Endringene for næringslivsordningene som jeg foreslår i budsjettet, er resultatet av en lang prosess, gjennom to regjeringer, redegjørelser i Stortinget, utredninger, og tett dialog med næringslivet og fagbevegelsen. Utgangspunktet var strategien for næringsutvikling i sør og ambisjonene om å forenkle virkemiddelapparatet, gjøre det mer effektivt og mer slagkraftig. Jeg mener denne ene omleggingen som er tema her i dag vil bidra til en bedre og mer effektiv bistand. Når det gjelder helheten i vår strategi for næringsutvikling i sør, kommer jeg gjerne tilbake til Stortinget for en bredere gjennomgang av dette hvis det er ønskelig.

Omleggingen av låneordningen skal først og fremst bidra til en klarere rollefordeling mellom NORAD og NORFUND. Dette forsterker NORADs ansvar for tilskuddsordninger for næringsutvikling og tiltak knyttet til å bedre rammebetingelsene for næringsutvikling i utviklingsland. Omleggingen på investeringssiden innebærer at 75 mill. kroner overføres til NORFUND. Det er om lag 10% av den samlede bevilgningen på dette området.

NORFUND er et viktig instrument i vårt arbeid for fattigdomsbekjempelse i utviklingslandene. Gjennom økonomisk vekst og lønnsom produksjon skapes grunnlag for landenes egen satsning for eksempel på helse og utdanning. Fondets bidrag til å få fram lønnsomme og bærekraftige prosjekter er derfor et viktig bidrag til bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Dagens subsidierte låneordning er i utakt med våre krav til effektiv bistand. NORAD ser heller ikke subsidierte lån som et hensiktsmessig virkemiddel. OECD/DAC fant, i sin eksaminasjon av norsk bistand grunn til å påpeke at dette var en overlevning fra fortiden og i utakt med internasjonal praksis. Jeg er opptatt av utvik­lingseffekt - og den foreslåtte omleggingen bidrar til dette.

Jeg har forstått at det har blitt framsatt en rekke påstander omkring den foreslåtte endringen i budsjettet og om NORFUNDs virksomhet, og jeg setter derfor pris på å få denne anledningen til å kommentere disse, og oppklare eventuelle misforståelser som kan ha oppstått som følge av disse påstandene.

Det er bl.a. en bekymring at omleggingen vil slå negativt ut i forhold til målsettingen om å nå de fattigste landene. Ser man på den geografiske fordelingen av prosjekter i NORADs låneordning og NORFUND gir ikke fordelingene grunn for en slik bekymring (se vedlagte diagram). Som man ser har NORFUND en rimelig god fordeling i forhold til prioriterte regioner i norsk bistand.

En annen bekymring er at bedriftsøkonomisk lønnsomhet kan fortrenge utviklingspolitiske målsettinger. Jeg vil understreke at fondet er en integrert del av norsk bistandsvirksomhet. Både NORAD i sin forvaltning av den subsidierte låneordningen, og NORFUND i sin virksomhet, skal legge til grunn både lønnsomhet og utviklingspolitiske målsettinger. Uten lønnsomhet er ikke prosjektene bærekraftige og kan derfor bli en byrde for mottakerlandet.

Det har blitt trukket fram at NORFUND skal ha bundet 70 pst av sin kapital til et stort sementprosjekt i Bangladesh. Fondets investering på 40 mill. kroner ble foretatt i 1999, og var et av de første prosjektene fondet investerte i. Derfor utgjorde dette prosjektet naturlig nok en stor andel av fondets portefølje ved oppstart. I dag utgjør denne investeringen 6,6 pst. av fondets totale investeringer. Dette er for øvrig et prosjekt hvor NORADs låneordning også har ytet et subsidiert lån på 24 mill. kroner.

En bekymring skal være at mindre prosjekter vil bli skadelidende ved at lånevirksomheten blir overført NORFUND. Jeg vil her vise til den skriftlige besvarelsen til komiteen, men vil understreke at NORFUNDs praksis ikke diskriminerer små, lønnsomme prosjekter.

NORFUNDs investeringer i lokale investeringsfond gir en anledning til å bidra til lokal verdiskapning på en måte som ikke var mulig gjennom den subsidierte låneordningen. Gjennom denne type virksomhet bidrar fondet med risikokapital til småbedrifter og mikrokreditt-institusjoner.

Ytterligere en bekymring skal være at NORFUND sitter i styrene i selskapene hvor de er medeiere og at de eventuelt er kreditor samtidig. La meg først understreke at NORFUND er et statlig investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, som i henhold til NORFUND-lovens § 1 " ... har til formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland". Fondet er ikke en bank og er derfor ikke underlagt forretningsbankloven eller andre deler av lovgivningen som angår bankvesenet. I den grad fondet har en låneforpliktelse overfor en investor er dette som en del av strukturen av en investeringsavtale, noe som er hjemlet i lovens § 1. Det er i dag ingen tilfeller hvor fondet sitter i styret i et selskap hvor de er ren kreditor.

Det er også reist spørsmål vedrørende de juridiske sidene ved overføring av eksisterende portefølje til NORFUND. Det er foretatt juridiske betenkninger fra ulike hold. Det er enighet mellom NORAD og NORFUND om at man kan få fram praktiske overgangsløsninger som er tilfredsstillende for berørte parter og ivaretar de nødvendige juridiske hensyn. I NORFUND-lovens § 1 fastslås det for øvrig at fondet " ... etter nærmere samtykke kan forvalte andre statlige støtteordninger for næringsutvikling i utviklingsland".