4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 – Fiskeridepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000).

II

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan gi tilsagn for inntil 3 000 000 kroner utover gitt bevilgning under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak.

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 460 715 000. Dette er en reduksjon på kr 1 500 000 i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000).

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fiskerisektoren inkludert havbruk er Norges nest største eksportnæring. Næringen utgjør en viktig faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i de kystnære deler av landet og for landets totale økonomi.

Som eksportnæring er næringen særlig avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom lav pris og kostnadsvekst.

Disse medlemmer mener at fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Forvaltningen av fiskeressursene må skje ut fra et vitenskapelig grunnlag. Disse medlemmer vil derfor peke på behovet for satsing på marin forskning for å kunne utnytte potensialet i fiskeri- og havbruksnæringen.

Strukturen i fiskerinæringen er preget av små og mellomstore enheter, både innen flåte, industri og oppdrett. Fiskeripolitikken bør etter disse medlemmers mening legge til rette for en fortsatt variert struktur. Det må legges til rette for lønnsomme arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil fremheve at det er stort behov for fornyelse og oppgradering av fiskeflåten. Gjennomsnittsalderen på dagens flåte er høy. Kapasiteten må imidlertid være tilpasset ressursgrunnlaget. Det innebærer at fornyelsen må skje uten at kapasiteten bygges opp. Den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer 35 ekstra millioner i tilsagn til fornying av flåten. Dette er også et verdifullt bidrag for å øke aktiviteten i verftsindustrien.

For befolkning og næringsliv lokalisert langs kysten er god infrastruktur etter disse medlemmer viktig for konkurranseevnen, verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet. Spesielt er gode fiskerihavner viktige for verdiskapingen i fiskerinæringen. Disse medlemmer vil derfor fremheve budsjettavtalen som medfører 40 mill. kroner ekstra til fiskerihavner, farleder og fyr.

4.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Fiske og fangst

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke fiskeri- og havbruksnæringens store betydning for sysselsetting og bosetting i store deler av kyst-Norge.

Næringen er tilnærmet subsidiefri og har utviklet seg til å bli en av Norges største eksportnæringer.

Norge var ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) verdens største eksportør av sjømat i 1997. Disse medlemmer mener at lønnsomhet i fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig forutsetning, både for arbeidsplasser og bosetning i de kyststrøk som er avhengig av havets ressurser. Det må derfor legges til rette for en lønnsom næringsutvikling. En bærekraftig ressursforvaltning er en forutsetning for å oppnå dette.

Budsjettforslaget for år 2000 har en økning på 5,5 pst. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen satser på marin forskning og utvikling ved at hoveddelen av den nominelle økningen går til dette. Satsingen har som overordnet mål å utvikle kunnskap for å ivareta og utløse verdiskapingspotensial i fiskeri- og havbruksnæringen.

Det er viktig at råstoffet som er en knapphetsfaktor blir utnyttet maksimalt.

Disse medlemmer anser det viktig at det nå er bevilget midler til første byggetrinn på et nytt havforskningsfartøy.

Disse medlemmer vil påpeke at næringen i økende grad er en del av en global industri. Nyskaping og fleksibilitet er dermed ytterst viktig for å opprettholde og utvikle konkurransedyktighet.

90 pst. av de norske fangstene kommer fra bestander vi deler med andre land. Norge er derfor avhengig av et velfungerende internasjonalt forvaltningssystem. Uregulert fiske i internasjonalt farvann er en stor trussel mot en bærekraftig ressursforvaltning, og disse medlemmer vil understreke at det må være et prioritert mål å få slikt fiske under kontroll.

Disse medlemmer vil vise til at gjennomsnittsalderen i flåten har økt gjennom flere år. Både hensynet til næringens konkurransevilkår, og fiskernes sikkerhet på sin arbeidsplass, tilsier at denne trenden må snus.

Disse medlemmer er fornøyd med at budsjettavtalen med Arbeiderpartiet sikrer et økt tilskudd til fornying av fiskeflåten i tillegg til at fiskerihavneanlegg, farleder og fyr får ekstra bevilgning.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at helheten i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag er presentert i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Fremskrittspartiets forslag for fiskeriområdet betyr en innstramming på 81,5 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at fisk er Norges største eksportprodukt etter olje og gass. Fiskeeksporten var i 1997 nær 25 mrd. kroner. Disse medlemmer mener lønnsomheten kan bedres i næringen gjennom færre reguleringer, mer markedstilpassede produkter og bedre adgang til internasjonale markeder. Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel en for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Derfor mener disse medlemmer at blant annet Deltagerloven, Råfiskloven og ordninger med fiskeriavtale kan avvikles. Myndighetene bør heller konsentrere seg om å legge forholdene til rette gjennom en effektiv ressursovervåking, resursfordeling og kontroll.

Disse medlemmer mener verdens biologisk rikeste fiskefelt utenfor Nord-Norge kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer av hele næringen for å oppnå dette. Disse medlemmer vil hevde at i et system med omsettelige kvoter vil næringen selv avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig nettofortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp hvert år. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Disse medlemmer mener dette vil føre til kostnadseffektivisering i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets program om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen utnytter ressursene så effektivt som mulig.

Disse medlemmer vil vise til at havbruk har blitt en betydelig drivkraft i norsk kystnæring gjennom en sterk vekst de siste 15 år. Disse medlemmer har merket seg at det eksisterer en omfattende lovgivning som griper inn i oppdrettsnæringen, blant annet Oppdrettsloven, Forurensningsloven, Fiskesykdomsloven, Havne- og farvannsloven, Lov om kvalitetskontroll, Fòrvareloven, Eksportloven, Lov om rettledningstjenester, Plan- og bygningsloven, Veterinær-loven, Dyrevernloven, Legemiddelloven, Vassdragsloven, Lakseloven, Naturvernloven, Viltloven og Arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer mener myndighetene bør konsentrere seg om miljø- og veterinære krav og at regelverket ellers bør fjernes eller forenkles slik at oppdrettsnæringen kan bedre sin konkurranseevne og markedstilpasning. Fremskrittspartiet støtter blant annet Næringslovutvalgets syn om at fiskeoppdrettsloven oppheves.

4.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fiskerinæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer og en viktig bidragsyter til økt verdiskaping. Disse medlemmer peker samtidig på at næringen lenge har vært hemmet av stivbeinte konsesjons- og omsetningsregler, og møter betydelige konkurransehindre i andre markeder. Resultatet er at videreforedlingen er for svakt utviklet i Norge. Disse medlemmer mener økt lønnsomhet må være et hovedmål for fiskeripolitikken. Bedre lønnsomhet vil gi fiskerinæringen mer attraktive arbeidsplasser og sikre rekruttering av profesjonelle yrkesutøvere. Tilsvarende er bedre lønnsomhet avgjørende for at næringen skal tiltrekke seg mer kapital. En mer lønnsom fiskerinæring utgjør et viktig grunnlag for fremtidig næringsutvikling langs kysten .Veien til en mer lønnsom fiskerinæring ligger i færre reguleringer, mer markedstilpassede produkter og bedre adgang til internasjonale markeder. Disse medlemmer mener derfor tiltak for å øke lønnsomheten må vies stor oppmerksomhet i tiden fremover. Behovet for økt lønnsomhet og de store endringene i næringens rammebetingelser, krever en grunnleggende gjennomgang av de fiskeripolitiske virkemidlene. Mange reguleringer og virkemidler som var riktige for noen tiår år siden er ikke formålstjenlige i dag. Disse medlemmer mener virkemidlene og rammebetingelsene i fiskerinæringen må utformes for å fremme forsvarlig ressursforvaltning, økt lønnsomhet og lokal næringsutvikling.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en livskraftig næring med stor betydning for sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Vitalisering av fiskerinæringen er både god næringspolitikk og god distriktspolitikk. Disse medlemmer peker på at Høyres politikk overfor små og mellomstore bedrifter betyr et lavere skatte- og avgiftsnivå samt fjerning av skjemavelde og unødige offentlige reguleringer. Disse medlemmer mener denne politikken vil bidra til en vitalisering av fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag innebærer økt satsing på utbygging av fiskerihavner og utbedring av farleier med 20 mill. kroner Dette er et ledd i en langsiktig satsing for å styrke infrastrukturen langs kysten. Satsing på infrastruktur legger grunnlaget for økt verdiskaping i fiskerinæringen. Disse medlemmer støtter i tillegg satsingen på marin forskning og utvikling.

Justering av Høyres forslag

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til bevilgning på rammeområde 10 falt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) 26. november 1999. Den vedtatte utgiftsrammen er 23,5 mill. kroner høyere en Høyres forslag. Disse medlemmer må derfor forholde seg til en utvidet ramme og fremmer forslag til fordeling i tråd med prioriteringene i Høyres prinsipale budsjettforslag. Det betyr bl.a. en sterkere prioritering av tilskuddet til fornyelse og kapasitetstilpassing i fiskeflåten. Samtidig foreslår disse medlemmer lavere besparelser innenfor administrasjon i Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet enn i sitt prinsipale forslag. I de øvrige merknadene i denne innstillingen vil disse medlemmer forholde seg til Høyres prinsipale forslag til rammevedtak og bevilgninger på de enkelte kapitler og poster.

4.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabell 5 nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabell 5 Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og Fremskrittspartiets og Høyres primære forslag til disponering av rammeområde 10 (fiskeri), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000), med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 55 900 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen vil vise til at veksten på dette kapittel er begrunnet med øket husleie i nye lokaler (3 mill. kroner) samt oppfølging av St.meld. nr. 51 (1997-1998) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring. Komiteen har merket seg at tilskudd til skjell-/algegiftkontroll er flyttet til kap. 1023. Komiteen har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for en stram finanspolitikk. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1000 post 01 med kr 4 000 000 til kr 51 400 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere kap. 1000 post 01 med 2 mill. kroner til kr 53 400 000.

4.5.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 5 800 000 på kap. 1001.

Komiteen understreker viktigheten av et høyt engasjement og deltakelse i internasjonale organisasjoner som drøfter ressurskontroll og bestandsutvikling. Norge må fortsatt være pådriver i arbeidet med å utvikle internasjonal havrett og bidra til forsvarlige forvaltningsregimer. Det samme gjelder arbeid for styrket internasjonal forskningsinnsats på bestander og utvikling i det nordlige atlanterhavsområdet.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 250 300 000 på kap. 1030 og kr 35 635 000 på kap. 4030.

Komiteen sluttar seg til målsettinga om at Fiskeridirektoratet skal bidra til ei bærekraftig forvaltning av dei levande marine ressursane og slik leggja til rette for ei lønsam utvikling av fiskerinæringa.

Likeins stør komiteen målsettinga om at havbruksnæringa skal drivast utan å skape sjukdom eller forureining, og at kvalitetskontrollen skal fremja Norges renommé som leverandør av sjømat med høg kvalitet.

Komiteen understrekar at forpliktande samarbeid med andre land er avgjerande for å få optimalt utbytte av dei marine ressursene. Komiteen er opptatt av at arbeidet for å begrense uttaket av torsk under minstemål i Barentshavet må prioriteres høgt i 2000.

Komiteen har merka seg at direktoratet vil prioritera arbeid for å få eit bærekraftig uttak av sjøpattedyrbestanden. Komiteen viser til Innst. S. nr. 93 (1998-1999) Fiskerimeldinga, der ein samla komité uttalar:

"Utviklinga i bestanden av sjøpattedyr gjev grunn til uro, og komiteen meiner difor at fangsten av kval og sel må aukast monaleg."

Vidare skriv komiteen:

"Selbestanden er pr. i dag blitt alt for stor, og den er sterkt voksende. Dette er en sterk trussel for norsk fiskerinæring".

Komiteen har merka seg at satsinga på satellittsporing skal vidareførast i 2000.

Komiteen vil peika på vekstpotensial ved skalldyroppdrett og har merka seg at Fiskeridirektoratet skal revidere skalldyrforskrifta det komande år. Komiteen legg stor vekt på forenkling og samordning av den statlege datainnhentinga på havbrukssektoren. Dokumentasjonskrava for eigenkontroll ved små anlegg og enkle produksjonsprosessar bør gjerast enklare.

Komiteen har merka seg at importkontrollsystemet som følgje av den utvida EØS-avtalen vil verte vidareutvikla, og at det medio 1999 er etablert om lag 80 kontrollsentra for import av fiskeprodukt frå land utanfor EØS.

Komiteen er positiv til at direktoratet har eit utstrekt samarbeid med andre land sine kontrollmyndigheter for å lette marknadsadgangen for norsk sjømat. Komiteen meiner ein bør auka aktiviteten overfor dei enorme marknadene i Asia og byggja ut den etablerte kontakten med Kina.

Komiteen vil understreka Fiskeridirektoratet si oppgåve med å kontrollera at ressursuttaket er i samsvar med nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelsar. Komiteen er kjend med kvoteavtalen mellom Noreg og Russland for 2000 og meiner det er heilt avgjerande at kontrolltiltaka vert haldne på eit høgt nivå for å vera viss på at avtalen om 390 000 tonn torsk ikkje vert overskriden. Om nødvendig må Fiskeridepartementet koma attende til Stortinget med framlegg om skjerpa kontrolltiltak. Komiteen ber om å verta orientert om stoda i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen reknar med at forvaltninga av torskestammen vert via stor merksemd i tida frametter. Komiteen ber også om at nivået på gytefiskuttaket vert nøye vurdert, og at Stortinget vert orientert om situasjonen.

Komiteen vil vidare understreka fiskeridirektoratet sitt ansvar for oppfølging av skjellnæringa og ber om at resultat av offentlege kontrollrutinar vert stilt til rådvelde for aktørane i skjellnæringa når det tener formålet. Komiteen viser til vedlagt brev frå fiskeriministeren, datert 29. november 1999 om tilsyn med omsetning av skjell.

Komiteen meiner det no må satsast sterkt på at ei norsk skjellnæring skal lukkast og kunna verta ei ny stornæring med utgangspunkt i den ressursen vår lange kystline er. Komiteen er kjend med at ulike delar av kysten vår har ulike fortrinn og meiner det må satsast der det samla sett ligg best til rette. Komiteen vil streke under at satsing på marin forsking skal vera eit hovudsatsingsområde i åra som kjem og ber difor at det må stillast omfattande forskingsmidlar til rådvelde for å møta dei utfordringane som melder seg i denne næringa. Komiteen vil peika på at det er viktig å finna løysinga på giftproblema knytt til blåskjell, slik at dei beste vekstområda kan nyttast på ein optimal måte.

Komiteen er kjend med at finansiering av nødvendige analyseinstrument for påvisning av alle kjente algegifter i blåskjell er underbudsjettert med om lag 1 mill. kroner. Komiteen ber Regjeringa koma attende til denne løyvinga i revidert nasjonalbudsjett om det ikkje er råd å finna dekning i budsjettet for 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår at bevilgningen på kap. 1030 post 01 reduseres med 2 mill. kroner til 246 800 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med kr 12 000 000 til kr 236 800 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere kap. 1030 post 01 med 10 mill. kroner til kr 238 800 000.

4.5.4 Kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merka seg at avtalepartane er samd om å setja av midlar til framtidsretta tiltak som tilskot til kondemnering av fiskefartøy, tilskot til selfangst og midlar til auka stimulering til auka verdiskaping basert på biprodukt.

Fleirtalet meiner nett desse punkta er viktige bidrag i arbeidet med å tilpassa strukturen i næringa i ein bærekraftig retning. Fleirtalet slutter seg til avtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for at næringsavtaler og annen selektiv virkemiddelbruk må avvikles. Disse medlemmer vil hevde at selv med reduserte kvoter på fiskeslag i 2000 vil det være gode muligheter for næringen. Fremskrittspartiet vil som et alternativ åpne for en annen organisering og struktur som kan gi en bedret avkastning av fiskeformuen.

Disse medlemmer vil likevel gjøre unntak når det gjelder tilskudd til selfangst, der det bør opprettholdes en bevilgning på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 70 med 100 000 000 kroner til 10 000 000 kroner.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 23 860 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår at bevilgningen på kap. 1050 post 71 økes med 500 000 kroner til 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å likestille fiskerinæringen med andre næringer og vil motsette seg ordninger som ikke har karakter av fiskeritiltak. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 2 500 000 til kr 0.

Post 73 kvinnerettede og kompetansehevende tiltak, kan overføres

Komiteen meiner det er avgjerande at fiskerinæringa sjølv intensiverer arbeidet med å skapa attraktive arbeidsplassar og tek aktiv del i motivasjons- og rekrutteringsarbeidet.

Komiteen er samd i at rekruttering av ungdom, styrking av kompetanse og høgare kvinnedeltaking i alle ledd, er grunnleggjande føresetnader for auka verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringa, og dermed for utvikling av kystdistrikta som attraktive bu- og arbeidsplassar både for kvinner og menn.

Komiteen meiner det er viktig at flest mogeleg i fiskerinæringa kan få formalisert kompetansen sin og er nøgd med at så mange har løyst fagbrev siste året.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og at andre forhold må vurderes uavhengig av næring. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 13 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener kompetanseheving og rekrutteringstiltak for kvinner til fiskerinæringen best kan gjennomføres innenfor det ordinære kurs- og utdanningstilbudet og innenfor nettverksprogrammene og de øvrige virkemidlene til SND. Disse medlemmer viser samtidig til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere kap. 1050 post 73 kvinnerettede og kompetansehevende tiltak med 13 mill. kroner til 0 kroner.

4.5.6 Kap. 2415 Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 52 000 000 på kap. 2415.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merka seg at den nye tilskotsordninga for fornying og kapasitetstilpassing av fiskeflåten har som føremål å kombinera kapasitetstilpassing med ei fornying og strukturtilpassing slik at det vert skapt eit betre grunnlag for lønsame einingar i flåten. Dette tykkjest å vera meir framtidsretta, og komiteen ber om evalueringar etter kvart som ein vinn erfaring med denne ordninga.

Fleirtalet støttar prioriteringa av støtte til rein kondemnering, kombinert kondemnering og til nybygg. Samla vil det føra til auka standard i ein til dels forelda flåte, og til redusert kapasitet. Fleirtalet syner til at det er overkapasitet i den norske fiskeflåten og er oppteken av at ordninga ikkje må nyttast slik at den samla kapasiteten aukar korkje i Noreg eller i Norden/Russland. Fleirtalethar merka seg at Regjeringa gjer framlegg om løyving på same nivå som i 1999. I tillegg kjem 30 mill. kroner til kondemnering løyvd over kap. 1040 - Til gjennomføring av fiskeriavtalen - som er ei auke på 12 mill. kroner frå inneverande år.

Fleirtalet viser til behovet for fornying av fiskeflåten og gjer følgjande framlegg:

"Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan gi tilsegn for inntil kr 35 000 000 utover gitt bevilgning til kap. 2415 post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten."

Eit fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, syner til budsjettavtalen mellom desse partia der det i tillegg er gitt ei tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner til fornying av fiskeflåten. Dette fleirtalet meiner at dette samla vil gjera det mogleg å realisera måla om ein nyare flåte med noko redusert kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generelle merknader og egne merknader på kap. 2420. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 2415 post 72 med kr 50 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et stort behov for modernisering av fiskeflåten og støtter Regjeringens forslag til bevilgning for tilskuddsordningen for fornying og kapasitetstilpassing av flåten. Disse medlemmer vil likevel understreke at en slik tilskuddsordning ikke kan gjøre noe med de grunnleggende årsakene til kapasitets- og aldringsproblemene i fiskeflåten. Tilskuddsordningen kan derfor ikke gjøre mer enn å dempe de verste symptomene på en feilslått fiskeripolitikk. Disse medlemmer mener den aldrende fiskeflåten i stor grad kan tilskrives stivbeinte konsesjons- og fartøyreguleringer i fiskerinæringen. Reguleringene begrenser lønnsomheten og hindrer kapasitetstilpassing og tilførsel av ny kapital. Disse medlemmer mener der er behov for ordninger som bidrar til en automatisk og fortløpende kapasitetstilpassing, og viser til enhetskvoter som et særlig egnet virkemiddel. Med enhetskvoter kan den enkelte fartøyeier og konsesjonshaver selv vurdere om det er lønnsomt å kjøpe en enhetskvote eller gå sammen med en annen kvoteeier for i fellesskap å drive mer rasjonelt. Dette vil først og fremst være aktuelt i forbindelse med utskifting av eldre fiskefartøy eller i situasjoner der sviktende lønnsomhet gjør kvotesammenslåing nødvendig. På denne måten oppnås kapasitetstilpassing og flåtefornying fortløpende. Disse medlemmer viser ellers til sine merknader i Innst. O. nr. 55 (1998-1999).

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabell 6 nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som går utover de rammer Stortinget har vedtatt.

Dette betyr at Fremskrittspartiet, som ikke har justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 10, ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 4.4 hvor primærstandpunktene er gjengitt i tabell 5.

Høyre har i tabellen nedenfor justert sine primærstandpunkter i tråd med partiets merknader i avsnitt 4.4.4.

Tabell 6 Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 10 (fiskeri), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Forslag i tusen kroner.

4.6 Om enhetskvoteordningen

Komiteen syner til Innst. O. nr. 55 (1998-1999) Om lov om endring av lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (enhetskvoteordning) der det heiter om einingskvoteordninga:

"Komiteen er samd i at ordninga vert vidareført, men komiteen ber om at det vert utgreidd å gjera ordninga gjeldande for fartøy under 28 meter og kva grense som i så fall er naturleg."

Komiteen viser til Innst. S. nr. 93 (1998-1999) der det heiter:

"Komiteen meiner skilje mellom hav og kystfiske må utgreiast med sikte på å få fram andre parametre enn fartøyet si lengde. Komiteen ser at teknologien i sterk grad har oppheva skilje mellom fartøy på 28 meter og under, og at desse fartøygrupper lagt på veg fiskar med same type reiskap.

Komiteen vil på denne bakgrunn gjere følgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa greie ut om einingskvoteordninga kan gjerast gjeldande for fartøy under 28 m. Stortinget føreset at Regjeringa kjem tilbake med denne vurderinga i budsjettet for år 2000, slik at dette eventuelt kan gjennomførast frå 1. januar 2000.""

Komiteen ber departementet snarast leggje fram ei eiga sak, som imøtekjem ein samla komité sin merknad som sitert ovanfor.