3. Kommuneforvaltningens økonomi
Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til vel 1 G pst., eller om lag 2,7 mrd. kroner, etter at statsbudsjettet for 2000 var vedtatt.
I St.prp. nr. 47 (1999-2000) har Regjeringen foreslått økte bevilgninger til sykehussektoren på til sammen 1,25 mrd. kroner, herav om lag 1,2 mrd. kroner til fylkeskommunene.
De endrede anslagene for utviklingen i norsk økonomi som legges fram i denne meldingen, samt Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet i St.prp. nr. 61 (1999-2000), medfører følgende endringer i anslaget for kommuneforvaltningens inntekter i år:
– Prisveksten på kommunal tjenesteyting er oppjustert fra 2,8 pst. til 3,3 pst., i første rekke som følge av at anslaget på årslønnsveksten i 2000 er økt med 0,5 prosentpoeng etter at Nasjonalbudsjettet 2000 ble lagt fram. Dette bidrar isolert sett til å redusere realveksten i kommunesektorens inntekter fra 1999 til 2000 med om lag 1 mrd. kroner. Den isolerte virkningen av økt lønnsvekst i 2000 kan anslås til om lag 650 mill. kroner.
– Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er oppjustert med om lag 450 mill. kroner som følge av oppjusteringen av lønnsvekstanslaget.
– Bevilgninger over statsbudsjettet reduseres med netto om lag 700 mill. kroner. Den største reduksjonen er knyttet til utstyrsplanen for sykehusene (540 mill. kroner), og må ses i sammenheng med den sterke økningen i bevilgningene til sykehussektoren for øvrig.
Medregnet de økte bevilgningene til sykehussektoren anslås kommunesektorens realinntekter i 2000 om lag på samme nivå som i saldert budsjett.
Forslaget om å utvide den perioden der arbeidsgiverne har ansvar for å dekke sykelønn fra 2 uker og 2 dager til 3 uker fra 1. august 2000, forventes å gi kommunene økte lønnskostnader på vel 100 mill. kroner i 2000. Det forutsettes at kommunene skal behandles på linje med andre arbeidsgivere, og at det derfor ikke gis kompensasjon for dette.
Innarbeiding av statsregnskapstallene for 1999 har medført en nedjustering av nivået på øremerkede kommuneposter med om lag 700 mill. kroner sammenliknet med nysaldert budsjett. Denne endringen påvirker ikke inntektsanslaget for 2000, men bidrar til høyere inntektsvekst for kommunene fra 1999 til 2000 enn lagt til grunn i forbindelse med saldert budsjett.
Den reelle inntektsveksten for kommunesektoren fra 1999 til 2000 anslås nå til om lag 1 I pst., eller om lag 3,5 mrd. kroner. Anslaget er basert på en årslønnsvekst på 3 I pst. En eventuell økning i antall feriedager f.o.m. 2001 vil ikke påvirke anslaget på årslønn, men vil øke timelønnskostnadene og dermed prisveksten på kommunale tjenester i 2000.
For en nærmere omtale av kommuneforvaltningens økonomi, vises til St.meld. nr. 2 avsnitt 3.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtalen av kommuneøkonomien i proposisjonen og til brevet fra statsministeren til Kommunenes Sentralforbund av 26. mai 2000, se merknader i kap. 8.1.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik foreslo en reell økning i kommunesektorens inntekter med 1 G pst. eller knapt 2,6 mrd. kroner for 1999 og H pst. reelt eller om lag 1,1 mrd. kroner for år 2000.
Disse medlemmer viser videre til at sentrumspartienes forlik med Fremskrittspartiet og Høyre om 1999-budsjettet ga et kutt i kommuneopplegget på 500 mill. kroner, mens budsjettavtalen for 2000-budsjettet med Arbeiderpartiet ga en økning i kommunesektorens inntekter med 1 mrd. kroner ut over regjeringen Bondeviks opplegg.
Det er for disse medlemmer uforståelig at sentrumspartiene viser til at underskuddene i kommunesektoren de siste årene har blitt langt større enn forutsatt.
Disse medlemmer viser til at kommunesektoren står overfor store utfordringer og at underskuddene i kommuneforvaltningen de siste årene er foruroligende store. Det er derfor viktig, slik regjeringen Stoltenberg legger opp til i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, å øke kommunenes inntekter. Den foreslåtte økningen på 3,5 - 4 mrd. kroner til neste år er etter disse medlemmers syn en betydelig forbedring sammenliknet med kommuneøkonomioppleggene i regjeringen Bondevik sin tid.
Disse medlemmer mener videre at det er viktig å øke de frie midlenes andel av kommunesektorens samlede inntekter. Det vises i denne forbindelse til omtalen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er undrende til at Arbeiderpartiet forsøker å framstille Regjeringens kommuneopplegg som bedre enn det reelt sett er. For det første har økningen i kommunenes inntekter en usikkerhetsmargin på en halv milliard kroner. Deretter innebærer Revidert Nasjonalbudsjett en reell nedgang i kommunenes økonomiske rammer med 1 650 mill. kroner. Regjeringen Bondeviks økonomiske opplegg for 2000 innebar en reell vekst på 3,1 mrd. kroner, i forhold til RNB 2000 og det i en vanskeligere økonomisk situasjon enn dagens. Regjeringen Stoltenberg har etter disse medlemmers oppfatning lagt fram en kommuneøkonomiproposisjon som er svakere en fjorårets fra regjeringen Bondevik.
Disse medlemmer viser til at underskuddet i kommunesektoren de siste 2-3 år har blitt langt større enn forutsett. Både kommuneøkonomiproposisjoner og budsjettproposisjoner har varslet langt lavere underskudd enn de vi nå ser. Kommuneøkonomiproposisjonen for inneværende år, anslo underskuddet før lånetransaksjoner i 1999 til 3,6 mrd. kroner. St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Kommunal- og regionaldepartementet anslo underskuddet for 1999 til å bli 3,4 mrd. kroner. Foreløpige regnskapstall for 1999 viser underskudd på 11 mrd. kroner. Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 anslår underskuddet for 2000 til ca. 11 mrd. kroner. Underskuddet for 1998 ble 6,2 mrd. kroner.
Deler av underskuddet for inneværende år, ca. 3 mrd. kroner, referer seg til utgifter kommunene har hatt i forbindelse med eldrereformen og seksårsreformen og vil dermed bli refundert. Disse medlemmer mener at underskuddene i kommunesektoren har blitt så store og driftsresultatene så svake, at det bør gi grunn til alvorlig bekymring.
En årsak til at kommunesektoren er kommet i betydelig økonomisk ubalanse ligger i at Stortinget gjennom flere år har pålagt kommuner og fylkeskommuner oppgaver som det ikke har vært tilstrekkelig ressurser til å løse. Alvoret understrekes av at mange kommuner og fylkeskommuner ikke lenger har reserver å tære på.
Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, vil komme med forslag som kan bedre situasjonen for 2001 og framover.
Disse medlemmer viser til at Revidert nasjonalbudsjett ifølge KS innebærer en svekkelse av kommunenes økonomiske stilling med 650 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett, til tross for at Statsministeren etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett har lovet kommunesektoren 1 mrd. kroner ekstra for inneværende år for å dekke de lovpålagte avsetninger til ekstra feriepenger neste år som følge av utvidelse av ferien med 2 dager. Ekstra utgifter som kommunesektoren får inneværende år som følge av lønnsoppgjøret er da holdt utenfor denne oppstillingen. En forlengelse av ferien vil føre til økt behov for arbeidskraft, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette betyr merkostnader for kommunesektoren. Disse medlemmer vil peke på at de allerede har tilbakevist Regjeringens forslag om forlenget arbeidsgiverperiode, som ville betydd en utgift på om lag 100 mill. kroner for kommunene. Disse medlemmer har også merket seg Kommunenes Sentralforbunds påpeking om at 460 mill. kroner av de foreslåtte 1,25 mrd. kroner i Sykehusproposisjonen er midler som må regnes å være kompensasjon for allerede utførte oppgaver.
Disse medlemmer viser til brev fra Sosialdepartementet 19. mai d.å. sendt fylkesmenn og fylkesleger angående investeringsrammer for bygging av sykehjem og omsorgsboliger som del av handlingsplan for eldreomsorg. I brevet framgår det at kommunene har lagt planer for bygging av 38 500 plasser mens handlingsplanen har en utbyggingsramme på 24 000 plasser. I brevet gir det enkelte fylke en tildelt ramme som fylkesmennene igjen skal fordele på kommunene. Dette har ført til at prosjekt som er byggeklare og prosjekter som er igangsatt blir stoppet, noe som igjen fører til forsinkelser og fordyrelse for kommunene. Disse medlemmer mener det er uheldig at denne situasjonen ikke er lagt fram for Stortinget verken i Revidert nasjonalbudsjett, kommuneøkonomiproposisjonen eller i St.meld nr. 34 (1999-2000) som gir status for gjennomføring av handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år. Det vil derfor etter disse medlemmers oppfatning være riktig å forlenge investeringsperioden for eldrereformen med to år.
Disse medlemmer vil vise til at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre komme tilbake til denne saken i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.prp. nr. 47 (1999-2000) hvor Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til sykehussektoren med 1,25 mrd. kroner, herav ca. 1,2 mrd. kroner til fylkeskommunene. Etter disse medlemmers mening vil dette ikke være tilstrekkelig til å opprettholde aktivitetsnivået i sykehusene, og gjør det umulig å nå målsetningen om en aktivitetsøkning på 2 pst. Fremskrittspartiet foreslo derfor en økning av beløpet med 700 mill. kroner, som etter disse medlemmers syn er det minimum som må til for å nå de mål som er satt. Den foreslåtte reduksjon på 540 mill. kroner i utstyrsplanen for sykehusene ser disse medlemmer som svært uheldig. I en situasjon med for dårlig kapasitet og lange ventelister, er behovet for økt produktivitet stort og nytt, moderne utstyr vil kunne være et viktig bidrag til økt effektivitet og behandlingskapasitet. Det faktum at sykehusutstyr i det alt vesentlige kjøpes fra utlandet og derfor heller ikke får nevneverdige negative konsekvenser for inflasjonsutviklingen, gjør Regjeringens forslag både unødvendig og ufornuftig.
Disse medlemmer er også uenige i forslaget om å utvide den perioden arbeidsgiverne har ansvaret for å dekke sykelønn fra 2 uker og 2 dager, til 3 uker fra 1. august 2000. Dette forslaget vil ramme særlig småbedriftene hardt, og det vil også bety en økt økonomisk belastning for kommunene på ca. 100 mill. kroner, på toppen av et kostbart lønnsoppgjør. Tidspunktet for forslaget er også usedvanlig uheldig valgt, idet Sandman-utvalget er i arbeid med spørsmål som blant annet gjelder sykefravær, og måter å redusere det på. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke i første rekke kommunesektorens samlede inntekter som er for lave, men fordelingen kommunene imellom, samt kommunenes evne og vilje til å rasjonalisere egen drift, blant annet gjennom å konkurranseutsette sin tjenesteproduksjon. Ansvaret for dette hviler i første rekke på kommunene, men også i stor grad på Stortinget som ikke har villet gi kommunene en generell momskompensasjon for tjenester kjøpt fra andre. Dette avskjærer i stor grad kommunenes muligheter til å bruke markedet for å få til en rimelig og mest mulig rasjonell tjenesteproduksjon.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2000, som etter Statistisk sentralbyrås beregninger ville bedret kommunenes situasjon tilsvarende en økning i overføringene på ca. 2,4 mrd. kroner gjennom betydelige skatte- og avgiftslettelser, lavere inflasjon og reduserte lønnskrav. Dette er virkemidler som Regjeringen kunne brukt i forkant av årets lønnsoppgjør, uten å blande seg inn i selve oppgjøret, og som ville kunne gitt et rimeligere oppgjør for kommunene. Regjeringens passivitet var med på å gi kommunene et oppgjør som ble vesentlig dyrere enn forutsatt i nasjonalbudsjettet, og kommunene bør etter disse medlemmers oppfatning kompenseres for denne merutgiften.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen til høsten vil komme tilbake til Stortinget med en proposisjon som omhandler kommunesektorens økte utgifter på om lag 1 mrd. kroner til feriepenger for 2000, og økte utgifter for kommunesektoren som følge av lønnsoppgjøret mellom staten og lærerne.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å utvide den perioden arbeidsgiverne har ansvaret for å dekke sykelønn fra to uker og to dager til tre uker. En slik økning ville fått betydelige økonomiske konsekvenser også for kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere. Ifølge Regjeringens beregninger ville en slik omlegging øke kommunesektorens utgifter i 2000 med 105 mill. kroner og med en årsvirkning på 300 mill. kroner.
Disse medlemmer vil vise til St.prp. nr. 47 (1999-2000) der Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til sykehussektoren med 1,25 mrd. kroner, hvorav 740 mill. kroner går til drift i 2000. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke sykehussektoren utover det Regjeringen foreslår, og viser til forslag om dette i Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Disse medlemmer vil vise til at Høyre i sine tidligere budsjettopplegg har foreslått å styrke kommuneøkonomien ved å holde avgiftsnivået nede og ikke øke kommunesektorens økonomiske ansvar for sykelønnsordningen. Å føre en stram finanspolitikk med lavere avgifter, som legger til rette for lav prisstigning og et lavt rentenivå, er en bedre måte å sikre kommunesektorens økonomi på, fremfor å øke overføringene til kommunene gjennom en ekspansiv finanspolitikk.
I en situasjon med en anstrengt økonomisk situasjon for mange kommuner, finner ikke disse medlemmer det riktig å foreta en økonomisk innstramning overfor kommunesektoren som en økning i sykelønnsutgiftene ville innebære.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at kommunesektoren driver effektivt, slik at de frembringer et best mulig tjenestetilbud for de store resursene de har til disposisjon. Da er det nødvendig å omorganisere driften og konkurranseutsette tjenesteproduksjon.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil påpeke den sterke ubalansen i kommuneøkonomien. Underskuddet i sektoren var i 1999 på hele 11 mrd. kroner og ligger an til å øke i 2000. Dette skyldes i stor grad at Stortinget gjennom flere år har pålagt kommuner og fylkeskommuner oppgaver som det ikke har vært tilstrekkelig ressurser til å løse. Alvoret understrekes ytterligere av at mange kommuner og fylkeskommuner ikke lenger har reserver å tære på. Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak. Gode tjenester er helt avgjørende for folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet.
Situasjonen i norsk økonomi kan ikke godtgjøre manglende satsing på skole og helse. Norsk økonomi er sterk. Det er imidlertid en økende ubalanse mellom privat forbruk og offentlig forbruk til velferdsgoder. Det er uakseptabelt at et rikt land som Norge ikke løser prekære behov i skole og helsesektoren når det åpenbart finnes ressurser til det hvis en er villig til omfordeling.
Etter disse medlemmers syn er det nå sterkt behov for å redusere den økonomiske ubalansen i kommunesektoren for å hindre en nedbygging av viktige velferdstjenester.
Av hensyn til behandlingstilbudet i sykehusene må fylkeskommunenes økonomi styrkes med utover det som er foreslått i sykehusøkonomiproposisjonen. Disse medlemmer går imot forslaget om å kutte betydelig i utstyrsinvesteringene midt i perioden.
Disse medlemmer vil påpeke at kommunesektorens realinntekter reduseres med 150 mill. kroner etter Regjeringens forslag til omdisponeringer sammenlignet med saldert budsjett. Det er ikke et stort kutt, men det beveger seg i helt feil retning i forhold til de utfordringer kommunesektoren har.
Disse medlemmer legger i sitt budsjettforslag vekt på å styrke kommunesektorens frie inntekter slik at kommunene får økt handlefrihet over hvordan de ønsker å disponere sine inntekter. Videre går disse medlemmer imot kutt i sykehusinvesteringer og øvrige kutt på helsesektoren, samt utvidelse av perioden for arbeidsgivers ansvar for sykepengeutbetalinger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke kommunesektorens frie inntekter med 1 410 mill. kroner, hvorav 1 000 mill. kroner til primærkommunene. Dette medlem går også imot kutt og foreslår nye bevilgninger på til sammen 1 370 mill. kroner, inkludert innsparingen av lønnskostnader ved ikke å utvide arbeidsgiverperioden. Samlet sett styrker dette medlem kommunesektorens økonomi med 3 400 mill. kroner, inkludert et investeringsprogram for IT i ungdomsskolen på 600 mill. kroner.