6.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiets fraksjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til den såkalte doble ubalansen i Forsvaret - ubalansen mellom oppgaver og ressurser og ubalansen mellom investeringer og drift. Dette er forsterket ved at Stortingets vedtak om omstillinger og betydelige bemanningsreduksjoner i for liten grad er blitt gjennomført. Flertallet viser til at bevilgningene til investeringer de siste årene ikke fullt ut har fulgt opp de plantallene som lå til grunn for St.meld. nr. 22 (1997-1998), gjeldende langtidsmelding for Forsvaret. Imidlertid har bevilgningene til internasjonale operasjoner økt betydelig i samme periode. Flertallet konstaterer derfor at Forsvarets samlede bevilgninger ligger på et høyt nivå og utgjør en relativt stor andel av statens utgifter i Norge.

Flertallet mener at manglende ressurser ikke er hele problemet i forhold til ambisjonene i langtidsmeldingen. Selv om den anbefalte strukturen hadde fått dekket de estimerte behov, ville den likevel vært for dyr å drifte. En betydelig omstilling, tilpasset dagens utfordringer og risikobilde, er nødvendig.

Flertallet viser til Forsvarsstudie 2000 og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg som begge anbefaler omfattende omstillinger i Forsvaret. Flertallet viser til at Regjeringen bearbeider disse utredningene og har bebudet en langtidsproposisjon om omstillinger i Forsvaret forelagt Stortinget medio februar 2001. Det forutsettes at Stortinget skal ferdigbehandle saken i vårsesjonen 2001. Den framtidige strukturen for Forsvaret vil da bli fastsatt og vedtatte omstillingstiltak gjennomført rimelig raskt. Flertallet understreker viktigheten av at denne prosessen resulterer i en varig balanse mellom Forsvarets oppgaver og ressurser og en hensiktsmessig fordeling mellom investeringer og drift. Målet må være å få et best mulig forsvar innenfor rammen av det man kan anse som realistiske økonomiske rammer for fremtiden.

Flertallet viser til den budsjettavtalen som den 18. november 2000 ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og som er gjengitt på sidene 39-45 i Budsjett-innst. S. I (2000-2001).

I denne avtalen er bevilgningen under kap. 1733 Luftforsvaret redusert med 100 mill. kr og bevilgningen under kap. 451 Sivilt beredskap redusert med 5,8 mill. kroner. Dette følges opp i denne innstillingen. Dess­uten mener flertallet at det er behov for å styrke kap. 1734 Heimevernet med 20 mill. kroner som skal brukes til øvelse av de avdelinger som de siste årene ikke har øvet eller har øvet svært lite. For å finansiere denne økningen på kap. 1734 foreslår flertallet at kap. 1760 post 45 reduseres tilsvarende med 20 mill. kroner. Med unntak for disse korrigeringer legger flertallet proposisjonen til grunn for sitt budsjettopplegg.

6.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiets fraksjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 245 (1997-1998) samt Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000). Disse medlemmer viser til at også det fremlagte budsjettet for 2001 har en profil som avviker fra langtidsmeldingens forutsetninger, noe som innebærer at det samlet sett for perioden 1999-2001 er bevilget 1 747 mill. kroner under det nivået som en oppfyllelse av langtidsmeldingens forutsetninger ville innebære. Disse medlemmer slår fast at budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre førte til en ytterligere reduksjon av budsjettet med 100 mill. kroner knyttet til redusert drift i Luftforsvaret, slik at gapet mellom mål og midler øker ytterligere til 1 847 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at når forsvarets situasjon er preget av såkalt dobbelt ubalanse må årsaken til dette i hovedsak legges til Stortingets flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som i hovedsak har vært enige med Fremskrittspartiet og Høyre om målene, men så unnlatt å følge opp egne målsettinger. Disse medlemmer viser til at det i denne perioden har blitt tæret på lagerbeholdninger av ammunisjon, reservedeler og drivstoff mens det samtidig har blitt overført penger fra investeringsmidler til drift samt for å dekke deler av kostnadene ved deltagelse i internasjonale operasjoner.

Disse medlemmer viser til at anskaffelse av forsvarsmateriell krever langsiktighet og forutsigbarhet fordi anskaffelsene ofte går over svært mange år, f.eks ca. 10-12 år når det gjelder anskaffelser av fregatter. Når Stortingets flertall unnlater å følge opp sine forpliktelser fører dette til reduserte eller kansellerte programmer som innebærer tap av midler eller fordyrelse av materiellet. Totalt sett bidrar dette til en dårlig økonomistyring.

Disse medlemmer viser til proposisjonen samt til høringer og til korrespondanse med Forsvarsdepartementet der det fremgår at lagre av ammunisjon, reservedeler og drivstoff befinner seg på et kritisk nivå og at denne situasjonen over tid vil få stor betydning for den operative evnen til avdelingene i Forsvaret. Departementet viser til at dette innebærer at det er et presserende behov for å redusere volumet på forsvarsstrukturen. Disse medlemmer vil kraftig understreke at det ikke må være underbudsjettering over år som bl.a. fører til reduserte lagerbeholdninger som skal styre fremtidige strukturvalg. Det må være landets behov for et Forsvar basert på sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske realiteter som skal dimensjonere en forsvarsstruktur som er troverdig og ikke en tilfeldig frembragt situasjon som en følge av sviktende vilje til å ta langsiktige og forutsigbare økonomiske beslutninger. Fremskrittspartiet legger fram sitt primære budsjettforslag med en netto ramme på 28 983 105 000 kroner, noe som er en økning på 1 477 mill. kroner i forhold til den vedtatte budsjettavtale.

Fremskrittspartiet har prioritert en økning på budsjettet til Sivilt beredskap med 20 mill. kroner likt fordelt på drift og investeringer og viser i denne sammenheng til at budsjettforliket førte til en reduksjon på 5,8 mill. kroner i investeringsbudsjettet for Sivilt beredskap, noe som utgjør en reduksjon på hele 26,7 pst. av et beløp som på forhånd var redusert i forhold til 2000 med 12 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår videre kutt i bevilgningene til Forsvarsdepartementet og til Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet, samt Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet slik det fremgår av oversikten. Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Hæren og Heimevernet får styrket sine budsjetter for å kunne gjennomføre utdannelse og trening, ta inn etterslep i vedlikehold og andre materialanskaffelser samt erstatte ammunisjon, reservedeler og drivstoff. Videre legger Fremskrittspartiet opp til en styrking av budsjettet for nyanskaffelser av materiell med i alt 820 mill. kroner. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det foreslåtte budsjett fra Regjeringen viser at investeringsbudsjettet utenom fregattinvesteringene har blitt redusert med ca. 400 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det av proposisjonen og høringer med brevveksling framgår at kostnadene med deltagelse i internasjonale operasjoner kan bli høyere enn antatt. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en økning av kap. 1792 på 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til VIII i budsjettproposisjonen og vil gå imot å gi departementet en fullmakt til fritt å hente frem nødvendige beløp til internasjonale operasjoner innenfor det budsjett Stortinget vedtar. Disse medlemmer viser i en slik sammenheng til bevilgningsreglementet og til Stortingets forutsetning om at internasjonale operasjoner skal betales gjennom særskilte bevilgninger i tillegg til den ordinære forsvarsramme, noe som forutsetter at Regjeringen eventuelt kommer tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgninger.

Fordeling av Fremskrittspartiets primære budsjettforslag blir derfor som følger:

Følgende reduksjoner ble foreslått:

6.3 Hovedprioriteringer fra Høyres fraksjon

Komiteens medlem fra Høyre viser til at årets budsjett innebærer en kraftig forverring av Forsvarets største problem: Ubalansen mellom mål og midler, drift og investeringer. Idet Regjeringen heller ikke i år følger opp Stortingets vedtak vedrørende de økonomiske forutsetningene under behandlingen av gjeldende langtidsmelding. Dette medlem viser videre til at denne ubalansen er blitt ytterligere forverret gjennom budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Dette medlem viser også til at heller ikke Stortingets prinsippvedtak om full tilleggsfinansiering av internasjonale operasjoner og tilleggsfinansiering for halvparten av fregattkostnadene blir fulgt opp.

Dette medlem peker på at resultatet av at stortingsflertallet under hele 1990-tallet (unntatt 1998) ikke har vært i stand til å oppfylle med et minimum av stabilitet i et litt langsiktig perspektiv, er et skakkjørt forsvar, og at feilinvesteringer ikke er til å unngå. Langtidsplanlegging blir under slike forhold bortkastet møye.

Dette medlem vil også peke på at dersom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre hadde stått på egne standpunkter fra behandlingen av Langtidsmeldingen, så ville et "Forsvarspolitisk forlik" i realiteten for lengst vært etablert i Norge.

Dette medlem viser til at i henhold til innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg (FPU) var forsvarsbudsjettet om lag 8 pst. lavere i 1999 enn i 1990. Som andel av Norges nasjonalprodukt har imidlertid reduksjonene vært vesentlig større, fra 3,1 pst. i 1990 til 2,2 pst. i 1999 en nedgang på ca. 30 pst.

Dette medlem har også merket seg at Regjeringen og stortingsflertallet har lagt seg betydelig under det budsjettnivå som er lagt til grunn både i FS 2000 og i FPU. Dette medlem vil for øvrig understreke nødvendigheten av at den varslede langtidsproposisjonen tar utgangspunktet i Norges nasjonale behov og internasjonale forpliktelser.

Som i tidligere år går Høyre i sitt budsjettopplegg inn for en betydelig styrking av forsvarsbudsjettet og en hard prioritering til fordel for Forsvarets operative evne, dvs. dets evne til å utføre primæroppgavene. Med dette for øye foreslo Høyre en brutto påplussing på budsjettet for 2001 med 925 mill. kroner. Dette ble i utgangspunktet fordelt med 500 mill. kroner til investeringer og 425 mill. kroner til drift. Formålet var å få bedre samsvar mellom vedtatt mål og bevilgede midler. De økede midlene ville primært bli brukt til å opprettholde førstegangstjenestens lengde på vedtatt nivå, gi Heimevernet mulighet til å opprettholde treningen på vedtatt nivå, gi rom for tilstrekkelig trening i Luftforsvaret og Marinen, styrke investeringsevnen og å holde fast ved Stortingets forutsetning om å tilleggsfinansiere utgiftene til internasjonale operasjoner.

For ytterligere å styrke Forsvarets "spisse ende" viser dette medlem til tabell 1.

6.4 Oppsummering

Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme fastsatt til 26 667 881 000 kroner.

Komiteen har to avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8. Dette fremgår av tabell 1 under hovedprioriteringer.

Tabell 1 angir komiteens standpunkter under kapitler som inngår i rammeområde 8.

Tabell 1: Forslag til fordeling av rammeområde 8 fra Regjeringen og fra komiteen. 90-postene inngår ikke i kapitlene.

6.5 De enkelte kapitler

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

Komiteen viser til omtalen av budsjettkapitlet på s. 40-41 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) fra Finansdepartementet.

Komiteen viser til Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar - 31. desember 1999 Dokument nr. 5 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 156 (1999-2000). Komiteen har merket seg at det er behov for ytterligere rekrutteringstiltak med sikte på en bedring av legesituasjonen i Forsvaret. Komiteen ser med bekymring på at antall refselser for 1999 igjen viser en stigende tendens etter en positiv utvikling i tidligere år.

Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 451-3451 Direktoratet for sivilt beredskap

Komiteen viser til at programområde 05 Sivilt beredskap er foreslått avviklet og at bevilgningene til sivilt beredskap, som tidligere var plassert under kap. 481, nå er overført til nytt kap. 451 (jf. nytt kap. 3451) fra og med budsjetterminen 2001.

Komiteen viser til omtalen av Sivilt beredskap og Regjeringens forslag til bevilgninger på sidene 109-113 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Justis- og politidepartementet.

Komiteen viser til Justisdepartementets samordningsfunksjon på beredskapssektoren og til at bevilgningene skal dekke bl.a. Direktoratet for sivilt beredskap (DSB), sivilforsvarskretsene, sivilforsvarets leire og regionale skoler, Sentralskolen for sivilt beredskap og Sentralanlegget. DSB skal være et ressurs- og kompetansesenter for kriseberedskap på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Kompetansen skal dekke hele spekteret fra fred til krig. Direktoratet skal ta utgangspunkt i hvilken sårbarhet og hvilke trusler det norske samfunnet står overfor og skal i sitt arbeid legge et helhetlig sektorovergripende perspektiv til grunn.

Komiteen har merket seg den viktige satsingen på forebyggende arbeid og krisehåndtering i forbindelse med ulike hendelser i fredstid. Målrettet innsats mot kommunene, samt Sivilforsvarets bistand til lokalsamfunnene i krisesituasjoner er sentrale elementer i dette. Som eksempel kan nevnes innsatsen under flomsituasjonen på Østlandet i høst.

Komiteen har merket seg at det vil bli foretatt en gjennomgang av beredskapsarbeidet, blant annet gjennom oppfølgingen av utredningen fra Sårbarhetsutvalget og utvalget som skal gjennomgå landets operative rednings- og beredskapsressurser. I proposisjonen sies det at arbeidet med oppfølgingen etter Sårbarhetsutvalgets utredning blir en av Justisdepartementets hovedoppgaver for beredskapssektoren i 2001. Komiteen har med tilfredshet merket seg at det vil bli framlagt en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap. I påvente av stortingsmeldingen og de avklaringer som forutsettes å skje ved behandlingen av denne, vil komiteen anta at det vil være fornuftig å benytte det vesentligste av ressursene til å videreføre satsingen på å bedre landets evne til å forebygge og håndtere kriser i fredstid. Enkelte av de andre tradisjonelle tiltakene bør, i nåværende situasjon, kunne forskyves til oppfølgingsarbeidet har kommet noe lenger. Tidligere bindinger i forbindelse med budsjettet bør, om nødvendig, kunne fravikes. Det gjelder for eksempel forutsatt omfang av mannskapsøvelser.

Komiteen viser til at det under forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om statsbudsjettet for 2001 ble enighet om å redusere bevilgningen til sivilt beredskap med 5,8 mill. kroner som ledd i å finansiere høyere prioriterte formål, jf. budsjettavtalen av 18. november 2000, pkt. 3.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har fulgt opp dette i tilrådingen til bevilgningsvedtak under kap. 451 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Komiteen viser til at det foreslås gitt fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 451 post 1, mot tilsvarende merinntekter under kap. 3451 postene 3 og 40, jf. tilrådingens II nr. 1 og 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre finner at den nedskjæring av Sivilforsvarets investeringsbudsjett som ble resultatet av budsjettforliket innebærer en dramatiske reduksjon av et budsjett som på forhånd er presset. Disse medlemmer viser til at innsats fra samfunnet ved naturkatastrofer og andre ulykker i stigende grad har trukket på Sivilforsvarets ressurser. Disse medlemmer finner det derfor nødvendig å gjenopprette budsjettet til det nivået som opprinnelig ble foreslått, og foreslår derfor en økning på 0,2 mill. kroner i forhold til proposisjonen på post 45 større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Kap. 993 Handels- og skipsfartsberedskap m.m.

Komiteen viser til omtalen av skipsfartsberedskap og forslag til bevilgninger under kap. 993 på sidene 198 og 199 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Nærings- og handelsdepartementet som komiteen ikke har noen merknader til.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Komiteen har merket seg en vekst i budsjettet på 6,3 pst. i forhold til 2000, og at dette i hovedsak skyldes departementets behov for konsulenttjenester i forbindelse med IT-leveranser og utnyttelse av nye IT-systemer. Komiteen ser også nødvendigheten av at det nå er opprettet en stilling i Madrid for å ivareta norske interesser i forbindelse med Forsvarets nye fregatter. Komiteen ser med tilfredshet at det også innenfor Forsvaret er økte FoU-midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den betydelige budsjettvekst på kapitlet som fremkommer i forhold til 2000 samt til de betydelige nedskjæringer ellers på Forsvarsbudsjettet, og mener at Forsvarsdepartementet også må ta konsekvenser av dette. Post 1 foreslås derfor redusert med 6 mill. kroner.

Kap. 1710-4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet

Forsvarets tele og datatjeneste

Komiteen har merket seg at Forsvarets tele og datatjeneste (FTD) har flyttet til Kolsås.

Komiteen har videre merket seg at inntil fremtidig virksomhet, styring og organisasjonsform for FTD er avklart gjennom tilknytningen til Forsvarets logistikk organisasjon (FLO), vil det overfor FTD bli gjennomført en tilpasset etatstyring. FLO er nå vedtatt av Stortinget og komiteen vil følge det videre arbeid med etablering av FLO.

Forsvarets boligtjeneste

Komiteen har ingen merknader til dette punkt.

Forsvarets bygningstjeneste

Komiteen har ingen merknader til dette punkt.

Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen har merket seg at de sivile oppdragene ligger stabilt på ca. 13 pst. av den samlede virksomheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det generelle behov for å overføre midler fra deler av Forsvaret som ikke defineres som den "skarpe ende" til Forsvarets primærvirksomhet, utdanning, trening og beredskapstiltak. Kapitlet foreslås derfor redusert med i alt 30 mill. kroner, fordelt med 20 mill. kroner på post 1 og 10 mill. kroner på post 51 (FFI).

Kap. 1719-4719 Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet

Komiteen viser til proposisjonens omtale av samarbeidet med de nye allierte i NATO, og er tilfreds med at Norge legger vekt på å bidra til at de nye medlemslandene Polen, Tsjekkia og Ungarn blir integrert i NATO.

Komiteen har merket seg at post 71 Overføringer til andre er økt med 1 771 000 kroner, og støtter denne økningen. Komiteen vil peke på viktigheten av at Forsvaret samarbeider med frivillige organisasjoner som har til formål å bidra til å underbygge forsvarsviljen eller på andre måter er viktige og nyttige for forsvarsviljen. Komiteen er videre opptatt av at støtten skjer i tråd med statens økonomireglement, og er enig i at Forsvarsdepartementet fortsetter evalueringsarbeidet av driftsstøtten.

Komiteen er godt fornøyd med at Forsvarsdepartementet følger opp og øker støtten til Krigsinvalidehjemmet Bæreia for å ivareta personell etter endt FN- og NATO-tjeneste. Komiteen er enig i departementets vurdering av at FN-Veteranenes Landsforbund er en særdeles verdifull medspiller i arbeidet med ettervern av våre FN- og NATO-soldater.

Komiteen er kjent med, jf. brev av 5. desember 2000, at Forsvarsdepartementet har til behandling søknad fra «Shetlands-bussens Venner» om et tilskudd på 250 000 kroner til utskifting av motorer på KNM Hitra. Komiteen ber departementet å imøtekomme søknaden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den svært vanskelige budsjettsituasjonen og det behov som dermed fremkommer for målrettet og prioritert budsjettering. Disse medlemmer foreslår derfor at post 43 Til disposisjon for departementet reduseres med 15 mill. kroner, som anvendes for å styrke "den spisse enden".

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteen er tilfreds med at et omfattende arbeid for å videreutvikle og endre Forsvarets øverste ledelse nå er satt i gang, og viser i den sammenheng til merknader i de tre foregående års budsjettinnstillinger. Komiteen imøteser behandlingen av dette gjennom den varslede langtidsproposisjonen medio februar 2001.

Komiteen har merket seg at en omfattende omorganisering av Forsvarets overkommando vil bli iverksatt i 2001, og at dette sammen med ARGUS-prosjektet forventes å gi en innsparing på minst 200 stillinger.

Komiteen viser for øvrig til merknader om ledelsen av KFOR 5 under kap. 3 og 6 i denne innstilling.

Komiteen har merket seg at det er foretatt endringer i forsvarsattachéordningen på bakgrunn av omfattende endringer i den sikkerhetspolitiske situasjon i Europa. Komiteen er enig i disse endringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det generelle behov for innsparinger til fordel for å styrke drift i forsvarsgrenene, samt til delvis anskaffelse av reservedeler, ammunisjon og drivstoff, og foreslår derfor en reduksjon på kapitlet med 75 mill. kroner, noe som utgjør ca. 6 pst. av kapitlet.

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarets overkommando

Komiteen har merket seg at post 1 reelt er økt med ca. 400 mill. kroner fra andre kapitler i forbindelse med program ARGUS.

Komiteen viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999) og (1999-2000) om behovet for en sterkere synliggjøring av utviklingen i driftsutgiftene i kapitlet, med særlig vekt på voksenopplæringen og velferdstjenesten. Komiteen har merket seg at dette ikke er fulgt opp i proposisjonen for 2001, men i brev av 14. november med svar på spørsmål fra komiteen er disse utgiftene spesifisert.

Komiteen har merket seg at Vernepliktsverket fra og med 2000 skal behandle det nye egenerklærings­systemet for sivile vernepliktige, og at Forsvarsdepartementet vil søke om å få eventuelle merutgifter for Forsvaret refundert av Justisdepartementet. Komiteen viser i den forbindelse til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000) der det heter om dette:

"Komiteen forutsetter at Justisdepartementet dekker slike merutgifter så snart som man har erfaring med praktisering av den nye ordningen."

Komiteen viser til merknader om AMEC-avtalen under kap. 2 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999) for norsk støtte til omskolering av russiske offiserer. Disse medlemmer viser til at det med reduserte budsjettrammer vil være beklagelig, men nødvendig å konsentrere virksomheten knyttet til soldatopplæring til den militære utdanning, og foreslår derfor at tilskudd til voksenopplæringen bare gis til de tre første månedene under førstegangstjenesten. Kapitlet foreslås derfor redusert med 90 mill. kroner.

Kap. 1731-4731 Hæren

Komiteen viser til proposisjonens kap. 3.4.2 hvor det bl.a. heter:

"Ifølge FS 2000 er det ikke ressursgrunnlag for å investere i materiell til tre brigader ..."

Komiteen vil her påpeke at Hærens framtidige struktur vil bli vurdert i forbindelse med den bebudede langtidsproposisjonen. Komiteen vil ikke forskuttere konklusjonene i omstillingsprosessen.

Komiteen viser også til at det i budsjettproposisjonen sies:

"Drivstofflagrene reduseres og ammunisjon til utdanning og trening holdes på et absolutt minimum."

Komiteen vil understreke nødvendigheten av at Forsvarets avdelinger får tilfredsstillende utdannelse og øving samt at beredskapslagrene holdes på et tilstrekkelig nivå. Dette må ha prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de foreslåtte budsjetter ikke gir rom for å øve tilstrekkelig eller gjenanskaffe ammunisjon og reservedeler. Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning av budsjettet for Hærens drift med 35 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

Komiteen har merket seg at post 1 reelt sett er redusert med 175 mill. kroner og at det er foretatt totalt flytting til andre budsjettposter på 148 mill. kroner. Sjøforsvarets budsjett er stramt i forhold til de oppgaver som daglig må løses.

Komiteen vil understreke at evnen til å opprettholde sjøkontroll og utføre suverenitetshevdelse i norsk territorialfarvann i fred og krise er viktig.

Komiteen har merket seg at omstillingene til tre sjøforsvarsdistrikter er igang og at arbeidet med å videreutvikle Sjøforsvaret til en rasjonell og effektiv organisasjon fortsetter.

Komiteen er positiv til den nye organiseringen av skolesenteret KNM Tordenskjold og at det også blir lagt til rette for rekruttering av velkvalifisert personell fra sivile studier. En tilpasning av Forsvarets utdanningssystem til det sivile utdanningssystemet er viktig og riktig.

Komiteen mener personell med god kompetanse er en viktig forutsetning for å løse Sjøforsvarets oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår en økning på kapitlet med 28 mill. kroner for å gjennomføre førstegangstjenesten i tråd med Stortingets forutsetninger om tjenestetid.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

Komiteen har merket seg at kapitlet reelt er redusert med ca. 153 mill. kroner, og at 102 mill. kroner av dette er bidrag til finansiering av Program ARGUS.

Komiteen har videre merket seg at den økonomiske situasjon fremtvinger strenge prioriteringer innen drift og vedlikehold av materiell, og at dette har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og den operative evnen. Komiteen er bekymret over de langsiktige konsekvenser av dette.

Komiteen har merket seg at arbeidet med sentralisering av mellomnivå vedlikehold av F-16 har møtt hindringer i fremdriften på grunn av manglende midler til investeringer på Bodø hovedflystasjon. Komiteen har merket seg at disse forholdene og strukturer for både Bodø og Ørland hovedflystasjoner vil inngå i den kommende langtidsproposisjonen, og imøteser dette.

Komiteen viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre hvor Luftforsvarets budsjett er foreslått redusert med 100 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har valgt å se 2000 og 2001 under ett i vurderingen av hvor budsjettkuttet skulle tas. Det vises til at Regjeringen i St.prp. nr. 11 (2000-2001) har foreslått en netto økning på ca. 124 mill. kroner til Luftforsvaret, i hovedsak til kjøp av drivstoff. I nysalderingen, St.prp. nr. 32 (2000-2001) foreslår Regjeringen at det bevilges 123 mill. kroner til Luftforsvaret som kompensasjon for utviklingen i drivstoffprisene i 2000. Bevilgningen skal brukes til å øke drivstofflagrene for derved å bedre beredskapen. Det opplyses at Forsvaret har en opsjon på å kjøpe amerikansk lagret drivstoff på norsk jord, noe som innebærer at drivstoffet er tilgjengelig umiddelbart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har forstått at ved disse bevilgningene vil det være mulig å gå til innkjøp av drivstoff, slik at Luftforsvarets lagre fylles opp innen utgangen av 2000, og at dette vil medføre at drivstoffsituasjonen ved inngangen til 2001 blir bedre enn tidligere forventet. På denne bakgrunn finner flertallet det forsvarlig å redusere bevilgningene til Luftforsvaret for 2001 med 100 mill. kroner, jf. budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at situasjonen i Luftforsvaret når det gjelder drift er svært lite tilfredsstillende og vil peke på at driftsbudsjettet for år 2000 var klart underbudsjettert, noe som har ført til opphoping av vedlikeholdsarbeider og et lavere antall flytimer enn det som er ønskelig for at et tilstrekkelig antall piloter når NATO-kravene.

En tilførsel av midler gjennom omgruppering fører naturlig nok midler fra andre viktige områder for å fylle opp drivstoffreserver. For 2001 vil de nye MLU F-l6 kreve et økt antall flytimer for å kvalifisere et nødvendig antall piloter. Disse medlemmer legger og til grunn at nyutdannede piloter av økonomiske grunner kan bli tilbudt annen tjeneste eller møte et flymiljø der antall ledige flytimer ikke gir grunnlag for fullgod kvalifisering. Disse medlemmer mener det derfor er uforståelig at budsjettforliket innebærer en reduksjon på kap. 1733 med 100 mill. kroner, når en påplussing av det samme beløp antas å være nødvendig for å sikre tilfredsstillende drift og bygge opp ammunisjonsbeholdninger.

På denne bakgrunn foreslås en gjenopprettelse til proposisjonens nivå av kap. 1733, som representerer en økning på 100 mill. kroner ift. budsjettforliket.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

Komiteen har merket seg at kapitlet i proposisjonen reelt er redusert med 6,2 mill. kroner, som i hovedsak omfatter midler flyttet til kap. 1725, til dekning av vedtatte omstillingsprosjekt i forbindelse med Program ARGUS.

Komiteen har også merket seg at forslaget til HV-budsjett for 2001 representerer 2,7 pst. av det totale forsvarsbudsjettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det planlegges en reell aktivitetsøkning ved at tjenestedagene oppjusteres med 10 pst. Flertallet har videre merket seg at det fortsatt vil være behov for differensiering av tjenestemønsteret, med reduksjoner på de lavest prioriterte områdeøvelsene slik som det ble gjort i 2000. Dette innebærer at ca. 290 av totalt 540 områdeenheter vil trene hele styrken. Videre har flertallet merket seg at befalet og spesialister skal prioriteres.

Flertallet vil på bakgrunn av manglende øvelser i en del av HV-avdelingene styrke post 1 med 20 mill. kroner. Disse midlene må brukes til øvelser i de avdelinger som ikke har øvet, eller har øvet svært lite de siste årene. Økningen på kap. 1734 dekkes ved tilsvarende kutt på kap. 1760 post 45.

Komiteen viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000) om lokalisering av Hærens regimenter og HV-distrikter. Komiteen tar til etterretning at denne problemstillingen er innhentet av de overordnede utredninger og totalgjennomganger av Forsvarets organisasjon, og imøteser behandling av disse forholdene gjennom Stortingets behandling av den varslede langtidsproposisjonen.

Komiteen tar ellers til etterretning at de seneste årenes avvik mellom disponible midler og normative krav til øvingsaktiviteter, klart indikerer behovet for en generell omstilling av hele Forsvarets virksomhet og organisasjon, med sikte på å redusere den doble ubalansen mellom midler og oppgaver, drift og investeringer.

Komiteen legger også til grunn at eksisterende planer om overføringer av kurant overskuddsmateriell fra forsvarsgrenene til HV, opprettholdes i prosessen fram mot implementeringen av "det nye Forsvaret" etter Stortingets behandling våren 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det ifølge Forsvarsdepartementet måtte tilføres Heimevernet ca. 100 mill. kroner for at det skulle kunne øves i tråd med Stortingets uttrykte målsettinger. Disse medlemmer er enig med flertallets prioriteringer og anvisninger på bruksområdet for økte bevilgninger, men ønsker å øke beløpet ytterligere med 10 mill. kroner til 30 mill. kroner i forhold til resultatet av budsjettforliket. Disse medlemmer registrerer at flertallet finansierer økningen på kapitlet gjennom tilsvarende reduksjon av kap. 1760 post 45.

Kap. 1734 økes med i alt 30 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

Komiteen vil peke på betydningen av at Etterretningstjenesten har de nødvendige ressurser for å opprettholde en høy faglig kompetanse og videreutvikle den tekniske standard for å kunne møte de utfordringer som ligger i utviklingen av ny teknologi. Komiteen er tilfreds med at etablering av ny radar og relokalisering av innsamlingsutstyr i Øst-Finnmark nå sluttføres.

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteen har merket seg at de viktigste investeringene i 2001 vil være fregatter, IT-infrastruktur og prosjekter som anses nødvendige for deltakelse i internasjonale operasjoner. Komiteen viser samtidig til at reduksjon av tilgjengelig drivstoff, reservedeler og ammunisjon reduserer omfang og kvalitet på trening og øvelser, og at dette over tid vil få stor betydning for den operative evnen til Forsvarets avdelinger. Komiteen er bekymret over denne utviklingen.

Komiteen har merket seg at hovedkontrakt for levering av nye fregatter er inngått, og at utvikling og anskaffelse gjennomføres delvis som parallelle aktiviteter fra 2000 til 2005. Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 192 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 48 (1999-2000).

Komiteen viser også i år i den sammenheng til at Stortinget gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 245 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 22 (1997-1998) fastslo at for å opprettholde et troverdig invasjonsforsvar og Forsvarets evne til å løse et bredt spekter av andre nødvendige oppgaver, gir ikke den sikkerhetspolitiske situasjon rom for fortsatt svekkede budsjetter.

Komiteen har merket seg at ytterligere leveranser av AMRAAM-missiler er utsatt i påvente av utviklingen av forbedrede missiler, og at dette kan medføre en justering av kostnadsrammen for prosjektet. Komiteen viser også til at NASAMS-prosjektet vil bli revidert for en tilpasning til både nasjonale og internasjonale operasjoner. Komiteen har merket seg at departementet vil be om en endring av prosjektets kostnadsramme våren 2001.

Komiteen er fornøyd med at kystvaktskipet "Svalbard" er forventet leveringsklart i 2001, og at fartøyet deretter vil påbegynne et planlagt testprogram.

Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle endringer i det norske samarbeidsprosjektet "Nordic Standard Helicopter Project" (NHSP). Komiteen viser for øvrig til merknader i Innst. S. nr. 192 (1999-2000) vedrørende helikoptre til nye fregatter. Komiteen vil peke på nødvendigheten av at valg treffes slik at det ikke blir nødvendig å gå til endringer i utformingen av de helikopterhangarer som inngår i fregattprosjektet.

Komiteen har merket seg at det etter gjennomført testperiode er teknisk gjennomførbart med en serieanskaffelse av SKJOLD-klasse MTB"er. Komiteen tar til etterretning at anskaffelse av nye MTB"er av SKJOLD-klassen vil bli sett i en større operativ og økonomisk sammenheng i den varslede langtidsproposisjonen og imøteser dette.

Komiteen har merket seg at kontrakt på kjøp av brukte stridsvogner Leopard 2 A4 vil bli inngått i begynnelsen av 2001 og er tilfreds med dette. Komiteen har videre merket seg at prosjektet på grunn av kostnadsrammens størrelse vil bli gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Komiteen viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 238 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 58 (1999-2000).

Komiteen har merket seg at det planlegges inngått kontrakter i begynnelsen av 2001 for prosjekt FISBASIS. Komiteen viser til tidligere negative erfaringer med komplekse informasjonssystemer i Forsvaret og til Innst. S. nr. 30 (2000-2001), jf. Dokument nr. 3:11 (2000-2001), og forutsetter at det vil bli gjennomført tilstrekkelig kvalitetssikring.

Komiteen viser til at det er sterkt delte meninger i Stortinget om behovet for og vedtaket om å opprette et regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet (Regionfelt Østlandet), jf. Innst. S. nr. 129 (1998-1999) til St.meld. nr. 11 (1998-1999). Komiteen er kjent med at organisasjonen BIO-RØ (Berørtes Interesseorganisasjon - Regionfelt Østlandet) søker å ivareta interessene for de berørte som bor utenfor selve skytefeltområdet. For å sette denne organisasjonen best mulig i stand til å ivareta de berørtes interesser, bes det vurdert om Forsvaret kan yte et visst tilskudd til det daglige arbeid i organisasjonen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener fortsatt at det er unødvendig å opprette Regionfelt Østlandet fordi det finnes andre og langt rimeligere alternativer, for eksempel leie av nærliggende skytefelt i Sverige. I tillegg til de argumenter mot regionfeltet som representantene for Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gav uttrykk for i Innst. S. nr. 129 (1998-1999) og i debatten om skytefeltsaken i Stortinget, understreker disse medlemmer at kostnadene ved utbygningen av Regionfelt Østlandet burde vært tillagt større vekt. Med de store innsparingsbehov man står overfor i Forsvaret de nærmeste årene, burde det ikke vært brukt flere milliarder kroner på det aktuelle prosjektet. Disse medlemmer ser ikke bort fra at de endelige kostnadene ved utbyggingen av skyte- og øvingsfeltet kan bli det dobbelte av det som hittil har vært lagt til grunn. Lokale beregninger kan tyde på dette, jf. bl.a. Hedmark fylkeskommunes notat av 1. desember 1998 Regionfelt Østlandet - Økonomiske vurderinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til sine merknader under kap. 1734 Heimevernet, hvor det er foretatt en påplussing på 20 mill. kroner. Flertallet vil på denne bakgrunn redusere kap. 1760 post 45 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre legger til grunn at det er behov for en streng prioritering når det gjelder investeringer i bygg og anlegg. Disse medlemmer vil derfor foreslå at igangsetting av nytt kvarterbygg på Kolsås utsettes, og at de innsparte midler, 30 mill. kroner på post 47, prioriteres anvendt andre budsjettkapitler. Kap. 1760 økes med 17 mill. kroner i forhold til proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

”Nytt kvarterbygg Kolsås iverksettes ikke i 2001.”

Kap. 1790-4790 Kystvakten

Komiteen understreker at Kystvaktens tilstedeværelse er viktig for å utføre vår suverenitetshevdelse i hele det norske territorialfarvann Det er også et viktig arbeid å påse at NEAFC-avtalen overholdes av partene.

Komiteen er enig i at kontrolloppgavene til havs prioriteres og at alle havgående fartøyer opprettholdes. Komiteen viser til at Kystvakten og deres helikoptre gjør en stor redningsinnsats i Barentshavet, når menneskers liv eller helse er truet ved ulykker eller sykdom. Dette gjelder uansett nasjonalitet.

Komiteen viser til at Schengen-avtalen skal iverksettes i 2001, og at dette vil bety utvidede oppgaver for den Indre Kystvakt (IKV).

Komiteen har merket seg at antall patruljedøgn til neste år vil bli noe redusert i forhold til i år. For den indre kystvakt planlegges antall patruljedøgn riktignok økt fra 2094 til 2156 i 2001 som følge av Schengen-avtalen. Komiteen er fornøyd med dette. Derimot er det i en situasjon med press på fiskeressursene negativt at bruksvakten foreslås redusert fra syv til seks fartøyer og at antall patruljedøgn dermed må reduseres reelt med 328 døgn.

Komiteen ser fram til å få KV Svalbard inn i Kystvaktflåten i 2002 og forutsetter at byggingen går etter planene både tidsmessig og økonomisk.

Komiteen vil understreke viktigheten av et godt utdannet og motivert personell, godt arbeidsmiljø og gode lederegenskaper. I tillegg til å få løst Kystvaktens mange oppgaver fullt ut tilfredsstillende , vil de vernepliktige ombord også få svært god opplæring i en krevende jobb.

Kap. 1791-4791 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen har merket seg at drivstoffprisen og ny arbeidstidsavtale ved 330 skvadronen samt etterslep fra 2000 medfører økte kostnader i størrelsesorden 11 mill. kroner i 2001, og at dette vil medføre at flytimeproduksjonen må vurderes.

Komiteen har videre merket seg at inntektsposten er redusert med om lag 4 mill. kroner i forhold til forventede reduserte oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet i forbindelse med ambulanseoppdrag.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen peker på at årsaken til den store økningen på dette kapitlet fra saldert budsjett 2000 til forslaget for 2001 er at 2000 budsjettet bare hadde med utgiftene for første halvår. Våren 2000 ble bevilgningen på kap. 1792 økt med 1 289 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 44 (1999-2000) og Innst. S. nr. 190 (1999-2000). Dermed ble de samlede bevilgninger til norske styrker i utlandet i 2000 på 2 149 mill. kroner, eller 227 mill. kroner mer enn foreslått for 2001.

Komiteen viser til at Forsvarets opplegg og struktur for internasjonal deltagelse ble behandlet av Stortinget våren 2000 gjennom Innst. S. nr. 152 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 38 (1998-1999).

Komiteen viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000) der en samlet komité uttalte:

"Komiteen er enig i at Norges engasjement i internasjonale fredsoperasjoner er en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig understreker komiteen nødvendigheten av at kostnaden ved slike engasjement konsekvent finansieres som tillegg til den ordinære forsvarsrammen, og minner om at Stortinget la dette til grunn under behandlingen av gjeldende langtidsmelding (St.meld. nr. 22 (1997-1998)) i juni i fjor."

Komiteen har merket seg at det i budsjettforslaget foreslås at 72 mill. kroner av bevilgningene til internasjonale operasjoner dekkes innenfor ordinær ramme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har videre merket seg at det med bakgrunn i den militærfaglige spisskompetanse som Forsvaret tilegner seg ved å inneha norsk sjef for KFOR 5, har funnet det rimelig at Forsvaret må bidra med en mindre del av utgiftene innenfor ordinær ramme.

Komiteen understreker likevel viktigheten av at prinsipielle beslutninger i Stortinget etterleves i praksis, dersom man skal muliggjøre langsiktig planlegging og rasjonell ressursanvendelse.

Komiteen vil også peke på at beslutningsgrunnlaget for om og i hvilken grad Norge skal delta i en gitt internasjonal operasjon forringes dersom man ikke kan være sikker på at prinsippet om tilleggsfinansiering blir etterlevd i praksis.

Komiteen har ellers merket seg at bidraget til NATO-styrken KFOR i Kosovo vil være Norges viktigste internasjonale engasjement i 2001, og at Norge sammen med Danmark vil lede KFOR-hovedkvarteret i Pristina fra april til oktober neste år.

Komiteen har merket seg at det resterende norske bidraget til SFOR-styrken i Bosnia-Hercegovina som var planlagt utfaset pr. 1. januar 2001, vil bli faset ut pr. 1. juli 2001, og er enig i det. Komiteen har imidlertid merket seg at denne forlengelsen skaper et merbehov for 2001 på 20 mill. kroner ift. det som ligger til grunn for proposisjonen, og viser i den sammenheng til brev fra forsvarsminister Bjørn Tore Godal av 14. november 2000 (Svar på spørsmål 8a.).

Komiteen tar til etterretning at Norges internasjonale engasjement i tillegg består av et mindre antall militære observatører i Midt-Østen (UNTSO), Øst-Timor (UNTAET), på Prevlaka-halvøya i Kroatia (UNMOP) samt med noe personell i Sinai (MFO). Komiteen har også merket seg at våre militære observatører i Sierra Leone (UNAMSIL) er trukket ut.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 2463 Forsvarets bygningstjeneste

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.