Stortingsproposisjon nr 1 (2000-2001) – Spørsmål vedrørende næringslivsordningene

Jeg viser til Utenrikskomitéens brev av 17. november 2000 med spørsmål knyttet til komitéens behandling av ovennevnte proposisjon. Vedlagt oversendes svar på komiteens spørsmål.

Svar på spørsmål vedrørende nedleggingen av NORADs subsidierte låneordning:

NORFUND har ikke regler som fastlegger en nedre grense for fondets prosjektdeltakelse, men etablerte tidlig en praksis hvor de konsentrerte seg om prosjekter over 4,5 mill. NOK. Praksisen ble etablert ut fra at internasjonale erfaringer viste at investeringsprosjekter over en viss størrelse har best mulighet for å lykkes.

NORFUND har imidlertid i ulike sammenhenger understreket at det ikke er størrelsen på et prosjekt som avgjør NORFUNDs deltakelse, men mulighetene for å delta i prosjekter som er bærekraftige og skaper vekst og utvikling. Sentrale suksessfaktorer for NORFUND er forretningsidé, strategi, markedsmuligheter, ledelseskapasitet, lønnsomhet og finansiell styrke til å bære prosjektet fram. Det er av stor betydning å foreta grundige vurderinger av prosjektene og at de gis best mulig støtte i gjennomføringen. I så måte vil NORFUNDs aktive deltakelse i mange av selskapenes styrer være viktig.

Departementet forutsetter at forslagene i budsjettproposisjonen ikke skal føre til at mindre prosjekter i fattige utviklingsland kommer dårligere ut. Både NORAD og NORFUND stiller krav til prosjektene om lønnsomhet. Omleggingen består i at dagens subsidieelementet i form av lav rente, blir erstattet av risikoavlastning gjennom egenkapital.

En gjennomgang av NORFUNDs prosjektdeltakelse har vist at de har deltatt med helt ned i 0,9 mill. NOK til enkeltprosjekter og at de har hatt flere prosjekter med deltakelse i størrelsesorden omkring 4,5 mill. NOK. Det er dessuten opplyst at fondet aldri har avvist et prosjekt ut fra en begrunnelse knyttet til prosjektets størrelse.

Vedr. spørsmål nr 1

I NORADs statistikker er ikke prosjektene fordelt i henhold til størrelsen på etableringene.

Det finnes imidlertid informasjon om størrelsen på innvilgede lån. Det er omtrent samme forhold mellom lån/egenkapital i NORADs tilfelle som for NORFUND, slik at vi antar at en fordeling av lån over og under 4,5 mill. NOK, er av størst interesse. Dette vil tilsvare de prosjektene som gjennomsnittlig krever en totalkapital på over eller under 11 mill. NOK. For dagens portefølje, dvs lån som er løpende eller under avvikling/refinansiering framkommer følgende tall for antall prosjekter under eller over en grense på 4,5 mill. NOK.

Noen av prosjektene omfatter flere lån på ulike tidspunkt. Disse er reflektert som enkeltstående lån.

Vedr. spørsmål nr 2

Det er i tidsrommet 1980 til i dag gitt 13 investeringslån til 7 etableringer på Sri Lanka. Nedenfor følger en oppstilling av disse lånene:

Bare 3 av de 7 debitorene har i dag løpende lån. Pr i dag er det gitt 2 tilsagn hvor det ennå ikke er inngått avtale. Det framgår også av materialet at flere bedrifter på ulike tidspunkt har mottatt inntil 3 lån til samme prosjekt eller til utvidelse og/eller refinansiering. I tabellen er flere lån til samme bedrift slått sammen. Anslagene over størrelsen på bedriftsetableringene er beheftet med noe usikkerhet fordi etableringene skjer over tid og i flere faser. Det er imidlertid grunn til å anta at 3 av de 7 prosjektene i tabellen ovenfor har hatt et investeringsbehov på over 11 mill. NOK.

Vedr. spørsmål nr 3

Departementet finner det vanskelig å svare på hva som ville skjedd med Sri Lanka-prosjektene dersom den subsidierte låneordningen ikke hadde eksistert. Det kan imidlertid vises til opplysningene ovenfor om at NORFUND allerede har støttet en rekke prosjekter på samme størrelse som NORADs prosjekter. Dersom prosjektene var blitt vurdert som bedriftsøkonomisk lønnsomme, er det imidlertid ingen grunn til å anta at de ikke ville blitt finansiert av NORFUND.

Vedr. spørsmål nr 4

Det er ikke grunn til å tro at omleggingene skissert i Statsbudsjettet vil innebære en vridning fra små, mer arbeidsintensive etableringer, over til større og mer kapitalintensive etableringer. En må i denne forbindelse ta hensyn til at små etableringer ikke alltid er arbeidsintensive og at store etableringer heller ikke alltid er kapitalintensive.

Det foreligger ikke systematiserte data for antall arbeidsplasser som er skapt gjennom etableringer som har mottatt lån gjennom NORAD.

Vedr. spørsmål nr 5-1

Utviklingslandene har behov for arbeidsintensive bedrifter som skaper maksimal sysselsetting. Samtidig har de også et behov for kapitalintensive bedrifter som gir økt grunnlag for eksport og vekst i økonomien. Det er derfor behov for begge typer bedrifter.

Budsjettproposisjonens omlegginger er nøytrale i forhold til å skape etableringer innenfor disse to kategoriene. Det omleggingene primært sikter mot er å få til flere lønnsomme prosjekter. Lønnsomhet er kanskje den viktigste faktoren for å skape bærekraftig sysselsetting og utvikling.

Vedr. spørsmål nr 5-2

Omleggingene er utarbeidet på grunnlag av en bred dialog med NORAD og i Forum for næringsutvikling og har fått full støtte i næringslivets organisasjoner og fagbevegelsen. Næringslivet har særlig etterlyst en klarere rollefordeling mellom NORAD og NORFUND og og vektlagt behovet for en styrking av NORFUND. Næringslivets organisasjoner har også støttet omleggingen av låneordningen. Siden NORFUND allerede er vel etablert er det ikke grunn til å trekke disse endringene ut i tid. Når det gjelder overføring av eksisterende portefølje fra NORAD til NORFUND vil en finne smidige løsninger som ivaretar administrative og juridiske hensyn.

Vedr. spørsmål nr 6

Det ligger ikke noe i forslaget i budsjettproposisjonen som skulle tilsi at støttemulighetene til små etableringer i utviklingsland vil bli svekket, ref. svar til spørsmål nr. 4.

Departementet ønsker å understreke at hensikten er å skape en klarere rollefordeling mellom NORAD og NORFUND. For små prosjekter er det særlig viktig med god oppfølging. NORFUNDs arbeidsform med aktiv deltakelse i selskapenes styrer medfører at de kan følge opp investeringene på en bedre måte enn det NORAD har hatt anledning til. Samtidig kan fondet gjennom sin deltakelse i lokale investeringsfond bidra til styrket lokal forankring. Fondet har blant annet på Sri Lanka planer om et engasjement i et lokalt fond. Dette vil være en kilde både til lokale samarbeidspartnere og finansiering for norske bedrifter.