også skal få ta del i naturopplevelser veie tungt. Disse medlemmer viser til at stortingsrepresentant Jan Tore Sanner har stilt tre spørsmål til skriftlig besvarelse til miljøvernministeren (spørsmål nr. 422, 463 og 476) om den refererte saken. Disse medlemmer kan ikke se av svarene fra miljøvernministeren at det foreligger noen avgjørende argumenter som rettferdiggjør beslutningen i saken.

Disse medlemmer vil understreke at selv om mulighetene vil være begrenset, må funksjonshemmede i utgangspunktet ha samme rett til å bevege seg fritt i naturen som alle andre. Opp mot dette skal det settes en streng praktisering av vernebestemmelsene for nasjonalparker. Når dagens regelverk medfører slike åpenbart byråkratiske, urimelige og firkantede resultat er det behov for en viss oppmykning og presisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regler om snøscooterkjøring for funksjonshemmede ble endret i 1995, slik at parkeringstillatelse for funksjonshemmede ikke lenger ga direkte tillatelse til snøscooterkjøring. Endringen førte til at funksjonshemmede nå må søke kommunen om tillatelse til snøscooterkjøring. Dette kan medføre en ulik praksis fra kommune til kommune, noe som er uheldig. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen endre disse forskrifter tilbake til den praksis som var før 1995. Disse medlemmer vil også vise til et skriftlig spørsmål til besvarelse (spørsmål nr. 6, 1998) fra representanten Øyvind Korsberg om funksjonshemmedes bruk av snøscooter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vanlige menneskers tilgang til utmark og naturområder reduseres jevnlig, blant annet grunnet en stadig utbygging av områder til boliger, veier og andre formål. Dette medlem er derfor opptatt av å sikre allemannsretten i flere områder og foreslår bl.a. en styrking av tilskudd til kommunale friluftsråd og tilskudd til friluftstiltak, og en styrking av posten "Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder". Ikke minst er dette viktig idet utbetalingene på tidligere gitte tilsagn over posten går noe saktere enn forventet. Dette krever en akselerasjon i arbeidet og økte, ikke reduserte bevilgninger.

Dette medlem er videre opptatt av - i forbindelse med den klare erkjennelse av behovet for en styrking av arbeidet med biologisk mangfold - at barskogvern økes. Dette medlem blir bekymret når Regjeringen i budsjettforslaget varsler at arbeidet med barskogvern blir dyrere og tar lenger tid enn beregnet, og ønsker derfor en øket satsing også på dette området for å fremskynde arbeidet. Vern og bruk av skog, utmark og naturområder krever at menneskene føler en nærhet og intimitet til naturen. I erkjennelsen av dette, og at en følelse av tilhørighet ikke kommer automatisk, men krever stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid, ønsker dette medlem å øke bevilgningene til dette formålet. Utfordringene i rovdyrpolitikken er store og økende. Mye tyder på at man vet for lite om hvordan rovdyrbestanden lever og vokser, noe den raske veksten i ulvebestanden har vist, og mer forskning og kunnskap på dette området er nødvendig. Problemene reflekteres også i de sterkt økte utbetalinger til erstatninger. Erstatninger kan imidlertid aldri bli mer enn nettopp det - nemlig en erstatning for en virksomhet storsamfunnet ønsker, som utmarksbeite og bærekraftig drift av bufe. Dette medlem er derfor opptatt av at vi gjør det vi kan for å redusere erstatningene gjennom nye forsøk, basert på erfaringer fra andre steder med tilsvarende problemer, for eksempel i Italia. I Abruzo i Italia har myndighetene satset stort på forebygging. Her har en systematisk over mange år arbeidet for at rovdyr, bufe og mennesker skal kunne fungere sammen. Området, som hadde vært fraflyttingstruet, opplevde en betydelig oppblomstring ved at blant annet ungdom flyttet tilbake. Dette medlem ønsker at en trekker erfaringer fra slike prosjekter, plukker ut ett eller to områder i Norge og tilfører betydelige ressurser for å drive forebyggende og forskningsbasert arbeid. Et slikt prosjekt ville kunne bety ny kunnskap om rovdyrspørsmål, samtidig som det kunne være en spennende distriktssatsing av interesse for blant annet ungdom.

Dette medlem framsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land."

Dette medlem viser for øvrig til at behovet for kalking fortsatt er stort og foreslår å bringe dette på nivå med det som framlagte planer på området foreslår.

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem foreslår å redusere driftsutgiftene under post 1 med 3,8 mill. kroner, og foreslår å øke tilskudd til kalking med 5 mill. kroner under post 70. Videre ønsker dette medlem en øking av post 74 med 3 mill. kroner, slik at kap. 1427 bevilges med 412,938 mill. kroner, en øking med 4,2 mill. kroner.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 11 607 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 2,4 pst. i forhold til 2000.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 194 151 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 8,3 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 0,5 mill. kroner og post 21 redusert med 1 mill. kroner.

Komiteen viser til at kap. 1429 post 72 foreslås styrket med 21,8 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Av økningen er om lag 4,4 mill. kroner teknisk overført fra post 60.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og foreslår post 72 styrket med 6 mill. kroner, slik at samlet forslag til bevilgning til vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø tilsvarer 89,684 mill. kroner. Kap. 1429 foreslås bevilget med 200 151 000 kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at partienes budsjettsatsing er det første skrittet i en langsiktig, systematisk opptrapping av innsatsen knyttet til bevaring og istandsetting av Norges kulturminner og kulturmiljøer. Det vises til energi- og miljøkomiteens merknader til behovet for økt innsats i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000). Dette flertallet ser det som viktig at opptrappingen fortsetter med økte bevilgninger på kommende års budsjett. De uløste oppgavene er meget store på dette prioriterte området.

Budsjettøkningen er teknisk plassert på underpost 72.2 som sikrer nødvendig fleksibilitet for bruk av midlene på de prioriterte områdene.

Dette flertallet viser til at det er formulert mål for disponering av underpost 72.3, vern og sikring av middelalderbygninger og anlegg, hvor stavkirker nevnes spesielt. Det er en prioritering dette flertallet slutter seg til. I tillegg er det viktig å få en oversikt over uløste oppgaver knyttet til våre steinkirker. Stadig medvirkning til sikring av disse kirkene er også en prioritert oppgave ved disponering av midler fra denne posten. Det synes klart at både når det gjelder stavkirker og steinkirker er oppgavene så store at det er behov for økning av denne posten på kommende budsjett. Oppgavene her må også kunnes vurderes ved disponering av underpost 72.2.

Dette flertallet viser til at Riksantikvaren over flere år har medvirket til restaurering og rehabilitering av Stavanger Domkirke. Oppgavene knyttet til Stavanger Domkirke er av en slik art at det er behov for årlig avsetning av midler lokalt og sentralt for å kunne videreføre dette arbeidet.

Det vises til at Nidaros domkirke årlig tilføres midler over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Dette flertalletmener det er naturlig at det blir en tilsvarende ordning for Stavanger Domkirke, og viser til at Stavanger kommune har gjort det klart at man vil bidra til å sikre lokale midler. Dette flertalletmener Miljøverndepartementet bør medvirke til å få avklart over hvilket departements budsjett en årlig avsetning til Stavanger Domkirke skal gis. I påvente av en slik avklaring må Stavanger Domkirke, eventuelt over Riksantikvarens budsjett, tilføres midler også i 2001.

Dette flertallet vil understreke betydningen av at allerede påbegynte restaureringsprosjekter blir videreført, herunder Heddal stavkirke og Utstein kloster.

Dette flertallet viser til at post 72.4 Kystkultur og fartøyvern ikke har fått økt bevilgning fra 2000 til 2001. På dette området er det store uløste oppgaver. Det foreslås derfor å øke posten med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette flertalletviser til det spesielle ansvaret Stortinget har påtatt seg for restaurering av "Hestmanden". For å sikre framdrift i dette arbeidet tilføres "Hestmanden" 3 mill. kroner. Målet må være at disse restaureringsarbeidene kan ferdigstilles så raskt som mulig. For "Hestmanden"s vedkommende vil det ifølge styret for stiftelsen kreve statlige bevilgninger på til sammen 22,5 mill. kroner fordelt over 5 år.

Dette flertallet mener at kystkultur og fartøyvern er et viktig satsningsområde for kyst- og sjøfartsnasjonen Norge.

Dette flertallet vil vise til at det i mange år har pågått restaureringsarbeid på verdens eldste forsk-ningsskip D/S Hansteen. Arbeidet har som formål å bringe skipet tilbake i den stand det var mens det gikk som oppmålings- og forskningsskip for den norske stat fra 1867 til 1897.

Dette flertallet er kjent med at det er nødvendig med omfattende skrogreparasjoner for å få den endelige godkjenning av Skipskontrollen og Sjøfartsdirektoratet.

Dette flertallet mener det er viktig å bevare D/S Hansteen som et levende kulturminne og ber departementet prioritere dette prosjektet.

Komiteen viser til at det fra de ulike fagmiljøene er ytret ønske om at det blir egen budsjettpost for fartøyvernsentraene og en for kystkultur og fartøyvern. Komiteen støtter dette fordi det kan skape forutsigbarhet og forhindre unødvendig kamp om midlene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at posten til tekniske og industrielle kulturminner etter Regjeringens opplegg ikke har fått økt rammen fra 2000 til 2001. Dette flertallet ønsker derfor at 3 mill. kroner av midlene som post 72 er styrket med gjennom budsjettforliket brukes på tekniske og industrielle kulturminner, herunder Tyssedal.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registerer at post 1 Driftsutgifter er økt med om lag 8 mill. kroner til dekning av utgifter i forbindelse med økte oppgaver og ansvar for riksantikvaren.

Disse medlemmer vil redusere det totale ansvar og oppgaver som i dag ligger hos riksantikvaren, og vil derfor foreslå å redusere bevilgningene med 5,093 mill. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at post 21 skal dekke utgifter til tiltak for gjennomføring av konkrete vernetiltak på fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern.

Disse medlemmer har merket seg at post 21 er økt med 1 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2000.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere denne posten med 2,021 mill. kroner ved at det legges strengere kriterier til grunn før iverksetting av tiltak når det gjelder de ovennevnte formål. Dette vil medføre en reduksjon på 1,021 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2000.

Disse medlemmer viser til at post 72 er økt med 21,8 mill. kroner i forhold til budsjett for 2000.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere post 72 med 6 mill. kroner, og viser for øvrig til merknadene til post 1 og post 21.

Disse medlemmer er kjent med at post 73 knyttes til tilskudd til etablering og sikring eller drift av sikringsanlegg i utvalgte kulturminner og kulturmiljøer. Drift, vedlikehold og oppgradering av sikringsanlegg ved stavkirkene og tilskudd til prosjekter som har relevans for brannsikring av andre verdifulle kulturminner og kulturmiljøer blir særlig prioritert.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere bevilgningene med 2 mill. kroner ut fra at man også her må stille strenge krav og prioriteringer til hvilke prosjekter som skal gis statlig tilskudd.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1429 bevilges med 179 037 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:14 (1999-2000) om forslag om endring i lov om kulturminner og til Ot.prp. nr. 50 (1998-99) om endringer i kulturminneloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og miljøer med 13 mill. kroner, slik at kap. 1429 bevilges med 207 151 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det er svært mange flotte og viktige prosjekter for vern og sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner. Ikke minst gjelder dette prosjektet i Tyssedal, der tiltakene nå må komme raskt om ikke prisen for å bevare dette flotte kulturminnet skal bli for stor. Det samme kan vi se i spørsmålet om fartøyvern, hvor flere prosjekter er i akutt pengenød, jf Hestmanden, D/S Hansteen m.fl. Det er også helt nødvendig å styrke fartøyvernsentrene, ikke minst for å sikre håndverks- og dokumentasjonskompetansen.

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme, og foreslår en økning av post 60 med 6 mill. kroner, slik at kap. 1429 bevilges med 200,151 mill. kroner.

Kap. 1429 Riksantikvaren: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 4 736 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 3,0 pst. i forhold til 2000.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 639 870 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 10,0 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 1,5 mill. kroner og post 72 redusert med 5 mill. kroner.

Komiteen vil understreke behovet for opprydningstiltak av sedimenter på fjordbunnen i mange havner. Flere steder, som i Bergen og Kristiansand, samarbeides det godt med lokale myndigheter om planer og undersøkelser. Dette vil gi oss kunnskap og erfaring til det videre arbeidet med opprydningstiltak i forurensede havner. Slike prosjekt må igangsettes flere steder.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Aksjon Jærvassdrag videreføres og bevilges med 3,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av Statens forurensingstilsyn som en tung faglig aktør i miljøforvaltningen, både som retningsgiver og utøver.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er store utfordringer innenfor oppryddingstiltak flere steder i landet. Dette flertallet støtter på denne bakgrunn den foreslåtte økningen i tilskuddet til oppryddingstiltak under kapittel 1441, post 39.

Dette flertallet viser til forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene der man ble enige om at Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 skal legge fram en vurdering om det er mulig å tilpasse sluttbehandlingsavgiften for avfall slik at den i større grad enn i dag stimulerer til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnader forbundet med sluttbehandlingen av avfall for alle anlegg. Dette vil ha betydning for en mer miljøvennlig avfallshåndtering.

Dette flertallet mener det er store utfordringer innenfor oppryddingstiltak flere steder i landet. Dette flertallet vil peke på at PCB-forurensingen utgjør et av de største forurensingsproblemene nasjonalt og lokalt, og understreker viktigheten av at arbeidet med opprydding av PCB i fjorder og havner videreføres.

Dette flertallet viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner. Dette flertallet foreslår at kap. 1441 bevilges med 642 370 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at post 1 Driftsutgifter har økt med ca. 15,6 mill. kroner.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere bevilgningen under post 1 med 9,762 mill. kroner. Dette gjøres ved at man stiller strengere krav til forskning, hvilke utredninger som skal foretas og til internasjonalt arbeid.

Disse medlemmer viser til at det under behandling av forrige års statsbudsjett ble oppnådd enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og sentrumspartiene om at bevilgningen til Aksjon Jærvassdrag skulle videreføres ut år 2001. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningene med 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1441 bevilges med 633 608 000 kroner, og viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen til kap. 1441 post 1 med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil foreslå å sette av 10 mill. kroner til PCB-opprydding. Disse medlemmer vil peke på at PCB-forurensing utgjør et av de største miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk inneholder PCB. Store deler av den PCB som er spredt finnes i sjøvann. Men det finnes også PCB i grunnen, innsjøer og organismer. Regjeringen er merkelig passiv i forhold til disse problemene, og det er behov for økt satsning på opprydding.

Disse medlemmer viser til at stikkprøver har vist at mer enn 30 fjorder og havner langs kysten er sterkt forurenset, særlig av PCB. PCB-forurensningen er godt kartlagt og skadevirkningene på helse og miljø er gjennomdokumentert.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om det store antall vrak som ligger langs kysten og utgjør en formidabel forurensingskilde, og ønsker å gjøre en innsats for å redusere denne. Dette medlem mener videre at dersom det skal bli større framdrift i avløps- og rensetiltak rundt om i landet, må staten ta en større del av ansvaret for å finansiere disse tiltakene. Fordi det er staten og ikke kommunene som har forhandlet fram internasjonale miljøavtaler og utslipp til Nordsjøen, og fordi det dessverre er et faktum at oppryddingen ikke fullt ut kan følge prinsippet om at ansvarlig forurenser skal betale, må også staten ta en stor del av ansvaret for å sørge for at de nødvendige rensetiltakene settes i gang.

Dette medlem synes det er svært bekymringsfullt at store deler av den norske befolkning ikke har anledning til å benytte sine nærområder til rekreasjonsformål på grunn av en omfattende forurensing i fortiden, forurensing som er dokumentert av Norges Naturvernforbund gjennom flere år. Store kystområder i Norge er forurenset av farlige miljøgifter som PCB. Å kunne bruke de store kystområdene mange av Norges store byer ligger ved til rekreasjon og fiske, burde være en selvfølgelig rett for alle som bor der, og penger burde bli bevilget til oppryddingen.

Dette medlem merker seg at ordningen med tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg foreslås nedlagt fra år 2001. Dette arbeidet er viktig ettersom dette er et område der mange miljøproblemer initieres gjennom feil konstruksjoner og bruk av materialer og produkter. Ikke minst gjelder dette produkter som fører til utslipp av miljøgifter. Det vises til St.meld. nr. 8 (1999-2000), hvor det gjøres klart at Regjeringen har som mål å oppnå en utfasing eller en vesentlig reduksjon av utslippene av et tyvetalls stoffer og stoffgrupper som er oppført på myndighetenes prioritetsliste for kjemikalier.

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem ser behovet for å arbeide med Jærvassdraget, og støtter derfor forslaget om å øke ny post (tidligere post 64) med 3,5 mill. kroner for å få dette til. Dessuten ønsker dette medlem å opprettholde arbeid med miljøvennlige bygg og produkter, og foreslår derfor å øke dette med 9 mill. kroner. Videre mener dette medlem at driftsmidlene også her må reduseres, og foreslår å redusere midlene til post 1 med 2,3 mill. kroner, slik at kap. 1441 bevilges med 650,070 mill. kroner, en økning på 10,2 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 57 671 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 2,3 pst. i forhold til 2000.

Kap. 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet

Det foreslås bevilget 71 910 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 31,7 pst. i forhold til 2000. Økningen skyldes bl.a. at enhet for Lokal Agenda er flyttet til kap. 1442 post 70 fra kap. 1463.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 2 mill. kroner og post 70 redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til betydningen av at midlene fra Lokal Agenda 21 utløser frivillig innsats i lokalmiljøet. Flertallet viser til at formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig utvikling gjennom å stimulere til lokalt samarbeid og lokale prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommuner deltar. Flertallet vil vise til at Stiftelsen Idebanken har en sentral rolle i satsing på Lokal Agenda 21, og må tilføres de nødvendige ressurser over post 70, slik Regjeringen legger opp til.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner. Kap. 1442 bevilges med 70 410 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-1999) gikk imot en videre oppbygging av regionale knutepunkt finansiert med statlige midler.

Disse medlemmer er imot å bruke statlige midler til å finansiere LA 21-koordinatorer i fylkene, administrativt knyttet til Kommunenes Sentralforbund. Det vil øke byråkratiet og kommunalisere LA 21 arbeidet og redusere tilskuddsmulighetene til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil gå imot at LA 21-midler skal kanaliseres gjennom Kommunenes Sentralforbund. Bevilgningen bør brukes til å stimulere det lokale arbeidet, særlig gjennom de frivillige organisasjonene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med LA 21-koordinatorer knyttet til Kommunenes Sentralforbund som er etablert i 13 fylker. Midlene stilles til disposisjon for de frivillige organisasjonene i tråd med intensjonene i LA 21."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at man gjennom effektiviseringstiltak reduserer utgiftene på post 1 Driftsutgifter med 1,035 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk (post 70) med 31,925 mill. kroner. Dette gjøres blant annet ved at lokal Agenda 21 opphører. Disse medlemmer viser til at mange kommuner ikke har den store interessen for å følge opp denne satsingen.

Disse medlemmer vil peke på at man også tidligere alltid har vært meget skeptisk til Lokal Agenda 21 og vil nå avvikle prosjektet.

I tillegg vil disse medlemmer ta til orde for en kritisk gjennomgang og effektivisering av de øvrige områdene under post 70.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1442 bevilges med 38 950 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig utvikling gjennom å stimulere lokalt samarbeid og lokale prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommunen deltar.

I tillegg vil disse medlemmer understreke viktigheten av å bygge opp et sentralt kompetansesenter gjennom Idebanken. Disse medlemmer vil ikke avvise at det kan være et behov for en lokal eller regional koordinering av LA 21-arbeidet, men viser til at denne funksjonen må kunne ivaretas av miljøavdelingen i fylkeskommunen i samarbeid med fylkesmann og kommunene.

Disse medlemmer foreslår å redusere post 1 Driftsutgifter med 4 mill. kroner og post 70 med 10 mill. kroner, slik at kap. 1442 bevilges med 57 910 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem går imot de foreslåtte endringene i forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og støtter forslaget til Regjeringen, slik at dette kapitlet bevilges med 71 910 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 1443 Statens beredskapsansvar mot akutt ­forurensning

Det foreslås bevilget 41 933 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 54,1 pst. i forhold til 2000. Reduksjonen skyldes at midler til miljøovervåking er overført til ny post 21 under kap. 1410, hvor all miljøovervåking nå er samlet.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 økt med 2 mill. kroner og post 45 redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere bevilgningene med 1,577 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det kan gjøres med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, også bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1443 bevilges med 40 356 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme, og støtter Regjeringens forslag om at kap. 1443 bevilges med 41,933 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Kap. 1443 Miljøovervåking og akutt forurensing: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

Det foreslås bevilget 28 852 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 57,8 pst. i forhold til 2000. Reduksjonen skyldes delvis et effektiviseringskutt under post 63 og delvis budsjettekniske justeringer i forbindelse med at arbeidet med lokal Agenda 21 er overført fra programkategori 12.50 til programkategori 12.30. Dette innebærer at midler fra postene 1 og 74 omdisponeres fra kap. 1463 til kap. 1442 postene 01 og 70.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at Miljøverndepartementet i vedtak av 21. september 2000 har overprøvet Bærum kommune og Akershus fylkeskommune i spørsmålet om hvor mange boliger som skal bygges på Fornebu i Bærum kommune. Mens Bærum kommune hadde åpnet for å bygge 5 500 boliger, besluttet departementet at det skal åpnes for 6 000 boliger. Vedtaket ble gjort under henvisning til nasjonale og regionale interesser. Disse medlemmer kan ikke se at 500 boliger, som skal bygges over ti år, er av "nasjonal eller regional interesse", og kan begrunne at staten går det til skritt å sette det lokale selvstyre til side. Disse medlemmer frykter at Arbeiderpartiet senker terskelen for når staten kan gripe inn og overprøve beslutninger fattet på lokalt nivå og derigjennom svekker det lokale selvstyret.

Komiteens medlemmer fra Høyre er uenig i departementet beslutning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at partiet var imot kjøpesenterstoppen, og vil derfor kutte alle midler knyttet til oppfølging av denne.

Disse medlemmer vil videre foreta en maksimal effektivisering og rasjonalisering når det gjelder de ovennevnte forhold og foreslår derfor å redusere bevilgningene med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1463 bevilges med 23 852 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme, og støtter Regjeringens forslag om at kap. 1463 bevilges med 28,852 mill. kroner.

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås bevilget 318 030 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 2,7 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 21 redusert med 4 mill. kroner.

Komiteen viser til at kart utgjør en viktig del av nasjonens infrastruktur. Arbeidet med å etablere en moderne maritim infrastruktur langs kysten er etter komiteens syn ett av de viktigste sikkerhetstiltak staten kan bidra med. Stortinget har tidligere bedt Regjeringen "trappe opp bevilgningene til elektroniske sjøkart slik at behovet kan dekkes senest år 2006". En enstemmig komité har i sine merknader både til budsjettet for 1999 og 2000 henvist til dette målet og understreket betydningen av at det blir nådd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre reagerer derfor meget sterkt på at Arbeiderpartiregjeringen har utsatt dette målet med 10 år, og nå slår fast at Stortingets mål først kan nås i år 2016. Disse medlemmer viser også til de meget sterke reaksjonene som har kommet fra de ulike organisasjonene som har tilknytning til de maritime næringene.

Komiteen viser til at Det norske Veritas har anslått at risikoen for grunnstøtinger og kollisjoner langs kysten kan reduseres med inntil 40 pst. ved bruk av elektroniske kart- og navigasjonssystemer som baserer seg på nøyaktig oppmålte sjøkart. Drivstofforbruket kan reduseres med inntil 10 pst. Erfaringene fra Canada hvor man har fått bygget ut de elektroniske sjøkartene, er meget gode. Antall grunnstøtinger har gått kraftig ned og drivstofforbruket er redusert. Hensynet til både sikkerhet og miljøet tilsier derfor at arbeidet med å dekke kysten med nye kart trappes opp.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen trappe opp bevilgningene til elektroniske sjøkart slik at behovet kan dekkes senest innen år 2006."

Komiteen er kjent med at Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om kart og forutsetter at komiteens understreking av behovet for moderne sjøkart blir lagt til grunn i arbeidet med denne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til forliket mellom disse partiene, og foreslår at det bevilges ytterligere 20 mill. kroner på post 21 for å intensivere arbeidet med elektroniske sjøkart for norskekysten. Kap. 1465 bevilges med 338 030 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at bevilgningsbehovet for å dekke kysten med elektroniske sjøkart samlet er anslått til 400 mill. kroner. For å nå målet innen år 2006 må det bevilges 30 til 35 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at kap. 1465 økes med 35 mill. kroner og bevilges med 353 030 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 21 med 30 mill. kroner, slik at kap. 1465 bevilges med 348 030 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Statens Kartverk er en statlig forvaltningsbedrift som delvis opptrer i konkurranse med private firmaer. Flertallet mener at konkurransen må foregå på like vilkår og ber departementet legge til rette for det.

For å oppnå like konkurransevilkår og unngå uheldige habilitetskonflikter mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre at den forretningsmessige delen av Kartverkets virksomhet må skilles ut som egen virksomhet, omdannes til aksjeselskap og selges. Disse medlemmer viser til tidligere forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-1999) om utskilling og gradvis salg av Kartverkets forretningsmessige virksomhet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen skille ut den forretningsmessige virksomheten til Statens Kartverk som eget selskap. Det nye selskapet omdannes til aksjeselskap og selges."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem støtter prinsippet om at dette arbeidet bør styrkes, og ønsker å øke bevilgningene til post 21 med 17 mill. kroner, slik at kap. 1465 bevilges med 335 030 000 kroner.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 2465 Statens kartverk

Det foreslås bevilget 12 000 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er det samme som for 2000.

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for ­luftmiljø og polarforvaltning

Det foreslås bevilget 73 607 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 7,4 pst. i forhold til 2000.

Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 1 redusert med 1 mill. kroner og post 71 økt med 0,3 mill. kroner.

Komiteen vil understreke betydningen av å styrke det internasjonale miljøsamarbeidet, og at miljøverntiltak i nordområdene gis særlig oppmerksomhet. Komiteen viser til tidligere merknader om nikkelverkene på Kola og de to alternative forslag til løsning som ble foreslått i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-1999). Komiteen har merket seg at det for første gang foreligger et styrevedtak i Norilsk Nikel om modernisering og oppgradering av nikkelverkene i Petsjenga, og at Regjeringen vurderer utviklingen i saken som positiv.

Komiteen er derfor enig i at tilsagnsfullmakten på 270 mill. kroner for år 2001 opprettholdes i påvente av at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen proposisjon om saken. Dersom forutsetningene om styrevedtak i Nordisk Investeringsbank og en tilfredsstillende miljøvurdering likevel ikke skulle innfris, ber komiteen om at Stortinget blir orientert om dette, og at det settes fortgang i arbeidet med å utrede alternative anvendelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner, slik at kap. 1470 bevilges med 72 107 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere bevilgningene til post 1 Driftsutgifter med 3,941 mill. kroner, og at dette gjøres ved at det settes strengere krav når det gjelder gjennomføring av prosjekter, utrednings- og utviklingsarbeid. Disse medlemmer mener at som følge av dette forventes det å spare noe innen administrative kostnader forbundet med gjennomføringen av de ovennevnte oppgaver.

Disse medlemmer viser til at midlene går til å styrke arbeidet med miljøspørsmål som er av særlig betydning for Norge, og vil gi gjennomslag for norske miljøvernpolitiske prioriteringer internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at den norske pådriverrollen i miljøsaker internasjonalt ikke har vært så vellykket. Det sås også tvil om den har vært nyttig i det hele tatt. Disse medlemmer vil innenfor dette arbeidet redusere bevilgningene under post 75 med til sammen 2,581 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1470 bevilges med i alt 67 085 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at miljøproblemene i Øst-Europa, og særlig i Nordvest-Russland er omfattende og har direkte konsekvenser ikke bare for Norge, men for hele det nordlige Europa. Det er Norges ansvar å bidra til å styrke det målrettede arbeidet for å sikre miljøet i nordområdene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo en økning på 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammer med Sentral- og Øst-Europa over Utenriksdepartementets budsjett. Disse medlemmer reagerer også på at flertallet bestående av Arbeiderpartiet og Sentrum ønsker å redusere satsingen på internasjonalt miljøsamarbeid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke den fortsatte betydningen av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette kapitlet dekker utgifter i forbindelse med konsulentutredninger, bistand og prosjektarbeid i forbindelse med internasjonale miljøavtaler. Store oppgaver står foran Norge og andre land i året som kommer. Ikke minst gjelder dette innen klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen og kvoteutvalgets anbefalinger, samt arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk. Dette er sider som må fokuseres på i langt større grad dersom Norge skal bevege seg i retning av en bærekraftig politikk.

Dessuten er arbeidet i Nordområdene viktig. Dette området er befengt med akutte problemer som alle må løses, og konsekvensene dersom de ikke løses vil være av stor betydning både globalt, regionalt og lokalt. Ikke minst sentralt står spørsmålet om radioaktivt avfall. En sviktende innsats på dette området vil selvsagt også kunne ha store konsekvenser for bl.a. forvaltningen og høstingen av fiskeressursene i dette området, for ikke å snakke om de sosiale forholdene på norsk og russisk side av grensen.

Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette medlem ønsker å øke post 72 med 1 mill. kroner, slik at kap. 1470 bevilges med 74,607 mill. kroner, en øking med 1 mill. kroner.

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning

Det budsjetteres med 1,285 mill. kroner på dette kapitlet for 2001. Kapitlet er nyopprettet for 2001.

Kap. 2422 Statens miljøfond (unntatt post 90)

Det foreslås bevilget 1 000 000 kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 16,7 pst. i forhold til 2000.

I alt foreslås det bevilget 62 mill. kroner for 2001 under kap. 2422. Post 90 Statens miljøfond, lån, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter

Det foreslås bevilget 5 000 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er det samme som for 2000.