10.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at arbeid for alle er det overordnede målet for Arbeiderpartiet i den økonomiske politikken. Gjennom Solidaritetsalternativet ble arbeidsledigheten i Norge presset ned i løpet av 1990-tallet. Yrkesdeltakelsen er blant de høyeste i Europa. Dette har gjort det mulig å forsterke velferden på viktige områder. Høy sysselsetting er også et viktig bidrag til god fordeling.

Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten i Norge i dag er lav. De alvorlige tegn til økende ledighet i utsatte næringer, spesielt innen verftsindustrien og industri med store leveranser til oljesektoren, er nå noe avdempet sammenliknet med hva vi antok da Statsbudsjettet ble vedtatt før jul i fjor. Ut fra en totalvurdering er det likevel ingen grunn til å redusere ambisjonene i arbeidsmarkedspolitikken. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at forslag om å kutte i arbeidsmarkedstiltakene og Arbeidsmarkedsetatens driftsmidler ikke får flertall.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartienes og Høyres forslag om å kutte 3 000 plasser under arbeidsmarkedstiltakene ville brakt tiltaksnivået i annet halvår ned på 7 000. Et så lavt tiltaksnivå ville hatt klart negative virkninger for arbeidsmarkedspolitikken og arbeidet med å sette utsatte grupper i stand til å ta arbeid på dagens arbeidsmarked.

Disse medlemmer viser til at budsjettet for 2000 etter budsjettrevisjonen fortsatt har en langt bedre fordelingsprofil, en mer offensiv nærings- og sysselsettingspolitikk og en styrking av velferden i forhold til det budsjettforslag som regjeringen Bondevik la fram i fjor høst. Disse medlemmer minner om at hovedpunktene fra budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet i fjor høst står ved lag:

• – et mer rettferdig skattesystem og stor skattelette til lave lønnsinntekter,

• – en mer aktiv industripolitikk mot utsatte næringer,

• – 4 000 flere tiltaksplasser og en egen tiltaksplan for å møte økende ledighet i verfts- og leverandørindustrien,

• – økt satsing på utdanning,

• – utlånsordning for skolebøker,

• – bedret kommuneøkonomi,

• – 2 000 flere barnehageplasser,

• – bygging av 1 000 studentboliger og flere utleieboliger,

• alt sett i forhold til det budsjettforslag regjeringen Bondevik la fram i fjor høst.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har måttet finne inndekning på en rekke andre områder i denne innstillingen for å balansere komiteens flertallsinnstilling. Dette har gitt Arbeiderpartiet rom for å reversere flere av de budsjettiltak Regjeringen hadde funnet nødvendig. I tillegg har det blitt rom for enkelte nye satsinger. De viktigst områdene er:

• – styrking av fylkessykehusenes økonomi med 520 mill. kroner,

• – økt satsing på kvalitetsutvikling i grunnskolen med 14 mill. kroner,

• – kunsthøyskolene styrkes med 6,5 mill. kroner,

• – nyutdannede politifolk sikres tilbud om jobb, økt bevilgning på 60 mill. kroner,

• – styrking av Teknologisk institutt med 10 mill. kroner,

• – tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk opprettholdes, 110 mill. kroner,

• – reiselivstiltak og internasjonaliseringstiltak økes begge med 10 mill. kroner,

• – tiltak for yrkeshemmede (tiltaket arbeid med bistand) styrkes med 5 mill. kroner,

• – miljø og næringslivstiltak i skogbruket styrkes med 13 mill. kroner,

• – veibudsjettet økes med 120 mill. kroner, hvorav 80 mill. kroner til riksveier, 20 mill. kroner til fastdekke på riksveier og 20 mill. kroner til fylkesveiformål,

• – tilskudd til kalking økes med 15 mill. kroner,

• – utenlandsstudentene får valutakompensasjon og reisestøtte innenlands, samlet 19,2 mill. kroner,

• – SNDs tapsfond økes med 15 mill. kroner,

• – forebyggende tiltak mot rovviltskader økes med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det ikke er lagt fram noen økonomiske analyser eller nye anslag for den økonomiske utvikling som i vesentlig grad avviker fra dem Regjeringen presenterte i Revidert nasjonalbudsjett. Det er derfor riktig å holde budsjettrevisjonen innenfor de rammer som er lagt i det økonomiske opplegget fra Regjeringen. Dette vil være den beste måten å sikre sysselsetting og velferd.

Disse medlemmer registrerer at budsjettrevisjonen har skjedd innenfor de rammer med et nøytralt budsjett som Regjeringen la opp til. Finanspolitikken bidrar dermed ikke til å øke presset i norsk økonomi. I dagens situasjon vil en ansvarlig finanspolitikk være det beste bidraget for å sikre sysselsettingen, hindre tiltakende pris- og kostnadsvekst og hindre økt press på renta.

10.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader andre stader i denne innstillinga og i Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

Desse medlemene viser til at statsbudsjettet vart lagt fram av regjeringa Bondevik og vedteke saman med Arbeidarpartiet. Regjeringa har i Revidert nasjonalbudsjett og i St.prp. nr. 61 (1999-2000) fremma forslag om ei rekke endringar i det vedtekne budsjettet. Dette gjeld både heilt naudsynte endringar og forslag som er ei oppfølging av vedtak Stortinget har gjort, men òg ei rad andre endringar og omprioriteringar.

Desse medlemene har innanfor eit stramt finanspolitisk opplegg funne rom for å auke satsinga innanfor fleire svært viktige område. Desse medlemene fremmar forslag om auka løyvingar i høve til regjeringa sitt framlegg:

• – 520 mill. kroner meir til drift av sjukehusa. Midlane vert fordelt med 320 mill. kroner i auka støtte til innsatsstyrt finansiering av aktiviteten i sjukehusa og 220 mill. kroner i auka overføring til fylkeskommunane, øremerka drift av sjukehus.

• – 6 mill. kroner til utvikling av sosialtenesta og rusmiddeltiltak.

• – 121,9 mill. kroner til kommunane. Dette vil gje kommunar i ein svært vanskeleg økonomisk situasjon noko betre høve til å oppretthalda eit godt velferdstilbod, mellom anna innan eldreomsorg og skule.

• – 150 mill. kroner meir til samferdselsformål. Dette vil mellom anna gjere det mogleg å unngå at ferjetilbodet i distrikta vert svekkja og ein unngår å redusere investeringsnivået for jernbanen.

• – 15,5 mill. kroner meir til at norske studentar i utlandet som har tapt på store endringar i valutakursane får kompensasjon, og 3,7 mill. kroner til studentar frå Nord-Noreg i auka stipend for å dekke reisa innanlands.

• – Kunsthøgskulane i Oslo og Bergen får til saman 6,5 mill. kroner i auka løyving.

• – 212,4 mill. kroner i auka bistandsramme. Sentrumspartia har akseptert at innskott av kapital i Det internasjonale utviklingsfondet kan skyvas til januar 2001 og redusert løyving til Zimbabwe, Eritrea og Etiopia, men avviser alle andre forslag til redusert satsing på utviklingshjelp. Dette vil gjere det mogleg for Noreg å oppretthalde aktiviteten og vil gje høve til å nå mange med naudsynt hjelp til utvikling.

• – 410 mill. kroner meir til sjukepengar fordi ein går imot auke i arbeidsgjevarperioden i sjukelønsordninga. Dette styrkar kommunane som slepp ei ekstra utgift på omlag 100 mill. kroner. Næringslivet unngår å få svekkja sine vilkår ved at dei slepp ei ekstra utgift på omlag 310 mill. kroner.

• – 110 mill. kroner til å føre vidare refusjonsordninga for sjøfolk. Refusjonsordninga vil sikre at det òg i framtida er mogleg å ha norske sjøfolk ombord i norske båtar, og vil betre rekrutteringa til næringa.

• – 40 mill. kroner for å unngå ein auke i CO2-avgifta for innanriks godstransport til sjøs og supplyflåten. Ved å la vera å auka CO2-avgifta for innanriks godstransport til sjøs får næringa betre konkurransetilhøve, og ein unngår at forskyve konkurransetilhøva mellom lastebil og båt til fordel for lastebilen. Ved å gå imot auka CO2-avgift for supplyflåten vert sjansane for at båtane flyttar basen ut av Noreg redusert.

• – om lag 190 mill. kroner til ulike andre næringsformål. Mellom anna avviser sentrumspartia nesten alle forslaga om reduserte løyvingar til SND. Det same gjeld forslaget om redusert løyving til Teknologisk institutt, Veiledningsinstituttet i Nord-Noreg, Eksportrådet og Noregs Turistråd.

• – 85 mill. kroner meir til barnefamiliane. Forslaget om å korte ned perioden for kontantstøtte, barnetrygd og småbarnstillegget i barnetrygda vert avvist.

• – 25 mill. kroner til dei kyrkjelege fellesråda og 2 mill. kroner ekstra til kyrkja sitt arbeid med medlemsregisteret.

• – 57 mill. kroner meir til energiøkonomisering og nye fornybare energikjelder. Sentrumspartia avviser forslaget om redusert løyving.

• – 15 mill. kroner meir til kalking av vassdrag, ein går imot forslaget om redusert løyving. Da kan innsatsen for kalking av vassdrag halde fram. Sentrumspartia avviser òg andre forslag om reduserte løyvingar til miljøformål, og sikrar fleirtal mot å redusere løyvingane til Lokal Agenda 21 og til Aksjon Jærvassdraget.

• – 60 mill. kroner til å sikre at alle politihøgskulestudentane får tilbod om jobb i politiet. Det vert sett av 5 mill. kroner til å oppretta eit råd mot organisert kriminalitet.

• – 75 mill. kroner til eit samefond. Fondet skal vera ei kollektiv erstatning for dei skadene og den urett fornorskingspolitikken har påført det samiske folk.

Sentrumspartia er òg opptatt av eigenkapitalsituasjonen for næringslivet. Desse medlemene har derfor fremma forslag om å fjerne formueskatten for såkalla arbeidande kapital, og får fleirtal for dette.

Sentrumspartia fremmer saman med eit fleirtal forslag om å be Regjeringa legge fram forslag om å frita produsentar av fjernvarme for el-avgift.

Desse medlemene viser til merknadene knytt til dei enkelte budsjettkapittel for ei nærmare omtale av dei ulike satsingane, samt ei rekkje av dei mindre forslaga til inndekning. Mellom dei viktigaste forslaga med tanke på å dekke inn auka satsing på andre områder er:

• – å la vera å innføre utlånsordning for skulebøker frå hausten 2000. Denne ordninga er ikkje sett ut i livet, og få om nokon skular har enno kjøpt inn bøkene,

• – ingen midlar til innløysing av areal til IT-senterer på Fornebu,

• – redusert løyving til Statsbygg,

• – utsetting av omstillingsmidlar til Posten Norge BA,

• – auka uttak frå konsesjonsavgiftsfondet,

• – utsetjing av betalinga av EØS-kontingenten til januar 2001. Dette er parallelt med Regjeringa sitt forslag om utsett innbetaling av midlar til Det internasjonale utviklingsfondet,

• – auka avgift på UMTS-mobilkonsesjonar,

• – utsetting av løyving til tap på utlån under Lånekassen.

Forslaga frå sentrumspartia fører samla sett til at ein fører vidare eit stramt finanspolitisk opplegg som tek omsyn til det høge aktivitetsnivået i norsk økonomi.

Sentrumspartia sine forslag inneber ei klar prioritering av viktige formål. Sjukehusøkonomien vert styrka. Næringslivets vilkår vert skjerma ved at ein avviser auka arbeidsgjevarperiode i sjukelønsordninga og ved at alle dei viktigaste forslaga om redusert løyving til SND vert avvist. Barnefamiliane unngår avkorting i barnetrygda og kontantstøtteperioden vert ført vidare som før. Innsatsen for dei fattigaste i verda vert oppretthalde, ved at alle kutt i bistanden som ville gå ut over aktiviteten i 2000 er avvist. Miljøinnsatsen vert og ført vidare ved at løyvinga til kalking ikkje vert redusert og ved å oppretthalde innsatsen for nye fornybare energikjelder og energiøkonomisering. Det samla opplegget frå sentrumspartia er såleis ei vidareføring av sentrumsregjeringa sin politiske profil.

Norsk næringsliv unngår med sentrumspartia sitt opplegg ei kraftig utgiftsauke i form av auka ansvar for sjukefravær. Sentrumspartia avviser å utvida sjukepengeperioden frå 16 til 21 dagar. Refusjonsordninga for sjøfolk vert foreslått ført vidare. Dermed vil det framleis vere interessant å tilsette norske sjøfolk på norske båtar. Ved å avvise auka CO2-avgift for frakteflåten har ein òg oppretthalde denne delen av næringslivet sine rammevilkår og unngått å svekke konkurransehøve for frakt av gods på båt samanlikne med trailertransport.

Sentrumspartia avviser òg alle forslaga frå Regjeringa om reduserte løyvingar til SND, eksportformål, teknologisk institutt og Veiledningsinstituttet for Nord-Noreg. Løyvingane til SND inneber at SND kan halde fram sitt aktivitetsnivå, og ein unngår at mange viktige næringslivsprosjekt vert utsett eller skrinlagt på grunn av pengemangel.

Den økonomiske situasjonen i Kommune-Noreg gjev grunnlag for uro. Underskottet i 1999 og det forventa underskottet i 2000 er svært store. Ei viktig årsak er at Stortinget i fleire år har overført nye oppgåver til kommunane utan at kommunane sine inntekter er auka tilsvarande. Det er naudsynt å styrke kommuneøkonomien og få betre samsvar mellom kommunane sine oppgåver, utgifter og inntekter. I denne samanhengen er det òg viktig å sikre kommunane større grad av handlefridom og at ein større del av inntektene vert gjeve i form av frie midlar. Desse medlemene viser òg til merknader i Innst. S. nr. 220 (1999-2000), og i innstillinga til kommuneøkonomiproposisjonen.

Sentrumspartia kan ikkje støtta Regjeringa sitt forslag om omfattande reduksjonar i bistanden på opp mot ein halv milliard kroner. Desse partia legg stor vekt på målet om at norsk bistand skal bringast opp på ein prosent av BNI. Regjeringa sitt forslag inneber ei merkbar svekking av bistandsinnsatsen. Difor går desse partia imot dei fleste av Regjeringa sine forslag om reduksjonar i bistandsramma. Sentrumspartia har akseptert ei utsetting av innbetalinga til Det internasjonale utviklingsfondet, men forutset at midlane vert løyva i 2001. Sentrumspartia ventar at Regjeringa i budsjettet for 2001 følgjer opp målsettinga i opptrappingsplanen for bistand.

10.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i avsnitt 2 foran og til øvrige merknader i denne innstilling.

10.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i avsnitt 2 foran, og til øvrige merknader i denne innstilling.

10.5 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil uttale:

Innledning og hovedpunkter

Sosialistisk Venstreparti har fem hovedmål for sin økonomiske politikk:

• – Arbeid til alle.

• – Solidaritets-Norge istedenfor Forskjells-Norge.

• – En mindre oljeavhengig økonomi og et mer allsidig næringsliv.

• – En bærekraftig økonomi der skattesystemet stimulerer til miljøriktig adferd.

• – Kommuner som er økonomisk i stand til å gi gode tjenester til sine innbyggere.

Disse målene kan bare nås ved aktiv politisk styring. Mulighetene for å nå disse målene er store. Det kan blant annet pekes på følgende:

• – Landet har Europas mest solide statsfinanser

• – Over flere år har det vært en utvikling med solide overskudd i de fleste bedrifter og et flertall av husholdningene har fått en kraftig heving i sin disponible inntekt.

• – 7-års økonomisk oppgang har gitt et økonomisk grunnlag for å kunne sette i gang nye, store reformer.

• – Oljeprisen ser nå ut til å ha stabilisert seg på et historisk høyt nivå.

• – Kronekursen har steget og det er ikke sannsynlig at den skal synke under utgangsleiet igjen.

• – Investeringsstrømmen til Nordsjøen har stoppet opp og gir større realøkonomisk rom for investeringer i Fastlands-Norge.

Norge har en regjering og et stortingsflertall som hittil ikke har utnyttet disse mulighetene. Selv om det er midt i et budsjettår viser Sosialistisk Venstreparti i sitt reviderte budsjettalternativ at det er mulig med en annen politisk retning. I sitt budsjettforslag legger Sosialistisk Venstreparti hovedvekt på følgende fire saker:

Kommunene må settes økonomisk i stand til å kunne gi gode tjenester til sine innbyggere. Kommunene må ha økonomi til å planlegge på lang sikt, og for å kunne rekruttere gode lærere og helse- og omsorgspersonell. Moderne, effektive og økonomisk sterke kommuner trygger fellesskapsordningene. I alt øker Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til kommunesektoren allerede i år med 3,4 mrd. kroner, hvorav 1,4 mrd. kroner er frie inntekter. Sosialistisk Venstrepartis alternativ til kontantstøtte er flere og billigere barnehageplasser.

Fokus i næringspolitikken må endres fra olje til kunnskap. I alt øker Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til utdanningssektoren med 1 mrd. kroner. Spesielt foreslår Sosialistisk Venstreparti et investeringsprogram for IT i ungdomsskolen, der skolene kan få ekstraordinære midler til flere maskiner og IT-etterutdanning av lærere.

Den økonomiske politikken må legge større vekt på rettferdig fordeling. Derfor legger Sosialistisk Venstreparti fram forslag om beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd, billigere og flere barnehageplasser, økt satsing på fellesgoder som skoler og sykehus og fortsatt høyt nivå på arbeidsmarkedstiltaksplassene. I sitt budsjettopplegg finner Sosialistisk Venstreparti rom for å gå imot en rekke usosiale og urasjonelle kutt som ble foreslått av Regjeringen som blant annet u-hjelp, barnetrygd, SND, fylkesveier og jernbane.

Sosialistisk Venstreparti legger vekt på økologisk ansvarlighet. Derfor legger partiet opp til økninger i miljøavgiftene på elforbruk, CO2 og fyringsolje, og foreslår økninger på miljøbevilgninger, blant annet kalking av sure vann, SFT, Lokal Agenda 21 og kollektivtrafikk. Sosialistisk Venstreparti vil fjerne investeringsavgiften for opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk, men går imot et fritak for alle vannkraftprosjekter som kan gjøre en rekke omstridte vannkraftutbygginger mer lønnsomme.

Finans- og pengepolitikken

Sosialistisk Venstreparti hadde forventninger om en kursendring i den nye Arbeiderpartiregjeringens første budsjett. Selv om det er vanskelig å foreta betydelige omlegginger midt i et budsjettår, er behandlingen av revidert nasjonalbudsjett den første store muligheten til å følge opp statsministerens erklæring om Norge som "mulighetenes samfunn". Regjeringen har imidlertid begrenset sine egne muligheter ved å pålegge seg selv unødvendige restriksjoner ved at den verken vil overføre fra privat sektor eller redusere overskuddet. Da blir handlingsrommet for offentlig sektor liten.

Sosialistisk Venstreparti vil særlig påpeke at Regjeringen og flertallet fører en unyansert finanspolitikk, hvor alle former for offentlige utgifter veies likt når det gjelder effekt på innenlandsøkonomien. Dette gjelder med ett unntak, nemlig nedbetalingen av gjelda til Gardermobanen på 6,7 mrd. kroner som Regjeringen har unntatt fra budsjettindiktoren som måler budsjettets stramhet. Når Regjeringen budsjetterer med at kutt i kjøp av sykehusutstyr i utlandet og i u-hjelp vil dempe presset i norsk økonomi, mens overføringer til en norsk bedrift med virksomhet i Norge ikke gjør det, står finanspolitikken i fare for å bli redusert til ren symbolpolitikk.

Regjeringen og stortingsflertallet kunne hatt større handlingsrom i finanspolitikken dersom behovet for innstramming hadde blitt mer målrettet mot de sektorer av økonomien som er utsatt for press.

Sosialistisk Venstreparti legger frem et alternativt revidert budsjett med omlag samme budsjettbalanse som Regjeringa har foreslått, ikke fordi det nødvendigvis er denne balanse som representerer grensen for hvor mye utgiftene kan øke før priser og renter stiger mer enn forutsatt. Det er rom for å redusere overskuddet og overføringene til Petroleumsfondet, særlig dersom inndekning gjøres mer målrettet overfor de sektorer av økonomien som sterkest bidrar til pris- og rentepress. Når Sosialistisk Venstreparti likevel velger å legge opp sitt alternative budsjett med samme balanse er det for å vise at det er mulig å styrke kommuneøkonomien og offentlige tjenester bare ved vilje til å drive omfordelingspolitikk.

Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at under den siste 7-årsperiodens sterke økonomiske vekst har det private forbruket økt sterkere enn det offentlige. Offentlig sektors andel av økonomien er redusert fra 53,5 pst. i 1990 til 44,7 pst. i 1997. Statistikken bekrefter det inntrykk mange har: Kommuner som er for fattige til å levere innbyggerne god nok velferd lever side om side med en slående nyrikdom med sterk vekst i luksusbiler, båter og hytter. Siden 1988 har husholdningenes netto finansformue i prosent av inntekten økt fra -5,4 til 62,3 i 1999. Andelen ventes å stige ytterligere i åra framover. At det ikke er offentlig sektor som har skapt press i økonomien går også fram av Økonomiske analyser 1/2000 der en tabell viser at den sterkeste etterspørselsimpulsen i økonomien hvert år siden 1993 har vært forbruk i husholdningene.

Sosialistisk Venstreparti konstaterer at Regjeringen regner med en nedgang i investeringene i oljevirksomheten fra 65,5 mrd. kroner i 1999 til 41,2 mrd. kroner i 2001. Dette gir realøkonomisk rom for å øke investeringene utdanning og forskning slik at Norge kan bevege seg fra oljeøkonomi til kunnskapssamfunn.

Sosialistisk Venstrepartis finanspolitiske opplegg vil øke offentlig sektors andel av økonomien, og kommuneøkonomiens andel innefor den offentlige økonomien. Sosialistisk Venstreparti legger vekt på fellesskapsløsningene. Det er ikke nok med erklæringer om å modernisere. Offentlig sektor vil forvitre om den ikke tilføres flere midler.

Det føres nå en mer langsiktig og fleksibel pengepolitikk enn høsten 1998, der kortsiktige svingninger i valutakursen ble bestemmende for Norges Banks styringsrenter. For et land med en liten åpen økonomi er det ofte nødvendig at penge- og finanspolitikken virker i samme retning dersom målene for den økonomiske politikken skal nås.

Sosialistisk Venstreparti går fortsatt imot at Norges Bank skal innrette virkemidlene etter et rent inflasjonsmål. Motsetningen mellom inflasjonsmål og stabil kursmål er likevel overdrevet. På lengre sikt vil høy inflasjon slå ut i svakere valutakurs, mens svak valutakurs på lengre sikt vil gi høyere inflasjon. På kort sikt står myndighetene likevel overfor vanskelige avveininger. Norge kan nå gå inn i en periode der særlig oljeprisene bidrar til en for sterk valuta, mens presset i innenlandsøkonomien samtidig bidrar til høyere inflasjon. Slik Norges Bank nå vurderer pengepolitikken vil det første momentet tale for lavere rente, mens det andre taler for høyere. Dersom renta settes opp i en slik situasjon vil konkurranseutsatt sektor bli utsatt for tre påkjenninger samtidig: Sterk kronekurs, høy inflasjon og høy rente. Sosialistisk Venstreparti legger vekt på vår langsiktige interesse av å beholde eksportnæringer utenom petroleumssektoren og vil advare mot å heve renta i en slik situasjon.

Etiske retningslinjer for Petroleumsfondet

I Budsjett-innst. S. nr. II (1998-1999) la Sosialistisk Venstreparti frem et omfattende forslag til hvordan fondet kan underlegges miljøkriterier med tre elementer, hvorav sertifisering etter ISO 14 001 var ett av elementene. Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at Finansdepartementet nå vurderer dette miljøsertifiseringssystemet, men er kritisk til at det tar så lang tid. Ambisjonsnivået til flertallet er meget lavt, kun 1 mrd. kroner eller under 0,3 pst. av fondets verdi skal underlegges helt elementære miljøkriterier, men likevel bruker en måneder og år på å komme i gang. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktigere å komme i gang, og heller justere systemet underveis, enn å vente helt til alle motforestillinger har blitt løst med å iverksette miljøfondet. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at miljøfondet skal begynne å fungere fra 1. januar 2001.

Sosialistisk Venstreparti ønsker primært å underlegge hele petroleumsfondet miljøkrav, slik kunne Petroleumsfondets store verdier vært en brekkstang for å fremme miljøkrav internasjonalt. Sosialistisk Venstreparti foreslår å heve miljøfondet til 10 mrd. kroner allerede nå, slik at miljøfondet får økt tyngde både internt i Norges Bank og eksternt ute i markedene.

Sosialistisk Venstreparti mener det er praktisk mulig å underlegge hele Statens Petroleumsfond noen enkle kjøreregler allerede nå. Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag om at Statens Petroleumsfond skal ikke investere i bedrifter som er involvert i tobakksselskaper og våpenindustri.

Rettferdig fordeling

Nei-et fra LO-medlemmene i privat sektor ved hovedoppgjøret våren 2000 var også en evaluering av inntektspolitikken her i landet. Det nei-et er forståelig. Folk opplever at viktige samfunnsreformer må vente og at arbeidstakere flest må stille bakerst i køen når produktivitetsveksten skal deles ut.

Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at arbeidstakere i Norge har opptrådt ansvarlig. Den kollektive fornuft har gitt oss den laveste arbeidsledighet i Europa og har gjennom 90-tallet redusert rentenivå og prisstigning. Dette er arbeidsfolks sin fortjeneste. Om næringslivsledernes kravmentalitet skulle satt standard for oss alle hadde krybben blitt tom.

Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det er grenser for hvor lenge folk vil vise moderasjon når fruktene av denne moderasjonen brukes til å berike toppledere og aksjeeiere. Et hovedproblem er at det utbyttet som eierne tar ut av bedriftene ikke beskattes. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti gjeninnføre skatt på aksjeutbytte. En slik skatt gir betydelige inntekter til å finansiere velferdsoppgaver som kommer alle til gode.

Forskjellsmeldinga og SSBs inntektsundersøkelser viser at forskjellene i Norge øker, og at skjevheten i fordeling av aksjeutbytte er den viktigste enkeltårsak. Det fremgår blant annet at den tiendedelen av oss med høyest inntekt mottar 90 pst. av alt utbytte. LOs samfunnspolitisk avdeling har i notat 2/2000 funnet ut at folk med inntekter over 500 000 kroner i snitt mottar årlig aksjeutbytte på 120 000 kroner, mens personer med inntekter mellom 200 000 og 300 000 kroner mottar 500 kroner. Her fremgår det også at menn har langt større aksjeinntekter enn kvinner, middelaldrende har langt større aksjeinntekter enn unge og eldre og folk i Oslo-området har langt større aksjeinntekter enn folk i andre landsdeler. Generelt er det neppe noen inntektsart som er så ujevnt fordelt mellom ulike grupper. Sosialistisk Venstreparti vil derfor i forbindelse med revidert budsjett foreslå det enkeltgrep som mest effektivt kan rette opp inntektsskjevhetene som har oppstått de siste årene. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å gjeninnføre beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd med sats 15 pst. den faste satsen for alminnelig inntekt. Et slikt forslag kan øke de påløpte skatteinntektene med 2,5 til 3 mrd. kroner, og allerede i inneværende år ha en budsjettvirkning på 1 mrd. kroner.

Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at det er en hovedutfordring å styrke offentlig sektors evne til å rekruttere og beholde arbeidskraft.

Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for noen strakstiltak for å bremse grådighetskulturen i næringslivet. Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe har i et brev til NHO bedt organisasjonen utarbeide retningslinjer for medlemsbedriftene når det gjelder lederlønninger og etterlønnsavtaler. Med slike retningslinjer kan NHO bidra til at også topplederne tar sin del av ansvaret for inntektspolitikken.

Sosialistisk Venstreparti mener at fallskjermavtalen som ble forhandlet fram og senere forandret mellom styret i Statoil og den forrige konsernsjefen viser at grådighetskulturen ikke er noe mindre i statlige bedrifter. Det er nødvendig at staten gir visse retningslinjer for lønns- og etterlønnsavtaler til sine representanter i bedriftenes styrer. Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag om at Stortinget ber Regjeringen om å instruere statens representanter i alle bedriftsstyrer i at ingen toppledere skal ha en etterlønnsavtale som er større enn ett års lønn.

Arbeidsmarkedet preges av en deling. Det er ledighetsproblemer i deler av industrien, mens flere tjenesteytende sektorer har mangel på arbeidskraft. Den registrerte arbeidsledigheten har økt fra 2,6 til 2,8 pst. fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Arbeidsledigheten har økt sterkest blant førstegenerasjonsinnvandrere fra 7 til 7,6 pst. Ledigheten ventes å øke ytterligere til i 2001 og 2002. Det er nødvendig at Regjeringen holder en høy beredskap og forbereder en tiltakspakke mot ledighet. Sosialistisk Venstreparti går inn for følgende:

• – Rask gjennomføring av en omfattende etter- og videreutdanningsreform. Folk må gis mulighet til å kunne omstille seg til nye jobber.

• – Fortsatt høyt nivå på tiltaksplassene. Med den økning i ledighet som Regjeringen antar for neste år må antallet tiltaksplasser økes til neste år. Tiltaksplassene må målrettes mer mot å omstille de ledige til sektorer der det er mangel på arbeidskraft.

• – Avvikling av kontantstøtten. Det er mangel på arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Da blir det samfunnsøkonomisk galt å betale de som kunne jobbet der for å være hjemmeværende.

• – Sterkere innsats i samarbeid med partene i arbeidslivet for å bekjempe fordommer og etnisk diskriminering overfor innvandrere i arbeidslivet.

Satsing på skole, barn og helse i kommunene

Det er en sterk ubalanse i kommuneøkonomien. Underskuddet i sektoren var i 1999 på hele 11 mrd. kroner, og ligger an til å øke i 2000. Dette skyldes i stor grad at Stortinget gjennom flere år har pålagt kommuner og fylkeskommuner oppgaver som det ikke har vært tilstrekkelige ressurser til å løse. Alvoret understrekes ytterligere av at mange kommuner og fylkeskommuner ikke lenger har reserver å tære på. Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak. Gode tjenester er helt avgjørende for folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet.

Situasjonen i norsk økonomi kan ikke godtgjøre manglende satsing på skole og helse. Norsk økonomi er sterk. Det er imidlertid en økende ubalanse mellom privat forbruk og offentlig forbruk til velferdsgoder. Det er uakseptabelt at et rikt land som Norge ikke løser prekære behov i skole- og helsesektoren når det åpenbart finnes ressurser til det hvis en er villig til omfordeling.

Det er nå sterkt behov for å redusere den økonomiske ubalansen i kommunesektoren for å hindre en nedbygging av viktige velferdstjenester.

Av hensyn til behandlingstilbudet i sykehusene må fylkeskommunenes økonomi styrkes med utover det som er foreslått i sykehusøkonomiproposisjonen. Vi går imot Regjeringens forslag om å kutte betydelig i utstyrsinvesteringene midt i perioden.

Bygningsmassen og utstyret på sykehusene rommer de tekniske forutsetningene for driften. Et kutt i tilskuddet til utstyr på vel 0,5 mrd. kroner, slik Regjeringen legger opp til, griper dermed dramatisk inn også på driftssiden for sykehusene. Dette påvirkes ytterligere i negative kutt til refusjon av den polikliniske virksomheten. Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Regjeringen i St.prp. nr. 47 (1999-2000) foreslår en ekstrabevilgning til sykehusene på 1,25 mrd. kroner, ut fra erkjennelsen av at det foreligger akkumulerte underskudd som må kompenseres. Gjennom forslagene til kutt i revidert nasjonalbudsjett, undergraver Regjeringen effekten av sitt eget forslag, og bidrar dermed til å forverre den økonomiske situasjonen ved sykehusene ytterligere. Vårt bevilgningsforslag på 180 mill. kroner til utstyr vil gi sykehusene muligheter for å realisere utstyrsbehovet, og i tillegg styrker vi innsatsstyrt finansieringsordning med 300 mill. kroner. Utover dette har vi også funnet rom for å øke de frie midlene til fylkeskommunene med 410 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti vil peke på at tilbudene til rehabilitering er begrensede, og behovet for rehabiliteringstiltak utover de som i dag gjennomføres så stort, at denne posten ikke bør svekkes, slik Regjeringen foreslår.

Sosialistisk Venstreparti vil også påpeke at det er behov for en kraftig opprusting av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, og at behovet for et helhetlig tilbud er spesielt stort for barn og unge, både når det gjelder det akutte behandlingstilbudet ved sykdom, men ikke minst behovet for forebyggende, langsiktige tiltak før alvorlig sykdom oppstår. Vi mener at det til nå har tatt for lang tid å oppnå målbare resultater av opptrappingsplanen for psykisk helse, og at ressursopptrappingen skjer for langt ute i planperioden. Sosialistisk Venstreparti vil sikre at de økonomiske forutset-ningene for en rask opptrapping er til stede, med spesiell vekt på satstingen på barn og unge, og vil gå imot Regjeringens forslag til kutt på 38 mill. kroner

Vi vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett for siste tre år, der partiet har gått mot en utvidelse av arbeidsgiverperioden. Bedriftene bør bidra mer til fellesskapet, men skatt på aksjeinntekter eller bedriftsoverskuddet er en mer rettferdig form for beskatning. En utvidelse av arbeidsgiverperioden påfører arbeidsgiver ytterligere merkostnader ved arbeidstakers sykdom som i sin tur vil kunne ramme arbeidstakeren selv, og da særlig arbeidstakere med et høyere forventet sykefravær. Det har vært en overordnet politisk målsetning med den såkalte arbeidslinjen å oppnå en bedre integrering av arbeidstakere med funksjonshemninger eller generelt medisinsk nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet. Dersom dette skal kunne lykkes betinger det et tett samspill mellom arbeidsstedet og offentlige instanser, her særlig representert ved Rikstrygdeverket gjennom dekning av sykefraværs- samt integreringskostnader. Men ved en stadig større forskyving av de økonomiske kostnadene over på arbeidsgiver, vil arbeidsgivere i økende grad stille krav til arbeidstakerens helse før tilsetting skjer, av frykt for at utgifter knyttet til sykefravær ved sykdom vil påføre bedriften merkostnader. Utvidelsen av arbeidsgiverperioden vil, i tillegg til å slå negativt ut for funksjonshemmede, også kunne ramme kvinner i urimelig grad, dette betinget av at kvinner har et høyere fravær enn menn knyttet til svangerskap samt omsorg for mindreårige barn. Både svangerskap og omsorg for syke barn vil ved en utvidelse av arbeidsgiverperioden påføre arbeidsgiver merkostnader som dermed vil kunne virke inn ved arbeidsgivers valg av hvem som skal tilsettes.

Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at kommunesektorens realinntekter reduseres med 150 mill. kroner etter Regjeringens forslag til omdisponeringer sammenlignet med saldert budsjett. Det er ikke et stort kutt, men det beveger seg i gal retning i forhold til de utfordringer kommunesektoren har.

Sosialistisk Venstreparti legger i sitt budsjettforslag vekt på å styrke kommunesektoren frie inntekter slik at kommunene får økt handlefrihet over hvordan de ønsker å disponere sine inntekter. Vi styrker kommunesektorens frie inntekter med 1 410 mill. kroner, hvorav 1 000 mill. kroner til primærkommunene. Sosialistisk Venstreparti går også imot kutt i distrikts- og regionalsatsingen og foreslår nye bevilgninger på til sammen 1 370 mill. kroner, inkludert innsparingen av lønnskostnader ved ikke å utvide arbeidsgiverperioden. Samlet sett styrker Sosialistisk Venstreparti kommunesektorens økonomi med 3 400 mill. kroner, inkludert et investeringsprogram for IT i ungdomsskolen på 600 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti ønsker fornying i skolen der det er rom for å prøve ulike modeller pedagogisk og organisatorisk innenfor rammene i grunnskoleloven. Den foreslåtte bevilgningen på kap. 228 post 21 i Revidert nasjonalbudsjett for 2000, skulle brukes til å prøve ut nye modeller for ressurstildeling. Det er behov for omfattende endringer i organisering og pedagogiske forsøk. Disse forsøkene vil bli lettere å gjennomføre dersom en knytter ressurstildelingen til skolene og i mindre grad låser dem til hver klasse. Det er en forutsetning for prosjektorientert undervisning at man har ressurser til å organisere grupper av elever i andre former enn i tradisjonell klasse. Vi vil derfor bevilge midlene til forsøket, slik at det kan gjennomføres som planlagt.

For å få fornying og nytenking er det behov for etterutdanning av lærere. Vi bevilger 35 mill. kroner til etterutdanning av lærere i grunnskolen, og 15 mill. kroner til etterutdanning i videregående skole.

Et område dette medlem finner rom til å spesielt løfte fram i sitt budsjettalternativ er IT-satsingen i ungdomsskolen. Krittets tidsalder i skolen er nå over. Framtidas skole er en skole hvor tavle og kritt suppleres av datamaskiner og multimedia.

Framtidas skole kommer ikke av seg selv. Skal Norge ligge i forkant, krever det at vi bruker menneskelige og materielle ressurser på å få det til. Dagens PC-er i norsk skole, er utstyr som ikke er tilpasset skoleverket. Det gjelder både maskiner og programmer. En satsing på datamaskiner i skolen, må derfor stille krav til bedre maskiner og bedre programmer

Framtidas skole stiller nye krav til læreren. Han eller hun vil i større grad være veileder for den enkelte elevs arbeid. Lærerne trenger etterutdanning, både for å lære seg nye måter å lære bort på og for å kunne utnytte de muligheter IT i skolen gir.

Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for et program for investeringer i IT-satsing i grunnskolen, og setter av 600 mill. kroner. Programmet skal rette seg inn mot følgende tiltak:

• – Alle lærere i ungdomsskolen skal ha egen bærbar PC.

• – Lærerne skal tilbys etterutdanning i bruk av informasjonsteknologi i undervisningen.

• – Skolene og klasserommene må få bedre tilknytning til internett.

• – Økt tetthet av PCer for elevene i ungdomsskolen.

Skolene skal etter søknad få bevilget midler til å gjennomføre disse tiltakene.

En slik kjempesatsing på IT vil få positive ringvirkninger til IT-næringene. Dette forslaget må ses i sammenheng med Sosialistisk Venstrepartis forslag om å doble konsesjonsavgiften for tildeling av etablering og drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon som i alt vil innbringe 800 mill. kroner.

Det har de siste årene skjedd betydelige kutt på undervisningssektoren i kommunen, fordi kommunen har måttet bruke frie midler til å utløse øremerkede midler i helse- og sosialsektoren. Barn og unge har dermed fått et dårligere tilbud, både i skole og barnehage.

Det må tas et krafttak for å opprettholde tidligere vedtak fra Stortinget om full barnehagedekning. I tillegg ønsker vi en styrking av overføringene til barnehager, slik at kommunene gis muligheter til å opprette flere barnehageplasser fremfor å legge plasser ned for å få kommunebudsjettene til å strekke til.

Man må bidra til å gjøre flere barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til den oppholdsbetaling som kreves. Barnehagene skal være tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen som en sterk økonomisk byrde. En OECD-rapport fra 1999 viser at Norge har barnehager med høy foreldrebetaling som favoriserer barn av velstående foreldre. Rapporten viser også at kontantstøtten forverrer situasjonen. For at foreldrene skal ha reell valgfrihet må prisen for barnehageplass reduseres. Deter i dag et behov for mellom 10 000 og 30 000 plasser for å oppnå full barnehagedekning innen utgangen av år 2000. På bakgrunn av dette finner vi rom for å øke bevilgningene til barnehager med 297 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett.

Vi vil understreke det store behovet for omstilling innenfor universitetssektoren. Det er på denne bakgrunn et galt signal å gi, å redusere denne posten. Vivil også understreke at omstillingsmidlene må tilføres de ulike institusjonene på grunnlag av omstillingstiltak og ikke som en pro rata fordeling.

Når det gjelder universitet og høyskoler vil Sosialistisk Venstreparti gå imot Regjeringens forslag om utsetting av rehabilitering av Urbygningen med deler av Midtbygningen ved Universitetet i Oslo. Dette er en svært nødvendig rehabilitering, og må ikke skyves på nå.

Mjøsutvalget har nå lagt fram sitt arbeid, og det foreslår omfattende endringer både i styrings- og gradsstruktur. Omstillingsmidler må tilføres de ulike institusjonene på grunnlag av omstillingstiltak, og ikke som en budsjetteknisk fordeling. For å få til nødvendige omstillinger, vil det være et galt signal å kutte i bevilgningene nå, og Sosialistisk Venstreparti går derfor mot Regjeringens forslag om 13 mill. kroner i reduksjon på driftsmidlene til universitet- og høyskolesektoren.

Sosialistisk Venstreparti går inn for en bevilgning på 19 mill. kroner for å gi utenlandsstudentene kompensasjon for tap ved store svingninger i valutakurser og økt støtte til innenlandsreiser.

Økologisk ansvarlighet

Økonomien er i ferd med å vokse ut av økologiens tålegrenser. Derfor vil økologisk ansvarlighet bli et overordnet perspektiv for politikken i dette århundre. Sosialistisk Venstreparti vil ha en ny miljøpolitikk. En politikk som legger grunnlaget for et samfunn som bruker fornybare energiformer effektivt, og som ikke bruker mer ressurser enn det naturen fornyer selv. Et samfunn som produserer minimalt med avfall, og kun avfall som enten brytes ned naturlig eller som danner grunnlag for nye råvarer. Dette innebærer en politikk med mindre oljebasert økonomi og en kraftig satsing på fornybare energiformer og energieffektiv teknologi.

Det innebærer en økonomi hvor miljøskadelige utslipp skatte- og avgiftsbelegges kraftig, og hvor det også satses aktivt på miljøvennlige alternativer. Det innebærer også en politikk der det satses aktivt på omstillinger for næringslivet, slik at det opererer innenfor miljøets tålegrenser og ikke i konkurranse med naturen, og bidrar til at Norge kan holde sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler. Det krever nytenking og omstillinger, men vil også føre til store inntekter og markedsandeler i en framtid der miljøvennlig teknologi får en stadig mer sentral posisjon. Ikke minst vil det gi Norge flere ben å stå på og gjøre landet mindre sårbart for en utvikling hvor oljen kan komme til å spille en mindre rolle.

Norge har så langt ikke klart å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder CO2-utslipp. Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene isteden økt med 17 pst. Skal landet klare å nærme seg målsettingen fra 1989 må det kraftigere virkemidler til. Norge har også, i- følge Kyoto-protokollen, forpliktet seg til demonstrerbar fremgang i reduksjoner av CO2 innen 2005. I sitt reviderte budsjettforslag foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke CO2-avgiften med ytterligere 10 øre pr. liter/kg/Sm3 på alle avgiftsområder, unntatt petroleumssektoren og innenriks godstransport til sjøs.

Den kraftige veksten i elforbruk i Norge er bekymringsfull. Med dagens frie energimarked i Norden fører dette til økt bruk av kull-, atom- og gasskraft og til et stadig sterkere press på våre gjenværende fossefall og naturressurser. Samtidig med den sterke veksten i etterspørsel etter kraft er kraftprisene på et historisk lavt nivå. Det er godt dokumentert at prisen på kraft har stor betydning for forbruket. I et deregulert marked er elavgiften det eneste virkemiddel Stortinget har til å påvirke kraftprisene. Derfor foreslås en økning i elavgiften på 2 øre fra 1. juli. For at fyringsolje ikke skal få et konkurransefortrinn i forhold til elektrisitet oppjusteres også grunnavgiften på denne.

Forsuring er fremdeles et av våre alvorligste regionale miljøproblemer. Utfordringen med kalking, et av de sikreste avbøtende tiltak, er at det krever kontinuerlig innsats inntil de forurensede utslippene er stanset og naturen igjen er restituert. Sosialistisk Venstreparti legger derfor stor vekt på å få en situasjon med stabilitet i kalkingsbevilgingene og styrker derfor kalking med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Arbeidet med statlig erverv og båndlegging av friluftsområder fortsetter. Dette dreier seg om tilrettelegging av områder som er viktige rekreasjonsområder for mange mennesker i Norge, og ikke minst gjelder dette etablering av skjærgårdsparker. Ved flere anledninger er lovlig tilgang på strandsonen nektet befolkningen ved at grunneiere gjerder inn tomtene. Arbeidet med båndlegging av friluftsområder er viktig ved at det sikrer befolkningen tilgang på de samme rettigheter. Sosialistisk Venstreparti går derfor imot den foreslåtte reduksjonen på 2 mill. kroner.

Det ligger mange skipsvrak langs kysten og utgjør en potensiell stor trusel mot miljø, fiskeinteresser og folks helse. Dessuten er det et beklagelig faktum at den meget farlige miljøgiften PCB er brukt i industriell virksomhet i mange havner. Norges Naturvernforbund har avdekket store mengder PCB på sjøbunnen langs hele kysten, og estimerer kostnadene for å rydde opp i dette problemet med mange hundretalls millioner kroner. PCB er en klororganisk gift som akkumuleres oppover i næringskjeden, og representerer en meget stor fare for både mennesker og dyr. Dermed representerer denne situasjonen også en trusel mot lokal industri som fiskeriinteresser så vel som folks helse. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Den foreslåtte reduksjonen på 5 mill. kroner til utvikling av miljøeffektive produkter vil ramme aktivitetene til GRIP senteret, en institusjon som fremmer redusert ressursforbruk og miljøbelastning gjennom formidling av informasjon til forbrukere og næringsliv, samt viktig arbeid med prosjekter i maling- og lakkbransjen. I sitt budsjettalternativ finner Sosialistisk Venstreparti rom for å bevilge 5 mill. kroner for å videreføre det planlagte aktivitetsnivået.

Lokal agenda 21 er viktig i arbeidet med utvikling av lokale klima- og energiplaner og for å samordne annen miljøinnsats i kommunene lokalt. Dette vil føre til en reduksjon i oppfølgingen av annen lokal innsats. For at den planlagte aktiviteten skal kunne opprettholdes foreslår Sosialistisk Venstreparti 6 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å fjerne investeringsavgiften for alle vannkraftprosjekter. Et slikt tiltak kan gjøre en rekke omstridte vannkraftutbygginger mer lønnsomme. Derimot foreslår Sosialistisk Venstreparti, i tråd med hva vi har foreslått tidligere, å fjerne avgiften på opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk.

Hovedtall i Sosialistisk Venstrepartis alternative reviderte budsjett 2000

Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett 2000. Sett i forhold til Regjeringens opplegg (Tall i mill. kroner, budsjettvirkning for 2000)