5. Kap. 51/3051 Riksrevisjonen
Bestemmelser om Riksrevisjonen er gitt i: Grunnlovens § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 (revisjonsloven), Stortingets instrukser av 30. januar 1918, 27. mai 1977, 10. april 1987, 10. mars 1992, Dokument nr. 7 (1972-1973), jf. Innst. S. nr. 277 (1976-1977), om Stortingets kontroll med forvaltningen m.v.
Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem stortingsvalgte revisorer, og har som Stortingets kontrollorgan en uavhengig stilling i forholdet til forvaltningen. Etaten er organisert i fire regnskapsrevisjonsavdelinger, en spesialavdeling for revisjon av statlige aksjeselskaper, en forvaltningsrevisjonsavdeling og en administrasjonsavdeling.
Hovedoppgavene er å revidere statsregnskapet, revidere regnskapene fra den underordnede forvaltning (spesialregnskapene), kontrollere tilskudd, offentlige fond m.v. og statsrådenes myndighetsutøvelse når det gjelder forvaltningen av statens eierinteresser i statsbedrifter, aksjeselskaper, statsbanker, enkelte organer m.v. organisert ved særskilt lov og enkelte stiftelser, kontrollere at statlige midler blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt av Stortinget, informere Stortinget om større økonomiske og prinsipielle saker, veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.
Stortinget har i 1998 fått tilsendt: Dokument nr. 1, antegnelser til statsregnskapet for 1997, Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet i 1997, Dokument nr. 3, enkeltsaker som legges frem særskilt.
Arbeidet med å flytte sammen revisorene som har sittet i reviderte etater til kontorfellesskap, er videreført i 1998. Dette arbeidet vil fortsette. Hensikten er å skape et bedre faglig miljø og økt effektivitet.
IT-satsingen i 1998 hadde fokus på grunnleggende infrastruktur. Dette innebar en vesentlig oppgradering av maskinparken, etablering av et elektronisk nettverk som knytter sammen alle medarbeidere over hele landet og grunnleggende kommunikasjonstjenester internt og eksternt. Riksrevisjonens nettverk er også koblet til statens sentrale informasjonsnett.
Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon, slik at det med rimelig grad av sikkerhet kan sies at statens midler blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
I forbindelse med at Riksrevisjonen ble tillagt den eksterne revisjon av trygdeetatens/folketrygdens regnskaper, ble det tatt forbehold med hensyn til behovet for ressurser. Det er i budsjettet for 2000 foreslått en økning av stillingsrammen med denne bakgrunn, jf. post 01 Driftsutgifter.
Riksrevisjonen har i strategisk plan for 1999-2002 prioritert anvendelse av informasjonsteknologien gjennom utvikling og etablering av en rekke IT-løsninger for både revisjonsfaglige og administrative formål. Satsningen startet i 1999 og forventes gjennomført ved utgangen av 2002 og er nødvendig for at Riksrevisjonen også i framtiden skal utføre en effektiv og kvalitativ god revisjon.
I 2000 sluttføres etableringen av samlokalisering av revisorene utenfor Oslo. Riksrevisjonen vil fortsatt ha medarbeidere lokalisert også andre steder i landet, men nyansettelser utenfor Oslo vil kun skje ved samlokaliseringene.
Fra og med lønnsoppgjøret pr. 1. mai 1998 omfattes Riksrevisjonens ansatte av hovedtariffavtalen i staten. Virkningene av lønnsoppgjøret 1998 og 1999 var ikke innarbeidet i Riksrevisjonens opprinnelige budsjett for 1999, men ble vedtatt i revidert budsjett, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999). Av den foreslåtte økning av post 01 Driftsutgifter, utgjør om lag 10 mill. kroner virkningene av disse lønnsoppgjørene.
Riksrevisjonen sluttførte i 1998 revisjon av CERN. Riksrevisjonen har ikke påtatt seg tilsvarende oppdrag. Driften av Riksrevisjonens kantine er satt bort til ekstern operatør etter konkurranse.
Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Riksrevisjonen er ioverensstemmelse med Presidentskapets opprinnelig forslag. Økningen i bevilgningene har delvis sin begrunnelse i økt oppmerksomhet på forvaltningsrevisjon. Komiteen slutter seg til disse prioriteringene.
Komiteen viser til at som ledd i sin behandling ba Riksrevisjonen i brev av 8. november 1999 om å få oversendt en mer spesifisert og detaljert oversikt over hva økningen i budsjettet for 2000 skal dekke av nye oppgaver og nye investeringer. Riksrevisjonens svar av 12. november 1999 følger vedlagt.
Komiteen har for øvrig ingen merknader og viser til Stortingets vedtak av 26. november 1999, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).