St.prp. nr. 1 (2000-2001)

Spørsmål fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

Kulturdepartementet viser til brev av 5. desember 2000 fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vedrørende følgende spørsmål:

"I Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) understreket et flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti betydningen av ordningen med utsmykking til kommunale og fylkeskommunale bygg. I budsjettet for 2001 er det under post 50 Utsmykking av offentlige bygg foreslått en bevilgning på 4,365 mill. kroner.

Hvor mye av dette beløpet er bundet opp i tidligere gitte tilsagn til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg og til utsmykking av statlige bygg finansiert etter gammel ordning?

Vil det med dette beløpet være mulig å gi tilsagn til utsmykking av nye kommunale og fylkeskommunale bygg i 2001?"

Den forslåtte bevilgning for 2001 på 4,365 mill. kroner er bundet opp som følger:

• – Tidligere gitte tilsagn til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg 2,666 mill. kroner

• – Utsmykking av statlige bygg etter gammel ordning 0,400 mill. kroner

• – Rest av bevilgning 1,299 mill. kroner

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) er det foreslått at restbevilgningen på 1,299 mill. kroner er øremerket tilskudd til prosjekter for offentlige uterom med høy arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet. Innenfor rammen av dette beløpet vil det være mulig å gi støtte til utsmykking av det offentlige uterom i kommuner og fylkeskommuner med utbetaling allerede i 2001.

Oversikten viser for øvrig at den foreslåtte bevilgningen for 2001 allerede er disponert med tidligere gitte tilsagn og utsmykking av statlige bygg etter gammel ordning. Utbetalinger ut over dette kan ikke finne sted. Derimot kan det gis tilsagn om utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg med utbetaling i senere år.

"Av budsjettforslaget går det fram at etablering av tusenårssteder i fylkene skal finansieres av rammen til selskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS. I Innst. S. nr. 246 (1997-1998) vedtok Stortinget at det skulle etableres en egen tilskuddsordning til tusenårsstedene i fylkene. Det vises videre til vedtak om tilsagn om statstilskudd på inntil 215 mill. kroner til Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS for perioden 2000-2005. Mener departementet at årets opplegg er i samsvar med tidligere vedtak, og vil tusenårsprosjektene kunne gjennomføres i det omfang som har vært planlagt?"

Stortinget vedtok i forbindelse med budsjettet for 1999 følgende tilsagnsfullmakt:

"Kulturdepartementet kan gi tilsagn om statstilskudd til Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS for perioden 2000-2005 for inntil 215 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320 post 50."

Det forelå ingen forutsetninger om at Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS ikke kan bidra til finansieringen av tusenårsstedene i fylkene. Kulturdepartementet kan følgelig ikke se at tilskudd til tusenårssteder i fylkene er i strid med Stortingets vedtak.

Det kulturbudsjettet Regjeringen fant å kunne legge fram for 2001 var svært stramt. For å sikre etableringen av et visst antall tusenårssteder i 2001 måtte selskapet trekkes inn ved finansieringen. Det vises i denne forbindelse til St. prp. nr. 1 (2000-2001) der det heter:

"I og med at den vesentligste delen av selskapets utgifter er bundet gjennom tidligere gitte tilsagn om støtte til prosjektet, innebærer departementets krav om økt avsetning til tusenårssteder at selskapets økonomiske handlefrihet for 2001 vil bli svært begrenset. Departementet anser imidlertid etableringen av tusenårssteder i fylkene for så høyt prioritert at dette formålet må gå foran ønsket om innsats fra selskapet på andre viktige områder."

For å sikre realiseringen av tusenårssteder i fylkene vil således omfanget av tusenårsprosjekter for 2001 reduseres noe i forhold til opprinnelige planer.

"Norske billedkunstnere har overfor komiteen understreket betydningen av at det blir gitt større rom for muligheter for internasjonal utveksling av kunst og kunstnere. Det foreslås å opprette et faglig og uavhengig senter for dialog mellom norsk og utenlandsk billedkunst og billedkunstnere, jf. forfatternes NORA og musikklivets Norsk Musikkinformasjon. NB har videre foreslått lokalisering av et senter til Kunstnernes Hus.

Hvordan ser departementet på disse planene?"

Sammen med Utenriksdepartementet arbeider Kulturdepartementet med å finne frem til en samlet strategi for norsk utenrikskulturelt samarbeid. Målet er å se de ulike sektorer av norsk kulturliv i sammenheng når det gjelder å presentere det kulturelle Norge overfor utlandet, samt å kanalisere kulturimpulser fra utlandet til Norge. Samtidig er det et mål å legge til rette for at norske kunstnere kan arbeide i en internasjonal sammenheng og på et nivå som er allment anerkjent.

Støtte til formidling av norske billedkunstneres arbeider til utstillinger i utlandet ivaretas nå dels gjennom Utenriksdepartementet, dels gjennom Styringsgruppen for norsk deltakelse på større billedkunstmønstringer i utlandet (SIB) som er knyttet til Museet for samtidskunst. Norske billedkunstnere understreker behovet for økte ressurser og bedre organisering av disse støttefunksjonene. Det er i gang en dialog med berørte instanser for å vurdere dette spørsmålet. En avklaring formodes å skje tidlig våren 2001. Forslaget om å plassere slike funksjoner i Kunstnernes Hus vil i denne sammenheng bli vurdert.

Ønsket fra billedkunstnerne om et eget senter for internasjonalt samarbeid på billedkunstfeltet må ses i sammenheng med spørsmålet om å etablere et større organ der ulike områder av norsk kulturliv er representert, og som skal være i stand til å ivareta de ulike feltenes særbehov og nødvendig kompetanse. Målet er bl.a. en overordnet, sektorovergripende strategi for utenrikskulturelt samarbeid.

"Flere kommuner har bygd biblioteklokaler med en forventning om et statlig tilskudd. Dette tilskuddet har kommunen forskuttert. Hvor mange bygg er det godkjent tilskudd til før ordningen ble fjernet, og hvor stort er tilskuddsbeløpet?"

Pr. 1. januar 2001 gjenstår det en samlet godkjent søknadssum fra kommuner som ennå ikke har mottatt hele eller deler av søknadsbeløpet på 24,6 mill. kroner. Godkjent søknadssum innebar at planer og kostnadsanslag var godkjent av fylkeskommunen. Kommunene måtte likevel søke på nytt hvert år da godkjenningen ikke innebar et tilsagn om tilskudd. Tilskudds-beløpet ble vanligvis fordelt over flere år. Til sammen gjenstår det 65 bibliotekbygg i 62 kommuner.

Det aktuelle tilskuddsbeløpet varierte fra 18 000 til 600 000 kroner, med et gjennomsnitt på 378 350 kroner. Godkjent søknadssum omfattet kun byggeprosjekter eldre enn 1999, da det grunnet reduserte rammer og lange ventelister ikke ble åpnet for nye søknader etter 1998.