3.1 Bevilgningsforslag rammeområde 9Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2000-2001) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000-2001)

II

1. Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2001 kan:

• 1. Gi tilsagn for inntil 2 500 000 kroner utover gitt bevilgning under kap. 900 post 21.

• 2. Gi tilsagn for inntil 750 000 kroner utover gitt bevilgning under kap. 910 post 70.

• 3. Gi tilsagn for inntil 140 000 000 kroner utover gitt bevilgning under kap. 923 post 70.

• 4. Gi tilsagn for inntil 35 000 000 kroner utover gitt bevilgning under kap. 2420 post 54.

III

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2001 kan gi garanti for låneopptak til Svensk-Norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000.

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2001 kan gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

V

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2001 kan:

• 1. Overskride bevilgningen under kap. 902 Justervesenet post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902 Justervesenet post 4 Oppdragsinntekter, knyttet til eksterne oppdrag innenfor en ramme på 4 mill. kroner.

• 2. Overskride bevilgningen under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904 Brønnøysundregistrene post 2 Oppdragsinntekter og andre inntekter.

VI

Tap på garantier

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2001 kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH AS (tidligere Norsk avfallshandtering AS) innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.

VII

Fullmakt til å utgiftsføre utan løyving

Stortinget samtykkjer i at:

• 1. Nærings- og handelsdepartementet i 2001 kan utgiftsføre refusjonsutbetalingar for utførte miljøtiltak på tomta til tidlegare Norsk Koksverk innanfor gitt tilsegnsramme utan løyving under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon for miljøtiltak.

• 2. Nærings- og handelsdepartementet i 2001 kan utgiftsføre refusjonsutbetalingar for utførte miljøtiltak på tomta til Norsk Jern Eiendom A/S innanfor gitt tilsegnsramme utan løyving under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 3 281 916 000. Dette er en reduksjon på 21 000 000 kroner i forhold til framlegget fra regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000-2001).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 for Nærings- og handelsdepartementet. Disse medlemmer støtter Regjeringens offensive og framtidsrettede næringspolitikk, som bl.a. framkommer av budsjettforslaget i form av satsing på forskning, nyskaping og e-handel.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen for 2001 mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som inneholder justeringer vedrørende om lag 50 mill. kroner på rammeområde 9. Disse justeringene innebærer en endring i forhold til Regjeringens forslag av ca. 1,2 pst. av brutto utgifter under rammeområde 9. Dette innbærer at det i utgangspunktet var enighet mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene om 98,8 pst. av Regjeringens forslag under rammeområde 9.

Disse medlemmer viser til at Norge har et godt utgangspunkt for å møte framtidige næringspolitiske utfordringer. Norge har en høyt utdannet arbeidsstyrke. På mange områder er vår forskning, teknologi og kompetanse langt framme. Norsk økonomi er sterk og det gode samspillet mellom partene i arbeidslivet og myndigheter bidrar til stabilitet. Tunge deler av norsk næringsliv har lang erfaring med internasjonal virksomhet.

Disse medlemmer viser til at et velfungerende og lønnsomt næringsliv danner grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping i Norge og er med på å trygge det økonomiske fundamentet for det norske velferdssamfunnet.

Disse medlemmer mener imidlertid i likhet med Regjeringen at dagens næringspolitikk ikke er godt nok tilpasset alle de utfordringer vi nå står overfor. Derfor må næringspolitikken i enda sterkere grad fokusere på nyskaping, forskning og kompetanseutvikling.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av nasjonalt eierskap og den betydning statlig kapital, i samspill med privat, vil ha for å sikre det nasjonale eierskap. Norsk næringsliv trenger tålmodige, langsiktige eiere. Nasjonalt eierskap vil sikre at viktige funksjoner som hovedkontor, forsknings- og utviklingsavdelinger og produksjonsenheter blir i Norge.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å opprette et statlig/privat investeringsselskap med en kapitalbase på 5 mrd. kroner, hvor private skal ha 51 pst. av aksjene. Det foreslåtte investeringsselskapet skal bidra til å videreutvikle eksisterende dynamiske næringsmiljøer og delta i større omstruktureringsprosesser, og det skal gis i oppgave å tilby kapital til både små og store bedrifter, på og utenfor børs og både hjemme og utenlands. Disse medlemmer støtter dette forslaget.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil bygge opp langsiktig og strategisk kompetanse på områder som vil være viktige for næringslivet i framtiden. Den næringsrettede forskningen skal bidra til å øke innovasjon og nyskaping i hele landet. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til budsjett for 2001 vil medføre en vesentlig styrking av disse virkemidlene. Bevilgninger til næringsrettet forskning og utvikling er foreslått øket med nærmere 20 pst. i 2001. Regjeringen har foreslått at det etableres et nærings- og distriktsprogram på om lag 250 mill. kroner (bl.a. 90 mill. kroner til kommersiell utnyttelse av marine ressurser, 40 mill. kroner til nasjonalt program for e-handel m.v.).

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen foreslår etablert et offensivt program for e-handel som skal få små og mellomstore bedrifter til å ta i bruk elektronisk forretningsdrift og handel, ved bl.a. bevisstgjøring, kompetanseutvikling og spredning av erfaringer.

Disse medlemmer er positive til at det i budsjettet for 2001 er foreslått bevilget om lag 60 mill. kroner som er direkte knyttet til styrking av bredbåndsutbygging i Norge. I tillegg er det foreslått aktiviteter og tiltak av ulik art i størrelsesorden 300-350 mill. kroner som er relatert til bredbåndsutviklingen over ulike departementers budsjetter.

3.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar på alvor at det er verdiskapingen og arbeidsplassene i norske bedrifter som finansierer vårt velferdssamfunn. Det har derfor vært avgjørende for disse medlemmer å få gjennomslag for budsjettendringer som gir bedre vilkår for verdiskaping og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Det har i denne sammenhengen vært spesielt viktig å fjerne de omfattende skatte- og avgiftsøkninger som ville gitt arbeidsplasser over hele landet sterkt forverrede rammevilkår. Dette gjelder blant annet Regjeringens forslag til konjunkturavgift, forslag om skjerpelser av formuesskatten til småbedriftene, forslagene om innstramminger i delingsmodellen og forslaget om å innføre merverdiavgift på reiseliv. Disse medlemmer mener også det er meget gledelig for framtidig verdiskaping at investeringsavgiften fjernes fra 1. januar 2002, og at delingsmodellen i skattesystemet, som straffer aktive eiere i egen bedrift, avvikles fra samme tidspunkt. Disse medlemmer viser til at det er foretatt omprioriteringer på nær 22 mrd. kroner i budsjettavtalen, og at vesentlige deler av dette beløper seg til å hindre forslag om omfattende skatte- og avgiftsøkninger for arbeidsplassene, samt å fjerne investeringsavgiften fra 1. januar 2002. I tillegg er det enighet om at delingsmodellen, som straffer aktive eiere i egen bedrift, skal avvikles. Det er disse medlemmers vurdering at disse endringene samlet gir et betydelig forbedret statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik satte arbeidsvilkårene for nyetablerere og småbedrifter i fokus, blant annet gjennom Handlingsplan for småbedrifter og programmet Et enklere Norge. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Stoltenberg ser ut til å følge opp allerede igangsatte tiltak, men ikke har lagt fornyet kraft i satsingen på disse områdene. Når det samtidig er slik at skatte- og avgiftsskjerpelsene i budsjettforslaget systematisk rammer småbedrifter og etablerere hardest, vil disse medlemmer uttrykke bekymring for den manglende forståelse Regjeringen har for nyskapingens og småbedriftenes betydning for verdiskapingen.

Disse medlemmer ønsker at norsk næringsliv skal bli mer internasjonalt rettet, og at også små bedrifter skal få muligheter til å delta i den globale økonomien. Derfor har det vært nødvendig å tilbakeføre 5 mill. kroner til eksportfremme, etter Regjeringens nedprioritering av slike tiltak. Disse medlemmer viser også til at det i budsjettavtalen er enighet om å tilbakeføre 6 mill. kroner til Teknologisk Institutt og 4 mill kroner til Veiledningsinstituttet i Nord-Norge. Dette vil styrke mulighetene for at også små bedrifter og gründere fortsatt kan bli tilbudt hjelp til teknologiutvikling ved disse institusjonene.

Disse medlemmer mener at Regjeringens budsjettopplegg ville ha medført nedbygging av norsk reiseliv, særlig i distriktene. Å avvise merverdiavgift på reiseliv og andre uheldige skatteforslag, har vært nødvendig for å hindre dette. Disse medlemmer peker på at det i budsjettavtalen tilføres 7,5 mill. kroner ekstra til profilering av Norge som reisemål i utlandet, for å styrke lønnsomheten til reiselivsbedriftene.

Disse medlemmer viser også til at budsjettavtalen styrker SNDs distriktsrettede utviklingstilskudd med 12,5 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker at statlig kapital skal medvirke til vekst i det nyskapende næringslivet gjennom økt forskningsinnsats og målrettet satsing på å bedre tilgangen på risikokapital i næringer med særlig stort verdiskapingspotensiale. Disse medlemmer mener dette kan gjøres blant annet gjennom økte avsetninger til forskningsfondet, kraftig styrking av grunnforskningen ved universiteter og høyskoler og økt satsing på næringsrettet forskning. På alle disse punktene er det en klar styrking i budsjettforliket i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer ønsker også å bidra med statlig kapital til såkornfond og kommersialiseringsselskaper innenfor strategiske viktige forskningsområder.

Disse medlemmer holder fast på målet om en opptrapping av Norges samlede forskningsinnsats til gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005, og vil understreke at dette medfører særlig store utfordringer for heving av forskningsinnsatsen i privat sektor. Disse medlemmer mener den nye tilskuddsordningen på 200 mill. kroner for å stimulere til forskning i bedriftene er et positivt, men utilstrekkelig bidrag for å nå de nasjonale målene. Disse medlemmer viser til at partene i budsjettavtalen er enige om å be Regjeringen komme tilbake i langtidsprogrammet og Revidert nasjonalbudsjett 2001 med en drøfting av videre oppfølging for å sikre større FoU-innsats.

Disse medlemmer er enig med flertallet i Hervik-utvalget som ønsker å innføre en ordning med skattefradrag for forskningsinvesteringer i næringslivet.

3.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, viser til at hovedfundamentet i partiets markedsliberalistiske politikk er at alle bransjer i utgangspunktet kan drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger.

Disse medlemmer konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeids-lønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse, kan medføre at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse på verdiskapning, må det sørges for rammebetingelser i verdensklasse på områder det er mulig å gi dette. Disse medlemmer mener det politiske flertall ikke har vært villig til å tilpasse skatte- og avgiftsregler samt andre rammebetingelser til den nye internasjonale virkelighet.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) for en gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag om skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et langt lavere belastningsnivå enn konkurrerende partiers alternativer. Det er nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer legger til grunn at en tilstrekkelig reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi. Videre vil disse medlemmer gå inn for økte bevilgninger til internasjonal markedsføring gjennom Norges Turistråd, forbedret satsing til eksportfremmende tiltak gjennom Norges Eksportråd samt økt nivå og omfang av refusjonsordningen for sjøfolk. Disse medlemmer viser videre til behovet for å redusere skjemaveldet for næringslivet og minner om Fremskrittspartiets forslag, Dokument nr. 8:87 (1999-2000) om å redusere skjemaveldet i norsk forvaltning ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som skal brukes i forhold til næringslivet, og at det skal foretas utredning av nye skjemas økonomiske konsekvenser for næringslivet. Disse medlemmer er kritiske til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Derfor mener disse medlemmer det bør startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kan baseres på selvkost.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for år 2001 er en synliggjøring av en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmervil gi eksempler og forslag som er viktige ledd i en progressiv næringspolitikk:

• – Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring.

• – Gå inn for forbedret satsning på eksportfremmende tiltak gjennom Norges Eksportråd som en stimulans til små og mellomstore bedrifter med potensiale for eksport og internasjonalisering.

• – Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom å øke nivået på refusjonsordningen til sysselsetting av sjøfolk til et høyt, stabilt og konkurransedyktig nivå.

• – Fjerne etableringshindre og konsesjonslover slik at det åpnes for konkurranse i alle sektorer.

• – Bekjempe gebyr- og skjemaveldet for næringslivet.

• – Gå imot innføring av konjunkturavgift.

• – Redusere arveavgiften og formueskatten for å bedre mulighetene for investeringer og oppbygging av egenkapital.

• – Liberalisere arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at så vel arbeidskraft som produksjonsutstyr kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.

• – Redusere årsavgiften for biler, samt redusere bensinavgiften, autodieselavgiften og engangsavgiften.

• – Redusere avgiftene på alkohol og tobakk samt halvering av matmomsen blant annet for å redusere handelslekkasjen.

Disse medlemmer har gjennom ovennevnte eksempler synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil frigjøre positive krefter både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet.

Disse medlemmer vil hevde at det høye nivået på næringsstøtten innebærer at bedrifter gis en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som bidrar til å undergrave virksomhetenes muligheter til å konkurrere i hjemme- og utemarkedene. Disse medlemmer mener nedbygging av den selektive næringsstøtten vil gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning for fastlandsbasert virksomhet.

Disse medlemmer finner det uhensiktsmessig at statlige støtteordninger gis til industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere risikokapital til næringslivet, og ikke tilskudd over statsbudsjetter eller gjennom et statsbanksystem som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling og nyskaping. Milliardbeløpene som sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelser generelt. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om å avvikle statlig engasjement i industriell virksomhet.

Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) hvor rammen er lagt på et nivå fjernt fra Fremskrittspartiets politikk, slik at det blir vanskelig å fremme bevilgningsforslag innenfor den vedtatte rammen.

Disse medlemmer viser til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

3.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at gode arbeidsvilkår for næringslivet er grunnlaget for samfunnets velstand. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene til rette for mennesker med pågangsmot, skaperevne og ønske om å lykkes. Næringslivet er i kraftig endring. Nye bedrifter etableres og gamle avvikles i et høyere tempo enn før. Utviklingen stiller store krav til omstilling, men byr også på store muligheter for land som greier å utvikle et klima for nyskaping og næringsutvikling.

Disse medlemmer mener Norge skal være et attraktivt område for investeringer og utvikling av nye idéer og virksomheter. Det krever at næringslivet har konkurransedyktige skatte- og avgiftsbetingelser og at rentenivået og kostnadsutviklingen i Norge ikke er vesentlig høyere enn hos våre viktigste handelspartnere. Innenfor et forsvarlig budsjettopplegg foreslår Høyre derfor skatte- og avgiftslettelser for bedriftene. Arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag er derimot det mest næringsfiendtlige som er lagt frem på mange tiår. Gjennom historiske skatte- og avgiftsøkninger rammer Regjeringen verdiskapingen i små og store bedrifter over hele landet. Skatten på aksjeutbytte og forverringene i delingsmodellen og formueskatten gjør det mindre attraktivt å investere i norsk næringsliv. Det samme gjør forverringene i avskrivningsreglene og konjunkturavgiften på 10 pst. på investeringer i næringsbygg som Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har blitt enige om. Resultatet er at virksomheter flytter ut av landet og at ideer og nyskapingsprosjekter realiseres andre steder. Når statsbudsjettet gjøres opp med skatte- og avgiftsøkninger i en slik størrelsesorden, er det minst like ødeleggende for konkurranseutsatt næringsliv som en løssluppen finanspolitikk med påfølgende kostnadsvekst og renteøkninger. Regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag er derfor uansvarlighet av første klasse.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslo å utsette merverdiavgiftsreformen slik at konsekvensene av tjenestemoms og eventuelle overgangsordninger kunne vurderes på en forsvarlig måte. Særlig er det behov for overgangsordninger som sikrer at bedrifter som nylig har gjennomført investeringer ikke kommer skjevt ut. Høyre avviser samtidig kategorisk Regjeringens forslag om merverdiavgift på overnattingstjenester og persontransport. For å styrke norsk reiselivsnærings markedsposisjon foreslår disse medlemmer i stedet økt satsing på markedsføring av Norge som reisemål.

Disse medlemmer ønsker å fjerne reguleringer som gjør det vanskeligere å drive næringsvirksomhet og egen bedrift i Norge. Samtidig må det bli enklere og mer attraktivt å jobbe. Tilgangen på arbeidskraft må økes og det må legges til rette for økte investeringer. Til tross for at det på mange områder er mangel på arbeidskraft, fremmer Regjeringen ingen forslag for å få flere i arbeid. Stivbeinte regler om frivillig overtid, midlertidig ansettelser og begrensningene i åpningstidsloven er eksempler på reguleringer som hemmer aktiviteten i bedriftene og reduserer tilgangen på arbeidskraft. Samfunnets manglende utnyttelse av tilgjengelig arbeidskraft representerer en enorm ressurssløsing. Disse medlemmer viser til at Høyre har foreslått en rekke tiltak som vil øke tilgangen på arbeidskraft. Større arbeidsinnvandring, økte muligheter for pensjonister mellom 67 og 70 år til å jobbe uten å få redusert pensjon, innstramninger i AFP-ordningen, raskere studieprogresjon, skattefritak for arbeidsgivers betaling av behandling ved sykdom, egenandeler i sykelønnsordningen og økt innsats for å bringe flere uføretrygdede tilbake i arbeid, er tiltak som vil forbedre situasjonen på arbeidsmarkedet. I tillegg vil konkurranseutsetting av statlige og offentlige tjenester, redusert offentlig byråkrati, privatisering av offentlig næringsvirksomhet og færre skjemaer og forskrifter frigjøre arbeidskraft.

Disse medlemmer mener næringslivet må få bruke mer tid på produktiv virksomhet og mindre tid på skjemautfylling og å tilpasse seg et uoversiktlig og komplisert offentlig regelverk. Til tross for at det er en erklært oppgave både for denne og den foregående Regjering å redusere skjemaveldet er det ingen forbedringer å spore i den totale skjemabyrden. Disse medlemmer etterlyser derfor en samlet strategi med slagkraftige virkemidler som kan bidra til en omfattende reduksjon av skjemaveldet og forenkling og fjerning av lover og forskrifter. For konkrete forslag til virkemidler vises det til Høyres forslag i Dokument nr. 8:1 (1999-2000), som ble avvist av flertallet. Disse medlemmer understreker at de positive virkningene av ryddesjauer og forenklinger i lover, forskrifter og skjemaer vil forbli små så lenge stortingsflertallet og den til enhver tid sittende Regjering har ambisjoner om å detaljregulere bedrifters og enkeltmenneskers hverdag. Det er Regjeringens og flertallets reguleringsiver som først og fremst har skapt skjemaveldet og forskriftsjungelen. Bare en grunnleggende politikkomlegging kan fjerne dem.

Disse medlemmer viser til at den bedriftsbaserte forskningen er betydelig lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Økt innsats på dette området er avgjørende for å øke innovasjonstakten og nyskapingen i næringslivet. Høyre vil stimulere forsknings- og utviklingsarbeidet i næringslivet ved å utvide den foreslåtte tilskuddsordningen til FoU-arbeid med et skattefradrag etter mønster av forslaget fra Hervik-utvalget. For å styrke forskningsinnsatsen vil Høyre bruke 800 mill. kroner mer til forskning og utdanning og samtidig tilføre det nyopprettede Forskningsfondet ytterligere én milliard kroner.

Disse medlemmer foreslår å styrke såkornfondene med 120 mill. kroner. Såkornfondene avlaster privat risiko i utviklingsprosjekter og bidrar til å realisere nyskapingsprosjekter. For å legge bedre til rette for teknologiutvikling og kompetanseheving i småbedriftene foreslår Høyre samtidig en styrking av Statens veiledningskontor for oppfinnere, Teknologisk Institutt og Veiledningsinstituttet i Nord-Norge. For å opprettholde innsatsen for små- og mellomstore eksportbedrifter går Høyre mot Regjeringens forslag om reduserte bevilgninger til Norges Eksportråd. Disse medlemmer støtter samtidig økningen av tilskuddet til høyhastighetskommunikasjon. Hensikten er å stimulere offentlige virksomheters etterspørsel etter og bruk av høyhastighets-, informasjons- og kommunikasjonstekno-logi.

Disse medlemmer foreslår en betydelig reduksjon av bevilgningene til SND og fylkeskommunale næringsfond. Høyre vil i stedet bruke pengene på reduserte skatter og avgifter og samferdselsinvesteringer. Gode veiforbindelser reduserer avstandsulemper og bedriftenes transportkostnader. En moderne infrastruktur er etter Høyres mening avgjørende for effektiv utnyttelse av naturressursene og for å utvikle og opprettholde et levedyktig næringsliv i hele landet. For å redusere næringslivets transportkostnader foreslår Høyre reduserte drivstoffavgifter, dieselavgiften settes ned til svensk nivå fra 1. januar 2001. Høyre går imot Regjeringens forslag om å øke årsavgiften på kjøretøy og engangsavgiften på varebiler.

3.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet og Høyre for de budsjettpostene der det er avvik mellom fraksjonene. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjett­kapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001) med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000-2001).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000-2001) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 166 800 000 på kap. 900 og kr 11 900 000 på kap. 3900.

Komiteen vil understreke Nærings- og handelsdepartementets spesielle ansvar i forhold til forenkling og reduksjon av unødige reguleringer og forskrifter som kan bidra til å hindre næringsutvikling og verdiskapning. Enkel og rask saksbehandling i offentlig sektor må bli et fortrinn for norsk næringsliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at bevilgningene til drift på Nærings- og handelsdepartementet ble foreslått nominelt økt av Regjeringen med om lag 7 mill. kroner i forhold til budsjettet for år 2000, og at bevilgningene til spesielle driftsutgifter ble foreslått økt med 8 mill. kroner. Økningen på 7 mill. kroner har sammenheng med at NHD overtok oppgaver og tilhørende budsjettmidler fra andre departementer fra og med 2. halvår 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

På grunn av en stram budsjettsituasjon har flertallet funnet det nødvendig å redusere midlene på post 1 med 950 000 kroner og på post 21 med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tidligere effektivitetsarbeid i tillegg til den videreutvikling, effektivisering og rasjonalisering av departementets virksomhet som nå finner sted, gir rom for besparelser. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 10 000 000 til kr 97 000 000 og post 21 med kr 4 000 000 til kr 40 800 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å kombinere en stram finanspolitikk med lavere skatter og avgifter samt økt innsats på offentlige kjerneområder og foreslår derfor å redusere kap. 900 med 6 mill. kroner.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 154 000 000 på kap. 901 og kr 153 000 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til Patentstyrets forventede økning i restansemengden for patentsøknader. Komiteen har merket seg at hovedproblemet knyttet til avviklingen har vært frafallet av erfarne saksbehandlere gjennom flere år.

Komiteen regner med at den økte produktiviteten som er registrert i 1999 og så langt i 2000 blant patentgranskerne, vil være et verdifullt bidrag i arbeidet med å avvikle minst like mange patentsøknader som antallet innkomne søknader og dermed redusere antallet restanser på sikt.

Komiteen registrerer at Patentstyret forventer økte inntekter som et resultat av høyere avgifter for patenter og varemerker i tillegg til økt søknadsinngang.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgningen på post 1 med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke kravet om selvfinansiering på det foreslåtte høye avgiftsnivå. Disse medlemmer mener selvfinansiering av Patentstyret kan finne sted på et lavere nivå gjennom reduserte patentavgifter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 901 med kr 9 000 000 til kr 145 000 000.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 74 550 000 på kap. 902 og kr 51 400 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til Justervesenets ansvar for den nasjonale måletekniske infrastrukturen som skal sikre at forvaltningen og næringslivet dekker sine behov for sporbare måleresultater og samsvarsvurderinger.

Komiteen ser det som viktig at det skapes nasjonal og internasjonal tillit til norske produkter og tjenester gjennomnøyaktige og pålitelige målinger ved kjøp, salg og industriell produksjon bl.a. fordi det bedrer konkurransemulighetene.

Komiteen har registrert departementets intensjon om å skille ut kontrolltjenestene innenfor måleteknikk, slik at Justervesenet vil få redusert sitt arbeidsområde til forvaltning av aktuelt regelverk, rådgivnings- og tilsynsoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende etter at omkostningene ble dekket i innkjøringsperioden. Disse medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og vil motsette seg forslaget om økte utgifter før en fase med overgang til selvfinansiering innledes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med kr 10 000 000 til kr 64 550 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å kombinere en stram finanspolitikk med lavere skatter og avgifter samt økt innsats på offentlige kjerneområder og foreslår derfor å redusere kap. 902 med 2 mill. kroner.

3.5.4 Kap. 903 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 26 000 000 på kap. 903.

Komiteen syner til at arbeidet med standardisering er viktig for norsk næringsliv og at dette arbeidet inneber arbeid også i internasjonale fora, noko som er svært ressurskrevande.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener arbeidet innen standardiseringsorganisasjonene bør vektlegge fortsatt effektivisering av virksomheten, både innen de enkelte organisasjonene og mellom organisasjonene.

Disse medlemmer vil minne om at den integrasjonsprosess i standardiseringsvirksomheten det ble lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-1990) ikke er videreført. Disse medlemmer mener en omorganisering er nødvendig for å oppnå en mer effektiv og rimelig løsning, og viser til positive erfaringer i andre land som har etablert en fullt integrert standardiseringsorganisasjon.

3.5.5 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 143 116 000 på kap. 904 og kr 390 100 000 på kap. 3904.

Komiteen har merket seg at arbeidet med skjemaforenkling peker i riktig retning og at en gjennomsnittsberegning viser en liten nedgang i belastningen pr. bedriftsenhet. Komiteen finner likevel grunn til å understreke nødvendigheten av at dette arbeidet videreføres og intensiveres.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 904 post 1 med 1,6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at etableringen av Brønnøysundregistrene ikke har ført til den ønskede reduksjon i antallet skjemaer eller tidsbruk for næringsdrivende på statlige skjema. Disse medlemmer viser til at registrene går med betydelige overskudd og er kritiske til at de skal være en netto inntektskilde for staten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået av gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet over en 2-års periode for budsjettene 2002 og 2003 slik at næringslivet tilgodeses i form av reduserte gebyr."

3.5.6 Kap. 910 Statens Veiledningskontor for oppfinnere

Det foreslås bevilget kr 15 050 000 på kap. 910.

Komiteen mener at oppfinnerne representerer en viktig nyskapningsressurs som gir et verdifullt bidrag til utviklingen av lønnsomme prosjekter og nye arbeidsplasser.

Komiteen har registrert at SVO legger opp til en strengere prosjektprioritering ved å gi større økonomisk støtte til et mindre antall prosjekter som kan ha et særlig stort utviklingspotensiale.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen til Statens veiledningskontor for oppfinnere fra 15,05 til 16,05 mill. kroner for å stimulere utviklingen av gode ideer og realisere nye prosjekter. Økningen er fordelt med 0,5 mill. kroner på driftsutgifter og 0,5 mill. kroner på utviklingsarbeider og stipendier. Disse medlemmer mener en styrking av SVO er nødvendig for å utvikle og kommersialisere flere tekniske nyvinninger og ideer. Dette kan bidra til økt nyskaping og flere bedriftsetableringer og er en del av Høyres forsknings- og nyskapingspakke.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 910 post 1 med kr 500 000 til kr 7 650 000.

Disse medlemmer vil videre øke bevilgningen på kap. 910 post 70 med kr 500 000 til kr 8 400 000.

3.5.7 Kap. 911 Bedriftsrettet kompetanseoverføring

Det foreslås bevilget kr 57 100 000 på kap. 911.

Komiteen viser til at kompetanseutvikling og teknologioverføring er av stor betydning for innovasjon og nyskaping i næringslivet. Kyndig veiledning og kompetanseutvikling vil i mange tilfeller være avgjørende for om et prosjekt lykkes eller ikke. Offentlige tilskudd er inntil videre nødvendig på enkelte områder der bedriftene har svak betalingsevne og der det øvrige, private rådgivingstilbudet er mangelfullt utviklet.

Komiteen har merket seg at departementet ønsker å øke fokuseringen på formålet med tilskudd til kompetanseoverføring og informasjonsformidling under kapittel 911 gjennom å opprette to nye poster, post 77 for Næringsrettet teknologisk kompetanseoverføring og post 78 Bedriftsrettet kompetanseoverføring. Komiteen forutsetter at tilskuddene til Teknologisk institutt og Veiledningsinstituttet i Nord-Norge skal synliggjøres i de årlige budsjettproposisjonene som egne underposter under post 77.

Post 74 Norsk Designråd

Komiteen har merka seg at målet med det statlege tilskottet til Norsk Designråd er å fremje profesjonell design som verkemiddel for å styrke lønnsemd og konkurranseevne i norsk industri og tenesteyting. Komiteen har og merka seg at norsk industri generelt har lav kunnskap om betydningen av design som innovasjonsverktøy og konkurransefaktor. Etterkvart som merkevarebygging vert viktigare, vil design verte stadig viktigare.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter kjent med at bruken av god design i produktutvikling og markedskommunikasjon kan bidra til å bedre næringslivets konkurranseevne og lønnsomhet. Disse medlemmer mener likevel ikke at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet. Nødvendige tjenester bør kjøpes i markedet hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 74 med kr 9 000 000 til kr 0.

Post 77 Næringsrettet teknologisk kompetanseoverføring

Post 77.1 Teknologisk Institutt

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at det er gjennomført ei kvalitetsmåling blant minst 50 pst. av kundane til Teknologisk Institutt, og at resultata var svært gode. Fleirtalet meiner dette taler for at støtta til Teknologisk Institutt vert ført vidare.

Fleirtalet sluttar seg til at det vert gjennomført ei sterkare øyremerking av tilskotta til prioriterte satsingsområde der næringslivet har svak betalingsevne og der tilbodet frå øvrige rådgjevarmiljø er lite utvikla. Fleirtalet meiner dette tilbodet, som ikkje minst er viktig for små og mellomstore verksemder, er ein viktig del av aktiviteten ved Teknologisk Institutt. Fleirtalet vil understreke at det vil vera svært vanskeleg for Teknologisk Institutt å oppretthalde denne aktiviteten dersom tilskotta vert lågare.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter den foreslåtte bevilgningen i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Post 77.2 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge

Det statlege tilskottet til VINN skal medverke til innovasjon og nyskaping i små og mellomstore verksemder. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til at det vert lagt meir vekt på at tilskotta medverkar til teknologiformidling og kunnskapsoverføring som fremmar verksemdenes lønsemd og produktivitet og støttar opp om etablerarar i innovasjonsprosessen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener private rådgivningsvirksomheter uten subsidierte tjenester vil gi bedriftene valgfrihet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett med forslag om lavere skatter og avgifter slik at bedriftene gis økonomisk handlefrihet til å kjøpe veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 77.2 med kr 8 200 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det både i Regjeringens budsjettforslag og i forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene legges opp til betydelige kutt på dette området. Kuttet rammer utelukkende tilskuddene til Teknologisk Institutt og Veiledningsinstituttet i Nord-Norge. Disse medlemmer er opptatt av at det offentlige tilskuddet sikrer at små og mellomstore bedrifter med begrenset betalingsevne kan nyttiggjøre seg TIs og VINNs tjenester og kompetanse. Reduserte bevilgninger og større krav til egeninntjening slik sentrumspartiene og Arbeiderpartiet legger opp, til vil skape en situasjon der TI og VINN tvinges til å prioritere de mest betalingssterke kundegruppene. Resultatet blir mindre fokus på små- og mellomstore bedrifters utfordringer og behov. Disse medlemmer vil opprettholde bevilgningene til TI og VINN på om lag på samme nivå som i 2000, og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 911 post 77 med 30 mill. kroner.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettavtala mellom desse partia slik den er gjengjeven i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), kap 3.1.2.1.1. Desse medlemer foreslår i tråd med avtalen at tilskotta til Teknologisk Institutt og Veiledningsinstituttet i Nord-Norge vert auka med respektive 6 og 4 mill. kroner og at kap. 911 blir løyvd med 67 100 000 kroner.

Post 78 Bedriftsrettet informasjonsformidling

Post 78.1 Narviktelefonene/Bedin

Komiteen har merka seg at tilbakemeldingane på samkjøring av Narviktelefonane og Bedin er svært gode.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere den offentlige støtten til virksomheten. Disse medlemmer vil redusere bevilgningen på kap. 911 post 78.1 med kr 4 000 000 til kr 4 800 000.

Post 78.2 Euro Info

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at tjenester innen EU-informasjon med fordel kan utføres av private firmaer og organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 78.2 med kr 3 000 000 til kr 0.

3.5.8 Kap. 922 Norsk Romsenter

Det foreslås bevilget kr 246 700 000 på kap 922.

Komiteen viser til at virksomheten til Norsk Romsenter har sentral betydning for Norge gjennom det norske medlemskapet i ESA. Komiteen vil her vise til at Norge har mulighet til å delta i høyteknologiske prosjekter i regi av de store europeiske konsernene på denne sektoren. Komiteen deler Regjeringens oppfatning i forhold til den mulighet dette gir norske bedrifter i forhold til å erverve seg meget verdifull kompetanse. Komiteen vil videre vise til at Norsk Romsenter viderefører strategien med å konsentrere ressursene til et begrenset antall områder som står sentralt for norske brukerinteresser og norske bedrifter. Komiteen vil for øvrig vise til at de norske økonomiske forpliktelsene ved ESA-medlemskapet betales fra og med 2000 i EURO, og at en må påregne en viss risiko i forhold til valutakurssvingninger. Komiteen forstår dette, og slutter seg til Regjeringens forslag om at en ved eventuelle merbehov som skyldes valutakurssvingningene skal kunne komme tilbake til Stortinget med forslag om merbevilgning høsten 2001.

3.5.9 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

Det foreslås bevilget kr 151 000 000 på kap. 923.

Komiteen mener industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er et viktig virkemiddel for å fremme små og mellomstore bedrifters innovasjons- og konkurranseevne. OFU- og IFU-ordningene gir økonomisk risikoavlasting i kritiske utviklingsfaser for involverte bedrifter og etater. Samtidig bidrar OFU-kontraktene til å effektivisere og forbedre det offentlige tjenestetilbudet. IFU-kontraktene styrker innovasjons- og konkurransekraften både i store og små norske bedrifter.

Komiteen har merket seg at etterspørselen etter IFU-kontrakter er betydelig og ligger langt over rammen for ordningen, mens etterspørselen etter OFU-kontrakter har gått noe ned de siste årene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter derfor at det prioriteres mer midler til IFU. Flertallet viser videre til at både ordningen som helhet og fordelingen mellom OFU/ IFU vil bli tema i stortingsmeldingen om SND som vil bli lagt fram for Stortinget til våren. Det vil være naturlig å komme tilbake til en eventuell ytterligere styrking eller omfordeling i den forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener på denne bakgrunn det er riktig å omdisponere 20 mill. kroner fra OFU-ordningen til IFU-ordningen slik at det innenfor en uendret samlet ramme settes av 81 mill. kroner til offentlige forsknings- og utviklingskontrakter og 80 mill. kroner til industrielle forsknings- og utviklingskontrakter.

Disse medlemmer advarer mot at manglende satsing på forskning og utvikling kan redusere de fremtidige utviklingsmulighetene i norsk næringsliv. Den bedriftsbaserte forskningen er betydelig lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Økt innsats på dette området er derfor avgjørende for å øke nyskapingen og styrke konkurransekraften i næringslivet. For å stimulere bedriftenes egen FoU-innsats mener disse medlemmer det må innføres en ordning med skattestimulans av bedriftsbasert forskning og utvikling i tråd med Hervik-utvalgets forslag.

3.5.10 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 510 800 000 på kap. 924.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås 10 500 000 kroner på denne posten.

Komiteen viser til betydningen av internasjonalt samarbeid og mener det er riktig å prioritere internasjonalt samarbeid for å fremme informasjons- og multimediautvikling, språklig mangfold og forståelse av informasjonssamfunnet.

Posten omfatter tre EU-programmer som ikke er med i EUs rammeprogram for forskning. Disse tre er en videreføring av tidligere igangsatte programmer og heter eContent, PROMISE og handlingsplan for sikrere bruk av internett.

EContent er en videreføring av de tidligere programmene INFO 2000 og MLIS. Disse to har fått overveiende positive resultater og derfor går Regjeringen inn for også å bli med i eContent. Det forutsettes at det fremmes en proposisjon for Stortinget som formaliserer deltakelsen.

PROMISE gjelder i perioden 1998-2001, og har som hovedmål å øke bevisstheten om informasjonssamfunnet i Europa, i næringsliv, offentlige institusjoner og i befolkningen generelt.

Hovedmålet med det tredje programmet, "Handlingsplan for sikrere bruk av internett", er å etablere egnede mekanismer for å bekjempe ulovlig bruk av internett og tilrettelegge for ytterligere vekst i europeisk internettindustri.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen anbefaler norsk deltakelse i EU-programmene PROMISE og eContent, der sistnevnte er en videreføring av MLIS-programmet. Disse medlemmer mener imidlertid det er mye som tilsier at resultatene av disse programmene ikke står i forhold til bevilgningene. Utgivelse av nyhetsbrev, og gjennomføring av informasjonsmøter og konferanser er ikke en sentral offentlig oppgave. Disse medlemmer støtter på den annen side norsk deltakelse i EUs handlingsplan for sikrere bruk av internett. Etablering av egnede mekanismer for å hindre elektronisk kriminalitet er en viktig forutsetning for økt vekst i europeisk internettindustri. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen på kap. 924 post 70 med 8,1 mill. kroner.

Post 71 EUs rammeprogram for forskning

Det foreslås bevilget 500 300 000 kroner.

Komiteen mener det er svært viktig at Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning. I takt med at EU inngår samarbeidsavtaler med et økende antall ikke-medlemsland, utvikles rammeprogrammet til å bli en hovedarena for internasjonalt forskningssamarbeid. Etter komiteens syn er det viktig at Norge er med i forskningssamarbeidet og dette vil gi viktige bidrag i tilpasningen og utnyttelsen av den nye teknologien.

Budsjettposten ble flyttet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1. juli 2000. Det er viktig å samordne Norges engasjement i EU-forskningen med andre internasjonale og nasjonale forskningsprogrammer. Potensialet for internasjonalt forskningssamarbeid i Norge bør utnyttes med utgangspunkt i de områder der Norge har faglige og geografiske fortrinn.

3.5.11 Kap. 926 Spesielle IT-tiltak

Det foreslås bevilget kr 42 900 000 på kap. 926.

Post 22 Samordning av IT-politikken

Det foreslås bevilget 4 400 000 kroner på denne posten.

Komiteen har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet er tildelt et koordineringsansvar for Regjeringens IT-politikk for å oppnå en mer effektiv og målrettet bruk av ressursene. Samordningen må innebære at det tas initiativ, identifiseres og klargjøres felles behov, i tillegg til å ivareta næringslivets interesser i informasjonssamfunnet.

Post 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon

Det foreslås bevilget 38 500 000 kroner på denne posten.

Tilskuddsordningen ble etablert i 1999 og skal være en 3-årig ordning. Denne skal bidra til at offentlige virksomheter over hele landet tar i bruk avansert høyhastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Komiteen mener det er viktig at vår offentlige virksomhet bidrar i sterk grad, da dette i mange tilfelle også vil legge til rette for at næringslivet også lettere får tilgang til nett med stor kapasitet. Dette gjelder i særlig grad på mindre steder utover i hele Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merker seg at Regjeringen vil vurdere en utvidelse av tidsrammen for programmet, i og med at 2001 er siste virkeår for dagens tilskuddsordning. Disse medlemmer vil vise til at Høykom-ordningen har blitt svært godt mottatt av brukerne, og vært et viktig bidrag til utvikling av infrastruktur for informasjonssamfunnet over hele landet. Disse medlemmer vil derfor sterkt understreke at det er ønskelig med en utvidelse av tidsrammen for programmet, og en videre oppbygging av ordningens omfang.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at det i budsjettet for 2001 blir en økning i bevilgningen til høyhastighetskommunikasjon, bredbånd. Dette medlem er fornøyd med at det er vilje til å satse på utbygging av bredbåndsnettet. Dette medlem vil imidlertid vise til at bredbånds kommunikasjon bør bli tilgjengelig for alle, både private og offentlige aktører, i hele landet, til lik pris. Dette medlem mener at dette er viktig for å sikre bosetting og sysselsetting over hele landet, samtidig som alle får like rettigheter til informasjon, tilgang til offentlige tjenester over nettet etc. Dette medlem mener på denne bakgrunn at tilskuddet fra offentlig myndigheter for å sikre alle lik tilgang til bredbåndskommunikasjon må økes vesentlig i årene som kommer. Dette medlem finner samtidig grunn til å understreke at en etterspørselsdrevet politikk på dette området ikke er tilstrekkelig for å kunne tilby en slik tjeneste til alle landets husstander. Dette medlem vil understreke at alle som ønsker å benytte seg av bredbånd skal kunne bruke det, uansett bosted eller arbeidssted.

3.5.12 Kap. 928 FOU-prosjekter i næringslivets regi

Det foreslås bevilget kr 200 000 000 på kap. 928.

Komiteen er enig i at det er nødvendig å bruke en større del av den samlede verdiskaping til forskning. Komiteen mener forskning og utvikling er viktig i forhold til de store utfordringer det norske samfunnet står overfor. Komiteen legger vekt på at forskning og utvikling gir kunnskap som er avgjørende både for å opprettholde og utvikle bedrifter. Kunnskap og kompetanse vil spille en stadig viktigere rolle både for den enkeltes livskvalitet og muligheter i arbeidslivet, og for samfunnets evne til å øke verdiskapingen. Komiteen mener vi må ha et næringsliv som kan spille på lag med forskningsmiljøene og i tillegg ta i bruk forskningsresultater. Komiteen viser til at enkelte landsdeler har en forskningsandel som ligger langt under landsgjennomsnittet. Komiteen mener at andelen bør vurderes økt der hvor den nå er lav. Komiteen mener den styrkede forskningsinnsatsen som er satt inn også er viktig for å nå målet om minst å komme på linje med gjennomsnittet i OECD-landene i løpet av 5 år.

Komiteenhar merket seg forslaget om en budsjettstyrt tilskuddsordning som foreslås spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. Komiteen støtter dette. Komiteen slutter seg også til at ordningen må fungere på næringslivets prinsipper ved at bedriften selv har frihet til å bestemme hvilke FoU-prosjekter de skal gjennomføre.

Komiteen viser til budsjettavtala mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartia og sluttar seg til at det vert innført ei tilskottsordning for 2001. Komiteen viser til at fleirtalet i Hervik-utvalet foreslo at det vart innført ei ordning med skattestimulering av forsking i regi av næringslivet. I budsjettavtala er partane og einige om at Regjeringa skal leggja fram ein sak om vidare oppfølging for å sikre auka FoU-innsats.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre advarer mot at Regjeringens manglende satsing på forskning og utvikling vil redusere de fremtidige utviklingsmulighetene i norsk næringsliv. Den bedriftsbaserte forskningen er betydelig lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Økt innsats på dette området er avgjørende for å øke innovasjonstakten og nyskapingen i næringslivet. Den foreslåtte tilskuddsordningen er et skritt i riktig retning. For å stimulere små- og mellomstore bedrifters egen FoU-innsats foreslår disse medlemmer å innføre en ordning med skattestimulans av bedriftsbasert forskning og utvikling i tråd med Hervik-utvalgets forslag. Det foreslås en ordning der bedriftene får anledning til å trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter opp til 4 mill. kroner pr. år i skatt. For samarbeidsprosjekter med universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner kan det trekkes fra 25 pst. av FoU-utgifter opp til 8 mill. kroner. For at bedrifter som ikke er i skatteposisjon skal få full glede av fradraget mener disse medlemmer den begrensede tilskuddsordningen Regjeringen har foreslått må fungere som et supplerende tilskudd til fradragsordningen. Det vises til de respektive partiers merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) og Innst. O. nr. 23 (2000-2001).

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa legge fram ei sak om innføring av skattestimulering av forsking i regi av næringslivet i tråd med fleirtalsforslaget i Hervikutvalet si innstilling."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er bekymra for at den næringslivsbaserte forskinga er lågare i Noreg enn snittet i OECD-landa. Auka innsats på dette området er avgjerande for auka innovasjon og nyskaping i næringslivet. Regjeringa Bondevik presenterte ei forskingsmelding som vart godt motteke av forskingsnoreg og fekk stor tilslutnad i Stortinget. Vidare vart Hervik-utvalet oppnemnd for å ta tak i problemet med den låge næringsretta forskinga. Ved Stortingets handsaming av forskingsmeldinga påla fleirtalet regjeringa Bondevik å koma attende til ein opptrappingsplan for å nå snittet i OECD-landa innan fem år, og leggje fram tiltak frå Hervik-utvalet allereie i Revidert nasjonalbudsjett 1999. Regjeringa Stoltenberg følgde ikkje opp dette pålegget i Revidert nasjonalbudsjett, og i budsjettframlegget for 2001 gjer regjeringa Stoltenberg framlegg om ei budsjettstyrt tilskottsordning på 200 mill. kroner. Dette er positivt, men svært langt frå målet som er skissert av Hervik-utvalet og i forskingsmeldinga. I budsjettavtalen mellom sentrumspartia og Arbeidarpartiet er det semje om at Regjeringa skal koma til Stortinget med ei eiga sak om oppfølging av Hervik-utvalet. Desse medlemmane vil i samband med handsaminga av denne oppfølginga gå inn for ei ordning med skattestimulering av bedriftsbasert forsking og utvikling i tråd med fleirtalet i Hervik-utvalet sitt forslag. Der vert det gjort framlegg om ei ordning der verksemdene får høve til å trekkje frå 25 pst. av FoU-utgifter opp til 4 mill. kroner pr. år i skatt. For samarbeidsprosjekt med universitet, høgskular og forskingsinstitusjonar kan det trekkjast frå 25 pst. av FoU-utgifter opp til 8 mill. kroner.

3.5.13 Kap. 932 og 3932 Norges geologiske undersøkelser

Det foreslås bevilget kr 132 000 000 på kap. 932 og kr 31 600 000 på kap. 3932.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001), og vil fremheve betydningen av NGU som et slagkraftig verktøy for økt verdiskaping og balansert forvaltning av de store geologiske naturressursene i Norge.

Komiteen er svært tilfreds med at NGU og samarbeidende institusjoner har lagt grunnlaget for etablering av en marin arealdatabase for å bidra til en god utvikling innen havbruk og fiskeri. Videre har også komiteen merket seg det viktige arbeidet NGU gjør for å avklare betydningen av naturlige klimavariasjoner i forhold til vurdering av menneskeskapte klimaendringer og framtidig klimautvikling.

Komiteen vil spesielt framheve det samfunnsøkonomisk fornuftige i å utarbeide operative digitale baser for geologisk informasjon, som gjøres offentlig tilgjengelige. Komiteen understreker viktigheten av at overgangen fra analoge til digitale data ikke trekker for langt ut i tid, og forutsetter at dette arbeidet gis høyeste prioritet innenfor NGUs virksomhet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren orientere Stortinget om tidsplanen for ferdigstillelse av arbeidet med å overføre analoge data til digital form, både i NGUs databaser og de fylkesvise arealinformasjonssystemene."

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 932 post 1 med 300 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å kombinere en stram finanspolitikk med lavere skatter og avgifter samt økt innsats på offentlige kjerneområder og foreslår derfor å nedsette kap. 932 post 1 med 1 mill. kroner.

3.5.14 Kap 933 og 3933 Bergvesenet

Det foreslås bevilget kr 13 350 000 på kap. 933 og kr 700 000 på kap. 3933.

Komiteen viser til at Bergvesenets oppgaver bl.a. er knyttet til å gi næringen hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det viktig å sikre at landets mineralressurser forvaltes og utvinnes til beste for samfunnet.

Komiteen vil minne om at forslag til ny minerallov, Ot.prp. nr. 35 (1998-1999), ble trukket tilbake. Komiteen viser til behovet for å modernisere og forenkle lovgivningen på mineralsektoren og avventer regjeringens forslag på dette området.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 933 post 1 med 150 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å kombinere en stram finanspolitikk med et lavere skatte- og avgiftsnivå samt økt innsats på offentlige kjerneområder, og foreslår derfor å redusere kap. 933 post 1 med 500 000 kroner.

3.5.15 Kap. 941 og 3941 Sjøfartsdirektorate

Det foreslås bevilget kr 200 500 000 på kap. 941 og kr 140 900 000 på kap. 3941.

Generelle merknader

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001) og støtter Regjeringens hovedmål for skipsfartspolitikken, nemlig at Norge fortsatt skal være en ledende maritim nasjon. De maritime næringene har stor betydning i norsk næringsliv i kraft av å være et av våre mest fullstendige næringsklynger.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø, og merker seg at omleggingen til mer overordnet, behovsstyrt kontroll fortsetter, med økt vekt på å utvikle sikkerhetskulturen i næringen. Komiteen registrerer at aktivitetsnivået innen kontroll- og sertifiseringsarbeidet har vært høyt, og at antall uanmeldte tilsyn av fartøy har gått betydelig opp. Komiteen mener dette er positivt.

Rapportene og informasjonen som har kommet fram i etterkant av Sleipner-ulykken har satt sikkerheten i passasjertrafikken langs kysten ytterligere i søkelyset. Komiteen forutsetter at de anbefalinger og tiltak som har kommet fram, senest i form av Sleipner-kommisjonens anbefalinger, følges opp både av Sjøfartsdirektoratet og av departementet. Komiteen er kjent med at Sjøfartsdirektoratet vurderer å innføre særkrav for norske fartøyer i påvente av internasjonale regelendringer. Komiteen forutsetter at det avsettes de nødvendige ressurser til å følge opp Sleipner-kommisjonens anbefalinger.

Komiteen vil videre peke på at en vesentlig del av Sjøfartsdirektoratets aktivitet er rettet mot internasjonalt samarbeid i ulike fora, og forhold knyttet til den norske utenriksflåten. Dette er en naturlig følge av Norges sterke stilling i internasjonal skipsfart, hvor vi pr. i dag er verdens tredje største skipsfartsnasjon. Det må likevel være en klar forutsetning at Sjøfartsdirektoratet også ivaretar de viktige oppgavene knyttet til innenlands sikkerhet, ikke minst i forbindelse med passasjertrafikk langs kysten. Komiteen ber Regjeringen redegjøre overfor Stortinget på egnet måte om ressursfordelingen mellom disse to oppgavene, og hvordan det kan sikres en mest mulig helhetlig organisering av ansvarsforholdene for sjøtransportens sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at direktoratet vurderer en omorganisering av distriktsinndelingen der siktemålet er å slå sammen dagens seks distrikter til fire. Et enstemmig Storting har tidligere gått mot en slik inndeling. Disse medlemmene mener på denne bakgrunn at en omorganisering av distriktsinndelingen må forelegges Stortinget i egen sak før en eventuell omorganisering finner sted. Disse medlemmer viser til behovet for å kombinere en stram finanspolitikk med lavere skatter og avgifter samt økt innsats på offentlige kjerneområder og foreslår derfor å nedsette kap. 941 post 1 med 5 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til NOx-tiltak

Komiteen merker seg at NOx-RED programmet har vært vellykket, og at evalueringen viser at tiltakene har vært meget kostnadseffektive sammenlignet med miljøtiltak innen andre sektorer.

3.5.16 Kap. 942 og kap. 3942 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 6 850 000 på kap. 942 og kr 10 000 000 på kap. 3942.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 942 post 1 med 100 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.17 Kap. 943 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 290 000 000 på kap. 943.

Komiteen viser til at antall sjøfolk under denne ordningen utgjorde ca. 8 500 i 1999, inkludert ca. 650 opplæringsplasser og at antallet registrerte sjøfolk har økt fra 18 070 i 1998 til 18 768 i 1999. Komiteen vil understreke betydningen av å komme fram til virkemidler som kan gi forutsigbarhet og stabilitet for ei næring som er svært viktig for hele Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg Regjeringens ønske om å tilrettelegge virkemidler som kan bidra til at norske sjøfolk er konkurransedyktige og at Regjeringen på denne bakgrunn foreslår å videreføre refusjonsordningen for 2001 med gjeldende innretning og støttesats, som det viktigste virkemiddelet.

Post 70 Tilskott, overslagsløyving

Komiteen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000-2001) foreslo at noen fartøygrupper ikke lenger skulle omfattes av ordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen vil vurdere bruken av virkemidler på et bredt grunnlag for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige. Flertallet vil på dette grunnlag be departementet videreføre dagens ordning med gjeldende innretning og stønadssats inntil denne totalvurderingen foreligger.

Flertallet mener det vil være naturlig at eventuelle endringer for sjøfolk på seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøy for plattformer og dykkerskip, som i dag omfattes av refusjonsordningen, først blir vurdert i denne sammenheng. Flertallet ber om at denne vurderingen blir forelagt Stortinget i løpet av våren 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at hensikten med refusjonsordningen er å legge til rette for opplæringsstillinger for sjøfolk og opprettholde og utvikle kompetansen innenfor det maritime næringsmiljøet. Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (2000-2001) innebærer at skip som nyttes til andre formål enn transport tas ut av ordningen. Det gjelder skip knyttet til oljevirksomheten, bl.a. seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsskip og dykkerskip. Disse medlemmer understreker at det er opplæringseffekten og ikke det enkelte fartøys funksjon som er avgjørende for om refusjonsordningen fungerer etter hensikten. Disse medlemmer viser til at Stortinget 16. juni 2000 fattet vedtak om å be Regjeringen legge fram forslag til tiltak i statsbudsjettet for 2001 som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammebetingelser i forhold til EU-landene. Et vedtak Regjeringen ikke følger opp i St.prp nr. 1 (2000-2001). I stedet foreslås en forverring av rammebetingelsene for norske sjøfolk gjennom det foreliggende forslaget om å ta enkelte fartøygrupper ut av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at antallet registrerte norske sjøfolk er økende ved dagens ordning som innebærer at rederiet får refundert 12 pst. av brutto lønnsutgifter dersom vilkårene ellers er oppfylt.

Disse medlemmer viser til evalueringen av refusjonsordningen omtalt i St.prp. nr. 51 (1997-1998) og konklusjonen om at ordningen generelt er vellykket og fungerer som tilsiktet. Disse medlemmer ønsker å øke dagens nivå for støttesatsen til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere passasjerbetjening på NOR-ferger, opplæringsstillinger i NIS og besetning på bøyelastere i råoljetransport i Nordsjøen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 943 post 70 med kr 260 000 000 til kr 550 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke nivået for støtte til refusjonsordningen for sjøfolk til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere norske utenriks ferjerederier, bøyelaster for transport av råolje og opplæringsstillinger i NIS i ordningen."

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å opprettholde refusjonsordningen for sjøfolk for de berørte fartøygruppene og foreslår å øke bevilgningen på kap. 943 post 70 med 40 mill. kroner.

3.5.18 Kap. 944 Ventelønn.

Det foreslås bevilget kr 800 000 på kap. 944.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 944 post 1 med 200 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.19 Kap. 945 NOAH

Komiteen viser til at NOAH ble etablert for å bygge ut behandlingskapasiteten for håndtering av spesialavfall. Ved behandlingen av St. prp. nr. 103 (1998-1999) ble det forutsatt at selskapet skulle stiftes som et vanlig aksjeselskap og organiseres etter vanlige bedrifts­økonomiske prinsipper. Under oppbyggingen av selskapet har den statlige eierandelen vært dominerende.

Komiteen merker seg at statens eierandeler har gått opp fra 56,5 pst. til 70,9 pst. Komiteen støtter Regjeringens arbeid med å selge seg ned på eiersiden og få inn langsiktige eiere med kompetanse innen behandling av spesialavfall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at etter at anlegget for behandling av organisk spesialavfall ble ferdigstilt i juni 1999 er selskapet imidlertid kommet inn i en ny fase der statlig eierskap ikke lenger er formålstjenlig. Disse medlemmer mener samtidig det er uheldig at staten både er eier i NOAH og gjennom SFT er konsesjonsbehandler for eventuelle konkurrenter. På denne bakgrunn fremsettes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for salg av statens eierandeler i NOAH AS."

3.5.20 Kap. 949 Electronic Chart Centre AS

Komiteen viser til at en enstemmig nærings­komité i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) forutsatte at opprettelsen av PRIMAR ikke skulle påføre kommersielle forhandlere av elektroniske sjøkart uheldige konkurransevridninger. Til tross for dette får uavhengige produsenter av elektroniske sjøkart etter opprettelsen av PRIMAR ikke lenger direkte leveranser av offisielle Electronic Navigational Chart (ENC) fra Sjøkartverket og de andre sjøkartverkene i PRIMAR-samarbeidet. Disse dataene er forbeholdt PRIMAR. Resultatet er at uavhengige aktører må kjøpe offisielle ENC fra konkurrenten PRIMAR, til den pris PRIMAR opererer med i markedet. Dette er konkurransevridende og stiller uavhengige aktører i en svært vanskelig situasjon. Komiteenber på denne bakgrunn Regjeringen sørge for at uavhengige aktører sikres tilgang på offisielle ENC fra Sjøkartverket på samme vilkår som PRIMAR. Komiteen er kjent med at alle avtaler som ligger til grunn for PRIMAR-samarbeidet nylig er oversendt EUs konkurransetilsyn for notifikasjon, for å forsikre seg om at ikke PRIMAR-samarbeidet er i strid med EU/EFTAs konkurranseregler.

3.5.21 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Det foreslås bevilget kr 61 000 000 på kap. 951.

Komiteen har merket seg at Regjeringen avventer resultatene av undersøkelsestollen for Svea Nord. Deretter vil Regjeringen i løpet av vinteren 2001 fremme en egen proposisjon om det skal igangsettes regulær produksjonsdrift på forekomsten. Komiteen viser til at spørsmålet om fortsatt kulldrift på Svalbard er av stor betydning for utviklingen i øysamfunnet. For Svalbardsamfunnet er det derfor viktig med en snarlig avklaring og at proposisjonen som varslet fremmes i løpet av vinteren 2001.

3.5.22 Kap. 953 Kings Bay A/S

Det foreslås bevilget kr 11 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til at Ny-Ålesund er forutsatt å skulle være et hovedsenter for nasjonal og internasjonal forskningsvirksomhet og at annen virksomhet må tilpasses rammene for forskningsvirksomhet.

Komiteen minner om Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard hvor det ble gitt tilslutning til at det iverksettes nødvendige tiltak for å redusere miljøvirkningene av virksomheten i Ny-Ålesundsområdet til et minimum.

3.5.23 Kap. 960

Statlig eierskap i næringslivet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at staten sine eierinteresser i økende grad samles i Nærings- og handelsdepartementet er en utvikling disse medlemmer slutter seg til. Disse medlemmer peker på at bakgrunnen for det statlige eierskapet er forskjellig. Selskapene driver ulik virksomhet og står overfor ulike strategiske utfordringer. Disse medlemmer mener det derfor ikke lar seg gjøre å uttrykke felles mål og strategier.

Disse medlemmer mener imidlertid at staten skal opptre som en profesjonell eier. Disse medlemmer slutter seg til at en løpende vurderer om statens eierandel i de enkelte selskap er av hensiktsmessig størrelse.

Disse medlemmers vil understreke at staten også bør nytte sin tilgang på kapital i et aktivt arbeid for å sikre nasjonalt eierskap og derigjennom sikre kompetanse og arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at det ikke er en naturlig oppgave for staten å drive næringsvirksomhet. Utgangspunktet for en velfungerende økonomi er at private bedrifter opererer i et marked der reguleringene begrenses til konkurranse-, sikkerhets- og miljøkrav. Det beste virkemiddelet for å fremme nasjonalt eierskap, sysselsetting og vekst i næringslivet, er konkurransedyktige rammebetingelser og et lavt skatte- og avgiftsnivå. Disse medlemmer understreker at staten derfor bør konsentrere seg om å skape konkurransedyktige rammebetingelser og utforme et oversiktlig regelverk. Privat, kompetent eierskap kan bidra til å styrke statsbedriftenes markedskontakt, gi dem tilgang til et bredere teknologisk og kommersielt miljø og en større internasjonal kontaktflate. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn staten bør avvikle sitt næringsengasjement i selskaper der spesielle hensyn ikke tilsier noe annet. Det fremsettes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en nedtrappingsplan for statens eierinteresser i norsk næringsliv. Forslaget bør inneholde en nedtrappingsplan for alle bedrifter der staten har eierinteresser, eventuelt en vurdering av hvilke spesielle hensyn som skulle tilsi fortsatt statlig eierskap."

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at staten spelar ei viktig rolle som heil- eller deleigar i ei rekke verksemder. Staten si eigarrolle må vere strategisk og profesjonell, men avgrensa. Innafor mange sektorar og i mange verksemder vil det vere eit mål at staten reduserar eigarskapet. Desse medlemene viser til merknader frå eit fleirtal i næringskomiteen i innstillinga til eigarskapsmeldinga, Innst. S. nr. 77 (1998-1999). Det er ikkje ei prioritert oppgåve for staten å drive næringsverksemd, men samstundes er det i nokre tilfelle viktig å sikre nasjonal innflytelse i viktige selskap for utviklinga av norsk næringsliv. I denne samanheng ser desse medlemene statleg eigarskap som eit av fleire moglege verkemiddel for å bygge opp under nasjonalt eigarskap, mellom anna for å sikre at viktige funksjonar som hovudkontor og forsking framleis vert lokalisert i Noreg. Desse medlemene vil likevel understreke at nasjonalt eigarskap først og fremst må sikrast ved å stimulera til eit aktivt og mangfoldig privat eigarskap.

Det er viktig at staten medverkar positivt til auka tilgang til risikovillig kapital. Dette bør først og fremst skje gjennom tilskotts- og låneordningar overfor næringslivet, mellom anna som eit ledd i distriktspolitikken og for å fremje nyskaping.

Ein svært stor del av den samla sparinga i Noreg skjer på staten si hand. Forvaltninga av den statlege formua er viktig for framtidig verdiskaping og velferd. I ein del tilfelle, særleg knytt til utviklinga i viktige sektorar for utviklinga av vårt framtidige næringsliv, kan det vere føremålstjenleg at statleg kapital vert stilt til rådvelde. Det er ei stor utfordring å utvikle ein politikk som kan medverke til å auke tilgangen på risikovillig kapital, ikkje minst med tanke på kommersiell realisering av forskingsresultat. Desse medlemene vil peike særskilt på at det er viktig at styrka forskingsinnsats innafor dei fire satsingsområda marinforsking, IKT-forsking, energi- og miljøforsking og helserelatert forsking gjev resultat i form av auka etablering av nye verksemder og arbeidsplassar, auka verdiskaping og kommersialisering av forskingsresultat.

Desse medlemene vil peike på fleire grunnar til at staten bør føre vidare eigarskapet på ulike områder. Eigarskapet kan vere ein nødvendig konsekvens av statleg sparing, til dømes gjennom Folketrygdfondet. Eigarskapet kan vere innført for å sikre fellesskapet ein del av ekstraordinære inntekter frå utnytting av naturressursar, som til dømes i petroleumssektoren. Og eigarskapet kan vere nødvendig av omsyn til nasjonale og samfunnsøkonomiske interesser, som til dømes for å sikre at hovudkontor, strategifunksjonar og spisskompetanse i større verksemder og konsern framleis vert lokalisert i Noreg.

Desse medlemene meiner det er viktig at staten vidareutviklar si rolle som profesjonell og krevjande eigar, mellom anna med krav til lønnsemd i forhold til risiko og ein langsiktig utbyttepolitikk. Staten bør søke å oppnå samfunnsmessig viktige mål gjennom tilskotsordningar framfor gjennom endra avkastingskrav til selskapa. For verksemder som opererer i ein marknad med fri konkurranse er eigarskapet i seg sjølv sjeldan eit egna verkemiddel for å nå politiske mål. Unntaket frå denne regelen er eigarskap i verksemder der det er eit mål i seg sjølv å medverke til at strategisk viktige funksjonar vert verande i Noreg.

Desse medlemene vil understreke at det er dei generelle rammevilkåra som er avgjerande for framtidig verdiskaping i næringslivet. Stateleg eigarskap kan ikkje og skal ikkje vera eit verkemiddel for å kompensere for negative sider i rammevilkåra for norske verksemder. Desse medlemer viser vidare til merknader i Innst. S. nr. 77 (1998-1999) og til St.meld. nr. 40 (1997-1998) Om eierskap i næringslivet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil avvise en generell gjennomgang av det statlige eierengasjementet i næringslivet, og viser til St.meld. nr. 18 (1998-1999) Bedrifter hvor staten v/Nærings- og handelsdepartementet har eierinteresser, og behandlingen av denne.

Dette medlem mener plasseringen av forvaltningsansvar for statens eierandeler i det enkelte selskap må vurderes av Regjeringen ut fra prinsippet om at eierrollen må skilles fra oppgavene knyttet til kontroll og reguleringer. Dette medlem mener at staten skal opptre som en aktiv, forutsigbar og langsiktig eier, og stå for det samme synet og de samme ideene som eier og som politisk myndighet. Dette medlem vil at staten som eier skal ha som hovedmål å oppnå et best mulig økonomisk resultat samt ivareta nasjonale og lokale utviklingsmål best mulig. Dette medlem mener det må utvikles et tettere nettverk mellom de selskaper der staten er stor eier med sikte på å oppnå statens formål med eierskapet bedre enn i dag, bl.a. når det gjelder å beholde hovedkontor og nasjonalt eierskap.

Norsk Medisinaldepot ASA

Komiteen viser til komiteens brev av 24. november 2000 til Nærings- og handelsdepartementet vedrørende Norsk Medisinaldeport ASA og til svarbrev av 28. november 2000 (vedlagt). Ifølge departementets brev av 28. november 2000 er situasjonen for Norsk Medisinaldepot ASA nå ifølge selskapet vesentlig endret i forhold til hva som var tilfelle da Stortinget i 1998 gav sitt samtykke til fullmakt til å foreta salg av 66 pst. av aksjene. Komiteen går derfor inn for at det bør søkes å finne løsninger for en videre positiv utvikling i selskapet som er tilpasset denne nye situasjonen. Dersom dette innebærer at de forutsetninger som ble inntatt i Innst. S. nr. 252 (1997-1998) om "bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender" bør mykes opp, vil komiteen være innforstått med dette. Komiteen er også innforstått med at dette bl.a. vil kunne innebære at avtalen med den nederlandske legemiddelgrossisten OPG (jf. St.prp. nr. 46 (1998-1999) og Innst. S. nr. 193 (1998-1999)), hvor det bl.a. er forutsatt at staten innen 2003 skal selge seg ned til 34 pst. gjennom et spredningssalg på Oslo Børs, kan reforhandles.

Arcus AS

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at det er en politisk målsetning å redusere ulemper, skader og kriminalitet som følge av overdrevent forbruk av alkohol.

På denne bakgrunn mener et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, at staten også i fremtiden vil måtte beholde produksjonsmonopolet for alkohol.

Dette flertallet vil derfor støtte Regjeringens forslag om at staten skal beholde 34 pst. av aksjene i Arcus.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens beslutning om at staten skal kunne beholde en kontrollerende minoritetsandel på 34 pst. er i strid med Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener det ikke foreligger tungtveiende grunner til at staten fortsatt skal være engasjert i ARCUS AS og fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen selge statens resterende aksjer i Arcus AS."

3.5.24 Kap. 961 Reiselivstiltak

Det foreslås bevilget kr 94 000 000 på kap. 961.

Komiteen konstaterer at reiselivsnæringen har stor betydning for norsk økonomi og sysselsetting som en av landets største vekstnæringer med en betydelig inntjening av valuta gjennom utlendingers kjøp av reiselivstjenester i Norge. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var det samlede turistkonsum i Norge i 1999 70 mrd. kroner. Dette er en vekst på 5,3 pst. fra 1998.

Komiteen har merket seg at det ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) var en vekst i tallet ankomster og gjestedøgn i vintersesongen (januar-april), men en markert nedgang i antallet overnattingsgjester og gjestedøgn i sommer- og høstsesongen. Komiteen har videre merket seg at internasjonalt hadde reiselivet i 1999 ifølge World Tourism and Traffic Committeé (WTTC) en gjennomsnittlig økning på 4,7 pst., mens Norge hadde en tilbakegang på 2 pst. Komiteen vil peke på viktigheten av en sterk markedsføring av Norge som turistland både internasjonalt og her hjemme bl.a. fordi reiselivsnæringen har betydelige ekspansjonsmuligheter. Komiteen vil i den forbindelse understreke Norges Turistråds betydning som bidragsyter til økt verdiskapning og bedret lønnsomhet gjennom informasjon, profilering og markedsføring av Norge. Komiteen vil videre vise til Innst. S. nr. 209 (1999-2000) fra næringskomiteen om lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Gjennom avtalen sikret sentrumspartiene at reiselivsnæringen fortsatt fritas for moms. Regjeringens forslag om moms på reiseliv, med en sats på 12 pst., ville ført til økt avgiftsbelastning på reiselivet totalt sett, og ville slått svært negativt ut for en rekke virksomheter. Flertallet vil også peke på at en gjennom avtalen sikret at opplevelsessentre, fornøyelsesparker og alpinanlegg skal regnes som en del av reiselivet og fritas for moms. Regjeringens forslag om at disse skal ilegges full moms, ville fått store konsekvenser for reiselivsnæringen i mange deler av landet.

Flertallet viser videre til at budsjettavtalen sikret 7,5 mill. kroner mer til reiselivstiltak i form av Norges-profilering i utlandet. Dette er en helt nødvendig oppfølging av Reiselivsmeldingen, og vil øke muligheten for markedsføring av Norge som turistmål, og derigjennom legge grunnlag for økt verdiskapning innen reiselivsnæringen. Flertallet forutsetter en ytterligere satsing på Norges-profilering i samarbeid med næringen de kommende årene.

Flertallet viser til komiteens merknader til Landbruksmeldinga og Reiselivsmeldinga der mat og matkultur forventes å få en senteral plass i markedsføringa av norske reiselivsnæring. Flertallet mener at en god og hensiktsmessig merkebygging også for norsk bygdeturisme vil være viktig for å sette bedriftene i strand til å realisere ambisjonene både i Landbruksmeldinga og i Reiselivsmeldinga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettavtalen mellom disse partiene slik den er gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) kap. 3.1.2.1.1. Disse medlemmer foreslår i tråd med avtalen at tilskudd til reiselivstiltak kap. 961 post 70 blir økt med 7,5 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til den stramme budsjettsituasjonen og foreslår å redusere kap. 961 post 1 med kr 200 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at antallet hotelgjestedøgn og antallet turister til Norge har stagnert. Disse medlemmer mener dette er bekymringsfullt særlig i distriktene hvor mange reiselivsbedrifter sliter med lav lønnsomhet. Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. S. nr. 209 (1999-2000) hvor Fremskrittspartiet gikk imot å innføre moms på reiselivstjenester.

Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen har et stort potensiale for vekst og lønnsomhet hvis forholdene legges til rette. Disse medlemmer ønsker å forsterke mulighetene for reiselivsbransjen gjennom å foreslå en økning i bevilgningen til internasjonal markedsføring. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 961 post 70 med kr 20 000 000 til kr 112 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det ved behandlingen av Reiselivsmeldingen i Innst. S. nr. 209 (1998-1999) var et bredt politisk flertall som understreket betydningen av markedsføring av Norge som reisemål. En enstemmig komité uttalte bl.a.:

"Komiteen vil peke på at felles merkebygging av Norge som reisemål er en forutsetning for å øke lønnsomhet og verdiskaping i reiselivsnæringene, og slutter seg til at det skal prioriteres midler til dette formålet fra det offentliges side."

Disse medlemmer er på denne bakgrunn overrasket over at Regjeringen for andre gang på fem måneder foreslår å redusere bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål. Disse medlemmer mener Norge har store muligheter som reiseland. Skal dette potensialet utnyttes er næringen avhengig av mer konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 961 post 70 med 6 mill. kroner.

3.5.25 Kap. 966 Støtte til skipsbygging

Det foreslås bevilget kr 1 200 000 kap. 966.

Komiteen slutter seg til at kontraheringsstøtten avvikles ved utgangen av 2000 i henhold til EUs forordning. Dersom EU likevel opprettholder ordningen, har Regjeringen varslet at den i en egen proposisjon vil fremme forslag om bevilgning på kap. 966 post 50 mot tilsvarende reduksjon under kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 driftsutgifter.

Komiteen er kjent med at det finnes en rekke restaureringsprosjekter for gamle stålbåter. Komiteen vil be Regjeringen vurdere om det innenfor fremtidig gjeldende ordninger er mulig å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er grunn til å følge nøye med på utviklingen for ulike støtteordninger som skipsbyggingsindustrien i EU har. Særlig gjelder dette støtte til avvikling, omstrukturering, nyskaping, FoU, miljøvern og regional investeringsstøtte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at man i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har forskuttert EUs beslutning ved at kap. 2309 er redusert med 269 mill. kroner. Flertallet forutsetter at dette er begrunnet i en konkret revurdering av mulighetene for at EU vil gjeninnføre ordningen, og at mulighetene til å gjeninnføre den norske kontraheringsstøtten ikke er svekket. Det forutsettes videre at Regjeringen følger utviklingen i EU og verftsindustrien nøye.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er kjent med at det i EU, dersom den ordinære støtten til skipsbygging ikke videreføres, vil bli innført andre ordninger for støtte til skipsbygging, bl.a. i form av støtte til forskning og utvikling. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen legger til rette for at norske verft får konkurransedyktige vilkår på linje med vilkårene i EU. Det må også i Norge vurderes ordninger med støtte til f.eks. forskning og utvikling.

3.5.26 Kap. 967 Investeringsselskap

Det foreslås bevilget kr 2 450 000 000 på kap. 967.

Komiteen viser til at 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001).

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringa sitt forslag om å opprette eit statleg og privat investeringsselskap. Forslaget inneber at selskapet får ein kapitalbase på 5 mrd. , og at staten sin del vert på 2 450 mill. kroner, 49 pst. Fleirtalet viser vidare til budsjettavtala mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartia, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), kap. 3.1.2.1.1, kor det går fram at avtalepartane står fritt med omsyn til Regjeringa sitt forslag til investeringsselskap. Fleirtalet viser til at formålet med selskapet, organiseringa av selskapet og lokalisering av selskapet er kort omtala i proposisjonen.

Fleirtalet er samde om at det er trong for risikokapital i det nyskapande næringslivet ut over det såkornfonda og andre offentlege verkemiddel ein har i dag bidreg med.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, finn ikkje den korte omtalen i proposisjonen utfyllande nok. Fleirtalet vil difor be Regjeringa leggje fram ei eiga sak om korleis staten kan bidra til å styrke tilgangen på slik risikokapital, kor det mellom anna vert gjort greie for formålet, organiseringa og lokaliseringa av eit eller fleire investeringsselskap, samt høve til å utvide verkeområdet for dei eksisterande ordningane og institusjonane.

Fleirtalet meiner det er viktig å utvikle sterke norske kapitalmiljø. I Noreg skjer ein vesentleg del av sparinga på statens si hand. Fleirtalet vil peike på at innføring av innskottspensjon og foretakspensjon for tilsette i privat næringsliv vil styrke den private pensjonssparinga, og vil kunne styrke norske kapitalmiljø med privat kapital.

Fleirtalet meiner det er viktig for utviklinga av norske kompetansemiljø at ikkje strategisk viktige selskap forsvinn ut av landet eller flyttar ut viktige funksjonar, i første rekke eigarskapsmiljø, utvikling og forskingsfunksjonar. Det må vera eit mål å sikre at slike funksjonar og kompetansemiljø vert i Noreg. Det er og viktig for utviklinga av norsk kompetanse og realiseringa av verdiskapningspotensialet at kontakten mellom ulike aktørar innafor satsingsområde er god. Fleirtalet viser i denne samanheng til at Regjeringa har foreslått at selskapet bør fokusere på næringsklynger med potensiale for framtidig verdiskapning. Fleirtalet vil framheva moglegheitene innan bio-marin sektor, der potensialet for å utnytta heile verdikjeda frå havbruk og mat til legemiddel og farmasi bør sjåast i samanheng.

Fleirtalet meiner eventuelle investeringsselskap innafor desse formåla må ha høve til å delta på eigarsida i strategisk viktige norske verksemder, for å medverke til å ta vare på og vidareutvikla kompetanse, verdiskaping og arbeidsplassar. Som deleigar må selskapa kunne sikre at viktige funksjonar som hovudkontor og forsking i strategisk viktige selskap ikkje vert flytta frå Noreg. Det er ein føresetnad at desse verksemdene skal ha ei viktig rolle innanfor forskinga og realiseringa av forskingsresultat innanfor sin sektor.

Fleirtalet meiner det og er viktig at auka tilgang til risikokapital vert sikra gjennom eksisterande miljø, som SND, SIVA og såkornfonda. Ikkje minst er det viktig at Forskingsrådet sin kompetanse innan forsking vert utnytta med tanke på at statleg risikokapital på den måten kan medverke til kommersiell realisering av forskingsresultat. Eit mål med å bruke statleg risiko- og investeringskapital må vera at gode idear og resultat av norsk forsking i større grad medverkar til verdiskaping og etablering av arbeidsplassar i Noreg.

Fleirtalet viser til at det er trong for risikokapital i det nyskapande næringslivet ut over det såkornfonda og andre offentlege verkemiddel i dag bidreg med. Fleirtalet meiner difor det bør arbeidast vidare med modellar for korleis staten kan leggje til rette for framtidig verdiskaping, særleg knytt til måla i Forskingsmeldinga og dei strategiske satsingsområda som der er blinka ut. Innafor desse områda kan det vera føremålstenleg å etablere eit eller fleire investeringsselskap i samspel mellom offentleg og privat kapital. Innafor desse må det vera høve til å byggje opp nye verksemder, til å vidareutvikle eksisterande verksemder, og til å etablere næringsklynger og byggje nettverk mellom verksemder og kompetansemiljø som kan skape synergieffektar og medverke til realisering av potensialet for framtidig verdiskaping. Det må vera eit mål å medverke til å nytte kompetanse på tvers av gamle skiljeliner mellom sektorane, til dømes mellom marin sektor og farmasøytisk industri.

Fleirtalet viser til at Regjeringa har opna for å etablere fleire fond som eit mogleg verkemiddel. Fleirtalet sluttar seg til ein slik tanke, og vil peike på høvet til å opprette fond knytt til kvart av dei fire satsingsområda, samt streke under at høve til å lokalisere forvaltninga av ulike fond i regionar kor det eksisterer kompetanse og potensiale for verdiskaping og etablering av nye verksemder innafor dei utvalde satsingsområda er stort.

Fleirtalet meiner det er viktig å målrette bruken av statleg kapital inn mot allereie utvalde satsingsområde. Fleirtalet vil difor i hovudsak avgrense virkeområdet for eventuelle investeringsselskap til dei fire utvalde satsingsområda: Marin, IKT, miljø/energi og helse. Fleirtalet meiner formålet må vera å bidra med risikokapital ut frå samfunnet sine langsiktige behov for framtidig verdiskaping, kommersialisering av forskingsresultat, og å sikre at viktige verksemder og kompetanse ikkje vert flytta ut av landet.

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa legge fram ei sak for Stortinget om korleis staten kan medverke til å styrke tilgangen på risikokapital og eigenkapital i det nyskapande, forskingsbaserte næringslivet. Og vidare korleis staten kan sikre nasjonalt eigarskap og at viktige kompetansemiljø knytt til eigarskap, forsking og utvikling ikkje vert flytta ut. Det skal mellom anna gjerast greie for formålet med eit eller fleire investeringsselskap, lokalisert regionalt og nasjonalt. Selskapa skal vere langsiktige investorar, og bidra til å styrke norske kompetansemiljø og kontakten mellom desse. Selskapa skal vere kommersielle investorar. Det må og gjerast greie for høve til å utvide verkeområdet for dei eksisterande ordningane og institusjonane."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil motsette seg etableringen av et halvstatlig investeringsselskap. Disse medlemmer mener det primære må være å sikre gode og forutsigbare generelle rammevilkår for næringslivet som gjør at norske bedrifter kan operere på samme betingelser som utenlandske konkurrenter både ute og hjemme.

Komiteens medlemmer fra Høyre går mot forslaget om å opprette et halvstatlig investeringsselskap. Mens Arbeiderpartiet tidligere var en helhjertet forsvarer av helstatlig eierskap i næringslivet foreslår Regjeringen nå å opprette et investeringsselskap der staten skal eie 49 pst. Disse medlemmer understreker at problemene knyttet til statlig eierskap ikke blir borte når staten ikke skal eie alt. Private eiere som satser egne penger har større interesse av å lykkes og utnytter derfor investeringer og eierposisjoner bedre enn offentlige myndigheter. En betydelig statlig aksjepost vil bidra til å svekke det aktive eierskapet i mange bedrifter. Samtidig fører statlig eierskap til maktkonsentrasjon og uheldige habilitetskonflikter mellom statens rolle som eier, kontrollør og konsesjonsmyndighet. Disse problemene oppstår både i rendyrkede statlige selskaper og i selskaper der staten har en betydelig eierandel.

Disse medlemmer mener det er paradoksalt at Regjeringen foreslår et halvstatlig næringsfond på i alt 5 mrd. kroner som skal kjøpe seg inn i norske bedrifter, når Regjeringen samtidig tapper de samme bedriftene for egenkapital gjennom forslagene om konjunkturavgift og utbytteskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at et investeringsselskap slik det skisseres i budsjettinnstillingen er i tråd med forslaget fra regjeringen Jagland i St.prp. nr. 1 (1997-1998), som den gang ble avvist av stortingsflertallet. Et i hovedtrekk sammenfallende forslag ble reist av Arbeiderpartiet i forbindelse med behandlingen av Næringsmeldingen i mars 1999, og også denne gang avvist av stortingsflertallet.

Dette medlem mener statlig kapital i størst mulig grad bør innrettes mot områder hvor det er et stort behov for risikokapital ut fra samfunnets langsiktige behov for framtidig verdiskaping, særlig innenfor nye teknologiområder. Et godt eksempel på dette er oppbyggingen av de regionale såkornkapitalordningene, basert på en modell med 49 pst. statlig risikoavlastning og 51 pst. privat kapital. Når det derimot gjelder deltakelse i ordinære oppkjøpsraid og fusjonsprosesser i inn- og utland, er det dette medlems syn at dette er områder hvor tilførsel av ekstra statlig kapital sjelden vil gi økt samfunnsmessig gevinst.

Dette medlem stiller seg positiv til at de regionale såkornfondene styrkes, og at det arbeides videre med modeller for hvordan staten kan bidra til å legge til rette for fremtidig verdiskaping, særlig knyttet opp til målene i Forskingsmeldingen og de strategiske satsingsområdene som der er blinket ut. Innenfor disse områdene kan det være hensiktsmessig å opprette kommersialiseringsselskaper i samspill mellom statlig og privat kapital, og hvor det gis mulighet både til å bygge opp nye bedrifter og til å videreutvikle eksisterende. Dette medlem understreker at dette bør gjøres som del av en helhetlig forskingspolitisk opptrappingsplan, som også inkluderer kraftig styrking av grunnforskingen ved universiteter og høyskoler, økte avsetninger til forskingsfondet, og ordninger i skattesystemet som stimulerer til økt forskingsinnsats i bedriftene.

Dette medlem viser til at det allerede finnes en rekke statlige instrumenter for å bidra til nærings­utvikling i Norge, blant annet knyttet til SND, SIVA, Forskingsrådet og såkornfondene. Dette medlem mener det vil være hensiktsmessig å utnytte disse eksisterende instrumentene i oppbyggingen av nye kommersialiseringsselskaper, og peker på at Forskingsrådet bør være sentralt i denne sammenhengen på grunn av den nære koblingen med utvalgte strategiske forskingsområder. Dette medlem ser positivt på muligheten av å lokalisere forvaltningen av slike selskaper i tilknytning til regionale miljøer hvor det er kompetanse og stort potensiale for verdiskaping.

Dette medlem vil gå mot bevilgningen på 2 450 mill. kroner til aksjekapital i nytt investeringsselskap, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan staten kan bidra til å styrke tilgangen på risikokapital i det nyskapende, forskingsbaserte næringslivet. Muligheten for å opprette fond eller kommersialiseringsselskaper innenfor de strategiske satsingsområdene i Forskingsmeldingen i et samspill mellom statlig og privat kapital, lokalisert regionalt eller nasjonalt, må vurderes i denne sammenhengen."

3.5.27 Kap. 970 Internasjonalisering

Det foreslås bevilget kr 202 500 000 på kap. 970.

Komiteen viser til at eksport av varer og tjenester er av stor betydning for norsk økonomi. Komiteen mener det er viktig å styrke arbeidet med å bedre markedstilgangen på det internasjonale markedet med det for øyet å bygge opp en økonomi som i større grad er tuftet på øket videreforedling i Norge.

Komiteen viser til at den pågående internasjonaliseringen av næringslivet betyr at mange små og mellomstore norske bedrifter i større grad enn tidligere ønsker å orientere seg på et internasjonalt marked. Økt konkurranse i hjemmemarkedet og økte markedsmuligheter ute stiller nye krav til norske bedrifter. Komiteen understreker at Norges Eksportråd er myndighetenes fremste virkemiddel for å bistå bedrifter som ønsker å etablere seg på utenlandske markeder. Eksportrådets tjenester innenfor rådgivning, informasjon, nettverksbygging og profilering er derfor av stor betydning. Komiteen har videre merket seg Eksportrådets bransje- og nettverkssamarbeid og mener at dette samarbeidet i mange tilfeller kan gi høyere samfunnsmessig avkastning for de offentlige midlene enn støtte til enkeltbedrifter, gitt at bedriftene selv ønsker denne typen fellestiltak.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslo en bevilgning 10 mill. kroner mindre enn i 2000, og at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har ført til at bevilgningen blir 5 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. Komiteen viser til at større krav til egeninntjening kan føre til at Eksportrådet prioriterer mer betalingssterke kundegrupper. Komiteen vil understreke at det offentlige tilskuddet skal sikre at små og mellomstore bedrifter med begrenset betalingsevne kan nyttiggjøre seg Eksportrådets tjenester.

Komiteen har merket seg at handels- og teknologikontorer er etablert i de fem landene der Norges industriattacheer tidligere var representert. Komiteen understreker betydningen av at teknologiattacheenes spesielle tjenester og profil overfor næringslivet ivaretas på en slik måte at den opprinnelige ideen bak industriattacheordningen blir videreført og videreutviklet innenfor de nye handels- og teknologikontorene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettavtalen mellom disse partiene slik den er gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) kap. 3.1.2.1.1. Disse medlemmer foreslår i tråd med avtalen at tilskudd til eksportfremmende tiltak blir økt med 5 mill. kroner og at det på kap. 970 blir bevilget kr 207 500 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å tilrettelegge for eksport og internasjonalisering. Disse medlemmer vil foreslå økte tilskudd til eksportfremmende tiltak gjennom SMB i internasjonaliseringsprosessen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke bevilgningen på kap. 970 post 70 med kr 10 000 000 til kr 193 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 970 med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.28 Kap. 990 og 3990 Industri- og forsyningsberedskap

Det foreslås bevilget kr 13 500 000 på kap. 990 og kr 6 800 000 på kap. 3990.

Komiteen har merket seg at det meste av midlene i 2001 vil bli benyttet til vedlikehold og nødvendig rullering av beredskapslagre, samt til å øke lagrene av nødproviant. Komiteen har videre merket seg at økningen i bevilgningen motsvares av en tilsvarende økning i inntektene fra salg av ukurante beredskapslagre.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 990 post 1 med 500 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.29 Kap. 2420 og 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

Det foreslås bevilget kr 504 000 000 på kap. 2420 og kr 45 300 000 på kap. 5320.

Generelle merknader om SND

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at SND skal medvirke til og iverksette tiltak innen nærings- og distriktspolitikken. SND skal også medvirke til at utbygging, modernisering, omstilling, produktutvikling og nyetableringer skjer over hele landet.

Flertallet har merket seg at Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om SND i vårsesjonen 2001. Denne meldingen skal trekke opp langsiktige linjer for SNDs virksomhet. Fokus vil bli satt på hvilken rolle SND bør spille i arbeidet med næringsutvikling, med særlig vekt på å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv. SND skal være en aktiv pådriver for innovasjon og nyskaping i bedrifter og nettverk i næringslivet, og Regjeringen vil se på hvilke typer og omfang av virkemidler som er nødvendig for at fondet skal spille en slik rolle. Videre ønsker Regjeringen å gjennomgå hvordan virkemidlene bør utformes for å bidra til å skape vekstkraftige næringsmiljøer i hele landet.

Flertallet mener langsiktighet og stabilitet er viktige faktorer for en aktiv næringsutvikling. Det er ikke mangel på nyskapende ideer i Norge, men det svikter på iverksetting og kommersialisering. Derfor er det viktig å styrke sammenhengen mellom forskning og kommersialisering.

Flertallet mener SND har en viktig oppgave ved å bidra til næringsutvikling både gjennom deltakelse i prosjekter og programmer for næringsrettet FoU og kommersialisering av forskningsresultater.

Flertallet vil peke på at mye av nyskapingen i norsk næringsliv også skjer uavhengig av forskningsmiljøene, og her er det viktig at SND settes i stand til å stimulere til en raskere kommersialisering.

Flertallet mener at forslagene i NOU 2000:7 Ny giv for nyskaping bør følges opp i størst mulig grad, herunder også SNDs rolle i den anbefalte innsatsen.

Administrative forhold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at etter at SNDs landsdekkende kontornett er fullført skal distriktskontorene være regionale kraftsentra for næringsutvikling. Hovedkontoret bistår distriktskontorene med kompetansestøtte og fungerer som koordinator og ivaretar funksjoner knyttet til strategi- og policyutvikling. Informasjon, saksbehandling og vedtak er flyttet nærmere kunden. Komiteen har merket seg at de aller fleste søknadene besluttes lokalt og at SND har utarbeidet en serviceerklæring overfor kundene.

Generelt om aktiviteten

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at virksomheten i hovedsak er rettet mot små og mellomstore bedrifter. Hovedområdene er:

• – nyskaping, omstilling og etablering

• – å bidra til kompetanseutvikling i næringslivet

• – innsats overfor bedrifter i distriktene

• – rådgivning og kvalitetssikring av omstillingsarbeid i kommuner med status som omstillingsområder

• – øke kvinners deltakelse i næringslivet.

Resultatrapportering for SNDs samlede virksomhet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at resultatene og tilfredsheten med SNDs virksomhet hovedsakelig måles ved hjelp av årlige kundeundersøkelser. SNDs finansielle støtte i perioden 1996-2000 har hatt en samlet anslått sysselsettingseffekt på 7 200-8 500 arbeidsplasser. SND-prosjektene vurderes av over halvparten av bedriftene til å være av stor betydning for bedriftenes overlevelse og lønnsomhetsutvikling også 5-6 år etter tilsagnet. 70 pst. av de spurte bedriftene oppgir også at prosjektene har ført til kompetanseheving.

Flertallet viser til den nylig fremlagte evalueringen av SND som også viser at resultatene er gode og at fordelingen av SNDs midler har en klar distriktsprofil. Disse forholdene vil flertallet komme nærmere tilbake til ved behandling av den kommende melding om SND.

Post 50 Utviklingstilskudd, fond

Komiteen vil vise til behovet for samarbeid, læring nettverk og utvikling av nye strategiske forskningsområder. Komiteen vil videre vise til at Bedriftsutvikling 2000 nå vil videreføres og bli videreutviklet gjennom Verdiskaping 2010. Komiteen mener at dette nasjonale forsknings- og utviklingsprogrammet er av stor viktighet for utvikling av nye strategiske forskningsområder, og vil på denne bakgrunn be om at dette programmet blir prioritert. For øvrig vil komiteen vise til St.prp. nr. 1 (2000-2001) fra NHD, kap. 0920 Norges Forskningsråd.

Komiteen ber om at programvirksomheten for nyskaping og kompetanseutvikling får høyeste prioritet innenfor rammen, og vil peke spesielt på viktigheten av å fortsette FORNY-programmet på minst samme nivå som i inneværende år. Komiteen er positiv til de nye satsingsprogrammene, som er viktige for norsk næringslivs fremtid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringens budsjettforslag inneholder nye satsinger: f.eks. e-handelsprogram - nasjonalt program for elektronisk handel og nyskapingsprogram for kommersiell utnyttelse av marine ressurser. Dette kommer i tillegg til kvinneretta tiltak, programmene FRAM, BIT, og FORNY som Regjeringen mener fortsatt skal ha høy prioritet i 2001.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at budsjettavtalen for 2001 mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene inneholder 50 mill. kroner i kutt på kap. 2420 post 50. Dette flertallet innser at flere av disse satsingene kan bli vanskelige å iverksette og gjennomføre fullt ut, men dette flertallet vil påpeke viktigheten av at de nye satsingsprogrammene kommer i gang i 2001. Dette flertallet mener departementet må ha frihet til å fordele kuttet på de ulike programområdene.

Post 51 Tapsfond for lån innvilget i budsjetterminen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at målsettingen med tapsfondsbevilgningene er å gjøre SND i stand til å ta topprisiko og derved bidra til å realisere prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført. Flertallet mener at garantier er en viktig del av tilbudet til risikofylte etableringer og bransjer under oppstart.

Flertallet viser også til flertallsmerknaden på side 27 i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) der det fremkommer at:

"Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at SND tidlegare har hatt ei garantiordning med eit tapsfond kor SND kunne innvilga garantiar for lån i andre finansinstitusjonar. Dette tapsfondet vart fjerna f.o.m. 1999 og det er heller ikkje gjort framlegg om eit slikt fond for år 2000. Det er ikkje knytta tapsfond til nåverande garantiordning. Det vert i denne samanheng vist til vedlagde brev frå NDH datert 22. november 1999. Fleirtalet legg vekt på at SND må framstå med eit marknadsretta produktspekter med tilstrekkelig grad av fleksibilitet innan vedtekne rammer. Garantiordninga har tidlegare vist seg å vere viktig for bedrifter i ein kritisk situasjon der eit samarbeid mellom bank og SND har vore avgjerande for å finne ei løysing for bedrifta. Ordninga med garanti har spesielt vore etterlyst i bransjar som er under etablering og oppstart der risikoen er stor. Ut frå dette vil fleirtalet gje SND fullmakt til å nytta kap. 2420 post 51 som tapsfond for lån og garantiar. Post 51 vert då å kalla: Tapsfond for lån og garantiar innvilget i budsjetterminen."

Komiteen viser til at dette er fulgt opp i forslag til vedtak, jf. kap. 7 Komiteens tilråding.

På grunn av en stram budsjettsituasjon har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, funnet det nødvendig å redusere bevilgninger på kap. 2420 post 50 med 50 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bevilgningene til SND ikke er veien å gå for å nå målene i alle deler av landet. Disse medlemmer ønsker seg en utvikling i en retning hvor det private kapitalmarkedet kanaliserer midler til næringslivet. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at det i dag er problemer for et betydelig antall virksomheter å sikre seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det skyldes de generelle rammebetingelsene for næringslivet, blant annet det høye skatte- og avgiftsnivået, og at det er dette som må endres. Disse medlemmer ønsker en avvikling av det statlige virkemiddelapparatet og vil i tråd med dette redusere bevilgningen på kap. 2420 post 50 med kr 211 000 000 til kr 0 og kap. 2420 post 51 med kr 60 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det særlig er i de kritiske idé-, oppstarts- og kommersialiseringsfasene av bedriftenes utvikling at offentlig støtte kan bidra til å realisere gode prosjekter. I disse fasene kan det være vanskelig å få finansiering gjennom det ordinære bankvesenet og profesjonelle, private investorer. I en del tilfeller kan derfor offentlige virkemidler bidra til å realisere nyskapingsprosjekter og bedriftsetableringer. Disse medlemmer mener derfor virkemidler som er rettet inn mot bedrifter og gründere i disse fasene bør styrkes. Ved siden av rådgivning og rettledning vil disse medlemmer i denne sammenheng peke på prosjektutviklingstilskudd og såkornfond som særlig egnede virkemidler. Dette er bakgrunnen for at Høyre foreslår å styrke såkornfondene med 120 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Såkornfondene avlaster privat risiko i utviklingsprosjekter og bidrar til å realisere nyskapingsprosjekter, særlig i distriktene. Som et ledd i Høyres ønske om en omlegging av SNDs virksomhet, går disse medlemmer samtidig inn for å halvere bevilgningene til risikolåneordningen. Disse medlemmer mener samtidig det er behov for en grundig gjennomgang av flere av SND-programmene som finansieres av utviklingstilskuddet før det fattes en beslutning om de skal videreføres i sin nåværende form. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å bevilge 25 mill. kroner til prosjektutviklingstilskudd. Dette er et målrettet tiltak som er særlig egnet til å realisere nyskapingsprosjekter. Ordningen representerer en riktig utvikling innenfor virkemiddelapparatet til SND og har derfor fått Høyres støtte.

Disse medlemmer understreker at det ordinære bankvesenet og private investorer må være de viktigste finansieringskildene for norsk næringsliv. For å unngå uheldige konkurransevridninger og at ressurser bindes opp i ulønnsomme prosjekter, er det viktig at SND ikke gir varige subsidier til bedrifter i form av tilskudd og rimelige lån. Bedrifter som er i konsolideringsfasen av sin utvikling bør derfor ikke motta støtte fra SND. Lavrisikolåneordningen er et virkemiddel som i første rekke knytter seg til denne fasen, og er i direkte konkurranse med tilbud fra private kredittinstitusjoner. Disse medlemmer mener derfor denne ordningen bør avvikles. Tilsvarende mener disse medlemmer SNDs ikke bør ha direkte eierandeler i norsk næringsliv og foreslår derfor at SND Invest avvikles.

Disse medlemmer fremsettes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle SND Invest."

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2420 post 50 med 101 mill. kroner til 110 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2420 post 51 med 30 mill. kroner til 30 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre øke bevilgningen på kap. 2420 post 53 med 30 mill. kroner til 30 mill. koner.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av den foreslåtte aktivitetsreduksjonen videre redusere bevilgningen på kap. 2420 post 70 med 48,2 mill. kroner til 135 mill. kroner.

3.5.30 Kap. 2425 og kap. 5327 Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene

Det foreslås bevilget kr 880 900 000 på kap. 2425 og kr 105 000 000 på kap. 5327.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettavtalen mellom disse partiene slik den er gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) kap. 3.1.2.1.1. Disse medlemmer foreslår i tråd med avtalen at tilskudd til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene - post 51 Distriktsutviklingstilskudd, fond - blir økt med 12,5 mill. kroner og at det på kap. 2425 blir bevilget kr 893 400 000.

Om aktiviteten

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at midlene skal fremme utvikling av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distrikter med særlig sysselsettingsvansker og/eller et svakt utbygd næringsgrunnlag. Fondet skal stimulere til nyetableringer, videreutvikling og omstilling av eksisterende bedrifter, og til kompetanseheving i bedrifter. Lån og tilskudd skal bidra til realisering av prosjekter som ikke ville blitt iverksatt i samme grad uten offentlige lån og tilskudd. Små og mellomstore bedrifter og tiltak rettet mot kvinner og ungdom skal prioriteres.

Organisering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet mener at SNDs overtakelse av Statens Landbruksbank synes å ha gått svært bra.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positive til samarbeidsavtalene medbl.a. SIVA, Norges Forskningsråd, Eksportrådet og Norsk Designråd. Gjennom dette samarbeidet får næringslivet i fylkene tilgang til et bredt sammensatt virkemiddelapparat gjennom SNDs distriktskontorer. Det er viktig at dette samarbeidet videreutvikles.

Dette flertallet merket seg under komitehøringen at et mer proaktivt SND i regionene vil forutsette økte ressurser til administrasjon. Dette kommer dette flertallet tilbake til under behandlingen i meldingen om SND.

Rapportering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at rapportering på distriktsutviklingsfond og distriktsretta risikolån følger resultatrapporteringssystemet for SND. Flertallet har merket seg at Regjeringen forutsetter at arbeidet med KIFT (Kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting) fortsetter og intensiveres.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil vise til at bevilgningene over kap. 2425 er en av to ordninger innenfor SND som er særlig rettet inn mot distriktene. Disse medlemmer vil her vise til virkemiddelssonene som gjelder for distriktsutviklings-tilskuddet med kommunene i Finnmark og Nord-Troms i den sonen som har størst prioritet. For øvrig viser oversikten over bruk av disse midlene pr. innbygger presentert i budsjettproposisjonen fra Kommunal- og regionaldepartementet at Finnmark og Troms er i en særstilling i forhold til distriktsutviklingstilskudd pr. innbygger. Også Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn- og Fjordane skiller seg ut i forhold til bruk av disse midlene.

Disse medlemmer er tilfreds med at bevilgningen til dette formålet ble løftet med 12,5 mill. kroner som en følge av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og de tre sentrumspartiene.

Disse medlemmer vil understreke at det vil bli behov for å vurdere en fremtidig omorganisering av SND i kjølvannet av oppgavefordelingsutvalgets innstilling. Det er for øvrig disse medlemmers oppfatning at distriktsutviklingstilskuddene i større grad må administreres av fylkene og underlegges folkevalgt kontroll på fylkesnivå. Disse medlemmer vil komme tilbake til forslag om en ny modell om bruk av distriktsutviklingstilskuddet når innstillingen fra oppgavefordelingsutvalget er ferdig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader til kap. 2420. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 2425 post 51 med kr 780 900 til kr 0 og kap. 2425 post 53 med kr 100 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre har lagt til grunn reduserte bevilgninger til SND og fylkeskommunene med til sammen 565 mill. kroner over kap. 2425. Innenfor et forsvarlig finanspolitisk opplegg vil disse medlemmer i stedet bruke pengene på å redusere skatter- og avgifter og utvikle gode samferdselsløsninger. Gode veiforbindelser reduserer avstands-ulemper og bedriftenes transportkostnader. Økt satsing på veibygging er etter Høyres mening nødvendig for effektiv utnyttelse av naturressursene og for å utvikle og opprettholde et levedyktig næringsliv i distriktene.

Disse medlemmer viser til at både Regjeringens budsjettforslag og forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene rammer konkurranseutsatt nærings­liv i distriktene hardt. Høyre avviser i sitt alternative statsbudsjett samtlige skatte- og avgiftsøkninger på bedriftene, og foreslår i stedet betydelige skatte- og avgiftslettelser. Det betyr at Høyre går imot dobbel skatt på utbytte, imot forverringer i delingsmodellen, imot forverringene i avskrivningsreglene, imot konjunkturavgiften på næringsbygg, imot økningen av ligningstakstene på fast eiendom, imot økte bilavgifter og imot økningen i el-avgiften. Høyre foreslår i stedet lavere drivstoffavgifter, lavere årsavgift på kjøretøy, redusert formueskatt og et nytt FoU-fradrag. Disse medlemmer advarer også imot omleggingen av merverdiavgiften som selv etter at persontransport og overnattingstjenester er unntatt, vil ramme det distriktsbaserte næringslivet hardt.

Disse medlemmer mener reduserte skatter og avgifter og økt satsing på samferdsel og infrastruktur er den beste nærings- og distriktspolitikk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2425 post 51 med 565 mill. kroner til 319,9 mill. kroner.

3.5.31 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har ikke justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 9, og er derfor ikke inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 3.4 hvor primærstandpunktene er gjengitt i tabell.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til regjeringens forslag i parentes.