Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for ramme 3 fastsatt til 1 986 250 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

6.1 Komiteens hovedprioritering for rammeområde 3

Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme.

Tabellen viser de kapitler og poster hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde 3 som avviker fra Regjeringens forslag slik det fremkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Avvikene fremgår av tallene i parentes. For de øvrige kapitler og poster gis det tilslutning til Regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90-poster under det aktuelle kapitlet.

6.1 1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq, viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal holde sammen. Disse medlemmer mener at i en tid der globalisering og individualisering gir oss muligheter til å utøve vår egenart, kan man ikke utelukke at mulighetene globaliseringen gir, også vil kunne utøve en trussel mot de fellesskapsverdier som er skapt gjennom generasjoner. Her vil språk og kultur sammen gi rom for mangfoldet, samtidig som det knytter oss sammen.

Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen satser riktig når man forbereder tiltaket "kulturell skolesekk". Å gi barn i en tidlig alder kunnskap om og kontakt med kulturens mangfold, vil kunne øke kulturens posisjon i Norge på lang sikt. Dette vil igjen styrke identiteten og fellesskapet.

Disse medlemmer mener at den teknologiske utviklingen fordrer store utfordringer i det å gi alle en reell mulighet på tilgang til bl.a. internett. Derfor mener disse medlemmerat Regjeringens satsing på bredbåndstilknytning til bibliotekene vil være et viktig virkemiddel.

Disse medlemmer er opptatt av å understreke viktigheten av å ha et sterkt og uavhengig filmmiljø i Norge, som kan ivareta det kunstneriske mangfold og ikke bare rent kommersiellehensyn. Det er derfor med glede at disse medlemmer registrerer Regjeringens økning på filmbudsjettet.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å ha en mangfoldig presse. I denne sammenheng er pressestøtten et viktig virkemiddel. Derfor er Regjeringens økning av denne nødvendig for å opprettholde mangfoldet og de målsetninger vi har om en fri og uavhengig presse. Disse medlemmer er av den oppfatning at idretten er og skal være en viktig del av vår kultur. En god livskvalitet er avhengig av en god helse, og i denne sammenheng vil idretten være et viktig virkemiddel. Det viser seg dessverre at mange i alt for tidlig alder faller utenfor den organiserte idretten. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning at man må satse spesielt på barn og ungdom, og gi denne gruppen en spesiell oppmerksomhet. Disse medlemmer er opptatt av at antidopingarbeidet fortsetter. Både bruk, salg og produksjon av dopingpreparater bør forbys.

Disse medlemmer vil de neste år satse på en kraftig opprustning i kultursektoren, og vil komme tilbake med en plan for hvordan dette skal skje.

6.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, vil understreke kulturens betydning for den enkeltes livskvalitet og for utviklingen av fellesskapet. Kunsten og kulturen bidrar til å gi oss visjoner og utløser kreativitet. Investering i kunst og kultur er derfor en investering i et nyskapende samfunn. Det er en målsetning for disse medlemmer å gi alle mulighet til selv å delta i kulturelle aktiviteter og å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Det er derfor nødvendig å styrke de nasjonale kunst- og kulturinstitusjonene, samt sikre rammebetingelser for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet.

Dette betinger, etter disse medlemmers oppfatning, en fortsatt opptrapping av bevilgningene til kultursektoren slik sentrumsregjeringen la opp til.

Disse medlemmer viser til proposisjonen der Regjeringen hevder at budsjettforslaget representerte en satsning på kunst og kultur. Etter disse medlemmers oppfatning synes Regjeringen å ha et svært lavt ambisjonsnivå for kulturen ved å foreslå at en økning på ca. 1 pst. fra 2000 til 2001, korrigerer for forventet prisstigning. I tillegg har proposisjonen en profil som rammer nyskapende virksomhet, sårbare tiltak og kulturformidling og kulturell egenaktivitet utenfor de sentrale strøk av landet. Disse medlemmer viser til at en av de viktigste forutsetningene for bruken av kulturtilbud er tilgjengelighet. En rekke kulturbruksundersøkelser fastslår at kulturtilbudet i byene er langt større enn tilbudet i distriktene.

I tråd med sentrumsregjeringens bevisste prioritering for å bedre tilgjengeligheten for alle grupper, og å stimulere til økt mangfold, viser disse medlemmer til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fikk gjennomslag for å gi kulturbudsjettet et betydelig løft utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Innenfor denne satsingen vil disse medlemmer prioritere midler til kulturelle møteplasser, legge til rette for økt formidling av kulturarven, styrke tiltak som fremmer nyskapende virksomhet innen flere genre, samt øke bevilgningene til kulturtiltak for barn og unge, og viser i denne sammenheng til merknader under de respektive kapitler og poster.

I et samfunn i stadig endring gir møte med kunst og kultur viktige referanserammer for kulturell innsikt, forankring i egen kultur og derigjennom grunnlag for respekt for ulike kulturelle uttrykksformer. Disse medlemmer mener det er en viktig oppgave å gi elever i grunn- og videregående skole mulighet til å glede seg over kunst og kultur. Disse medlemmer vil at alle elever gis anledning til selv å utforske de kunstneriske uttrykkene og å oppleve kultur av høy kvalitet i tråd med Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Etter disse medlemmers oppfatning betinger dette først og fremst at kommunene som skoleeiere gis økonomiske rammebetingelser som setter dem i stand til å oppfylle sine forpliktelser på dette området. En styrket kommuneøkonomi vil sette både kommuner og fylkeskommuner i stand til å realisere sine egne ideer og prosjekter for økt kulturformidling. Samtidig ønsker disse medlemmer å styrke det sentrale virkemiddelapparatet og tiltak som tilbyr formidling av kultur til barn og unge.

På denne måten ønsker disse medlemmer å tømme den foreslåtte kulturelle skolesekken for papir og fylle den med innhold og aktivitet, og viser i den forbindelse til disse medlemmers merknader under kap. 320 post 81.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001) der regjeringen Stoltenberg gjennomgående har foreslått kutt i bevilgningene til frivillige lag og organisasjoner og tiltak innen flere sektorer. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der sentrumspartiene fikk gjennomslag for en prioritering av frivillig sektor og kultur gjennom å øke bevilgninger på flere kapitler og poster. I tillegg innebærer budsjettavtalen at den foreslått konjunkturavgiften ikke innføres, noe som betyr at frivillige organisasjoner unngår en kostnadsøkning i størrelsesorden 100 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av det arbeid som utføres av frivillige lag og organisasjoner og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 44 (1997-1998) og Innst. S. nr. 101 (1998-1999) der sentrumsregjeringen fikk gjennomslag for en ny tilskuddsordning for lokalt medlemsbasert virke blant barn og unge innen kultur og idrett. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at det følgelig ikke er riktig det som står skrevet på side 50 i proposisjonen om at etableringen av ny tilskuddsordning først ble vedtatt i Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 61 (1999-2000) ikke fulgte opp Stortingets vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) om at kultur og idrett skulle likebehandles i budsjettterminen 2000 og at flertallet derfor ba Regjeringen komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Disse medlemmer beklager at det i budsjettforslaget for 2001 ikke legges opp til en likebehandling mellom formålene idrett og kultur slik Stortinget har forutsatt tidligere. Disse medlemmer er tilfreds med at sentrumspartiene gjennom budsjettforliket fikk gjennomslag for at Stortingets vedtak gjennomføres tilnærmet fullt ut i 2001.

6.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Sandberg, har som grunnholdning at kulturen i størst mulig grad skal være fri for politisk styring. Kultur må være basert på frivillighet og et personlig engasjement slik at enkeltmennesker med fantasi og kreativitet kan skape noe nytt. Statens rolle i denne prosessen bør være begrenset til å opprettholde den rettslige ramme for individets egne valg. Disse medlemmer mener at politisk målstyring av kulturlivet slik det praktiseres i dag vil føre til passivitet og stagnasjon.

Disse medlemmer mener at kultur er et meget vidt begrep som hver enkelt innbygger tillegger særlige egenskaper. Det som oppfattes som positiv kultur av en person, kan oppfattes som vulgaritet fra en annen. Skillelinjene i norsk kultur går ikke på den individuelle oppfatning av kulturbegrepet, men mellom den kulturen som er støttet av offentlige midler og den kulturen som ikke omfattes av slike støtteordninger.

Disse medlemmer mener kultur er noe som dyrkes frem av et samfunn på ulik basis. Kultur kan være noe helt personlig eller noe som oppfattes som allemannseie.

Disse medlemmer vil at kulturen skal være folkestyrt, slik at folkets oppfatning av kultur vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i landet. I det ligger også at statlige støtteordninger som garantilønn, kunstnerstipend, billettsubsidiering ved operaen, teater etc. samt lignende ordninger, reduseres eller fjernes på sikt. Dersom en kunstner vil leve av sine kunstneriske fremstillinger, bør vedkommende fremstille en kunst som er salgbar uten statlige støtteordninger. På den måten får man det samfunnet etterspør.

Overføringer til kunst, kultur og fritidsaktiviteter er, isolert sett, store i Norge. Disse medlemmer ser et problem i å disponere midlene og yte en "rettferdig" fordeling. Det er etter disse medlemmers mening urealistisk å tro at den offentlige kultursatsingen i Norge noen gang skal bli i stand til å yte alle "rettferdighet", i den forstand at alle får sin del. Offentlige som private bidrag er og blir selektive, gitt på subjektivt grunnlag. I realiteten er det derfor ingen praktisk logikk i at offentlige kulturbyråkrater foretar valg på vegne av den enkelte. Man må forvente at det i et uavhengig marked finnes mennesker som er skikket til å fornye og videreutvikle felles kulturverdier. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at en mye større del av den offentlige støtten skal gå mer direkte til de som skal bruke pengene. Vi må også huske på at kulturbegrepet og kulturens interesser også er avhengig av hvor man bor og hva som rører seg i disse lokalsamfunnene. Derfor er det viktig å ha respekt for hva den enkelte legger i sitt kulturbegrep og ønsker. Fremskrittspartiet tror at de frivillige lag og organisasjoner mye mer målrettet og riktig kan foreta denne fordeling til alles beste.

Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiets kulturpolitikk tar utgangspunkt i at hver enkelt i størst mulig grad selv betaler for de kulturelle tilbud man vil benytte seg av. På denne måten vil enhver eksisterende forskjellsbehandling mellom ulike kulturtilbud forsvinne. Etter disse medlemmers syn er det ingen prinsipielle forskjeller mellom for eksempel en operaforestilling og en rockekonsert, en countryfestival, revyer m.m.

På denne bakgrunn har disse medlemmer i sitt budsjettforslag fremmet forslag om kraftige reduksjoner på enkelte poster samtidig som vi har økt andre. På enkelte områder vil målet være en total nedbygging av støtteordninger over tid, slik at man får en rettferdig kulturpolitikk.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke Fremskrittspartiets skatte- og avgiftslettelser som gir den enkelte bedre råd til selv å betale for de kulturelle tilbud man ønsker å delta i.

Disse medlemmer vil generelt bruke kulturpenger på noen nasjonale viktige bygg/tiltak. For øvrig vil vi prioritere den "vanlige kultur" fremfor "finkultur".

Idrettslag, musikk og bl.a. amatørteater vil komme inn under disse forslag.

Barn, ungdom og eldre vil prioriteres fremfor godt etablerte mennesker som har anledning til å betale for sine opplevelser selv.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en større del av de midler som avsettes til kulturformål over statsbudsjettet i større grad enn i dag, bør kanaliseres ut til de ledd som ligger nærmest hver enkelt bruker av de enkelte kulturtiltak. Disse medlemmer ser med stor skepsis på at det skal legges sterke føringer fra statlige myndigheter når det gjelder hvordan kulturmidler skal disponeres. Disse medlemmer er også imot oppbygning av store statlige kulturinstitusjoner, fordi en slik oppbygning kan hindre den enkeltes frie valg i hvordan midlene skal benyttes, og at slike institusjoner i stor grad er fjerne for folk flest. En ideell utvikling av kulturlivet i Norge vil etter disse medlemmers oppfatning komme dersom midlene i vesentlig grad blir kanalisert nærmest den enkelte bruker, og at viktige beslutninger blir fattet etter demokratiske prinsipper i disse ledd.

Fremskrittspartiets subsidiære forslag:

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket ble utvidet med 72,4 mill. kroner. Dette sammen med at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjett hadde 819 070 mill. kroner i mindre bevilgninger, gjør at Fremskrittspartiet har 891 470 mill. kroner til disposisjon.

Når budsjettrutinene ikke gjør det mulig for Fremskrittspartiet å prioritere disse midler til andre satsningsområder enn kultur, vil disse medlemmer avsette store deler av disse i to fond:

Fond for kultur/aktiviteter for barn/ungdom 500 mill. kroner

Fond for kultur/aktiviteter for eldre 300 mill. kroner

Disse fond bør styres av henholdsvis ungdomsorganisasjonene selv, eldrerådene i kommunenei fellesskap. Det forutsettes at fondenes realverdi bevares, og at avkastninger disponeres til barne/ungdomsarbeid under 18 år, og kultur/aktiviteter for eldre.

Resterende midler ønsker disse medlemmer å fordele på følgende måte:

Oversikt over Fremskrittspartiets primærbudsjett vedkommende rammeområde 3, sammenlignet med forslaget i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (kultur), samt forslag fra Regjeringen. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

6.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, henviser til at det i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998) ble gitt en fremstilling av hovedprinsippene i Høyres kulturpolitikk. Disse medlemmer redegjorde her for Høyres prinsipielle begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken. Her heter det bl.a.:

"(Høyre) legger vekt på at kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring i den nasjonale kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet og press mot nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens "kollektive" hukommelse."

Disse medlemmer legger stor vekt på denne nasjonale begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken.

Disse medlemmer mener at det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig oppgave for Staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Disse medlemmer henviser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) redegjør for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 2001 - med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag, kombinert med en sterk prioritering av utdannelse, samferdsel, barnefamilier og forsvar. Innenfor Kulturdeparte-mentets budsjett går Høyre som i tidligere år inn for å fjerne pressestøtten (217,759 mill. kroner). Bevilgningene til administrasjon (Kulturdepartementet og Lotteritilsynet) blir redusert med 15 mill. kroner, mens bevilgningene til kulturformål ble foreslått redusert med vel 125 mill. kroner. Høyres opplegg ville videreført statens støtte til kulturaktiviteter på omtrent samme nivå som i inneværende år.

Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble nedstemt under finansdebatten, må disse medlemmer forholde seg til de rammer som er vedtatt for rammeområde 3. Disse medlemmer vil også disponere pressestøtten til kulturformål. Når det gjelder den detaljerte utformning av Høyres alternativ, henvises det til forslag og omtale under de respektive kapitler.

6.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, mener at kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser og utfordringer, og gir menneskene økte muligheter til å ut­vikle egne skapende evner og identitet. Et nysgjerrig, kreativt og skapende menneske er det sikreste suksess­kriteriet for å kunne skape et samfunn med variasjon, nytenking, toleranse og plass til utfoldelse. Derfor må det skapes gode rammevilkår både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner, og for nyskapende og utradisjonell kulturaktivitet. Og derfor må kunsten gis en langt viktigere plass i det offentlige rom, blant annet gjennom mediepolitikken, i skolepolitikken og ved utformingen av vårt felles, fysiske miljø.

Dette medlem mener at kunst og kultur må være en sentral del av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. I det perspektivet er det særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i å oppleve kunst og kulturytringer. Samarbeid og kontakt mellom skole/barnehage og kulturliv er viktig for å sikre barn og unge en "kulturell bagasje", og samarbeidet må utvikles videre. Det er en utfordring å sikre ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Dette medlem mener det må lages rammer for at aldersgruppene skal kunne skape og oppleve kunst og kultur sammen.

Dette medlem mener det er viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra til nye og verdifulle impulser, utvikle kulturlivet i Norge og vil motvirke fremmedfrykt og rasisme. Dette medlemvil satse mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge og norsk kunst og kultur i utlandet.

Dette medlem mener at kunst og kultur gir oss muligheter til å delta i et fellesskap. Kunst og kultur fremmer livskvalitet og er derfor også helsefremmende og forebyggende arbeid. Kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige lokalmiljø. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping og at kunstnere kan bo i distriktene. Levende kunstnermiljøer over hele landet er den beste forutsetning for levedyktige distrikter med et rikt kulturliv. Dette medlem vil sikre forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og skapes i hele landet.

Dette medlemvil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklingen. Det er viktig å gi bedre rom for nyskapende kunst og det frie kulturlivet enn det som ligger i Regjeringas budsjettforslag. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning, men de offentlige bevilgningene må økes for at denne rollen skal kunne ivaretas. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette medlemvil gjennom økte bevilgninger forsvare at kunstnere og kulturarbeidere får større armslag. Offentlig sektor - stat, kommuner og fylkeskommuner - har et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag. Dette medlem mener at kulturlivet har for trange kår. Kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få et løft mener dette medlem at bevilgningene til det statlige kulturområdet gjennom ramme 3 må økes opp til minst 1 pst. av statsbudsjettet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringa utarbeider en opptrappingsplan for å øke bevilgningene til kunst og kultur - rammeområde 3 – til minst 1 pst. av statsbudsjettet innen 2005."

Dette medlemvil peke på lokalavisenes, nr. 2-avisenes og de riksdekkende meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem vil sikre en uavhengig medieforskning. Dette medlem vil foreslå at pressestøtten bringes opp på 1997-nivå.

Dette medlem viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) om å styrke ramme 3 med 303,4 mill. kroner i forhold til Regjeringas forslag og vil vise til følgende forslag tilhørende denne rammen:

Dette medlem viser til behovet for ekstra midler til kunst og kultur, slik at dette feltet kan få et løft. De foreslåtte økningene til ramme 3 i Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett ville betydd et klart løft. Dette forslaget ble nedstemt ved behandlinga av Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Sentrumspartiene innebærer en styrking i forhold til Regjeringas forslag. Når det ikke finnes muligheter til å fremme forslag utenfor den vedtatte rammen til dette området, vil dette medlem stemme for flertallsforslaget.

6.2 Kap. 300 Kulturdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 300 post 1 med 460 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 13 000 000. Disse medlemmer mener denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøp av tjenester fra private i den grad det er mulig, samt oppgaver ut på anbud.

Disse medlemmer registerer at mye av midlene går til å ivareta 1000-årsmarkeringen og de fylkesvise 1000-årssteder. Et prosjekt som for øvrig disse medlemmer var imot. Ellers er også en del ansatte sysselsatt med gjøremål i forbindelse med nytt operabygg.

6.3 Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)

Komiteen viser til at UNESCO, som FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, er et samarbeidsorgan for regjeringene i medlemslandene og et møtested for fagfolk innenfor de ulike samarbeidsområdene, med hovedoppgave å bidra til å fremme de to målsettingene som gjelder hele FN-sy­stemet, utvikling og fred.

Komiteen har merket seg at UNESCO-kommisjonens arbeidsoppgaver har spent over et vidt felt både når det gjelder deltakelse i organisasjonens styrende organer og når det gjelder engasjement i konkrete prosjekter i inn- og utland.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at organisasjonens arbeide fortsetter på tilnærmet samme nivå som tidligere og vil understreke viktigheten av UNESCOs arbeid innenfor områdene utdanning og vitenskap. Flertallet registrerer at UNESCOs oppgaver for 2001 vil i hovedsak være en videreføring av programmet for 2000.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 301 post 1 med 30 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 800 000. Dette bør være et beløp som kan spares ved generell effektivisering, samt mindre til reiser og spredning av informasjon m.m.

Post 75 Tilskudd til internasjonalt arbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 658 000 da dette er midler til tiltak som ikke blir gjennomført i regi av UNESCO og kan derfor kuttes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må satses på langt sterkere internasjonalt kunstnerisk og kulturelt samarbeid, blant annet gjennom FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO). Dette medlem peker på FNs program for fredskultur 2000-2005 og mener at kulturtiltak som arbeider for demokratisk dialog og konfliktforebyggende prosjekter i det flerkulturelle samfunnet, må styrkes.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 1 mill. kroner ekstra til internasjonalt samarbeid.

6.4 Kap. 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at det knyttes en viss usikkerhet til de anslåtte driftsutgifter for 2001. Det er lagt til grunn at Lotteritilsynet skal være operativt fra 1. januar 2001, men full drift er noe usikkert når.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 305 post 1 med 294 000 kroner.

6.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Komiteen er opptatt av at det blir mest mulig kunst- og kulturproduksjon av de midlene som er tilgjengelig. Komiteen mener derfor det er viktig å stimulere samarbeidsprosjekter som bidrar til å redusere administrasjonskostnader. Det er også viktig å stimulere til samarbeid mellom institusjoner med sikte på å samarbeide om administrative løsninger for på den måten å frigjøre midler til kunst- og kulturproduksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, der kap. 320 Allmenne kulturformål, er blitt kraftig styrket.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 320 post 1 med 226 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener primært at denne posten kan reduseres med kr 5 200 000. Dette kan gjøres ved en generell innsparing og effektivisering. Det kan også reduseres på ymse utredningsoppgaver. Utgifter til Utvalget for statens stipend og Garantiinntekter for kunstnere, noe for øvrig dissemedlemmer vil redusere/fjerne på sikt, hører også med under denne posten. Kulturmidler bør i størst mulig grad gå til aktiviteter fremfor administrasjon.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 50 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at Norsk kulturfond har som oppgave å stimulere til nye formidlingsmåter og vil i den forbindelse vise til Nordnorsk Folkemusikksenter som ønsker å videreutvikle sitt tilbud innen formidling av folkemusikk og dans rettet mot barn og ungdom i landsdelen i samarbeid med kommune og fylkeskommune. Gjennom et toårig prosjekt vil videregående skoler, lærere i før- og grunnskolen få tilbud om kurs samt turne med folkemusikkeventyr.

Komiteen har merket seg at Trondheimssolistene har hatt stor suksess, ikke minst internasjonalt, og vil peke på at orkesteret er et spesielt tilbud for unge musikere som vil satse på en profesjonell karriere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke egenarten til profesjonelle frie sceniske grupper. Gjennom nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse gruppene viktige supplement til og samarbeidspartnere med institusjonene. Men bare 3-4 pst. av bevilgningene til profesjonell scenekunst går til de frie gruppene. Flertallet er klar over at tallet på frilansere har økt mye, og at trykket på de frie produksjonsmidlene er presserende. De frie gruppene må få bedre muligheter gjennom økte midler både til prosjekt og drift.

Flertallet har merket seg at situasjonen for de frie dansegruppene i landet er vanskelig og ber departementet vurderer denne situasjonen i forbindelse statsbudsjett for 2002.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke post 50 Norsk kulturfond med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke den viktige betydningen Norsk kulturfond har for formidling og bevaring av kunst og kultur, samt stimulere nyskapende virksomhet gjennom støtte til forsøks- og utviklingsprosjekter og tidsbegrensede tiltak innen flere kulturområder. Disse medlemmer viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Norsk kulturfond i motsetning til regjeringen Bondevik som la opp til en økning av avsetningen til fondet. Disse medlemmer viser til budsjettforliket der sentrumspartiene fikk gjennomslag for å styrke Norsk kulturfond med 3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil gi Norsk kulturfond anledning til å tilgodese en rekke prosjekter og tiltak som det ellers ikke ville være rom for i 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 33 900 000. Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt å skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med et mindre beløp penger uten at dette burde gå ut over produksjon eller kvalitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 20 mill. kroner mer til frie sceniske grupper og 2 mill. kroner til Dramabank/Reprisefond for frie grupper. Dette medlem viser også til forslag om økte midler til Fond for lyd og bilde, og til Nettverk for Scenekunst, Norsk Scenekunstbruk og Senter for dansekunst/gratis daglig trening under kap. 324 i alternativt kulturbudsjett. Til sammen ville disse foreslåtte økningene kunne ha ført til et helhetlig løft på området fri scenekunst.

Dette medlem mener at der er behov for en egen innkjøpsordning for essayistikk, og viser til forslag i alternativt kulturbudsjett .

Dette medlem mener ar det er for lite midler til ensemblestøtte innenfor musikkfeltet. Dette medlem vil peke på behovet for at vi i Norge har et stabilt profesjonelt kor som kan videreutvikle korsang og korlitteratur på et høyt nivå. Det Norske Solistkor fyller denne rollen. Koret får i dag prosjektstøtte fra ensemblestøtteordningen, men trenger en stabil grunnøkonomi for å kunne eksistere.

Dette medlemmener at TrondheimSolistene må sikres utviklingsmuligheter ved større bevilgninger.

Festivalstøtten

Komiteen viser til at festivalene betyr mye for formidling av mange kulturuttrykk i hele landet, for utviklingen av det lokale kulturlivet og for lokal identitet. Mange festivaler inviterer kunstnere fra andre land, og betyr derfor mye for internasjonalt kultursamarbeid. Festivalarrangementene utløser mye dugnadsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg festivalenes betydning for interessevekking og rekruttering til musikklivet. Ut fra ønsket om at festivalene samlet og nasjonalt sett skal representere et bredt mangfold av musikkformer, ser disse medlemmer det som ønskelig at den enkelte festival klarer å holde sin musikkprofil. Dette betinger at staten i praksis ikke presser arrangørene til å utvanne sin festivalprofil gjennom krav om sjangerblanding og stadig større publikum. Disse medlemmer mener at festivaler som er tro mot sine opprinnelige mål, og som har kvalitet, kontinuitet og nyskapende evne bør tilgodesees i den offentlige tildelingspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en økt bevilgning til festivalstøtte på 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den store oppblomstringa av festivaler og mener det er behov for ytterligere midler til festivalordninga. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett med forslag om 4 mill. kroner ekstra til festivaler.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke denne posten med 2,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 12 000 000, men vil at resten av beløpet, kr 13 498 000, i størst mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere en levende barne- og ungdomskultur.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke denne posten med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak som kan utvikle en levende barne- og ungdomskultur og den flerkulturelle dimensjonen. Dette medlem viser til at en vesentlig del av søkerne til dette fondet er frilanskunstnere innen scenekunst og musikk. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett med forslag om 10 mill. kroner ekstra til fondet.

Post 60 Lokale og regionale bygg

Komiteen viser til at fra 1. januar 2000 har kulturhus som er eid av en organisasjon ikke kunne søke om tilskudd gjennom denne ordningen. Komiteen ser at de nye retningslinene har rammet en del gode lokale kulturbygg-prosjekter på en uheldig og utilsiktet måte. Komiteen er av den oppfatning at hus eid av en organisasjon bør kunne søke om tilskudd dersom kommune og fylkeskommune stadfester at utforming av bygget, vedtekter og driftsplan gjør det til ett allment lokalt kulturbygg.

Komiteen ber om at departementet gjennomfører en evaluering av hvilken betydning denne ordninga har hatt for lokalt og regionalt kulturliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil øke denne posten med 23 mill. kroner. Av økningen på 23 mill. kroner er flertallet enige om å bevilge 0,5 mill. kroner til Norsk Kulturhusnettverk hvis formål er å synliggjøre, samordne og utvikle kulturhusenes ressurser og kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt.

Flertallet vil understreke at videre utbygging av lokale og regionale bygg er viktig framover.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke den viktige betydningen lokale og regionale kulturhus har for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at presset på tilskuddsordningen er stort og at mange søknader gjentas over flere år uten å nå opp. Disse medlemmer viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg med 29 mill. kroner sammenlignet med bevilgningen for 2000. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at hele den foreslåtte bevilgningen på 20,3 mill. kroner trolig vil være bundet opp i juridiske forpliktelser knyttet til tidligere gitte delbevilgninger. Konsekvensen av dette vil være at det ikke er rom for bevilgninger til nye prosjekter i 2001. Disse medlemmer viser til at Regjeringen også i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000 foreslo å redusere bevilgningene til lokale og regionale kulturhus. På bakgrunn av denne tilskuddsordningens viktige betydning, det høye antallet søknader og det store etterslepet, er disse medlemmer av den oppfatning at denne tilskuddsordningen bør trappes opp i de kommende års budsjetter slik sentrumsregjeringen la opp til.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er derfor fornøyd med at sentrumspartiene har fått gjennomslag i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet i å øke bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg med 23 mill. kroner for 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 6 000 000. Denne reduksjonen går på mindre midler til diverse investeringstilskudd til nybygg, ombygging og/eller tilbygg til eksisterende kulturbygg eller ombygging fra andre formål til kulturbygg.

Når det gjelder bredbåndtilknytning til folkebibliotekene, ser disse medlemmer positivt på dette. Dermed er vi med på å sikre at størst mulig del av befolkningen får tilgang til moderne datatjenester.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter

Komiteen viser til at departementet foreslår å utvide tilsagnsrammen for departementets tilskudd til Rikspolitisk Senter med 10 mill. kroner på bakgrunn av behovet for brannsikring av Eidsvollsbygningen og slutter seg til dette.

Komiteen sier seg tilfreds med at det nå er klarlagt nytt lokaliseringsalternativ for senteret og mener det er viktig nå å sette fart i den videre prosjektering mot full realisering av det viktige nasjonale kulturbygget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre ber departementet foreta en fornyet gjennomgang av romprogrammet og sikre at det tilfredstiller de behov Rikspolitisk senter skal ivareta i tråd med Stortingets intensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at departementet foreslår å endre forutsetningene for Rikspolitisk senter. Departementet fastslår en øvre arealramme på 2 000 kvadratmeter brutto. Disse medlemmer viser til at styret mener at man minimum trenger et areal på 2 252 kvadratmeter netto. Dette er en forskjell på tilnærmet 1 000 kvadratmeter netto. Disse medlemmer ber om at departementet ikke fastsetter en endelig arealramme som er i strid med Stortingets intensjon om opprettelsen av Eidsvoll 1814- Rikspolitisk senter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 4 900 000. Reduksjonen fordeles under de fylkesvise 1000-årsstedene, noe Fremskrittspartiet mener er unødvendig bruk av offentlige midler. Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter, må følges opp.

Disse medlemmer viser til de store mangler og behov som er ved Eidsvollsbygningen. Som stedet der Grunnloven ble skapt, rangeres Eidsvollsbygningen blant de fremste av våre kulturminner. Det er derfor alvorlig når det kan knyttes alvorlige mangler til sikring av bygningen. Spesielt problematisk er forholdet til de eksisterende brann- og innbruddsanlegg. Dette alene anses å ha et behov i størrelsesorden 3 mill. kroner. Samtidig viser bygningen tegn på behov for vedlikehold for å redusere problem med vannlekkasjer o.l. Også forholdene ellers tilsier et løft for dette viktige klenodium som var landets første nasjonale kulturminne.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Hålogaland Teater

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til departementets forslag til byggestart for eget teaterbygg for Hålogaland Teater i Tromsø. Flertallet støtter dette og forutsetter at bygget igangsettes i 2002. Flertallet ber departementet sikre byggestart i 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en startbevilgning for nybygget til Hålogaland Teater på 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 3 mill. kroner til Hålogaland Teater.

Hamsunsenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg planene for et internasjonalt Hamsunsenter på Hamarøy i Nordland. Arkitekten Steven Holls forslag til løsning og plasseringen i det landskap hvor Hamsun selv levde og hentet inspirasjon vil gjøre Hamsunsenteret til et spennende senter med stort potensial, og viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Hamsunsenteret blir realisert i tråd med de planer som Nordland fylkeskommune og Hamarøy kommune har vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at det gis en bevilgning til Hamsunsenteret på 5 mill. kroner i 2001.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 4 mill. kroner til Hamsunsenteret.

Andre bygg

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig at det blir arbeidet videre med etablering av Dansens Hus. Et samlet dansemiljø i Norge går inn for etablering av Dansens Hus, med produksjonslokaler og visningsscene, i Oslo.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 246 (1997-1998) der komiteen slår fast at samene er Norges urbefolkning og finner det derfor naturlig at det blir etablert et nasjonalt samisk tusenårssted. Sametinget har senere utpekt Østsamisk museum i Neiden som samenes tusenårssted. Dette medlem mener at museet er et nasjonalt ansvar. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett med forslag om 1 mill. kroner til prosjektering av prosjektet.

Dette medlem ber om at Statens medvirkning til realisering av AJA samisk Senter i Kåfjord avklares i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Post 74 Tilskudd til faste tiltak under kulturråd

Komiteen er enig om å øke bevilgningene til Ungdommens kulturmønstring med 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at budsjettavtalen medfører en økning på 7 mill. kroner på post 74 Tilskudd til faste tiltak under Kulturrådet, herunder 1 mill. kroner til Ungdommens Kulturmønstring. Flertallet viser videre til at bl.a. Norsk Folkemusikk og Danselag, Norges Døveforbund og Musikkverkstedordningen får tilskudd på denne posten.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enige om å øke post 74 Faste tiltak under Norsk kulturråd med 250 000 kroner. Tilskuddet øremerkes "Center for Afrikansk Kulturformidling", primært til styrking av barne- og ungdomsaktiviteter.

Komiteen har merket seg det arbeidet som skjer i regi av Hell Bluesfestival, og vil vektlegge det fokuset festivalen har på å inkludere barn og unge. Det er videre viktig å utvikle festivalen for å gi et tilbud på høyt nivå.

Komiteen vil derfor bevilge 500 000 kroner til dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Musikk og ungdom arbeider innenfor et viktig verdensomspennende nettverk og gjennomfører et betydningsfullt arbeid for internasjonal utveksling av musikkungdom.

Flertallet viser til at Musikk og Ungdom gjennom flere prosjekter gir studenter ved musikkhøgskoler og konservatorier og elever i grunn- og videregående skole tilbud om utveksling, deltakelse i internasjonale festivaler og oppsetninger.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å overføre 200 000 kroner ekstra til kap. 320 post 74 til organisasjonen Musikk og Ungdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 15 000 000. Dette er midler til en rekke foreninger under allmenne kulturformål, billedkunst og kunsthåndverk, musikk og scenekunst. Disse medlemmer ønsker at resten av midlene, kr 49 075 000, i størst mulig grad øremerkes barn og ungdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen til Musikk og Ungdom med kr 400 000.

Disse medlemmer viser til økonomireglementet i staten og utredningen på folkemusikk- og folkedansområdet som er i arbeid i regi av Norsk kulturråd, og ber om at den endringen departementet har foreslått i forvaltningen av tiltaksmidlene på folkemusikkområdet ikke gjøres i 2001, men at en vurdering av dette gjøres etter at Kulturrådets utredning for området foreligger.

Norsk Folkemusikk- og Danselag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg det positive samarbeidet mellom Norsk Folkemusikk- og Danselag og Landslaget for Spelemenn om internettsatsingen Norsk Folkemusikkatalog. Flertallet har videre merket seg det nordiske samarbeidet på området og initiativene til samordet nordisk satsing på internasjonal markedsføring av folkemusikk fra de nordiske landene.

Flertallet er opptatt av å styrke mulighetene for internasjonal satsing på dette område til markedsføring av utøvere innen tradisjonell og moderne norsk folkemusikk og dans på internasjonale messer og festivaler, samt til utgivelse av årlig CD-sampler for området.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke tilskuddet til Norsk Folkemusikk og Danselag med 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,5 mill. kroner ekstra til tiltaket.

Landslaget for spelemenn

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det omfattende dugnadsarbeidet som nedlegges i forbindelse med Landskappleiken og Landsfestivalen for gamaldans. Disse medlemmer foreslår at det bevilges kr 400 000 til Landslaget for spelemenn(LFS) til en koordinatorstilling for disse to arrangementene.

Kulturtilbud for døve

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kulturtilbudet for døve er relativt lite utviklet, og at døve derfor settes utenfor mange av de etablerte kulturtilbud. Disse medlemmer foreslår at Norges Døveforbund, kulturarbeid post 74 styrkes med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Andre tiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at midler til Musikkverkstedordningen bevilges under denne posten. "Verdensmusikk" har vært prøvd ut som en "fjerde sjanger" , i tillegg til jazz, rock og folkemusikk. Prøveordningen som har vært finansiert gjennom Norsk Kulturråds Mosaikkprogram, har vært vellykket. Den har ført til bedre synliggjøring av dagens flerkulturelle musikkvirkelighet i Norge, mer samarbeid mellom musikere med ulik kulturell bakgrunn og mer kontakt mellom "norske" miljø og miljø med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer mener det er svært viktig at ordningen får forsette.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at Musikkverkstedordningen blir styrket med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til Norsk musikkinformasjon og NOTAM.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Norsk Musikkinformasjon er den eneste institusjonene som er pålagt å drive med informasjon om norsk musikkliv i inn- og utland. Dette medlem ber om at institusjonen får forutsigbare rammer og muligheter til å planlegge på lang sikt, ved at bevilgningen flyttes til kap. 323. Institusjonen trenger økte rammer for å opprettholde og videre­utvikle drifta. Dette medlem viser til i Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett med forslag om 2,8 mill. kroner ekstra til Norsk Musikkinformasjon, NOTAM og Musikkverkstedordningen.

Post 76 Markering av tusenårsskiftet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen der Regjeringen velger å benytte 15 mill. kroner av tilsagnsfullmakten til selskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS til å finansiere fylkestusenårssteder i 2001. Disse medlemmer er kritiske til om dette kan sies å være i samsvar med arrangørselskapets formål og de oppgaver selskapet er tillagt i henhold til St.prp. nr. 55 (1997-1098) og som Stortinget sluttet seg til i Innst. S. nr. 246 (1997-1998), der tilsagnsfullmakten på 280 mill. kroner er fordelt mellom Tusenårshelgen, Tusenårsprosjekter og Kirkens markering. Tilskuddet til fylkestusenårssteder var forutsatt finansiert gjennom en egen tilskuddsordning, noe sentrumsregjeringen fulgte opp i de påfølgende budsjetter.

Disse medlemmer registrerer at selskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS har mottatt et stort antall søknader som langt overgår de økonomiske rammer selskapet har til disposisjon, noe som vitner om at ordningen har utløst stor kreativitet og skapt forventninger over hele landet. Disse medlemmer er enige i proposisjonens påpeking av at arrangørselskapet for 2001 vil ha liten mulighet til å gi tilskudd til nye prosjekter utover de som allerede er gitt delfinansiering fra tidligere år.

Imidlertid vil disse medlemmer vise til forpliktelsen knyttet til den bindende tilsagnsfullmakten på 280 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 246 (1997-1998), og ber Regjeringen i kommende budsjettforslag oppfylle denne forpliktelsen i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 29 175 000. Denne store reduksjonen skyldes at disse medlemmer ikke ser at å bruke så mye penger på markering av tusenårsskiftet er forsvarlig bruk av skattebetalernes penger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 4 mill. kroner ekstra til Tusenårsskiftet-Norge 2000 A/S, til tusenårsprosjektet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med bekymring på at politikk- og forvaltningsområdet kultur svekkes i en rekke kommuner og årsakene er mange. Resultatet er at befolkningen i mange kommuner etter hvert vil få et mangelfullt kulturtilbud. Etter flertallets mening er det stort behov både for kompetanseutvikling og erfaringsspredning innen kommunalt kulturarbeid.

Flertallet viser i denne sammenheng til at organisasjonen Norsk Kulturforum (NOKU) har samlet stor kompetanse på en rekke felter og utarbeider fagdokumenter, foretar utredninger og søker å videreformidle gode modeller og forslag til praktiske løsninger fra kommuner som satser på kultur.

Flertallet mener Norsk Kulturforum utfører et verdifullt faglig utviklingsarbeid og ber Regjeringen vurdere å øke den statlige støtten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 5 000 000. Reduksjonen fordeles jevnt prosentvis med unntak av Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til den innsats Du Store Verden gjør for å formidle kunst og kultur i et flerkulturelt perspektiv. Du Store Verden framstår som et viktig supplement til det etablerte kulturliv, og samarbeider med de tre R"ene om formidling internasjonal kultur. Du Store Verden satser på større arrangementer hvert annet eller tredje år, men har behov for en basisbevilgning for å opprettholde sitt brede nettverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner til Du Store Verden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det gode arbeidet som utføres av Folkeakademiene. Folkeakademiene prioriterer barn/unge, generasjonssamlende virksomhet, og flerkulturelle tiltak. Folkeakademiene har et nettverk som får mye ut av midlene. Dette medlem viser videre til at bevilgningene til Folkeakademiene har stått stille siden 1996. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Folkeakademiene.

Dette medlem har merka seg forslag fra flere fylker om å innføre kulturkort for ungdom. I Hordaland har Komiteen for kultur og helse vedtatt at ei kultur­kortordning skal utgreies. Kulturkort vil kunne gi flere ungdommer større muligheter til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette medlem mener at det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort for ungdom i to-tre fylker. Til det trengs det et statlig tilskott. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1,5 mill. kroner til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Dette medlemmener det må satses mer på internasjonal kunst- og kulturutveksling og på flerkulturelle tiltak. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om mer til flerkulturelle tiltak, til presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, til kulturtiltak for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn og til formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.

Dette medlem mener at midlene til presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, bør i større grad nyttes til å invitere kunstnere fra våre nye landsmenns hjemland. Dette medlem mener det er viktig at kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn får adgang til den norske kunstarenaen. Men disse kunstnerne mener de blir utestengt fra institusjoner og arenaer. Derfor er det viktig å støtte organisasjoner som organiserer og representerer innvandrerkunstnere. Dette medlem viser til at Artists In Motion (AIM) er en slik organisasjon. AIM har fått prosjektstøtte fra Norsk Kulturråds Mosaikkprogram, og bør nå få støtte til videre arbeid.

Dette medlem peker også på den betydningen som Center for Afrikansk formidling har, og støtter økt bevilgning til dette.

Dette medlem viser til det verdifulle arbeidet som utføres av Du store verden.

Dette medlem viser til kritikken av organisering og omfang på formidling av norsk kunst og kultur i utlandet som kom fram på Norsk Kulturråds årskonferanse høsten 1999, og rapporten "Kulturskiller i kultursamarbeid" utgitt av Norsk Kulturråd. Dette medlem mener at organiseringa av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet bør vurderes på nytt, og at det i senere års statsbudsjett må settes av betydelige midler til formålet.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 5,5 mill. kroner ekstra til utenlandsk kultur i Norge og til flerkulturelle tiltak.

Post 79 Til disposisjon

Komiteen ser positivt på at Hulda og Arne Garborg vert markert med eit eiga år, Garborgåret. Dette fleirtalet ynskjer å stimulera til auka aktivitet for barn og ungdom i denne samanheng, og vil derfor løyva 200 000 kroner ekstra til dette føremålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 5 000 000. Dette er midler som fordeles etter søknad. Disse medlemmer ønsker at resterende beløp skal gå til "breddekultur" samt barn og unge.

Post 80 Tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til St.meld. nr. 44 (1997-1998), Innst. S. nr. 101 (1998-1999) og Stortingets vedtak om ny tilskuddsordning for medlemsbasert virke blant barn og unge på lokalt nivå innen idrett og kultur. Komiteen viser til at formålet med den nye tilskuddsordningen er å bedre økonomien i lokale lag og foreninger slik at barn og unge kan gis et bedre tilbud, samtidig som behovet for at foreldre og ildsjeler må bruke tid og krefter på å skaffe til veie inntekter gjennom lotterier og krevende dugnadsinnsats kan reduseres.

Stortinget vedtok i Innst. S. nr. 101 (1998-1999):

"Komiteen gir også sin tilslutning til den skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene idrett og kultur, og har merket seg at bevilgningens endelige størrelse vil bli fastsatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen."

Komiteen er tilfreds med at Stortingets vedtak gjennomføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til St.meld. nr. 27 (1996-1997) Om Statens forhold til frivillige organisasjoner og Innst. S. nr. 101 (1998-1999). Flertallet ser den samlede bevilgningen på til sammen 26,5 mill. kroner som en oppfølging av denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten – tilskuddsordning for frivillige organisasjoner, med kr 17 000 000. Disse medlemmer ser svært positivt på det arbeid og omfang frivillige organisasjoner gjør for å ivareta bl.a. barn og unge og er en pådriver for "breddekulturen". Disse medlemmer ønsker blant flere gode tiltak å nevne Ungdommens Kulturmønstring.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av meldingen om statens forhold til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen økes med 20 mill. kroner slik at det bevilges 31,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. nr. 101 (1998-1999) om statens for hold til frivillige organisasjoner. Dette medlem mener at Regjeringa må følge opp Stortingets intensjoner om 10 pst. av spilleoverskuddet tiltenkt kultur, skal gå til FRIFOND, til fordeling mellom LNU, Norsk Musikkråd og Norsk Amatørteaterråd. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett med forslag om 20 mill. kroner mer til FRIFOND.

Post 81 Kulturell skolesekk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke målsetningen om å gi barn i grunnskolen større tilgang til ulike kulturuttrykk og selv delta aktivt i kulturelle aktiviteter. Flertallet viser til den generelle delen av læreplanverket for grunnskolen der dette er sterkt vektlagt som et ansvar for skolen. Flertallet vil videre berømme de kommuner og fylkeskommuner som har etablert egne prosjekter som integrerer kulturformidling sterkere inn i elevenes skolehverdag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener økt satsing på kunst og kultur til barn og unge er helt sentralt i opprusting av kultur-Norge.

Dette flertallet vil omdisponere 5 mill. kroner fra den foreslåtte bevilgningen til Kulturell skolesekk. Disse midlene går til å styrke kulturtiltak i hovedsak rettet mot barn og ungdom. Økningen vil gå fram av det enkelte budsjettkapittel.

Et tredje flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, mener det verken er nødvendig eller hensiktsmessig å etablere en ny tilskuddsordning eller standardisert modell for en "kulturell skolesekk". Med ulike forutsetninger og ønsker lokalt, vil behovene være høyst ulike kommunene imellom. Dette flertallet er derfor skeptisk til at Regjeringen i et meget stramt budsjettforslag velger å igangsette en slik ordning ved å bevilge midler til en brosjyre i 2001, som i seg selv ikke bidrar til økt aktivitet, på bekostning av eksisterende tiltak og tilskuddsordninger. Dette vil i sin tur ramme den målgruppen som er tiltenkt "kulturell skolesekk" samt fremtvinge lavere aktivitetsnivå hos de som skal tilby sine tjenester til skolene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen til høsten skal legge fram en kulturell skolesekk som skal bli et tilbud til alle landets 580 000 skolebarn. Bevilgningsforslaget på 15 mill. kroner var således tenkt til planlegging, koordinering mellom kulturlivet og skolesektoren og andre tiltak for å ha sekken på plass til kommende skolestart. Disse medlemmer legger til grunn at den ferdige sekken vil ha et kostnadsnivå på et helt annet nivå enn de foreslåtte prosjektmidler.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en viktigste forutsetningen for å oppfylle målsetningen i læreplanverket er å bedre kommunenes økonomi slik at den enkelte kommune, fylkeskommune eller skole gis tilstrekkelig økonomisk handlefrihet til selv å velge modell for formidling og økt elevdeltagelse i kulturelle aktiviteter. Disse medlemmer mener at et viktig statlig bidrag til dette vil være å styrke det eksisterende virkemiddelapparatet slik at eksterne aktører, både profesjonelle og frivillige kulturarbeidere, institusjoner og organisasjoner, settes i stand til å tilby sine tjenester og kompetanse til skoleverket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet der Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fikk gjennomslag for en markant økning av kulturbudsjettet. Disse medlemmer viser for øvrig til at Kristelig Folkepartis og Senterpartiets primære standpunkt er å omprioritere 15 mill. kroner fra kap. 320 post 81 Kulturell skolesekk til bl.a. Rikskonsertene for å avvikle ventelisten for skolekonsertordningen, styrke organisasjoner og tiltak som tilbyr aktiviteter rettet mot elevene, samt kurs av lærere slik at skolene selv får økt sin kulturelle kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 15 000 000. Disse medlemmer ser ikke hensikten eller at resultatet vil rettferdiggjøre bruken av disse midlene. Disse medlemmer ønsker heller at midlene skal kunne brukes på allerede etablerte frivillige organisasjoner. De har lokalkjennskap og kan gjøre denne jobben på en god måte. Den kulturelle skolesekken må bestå av mer enn brosjyrer og orienteringsmateriell.

Komiteens medlemmer fra Høyre anser 15 mill. kroner til planlegging av samhandling mellom lokale/regionale institusjoner og skoler som bortkastet i forhold til det kulturtilbud som kan gjøres tilgjengelig ved å benytte de samme pengene til kulturtiltak i skolen. Disse medlemmer viser til at det ikke er mangel på planlegging, men mangel på midler som begrenser skolenes mulighet til å benytte seg av de kulturtilbud som finnes i regionen. Disse medlemmer vil understreke verdien av at barn og unge tidlig får sin kreativitet og sin sans for estetikk stimulert gjennom presentasjon av god kunst innenfor alle kunstområder. Disse medlemmer mener at hvilke tilbud som kan gis, må tilpasses de lokale og regionale muligheter. Disse medlemmer vil ikke støtte prosjektet kulturell skolesekk, men vil øke bevilgningen til oppsøkende kulturopplevelser i skolen til 30 mill. kroner. Oppsøkende kulturopplevelser kan innebære at kulturtilbud presenteres i skolene, så vel som skolebesøk på konserter, i gallerier eller i teater. Disse medlemmer mener midlene kan fordeles etter søknad gjennom fylkenes undervisningsdirektør basert på kulturell planlegging innenfor den bundne tid som er avsatt i tariffavtalen med lærerne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag om at kap. 320 post 81 omdefineres som kulturopplevelser i skolen og budsjetteres med 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er utviklet mange varianter av "skolesekker" og "kultur-nister" rundt i landet. Flere steder har det skjedd i regi av fylkeskommunen, som for eksempel i Møre og Romsdal, Hedmark og Sør-Trøndelag. "Skolesekkene"/"kultur-nistene" er utviklet ut fra lokale forhold, og med en bærende tanke om betydningen av nettverk som består av mottakerapparat ved kommuner og skoler, og produsenter av kunst og kultur på nasjonalt og regionalt nivå. Gjennom dette arbeidet har en sikra koordinerte og effektive turneer, flere kulturopplevelser og at kulturkronene er blitt brukt på en effektivt måte. Erfaringen er at den kulturelle kompetansen i de involverte kommunene er blitt bedre. Når en nå skal utvikle en "kulturell skolesekk"/"kultur-niste" for hele landet, er det viktig at det skjer ut fra lokale forhold, og at det bygges på de erfaringene og det arbeidet som allerede er gjort. Denne erfaringa og kompetansen må bli gjort tilgjengelig for interesserte kommuner og aktører. Dette er mye viktigere enn å produsere en katalog. Dette medlem vil vise til at "Kultur-nista" i Møre og Romsdal er muliggjort ved bevilgninger fra Kommunal- og regionaldepartementet. Dette har utløst midler fra fylkeskommune og kommune, der kommunen har betalt årlig kr 40 pr. elev. Dette medlem mener det må gis tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som vil utvikle sine egne opplegg, og at dette vil kreve langt mer enn 15 mill. kroner årlig.

Post 82 Arkeologisk forprosjekt (ny post)

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til de verdifulle arkeologiske registreringer som er gjort ved Avaldsnes på Karmøy, og som ikke var kjent da budsjettforslaget ble satt opp. Disse medlemmer viser til at det arkeologiske feltet ligger i et sårbart område, lett tilgjengelig for useriøse amatører. Da området ikke skal utnyttes, og behovet for sikring og utgraving ikke kan ivaretas ved at kostnadene belastes planlagte utbyggingsprosjekter, vil disse medlemmer foreslå at det innenfor den utvidede ramme for kap. 320 avsettes 1,6 mill. kroner til forprosjekt og sikring av området. Beløpet foreslås postert under ny post 82.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Post 83 Fond for kulturaktiviteter for barn og ungdom

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette et fond for kulturaktiviteter for barn og ungdom. Avkastningen på fondet skal styres gjennom frivillige organisasjoner som driver arbeid for barn og undom. Disse medlemmer ser det som viktig at vi lager fremtidige støtteordniger som er basert på fondsmessig avkastning og som derved er uavhengig av statsbudsjettets varierende stramhet. Disse medlemmer mener at fondets realverdi skal bevares.

Post 84 Fond for kulturaktiviteter for eldre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette et fond for kulturaktiviteter for eldre. Avkastningen av fondet skal styres av organisasjoner som driver arbeid for eldre. Disse medlemmer ser det som viktig at vi lager fremtidige støtteordniger som er basert på fondsmessig avkastning og som derved er uavhengig av statsbudsjettets varierende stramhet. Disse medlemmer mener at fondets realverdi skal bevares.

6.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 321 post 1 med kr 68 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 050 000. Dette burde være mulig med en generell effektivisering.

Post 73 Kunstnerstipend

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med det som er mulig, kr 37 165 000. Resten av beløpet er bundet opp for år 2001. Etter hvert som stipendmidler blir ledige bør disse øremerkes unge kunstnere fremfor eldre, etablerte kunstnere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at ordningen med arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere blir bygd ut slik at disse får større muligheter til å etablere seg og utvikle seg videre. Dette medlem mener det også bør gis arbeidsstipend til kunstnere som har virket en stund, og som trenger tid og økonomiske rammer til å utvikle sin kunst. Dette medlem mener at levende kunstnermiljø over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige lokalmiljø. En vellykket satsing på kulturskolene i hele landet er avhengig av at kunstnere kan bo i distriktene og bidra med sin kompetanse. Dette medlem vil videre peke på at kvinnedominerte kunstarter har dårligst ressurstilgang. Begge disse forholdene må det tas hensyn ved tildeling av stipend.

Dette medlem mener at ved å gi arbeidsstipend til komponister og librettister vil disse kunne arbeide med musikkdramatikk som sitt hovedfelt, og det vil være et viktig bidrag til en vellykket og framtidsretta operasatsing.

Dette medlem mener at flere kunstnere med flerkulturell bakgrunn må få muligheter til å delta på den norske kunstscenen og i kunstnerorganisasjonene. Dette medlem mener at det bør opprettes en form for dokumentasjonsstipend for kunstnere med flerkulturell bakgrunn, slik at de kan få dokumentert at de innehar den kompetansen som trengs for å bli medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 10 mill. kroner mer til stipend.

Post 74 Garantiinntekt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten i sin helhet da disse medlemmer mener at kunstnere på lik linje med andre personer må kunne leve av det de produserer. Da svært mye av denne posten allerede er bundet opp i garanti-inntekter i mange år fremover, reduserer disse medlemmer denne posten med det som er disponibelt, kr 2 436 000, og beklager at så mye som kr 71 577 000 allerede er garanti-inntekt for ofte godt etablerte eldre kunstnere til de går av med pensjon eller så lenge man er yrkesaktiv.

Disse medlemmer ønsker ikke at det offentlige skal ha som oppgave å garantere en gruppe en viss minimumsinntekt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at garantiinntektsordningen ikke blir styrket. Garantiinntekten har bidratt til at det er mulig for kunstnere å leve og bo utenfor Oslo. INAS-undersøkelsen (Rapport 96:1) viser at garantiinntekstordningen er økonomisk og kunstnerisk meget vellykket for flere kunstnergrupper, som for eksempel billedkunstnere og kunsthåndverkere. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 5 mill. kroner mer til garantiinntekter.

Post 75

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 22 700 000. Dette fordeler seg på bibliotekvederlag, visningsvederlag samt på utstillingsstipend.

6.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen er enig i målsettingen om at flest mulig skal sikres tilgang til billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Formidlingen må ha som mål å øke tilgjengeligheten, stimulere til økt deltakelse i kunstlivet, øke bruken av kunstneriske verk og stimulere til kunstnerisk fornyelse og forsøk. Det er særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Komiteen vil peke på at det er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner, og mellom institusjoner og skoler/barnehager om formidling av billedkunst og kunsthåndverk til barn og unge. Komiteen har merket seg at det gjøres mye godt formidlingsarbeid overfor barn og unge på flere av institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.meld. nr. 22 (1999-2000) og den beskrivelse den gir:

"Plasseringa av dei ulike institusjonane i ulike finansieringskategoriar er prega av historisk slump."

Disse medlemmer forventer at det arbeidet som skal gjøres av norsk museumsutvikling de nærmeste 5 år fører til en mer målrettet og faglig begrunnet inndeling i ulike finansieringskategorier. Disse medlemmer mener at tildeling av knutepunktstatus for kunstmuseene må være knyttet til spesielle ansvarsoppgaver for konservering, variert kunstformidling og pedagogisk tilrettelegging for at barn og unge skal få fullt utbytte av de utstillinger som tilbys og den kunstfaglige kompetanse som institusjonene har. Knutepunktinstitusjonene må være geografisk plassert slik at de er innen rekkevidde for folk flest. Disse medlemmer mener dette tilsier at flere institusjoner enn i dag kommer inn under den kostnadsmessige ansvarsfordeling som er knyttet til knutepunktinstitusjoner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 322 post 1 med kr 624 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 16 000 000. Disse medlemmer mener denne reduksjonen, som gjelder driftsutgifter ved Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst, Riksutstillingene og Utsmykningsfondet for offentlige bygg, kan la seg gjøre ved en mer rasjonell og effektiv driftsform samt noe mindre aktivitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært mye diskusjon rundt organisering og omfang på formidling av norsk kunst til utlandet. Det har vært liten satsting på billedkunst, og norsk kunst er omtrent usynlig på den internasjonale kunstscenen. Dette i motsetning til våre naboland som har opprettet egne institusjoner med det formålet å drive et målrettet arbeid med internasjonal utveksling av kunst og kunstnere. Billedkunstnerne etterlyser et faglig uavhengig senter, jf. forfatternes NORLA. Dette medlem mener at lokalisering til Kunstnernes Hus, der det også er mulig å etablere gjesteatelier, vil være svært gunstig. Dette medlem viser til svar fra Kulturdepartementet, datert 6. desember 2000 (vedlegg). Her går det fram at det er etablert en dialog med berørte instanser ang. behovet for økte ressurser og bedre organisering av etterlyste funksjoner, og at forslaget om plassering av slike funksjoner i Kunstnernes Hus vil bli vurdert i denne sammenhengen.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 4 mill. kroner til billedkunstsenter og 1 mill. kroner ekstra til styrking av Riksutstillingene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 8 600 000. Postens midler skal gå til innkjøp av kunst og til investering og engangsinnkjøp ved Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst og Riksutstillinger.

Disse medlemmer ønsker at posten i stor grad bør brukes til vedlikehold for å sikre og ivareta de investeringer som tidligere er gjort.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide rammene for innkjøp av kunst ved Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst og Riksutstillingene, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har stor betydning for at billedkunstnere og kunsthåndverkere kan bidra til estetisk bevissthet og opplevelser gjennom arbeidene sine. Samtidig gir kunstnerisk utsmykking arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere, som dermed kan gi viktige bidrag til verdiskaping.

Flertallet vil peke på betydningen av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale bygg. For det meste går disse til utsmykking av skoler, og bidrar dermed til at barn og unge kan møte kunst og oppleve estetiske kvaliteter i hverdagen. Utsmykking har betydning i den estetiske undervisninga, som er en viktig del av skolereformene. Ordningen har gitt billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeidsoppgaver der de bor, og har derfor vært et bidrag til at kunstnere kan bo i distriktene. Ordningen har også bidratt til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler, og har utløst millionbeløp til utsmykking fra kommuner og fylkeskommuner.

Flertallet har merket seg at det foreslås midler til tilskudd og faglig veiledning til prosjekter for offentlige uterom med høy arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet. Flertallet ser på dette som en bra oppfølging av arbeidet med kommunale tusenårssteder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) fra et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, der dette flertallet ber om at ordningen med midler til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg blir trappet opp, og at dette ville være et viktig kulturpolitisk tiltak for Distrikts-Norge. Av svar fra Kulturdepartementet datert 6. desember 2000 (se vedlegg), går det fram at den foreslåtte bevilgningen for 2001 allerede er disponert til tidligere gitte tilsagn. Dette betyr at kunstnerisk aktivitet i form av utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg vil få en kraftig oppbremsing. Disse medlemmer ber om at Regjeringa retter på denne situasjonen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten, og reduserer bevilgningen fra kr 4 365 000 til kr 0. Disse medlemmer ser det ikke som noen oppgave å bevilge penger til utsmykking av offentlige bygg.

Disse medlemmer synes at denne posten kan virke som den er mer til for kunstnere enn for allmennheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg med 5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 4 mill. kroner mer til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst i kunstmuseene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 2 200 000 fordelt likt overfor kunstmuseene. Dette er for øvrig et tilskudd som betinger regionale tilskudd, dvs. binder disse opp. Disse medlemmer ønsker ikke denne bindingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 47 (2000-2001) der et flertall støtter behovet for statlig medvirkning til det pågående arbeidet med å ta i bruk Lysverket til Bergen Kunstmuseums formål. Dette medlem peker på at bare deler av Bergen Kunstmuseums drift er omfattet av knutepunktfinanseiering og mener at museet bør få samme finansieringsordning som de øvrige knutepunktinstitusjonene. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 1,5 mill. kroner til generell styrking av drift ved kunstmuseene.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

Komiteen vil understreke betydningen av åpne plasser og gode uterom. Krav til fortetting i byområder må ikke føre til at bokvalitet og bykvalitet kveles. Kravet om fortetting må brukes med skjønn i områder der fortetting er nødvendig, men må ikke brukes ukritisk i mindre byer der lav bebyggelse og åpne rom mellom bygninger er en vesentlig del av by- og bomiljøet.

Komiteen har merket seg at Regjeringa har lagt vekk arbeidet med den planlagte Handlingsplanen for arkitektur og design og i stedet foreslår en tiltakspakke som skal sees i en langsiktig statlig satsing på offentlig rom, arkitektur og design. Siden dette er lite etablerte områder, ønsker komiteen en statusrapport for området i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Komiteen har merket seg at enkelte foreslåtte tiltak er del av en opptrappingsplan for arbeidet med arkitektur og design. Komiteen ber Regjeringa på en egnet måte orientere om grunnlaget for og innholdet i en slik opptrapping.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at god kvalitet på den fysiske formgivinga er av betydning for livskvalitet, trivsel og identitet. Flertallet vil understreke betydningen av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran og vise eksempler på god arkitektur og byggekunst. I denne sammenhengen har statlige etater som for eksempel Husbanken og Statsbygg et særlig ansvar. Flertallet støtter at Norsk Form får ansvaret for "Program for ny arkitektur". Det er viktig å gi unge arkitekter med utfordrende og ukonvensjonelle løsninger oppdrag. Dette er et ansvar for både Statsbygg og andre statlige bestillere. Flertallet vil også peke på betydningen av at kommunene og fylkeskommunene har tilgang til arkitektkompetanse. Det er viktig å videreutvikle kompetanse i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene.

Flertallet vil vise til at arbeidet for god design er både kulturpolitikk og næringspolitikk. God design kan gjøre hverdagen lettere og bidrar til å gi den estetiske kvaliteter. God design kan også bidra til at norske produkter kan konkurrere på et stadig tøffere marked, der det må tas hensyn til naturens tålegrense. Norsk design må få gode utviklingsmuligheter i spennet mellom etterspurt design og den frie eksperimenterende design. Flertallet mener at staten må ha en offensiv rolle som pådriver og forbilde i forhold til bruk av god design, og vil understreke betydningen av at det bygges opp kompetanse og veiledning knyttet til statlig, fylkeskommunalt og kommunalt innkjøp av varer og tjenester. Flertallet har merket seg forslaget om midler til designhistorisk samling og innkjøpsfond i regi av Kunstindustrimuseet i Oslo. Dette er en bra begynnelse, men flertallet mener at det er viktig å utvide ordningen med innkjøpsfond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 9 000 000. Disse medlemmer ser det ikke som noen hovedoppgave for det offentlige å bestemme hva som er god arkitektur og byggekunst. Reduksjonen fordeler seg på tilskudd til diverse prosjekter samt Norsk Forum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Bergen Byformsenter har vært drevet som et prøveprosjekt i vel 3 år. Dette medlem mener at Bergen Byformsenter som et regionalt formsenter må få statlig støtte på permanent basis. Det vil utløse støtte fra kommune og fylkeskommune. Det ligger en stor rikdom i de store regionale forskjellene mht. klima, farger, lys, materialer og formtradisjon. Et stort kreativt potensial kan utløses ved at aktører samarbeider på landsdelsnivå, slik organiseringa har vært rundt Bergen Byformsenter. Dette medlem mener at det bør åpnes for støtte til eventuelle andre regionale formsentra. Dette medlem viser til forslag i alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Bergen Byformsenter og 5 mill. kroner mer til tiltakspakke for offentlige rom, design og arkitektur.

Post 78 Ymse faste tiltak

Sogn og Fjordane kunstmuseum

Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 46 (2000-2001) om Sogn og Fjordane kunstmuseum der en ber departementet på egnet måte komme tilbake med en vurdering av prosjektet. Komiteen vil særlig peke på de muligheter som ligger i dette fylket når det gjelder å kunne knytte sammen eksisterende kunstinstitusjoner i en desentralisert formidlingsmodell, og ber om at dette blir igangsatt i 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette er en interessant desentralisert formidlingsmodell, og vil foreslå at det bevilges 1,5 mill. kroner til Sogn og Fjordane kunstmuseum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 1,5 mill. kroner til Sogn og Fjordane Kunstmuseum.

Momentum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at samtidskunstfestivalen Momentum ble avviklet for annen gang i Moss i sommer. Flertallet mener Momentum utgjør et verdifullt tilskudd til de eksisterende festivaler, både når det gjelder samtidskunst og design.

Flertallet vil vise til at den nordiske samtidskunst-biennalen Momentum i Moss i 1998 og 2000 på en god måte har løftet norsk bildende kunst frem i et internasjonalt lys. Flertallet har registrert at Momentum har tiltrukket seg positiv oppmerksomhet fra kunstfaglige miljøer i inn- og utland. Flertallet har videre registrert at Momentum trenger økonomisk støtte til fortsatt drift og ber departementet om å vurdere dette i forhold til statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til Momentum i Moss for etablering av en fast biennaleorganisasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,7 mill. kroner ekstra til Momentum.

Galleri Bomuldsfabrikken

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg målsettingen om å styrke barn og unges tilgang til kunst og kultur. Galleri Bomuldsfabrikken har dette som satsingsområde.

Flertallet foreslår å øke kap. 322 post 78 med 200 000 kroner.

Henie-Onstad Kunstsenter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), der Stortinget gikk inn for å opprette et nytt norsk kunstmuseum på Tullinløkka. Det nye kunstmuseet skal etableres på basis av eksisterende institusjoner og Henie-Onstad Kunstsenter er en av seks institusjoner som er tiltenkt en integrert plassering i det planlagte kunstmuseet. På denne bakgrunn finner flertallet det naturlig at det nå blir foretatt en vurdering av om Henie-Onstad Kunstsenter bør gis endret status i forhold til de statlige støtteordninger slik at senteret får en plassering mer på linje med de øvrige institusjoner.

Flertallet forutsetter at departementet kommer tilbake med en vurdering av dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til det gode arbeidet Henie-Onstad kunstsenter gjør for formidling av internasjonal samtids-kunst, og registrerer at kunstsenteret er tiltenkt en rolle i det nye nasjonale kunstmuseet. Kunstsentret viser internasjonal kunst av høy kvalitet som ellers ikke ville ha kommet til Norge, og bare i 2000 ble det presentert kunstnere fra 10 ulike nasjoner og 4 verdensdeler. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at dagens økonomiske ramme setter klare begrensninger for videre utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 3 600 000. Dette fordeles jevnt prosentvis utover de som får støtte under denne posten. Unntaket vil være Henie-Onstad Kunstsenter basert på at de spesielt har tilrettelagt og arbeidet mye for barn og unge.

Disse medlemmer registrerer at Henie-Onstad senteret i lengre tid har falt mellom flere stoler når det gjelder den økonomiske siden av driften. At utgangspunktet for den aktivitet som bedrives er en større privat donasjon, kan ikke medføre at den ikke skal ivaretas på en god måte. At forholdene tidligere kan ha fremstått som noe turbulente gir ikke holdepunkter for å nekte likebehandling av denne nasjonale institusjon på lik linje med andre viktige institusjoner. Disse medlemmer ser behovet for å forvalte denne donasjonen på en tilfredsstillende måte spesielt ut ifra at donasjonen er akseptert og den bør behandles på en respektfull måte.

At aktiviteten på ingen måte står tilbake for andre nasjonale institusjoner gir også grobunn for undring over at det skal være vanskelig å få til en likebehandling på dette området.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en økning i bevilgningen på 1 mill. kroner til Henie-Onstad Kunstsenter i neste års budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,5 mill. kroner mer til Henie-Onstad Kunstsenter og 0,5 mill. kroner ekstra til Norske Kunstforeningers Landsforbund.

6.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen har merket seg at midler som i fjorårets budsjett ble forutsatt overført til Norsk kulturråd nå er tilbakeført til musikkapitlet.

Komiteen tar dette til orientering og avventer en gjennomgang av hvilke områder som foreslås overført til Norsk kulturråd.

Komiteen viser til den omfattende bluesrelaterte aktiviteten som er bygd opp på Notodden gjennom de siste 12 år. Dette arbeidet, som er forankret i og rundt den årlige Notodden Blues Festival, er en viktig brikke i omstillingen av Notodden-samfunnet etter nedbyggingen av jernverksindustrien og Norsk Hydro. Notodden har lagt betydelig vekt på kulturbaserte virksomheter i dette omstillingsarbeidet.

Etableringen av Europas Blues Senter er et sentralt ledd i videreutviklingen av den bluesrelaterte virksomheten, og komiteen er kjent med det arbeidet som er lagt ned med tanke på byggingen av et bok- og blueshus i regi av Europas Blues Senter. Dette prosjektet er sterkt forankret i Notodden kommune, Telemark fylkeskommune så vel som i det lokale og nasjonale bluesmiljøet. Bok- og blueshuset vil integrere de mange bluesaktivitetene i Notodden med det nye folkebiblioteket i kommunen. Prosjektet vil således både virke som et pilotprosjekt for en ny måte å drive integrert formidling av bøker og litteratur, samt å befeste Notoddens posisjon som Norges "blueshovedstad" og et sentralt og nyskapende senter for denne musikkformen i Europa. Komiteen anerkjenner således dette prosjektets betydning både i et næringsutviklingsmessig og kulturelt perspektiv på såvel lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Komiteen er kjent med Europas Blues Senters søknad til Kommunal- og arbeidsdepartementet og Kulturdepartementet om statlig støtte til prosjektet. Komiteen ber Regjeringen vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgning.

Komiteen mener det er tid for å se nærmere på rammevilkårene for såvel kor- som orkesterfeltet i Norge og ber departementet i samarbeid med de respektive interesseorganisasjoner foreta en gjennomgang av begge de to feltene. Etter komiteens mening vil det være naturlig å se en slik gjennomgang i sammenheng med den planlagte kulturmeldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets hovedmål om å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Det andre hovedmålet om at institusjonene skal utnytte ressursene best mulig og målrette virksomheten, slutter også flertallet seg til.

Flertallet viser til den positive utviklingen i norsk musikkliv, og vil understreke at sterke symfoniorkestre er musikalske motorer for de ulike landsdelene. Flertallet har merket seg at et av Regjeringens delmål for 2001 er å fremme bruken av samtidens nyskapende musikkuttrykk. Flertallet slutter seg til dette delmålet, og ber Regjeringen vurdere ulike tiltak, også av økonomisk art, for å oppnå dette.

Flertallet vil også vise til den viktige rollen Rikskonsertene har som formidler av musikk, i 1999 var nærmere 800 000 mennesker til stede på et arrangement i regi av Rikskonsertene. Flertallet støtter resultatmålet om å utvikle lokale arrangørledd og styrke samarbeidet mellom arrangørnettverk, og mener det er viktig at Rikskonsertene bidrar til dette.

Flertallet viser til at det er satt i gang et utredningsarbeid på flere felter innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde, deriblant scenekunst og nasjonal operaformidling.

Flertallet er kjent med at det arbeides med en gjennomgang av orkesterfeltet, og mener det er behov for tilsvarende gjennomgang av korfeltet. Det synes å herske uklarhet omkring hvilke ambisjoner i forhold til størrelse, plassering de enkelte orkestre bør ha i strukturen m.v. Samtidig er det vokst frem flere både kor og orkestre utenom de faste tildelingsordningene som representerer en formidling på høyt internasjonalt kunstnerisk nivå.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har registrert at det arbeides med å etablere rockemuseum og dokumentasjonssenter flere steder i landet. Dette flertall mener det er viktig at det også etableres et museum/dokumentasjonssenter for rock som det bredeste musikkuttrykket i samtiden. Dette flertall vil avvente det videre arbeidet som skjer før det tas endelig stilling til lokalisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at komiteen er orientert om at Namsos har planer om en slik etablering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at symfoniorkestrene blir finansiert ved i hovedsak offentlige tilskudd. Dette medlem mener at en av forutsetningene for disse tilskuddene må være at orkestrene foretar CD-innspillinger med norsk samtidsmusikk, og at orkestrene i større grad har norsk samtidsmusikk på repertoaret.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil omfordele midler fra kap. 320 post 81 Kulturell skolesekk og foreslår å styrke kap. 323 post 1 med 1,904 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen øremerket Rikskonsertenes skolekonsertordning.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Rikskonsertenes skolekonsertordning som i dag gir tilbud til 62 pst. av elevene i grunnskolen. Dette flertallet visere til at 39 kommuner nå står på venteliste for å komme med i ordningen på grunn av manglende økonomi i Rikskonsertene. Kommunene på venteliste omfatter 84 700 (15 pst.) av landets grunnskoleelever. En avvikling av ventelisten vil fordre at Rikskonsertene tilføres ca. 11,8 mill. kroner i økte bevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til merknader under kap. 320 post 81 angående Kristelig Folkepartis og Senterpartiets primære ønske om omprioritering av de 15 mill. kroner som i proposisjonen er avsatt til kulturell skolesekk, bl.a. for å kunne gi alle barn i grunnskolen et tilbud om skolekonserter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 15 100 000. Dette er driftsutgifter til Rikskonsertene og andel av driftsutgifter ved Forsvarets Musikk. Disse medlemmer ønsker å fordele dette på kr 14 500 000 på Rikskonsertene og kr 600 000 på Forsvarets Musikk.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen til Rikskonsertene med 5 mill. kroner, disse medlemmer ber om at disse midlene blir brukt til å styrke skolekonsertordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 5 mill. kroner ekstra til Rikskonsertene til skole/barnehagekonserter.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere posten med kr 25 300 000. Dette er driftsmidler til Oslo Filharmonien og Stiftelsen Harmonien. Denne reduksjonen kan gjøres ved at deres plikt til NRK blir redusert/fjernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Oslo Filharmoniske Orkester og Stiftelsen Harmoniens høye kunstneriske kvalitet, og ønsker at våre to nasjonale orkestre i større grad får anledning til å drive turnévirksomhet. Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning til hvert av de to orkestrene med 3 mill. kroner, slik at det bevilges totalt 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ber Departementet vurdere misforholdet i bevilgningene til de to nasjonale institusjonene Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester med tanke på større likestilling. Dette gjelder også turnéstøtte.

Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke kap. 323 post 71 i forhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) med kr 10 000 000.

Flertallet legger til grunn at økningen på 10 mill. kroner fordeles på de fire symfoniorkestrene etter følgende nøkkel:

• – Trondheim Symfoniorkester 3,2 mill. kroner

• – Stavanger Symfoniorkester 3,2 mill. kroner

• – Kristiansand Symfoniorkester 2,1 mill. kroner

• – Tromsø Symfoniorkester 1,5 mill. kroner.

Flertallet vil understreke at tildelingen er avhengig av at regionen bevilger sin andel.

Flertallet forutsetter at fylker/kommuner bidrar med sin andel. Dersom dette vilkåret ikke blir oppfylt, fordeles de resterende midlene likt på de øvrige orkesterne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 11 000 000. De 4 symfoniorkesterne som denne posten innebærer, har plikt til NRK i forbindelse med sending, opptak, produksjon etc. Disse medlemmer mener at NRKs rettigheter må reduseres/fjernes.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke bevilgningen til de regionale symfoniorkestrene med 15 mill. kroner. Bevilgningen fordeles etter følgende nøkkel:

• – Trondheim symfoniorkester 5 mill. kroner.

• – Stavanger symfoniorkester 5 mill. kroner.

• – Kristiansand symfoniorkester 3 mill kroner.

• – Tromsø symfoniorkester 2 mill kroner.

Disse medlemmer forutsetter at regionen bevilger sin andel.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 600 000. Disse medlemmer mener denne reduksjonen er mulig ved en jevn prosentvis fordeling uten at kvaliteten nødvendigvis blir redusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å øke bevilgningen til knutepunktinstitusjonene med 5 mill. kroner. Bevilgningen fordeles etter følgende nøkkel:

• – Festspillene i Bergen 2 mill. kroner.

• – Festspillene i Nord-Norge 1 mill. kroner.

• – Olavfestdagene i Trondheim 1 mill. kroner.

• – Molde Internasjonale Jazzfestival 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Festspillene i Bergen trenger økte bevilgninger grunnet økte kostnader ved 50-årsjubileet i 2002, inkludert bevaring av historisk arkiv, deltakelse i samproduksjoner internasjonalt og behovet for å styrke staben. Dette medlem viser til at Festspillene de siste årene har gjort mye for å gjøre det norske publikum kjent med kunstnere og uttrykk fra kulturer vi ellers har lite kontakt med. Festspillene har videre bygget opp et internasjonalt nettverk for samtidskunst, som det trengs ressurser til å nytte enda bedre.

Dette medlem viser til at Festspillene i Nord-Norge har søkt om ekstra midler til å inkorporere Nordnorsk Ungdomskulturfestival. Norsk Kulturråd har de to siste åra vært finansieringspart, ved siden av bl.a. de nordnorske fylkene. Hensikten med festivalen har vært å knytte unge mennesker opp mot en ”tradisjonell” festival, slik at ulike generasjoners kultur gjensidig har kunnet berike hverandre. Festivalen har de siste åra hatt vind i seilene, og dette medlem mener at det er viktig at festivalen kan få utvikle seg i et samarbeid med Festspillene i Nord-Norge.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 0,8 mill. kroner mer til Festspillene i Bergen og i Nord-Norge.

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 8 994 000. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er forsvarlig, at flere av de som omfattes av ordningen er profesjonelle musikere og bør i størst mulig grad stå på egene ben. Dette er også en post hvor regionen må være med i forhold 25/75 (staten).

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at Bylarm på kort tid har blitt den viktigste møteplassen for debatt om, og presentasjon av norsk rytmisk musikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at de årlige tilskuddene til de regionale jazzsentrene er svært ulike og ber departementet se på mulighetene for en mer lik fordeling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 3 000 000. Dette er midler til ulike faste tiltak på musikkområdet. Blant annet er Norsk Jazzforum foreslått økt med kr 900 000. Disse medlemmer ser ikke dette som noe prioritert satsingsområde.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Sørnorsk Jazzsenter er det eneste av de regionale jazzsentrene som ikke får statsstøtte. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til de regionale jazzsentrene med 1 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at Sørnorsk Jazzsenter innlemmes i denne posten, og mottar bevilgning i 2001.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning til Bylarm på 1 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å støtte Rådet for Folkemusikks prosjekt "Bygda dansar", og foreslår å øke bevilgningen til RFF med kr 300 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke hvor viktig det er å stimulere til formidling av samtidsmusikk. Festivaler som Ultima og ensembler som BIT 20 og Oslo Sinfonietta har alle gjennom flere år vært viktige fora for framføring av norsk og utenlandsk samtidsmusikk, og har betydd mye for utviklingen av musikerkompetanse på samtidsmusikk. Ultima og ensemblene har til nå fått statlig prosjektstøtte gjennom Norsk Kulturråd. Dette medlem mener at disse må sikres større forutsigbarhet til langsiktig planlegging ved at de får driftsstøtte over kap. 323. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 2 mill. kroner til Ultima, BIT 20 og Oslo Sinfonietta.

Dette medlem peker på at etablerte jazzfestivaler, f.eks. Vossajazz og Jazzfestivalen i Kongsberg, må sikres forutsigbare rammer for drifta. Dette medlem mener at det totale jazzmiljøet må styrkes ved videre utbygging av regionale jazzsentra. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 3 mill. kroner ekstra til Norsk Jazzforum/regionale jazzsentra, inkludert driftsmidler til Sørnorsk jazzsenter.

Dette medlem viser til at Norsk Musikkråd har søkt om økt bevilgning til drift og utvikling. Dette er nødvendig for at Musikkrådet skal kunne sikre kompetanse og kapasitet i fylkene og kommuner, for bedre å kunne betjene medlemsorganisasjonene og lede det faglige og organisatoriske utviklingsarbeidet, med fokus inn mot grunnplanet i norsk musikkliv. Dette medlem viser at Alternativt Kvinne - og Kultursenter (AKKS) som nå er medlem i NMR, har hatt stor betydning for rekruttering av jenter til rytmisk musikk. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1,5 mill. kroner mer til Norsk Musikkråd.

Dette medlem viser også til forslag om 0,3 mill. kroner til "Bygda dansar" i regi av Rådet for folkemusikk og folkedans.

6.9 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Komiteen har merket seg at de tiltakene som ble foreslått overført fra Kulturdepartementet til Norsk Kulturråd i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og som Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000), er utsatt. Som en følge av dette er 17,5 mill. kroner ført tilbake fra kap.320 Allmenne kulturformål, post 50 Norsk kulturfond og post 74 Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturfond til kap. 324 Teater- og operaformål post 78 Ymse faste tiltak.

Komiteen tar til etterretning at departementet har ønsket mer tid til å gjennomføre deler av den foreslåtte forvaltningsreformen, men ber om at departementet orienterer Stortinget om de videre planer for gjennomføringen.

Komiteen er orientert om at Riksteatret er i ferd med å sette i verk ny strategiplan, hvor det bl.a. legges opp til konsentrasjon om færre spillesteder utover landet. Komiteen registrerer samtidig at Riksteatret er inne i en god økonomisk utvikling, men forutsetter at departementet følger utviklingen i forhold til den nye strategiplanen nøye.

Komiteen har merket seg at det er utarbeidet nytt kostnadsanslag for det nye operahuset i Bjørvika på 2 050 mill. kroner som er en økning på 14 pst. i forhold til det tidligere anslaget på 1 800 mill. kroner. Årsaken til økningen er i hovedsak den arkitektoniske utformingen med store skråflater og stor grunnflate.

Komiteen tar dette til etterretning og merker seg at departementet ser risikoanalysen som er foretatt som en bekreftelse på behovet for stram styring.

Komiteen er enig i denne vurderingen og vil understreke at det er nødvendig å ha god kontroll over kostnadene både generelt og av hensyn til realiseringen av fremtidige kulturbygg. Komiteen har i den forbindelse også merket seg at man ikke har kommet til enighet om kjøpesum for operatomten i Bjørvika og at saken skal avgjøres ved skjønn.

Komiteen imøteser de to utredningene som er satt i gang på scenekunstfeltet med henblikk på en stortingsmelding om teaterpolitikken samt Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett.

Komiteen er kjent med at endringer i pensjonsutgiftene fra 1. januar 2001 som skyldes fjerning av det såkalte "knekkpunktet" ved 8G samt omlegging av etterlattepensjonen medfører at kulturinstitusjoner som opera og teater får betydelige ekstrautgifter i kommende budsjettår. Endringen innebærer både en engangsutgift som ifølge brev fra Norsk Teater- og Orkesterforening til sammen utgjør 11 mill. kroner for foreningens medlemmer. I tillegg kommer en økning i den årlige pensjonspremien på 0,35 til 0,5 prosentpoeng.

Komiteen kan ikke se at det i budsjettets rammetilskudd er tatt høyde for at staten skal gi kompensasjon for denne økningen, men viser til at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble gitt ekstra overføringer til kommunesektoren begrunnet i de samme reformene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen vurdere en kompensasjonsordning for økningen i pensjonskostnadene.

Flertallet viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) hvor komitéflertallet uttrykte bekymring for den egenkapitalsituasjon mange institusjoner ville komme i som følge av den nye regnskapsloven. På grunn av pålegget om å kapitalisere uforsikrede pensjonsforpliktelser fremstår enkelte institusjoner med negativ egenkapital i regnskapet. Dette kan gi et feil inntrykk av enkelte institusjoners soliditet og således svekke deres posisjon i konkurranse med andre.

Flertallet ber Regjeringen vurderer tiltak som kan bedre egenkapitalsituasjonen.

Flertallet viser til at de regionale symfoniorkestrene tildeles økte bevilgninger i neste års budsjett, jf. kap. 323 post 71. Flertallet er kjent med at orkestrene er underlagt sterke begrensninger i forhold til medvirkning ved opera- og ballettoppføringer i sine respektive regioner og ber regjeringen se nærmere på dette i forbindelse med den varslede Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett.

Flertallet viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2000-2001) har foreslått å bevilge 17 mill. kroner til rehabilitering og tilbakeføring av teatersalongen ved Den Nationale Scene i Bergen. Flertallet har merket seg at departementet legger til grunn at det foreslåtte beløp innebærer fullfinansiering av prosjektet.

Flertallet har merket seg rapporten "Samvirke mellom opera- musikk- dans: En ny scenekunstinstitusjon i Bergen," som er utarbeidet av Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Bakgrunnen for rapporten er departementets signal om at en bedre samordning av de ulike operaaktørene i Bergen/Hordaland er en forutsetning for statsstøtte til regionopera. Flertallet ser med interesse på skisserte mål og hva en kan oppnå ved bedre samordning av ressursene. Flertallet ber om at departementet følger denne prosessen og vurderer statlig støtte til dette arbeidet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 324 post 1 med kr 528 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 10 800 000. Denne posten innbefatter lønns- og driftsutgifter for Riksteateret. Riksteateret er i ferd med å iverksette ny strategiplan og antall spillesteder er redusert til 62 faste spillesteder. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen burde være mulig uten at dette i stor grad bør gå ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 60 Scenekunst i fylkeskommunen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen og foreslår å bevilge 2,8 mill. kroner over kap. 324 post 60 som driftstilskudd til Den norske kulturbåten Innvik AS, kanalisert gjennom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Innst. S. nr. 252 (1999-2000) der disse partier gikk imot å innlemme kap. 324 post 60 Tilskudd til Den norske kulturbåten Innvik AS, inn i rammetilskuddet. Etter disse medlemmers oppfatning er ikke Den norske kulturbåten Innvik AS et særlig tiltak i Sogn og Fjordane eller Hordaland fylkeskommuner. Formålet er å fremme kultur langs hele kyst-Norge.

Disse medlemmer vil vise til at mange mindre kommuner mangler lokaler som er egnet til teater. Disse medlemmer vil peke på at Innvik egner seg til turnébruk i distriktene, og viser til at båten de to siste årene har turnert fra Finnmark til Agder.

Disse medlemmer vil understreke at Den Norske kulturbåten Innvik driver med nasjonal kulturformidling. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) der sentrumspartiene fikk gjennomslag for å videreføre tilskuddet til Den norske kulturbåten Innvik AS.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 52 000 000. Dette fordeles på følgende måte:

Disse medlemmer mener at såpass små reduksjoner, bør uten at det går ut over drift eller kvalitet på framføring, være mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå en bevilgningsøkning på 8 mill. kroner fordelt med 2 mill. kroner på hver av følgende institusjoner:

• – Nationaltheatret

• – Det Norske Teatret

• – Den Nationale Scene

• – Den Norske Opera

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Agder Teater satser mye på barn og unge gjennom drift av Barne- og ungdomsteateret, Barne- og ungdomfestivalen og Figurteaterfestivalen. Teateret ønsker også å satse på skoleforestillinger.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å øke kap. 324 post 71 med kr 300 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 25 000 000. Dette er også en post som binder opp regionen da forholdet er at det offentlige betaler 70 pst. Disse medlemmer mener at en såpass moderat reduksjon på ca. 14 pst. bør være mulig uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten. Reduksjonen bør være tilnærmet lik prosentvis over de som får støtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke bevilgningen til regionteatrene med 24 mill. kroner fordelt med 2 mill. kroner til hver institusjon.

Disse medlemmer vil spesielt vise til at Teater Ibsen planlegger å opprette en scene 2 i Tønsberg, noe som vil gi en bedre utnyttelse av de kunstneriske ressursene, og øke antall forestillinger. Disse medlemmer ber departementet spesielt vurdere et økt tilskudd til Teater Ibsen fra år 2002.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater med produksjoner for barn og unge. Hordaland Teater har gjennom flere år hatt mange produksjoner og mange tilskuere til tross for svært knappe rammer. Teateret har det siste året hatt flere nyskrevne stykker for barn. Teateret kan ikke opprettholde drifta på et tilfredsstillende nivå dersom det ikke tilføres mer midler. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 0,5 mill. kroner mer til Hordaland Teater. Dette medlem viser til at Carte Blanche er det eneste faste danseensemblet for moderne dans i Norge. Institusjonen fikk ingen påplusning på budsjettet for inneværende år, dette i motsetning til andre institusjoner tilhørende denne posten. Påstått publikumssvikt var begrunnelsen. En rapport utarbeidet av kulturforsker Svein Bjørkås på vegne av departementet setter søkelyset på andre viktige faktorer som forklarer Carte Blanches problem. Dette medlem mener at miljøet for moderne dans i Norge må styrkes ved at Carte Blanche får tilført mer midler. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Carte Blanche.

Post 73 Distriktsopera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at tilskuddene til de ulike distriktsoperaene foreslås videreført på samme nivå som i 2000. Flertallet viser i denne sammenheng til at Regjeringen tar sikte på å fremlegge Nasjonal plan produksjon og formidling av opera og ballett våren 2002 og forutsetter at en opptrapping av bevilgningene til distriktsoperavirksomheten blir vurdert i denne forbindelse.

Flertallet har merket seg det gode arbeidet som gjøres av Vestnorges opera og ber departementet vurdere tiltak i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 1 400 000. Dette beløp bør fordeles prosentvis på de denne posten innbefatter og bør kunne gå på driftsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den positive utviklingen ved distriktsoperaene i Norge. Operaen i Kristiansund står i en særstilling blant disse, og er et kompetansesenter for distriktsopera. Disse medlemmer foreslår en økning i bevilgningen på 1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår en økning på 1 mill. kroner fordelt på de øvrige distriktsoperaene som er nevnt i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Disse medlemmer viser til det gode arbeid som gjøres ved Vest-Norges Opera i Bergen. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår en samlet bevilgningsøkning på 4 mill. kroner på kap. 323 post 73 Distriktsopera.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at distriktsoperaene har en viktig samfunnsbyggende rolle, ved siden av at de muliggjør det verdifulle samarbeidet mellom profesjonelle og amatører og gir unge norske profesjonelle sangere oppdrag og utviklingsmuligheter. Dette medlem peker på at det er store forskjeller mellom bevilgningene til de enkelte operaene, uten at dette medlem ser at det ligger en faglig begrunnelse bak. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 2 mill. kroner mer til distriktsoperatiltak, inkludert bevilgning til Vest-Norges Opera.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å støtte Grenland Friteater - norsk senter for fri scenekunst i deres arbeid. Flertallet viser til at teatret fra år 2002 står uten støtte fra Norsk kulturråd. Flertallet ber departementet vurdere å innlemme Grenland Friteater i budsjettet fra år 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner til Grenland friteater i neste års budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig om å øke kap. 324 post 78 med 200 000 kroner, og at disse øremerkes Brageteateret. Flertallet forutsetter at økningen i størst mulig grad går til satsing som tilgodeser barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den fine utvikling ved Brageteatret, og viser til at teatret har en spennende profil på teater rettet mot barn, unge og våre nye landsmenn. Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 2 500 000. Disse medlemmer vil skjerme prøveprosjektet med tegnspråk. Disse medlemmer er også usikre på om det er riktig at det bevilges penger til å sikre teater, opera og dans av høy kunstnerisk kvalitet, da dette sikkert vil tolkes forskjellig av den enkelte bruker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke tilskuddet til Bergen Internasjonale Teater, Black box teater, Nordic Black Theatre og Peer Gynt Stemnet med til sammen 2 mill. kroner. Bevilgningen fordeles med 0,5 mill. kroner til hver av institusjonene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartipeker på den betydningen Nettverk for Scenekunst har for at norske og utenlandske produksjoner kan vises på alternative scener i våre tre største byer. Videre vil dette medlem vise til at Norsk Scenekunstbruk mer og mer tar over ansvaret for formidling av scenekunst for barn og unge i hele landet. Denne oppgaven er blitt desto viktigere etter at Riksteateret la ned Unge Riks. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 3,9 mill. kroner mer til nettverk for Scenekunst/Norsk Scenekunstbruk og Senter for dansekunst.

Dette medlem viser til at Grenland Friteater i Telemark, landets eldste frigruppe, får støtte fra Norsk kulturråd til tidsavgrensa prosjekt. Grenland Friteater arrangerer Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og er blitt en sentral kulturaktør, lokalt, nasjonalt og på det internasjonale plan. Dette medlem viser til at Grenland Friteater etter mange års drift har vist sin eksistensberettigelse og må sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved at teateret får støtte over Kulturdepartementets budsjett. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner til Grenland Friteater og 0,5 mill. kroner ekstra til Nordic Black Theatre i Oslo.

6.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen har merket seg at tiltakene som i St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble foreslått overført fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd er utsatt, jf. Innst. S. nr. 220 (1990-2000).

Komiteen viser til målsettingen om å øke leselysten til barn og unge gjennom ulike prosjekter. Undersøkelsen viser at ungdom leser færre bøker enn tidligere, og at leseferdighetene særlig blant gutter går tilbake. Statens bibliotektilsyn gir som en konsekvens av dette tilskudd til flere kommuner og fylkeskommuner, prosjekter som direkte eller indirekte skal øke leserinteressen hos barn og unge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) (ABM-meldingen) og mener det også er viktig å styrke og utvikle biblioteksektoren. Bibliotekene og folkeopplysningstanken må være grunnstammen i det lokale kulturarbeidet. Det vil også sikre god språkbruk. Et godt virkemiddel i denne sammenheng er å fastholde gratisprinsippet for alle typer tjenester på bibliotekene. Det vil sikre alle lik tilgang til informasjon uavhengig av den enkeltes økonomi.

Flertallet har også merket seg at noen fag/forsk­ningsbibliotek har innført gebyr på fjernlån, og vil be om at en overordnet kompensasjonsordning for fjernlån blir vurdert, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001).

Komiteen har merket seg Regjeringens handlingsplan for bredbåndsutbygging i Norge. Der er foreslått satt av 15 mill. kroner til bredbåndstilknytning i folkebibliotekene. Dette vil styrke disse bibliotekenes funksjon som ressurssentre i lokalmiljøet og sikre at en størst mulig del av befolkningen får fri tilgang til moderne datatjenester.

Komiteen viser til at kulturnett Norge er en felles nettbasert inngang til norsk kultursenter med egne sektornett for arkiv, bibliotek, museum og kunst. Alle sektornettene er i dag tilgjengelig på Internett. Tilgjengelighet, mangfold, kvalitet og bredde er sentrale faktorer i markedsutviklingen av kulturnett Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld. nr. 22 (1999-2000) og Innst. nr. 46 (2000-2001) der behovene innen biblioteksektoren er skissert og Stortinget har gitt sin tilslutning både til bevilgning og organisering. Flertallet vil understreke nødvendigheten av at dette følges opp i de kommende års budsjetter i tråd med Stortingets intensjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ordninga med statstilskudd til biblioteklokaler ble avviklet uten at det forelå en kulturpolitisk begrunnelse. Dette medlem viser videre til at flere kommuner har bygd biblioteklokaler med en forventning om et statlig tilskudd. Dette tilskuddet har kommunene forskottert. Dette medlem viser til svar fra departementet, datert 6. desember 2000 (vedlegg 4), der det opplyses om at det gjenstår godkjent søknadssum på 24,6 mill. kroner fra kommuner som ennå ikke har mottatt hele eller deler av søknadsbeløpet. Dette medlem mener at ordningen bør opprettholdes inntil den godkjente søknadssummen er utbetalt. Dette medlem viser til merknader i Innst. S. nr. 46 (2000-2001)

Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der Sosialistisk Venstreparti utfra å forsvare gratisprinsippet foreslår å avvikle betaling for fjernlån der dette er innført.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 326 post 1 med kr 1 334 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er nødvendig å styrke Najonalbibliotekets Osloavdelings driftsbudsjett, og vil øke bevilgningen under post 1 med 5 mill. kroner. Disse medlemmer henviser også til sine merknader om Nasjonalbiblioteket i Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 6 000 000. Disse medlemmer mener at noe mindre innkjøp av så mye utstyr er mulig.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 361 000 til kr 0. Disse medlemmer ser ikke det som noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, har merka seg at tilskotet til Det Norske Samlaget går til arbeidet med å styrke nynorsk skriftkultur og skal bidra til å gi eit betre tilbod av bøker gitt ut på nynorsk. Fleirtalet meiner at dette er eit viktig tiltak.

Fleirtalet går inn for å auke tilskotet til Samlaget med 0,9 mill. kroner til etablering av ein nynorsk barnebokklubb, som er første delen av eit tre års oppstartingstilskot på totalt 1,7 mill. kroner. Fleirtalet har merka seg at nynorske barnebøker i stor grad har ein regional marknad. På landsplan har ca. 16,5 pst. av elevane i grunnskulen nynorsk som hovudmål. For at desse skal utvikle gleda ved nynorsken som bruksspråk er det viktig at dei kan møte nynorsken gjennom lesing av god litteratur. Mange stader er det vanskeleg å få eit godt utval av nynorske barnebøker i bokhandelen. Fleirtalet har merka seg at ei aukande del av barneboksalet går gjennom bokklubb og meiner det er viktig at det finst ein kanal som gir god spreiing av nynorsk litteratur. Ein nynorsk barnebokklubb vil difor vere eit kulturelt viktig tiltak.

Fleirtalet foreslår å auke kap. 326 Språk, litteratur- og bibliotekformål post 74 Det Norske Samlaget med 900 000 kroner til 6 663 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 4 000 000. Disse medlemmer ser det ikke som noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke norsk skriftkultur og som skal bidra til å gi et bredere tilbud av bøker utgitt på nynorsk.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen er kjent med det viktige arbeidet Norsk barnebokinstitutt representerer som fagleg knutepunkt og kompetansesenter for studiar, forsking og formidling av norsk barne- og ungdomslitteratur både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen er vidare kjent med den vanskelege driftssituasjonen for instituttet.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil difor foreslå at tilskotet til Norsk barnebokinstitutt vert auka med 400 000 kroner utover det som er foreslått i proposisjonen til 2 833 000 kroner. Fleirtalet vil vidare be departementet vurdere behovet for og utsiktene til å medverka til at Norsk barnebokinstitutt kan bli sikra meir tenlege lokale, eventuelt samen med ! les.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) og foreslår å bruke 1,5 mill. kroner av de 8 mill. kroner budsjettforliket satte av ekstra til oppfølging av ABM-meldingen til prosjektmidler for utprøving av interkommunale samarbeidsordninger på arkiv og bibliotekområdet. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke post 78 til dette formålet med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tilskuddet til Landssamanslutninga av nynorskkommuner ble opprettet for at disse kommunene bedre skulle settes i stand til å utvikle et godt nynorsk administrasjonsspråk, ikke for å gi disse kommunene en varig ekstra administrasjonsressurs. Bevilgningen over statsbudsjettet har nå ligget fast i flere år, og disse medlemmer mener at både tidsrom og størrelse på bevilgningene skulle tilsi at innsatsen for godt språk i disse kommunene nå skulle ha gitt de ønskede resultater.

Disse medlemmer ønsker å redusere denne po­sten med kr 25 300 000. Resterende midler kr 40 445 000 vil disse medlemmer øremerke barn og unge, og de som har et spesielt behov som for eksempel blinde.

Disse medlemmer ser viktigheten av å fremme interessen og leselysten og ikke minst ha en riktig språkbruk.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til prosjektmidler til utprøving av interkommunale samarbeidsordninger på arkiv- og bibliotekområdet under kap. 326 post 78.

Disse medlemmer vil styrke bevilgningen til Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde og Lyd- og videobiliotek med 100 000 kroner til hver.

Disse medlemmer viser videre til det viktige arbeidet Døves Video gjør for å produsere fjernsynsprogram for døve. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Videogram for døve med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) vedrørende Det flerspråklige bibliotek og fengselsbibliotek. I alternativt kulturbudsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti 2 mill. kroner mer til disse formålene.

6.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 3328)

Komiteen registrerer med bekymring at det fortsatt ikke er oppnådd interdepartemental enighet om fremtiden og ansvarsfordeling for våre tre store seilskip. Komiteen vil understreke at det bare gjennom aktiv bruk er mulig å bevare den kunnskap som er nødvendig i forhold til seilskipene, og komiteen ber Kulturdepartementet være pådriver i arbeidet for å finne en løsning på hvordan de økonomiske og driftsmessige ansvarsforhold best kan fordeles mellom de ulike departementer og eierstiftelsene. Etter komiteens mening er våre seilskip og den nødvendige kunnskap for å bruke skipene et statlig ansvar på linje med det ansvar staten påtar seg i forhold til de 8 industrimuseene.

Komiteen er tilfreds med at arbeidet med elektronisk nettverksbygging innen museumssektoren synes å gå som planlagt, og at museumsnettverkene er knyttet opp til tilsvarende nettverk for arkiv og bibliotek.

Komiteen viser til at det i Norge finnes ca. 800 ulike museer og samlinger fordelt på ca. 700 administrative enheter. Dette omfatter ca. 5 000 verneverdige bygninger. Institusjonenes hovedoppgaver er å forske i, samle, bevare og stille ut gjenstander.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har prioritert at et samlet museumstilbud skal nå ut til spesielt barn og unge. De fleste museer har tiltak spesielt rettet mot skoleelever og samarbeider med grunnskolen. Utstillinger via Internett og museumsnett vil nå nye målgrupper.

Komiteen har også merket seg at departementet vil vurdere grunnlaget for å etablere et fellesorgan for arkiv, bibliotek og museum, ABM utvikling, som kan legge til rette for videre samarbeid mellom de tre sektorene. Noen museer har allerede inngått samarbeidsavtaler med andre institusjoner eller planlegger slike avtaler. Et slikt felles organ må tilføres ressurser til å bygge opp fagkompetanse på alle de tre områdene.

Komiteen vil videre peke på spørsmål om videre drift og vedlikehold av de tre skværriggene Christian Radich, Statsråd Lehmkuhl og Sørlandet. I Innst. S. nr. 92 (1998-1999) ble Regjeringen bedt om å drøfte dette med de respektive stiftelsene, og deretter fremme sak for Stortinget. Komiteen viser til at Kulturdepartementet er i drøftelser med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om drift og vedlikehold av de tre skværriggene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at resultatrapporten for museumsvirksomheten er varierende i forhold til de resultatmål som ble trukket opp og som komiteen sluttet seg til ved behandling av budsjettet for 1999. Resultatmål 1.1, å bedre katalogiseringen, sikringen og bevaringen av samlingene har ikke den måloppnåelse som komiteen hadde forventet, jf. tabell 11.21 Status for museenes katalogisering, sikring og bevaring av samlingene i 1999. Flertallet vil understreke at disse målene har høy prioritet, og vil anbefale at innsatsen på dette området styrkes betraktelig. Flertallet har merket seg at dette området også for 2001 er satt opp som resultatmål 1.1, og støtter dette. For resultatmål 1.2, 1.3 og 1.4 synes utviklingen å være tilfredsstillende.

Flertallet viser til St.meld. nr. 22 (1999-2000) og Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der behovene innen museumssektoren er skissert og gitt Stortingets tilslutning både når det gjelder bevilgninger og organisering. Flertallet vil understreke nødvendigheten av at dette følges opp i de kommende års budsjetter i tråd med Stortingets intensjoner.

Flertallet vil peke på den store utfordringen det vil være å ta vare på og vedlikeholde 5 000 verneverdige bygg - spesielt de store friluftsmuseene.

Flertallet vil spesielt understreke behovet for en ressursmessig styrking av de åtte teknisk-industrielle museene, og vil her spesielt nevne Norsk Vasskraft- og industristadmuseum i Tyssedal. Flertallet vil også peke på at Labro Vassdragsmuseum har en viktig funksjon, selv om det ikke tilhører denne gruppen museer, og at det også ved Labro er behov for en ressursmessig styrking.

Flertallet har merket seg at Regjeringen ønsker å satse sterkt på kultursektoren i årene som kommer. I St.meld. nr. 22 (1999-2000) om Kjelder til kunnskap og oppleving - Om arkiv, bibliotek og museum, skisseres det en opptrapping av de statlige driftsbevilgningene med totalt 414 mill. kroner i løpet av kommende 5-årsperiode.

Flertallet viser for øvrig til merknader i Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at ABM-meldinga og Innst. S. nr. 46 (2000-2001) har skapt forventninger om et ekstra løft i museumssektoren. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 7 mill. kroner ekstra til tilskuddsordning for museene og 5 mill. kroner ekstra til teknisk-industrielle kulturminner. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative kulturbudsjett 6 mill. kroner ekstra til de nasjonale kulturhistoriske institusjonene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 328 post 1 med kr 257 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 2 400 000. Disse medlemmer mener at dette kan gjøres ved å redusere driftsutgifter samt noe på lønn.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 60 Tilskuddsordninger for museer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og omtalen av dette i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) om å bevilge 8 mill. kroner til oppfølging av ABM-meldinga. Flertallet foreslår i tråd med dette å øke kap. 328 post 60 i forhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) med kr 6 500 000.

Flertallet viser i denne forbindelse til behandlingen av ABM-meldingen, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der flertallet særlig påpeker behovet for styrking når det gjelder flere av de store friluftsmuseene og de teknisk-industrielle kulturminnene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 10 000 000. Disse medlemmer mener at museum er viktig for å ivareta bl.a. norsk arv og tradisjoner, men disse medlemmer ser at vi må vurdere hvor mange museer Norge kan tillate seg å ha rent økonomisk og administrativt. I 1999 fikk 286 museer tilskudd fra fylkeskommunene gjennom ordninger.

Disse medlemmer mener det bør utvises forsiktighet i forhold til utvikling av nye museumsprosjekt som kan forventes å få behov for statlige driftstilskudd. Dissemedlemmer mener at tiltak ved eksisterende museer bør gis prioritet i investeringssammenheng.

Disse medlemmer ønsker derfor en moderat redusering på denne posten. I St.prp. nr. 1 (2000-2001) er Lågendalsmuseet avd. Labro positivt nevnt. Dette er disse medlemmer enig i.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at komiteen under behandling av St.meld. nr. 22 (1999-2000) påpekte behovet for investeringsmidler til Norsk Vasskrafts- og Industristadmuseum i Tyssedal.

Disse medlemmer bevilger 10 mill. kroner til investering i Norsk Vasskrafts- og Industristadmuseum i Tyssedal.

Disse medlemmer viser til behovet for større driftstilskudd til de nå 9 teknisk-industrielle museene, og vil i post 60 øke bevilgningene med 3,5 mill. kroner herav 1 mill. kroner til Labro og 2,5 mill. kroner til Norsk Vasskrafts- og Industristadmuseum i Tyssedal. Fordelingsnøkkelen til fylkeskommunene endres tilsvarende.

Disse medlemmer foreslår i tillegg til forslagene over å øke den generelle tilskuddsordningen til museene over post 60 med 35,29 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår å øke kap. 328 post 60 med 300 000 kroner, og at disse øremerkes Stiftelsen Krøderbanen. Flertallet forutsetter at økningen i størst mulig grad går til satsing som tilgodeser barn og unge.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 10 000 000. Dette er en liten reduksjon da disse medlemmer ser betydningen av våre museer og ønsker å beholde disse.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) der komiteen påpeker behovet for et Nasjonalt fyrmuseum og ber staten definere sitt ansvar i den sammenheng. Nasjonalt fyrmuseum er et nettverk basert på Lindesnes fyr i Agder, Tungenes fyr i Rogaland, Dalsfjord museum i Møre og Romsdal og Lofotmuseet i Nordland. Nasjonalt fyrmuseum skal knyttes opp til vitensenteret ved Jærmuseet gjennom aktiviteten ved Tungenes fyr i Randaberg. Nasjonalt fyrmuseum er ikke et rent etatsmuseum, men må få sine bevilgninger delvis over flere departementsbudsjett. Disse medlemmer forutsetter at økonomisk ansvarsfordeling mellom departementene avklares i god tid før neste budsjett legges frem, og at Nasjonalt fyrmuseum posteres under post 70 i neste års budsjett.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og bevilger 8 mill. kroner til Nasjonalt fyrmuseum.

Disse medlemmer viser videre til at Norsk Oljemuseum er et museum av nasjonal betydning med stort potensiale for å være en verdifull kunnskapskilde i det norske museumsnettverk. Disse medlemmer mener at vesentlige driftskostnader må bæres av fagdepartementet, men også Kulturdepartementet må bære sin del. Også for Norsk Oljemuseum gjelder at departementene forutsettes å avklare sine ansvarsforhold slik at Kulturdepartementet kan komme tilbake med forslag til bevilgning i sitt budsjett, post 70, for 2002.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og bevilger 8 mill. kroner til Norsk Oljemuseum for 2001.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 200 000. Fordelt på de dette gjelder, bør dette være mulig uten at det burde gå ut over kvaliteten på deres arbeid.

Post 73 Fond for skoleskip

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at våre tre store seilskip har behov for kontinuerlig alminnelig vedlikehold, og at de med jevne mellomrom har behov for større og meget kostbart spesielle vedlikehold. Disse medlemmer er ikke enige i kulturdepartementets avgrensing av vedlikeholdsansvaret. Disse medlemmer vil presisere at et skip som ikke er sjødyktig pga. manglende vedlikehold vil forfalle, også som kulturminne, meget raskt. Disse medlemmer vil påpeke at dette også ble presisert under Stortingets behandling av Dokument nr. 8:122 (1997-1998). Disse medlemmer vil videre påpeke at Stortinget definerer hvilket ansvar som skal legges under Kulturdepartementet, og disse medlemmer mener at Kulturdepartementets ansvar for vedlikehold av skværriggerne under behandlingen av nevnte dokument ble utvidet i forhold til den snevrere fortolkning departementet viser til. Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsbehovet kan variere fra år til år, men at overskudd fra ett år må kunne avsettes i fond til påfølgende år slik at de store bevilgningsbehovene på enkelte år unngås. For 2001 vil disse medlemmer avsette 35 mill. kroner til vedlikeholdsfond for våre tre skværriggere.

Det forutsettes at arbeidet med bruksområde og driftsansvar ved bruk finner sin løsning raskt. Også for bruk av seilskip gjelder prinsippet om handlingsbåret kunnskap gjennom aktiv læring i tilknytning til det historiske arbeidsområdet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med det viktige arbeidet som utføres av Internasjonalt kultursenter og museum, Grønland kulturstasjon i Oslo. Internasjonalt kultursenter og museum arbeider med å synliggjøre kvaliteten og mangfoldet i de tradisjoner og kunstuttrykk som har kommet til Norge med nye befolkningsgrupper med særlig vekt på tilbudet til barn og unge. Etter flertallets syn er det nødvendig å styrke driften ved senteret, slik at man kan ivareta de krevende utfordringer som ressurs- og kompetansesenter for den nyere norske flerkulturelle historien. Flertallet vil øke bevilgningen utover forslaget med 1 000 000 kroner til 2 898 000 kroner til Internasjonalt kultursenter og museum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten med kr 7 074 000. Dette skyldes disse medlemmers ønske om å styrke våre tre seilskip.

Samtidig viser disse medlemmer til Innst. S. nr. 92 (1998-1999) vedrørende Dokument nr. 8:122 (1997-1998) der regjeringen ble bedt om å drøfte framtidig drift og vedlikehold av de tre skværriggerne "Christian Radich", "Statsraad Lehmkuhl" og "Sørlandet" med de respektive stiftelsene, og dernest fremme saken for Stortinget.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at de ulike departementer snarest må komme fram til en varig løsning om seilskutenes fremtid slik som Stortinget forutsatte.

Disse medlemmer har merket seg at våre tre seilskip har behov for store vedlikeholdskostnader. Disse medlemmer viser til tidligere vedtak om at det årlig skal avsettes midler til dette, slik at en unngår store uttellinger på enkelte årsbudsjett i forbindelse med større vedlikeholdsarbeider. Disse medlemmer har merket seg at dette vedtak ikke er fulgt opp med bevilgning, og vil i årets budsjett avsette 12 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer viser til at skipene representerer Norge i utlandet gjennom deltagelse i prestisjetunge internasjonale arrangementer, og dermed forsvarer Norges plass som en av verdens ledende sjøfarts-nasjoner.

Disse medlemmer mener at det er helt avgjørende for de tre stiftelsene at de kjenner de økonomiske rammene fra statens side slik at blant annet vedlikeholdsarbeidet ikke forsømmes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, der alle medlemmene unntatt Høyre går inn for å bevilge 2 mill. kroner til Falstadsenteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre henviser til at menneskerettighetssenteret på Ekne, Falstadminnet har mottatt prosjektstøtte over denne posten i to år. Den opprinnelige prosjektperioden er over, og det er ikke foreslått noen bevilgning til Falstadsenteret i 2001. Disse medlemmer mener at det er viktig å bevare og videreutvikle Falstadsenteret, som museum og et senter for dokumentasjon og opplæring. Disse medlemmer mener at det er naturlig at også staten deltar i finansie­ringen av senteret, og foreslår en bevilgning til 2 mill. kroner til Falstadsenteret.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser også til Høyres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001).

Kvæntunet i Porsanger

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) der komiteen påpekte behovet for å løfte frem gjenstående investeringer i Kvæntunet i Porsanger. Disse medlemmer vil påpeke at arealene som i dag er ferdigstilt er for små til å tilfredsstille behovet i forhold til de oppgaver som forventes av dette språk og kultursenter. Grunnmur til ny bygning er reist og tømmeret er klart. Dersom ikke startbevilgning gis, kan investeringer i dette forringes.

Disse medlemmer bevilger 3 mill. kroner til Kvæntun.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for betydelige prosjektmidler under Norsk Museumsutvikling. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 15 mill. kroner ekstra til dette formålet, hvorav 5 mill. kroner til Salhus-prosjektet og fellesmagasinprosjektet i Rogaland.

6.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen har merket seg at Regjeringens hovedmål er å bevare og gjøre tilgjengelig arkivmateriale som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller materiale som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon.

Komiteen viser til at en av de største utfordringene på arkivfeltet er å sette Arkivverket i stand til å ta vare på elektroniske journal- og arkivsystemer. Arbeidet med å kartlegge bevaringsverdige elektroniske arkiver ble avsluttet med en rapport i mai 1999. Denne rapporten viser at håndteringen av elektroniske arkiv er mer ressurskrevende enn antatt, og at Arkivverket må tilføres ressurser for å settes i stand til å ta hånd om dette materialet.

Komiteen vil også peke på at det er viktig at staten tar større ansvar for private arkiv og støtter Regjeringens forslag om en statlig støtteordning for vern og formidling av privatarkiv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld. nr. 22 (1999-2000) og Innst. nr. 46 (2000-2001) der behovene innen arkivsektoren er skissert og gitt Stortingets tilslutning både når det gjelder bevilgninger og organisering. Flertallet vil understreke nødvendigheten av at dette følges opp i de kommende års budsjetter i tråd med Stortingets intensjoner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 329 post 1 med kr 930 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 4 400 000. Disse medlemmer mener dette er mulig med en effektivisering og rasjonalisering.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 400 000. Dette bør være mulig ved mindre innkjøp av inventar og utstyr.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 1 900 000. Disse medlemmer mener at driftstilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek bør andre betale. Denne er på kr 3 014 000 og på sikt bør denne vurderes å fjernes helt.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

6.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningen til filmproduksjon øker med 58,9 mill. kroner og er tilfreds med at det nå settes i gang en satsing på norske filmproduksjoner. I tillegg kommer en foreslått økning i bidraget fra innehaveren av konsesjonen for reklamefinansiert fjernsyn som skal medføre en ytterligere styrking av filmproduksjonen. Flertallet mener at det må produseres flere filmer dersom den politiske målsettingen om bedre kvalitet og styrkede norske produksjonsmiljøer skal nås.

Flertallet registrerer at det foreslås å opprette et fond der all filmstøtte skal samles. Flertallet er fornøyd med at dette kan bidra til å styrke fokuset på filmproduksjon og forutsetter rask framdrift i saken. Det er viktig at det er en balanse mellom konsulentenes ansvar for oppfølging av det offentlige tilskuddet og produsentens ansvar for den enkelte filmproduksjon. Flertallet vil derfor understreke at en samling av produksjonsmidlene ikke må føre til økt maktkonsentrasjon hos spillefilmkonsulentene. Flertallet ber departementet ta dette i betraktning ved utformingen av fondet.

Flertallet har merket seg den omlegging departementet foreslår for å sikre at fjernsynsselskapene samarbeider med uavhengige produsenter. Det understrekes at Norge i dag består av mange små produksjonsmiljøer, og at det er viktig å følge utviklingen nøye. Dersom en slik omorganisering fører til utilsiktede utslag, som at filmer ikke blir produsert på grunn av slike krav, bes departementet sørge for at dette blir revurdert. Flertallet er fornøyd med at det innføres en 50/50-ordning, og regner med at det vil bli løpende vurdert om dette er den optimale fordeling for en slik ordning. Dette bør være et viktig instrument for også å få en sterkere fokus på privat kapital i filmproduksjonen. Det bør vurderes om det skal innføres et maksimalt tak på hvor mye støtte en film kan få.

Flertallet støtter ordningen med produsentlån, og forutsetter at dette vil bidra til å styrke de private produksjonsmiljøene. Det er viktig at avviklingen av et statlig eid produksjonsselskap og oppbygging av private produksjonsmiljø skjer på en slik måte at det ikke vil føre til nok en forsinkelse på filmprosjekter. Det er viktig for å beholde kompetanse på flere plan at dette blir ivaretatt uten at filmproduksjonen reduseres.

Flertallet ser til den positive utviklingen "Film i vest" har hatt. Det vil i den sammenheng være naturlig å se på den videre utviklingen av våre regionale filmsentre med sikte på å bygge opp en filmsatsing også utenfor Oslo. Flertallet vil også peke på den betydningen filmmuseet har. Cinemateket i Bergen og Trondheim er organisert forskjellig fra Cinemateket i Oslo. Dette bør ikke være en hindring for at det blir vurdert om disse kan søke om driftstilskudd for å sikre en stabil drift. Flertallet ber departementet se på mulige løsninger for å sikre disses videre drift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at med alle statlige støttemidler samlet på ett sted og repertoaret i realiteten lagt til de private produksjonsselskapene, er det en reell fare for det ikke vil bli funnet plass for prosjekter av særskilt kunstnerisk og kulturell interesse, men med lite eller svært usikkert kommersielt potensiale. Tradisjonelt har dette vært et ansvar for Norsk Film AS, som gjennom sitt offentlige eierskap og egen produksjonsramme har hatt den nødvendige risikoevnen til å sikre det nyskapende og alternative. Det riktige ville derfor, etter dette medlems mening, være å bevare Norsk Film AS i sin nåværende form, men som garantist for eksperiment og rekruttering. Til dette vil det være tilstrekkelig med et årlig tilskudd på 15-20 mill. kroner. Dette bør være i form av et rammetilskudd tilsvarende hva symfoniorkestrene og institusjonsteatrene får.

Dette medlem mener at filmarkivene til Norsk Film AS er en betydelig del av den norske filmarven. Filminstituttet/Filmmuseet har en viktig rolle som bevarer og formidler av denne arven. I 1990 trådte lov om pliktavlevering i kraft. Filminstituttet/Filmmuseet er mottaksinstitusjon for all film som er produsert eller som produseres etter 1990. Dette medlem peker på at Filminstituttet/Filmmuseet må sikres bruksrett til filmarven i arkivene til Norsk Film AS, også etter et salg. Denne filmarven må være tilgjengelig til studier, forskning, visning i cinematek, distribusjon til skole og bibliotek, m.m. Dette medlem mener at Regjeringa må ivareta dette hensynet i den videre prosessen.

Konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har registrert at departementet har utlyst en ny konsesjon for å sende riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Flertallet slutter seg til dette og de foreslåtte konsesjonskravene, og ber departementet vurdere konsesjonstidens lengde. Flertallet er også enig i at det må knyttes krav om vederlag for rettigheter til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn, men mener det må velges en annen løsning enn auksjon.

Flertallet slutter seg til kravet om en årlig avgift på minimum 20 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

• 1.) Det skal kreves vederlag for konsesjon for rettigheter til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Slikt vederlag kan ikke fastsettes ved auksjon.

• 2. Øvrige avgjørelser tas av Regjeringen som konsesjonsmyndighet."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at den årlige avgiften skal øremerkes norske audiovisuelle produksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til debatten om kulturministerens redegjørelse om mediepolitikk, den 26. mai 2000, hvor Fremskrittspartiets medlemmer i debatten fremmet forslag om at TV2 A/S" konsesjon skulle utlyses og tildeles ved auksjonsprinsippet.

Disse medlemmer registrerer at det ikke er flertall for auksjonsprinsippet lenger, da Arbeiderpartiet har skiftet mening. En av hovedårsakene til denne tidligere positivitet var nettopp å få inn midler til å skape norsk produksjon iht. kulturministeren.

Disse medlemmer mener fortsatt at denne konsesjonen skal lyses ut etter auksjonsprinsippet hvor allmennkringkastingsprinsippet legges til grunn. Da vil vi få en TV-kanal med et variert og godt program samt en betydelig sum penger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for Stortinget slik at den konsesjon som i dag innehas av TV2 A/S, tildeles ved auksjon mellom selskaper som oppfyller myndighetenes betingelser og konsesjonsvilkår."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at den årlige konsesjonsavgiften for riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn bør være 80-100 mill. kroner, og at beløpet bør øremerkes til film- og TV-produksjon og andre kulturformål.

NRK

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget ved handsaming av St.prp. nr. 1 (1996-1997) gjorde vedtak om å auka lisensavgifta med 40 kroner som dels skulle finansiera fullføring av utbygging av distriktsfjernsyn. Dette var før NRK vart omgjort til forvaltningsselskap, stifting og seinare aksjeselskap og låg som ein føresetnad ved overgang til nye selskapsformer. Stortinget vart i St.prp. nr. 1 (1999-2000) orientert om at Kulturdepartementet meinte at NRK sjølv måtte avgjera korleis og på kva tidspunkt einskilde etappar av distriktssendingar skulle realiserast. Dette var grunngitt med at NRK då var eit aksjeselskap. Komitéfleirtalet aksepterte dette under tvil, men forutsetter at distriktssendingane i Nordland og Østfold vart oppretta.

Det er i St.prp. nr. 1 (2000-2001) gjort greie for at regional fjernsynssending for Østfold vil verta etablert ved utgangen av år 2000. Fleirtalet har i ettertid fått informasjon om at NRK ikkje vil nå å realisere dette innan utgangen av året. Fleirtalet har merka seg at det i samsvar med NRK sine reviderte planar, ikkje vil verta etablert eigne distriktssendingar med fjernsyn i Nordland. Fleirtalet ser ikkje at ein kan gå tilbake på tidlegare føresetnader om eigne fjernsynssendingar i Nordland og Østfold.

Fleirtalet viser til statsråd Ellen Horns uttalelse i Stortingets spørretime 29. november 2000, der statsråden understreket at NRK er organisert som et aksjeselskap, og at det er viktig at NRKs styre gis spillerom til å foreta nødvendige innsparinger og omprioriteringer, for å bringe NRKs driftsresultat i balanse. Flertallet vil i likhet med statsråden, legge til grunn at dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil vil saken nødvendiggjøre politisk behandling.

Etter komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis syn representerer NRKs distriktskontorer og distriktssendinger en meget viktig og høyt verdsatt del av NRKs virksomhet. Ikke minst av hensyn til NRKs legitimitet som allmennkringkaster, er det derfor nødvendig at distriktsendingene i hele landet styrkes, ikke svekkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener NRK-lisensen for lenge siden har oversteget det akseptable nivå i folks oppfatning. Med slike budsjettrammer som NRK nå har, mener disse medlemmer at det bør finnes rom for effektivisering som kan resultere i redusert lisens.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

(Romertall VI, 3 a)

"Kringkastingsavgiften for 2001 for fjernsynsmottagere skal være 1 615 kroner."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre gikk imot lisensøkningene i 1996 og 1997.

Disse medlemmer støtter NRKs satsing på distriktsfjernsyn, men vil understreke at den videre utbygging av dette er NRKs eget ansvar.

Disse medlemmer vil påpeke at valget av a/s som organisasjonsform for NRK innebærer at NRK må gis frihet til selv å avgjøre på hvilke tidspunkter de enkelte etapper i utbyggingen av distriktsfjernsyn skal realiseres.

Disse medlemmer viser til at NRKs lisensinntekter for neste år passerer tre mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår at lisensøkningen blir på 25 kroner neste år, og ikke 75 kroner som foreslått. Disse medlemmer mener at NRK innenfor en budsjettramme på ca. 3 mrd. kroner må klare å møte sine allmennkringkasterforpliktelser, og at intern omstilling og rasjonalisering er nødvendig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

(Romertall VI, 3 a)

"Kringkastingsavgiften for 2001 for fjernsynsmottagere skal være 1 665 kroner."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de økonomiske problemene NRK opplever. Dette medlem tror ikke det vil være mulig å gjennomføre de nødvendige digitaliseringsinvesteringene uten at det tilføres andre midler enn lisensinntektene. Dette medlem vil gi NRK en ordning med nulllsats på merverdiavgift, kombinert med fradragsrett for inngående avgift. Dette er den samme ordninga som avisene har. Denne ordninga ville for NRK, ifølge utrekninger gjort av Finansdepartementet, bety 40 mill. kroner ekstra i 2001 (halvårsvirkning) og inntil 120 mill. kroner årlig i seinere år, avhengig av omfang på investeringer.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil redusere kap. 334 post 1 med kr 603 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 13 000 000. Disse medlemmer mener dette bør la seg gjøre ved mindre husleie, lønninger og ikke minst driftsmidler.

Post 50 Audiovisuelt produksjonsfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 34 000 000. Under denne posten ligger noe av økningen til Norsk filmproduksjon. I tillegg gir TV2 kr 10 000 000 til denne posten. Disse medlemmer registrerer at denne posten er et fond og kan dermed reduseres.

Post 71 Filmproduksjon m.m.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 100 000 000. Disse medlemmer mener at det ikke er en statlig oppgave å gi støtte til bl.a. populær- og underholdningsfilmer. Disse medlemmer mener at slike produksjoner må kunne stå på egne ben ved billettsalg. Disse medlemmer mener resterende midler på denne posten bør gå til barne- og ungdomstiltak og ellers spesielle samfunnsgagnlige saker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at med de økte bevilgningene til filmproduksjon er en tilbake på 1999-nivå. Dette medlemmener at en mer offensiv filmpolitikk og den kommende omorganiseringa krever mer midler. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 21,6 mill. kroner mer til filmproduksjon. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en betydelig årlig konsesjonsavgift på riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Den skal øremerkes film- og TV-produksjon og andre kulturformål.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 540 000. Denne reduksjonen er mulig ved å redusere driften av Nordnorsk Filmsenter a/s og produksjon av kortfilm.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for en sterkere satsing på regional filmproduksjon. Vestnorsk Filmsenter har stor betydning for utvikling av filmmiljøet på Vestlandet. Nordnorsk Filmsenter AS har vært modell for den nye strukturen for filmsatsingen i Sverige. Dette medlem viser til forslag i alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med 5 mill. kroner mer til Nordnorsk- og Vestnorsk Filmsenter.

Post 73 Norsk Film AS

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 12 000 000. Disse medlemmer mener at dette ikke bør være en statlig oppgave og posten bør fjernes på sikt. Resterende beløp bør brukes til å avslutte avtaler som ikke er ferdigbehandlet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 3 900 000. Dette er midler til ulike tiltak innenfor film- og medieområdet, og disse medlemmer ser at en slik reduksjon er mulig. Resterende midler bør brukes på tiltak innenfor barne- og ungdomskategorien og ellers produkter av spesielt stor nasjonal interesse.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 000 000. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen som berører ulike tiltak innenfor film og media er mulig uten dramatiske konsekvenser.

6.14 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser med bekymring på den vanskelige økonomiske situasjonen som mange aviser opplever, da særlig situasjonen for nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene. Flertallet viser til Dagspresseutvalget som ble nedsatt av sentrumsregjeringen, og utvalgets innstilling i NOU 2000:15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte. Flertallet forventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en oppfølging av utvalgets innstilling på dertil egnet måte.

Flertallet viser til den stramme økonomiske situasjonen i avisene som også har medført at aviser nylig har gått inn. Det er derfor nødvendig å snu den negative trenden produksjonsstøtten har vært inne i, noe som er en viktig årsak til avisenes svake økonomi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er fornøyd med at Stoltenberg-regjeringen nå øker pressestøtten, og dermed understreker en vilje til å bidra til å opprettholde dagens avismønster.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre helt siden den statlige pressestøtten ble innført har hatt sterke prinsipielle innvendinger mot denne form for selektiv støtte. Disse medlemmer mener at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går inn for avvikling av pressestøtten. Disse medlemmer vil stryke de foreslåtte bevilgninger til pressestøtte, med unntak av 16,8 mill. kroner under post 76, som er en del av partistøtten.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten i sin helhet med kr 180 000 000.

Disse medlemmer ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie, uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.

Disse medlemmer legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

Fjerning av produksjonstillegget vil trolig føre til at noen av de aviser og publikasjoner som i dag mottar tilskudd vil komme i fare. Dersom statstilskuddene faller bort, vil imidlertid dette kunne tvinge frem nytenking som gjør at flere av de utsatte trolig også vil klare seg. At noen aviser og publikasjoner må gå inn kan for øvrig også åpne for nye som vil etablere seg.

Disse medlemmer finner det også betenkelig å se hvilke store aviser som "forsyner" seg av de fleste midlene innenfor denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om å bringe pressestøtta opp på 1997-nivå, dvs. 34 mill. kroner ekstra til formålet.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på den viktige funksjon Rådet for anvendt medieforskning har for å heve kvaliteten på avisene gjennom forskning. Flertallet vil styrke post 73 med 1,4 mill. kroner slik at Rådet for anvendt medieforskning kan opprettholdes og videreføre sitt viktige arbeid.

Flertallet vil understreke at Landslaget for lokalaviser har fått støtte på denne posten tidligere, og regner med at det blir videreført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at medieforskning og etterutdanning hører inn under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å halvere denne posten med kr 5 700 000. Disse medlemmer er positive til medieforskning og etterutdanning og ønsker derfor å bruke kr 5 574 000 til dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at medieforskning og etterutdanning er viktig i ei tid med sterk kommersialisering av medielandskapet. Dette medlem viser til "Evaluering av kritikerakadamiet," utgitt av Norsk kulturråd og mener at Kritikerakademiet må få fortsette. Dette medlem viser også til rapport fra Institutt for Journalistikk og til boka "Narrespeil" (redaktør Elisabeth Eide), som begge dokumenterer at media fremdeles er et mannsdominert felt. Det er derfor viktig at etterutdanninga har som mål at flere kvinner kvalifiserer seg til sentrale stillinger i media. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 4 mill. kroner mer til anvendt mediaforskning og etterutdanning.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke det som noen spesiell statlig oppgave å gi tilskudd spesielt øremerket samiske aviser og foreslår å fjerne denne posten, en reduksjon på kr 10 000 000.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig om å øke post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner med kr 300 000. Tilskuddet øremerkes til publikasjonen "Samora".

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og foreslår å øke bevilgningen til de politiske partienes informasjonsvirksomhet og publikasjoner med 3,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 3 300 000. Disse medlemmer ser viktigheten av denne posten og ønsker derfor en moderat reduksjon.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere publikasjoner, f.eks. Ny Tid og Samora, har svært trange økonomiske rammer. Publikasjonene er både en viktig del av mediemangfoldet og er spesielt viktige for sine målgrupper. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 6,4 mill. kroner mer til publikasjoner som får bevilgning under denne posten, inkludert tilskudd til politiske partiers informasjon og publikasjoner.

6.15 Kap. 336 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting

Komiteen viser til at det overordnede målet for NRKs planlegging av sivil beredskap er å sikre at viktig informasjon når folket både under kriser, katastrofer og store ulykker i fred, under beredskap og i krig.

Komiteen registrerer at det er lagt vekt på å opprettholde alternative beredskapsløsninger for innsamling og utsendelse av informasjon gjennom bruk av bakkebaserte løsninger og faste linjer. Det vektlegges også at NRKs distriktskontor skal være i stand til å kunne opptre som selvstendige enheter i en krisesituasjon.