Vedlegg 1: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementetv/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 1. desember 2000
Jeg viser til komiteens brev av 29. november 2000, der komiteen reiser tre spørsmål. Jeg har følgende svar på disse:
1.
Etter oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet la Statskonsult i Oktober 2000 fram et notat om Organisering av statlige tilsyn i Norge. Notatet reiser meget omfattende problemstillinger, og må oppfattes som et første skritt i et større arbeid med å vurdere hvordan tilsynsvirksomheten i Norge best kan organiseres. I rapporten legges det også fram skisser eller eksemplifisering på hvordan ulike tilsyn i dag kan tenkes gruppert innenfor større enheter. Som komiteen bemerker, er det en rekke ulike tilsyn som har oppgaver knyttet til konkurranse.
Når jeg i budsjettproposisjonen har varslet at Konkurransetilsynets regionapparat bør avvikles, har det skjedd under den forvissning om at det er nødvendig med en større gjennomgang av den totale tilsynsvirksomheten i Norge. En slik gjennomgang må nødvendigvis ta tid, og det vil ikke være riktig at en i påvente av den generelle gjennomgangen lar være å gjennomføre omlegginger og effektiviseringstiltak m.v. som en ser er nødvendig for det enkelte tilsyn. Det vil fungere som en sovepute for de eksisterende tilsyn og antakelig også vanskeliggjøre nødvendige omlegginger i en større sammenheng senere. Når det gjelder spørsmålet om Konkurransetilsynets regionapparat spesielt, mener jeg at behovet for dette ikke vil være større selv om en i framtiden skulle få et konkurransetilsyn som er større enn i dag. Vi har ganske god oversikt over de viktigste områdene der vi har sektorspesifikke tilsyn som også behandler konkurransemessige spørsmål. Det gjelder for eksempel områder som telekommunikasjoner, kraftmarkedet og finansmarkedet. Her har Konkurransetilsynet et løpende samarbeid med de respektive tilsyn. En annen organisering enn i dag på disse områdene tilsier ikke behov for å opprettholde Konkurransetilsynets regionapparat. Dette mener jeg også gjelder i forhold til eventuelle andre områder der det kan være aktuelt å se Konkurransetilsynet og andre sektortilsyn i sammenheng.
2.
Sett fra et konkurransefaglig synspunkt er håndheving av konkurranselovens forbudsbestemmelser særlig viktig. Sunn konkurranse avhenger av at lovens forbud overholdes og vedtak etter loven etterleves. Aktiv håndheving av forbudsbestemmelsene og etterlevelsen av vedtak har, i tillegg til avdekking av skadelige konkurransebegrensninger, også en viktig allmennpreventiv effekt.
Erfaringen er at regionkontorene ikke har særlige fortrinn i å avdekke alvorlige og samfunnsskadelige brudd på forbudsbestemmelsene. Det har vist seg at for å kunne avdekke ulovlig kartellvirksomhet og andre aktiviteter i strid med forbudene, er Konkurransetilsynet i stor grad avhengig av tips fra næringslivet og forbrukerne. En gjenomgang viser at i løpet av de siste 12 årene er ca. 30 forhold på lovens forbudsbestemmelser blitt anmeldt. Det er i hovedsak de mindre, lokale sakene som er avdekket og saksbehandlet av regionkontorene. De lokale sakene gjelder stort sett forhold hvor lokale laug har inngått prisregulerende samarbeid og omfatter ca. 7-8 av de anmeldte sakene. De store landsomfattende bruddene på loven er gjennomgående blitt tipset til og saksbehandlet av sentralenheten. Sentralenheten har dessuten rutinemessig bistått Økokrim og de lokale politikamre i oppfølgingen av anmeldt saker.
Erfaringene fra kontrollvirksomheten både i Norge og andre land har dokumentert et klart behov for en sterk kontrollenhet med spisskompetanse mht. stadig mer kompliserte juridiske, økonomiske og etterforskningsmessige problemstillinger. Behandlingen av de tunge og kompliserte kartellsakene med potensielt store samfunnsskadelige virkninger, må skje i sentralenheten fordi det kreves juridisk og økonomisk kompetanse som vanskelig kan etableres hos regionkontorene. I noen grad er regionkontorene involvert i kontrollvirksomheten og behandlingen av saker vedrørende brudd på forbudsbestemmelsene. Dette kan imidlertid ikke sies å utgjøre en hovedoppgave for regionkontorene i dag. En har imidlertid så langt som mulig søkt å anvende medarbeiderne i regionapparatet også til denne type oppgaver som i hovedsak må ligge ved sentralenheten. Ved å konsentrere og spisse kontrollressursene i tilsynets nye organisasjon vil en kunne bedre behandlingen av de alvorlige bruddene på loven.
Ved en avvikling av regionkontorene vil en i mindre grad ha samme muligheten til å fange opp enkelte mindre, lokale reguleringer i en oppstartsfase der de syv kontorstedene utenfor Oslo er lokalisert. Dersom de lokale reguleringene imidlertid fortsetter og viser seg å være både seiglivet og grove, må det antas at tilsynet til slutt vil få kunnskap om forholdet gjennom bl.a. reaksjoner fra publikum, direkte som klage eller omtalt i media. En sterk og enhetlig kontrollenhet vil kunne følge opp slike lokale saker med den nødvendige kraft.
Jeg mener derfor at det ikke er grunnlag for å hevde at bortfall av regional tilstedeværelse vil føre til en sterk reduksjon i tilsynets muligheter til å avsløre brudd på forbudsbestemmelsene, det være seg nasjonalt eller lokalt.
3.
Konkurransetilsynets regionkontorer utfører i dag kontroller etter markedsføringsloven for Forbrukerombudet. Dette er en oppgave som stort sett har begrenset betydning for gjennomføring av konkurransepolitkken, men som kan være viktig i forbrukerpolitisk sammenheng. Når regionkontorene blir avviklet er det derfor departementets forslag at det overføres ressurser til forbrukermyndighetene, slik at disse aktivitetene kan videreføres på en hensiktsmessig måte.
Jeg mener at forbrukermyndighetene er bedre egnet til å vurdere hvordan disse oppgavene best kan ivaretas etter at Konkurransetilsynets regionkontorer er lagt ned. Så lenge det overføres ressurser tilsvarende det Konkurransetilsynet i dag bruker på disse oppgavene, er jeg trygg på at forbrukermyndighetene sikrer at disse oppgavene blir minst like godt utført som i dag. Jeg er derfor av den oppfatning at nedlegging av Konkurransetilsynets regionkontorer ikke vil ha negative konsekvenser for håndhevingen av markedsføringsloven.