Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 10 185 270 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 1 (statsforvaltning), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parantes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland og Tariq Shahbaz, vil legge vekt på å videreføre en samordnet, helhetlig og langsiktig politikk basert på målet om å sikre en solid og velfungerende økonomi uten at dette går ut over rammene for en bærekraftig utvikling. Forvaltningen av våre samlede ressurser skal bidra til at velferdsutviklingen og en fortsatt sterk offentlig sektor gir fremtidige generasjoner handlefrihet og valgmuligheter. På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer, bl.a. som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen, befolkningsbosettingen og en ventet reduksjon i oljeinntektene.

Disse medlemmer mener at hovedutfordringen ligger i å trygge velferden gjennom en sterk offentlig sektor, for å virkeliggjøre visjonen om like muligheter for alle. Disse medlemmer vil peke på at en sterk offentlig sektor bl.a. kjennetegnes ved at den er i stand til å omstille seg og fornye seg.

Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om et program for fornyelse av offentlig sektor. I dette arbeidet mener disse medlemmer at man må ta hensyn til befolkningens behov og forventninger. Særlig i form av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige tjenester. Dette henger sammen med den teknologiske og individualiserende utviklingen vi opplever. Konsekvensen av dette er et sterkt forventningspress til de tjenester som det offentlig tilbyr. I tillegg vil det være viktig å tilpasse de offentlige utgifter i forhold til det som økonomien og et stramt arbeidsmarked gir rom for. Disse medlemmer mener derfor at man i lys av dette må overføre ressurser fra administrasjon til produksjon av tjenester. Men her fremhever disse medlemmer at det også er viktig med en mer målrettet og samordnet innsats på tvers av etater/sektorer for eksempel for å dempe veksten i antall uføretrygdede.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at en fornyelse ikke må gå på bekostning av rettssikkerheten, likebehandlingen og den demokratiske medvirkningen.

Disse medlemmer er av den oppfatning at man må sikre en god og individuelt tilpasset velferdsproduksjon i regi av det offentlige, både sentralt, regionalt og lokalt. For at vi skal få til demokratiske og gode løsninger tilpasset lokale behov, må den statlige detaljstyringen reduseres. Disse medlemmer er enige med Regjeringen i at man må ha en gjennomgang av oppgavefordelingen mellom de ulike forvaltningsnivå, med et utgangspunkt der brukeren står i sentrum, samt å sikre en sterk og fornyet offentlig sektor.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, Ola T. Lånke og Senterpartiet Anne Enger Lahnstein vil understreke at hovedutfordringen for en offentlig forvaltningspolitikk er en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning, som skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Dette vil bl.a. innebære:

• – Brukerorientering, åpenhet og service.

• – Omstilling, forenkling og effektivisering av offentlig sektor.

• – Utvikling av kompetanse, omstillingsevne og serviceholdninger hos medarbeidere i staten.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer spesielt fremheve tre viktige områder for neste år, nemlig videreføring av prosjektet "Et enklere Norge", omstillingsprosessen i Statens Pensjonskasse, samt omorganiseringen av Statsbygg.

Disse medlemmer er opptatt av fornyelse og effektivisering av forvaltningen. Forenklingsarbeidet må tas på alvor i hele forvaltningen. Regjeringen Bondevik satte i gang arbeidet med programmet "Et enklere Norge". Programmet omfattet både regelendringer og organisatoriske endringer. Disse medlemmer legger vekt på at arbeidet med et enklere Norge føres videre. Arbeidet er nødvendig for å sikre at en større del av de offentlige ressursene brukes til å produsere best mulig tjenester til folk flest, til næringslivet og til organisasjonene. Gjennom forenkling kan det frigjøres mer tid og ressurser til service til beste for innbyggerne. Disse medlemmer viser til finanskomiteens Budsjett-innst. S. I (2000-2001), (kap 3.2.1.2.1.) og at man i budsjettavtalen kom til enighet om å effektivisere og forbedre offentlige innkjøp. Det vil frigjøre midler til andre viktige oppgaver.

Disse medlemmer ser det som en hovedutfordring å opprettholde en formålstjenlig statlig pensjonsordning som er i stand til å ta i mot den store økningen i antall pensjonister som vil komme. Disse medlemmer har merket seg den omstillingsprosessen Statens Pensjonskasse er inne i, og vil understreke betydningen av at pensjoner må beregnes korrekt og utbetales til rett tid. Det er derfor viktig at det fortsatt arbeides systematisk for å nå dette målet.

Disse medlemmer legger vekt på at Statsbygg skal være en effektiv og framtidsrettet etat, og disse medlemmer har merket seg at Statsbygg fortsatt er i en konstruktiv omorganiseringsprosess. Disse medlemmer viser til at Statsbygg gjennom sin virksomhet skal dekke statens behov for eide lokaler og sørge for en effektiv utnyttelse av eiendomsmassen. Statsbygg skal også bistå departementet ved innleie av lokaler i det private markedet, samt ivareta statlige interesser i større utviklingsprosesser. Disse medlemmer er klar over at omstillingen av Statsbygg er omfattende og vil strekke seg over flere år, men har merket seg at omstillingsarbeidet er godt i gang.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per Sandberg og Per Roar Bredvold, mener at det er et sentralt politisk mål å redusere det offentlige byråkrati for å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. Disse medlemmer ønsker derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering og pålegger alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering. Departementet må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. Disse medlemmer foreslår kutt i støtten til de politiske partiene. Fremskrittspartiet ser det som uheldig at partiene gjør seg avhengig av store inntekter fra det offentlige. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlig midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ordningen med boliglån til ansatte i staten og ventelønnsordningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor rammen reduseres med 1 533 mill. kroner. Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der dette ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener at dagens lokalforvaltning med stat, kommuner, fylkeskommuner og regionale organer innen visse fagområder er preget av en fullkommen ansvarsfraskrivelse og ansvarsvegring fra politikere og byråkrater. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform basert på prinsippet om at det organ som bestemmer at noe skal gjennomføres også må påta seg ansvaret. Disse medlemmer viser til den siste tids samfunnsdebatt omkring anbudsprinsippet, privatiseringen og konkurranseutsettingen og mener dette er positivt. Disse medlemmer mener det er viktig å presisere at dette ikke diskvalifiserer offentlig sektor fra å delta i konkurransen.

Disse medlemmer registrerer at en "forvaltningssammenslåing" av fylkeskommunen og fylkesmannsembetene er et tema. Disse medlemmer anser dette som et ledd i å forsvare fylkeskommunenes eksistens, og disse medlemmer vil her vise til at Fremskrittspartiets primære ønsker om en fornyelse, forandring og modernisering av helsetjenesten og eldreomsorgen, vil avlaste fylkeskommunen for ulike arbeidsoppgaver slik at en oppnår en fornuftig nedleggelse av fylkeskommunen slik Fremskrittspartiet ønsker.

Disse medlemmer registrerer at det også innenfor den offentlige forvaltningen er store budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av ansvarsfraskrivelse hos lederne i den offentlige forvaltningen. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innenfor statsforvaltningen.

Oversikt over Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (statsforvaltningen), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i tusen kroner.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I. (2000-2001).

Høyres alternative budsjett innebærer for rammeområde 1 en netto bevilgning på 9 857 069 000 kroner. Det gir en reduksjon på 358 656 000 kroner sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag, og en reduksjon på 328 201 kroner i forhold til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

De viktigste endringene i Høyres alternative budsjettopplegg er:

• – Økt vekt på effektivisering av offentlig forvaltning. Høyre foreslår derfor lavere bevilgninger til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Statskonsult, Statens Informasjonstjeneste, Statens Forvaltningstjeneste, Statens Pensjonskasse, Konkurransetilsynet og Statsbygg på til sammen 100 mill. kroner.

• – Fylkesmannens oppgaver bør begrenses til legalitetskontrollen av kommunale vedtak. Høyre legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved fylkesmannsembetet på 150 mill. kroner neste år.

• – Høyre følger opp de forslag til endringer av AFP-ordningen som regjeringen Bondevik fremmet i Nasjonalbudsjettet for 2000. Det er anslått at dette vil halvere veksten i antallet nye AFP-pensjonister neste år, noe som vil redusere statens utgifter til ordningen med ca. 20 mill. kroner.

• – Høyre foreslår å avvikle ordningen med fraktutjevningstilskudd for drivstoff, noe som vil gi en innsparing på 100 mill. kroner neste år.

Disse medlemmer ser det som viktig at offentlig sektor drives effektivt og tilbyr brukerne kvalitativt gode tjenester. Utformingen av det offentlige tjenestetilbudet må i størst mulig grad bestemmes ut fra brukernes behov. Offentlige etater må tilpasse sine åpningstider til den enkeltes behov, og gi rask og god service. Høyre vil modernisere offentlig sektor, og gjennom et slankere og mer effektivt byråkrati frigjøre ressurser til de offentlige kjerneoppgavene skole, helse og omsorg, samferdsel, justisvesen og forsvar. Disse medlemmer vil peke på at man gjennom å bygge ned eller slå sammen offentlige kontorer og direktorater der det er mulig og hensiktsmessig, kan frigjøre ressurser og gjøre det enklere for brukerne å orientere seg.

Disse medlemmer viser til at Høyre går inn for å legge ansvaret for sykehusene til staten. Høyre vil legge ned fylkeskommunen. Ved å redusere antallet forvaltningsnivåer til to, vil de politiske ansvarsforholdene bli klarere, og økonomiske ressurser vil bli frigjort som kan brukes til å forbedre tjenestetilbudet på de offentlige kjerneområdene.

Disse medlemmer peker på behovet for å skille mellom det offentliges roller som bestiller og utfører av tjenester. Offentlig ansvar for å finansiere og sikre befolkningens tilgang til tjenester må ikke også bety at det er det offentlige som skal utføre disse tjenestene. Høyre vil slippe private til i konkurranse om å få utføre offentlige tjenester. Det vil gi bedre og mer kostnadseffektive tjenester. I dagens situasjon med offentlig monopol på produksjon av mange tjenester, har man ikke det samme kravet til effektiv drift og fornyelse som i et marked basert på konkurranse. Et skille mellom bestiller- og utførerrollene vil legge til rette for økt oppmerksomhet om tjenestenes kvalitet. Disse medlemmer vil kombinere markedets fortrinn når det gjelder effektiv produksjon av varer og tjenester med en offentlig finansiering som sikrer at alle får tilgang til grunnleggende velferdsgoder uavhengig av egen økonomi.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte budsjettkapitlene.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Bare en sterk offentlig sektor kan sikre lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet. En sterk offentlig sektor er derfor, etter dette medlems mening, den beste måten å organisere samfunnet på. For å styrke tilliten til offentlig sektor må den fornyes og gjøres bedre. Omstillingen må komme fra venstre og utvikles ut fra de grunnprinsippene som kjennetegner velferdsstaten. Dette medlem mener at offentlig sektor må møte folk med respekt slik at alle kan beholde verdigheten sin. Det skjer ikke alltid i dag. Det må legges større vekt på helhet, samarbeid og samordning mellom etater og mellom de ulike forvaltningsnivå. På flere områder er det viktig å bedre samordningen mellom departementene. Statlig forvaltning framstår for mange med for mye sektortenking.

Dette medlem er bekymret for økende sykefravær og stigende antall uføretrygdede. Det viktigste og mest effektive virkemidlet for å forebygge overgang til trygde- og tidligpensjonsordninger, er god personalpolitikk. Arbeidslivet preges av økende press og stress og manglende tilpasning til de som har eller får helseplager. Et forsterket fokus på effektivisering av offentlig sektor- i betydningen at flere oppgaver skal gjøres på kortere tid, kan føre til større utstøting og at det ikke vil være plass for de som ikke kan yte 100 pst. Dette medlem vil advare mot en slik utvikling.

Dette medlem mener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Tempoet på arbeidet med likelønn må økes. Dette medlem vil peke på at Stortinget har et direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet må prioriteres. Dette medlem mener at Staten som arbeidsgiver må tilby en likelønnspott ved lønnsoppgjøret i år 2001. Disponeringen av likelønnspotten skal avgjøres i forhandlinger.

Dette medlem vil peke på at mange kvinner velger å arbeide deltid som overlevelsesstrategi, for å få hverdagen til å henge sammen. I undersøkelser referert i NOU 1998:13 kommer det fram at deltid har negative effekter på så vel lønnsnivå som opprykk og karriereutvikling. I staten var 35 pst. av kvinnene deltidssysselsatt i 1997.

Dette medlem mener at daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Dette medlem mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt med 6-timersdag i statlig sektor.

Dette medlem mener ellers at det er viktig å videreutvikle og utvide de lokale servicekontorene. Slik gir man gode vilkår for brukere, som slipper å bli sendt fra en offentlig instans til en annen. En samordning av trygdekontor, sosialkontor og arbeidsformidling har mange positive effekter, og de offentlige servicekontorene kan også knytte til seg eller sam-lokaliseres med andre tjenester, variabelt fra kommune til kommune. Dette medlem har merket seg at Regjeringa vil gjennomføre et pilotprosjekt med Akershus fylke og støtter dette.

Dette medlem fremmer innenfor den vedtatte ramma følgende forslag:

2.2 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)

Komiteen er tilfreds med at restaurering og pågående byggeprosjekt i Slottet følger de vedtatte planer for fremdrift og budsjett, og at de vedtatte prosjekter i prinsippet vil være ferdige i juni 2001, selv om dette ikke omfatter innredning av leiligheter til kronprinsen og prinsessen. Komiteen er innforstått med at det vil måtte avsettes tilstrekkelige beløp til forsvarlig vedlikehold i årene som kommer, slik at ikke verdien av de investeringer som nå er gjort forringes.

Komiteen er enig i at det er behov for en vurdering av oppgavefordelingen mellom Hofforvaltningen, Slottsforvaltningen og Statsbygg, og er tilfreds med at dette arbeidet er påbegynt.

Komiteen er bekymret over at manglende vedlikehold har ført til betydelige skader i hovedbygningen på Bygdø Kongsgård, og støtter den prioritering som er gjort i "Utvalget for statens kongelige eiendommer".

Komiteen har merket seg den interesse publikum har vist for omvisning i deler av Slottet.

Komiteen har ellers ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil redusere kap. 11 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringas budsjettforslag.

2.3 Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

Komiteen har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets primære budsjett, hvor det blir kuttet 1,5 mill. kroner i Statsministerens kontor. Disse medlemmer vil påpeke at dette er kutt i verdikommisjonens driftsbudsjett.

2.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Komiteen viser til at AFP er en avtalefestet ordning mellom partene i arbeidslivet. Dersom det skal foretas endringer i ordningen, må dette skje i samråd med disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse partier har stilt seg kritisk til AFP-ordningen helt siden den ble innført. Arbeidsmarkedet er svært stramt, og det er et paradoks at samfunnet gjennom tidligpensjonsordninger har lagt til rette for at stadig flere arbeidsføre mennesker forlater arbeidslivet før den ordinære pensjonsalderen. Antallet AFP-pensjonister øker sterkt, og har doblet seg de siste årene. Disse medlemmer viser til at den gjennomsnittlige avgangsalderen i 1999 var nede i 58,9 år. Disse medlemmer mener det er urimelig at staten bidrar til en tidligpensjonsordning som bare gjelder enkelte grupper arbeidstakere.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik la frem en rekke forslag til innstramminger i AFP-ordningen i Nasjonalbudsjettet for 2000, bl.a. at AFP-pensjonister ikke skal opptjene pensjonspoeng i folketrygden mens de mottar AFP.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til Høyres forslag der Regjeringen bes fremme forslag til endringer i AFP-ordningen i tråd med regjeringen Bondeviks forslag i Nasjonalbudsjettet for 2000.

Disse medlemmer viser videre til at sentrumspartiene som ledd i det inntektspolitiske samarbeid valgte å avstå fra å gå videre med nevnte forslag innenfor denne tariffperioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det vil være ønskelig å erstatte AFP-ordningen med en ordning som gir anledning til fleksibel pensjonering og som omfatter alle arbeidstakere innenfor rammen av folketrygden, i tråd med Olsen-utvalgets innstilling. Olsen-utvalget foreslo en modell hvor man får varig lavere pensjon ved avgang før 67 år, og varig høyere pensjon ved avgang etter 67 år. Den nedre grensen for avgang i en slik ordning bør ligge høyere enn dagens grense på 62 år i AFP-ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget til endringer i AFP-ordningen i tråd med det regjeringen Bondevik la frem i Nasjonalbudsjettet for 2000."

Disse medlemmer legger til grunn at en innstramming i AFP-ordningen etter disse retningslinjene vil kunne halvere veksten i antallet nye AFP-pensjonister neste år, og at dette vil gi en innsparing over kap. 666 post 70 på 20 mill. kroner.

2.5 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering samt reduksjon av offentlig byråkrati og statlig styring.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å redusere kap. 1500 post 1 med 10 mill. kroner og kap. 1500 post 21 med 10 mill. kroner.

2.6 Kap. 1503 Midler til tjenesteorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at opplæring av tillitsvalgte er prinsipielt organisasjonenes selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle alle avtaleordninger som ikke direkte angår lønnsfastsettelse eller tiltrengte rekrutteringstiltak, og foreslår derfor at denne ordningen avvikles ved tariffperiodens utløp.

2.7 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Komiteen har merket seg at Regjeringen har fulgt Statskonsults anbefaling og slått sammen de tre budsjettkapitler som til nå har finansiert embetenes virksomhet til ett budsjettkapittel under AAD. Komiteen støtter dette, og mener det forenkler arbeidet med å rasjonalisere embetene. Komiteen er også enig i at nye fylkesmenn skal tilsettes på åremål. Komiteen har videre merket seg at omstillingsprogrammet for fylkesmannsembetene er fulgt opp ved gjennomføring av endringer i den interne organisasjon og tiltak for å effektivisere oppgaveløsningen.

Komiteen har merket seg at oppgaveporteføljen under fylkesmannsembetene er stor, og viser til tidligere budsjettinnstillinger der behovet for grenseoppgang mellom de ulike offentlige ansvarsområder er påpekt. Komiteen er glad for at Oppgavefordelingsutvalget nå har avgitt sin innstilling, og ser frem til at den nødvendige opprydning i ansvarsområder kan foretas. Komiteen er klar over at denne innstilling nå er ute til høring og vil derfor ikke omtale oppgavefordeling i denne innstillingen. Komiteen finner det likevel påkrevet å understreke at fylkesmannens ansvar for legalitetskontroll ikke må nedprioriteres til fordel for andre oppgaver som er tillagt embetene. Komiteen vil spesielt understreke fylkesmannens oppgave med å sikre at enkeltmenneskers rettssikkerhet og krav på likebehandling ivaretas i forhold til de vedtak som fattes av kommunestyrene og kommunenes politiske og administrative organer.

Komiteen har med bekymring merket seg at ikke alle embeter fullt ut gjennomfører den tilsynsplikt de er pålagt i forhold til barneverninstitusjoner. Komiteen er bekymret for at dette kan medføre at barnevernklienters rettssikkerhet ikke i tilstrekkelig grad ivaretas, og vil understreke at dette området må gis svært høy prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at de tre budsjettkapitlene som til nå har dekket fylkesmannsembetenes virksomhet, slås sammen til ett budsjettkapitel under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Disse medlemmer ser dette som svært positivt da dette er med på å skape større oversikt i den norske forvaltningen.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil vurdere fylkesmannens rolle og oppgaver i regional statsforvaltning som ledd i oppfølging av Oppgavefordelingsutvalgets anbefalinger. Disse medlemmer ser det i den forbindelse som positivt at Regjeringen har påpekt at saker hos fylkesmannen må behandles innen akseptabel tid.

Disse medlemmer er fornøyd med at Omstillingsprogrammet for fylkesmannsembetene 1998-2000 har ført til effektivisering av oppgaveløsningen. Disse medlemmer ser det likevel som mulig med ytterligere effektiviseringstiltak i denne sektoren.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen har satt seg som hovedmål at fylkesmannsembetene viderefører arbeidet med rettssikkerhet, tilsyn, veiledning, samordning av regional statsforvaltning og forholdet til kommunesektoren.

Disse medlemmer vil ellers vise til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitelet reduseres med 70 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen har fulgt opp Statskonsults anbefalinger ved å slå sammen de tre budsjettkapitler som i dag finansierer Fylkesmannsembetenes virksomhet, til ett budsjettkapittel under ramme Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Fylkesmannsembetene på 150 mill. kroner. Etter disse medlemmers oppfatning bør Fylkesmannens oppgaver begrenses til legalitetskontrollen av kommunale vedtak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at fylkesmannen skal bidra til å ivareta og utvikle et levedyktig lokalt folkestyre og tilstrekkelig økonomisk handlefrihet i kommunene. Dette medlem vil peke på at de siste års statsbudsjett har ført til stadig større gap mellom oppgaver og økonomi i kommunene. Statsbudsjettet for 2001 innebærer ingen reell bedring av kommuneøkonomien. Konsekvensene av flertallets politikk er at forskjeller mellom folk og kommuner øker. Dette medlem mener at kommunenes dårlige økonomi er en trussel mot lokaldemokratiet. Når mange nå trekker seg fra lokalpolitikken, er manglende økonomisk handlefrihet en viktig årsak. Dette medlem mener derfor at det er svært viktig at fylkesmannen nå overvåker konsekvensene av kommuneøkonomien og rapporterer i god tid før framlegging av Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneøkonomiproposisjonen.

Dette medlemmener at fylkesmennene må få tilført større ressurser slik at embetene på en bedre måte enn i dag kan føre tilsyn med barneverntjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgaver de har i forhold til tilsyn med barneverninstitusjoner. Dette medlem vil bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringas budsjettforslag for å styrke fylkesmennenes tilsyn med barnevernet.

2.8 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)

Komiteen har merket seg at Statskonsult spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å omstrukturere og fornye offentlig sektor, og er tilfreds med den resultatrapport som er gitt i proposisjonen. Komiteen er også enig i de hovedmål som Statskonsult vil arbeide mot i 2001, og de virkemidler for å nå hovedmålene som er beskrevet som større satsinger. Komiteen har spesielt merket seg Statskonsults ambisjon om å rydde opp i forskriftsverket og støtter dette. Komiteen forutsetter at de enkelte departement viser samarbeidsvilje i forhold til dette problemområdet, da en uoversiktlig forskriftsmengde er til hinder både for en effektiv og smidig forvaltning og for brukernes mulighet til selv å kontrollere at saksbehandlingen er korrekt og tilfredsstiller krav til likebehandling av tilnærmet like saker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen har målsetninger om effektiv forvaltning for å sikre likeverdige tilbud over hele landet, og at målet skal være en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning.

Disse medlemmer deler denne målsetningen. Da må man også utvikle en fremtidsrettet forvaltning med utgangspunkt i dagens forvaltning som etter dissemedlemmers mening er uoversiktlig, forskjellig organisert og ineffektiv med sammenblanding av roller og ansvarspulverisering.

Disse medlemmer mener man trenger en gjennomgripende forvaltningsreform som klargjør ansvarsfordelingen mellom de som fastsetter lover, regler/forskrifter og instrukser på den ene side, de som administrerer disse på en annen side, de som produserer tjenester på den tredje, og de som fører tilsyn med at lover, regler/forskrifter følges på den fjerde. Dette er av sentral betydning for en moderne og effektiv, samt rettferdig forvaltning.

Disse medlemmer mener dagens forvaltningstjeneste eksisterer uten en klar overordnet fastsatt modell, oversiktlighet, standardisert organisering og godkjenning.

Disse medlemmer registrerer at dagens forvaltning er bygget opp på de enkelte fagområder og ansvarsområder basert på en selvstendig historisk vurdering, uavhengig av hvorledes andre forvaltningsområder har avgjort tilsvarende problemstillinger for hvem som gjør og skal ha ansvar for hva. Disse medlemmer mener det er uheldig at institusjoner som en departementsavdeling, et direktorat, en etat eller tilsyn har forskjellig ansvars- og oppgaveforhold fra fagsektor til fagsektor. Disse medlemmer mener en felles modell bør være formålstjenlig for å skape oversiktlighet og forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Statskonsult på 2 mill. kroner.

2.9 Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste

Komiteen har merket seg at antall dokumenter norske medier begjærte innsyn i økte med 25 pst. fra 1998 til 1999, og at ca. 18 pst. av de bestilte dokumentene ble unntatt offentlighet både i 1998 og 1999.

Komiteen har dessuten merket seg at rapporten fra evalueringen av Elektronisk postjournal (EPJ) anbefaler at EPJ gjøres allment tilgjengelig på sikt og imøteser dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 2 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Statens Informasjonstjeneste på 0,5 mill. kroner.

2.10 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Statens Forvaltningstjeneste på 7 mill. kroner.

2.11 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til proposisjonen og har merket seg at bevilgningene er foreslått på samme nominelle nivå som for inneværende år. Komiteen viser videre til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) pkt. 3.2.1.2 Støtte til politiske partier. Et flertall av finanskomiteens medlemmer, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at det i alle opplegg er lagt inn økt bevilgning til de politiske partier under kap. 1530 med i alt 11 545 000 kroner. Det forutsettes at hver post under kap. 1530 økes med om lag 5 pst. Økningen dekkes over kap. 2309 post 1, jf. Rammeområde 20.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til dette og foreslår en økning på kap. 1530 med 11 545 000 kroner til 242 444 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at tilskuddet til de politiske ungdomsorganisasjonene blir gitt etter stemmetallet til moderpartiet ved siste stortingsvalg. Disse medlemmer mener at dette kan virke urettferdig i forhold til de medlemmene og den aktiviteten ungdomsorganisasjonene, som er sjølvstendige organisasjoner, har, og at det ikke premierer aktivitet. Disse medlemmer mener at det er viktig at de politiske ungdomsorganisasjonene får rammer som gjør det mulig å ivareta det arbeidet som trengs for å øke interessen for politisk arbeid blant ungdom. For å sikre aktivitet og et mangfold, mener disse medlemmer at de politiske ungdomsorganisasjonene må få de samme rammebetingelsene som de øvrige ungdomsorganisasjonene, slik også LNU har gått inn for. Disse medlemmer ber om at Regjeringa vurderer dette i forbindelse med statsbudsjettet for år 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor støtten til de politiske partier reduseres med 57 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som uheldig at de politiske partier gjør seg avhengige av store inntekter fra det offentlige. De politiske partiene må i større grad skaffe seg inntekter på egenhånd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at for år 2001 bør hver ungdomsorganisasjon få et grunnbeløp på 300 000 kroner før resten av det totale beløpet blir fordelt etter stemmetallet til moderpartiet.

2.12 Kap. 1542 Pensjoner til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

Komiteen viser til at kapitlet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens Pensjonskasse eller andre lover skal utbetales av Statens Pensjonskasse. Videre dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon (AFP).

2.13 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette er en fremforhandlet avtale mellom partene i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at låneordningen for statsansatte er inntatt i hovedtariffavtalen, og at Statens Pensjonskasse administrerer ordningen. Disse medlemmer mener denne selektive ordningen er meget fordelaktig for de ansatte. Dette bekreftes med tydelighet når man ser at interessen for denne type lån også i 2000 er sterkt stigende. Disse medlemmer vil her vise til St.prp. nr. 23 (2000-2001) hvor prognosene tilsier at en ut året vil utbetale 1 780 lån, og at dette medfører en ekstrabevilgning på 400 mill. kroner. Disse medlemmer ser dette i klar sammenheng med at markedsrenten for boliglån har vært stigende for den allmenne befolkning i 2000. Disse medlemmer mener det gir meget uheldige signaler til folk flest at enkelte arbeidstakere blir begunstiget på denne måte.

Disse medlemmer vil bemerke at i prinsippet skal ikke avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet være gjenstand for politiske vurderinger, men disse medlemmer vil imidlertid påpeke at når stat, fylke eller kommune er arbeidsgiver, kan det avtalerettslige grunnlaget være grunnlag for slike politiske vurderinger. I særdeleshet i tilfeller hvor fellesskapets ressurser blir andel i slike avtaler. Disse medlemmer mener avtalen om boliglån for statsansatte hører hjemme i denne kategorien, og mener videre at denne avtalen bør avskaffes i nåværende form.

Disse medlemmer vil også vise til St.prp. nr. 23 (2000-2001) hvor det er lagt opp til en tilleggsbevilgning på 400 mill. grunnet den sterke veksten i statsansatte som ønsker å benytte seg av slike lån.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens forslag.

2.14 Kap. 1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette er en fremforhandlet avtale mellom partene i arbeidslivet og hjemlet i lov.

Flertallet viser til at ventelønnsordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3, og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid.

Flertallet har merket seg at fra 1995 til 2001 har utgiftene økt fra 25,8 mill. kroner til 246 mill. kroner. Kapitlet skal dekke de løpende ventelønnsutgiftene.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet registrerer at på tross av forskjellige virkemidler i omstillingsarbeidet når det gjelder oppsagte tjenestemenn, øker behovet for ventelønn. Ifølge St.prp. nr. 23 (2000-2001) har det gjennom året (2000) vært ca. 10 pst. økning i antall mottakere. Dette flertallet vil vise til at fra 1995 til 2001 har ventelønnsutgiftene økt fra 25,8 mill. kroner til 246 mill. kroner. Dette flertallet vil peke på at dette har skjedd i en periode hvor det har vært positiv utvikling på arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er meget viktig at oppsagte tjenestemenn i staten nå viser omstillingsvilje og mobilitet i en tid hvor det er stor etterspørsel på arbeidskraft.

Disse medlemmer mener videre at slik begunstigelse av ansatte i offentlig sektor er uheldig, og disse medlemmer vil derfor henstille til at hjemmelen i tjenestemannsloven om rett til ventelønn får en gjennomgang med sikte på en avvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det i fremiden ikke bør være mulig å legge inn slike ordninger i arbeidsavtaler i staten. Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 23 (2000-2001) hvor det blir foreslått en tilleggsbevilgning på 64 mill. kroner på bakgrunn av økt arbeidsledighet for denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at ventelønnsordningen gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid i henhold til lov av 4. mars 1983 nr. 3. Dette er en svært fordelaktig ordning for statsansatte, som det er vanskelig å begrunne i en situasjon med et stramt arbeidsmarked. Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av ordningen med sikte på avvikling.

2.15 Kap. 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer at departementet foreslår å omorganisere Konkurransetilsynet for å styrke Konkurransetilsynets arbeid og slutter seg til dette. I den forbindelse vises det til Innst. S. nr. 257 (1999-2000) om forbrukerpolitikk. Flertallet viser til brev av 1. desember 2000 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (vedlegg), der det fremgår at det skal overføres ressurser slik at det forbrukerpolitiske arbeidet som er utført av regionkontorene i Konkurransetilsynet kan videreføres regionalt av forbrukermyndighetene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Konkurransetilsynet skal ivareta tilsynet med konkurranseforholdene og den praktiske gjennomføringen av konkurranse- og prispolitikken. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringa ønsker å legge ned Konkurransetilsynets 8 regionkontorer, som et ledd i omorganiseringen av Konkurransetilsynet. Disse medlemmer mener at det fremdeles er viktig å føre tilsyn med den lokale prisutvikling og mener at konsekvensene for markedsføringstilsynet og dermed forbrukerbeskyttelsen må vurderes før en eventuelt legger ned regionkontorene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens planer om å starte en prosess med sikte på å avvikle Konkurransetilsynets regionkontorer. Dette medlem mener at avvikling av kontorene vil føre til en svekking av Konkurransetilsynets regionale kompetanse når det gjelder avdekking av samfunnsskadelige karteller. Regionkontorene har de siste årene kommet med viktige bidrag til å etterforske og avsløre kartellsaker. Nasjonale saker har ofte regionale forgreninger. Avvikling av regionkontorene vil føre til en svekking av tilsynets muligheter til å avsløre lokalt prissamarbeid. Dette medlem vil også peke på at Konkurransetilsynets regionkontorer er Forbrukerombudets forlengede arm. Lokal markedsføring overvåkes og håndheves av lokale fagpersoner. En sentralisering vil føre til svekket forbrukerbeskyttelse. Også av den grunn er det viktig etter dette medlems mening å opprettholde de regionale kontorene.

2.16 Kap. 1560 Pristilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Konkurransetilsynet ikke har funnet egnede resultatindikatorer som belyser hvorvidt tilskuddsordningen faktisk bidrar til utjevning av prisene.

Disse medlemmer registrerer at det sannsynligvis er andre forhold enn fraktkostnadene som bidrar til prisforskjeller.

Disse medlemmer mener ordningen må avskaffes i sin helhet uten erstatning. Disse medlemmer mener at generelle skatte/avgiftsreduksjoner er et bedre alternativ, og viser til disse partiers alternative budsjett.

2.17 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Komiteen har merket seg at foreliggende budsjettforslag innebærer en vesentlig reduksjon sammenlignet med vedtatte budsjett for 2000 som følge av at flere større prosjekter er under avslutning i 2000 eller vil bli avsluttet i 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til avtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som foreslår å redusere kap. 1580 post 31 med 17 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 48 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor disse medlemmer øker budsjettpost 30 med 20 mill. kroner. Disse medlemmene vil videre påpeke at disse midlene er bevilget til igangsetting av byggeprosjekter under Justisdepartementet.

2.18 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)

Komiteen har merket seg at det legges opp til at behovet for midler til forvaltning og drift av Pilestredet Park dekkes ved overføring av ubrukte midler for 2000.

Komiteen støtter bevilgningsforslaget som skal dekke nødvendige investeringer og oppryddingsarbeid og inkluderer ikke uforutsette prosjektkostnader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at Staten må ta et større ansvar for å få bygget flere rimelige utleieboliger til unge og vanskeligstilte. Det er stor mangel på tomter til slike prosjekter. Nå selger både stat og kommune sine arealer og eiendommer til markedspris. Da blir kostnadene så høye at leieprisen uansett blir for høy for folk med dårlig råd. Dette medlem vil derfor gå inn for at statlig tomtegrunn og eiendomsmasse må stilles gratis eller svært rimelig til rådighet til slike allmennyttige prosjekter, og at deler av Pilestredet Park må inngå som en del av en slik solidarisk boligpolitikk.

2.19 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)

Komiteen merker seg at i forbindelse med omstillingsprosessen i Statsbygg er konkurranseutsatte bygg skilt ut fra virksomheten med budsjettmessig virkning fra 1. juli 2000. Reduksjonen i investeringsbudsjettet skyldes at flere større byggeprosjekter er under avslutning i 2000 eller vil bli avsluttet i 2001.

Komiteen viser videre til avtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som foreslår å redusere kap. 2445 post 49 Kjøp av eiendommer med 25 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har bekreftet prioriteringen av høyskolebygg med Høyskolen i Østfold på 1. plass og Høyskolen i Stavanger på 2. plass. Komiteen forutsetter at det innenfor post. 32 Prosjektering er rom for prosjekteringsbevilgning til Høyskolen i Stavanger.

Komiteen viser til de store byggebehovene i universitets- og høgskolesektoren. som følge av flere års "byggestopp" på grunn av statsfinansielle hensyn. Komiteen mener en utsettelse av nye bygg kan føre til vanskelige arbeidsforhold både for studenter og ansatte ved flere institusjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser også til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der dette flertallet gir sin tilslutning til at de økonomiske anslag for kulturbygg i kommende tiårsperiode økes slik at den dekker prosjekter i det omfang departementet redegjør for i St.meld. nr. 22 (1999-2000). Dette flertallet vil derfor be Regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet for de nærmeste år muliggjøre realiseringen av disse byggeprosjektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Statsbygg på 40 mill. kroner.

2.20 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Komiteen har merket seg at Statens Pensjonskasse på bakgrunn av bl.a. Grøholt-utvalgets utredning (jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000)) skal omdannes fra å være et ordinært forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift fra og med 1. januar 2001. Dette for å ivareta SPKs behov for effektivitet, handlefrihet og omstillingsevne, herunder også muligheten til en mer fleksibel driftsorganisasjon som kan møte de utfordringer veksten i antall pensjoner medfører i årene framover. Omleggingen til forvaltningsbedrift innebærer bl.a. at SPKs driftsbudsjett nettobudsjetteres. Komiteen viser for øvrig til omtalen i proposisjonen og merker seg at dette betyr at driftsinntektene nå vil bli basert på en stykkprismodell knyttet til de enkelte hovedarbeidsoppgaver. Komiteen merker seg at postene både for driftsinntekter og driftsutgifter er foreslått som overslagsbevilgninger.

Komiteen forutsetter at Regjeringen følger utviklingen av det nye selskapet og stiller de vanlige krav til forvaltning.

Komiteen har videre merket seg at antall pensjoner utbetalt av SPK har hatt en mindre relativ økning fra 1998-1999, men at tallet er ventet å være noenlunde stabilt fram til 2004. Fra 2004 forventes det en kraftig økning av antall pensjoner fram til 2015 på grunn av eldrebølgen.

Komiteen merker seg også at det relative antall saker hvor det er avdekket feil i beregningene, ikke er blitt lavere, men at størrelsen på feilbeløpet er redusert. Samtidig registrerer komiteen at departementet mener SPK fortsatt har et forbedringspotensiale på kvaliteten på pensjonsutbetalingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister.

Disse medlemmer vil peke på at lovendringsforslaget i Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) ble vedtatt uten at det hadde vært forelagt organisasjonene til høring og uten konsekvensutredning. Tidligere vurderinger av "knekkpunktet" er også gjort gjeldende for løpende pensjoner ifølge Ot.prp. nr. 64 (1999-2000), og disse medlemmer finner det vanskelig å akseptere at forslaget i Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) skal vurderes annerledes enn tidligere uten at det er foretatt vurderinger av konsekvenser og gitt gode begrunnelser for slik endret praksis.

Departementets forslag til endring i Lov om Statens Pensjonskasse var begrunnet med organisasjonenes krav under årets tariffoppgjør, og ifølge Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) ble partene enig om følgende:

"Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar sikte på å legge frem for Stortinget et lovforslag som fjerner knekkpunktet i § 14 første ledd i lov om Statens Pensjonskasse."

Disse medlemmer kan ikke se at det i denne formuleringen ligger noen forutsetning om at pensjonister skal unntas fra forslaget og det kan således ikke ha vært noen forutsetning for å oppfylle kravet fra organisasjonene at pensjonister ble unntatt fra å omfattes av lovendringen. Dissemedlemmer vil påpeke at dette muligens, tvert imot, kan være i strid med kravet fra organisasjonene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av Revidert budsjett for 2001 legger frem en vurdering av konsekvensene av og bakgrunnen for at pensjonister i Statens Pensjonskasse ikke omfattes av lovendringen i Ot.prp. nr. 64 (1999-2000), etter at saken har vært til høring hos de berørte pensjonistorganisasjoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert budsjett 2001 legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre endringen gjeldende for pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Statens Pensjonskasse på 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Innst. O. nr. 98 (1999-2000), der dette medlem tok resultatet av hovedtariffoppgjøret til etterretning, og støtter derfor Regjeringas forslag til lovendring. Det norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer for å rette opp urettferdigheter mellom arbeidstakere i ulike sektorer og ulike yrkesgrupper. Dagens organisering er under press både ved at andelen yrkesaktive reduseres og ved at det vokser fram et sterkere kommersielt marked. Dette medlem viser til at Regjeringa har varslet en bred gjennomgang av hele pensjonssystemet i Langtidsprogrammet for våren 2001. Dette medlem vil komme tilbake med forslag til større endringer i pensjonssystemet i forbindelse med denne gjennomgangen.

Dette medlem vil peke på at Statens pensjonskasse administrerer ordningen for stortingsrepresentanter. Det er særlig to forhold som gjør denne pensjonsordningen urimelig god. For det første har stortingsrepresentanter 12 års opptjeningstid, mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid. For det andre beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønna, mens andre har pensjoner knytta til regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har tatt initiativ for å bringe reglene i samsvar med de vanlige pensjonsreglene.

2.21 Kap. 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)

Komiteen merker seg at salget av eiendom i Pilestredet Park er betinget av at Oslo Kommune godkjenner omregulering av området fra offentlig til boligformål.