5. Garantier og fullmakter under finansdepartementet
- 5.1 Garantiordninger under Finansdepartementet
- Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge
- Forhøyelse av Den nordiske investeringsbanks grunnkapital
- Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)
- Den nordiske investeringsbankens miljølåneordning (MIL)
- Statsgaranti for Norges Banks garanti overfor Den internasjonale oppgjørsbanken for lån til Brasil
- 5.2 Betinget tilsagn vedrørende oppfølging av krav i konkursbo
- 5.3 Forskuttering av bidrag til EU-kommisjonen
- 5.4 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførerne og/eller i statsregnskapet
- 5.5 Folketrygdfondet
Nedenfor behandles følgende garantiordninger under Finansdepartementet:
(i 1 000 kr) | |||||
Utbetalt pga. tap i 1999 | Samlet garantiansvar 31.12.99 | Samlet fullmakt i 2000 for nye og gamle garantier | Samlet fullmakt i år 2001 for nye og gamle garantier | ||
1. | Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge | - | 13 000 | 50 000 | 0 |
2. | Grunnkapital fratrukket innbetalt kapital fra Den nordiske investeringsbank | - | 5 768 1291) | 5 755 2422) | 5 755 2422) |
3. | Prosjektinvesteringslån gjennom Den nordiske investeringsbank | - | 2 747 1931) | 2 741 0562) | 2 741 0562) |
4. | Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank | - | 157 1021) | 156 7512) | 156 7512) |
5. | Statsgaranti for Norges Banks garanti overfor Den internasjonale oppgjørsbanken for lån til Brasil | - | 417 9343) | 478 5354) | 0 |
Sum garantier under Finansdepartementet | - | 9 103 358 | 9 181 584 | 8 653 049 | |
1) Omregnet fra euro 31. desember 1999 (kurs 8.0565)
2) Omregnet fra euro 8. september 2000 (kurs 8.03850)
3) Omregnet fra US dollar 31. desember 1999 (kurs 8.0372)
4) Omregnet fra US dollar 8. september 2000 (kurs 9.2026)
Bakgrunnen for etablering av ordningen med statsgaranterte fiskelån i 1921 var vanskelige økonomiske forhold innen fiskeriene, og et dårlig utbygd bankvesen i distriktene som gjorde det vanskelig å få finansiert tilvirkning og omsetning av fisk. Regjeringen vil vise til at det har vært store strukturendringer i næringen siden den gang. De større enhetene bør nå ha bedre forutsetninger for å skaffe seg driftsfinansiering gjennom det ordinære bankvesenet.
På grunn av manglende etterspørsel etter lånene er ordningen sterkt redusert i omfang de senere årene. Garantirammen er redusert fra 300 mill. kroner i 1995 til 50 mill. kroner i 2000. Statens samlede garantiansvar knyttet til ordningen var bare 13 mill. kroner ved utgangen av 1999. Det er bare to engasjementer i ordningen. Begge disse bedriftene inngår i konsern der andre deler av konsernet har driftskreditt i det private bankvesen. Det bør derfor være mulig også for bedriftene å oppnå annen driftsfinansiering. Regjeringen vil videre vise til at Norges Bank har bedt seg fritatt fra administreringen av ordningen fra 2001, da banken ikke lenger har noe fagmiljø for behandling av lån til næringslivet. Fortsatt administrasjon etter år 2000 vil kreve oppbygging av kompetanse og oppgradering av systemer i Norges Bank. Kostnadene knyttet til en fortsatt opprettholdelse av ordningen anses som høyere enn de eventuelle fordeler av en slik beredskapsordning.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at garantiordningen avvikles, jf. forslag til romertallsvedtak IX. Tap under ordningen har vært dekket av et tapsfond som nå utgjør 29,2 mill. kroner. En avvikling av ordningen innebærer derfor at tapsfondet inntektsføres på statsbudsjettet for 2001, (jf. kap. 5345 post 90). En kan ikke utelukke mindre tap ved avvikling av ordningen, noe Regjeringen eventuelt vil komme tilbake til i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å avvikle låneordningen, jf. forslag til vedtak B VI under kap. 10 Komiteens tilråding, og til forslaget om i denne forbindelse å inntektsføre 29,2 mill. kroner under kap. 5345 post 90, jf. avsnitt 4.15 foran.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at Regjeringen kommer med forslag om å fjerne ordningen med statsgaranterte fiskelån og også signaliserer at Norges Bank heller ikke ønsker å opprettholde en beredskapsordning.
Dette medlem viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 6. (1999-2000) vedrørende denne ordningen. Dette medlem er kjent med at utnyttelsen av ordningen varierer og at den i stor grad følger konjunktursvingningene i næringen, grunnet råstoffmangel og - eller markedssvikt. Fiskeribedriftene opplever store sesongsvingninger i råstofftilgangen. At behovet for å bygge opp varelagre og dermed behovet for driftsfinansiering i forhold til årlig omsetning er større i fiskerinæringen enn i de fleste andre næringer er en viktig begrunnelse for å opprettholde ordningen. Ordningen har heller ingen subsidieelement i seg, driftskreditten er lik markedsrenten, og ordningen er selvfinansierende samt at ordningen er svært billig og lønnsom for staten. Tapene ved ordningen har i historisk sammenheng vært svært små. Tapsfondet som er bygd opp ved å benytte deler av renteinntektene til avsetninger for fremtidige tap er nå så store at det ikke lenger settes av beløp til dette - statsgarantien er dermed ikke benyttet. Dette tyder på en ordning som er godt administrert og av den grunn også kan opprettholdes. Dette medlem vil også bemerke at den kompetanse som Norges Bank har opparbeidet seg gjennom de nesten 80 årene ordningen har eksistert, ikke lett vil kunne reetableres om ordningen senere skulle bli nødvendig. Dette er noe Norges Bank selv poengterer.
Dette medlem viser også til at renteinntektene ved ordningen også dekker alle lønns- og administrasjonskostnader, noe som medfører at Norges Bank som forvalter ordningen heller ikke taper på ordningen.
Dette medlem viser til at det er svært sjelden at et offentlig virkemiddel er lønnsomt for alle parter samtidig som det er et godt næringspolitisk virkemiddel. Ordningen har en klar samfunnsøkonomisk gevinst.
Dette medlem vil også peke på at bestanden i Barentshavet ifølge havforskerne er i tilbakegang. Kvotene blir mindre og dermed redusert tilgangen på råstoff. Fiskeribedriftene vil trolig dermed få en dårligere utnyttelse av den investerte kapitalen i landanleggene og lønnsomheten vil reduseres. Flere konkurser kan dermed komme. Dette så vi forrige gang det ble gjennomført kraftige kvotekutt. De private bankene hadde ikke evne eller vilje til å gå inn i fiskerinæringen og ordningen med statsgaranterte fiskelån var da et svært viktig virkemiddel for å komme over kneika. Dette medlem vil peke på at det samme kan være i ferd med å skje nå.
Dette medlem ser det som viktig at det eksisterer en beredskapsordning i det minste i de nærmeste 3 årene, for etter denne tiden evaluere ordningen også i tider med små kvoter. Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke støtte Regjeringens forslag om ikke å ha en beredskapsordning som kan aktiveres om fiskeriindustrien skulle ha vanskeligheter med private garantiordninger.
Den nordiske investeringsbanks (NIB) oppgave er å yte lån og stille garantier til bankmessige vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Bankens ordinære utlån omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land og finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer i Norden. Banken kan yte ordinære investeringslån utenfor Norden til prosjekter i industriland som kan ha positive virkninger for Norden og for de land utenfor Norden som får lån etter garantier. I tillegg yter banken lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån til Nordens nærområder (MIL), jf. omtale nedenfor.
Finansdepartementet tilrår derfor at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2001 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak II, pkt. 1.
Det vises for øvrig til omtale av kap. 1670 post 70 og i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II nr. 1 under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 90 under avsnitt 3.11 foran.
Formålet er å støtte nordiske prosjektinvesteringer. Det vil si å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land m.v.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2001 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak II, pkt. 2. Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for prosjektinvesteringslån under kap. 1670 post 51 og til omtale i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Forholdet til økonomireglementet er omtalt under miljølåneordningen nedenfor.
Komiteen slutter seg til forslag II pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II nr. 2 under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 51 under avsnitt 2.1.10 foran.
Lånene kan etter beslutning fra NIBs styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse i Nordens nærområder. Nordens nærområder utgjør under ordningen følgende land og regioner: Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter er av nordisk interesse når de reduserer miljøbelastningen til Norden fra nærområdene.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2001 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 19 500 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak II, pkt. 3.
Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges garantiforpliktelser under MIL-ordningen og PIL-ordningen oppfyller ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier. Dette gjelder regelen om at garantiordningen skal være selvfinansierende, og regelen om at staten skal stille som simpel kausjonist. I tillegg gjelder dette kravet om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro rata risikofordeling og valutaslag. Departementet vil også peke på at en endring av garantiavtalene fra selvskyldnerkausjon til simpel kausjon vil kunne medføre at NIBs kredittverdighet svekkes. Det legges opp til at dagens ordning videreføres.
Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for miljølåneordningen under kap. 1670 post 50 og til omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteen slutter seg til proposisjonen, jf. forslag til vedtak B II nr. 3 under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 1670 post 50 under avsnitt 2.1.10 foran.
Høsten 1998 inngikk Det internasjonale valutafondet (IMF) avtale om et økonomisk tilpasningsprogram for Brasil for å rette opp ubalansene som hadde oppstått i landets økonomi, og da særlig det store og økende budsjettunderskuddet. Det samlede finansielle støtteprogrammet på 41,5 mrd. amerikanske dollar ble satt sammen gjennom ulike finansieringskilder, blant annet ved lån fra Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Finansieringen fra BIS forutsatte at sentralbankene i 20 industriland, herunder Norges Bank, stilte garanti for beløpet. Norges Bank måtte ha en korresponderende statsgaranti for sin del av garantiansvaret. Stortinget vedtok 3. desember 1998 å gi Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti med inntil 50 mill. dollar for Norges Banks garanti overfor BIS for lån til Brasil, jf. Innst. S. nr. 42 (1998-1999) og St.prp. nr. 28 (1998-1999). Garantirammen ble senere økt til 52 mill. amerikanske dollar, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999).
Brasil utnyttet kun en del av det finansielle støtteprogrammet som var stilt til disposisjon. Ettersom den brasilianske sentralbankens lån fra BIS ble innbetalt våren 2000, er grunnlaget for garantiforpliktelsen opphørt.
Komiteen tar dette til etterretning.
For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for år 2000 gitt fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7 mill. kroner. Ved utgangen av 1999 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca. 6,4 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.
Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2001 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 20,354 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak III. Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.
Komiteen slutter seg til forslag III i proposisjonen, jf. forslag B III under kap. 10 Komiteens tilråding.
Norge deltar gjennom EØS-avtalen i en rekke av EUs programmer i henhold til avtalens del VI om samarbeid utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen av programmene følger av artikkel 82 og nærmere bestemmelser i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992) Om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Midler til dekning av Norges bidrag for det enkelte program bevilges over budsjettet til det ansvarlige fagdepartement, men innbetales som et felles bidrag til EU på en konto i Kommisjonens navn to ganger i året. Av hensyn til koordineringen av innbetalingen anses det som hensiktsmessig at Finansdepartementet forskutterer innbetalingen til Kommisjonens konto mot etterfølgende belastning av de berørte departementer, jf. forslag til romertallsvedtak IV.
Komiteen slutter seg til forslag IV i proposisjonen, jf. forslag C VII under kap. 10 Komiteens tilråding.
Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det er gjort hva som er mulig for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1998. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 2001, jf. forslag til romertallsvedtak VI.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak C VIII under kap. 10 Komiteens tilråding.
§ 6 i reglementet for Folketrygdfondet, som omhandler fondets regnskapsavleggelse, ble i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1999-2000) endret. Endringen ble gjort etter innspill fra Folketrygdfondet i brev av 17. september 1998. Den opprinnelige ordlyden i bestemmelsen lød:
"Årsregnskapet skal være underskrevet og ferdig til revisjon senest innen utgangen av februar måned."
Folketrygdfondet påpekte at fristen innen utgangen av februar ofte kan være vanskelig å overholde. Bestemmelsens ordlyd ble på denne bakgrunn endret i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1999-2000) til følgende:
"Årsregnskapet skal være ferdig revidert og underskrevet senest 15. mars."
Etter denne endringen anførte Riksrevisjonen i brev av 17. januar 2000 at den nye ordlyden ikke er i overensstemmelse med gjeldende praksis, ettersom hoveddelen av revisjonsarbeidet skjer etter regnskapsavleggelsen. Riksrevisjonen ba derfor om at bestemmelsen endres tilbake til sin opprinnelige ordlyd. Riksrevisjonen var åpen for at den forlengede fristen til 15. mars kan opprettholdes. Folketrygdfondet har ikke merknader til dette.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at § 6 i Folketrygdfondets reglement endres i tråd med Riksrevisjonens anmodning. Det vises til forslag til romertallsvedtak X, pkt. 2.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak C IX under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteen viser for øvrig til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2000-2001) foreslo at Folketrygdfondet skulle få adgang til å plassere midler i aksjer i øvrige nordiske land. Komiteen viser i denne forbindelse til merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), avsnitt 2.4.2.2.