3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

3.2 Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000)

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan:

• 1. gi tilsagn for inntil kr 2 500 000 ut over gitt bevilgning under kap. 900 post 21.

• 2. gi tilsagn for inntil kr 750 000 ut over gitt bevilgning under kap. 910 post 70.

• 3. gi tilsagn for inntil kr 140 000 000 ut over gitt bevilgning under kap. 923 post 70.

• 4. gi tilsagn for inntil kr 50 000 000 ut over gitt bevilgning under kap. 2420 post 54.

III

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) fullmakt til å foreta bestillinger for inntil kr 12 000 000 ut over gitt bevilgning under kap. 901 post 01.

IV

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi:

• 1. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 187,2 mill. kroner

• 2. garanti for låneopptak til svensk-norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000

V

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter Lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

VI

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at:

• 1. Justervesenet i 2000 kan utgiftsføre oppdragsutgifter under kap. 902 Justervesenet post 21 Spesielle driftsutgifter, utover foreslått bevilgning mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902 Justervesenet post 04 Oppdragsinntekter, knyttet til eksterne oppdrag innenfor en ramme på 4 mill. kroner.

• 2. Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til Norsk avfallshandtering AS innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 945 Norsk avfallshandtering AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.

• 3. Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Koksverk A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon for miljøtiltak.

• 4. Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til Norsk Jern Eiendom A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 3 725 018 000 kroner. Dette er en reduksjon på 44 mill. kroner i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil innledningsvis vise til at et velfungerende og lønnsomt næringsliv danner grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og derved trygger fundamentet for velferdssamfunnet.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av nasjonalt og statlig eierskap. Norsk næringsliv trenger tålmodige, langsiktige eiere. Nasjonalt eierskap vil sikre at norske bedrifter blir værende på norske hender og at viktige funksjoner som hovedkontor, forsknings- og utviklingsavdeling og produksjonsenheten blir i Norge. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer at Regjeringen skal vurdere tiltak for å sikre hovedkontorfunksjoner og industriell kompetanse i Norge. Regjeringen skal i denne sammenheng vurdere statens rolle som eier, og som sikkerhet for nasjonalt eierskap, eventuelt gjennom investeringsselskap der staten går sammen med private.

Et statlig/privat investeringsfond ble foreslått av regjeringen Jagland i budsjett for 1997-98. Hensikten med fondet er at staten går sammen med private interesser om offensive investeringer i næringslivet. Målet er å styrke nasjonalt eierskap ved å bygge opp et sterkt finansielt instrument. Det forutsettes at private investorer bidrar med midler tilsvarende staten, slik at den statlige eierandelen i selskapet ikke overstiger 49 pst. Disse medlemmer mener dette er viktige skritt å sikre nasjonalt eierskap og hindre at Norge blir et filialland.

Disse medlemmer vil videre fremheve at et høyere rentenivå og høyere pris- og kostnadsvekst enn våre konkurrentland svekker bedriftenes konkurranseevne og setter arbeidsplasser i fare.

Disse medlemmer vil peke på at informasjonsteknologien blir stadig viktigere som verktøy for kommunikasjon og nyskaping i næringslivet og offentlig sektor. Norge må ligge i forkant i å ta i bruk ny teknologi. Det offentliges viktigste oppgave vil være å bidra til kompetanseoppbygging gjennom utdannings- og forskningssystemet og øke samhandlingen mellom disse og næringslivet. Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu vil være et viktig bidrag i dette.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å etablere et inkubatorprogram som kan gjennomføres i ulike innovasjonsmiljøer. Erfaringene med tilsvarende program i andre land har vært positive. I forslaget heter det at inkubatorkonseptet kan gjennomføres i ulike innovasjonsmiljøer som for eksempel Kunnskapsparker og Forskningsparker. Disse medlemmer viser til at det nå etableres Kunnskapsparker flere steder i landet i nær tilknytning til høgskolene og vil understreke at retningslinjene for midlene utformes slik at de spesielt kommer disse Kunnskapsparkene til gode.

Den reduserte aktiviteten innen offshore- og verftsindustrien medfører også redusert aktivitet innen andre virksomheter. Dette kommer i tillegg til den løpende og økende omstillingstakten i norsk næringsliv der etablerte bedrifter nedlegges og nye bedrifter må skapes for å sikre sysselsetting og velferd. Disse medlemmer forutsetter derfor at virkemiddelapparatet som er rettet inn mot nyskaping og omstilling blir styrket i årene framover. Disse medlemmer vil peke på at ringvirkningene kan få alvorlige konsekvenser for mange lokalsamfunn langs kysten, både på kort og lang sikt. For å demme opp for økt arbeidsledighet og for å sikre nødvendig kompetanse for framtida er det derfor nødvendig med tiltak nå. Den inngåtte budsjettavtalen inneholder flere elementer for

• 1. å øke etterspørselen til norske verft og framskynde utbygging av utbyggingsklare prosjekter i petroleumssektoren

• 2. å øke og målrette innsatsen for å ivareta og videreutvikle den kompetansen de permitterte eller arbeidsledige har i disse sektorene.

Disse medlemmer viser til omtale av dette i tidligere budsjettbehandlinger, særlig ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Disse medlemmer har merket seg at det ikke har vært ført forhandlinger med oljeselskapene med tanke på å framskynde utbygging av prosjekter i Nordsjøen, og at forslag til økte bevilgninger til bygging av skip og båter for å utnytte ledig kapasitet i norske verft, så langt ikke har ført til økt aktivitet. Disse medlemmer vil peke på at dette har ført til unødig tidstap, men er glad for at Regjeringen i budsjettproposisjonen for år 2000 følger opp signaler fra Revidert nasjonalbudsjett ved å trappe ned produksjonsavgiften for oljesektoren, og viser til at et flertall i Stortinget i denne innstillingen gir Regjeringen fullmakt til å foreta nedtrappingen fortere.

Disse medlemmer viser til at fornyelsestakten for fergene skal dobles. Fornyelsestakten for fiskeflåten økes ved at SNDs rammer for fornyelse av denne flåten øker med 35 mill. kroner Dette vil etter disse medlemmers syn gi verdifulle oppdrag til verftene våre. Produksjonsavgiften for oljesektoren vil bli trappet raskere ned på felt som har byggeklare tilleggsprosjekter. Dette vil medføre økte investeringer og økt aktivitet for leverandørindustrien og skipsverftene. Samtidig gir det en bedre ressursutnyttelse og får fram flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Regjeringen skal også vurdere en raskere nedtrapping av produksjonsavgiften på andre felt, dersom det reelt vil fremskynde investeringer i utbyggingsklare prosjekter. Disse medlemmer vil også vise til at økte bevilgninger til fiskerihavneanlegg med 40 mill. kroner og med 100 mill. kroner til veier, vil gi økt aktivitet.

Disse medlemmer ser svært alvorlig på sysselsettingssituasjonen, spesielt langs kysten. Ledigheten er sterkt økende i enkelte områder, og et krafttak må til for å dempe denne økningen og for å ta vare på og videreutvikle den kompetansen som vi i dag har i verftsindustrien og i leverandørindustrien. Dette er kompetanse som disse sektorene vil ha behov for framover, og det er kompetanse som er relevant for annen industri. Derfor ser disse medlemmer det som avgjørende at det blir laget en tiltaksplan for oppsagte og permitterte i disse sektorene, og ber om at lov- og regelverk tilpasses denne nye situasjonen. Disse medlemmer viser til den omfattende omtale av dette i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Regjeringspartiene, og vil også fremheve de 3 500 flere tiltaksplassene overfordisse gruppene.

3.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens politiske grunnlag og hovedmålene for den økonomiske politikken, med vekt på gode rammevilkår og på nyskapning i næringslivet. Disse medlemmer understreker at dette er en viktig forutsetning for å skape de verdiene som er nødvendige for å opprettholde et høyt nivå på velferdssamfunnet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn si seg fornøyd med Regjeringens satsing på småbedrifter, forskning og IT-utvikling, aktivt eierskap og på nyskaping i næringslivet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens program for å sette arbeidsvilkårene for nyetablerere og små bedrifter i fokus, spesielt opptrappingen i gjennomføringen av handlingsplan for småbedrifter - fra 8,5 mill. kroner i 1999 til 22 mill. kroner i 2000. Disse medlemmer vil også peke på Regjeringens program for "Et enklere Norge", der det også er sterkt fokus på næringsliv og nyetableringer. Spesielt framheves planen for felles mottak av elektronisk data fra bedriftene - til Brønnøysund-registrene, skatteetaten og Statistisk sentralbyrå.

Disse medlemmer peker videre på at SNDs FRAM- og BIT-programmer videreføres på 1999-nivå, over NHDs og KRDs budsjetter. SND styrkes som myndighetenes viktigste instrument for nærings- og distriktsutvikling blant annet gjennom en samlet økning på 90 mill. kroner til virkemidler. Det gjelder det landsdekkende utviklingstilskuddet (pluss 29 mill. kroner), innvilgningsrammen for SNDs risikolåneordning (utvides fra 160 til 240 mill. kroner). SNDs lavrisikoordning videreføres med 800 mill. kroner. Den nyetablerte ordningen for stimulering av forskningsresultater styrkes med 25 mill. kroner. Såkornkapitalordningen styrkes med et nytt fond for indre Østland, med et statlig bidrag på 30 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter også regjeringens satsing på forskning og utvikling, og vil spesielt peke på økningen i bevilgningene til Norges Forskningsråd med 50,2 mill. kroner, og at innretningen mot nyskapning og strategisk viktige forskningsområder styrkes ved en ny og bransjenøytral bevilgningsstruktur. Prosjekter knyttet til informasjonsteknologi, næringsrettet bioteknologi og nyskaping prioriteres. Virkemiddelapparatets aktivitet overfor forskningsparker og regionale innovasjonsmiljøer styrkes gjennom økte bevilgninger, blant annet gjennom FORNY-programmet, og en økt innsats for næringsutvikling i helsesektoren og innenfor telemedisin.

Disse medlemmer er også fornøyd med Regjeringens satsing for å møte år 2000-problematikken.

Disse medlemmer støtter videreføringen av støtten til skipsbygging og sysselsetting av norske sjøfolk på samme nivå som i 1999, og ser positivt på de tiltak som er foreslått for å styrke ordretilgangen ved verftene.

Disse medlemmer støtter Regjeringens politikk for styrking og samordning av det næringsrettede arbeidet i utlandet. Det vises spesielt til økte bevilgninger til eksportfremme og teknologisamarbeid med 14 mill. kroner, og på Norges deltagelse under EXPO 2000. Komiteen er også positiv til økte rammer for Norsk Turistråd (tidligere Nortra), fra 82 til 93,5 mill. kroner, bl.a. for å etablere en "internnett-portal" for internasjonal markedsføring av norsk reiseliv.

3.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å legge grunnlaget for en fremtidsrettet næringspolitikk ved å prioritere gode, langsiktige, forutsigbare og generelle rammebetingelser for alle bransjer og bedrifter. Et hovedmål i næringspolitikken er utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv i Fastlands-Norge som kan bidra til at oljeavhengigheten reduseres.

Disse medlemmer konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeids-lønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse, kan medføre at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse på verdiskapning innenfor små, mellomstore eller større virksomheter, må det sørges for rammebetingelser i verdensklasse på områder det er mulig å gi dette. Disse medlemmer mener det politiske flertall ikke har vært villig til å tilpasse skatte- og avgiftsregler samt andre rammebetingelser til den nye internasjonale virkelighet.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) for en gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag om skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et langt lavere belastningsnivå enn konkurrerende partiers alternativer. Det er nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer legger til grunn at en tilstrekkelig reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for år 2000 er en synliggjøring av en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil gi eksempler og forslag som er viktige ledd i en progressiv næringspolitikk:

• – Redusere arbeidsgiveravgiften, arveavgiften og formueskatten for å redusere arbeidskraftkostnadene, bedre muligheten for investeringer og egenkapitaloppbygging.

• – Stramme inn sykelønnsordningen ved innføring av 2 karensdager og 80 pst. sykelønnsutbetaling.

• – Opprettholde gunstige regler og nivå for rederibeskatningen.

• – Liberalisere arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at så vel arbeidskraft som produksjonsutstyr kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.

• – Fjerne etableringshindre og konsesjonslover, slik at det åpnes for konkurranse i alle sektorer.

• – Bekjempe gebyr- og skjemaveldet for næringslivet.

• – Redusere avgiftene på øl, vin, brennevin og tobakksprodukter blant annet som middel for å redusere handelslekkasjen.

• – Redusere årsavgiften for personbiler og motorsykler, samt redusere bensinavgiften, autodieselavgiften og engangsavgiften.

• – Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningene til internasjonal markedsføring.

• – Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom å øke nivået på refusjonsordningen til sysselsetting av sjøfolk til et høyt, stabilt og konkurransedyktig nivå.

Disse medlemmer har gjennom ovennevnte eksempler synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil frigjøre positive krefter, både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet. Videre vil effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjonen, konkurranseutsetting av offentlige oppgaver, reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering som bidrag til å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, være positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utføre investeringslyst.

Disse medlemmer vil hevde at det høye nivået på direkte og indirekte næringsstøtte innebærer at bedrifter må bære en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som bidrar til å undergrave virksomhetens mulighet til å konkurrere i hjemme- og utemarkedene. Disse medlemmer mener nedbygging av den selektive næringsstøtten vi gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning for fastlandsbasert virksomhet.

Disse medlemmer minner om Fremskrittspartiets forslag som vil gi en fullstendig omlegging av distriktspolitikken. Tradisjonell norsk distriktspolitikk med tiltak spredd tynt og ofte tilfeldig utover bedrifter og lokalsamfunn, motarbeider realiseringen av et konkurransedyktig næringsliv i utkantene. Disse medlemmer mener at en gunstig økonomiske utvikling vil være avhengig av om særinteressegrupperingers egoisme kan brytes ned slik at skjerming, subsidiering og regulering kan erstattes av konkurranse, effektivitet og et lavere kostnadsnivå. Videre må virksomheter kunne etableres der det er best tilgang på råstoffer og ledig kvalifisert arbeidskraft slik at verdiskapningen kan bli optimal.

Disse medlemmer finner det uhensiktsmessig at statlige støtteordninger gis til industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere risikokapital til næringslivet, og ikke tilskudd over statsbudsjetter eller gjennom et statsbankssystem som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling og nyskaping. Milliardbeløpene som sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelser generelt.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om å avvikle statlig engasjement i industriell virksomhet og vil fremme forslag i tråd med dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i AS Olivin." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Raufoss ASA." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Kongsberggruppen ASA."

Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) hvor rammen er lagt på et nivå fjernt fra Fremskrittspartiets politikk, slik at det blir vanskelig å fremme bevilgningsforslag innenfor den vedtatte rammen.

Disse medlemmer viser til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

3.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at et lønnsomt næringsliv er selve grunnlaget for samfunnets velstand. Det må derfor være mest mulig attraktivt å utvikle ideer, investere og drive næringsvirksomhet. Disse medlemmer mener mye tyder på at endringstakten i næringslivet vil øke i årene som kommer. Nye bedrifter vil etableres og gamle avvikles i et høyere tempo enn tidligere. Den raske fremveksten av ny informasjonsteknologi er en viktig årsak til den økende forandringstakten. Skal norsk næringsliv lykkes må rammebetingelsene og de næringspolitiske virkemidlene utformes for å gjøre Norge til et attraktivt område for investeringer, utvikling av nye ideer og virksomheter. Utviklingen gir store utfordringer, men byr også på store muligheter for land som evner å utvikle kompetanse og et klima for nyskaping og entreprenørskap.

Disse medlemmer mener Regjeringens politikk er utilstrekkelig til å møte denne utfordringen. Næringspolitikken bidrar i stor grad til å sementere eksisterende næringsstrukturer fremfor å stimulere til fremtidig vekst og nyskaping. Disse medlemmer mener en omfattende omlegging av næringspolitikken er nødvendig for å realisere et skapende og forandringsorientert Norge. Konkurransedyktige rammebetingelser, gode samferdselsløsninger, høyt utdannet arbeidskraft og økt forskningsinnsats er sentrale forutsetninger for å virkeliggjøre denne visjonen. Disse medlemmer peker på at konkurransedyktige rammebetingelser krever et betydelig lavere skatte- og avgiftsnivå. Det høye norske skatte- og avgiftsnivået avskrekker utenlandske investorer og får norske bedrifter til å se seg om etter alternative lokaliseringer. På denne måten hindres tilveksten av ny virksomhet.

Disse medlemmer advarer mot konsekvensene av det budsjettforliket som er inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Forslaget innebærer en påløpt skatte- og avgiftskjerpelse på 600 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og vil føre til en ytterligere forverring i bedriftenes rammebetingelser. Budsjettforliket er også egnet til å så alvorlig tvil om forutsigbarheten i det norske skattesystemet. Disse medlemmer understreker at forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for all næringsvirksomhet. Mangel på langsiktige rammebetingelser gir økt risiko og kan redusere investeringsviljen i norsk næringsliv. Stadige og markerte endringer i rammebetingelsene kan derfor få alvorlige konsekvenser. Økningen i el-avgiften, reduserte avskrivningssatser for næringsbygg og økningen i ligningsverdien på fast eiendom og andre avgiftsøkninger, representerer betydelige skatte- og avgiftsskjerpelser. Disse medlemmer er samtidig bekymret over at budsjettforliket fører til en markert forverring av delingsmodellen. Ved å redusere risikotillegget i kapitalavkastningsraten fra 6 til 5 pst. sørger flertallspartiene for at den beregnede personinntekten for aktive eiere blir høyere og skatten tilsvarende større. Disse medlemmer minner om at den ordinære delen av kapitalavkastningsraten ble redusert fra 6 til 5 pst. i 1998. I løpet av to år er den samlede kapitalavkastningsraten dermed redusert fra 12 til 10 pst. Denne utviklingen er alvorlig for mange småbedrifter fordi stadig mer av bedriftenes overskudd beskattes som arbeidsinntekt. På næringsdepartementets budsjett betyr budsjettforliket en nedprioritering av det nyopprettede prosjektutviklingstilskuddet. Disse medlemmer er kritiske til at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene på denne måten svekker en av SNDs mest nyskapingsorienterte virkemidler.

Disse medlemmer etterlyser en strategi for å stimulere til flere nyetableringer i Norge. Statsbudsjettet for år 2000 gir en sjelden anledning til å markere et kursskifte i retning av en mer dynamisk næringspolitikk som kan legge grunnlaget for en nyskapende og internasjonalt konkurransedyktig, kunnskapsbasert økonomi. Denne muligheten har Arbeiderpartiet og regjeringspartiene forspilt. I Høyres budsjettforslag foreslås derimot grep som er nødvendige for å styrke nyskapingen og næringslivets evne til å mestre forandringer og økende internasjonal konkurranse i et nytt århundre. Disse medlemmer viser til at Høyres forslag om redusert formueskatt og høyere fribeløp i arveavgiften vil øke næringslivets tilgang på kapital og nye investeringer. For å gi bedre arbeidsbetingelser til kunnskapsintensive små- og mellomstore bedrifter foreslår Høyre å fjerne grensen for beskatning av ansatteopsjoner ved realisering på kr 600 000.

Disse medlemmer mener private eiere som deltar aktivt i bedriftenes daglige liv og industrielle investorer som investerer egne midler i næringsprosjekter, vil ivareta investeringer på en bedre måte enn det offentlige. Sterkere privat eierskap er en forutsetning for å vitalisere norsk næringsliv og stimulere til økt produkt- og næringsutvikling. Disse medlemmer er derfor enige i Regjeringens målsetning i eierskapsmeldingen om å snu utviklingen der private personers direkte eierskap i norsk næringsliv fortrenges. Dette krever at det aktive private eierskapet og det private institusjonelle eierskapet styrkes på bekostning av statens eierskap i næringslivet. Disse medlemmer etterlyser en mer offensiv strategi for å nå dette målet. Disse medlemmer understreker skattesystemets betydning for utviklingen av det private eierskapet. Skattesystemet må stimulere til aktivt privat eierskap. Det krever at skattesystemet ikke diskriminerer aktive private eiere, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene går i gal retning ved å forverre rammebetingelsene for aktive norske eiere og avskaffe AMS-ordningen.

Disse medlemmer viser til at investeringene på norsk sokkel har falt betydelig i andre halvår 1999 og ventes å falle ytterligere i 2000. Usikkerheten om den fremtidige oljeprisen har ført til at mange marginale utbyggingsprosjekter utsettes eller skrinlegges. Kombinasjonen av reduserte investeringsrammer i oljeselskapene, en moden sokkel og det høye norske skatte- og kostnadsnivået rammer olje- og leverandørindustrien hardt. Disse medlemmer er bekymret for at nedgangen kan bli så stor at betydelige deler av det nasjonale kompetansemiljøet innen petroleum- og offshoreindustrien risikerer å gå tapt. På kort sikt er det i ferd med å få alvorlige følger for sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Disse medlemmer mener samtidig den økende internasjonale konkurransen om investeringene uansett krever omstilling og kostnadskutt innenfor olje- og gassrelatert virksomhet. Det vil være et stort feilgrep å skjerme industrien mot disse forandringene. Disse medlemmer mener utfordringen er å finne virkemidler som både fremmer omstilling og hindrer at nedbyggingen av kapasiteten i leverandørindustrien blir større en strengt nødvendig. I dagens situasjon er det behov for umiddelbare og konkrete grep som både kan styrke leverandørindustriens konkurranseevne og bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggingsprosjekter blir realisert. I tillegg til generelle skatte- og avgiftslettelser foreslår Høyre i sitt alternative budsjett en 30 pst. reduksjon i CO2-avgiften på sokkelen. Disse medlemmer mener dessuten det snarest må legges til rette for kommersiell produksjon av gasskraft i Norge. Det kan gi nye tiltrengte oppdrag til leverandør- og verftsindustrien.

Disse medlemmer har merket seg at den felles europeiske valutaen er i ferd med å skape et mer sammensveiset europeisk marked enn tidligere. Euroen gjør det lettere å sammenligne priser over landegrensene. Dette fører til skjerpet konkurranse og lavere priser. For bedrifter innenfor eurosonen gir dette både lavere kostnader og økte markedsmuligheter. Bedrifter lokalisert innenfor eurosonen har derfor en fordel når de skal konkurrere om markedsandeler i det nye euromarkedet. For at norske bedrifter skal kunne konkurrere effektivt, og Norge oppfattes som et jevnbyrdig investeringsområde både for norske og utenlandske investorer, må norske rammebetingelser kompensere for ulempen av å stå utenfor eurosonen. Disse medlemmer viser til at Høyre på denne bakgrunn går mot Regjeringens forslag om å øke skatte- og avgiftsnivået med 4,3 mrd. kroner i 2000 og foreslår i stedet en reduksjon i forhold til dagens nivå på 4,6 milliarder kroner. Samlet foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 8,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er en klar sammenheng mellom kunnskapsvekst og vekst i verdiskapingen. Kunnskaper og forskning er avgjørende for landets fremtidige utvikling. Sammen med et lavere skattenivå og satsing på samferdsel er dette en sentral del av Høyres samlede politikk for å stimulere fremtidig verdiskaping. For å styrke den enkeltes og samfunnets muligheter i det 21. århundret foreslår Høyre en satsing på 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen til viktige satsinger innenfor forsknings- og utdanningsområdet.

Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene den manglende satsingen på utdanning og forskning får for konkurranseevnen og fornyelseskraften i norsk næringsliv. Høyt utdannet arbeidskraft og betydelig høyere forskningsinnsats er nødvendig om norsk næringsliv skal utvikle seg og være konkurransedyktige i neste århundre. Næringslivets egen forsknings- og utviklingsinnsats er gjennomgående lavere i Norge enn blant våre viktigste handelspartnere. For å hindre at norsk næringsliv sakker akterut i teknologi- og kunnskapsutviklingen mener disse medlemmer det snarest mulig må innføres en ordning med skattestimulering av forsknings- og utviklingsarbeid i bedriftene.

Justering av Høyres forslag

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til bevilgning på rammeområde 9 falt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Den vedtatte utgiftsrammen er 483 mill. kroner større en Høyres forslag. Disse medlemmer må derfor forholde seg til en utvidet ramme og fremmer forslag til fordeling i tråd med prioriteringene i Høyres prinsipale budsjettforslag. Det betyr bl.a. en sterkere prioritering av Statens Veiledningskontor for oppfinnere, forsknings- og utviklingskontrakter, IT-tiltak, reiselivstiltak, internasjonaliseringstiltak, SNDs prosjektutviklingstilskudd og såkornfondene. Samtidig foreslår disse medlemmer lavere besparelser innenfor administrasjon og SND og fylkeskommunene. I de øvrige merknadene i denne instillingen vil disse medlemmer forholde seg til Høyres prinsipale forslag til rammevedtak og bevilgninger på de enkelte kapitler og poster.

3.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabell 2 nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabell 2 Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og Fremskrittspartiets og Høyres primære forslag til disponering av rammeområde 9 (næring), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000), med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 153 000 000 på kap. 900 og kr 1 460 000 på kap. 3900.

Komiteen viser til at økningen på kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet i hovedsak er knyttet til gjennomføring av handlingsplanen for små bedrifter, og at det meste av denne satsingen er en videreføring av en fireleddet strategi for å redusere skjemaveldet. Komiteen støtter denne satsingen. Samtidig vil komiteen understreke viktigheten av at alt nytt lov- og regelverk blir kritisk analysert før vedtagelse og gjennomføring med sikte på å lette hverdagen for bedriftene og samtidig øke lovgivningseffekten. Komiteen mener Næringsdepartementet må koordinere og påse at alle departement og underliggende etater bidrar til at "enkelhet" skal bli et fortrinn for norsk næringsliv. Komiteen vil vise til partienes merknader i Innst. S. nr. 128 (1999-2000) til Næringsmeldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med 1 mill. kroner til kr 36 700 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader og behovet for redusert utgiftsvekst. Videre er det gjennomført arbeid med å effektivisere driften av departementet som muliggjør besparelser. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med kr 12 000 000 til kr 88 100 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med kr 4 000 000 til kr 33 700 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med 5 mill. kroner til kr 95 100 000.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 144 150 000 på kap. 901 og kr 146 000 000 på kap. 3901.

Komiteen har registrert at antallet restanser har økt kraftig i 1998 på grunn av en betydelig søknadsinngang for patenter og lavere avvirkning enn det som var målet. Komiteen har merket seg at hovedårsakene til dette er et markant frafall av saksbehandlere i Patentavdelingen samtidig som deler av det gjenværende personell temporært gis økt belastning ved tidsbruk til opplæring. Komiteen regner med at en mer stabil personellsituasjon i tillegg til IT-satsningen gjennom SANT-prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster på sikt.

Komiteen har merket seg at inntekter til Patentstyret foreslås økt gjennom økt søknadsinngang og avgiftsendringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke kravet om økte inntekter gjennom høyere patentavgifter. Disse medlemmer viser til Stortingets tidligere vedtak om selvfinansiering og vil prioritere reduserte utgifter for å oppnå at utgiftene balanserer inntektene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene på kap. 901 post 01 med kr 8 000 000 til kr 136 150 000.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 72 000 000 på kap. 902 og kr 49 900 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til næringslivets behov for en måleteknisk infrastruktur som har tillit både nasjonalt og internasjonalt og dermed gi bedre muligheter for innpass i konkurranseutsatte markeder. Komiteen mener det er viktig å oppnå aksept av produkter og tjenester som er kvalifisert gjennom norske godkjenningsordninger, blant annet for å unngå tekniske handelshindringer ved eksport. Komiteen har registrert at departementet har igangsatt et arbeid for å vurdere det fremtidige behovet for og organisering av måleteknisk infrastruktur i Norge, og sier seg enig i dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at målet om selvfinansiering av Justervesenets arbeidsoppgaver ikke lenger opprettholdes. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende etter at omkostningene ble dekket i innkjøringsperioden. Disse medlemmer mener forslaget om selvfinansiering fortsatt står ved lag og vil fremme forslag om reduserte utgifter inntil en fase med overgang til selvfinansiering innledes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 902 post 01 med kr 12 000 000 til kr 59 900 000.

3.5.4 Kap. 903 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 35 000 000 på kap. 903.

Komiteen har merka seg at standardiseringa har fått relativt store kutt i løyvinga frå NHD i 1999 og at det er gjort framlegg om ytterlegare reduksjon i løyvingane for 2000.

Komiteen syner til at standardisering er eit verkemiddel som vert meir og meir brukt og det vert stadig viktigare at nasjonale standardar ivaretar dei samla nasjonale behova og at internasjonalt utvikla standarder er tenleg for Noreg. Standardiseringsorganisasjonene arbeider for fullt for å ta i bruk nasjonalt dei resultata som det internasjonale arbeidet fører fram til, samstundes som dei legg til rette for best mogeleg norsk påverknad på utforminga og innhald i desse standardane.

Komiteen har særleg merka seg at arbeidet med å utvikla standardane som er avgjerande for den norske praktiske tilpassinga til EØS regelverket, på langt nær er ferdig. Komiteen er også kjend med dei betydelige eigeninntektene dette feltet har.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, meiner det er viktig at staten tilfører dette arbeidet midlar som framleis gjer det mogeleg å ha ein forsvarleg innsats i standardiseringa. Fleirtalet gjer derfor framlegg om å auke løyvinga på kap. 903 post 70 med 1 mill. kroner til 36 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det er næringslivet som betjenes og som derfor i utgangspunktet bør betale for utførte tjenester. Disse medlemmer vil minne om at den integrasjonsprosess i standardiseringsvirksomheten slik det ble lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-1990) ikke er videreført. Disse medlemmer mener at en omorganisering er nødvendig for å oppnå en mer effektiv og rimelig løsning, og viser til positive erfaringer i andre land som har etablert en full integrert standardiseringsorganisasjon. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene på kap. 903 post 70 med kr 3 000 000 til kr 32 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet."

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag på 35 mill. kroner.

3.5.5 Kap. 910 Statens Veiledningskontor for oppfinnere

Det foreslås bevilget kr 14 800 000 på kap. 910.

Komiteen mener SVO har en viktig oppgave som bidragsyter til nyskapning gjennom å veilede og støtte utvikling av nye tekniske ideer med kommersielt potensial. Det er av stor betydning at gode ideer kan utvikles teknisk, markedsmessig og finansielt for å kunne bidra til nyskapning og arbeidsplasser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er enig i prioriteringen av bevilgningene til oppfinnerstipend og utviklingstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen til Statens veiledningskontor for oppfinnere fra 14,8 til 17,8 mill. kroner for å stimulere utviklingen av gode ideer og realisere nye prosjekter. Økningen er fordelt med 1,5 mill. kroner på driftsutgifter og 1,5 mill. kroner på utviklingsarbeider og stipend. Disse medlemmer mener en styrking av SVO er nødvendig for å utvikle og kommersialisere flere tekniske nyvinninger og ideer. Dette kan bidra til økt nyskaping og flere bedriftsetableringer.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 910 post 01 med kr 1 500 000 til kr 8 500 000.

Disse medlemmer vil videre øke bevilgningen på kap. 910 post 70 med kr 1 500 000 til kr 9 300 000.

3.5.6 Kap. 911 Bedriftsrettet kompetanseoverføring

Det foreslås bevilget kr 78 800 000 på kap. 911.

Komiteen har merka seg at trongen om produktutvikling, betra konkurranseevne, teknologihenting og sertifiseringstenester er ei forutsetning for å lukkast for norske verksemder. For dei mindre verksemdene dvs. under 100 tilsette, er dette ofte kostnader som er tunge å bera.

Komiteen vil peike på dei muligheitene som i dag opnar seg for bruk av Internett til å formidle kurs og sertifiseringsverksemd til dei minste einingane i vår verksemdsflora. På denne måten kan tid og pengar sparast for den einskilde verksemda.

Komiteen vil peike på dei store oppgåvene som småverksemdene har når det gjeld oppdatering på det teknologiske området, og på sertifisering og merking til ein internasjonal marknad.

Komiteen vil vise til næringskomiteens sine merknader i Innst. S. nr. 128 (1998-1999) til Næringsmeldinga der det heiter mellom anna:

"Komiteen meiner at det er viktig å vidareutvikle de spesialiserte teknologi- og kompetansemiljøene i virkemiddelapparatet".

Komiteen ønskjer ikkje endringar i regelverket som styrer virkemiddelapparatet på ein slik måte at dei ikkje kan fylla den oppgåva komiteen meiner dei skal fylla.

Post 70 Teknologisk institutt

Komiteen viser til at Teknologisk Institutt (TI) i dag har ca. 250 tilsette. TI er ein privat stiftelse som har som føremål å tilføre norsk industri kompetanse på det teknologiske området til ein rimeleg penge.

Komiteen har merka seg den omstillinga TI har vore igjennom i 1999, i og med at Industriattacheane vart overflytta til Norges Eksportråd.

Fleirtalet, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, vil vise til det som er sagt framanfor og foreslår at kap. 911 post 70 vert auka med 7 mill. kroner til 45 mill. kroner.

Post 71 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge, kan overføres

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har òg merka seg at heile 95 pst. av dei verksemdene som har fått hjelp og støtte frå VINN har mindre enn 50 tilsette.

Fleirtalet syner elles til de respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 128 (1998-1999) til Næringsmeldinga.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, foreslår at kap. 911 post 71 vert auka med 2 mill. kroner til 24,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tjenestene VINN tilbyr innen rådgivning og veiledning, kan bidra til å redusere valgmulighetene på tilbudssiden i dette markedet. En konkurransesituasjon mellom rådgivningsselskaper uten subsidier vil gi større valgfrihet. Disse medlemmer ønsker lavere skatter og avgifter slik at bedriftenes økonomiske handlefrihet kan øke bl.a. til å kjøpe rådgivning og veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 71 med kr 11 000 000 til kr 11 500 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener VINN har hatt en positiv utvikling. I denne forbindelse viser disse medlemmer til Stortingets behandling av Næringsmeldingen, hvor VINN er plassert som et viktig næringspolitisk instrument for næringsutvikling i distrikts-Norge. I arbeidet med produktutvikling og rådgiving for spesielt små foretak, bedriftsetableringer og forretningsideer i distrikts-Norge, har VINN en viktig rolle som bør videreutvikles. Disse medlemmer mener derfor at selskapet må gis et tilskudd som er på samme nivå som i 1999, og foreslår derfor at kap. 911 post 71 økes med 5 mill. kroner til kr 27 500 000.

Post 74 Norsk Designråd

Komiteen har merka seg at Norsk Designråd sitt formål er å fremma bruk av god design i produktutvikling og marknadskommunikasjon for å oppnå større konkurranseevne og lønsemd i norsk industri og næringsliv. Komiteen meiner ND er ein viktig aktør i arbeidet med å utvikla Noreg frå å vera leverandør av råvare til å bli leverandør av vidareforedla produkt og dermed auka verdiskaping i Noreg. Slik sett er ND ein viktig medspelar i arbeidet med nyskaping og knoppskyting samt vidareutvikling av etablerte verksemder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at bruken av god design i produktutvikling og markedskommunikasjon kan bidra til å bedre norsk næringslivs konkurranseevne og lønnsomhet. Disse medlemmer mener likevel ikke at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet. Nødvendige tjenester bør kjøpes i markedet hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 74 med kr 8 000 000 til kr 0.

Post 76 Euro Info

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at målsettingen om selvfinansiering ikke er oppnådd. Disse medlemmer vil hevde at tjenester innen EU-informasjon med fordel kan utføres av private firmaer og organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 76 med kr 4 300 000 til kr 0.

3.5.7 Kap. 922 Norsk Romsenter

Det foreslås bevilget kr 241 300 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at den foreslåtte økningen i St.prp. nr. 1 (1999-2000) på kap. 922 Norsk Romsenter i hovedsak skyldes at den norske andelen av de obligatoriske utgiftene til ESAs generelle budsjett og ESAs vitenskapsprogram er økt fra 1,56 pst. til 1,70 pst. av bruttonasjonalproduktet.

Komiteen viser til vedlagt brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 26. november 1999, der det fremgår at 6 mill. kroner som er foreslått bevilget over kap. 922, kan omdisponeres til andre formål.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår derfor å redusere bevilgningen med 6 mill. kroner til kr 235 300 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader og behovet for innstramminger i de offentlige utgiftene.

Disse medlemmer vil på derfor og på bakgrunn av brevet fra Nærings- og handelsdepartementet redusere bevilgningen på kap. 922 post 70 med kr 10 000 000 til kr 231 300 000.

3.5.8 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

Det foreslås bevilget kr 151 000 000 på kap. 923.

Komiteen viser til departementets arbeid med å oppmuntre til et tettere samarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet om forsknings- og utviklingsarbeid. Selv om den geografiske fordeling av prosjektmidlene og spredning av prosjekter er blitt bedre, regner komiteen med at SNDs desentraliserte modell ytterligere vil bidra til en forbedring. Komiteen har spesielt merket seg den vellykkede utviklingen innen helsesektorens etterspørsel etter OFU-kontrakter, hvor norsk næringsliv på flere områder nå hevder seg meget sterkt i det internasjonale marked. Komiteen har merket seg satsingen innen telemedisin, ultralyd og elektronisk journal, og forventer ytterligere utvikling på bl.a. disse områder.

Komiteen har merket seg at det statlige tilskudd i 1998 utgjorde 25 pst. av kostnadsrammen for IFU-prosjektene. De målsettinger som er trukket opp for OFU og IFU- kontrakter er etter komiteens oppfatning tilfredsstillende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, peker på at det behovet offshore og skipsverftsindustrien har for forbedring av produksjonssystemene for å bli mer effektive og bedre konkurranseevnen.

Flertallet ber derfor om at forsknings- og utviklingsmidler også benyttes for denne sektoren.

Samtidig mener flertallet at forsknings- og utviklingskontraktene bør kunne brukes mer aktivt for å redusere utviklingskostnadene innen nye næringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser i motsetning til flertallet ikke behov for i detalj å bestemme hvilke bransjer som skal prioritere hva gjelder forsknings- og utviklingsmidler. Disse medlemmer har tillit til at departementet følger utviklingen nøye og eventuelt foretar nødvendige tilpasninger hva gjelder hvilke bransjer som børe være inkludert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for økt forskning og utvikling i næringslivet. Disse medlemmer mener det er viktig med en større innsats fra bedriftene selv og vil derfor prioritere å redusere veksten gjennom reduserte bevilgninger til offentlige forsknings- og utviklingskontrakter på post 70.1.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 923 post 70 med kr 12 000 000 til kr 139 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til FoU-kontraktenes betydning for å stimulere til forsknings- og utviklingsarbeid i små- og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 923 post 70 med 2 mill. kroner til kr 153 000 000.

3.5.9 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 9 000 000 på kap. 924.

Komiteen viser til betydningen av internasjonalt samarbeid. Samarbeid på tvers av landegrensene er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt faglig nivå innen norske forskningsmiljøer, men også for å etablere kontakter og allianser i andre land.

Dette kapitlet omhandler tre EU-programmer som ikke omfattes av EUs rammeprogram for forskning. INFO 2000 tar utgangspunkt i overgangen fra trykt informasjon til elektronisk publisering med særlig vekt på interaktive multimediatjenester. MLIS har som hovedmålsetning å styrke bruken av norsk i informasjonssamfunnet og medvirke til bruken av norsk språkteknologi i norske små og mellomstore bedrifter. PROMISE skal øke bevisstheten om informasjons-samfunnet i næringsliv, offentlige institusjoner og i befolkningen i Europa. I tillegg omhandler kapitlet en handlingsplan for sikrere bruk av Internett.

I vår digitaliserte og internasjonale tid er disse programmene etter komiteenssyn viktige bidrag i Norges tilpasning til den nye teknologien.

3.5.10 Kap. 926 Spesielle IT-tiltak

Det foreslås bevilget kr 22 000 000 på kap. 926.

Post 50 Tilskudd til høghastighetskommunikasjon

Komiteen viser til at det i 1999 ble etablert en ny 3-årig tilskuddsordning som skal bidra til at offentlige virksomheter over hele landet tar i bruk avansert høghastighetsinformasjons- og kommunikasjonsteknologi. Prosjektene skal stimulere offentlige virksomheters etterspørsel etter teleinfrastruktur.

Komiteen viser til at prosjektene gjelder bruk av høghastighetskommunikasjon for å bedre lokal informasjon og samarbeid, telemedisin og helse, den hjemmebaserte omsorgstjenesten, virtuell undervisning og geografiske informasjonssystemer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er viktig å stimulere til denne virksomheten, men med hensyn til budsjettbalansen foreslår flertallet at bevilgningen på kap. 926 post 50 reduseres med 2 mill. kroner til 18 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener offentlig sektor bør være tidlig ute med å ta i bruk avansert høyhastighet informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er viktig både for at offentlig sektor skal ha et godt og moderne tjenestetilbud og for å stimulere til utbygging av teleinfrastruktur. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot Arbeiderpartiets og regjeringspartienes forslag om å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i stedet øke bevilgningen på kap. 926 post 50 med 1,5 mill. kroner til kr 21 500 000.

Post 72 Om tilskudd til IT-sikkerhet

Komiteen viser til det økte behovet for sikkerhet i forbindelse med bruk av produkter og tjenester som er basert på IT, både hos privatpersoner, private og offentlige organisasjoner. Komiteen støtter derfor at det bevilges 2 mill. kroner til tilskudd for sertifisering av IT-sikkerhet i organisasjoner på statsbudsjettet for 2000.

Komiteen viser til at tilskudd til ordningen for sertifisering av IT-sikkerhet i produkter og systemer foreslås over Forsvarsdepartementets budsjett.

3.5.11 Kap. 927 Språkteknologisenter

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på kap. 927 (post 90).

Komiteen viser til at språk og informatikk er antatt å ville prege den teknologiske utviklingen i framtida. Teknikker som telegjenkjenning, syntetisk tale, diktering, maskinoversetting og avanserte søkesystemer vil være grunnleggende elementer i den moderne informasjonsteknologien.

Komiteen understreker at det må være et av formålene med satsing på språkteknologi at en sikrer det norske språket i den digitale verden. Komiteen understreker at da må dette også gjelde nynorsk.

Komiteen viser til at det planlegges å etablere et skandinavisk språkteknologisenter på Voss. Komiteen mener at dette er en interessant satsing og et viktig bidrag til IT-satsing i regionene.

Gitt at ingen av målføra blir diskriminert og at forutsetningene som er angitt i budsjettproposisjonen blir gjennomført, støtter komiteen at det blir avsett 25 mill. kroner til aksjekapital til statlig medvirkning ved etablering av språkteknologisenteret på Voss.

3.5.12 Kap. 932 og 3932 Norges geologiske undersøkelser

Det foreslås bevilget kr 126 550 000 på kap. 932 og kr 29 600 000 på kap. 3932.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000), og er enig i at de geologiske ressurser i Norge representerer store potensielle verdier. Mineralnæringen er en viktig nasjonal næringsgren som er i sterk vekst i distrikts-Norge. Det er viktig for en rekke samfunnsformål å ha god dokumentasjon og forståelse av de geologiske egenskapene ved berggrunn og løsmasser. Slike kunnskaper kan også gi betydelige besparelser, for eksempel ved utredning av grunnvann som alternativ til store investeringer i vannforsyningsanlegg, og ved energiøkonomisering.

Komiteen har merket seg at NGU vil prioritere oppgradering av de nasjonalt dekkende databaser for malmer, industrimineraler og naturstein. Reduserte bevilgninger de siste årene kan svekke NGUs mulighet til i framtiden å betjene så vel næringsliv som forvaltning på IKT-samfunnets premisser. Komiteen har merket seg at departementet vil følge utviklingen på dette området nøye.

Komiteen har merket seg at NGU og samarbeidende statsetater planlegger en større satsing på grunnleggende marin kartlegging av norske havbunnsområder. Dette er viktig for en mer framtidsrettet forvaltning av biologiske og geologiske ressurser. Dette kan ikke skje innenfor NGUs ordinære budsjetter, og bør følges med oppmerksomhet når nærmere prosjektplaner foreligger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen på kap. 932 post 01 med 1 mill. kroner til kr 127 550 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å redusere offentlige utgifter og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 932 post 01 med kr 7 000 000 til kr 86 750 000.

3.5.13 Kap. 933 og 3933 Bergvesenet

Det foreslås bevilget kr 12 590 000 på kap. 933 og kr 750 000 på kap. 3933.

Komiteen viser til at Bergvesenet skal arbeide for at landets mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. Komiteen viser ellers til at forslag til ny minerallov som ligger til behandling i Stortingets næringskomité, kan innebære endrede og nye arbeidsoppgaver for Bergvesenet.

Komiteen har registrert at arbeidet med tiltak for å hindre avrenning fra ni av ti nedlagte gruver med antatt størst forurensningspotensial der Staten har eier- eller forvalteransvar, nå er avsluttet.

Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til prospektering er avviklet.

3.5.14 Kap. 941 og 3941 Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen

Det foreslås bevilget kr 199 050 000 på kap. 941 og kr 133 340 000 på kap. 3941.

Generelle merknader

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000) og støtter Regjeringens hovedmål for skipsfartspolitikken, nemlig at Norge fortsatt skal være en ledende maritim nasjon. Komiteen er enig i en prioritering av arbeidet med å styrke og videreutvikle de maritime næringene, og at størst mulig del av sysselsetting og verdiskapning foregår i og fra Norge. De maritime næringene har stor betydning i norsk næringsliv, og for sysselsettingen i distriktene.

Komiteen viser til Sjøfartsdirektoratets overordnede mål om å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø, og har merket seg at det i sterkere grad vil bruke motivasjon som virkemiddel, ikke bare normer, kontroll og sanksjoner. Komiteen viser også til at norske sjøfolks kompetanse er et konkurransefortrinn for norsk skipsfart, og støtter ambisjonene om et fortsatt høyt kompetansenivå.

Post 21 Spesielle driftsutgifter dreiar seg om kultur og velferdstiltak for sjøfolk

Komiteen er kjent med at sjøfolk i mindre grad nå enn før får muligheten til å tilbringe noe særlig tid på land når båten kommer til havn. Mer og mer handler det om velferdstiltak som kan formidles om bord på båten. Komiteen tilrår at velferdsmidlene disponeres fritt i samråd med de ansattes organisasjoner.

Post 72 Tilskudd til NOx-tiltak

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratet administrerer NOx-RED-programmet hvor det gis tilskudd til frivillige tiltak for å redusere utslipp av nitrogenoksider (NOx) fra skip i norsk kystfart. Komiteen er tilfreds med at programmet har bidratt til å få redusert utslippene av NOx fra norske skip.

Komiteen mener at Sjøfartsdirektoratet ved tildelingen av midler i 2000 må prioritere de mest kostnadseffektive prosjektene. Videre mener komiteen at det bør gis prioritet til prosjekter som benytter tekniske løsninger hvor NOx-reduksjonen allerede er godt dokumentert og hvor rederiene viser en klar interesse for å ta teknologien i bruk.

Komiteen har merket seg at NOx-RED-programmet nå skal evalueres. Komiteen har videre merket seg at fiskefartøy så langt har vært avskåret fra å få prosjektstøtte gjennom NOx-RED-programmet. I forbindelse med evalueringen av programmet mener komiteen at det må vurderes å innlemme fiskefartøy i NOx-RED-programmet i og med at også denne fartøygruppen har betydelige utslipp.

3.5.15 Kap. 943 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 330 000 000 på kap. 943.

Komiteen har merka seg at det er ei hovudmålsetjing med ordninga å oppretthalde talet på norske sjøfolk på norske skip etter at talet auka med ca. 1 900 i 1998. Trass i at m.a. passasjertilsette på NOR-ferger, bøyelastarar i råoljetransport i Nordsjøen vart tekne ut av ordninga med verknad frå 2. halvår 1998 er det ei generell auke 1. halvår i år. Komiteenser på dette som positivt. Komiteen ber departementet fylgja med utviklinga i dei områda som vart tekne ut av ordninga frå 2. halvår 1998, og føreset at det er mogleg å finna fram til samarbeidsløysingar som sikrar tilstrekkeleg med læreplassar i den samla flåten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til evalueringen av refusjonsordningen omtalt i St.prp. nr. 51 (1997-1998) og konklusjonen om at ordningen generelt er vellykket og fungerer som tilsiktet. Disse medlemmer ønsker å øke dagens nivå for støttesatsen til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere passasjerbetjening på NOR-ferger, opplæringsstillinger i NIS, og besetning på bøyelastene i råoljetransport i Nordsjøen. Disse medlemmene vil på denne bakgrunn øke bevilgningene på kap. 943 post 70 med kr 220 000 000 til kr 550 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke nivået for støtte i refusjonsordningen for sjøfolk til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere norske utenriks ferjerederier, bøyelastere for transport av råolje og opplæringsstillinger i NIS i ordningen."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at hensikten med ordningen er utvikle og bevare det samlede maritime næringsmiljøet i Norge. Store deler av næringsvirksomheten langs kysten er knyttet til det maritime miljøet og de erfaringene og kunnskapene som norske sjøfolk tilegner seg gjennom aktiv tjeneste på sjøen. Disse medlemmer viser til evalueringen av refusjonsordningen for sjøfolk omtalt i St.prp. nr. 51 (1997-1998) som konkluderte med at ordningen var vellykket og fungerte som tilsiktet. Til tross for dette foreslo Regjeringen å redusere refusjonssatsen fra 20 til 12 pst. av brutto lønnsutgifter og å utestenge passasjerbetjeningen på NOR-ferger og bøyelastere fra ordningen. Disse medlemmer gikk imot svekkelsen av ordningen, men måtte erkjenne at det ikke var flertall for å opprettholde ordningen i sin daværende form. Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt ikke er mulig å samle flertall for å gå tilbake til den gamle ordningen. Disse medlemmer mener likevel opplæringsstillinger på bøyelastere igjen bør inkluderes i ordningen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 943 post 70 med 5,5 mill. kroner til 335 500 000 kroner. Disse medlemmer fremsetter også følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen inkludere opplæringsstillinger på bøyelastere i refusjonsordningen for sjøfolk."

3.5.16 Kap. 944 Ventelønn

Det foreslås bevilget kr 1 200 000 på kap. 944.

Komiteen viser til behovet for refusjon av ventelønn for oppsagt personell i det tidligere Direktoratet for sjømenn og Velferdstjenesten for handelsflåten.

Komiteen støtter forslaget om en bevilgning på 1,2 mill. kroner på budsjettet for 2000.

3.5.17 Kap. 946 IT-senter på Fornebu

Det foreslås bevilget kr 260 000 000 på kap. 946 (post 90).

Komiteen viser til Stortingets tidligere behandling av IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Komiteen viser til at Stortinget på bakgrunn av Innst. S. nr. 99 (1998-1999) bl.a. har vedtatt at staten deltar som medeier i et felles eierselskap sammen med den interessenten som får i oppdrag å gjennomføre planene om et IT- og kompetansesenter på Fornebu.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 2 (1999-2000) og Innst. S. nr. 8 (1999-2000) og Stortingets behandling av denne. I nevnte innstilling ble det uttalt at:

"Fleirtalet peikar på at utgangspunktet har vore at Staten sin del av fellesskapet skulle vera eit tinginnskot der ein går inn med bygningar og eigedommar og gjer ei avtale som sikrar staten moglegheit til å selja seg ut etter ei tid. i Administrasjonsdepartementet sitt budsjett for 2000 er det gjort greie for at staten skal delta med 260 mill. kroner, tilsvarande verdien av terminalbygningen, parkeringsbygget m.m. som kontantinnskot. Desse 260 mill. kroner er avsett på Næringsdepartementet sitt budsjett. Fleirtalet meiner difor at staten må gå inn med ein verdi tilsvarande sine eigedommar i det aktuelle området på ca. 425 mill. kroner. Ei løyving på 165 mill. kroner utover det som er avsett i budsjettet for 2000 må da løyvast i 2001."

Flertallet ber Regjeringen legge dette til grunn i det videre arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 99 (1998-1999) og Innst. S. nr. 8 (1999-2000) der det fremgår at Høyre går imot statlig deltakelse i et felles eierselskap for det fremtidige IT-senteret på Fornebu. Disse medlemmer mener statens arealer på Fornebu bør avhendes til høystbydende med en generell IT-føring på bruken av eiendommene. Disse medlemmer mener samtidig statens engasjement bør begrenses til utleie av terminalbygningen til undervisningsformål og inkubatorvirksomhet, samt å legge til rette for at statlige utdanningsinstitusjoner etter eget ønske kan etablere seg og samarbeide med næringslivet på Fornebu. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot forslaget om å bevilge 260 mill. kroner i statlig aksjekapital til et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

3.5.18 Kap. 949 Electronic Chart Centre AS

Komiteen har merka seg at Statens Kartverk og UKHO (Britisk samarbeidspartnar) har inngått avtale om å etablera eit regionalt senter under namnet PRIMAR med ansvar for produksjon, forvalting og leveranse av autoriserte elektroniske navigasjonskart til skipsfarten. Komiteen har vidare merka seg at PRIMAR ikkje skal distribuera sjøkartdata direkte til skipsfarten, men gjennom forhandlarar som driv på kommersiell basis. Komiteen føreset at PRIMAR sin "End-user Service" og Miljøverndepartementets budsjettproposisjon der det heiter at "hensikten er å utnytte det økonomiske potensialet som ligger i utviklingen av digitale sjøkart" ikkje er i strid med dette. Komiteen syner elles til korrespondanse mellom finanskomiteen og statsråd Sponheim om dette spørsmålet i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1999.

Komiteen legg vekt på at opprettinga av PRIMAR ikkje påfører kommersielle forhandlarar av elektroniske sjøkart uheldig konkurransevriding.

3.5.19 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Det foreslås bevilget kr 126 000 000 på kap. 951.

Bakgrunn for statsstøtten til SNSK har bl.a. vært at gruvevirksomheten er et viktig fundament for annen norsk virksomhet på Svalbard. Komiteen viser til at den statlige støtten til SNSK, som nå er i en betydelig omstillingfase, skal gjøre selskapet bedre i stand til å drive virksomheten videre på en forsvarlig måte. Komiteen viser videre til arbeidet med undersøkelsestoll med sikte på gruvedrift i Svea Nord, et prosjekt som vil kunne gi grunnlag for drift i rundt 20 år med 150 arbeidsplasser. Komiteen avventer derfor resultatene fra de pågående undersøkelser. I denne forbindelse viser komiteen til den nylig fremlagte St.meld. nr. 9 (1999-2000) om Svalbard, som i stor grad omhandler den aktuelle situasjon for Svalbard og for SNSK.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet vanligvis ikke aksepterer statlig eierskap i industriell virksomhet, men finner det nødvendig i dette tilfellet som et ledd i arbeidet med å sikre norsk suverenitet på Svalbard. Disse medlemmer mener utviklingen på øygruppen må følges nøye. Dersom Russland reduserer sin virksomhet i Barentsburg og trekker et betydelig antall av sine borgere ut, kan det etter disse medlemmers mening bli aktuelt å vurdere om en norsk nedtrapping kan gjennomføres uten at norske interesser blir skadelidende.

Disse medlemmer støtter det fremlagte bevilgningsforslag, men mener at slik støtte kunne vært gitt i form av økt aksjekapital med det samme beløp departementet har foreslått som tilskudd, slik at den kumulerte bevilgning fremstår som aksjekapital.

3.5.20 Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap. 952.

Svalbard samfunnsdrift

Komiteen viser til at selskapet har ansvar for de fleste samfunnsoppgavene i Longyearbyen, samt å legge til rette for etablering av ny lønnsom næringsutvikling. Komiteen viser til behovet for opprusting av vann, avløp og fjernvarme. Svalbard Samfunnsdrift har søkt om 77 mill. kroner til drift og investeringer, mens Regjeringens forslag er på 37 mill. kroner. Komiteen mener det er viktig at infrastrukturen i Longyearbyen blir holdt ved like, og ber Regjeringen følge nøye med i utviklingen. Videre viser komiteen til Stortingets pågående behandling av stortingsmeldingen om Svalbard.

Svalbard næringsutvikling

Komiteen viser til at privat sektor nå sysselsetter flere personer enn statlig virksomhet og kulldrift. Den største veksten har vært innen reiselivsnæringen. I et sårbart arktisk område er det viktig at denne aktiviteten skjer innenfor naturens tålegrense. Komiteen har merket seg at denne næringen har vist ansvarlighet, bl.a. ved å legge vekt på en miljøvennlig reiselivsprofil. Komiteen har merket seg Regjeringens syn at det ikke lenger er behov for å prioritere arbeidet med etablering av ny virksomhet på Svalbard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

3.5.21 Kap. 953 Kings Bay A/S

Det foreslås bevilget kr 11 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til at Kings Bay A/S har som hovedoppgave å fremme forskning og yte tjenester, slik at Ny-Ålesund utvikles til en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon.

Komiteen har registrert at selskapet har igangsatt arbeidet med å kartlegge mulige miljøproblemer og oppryddingsbehov etter den nedlagte gruvedriften.

Komiteen imøteser resultatet av kartleggingen, med sikte på å lage en plan og en kostnadsramme for eventuelle tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

3.5.22 Kap. 961 Reiselivstiltak

Det foreslås bevilget kr 95 500 000 på kap. 961.

Komiteen viser til at reiselivsnæringen er en av landets største vekstnæringer og med en betydelig inntjening i valuta gjennom utlendingers kjøp av reiselivstjenester i Norge. Ifølge St.prp. nr. 1 (1999-2000) viser tall fra Statistisk sentralbyrå at sysselsettingen i næringen i 1998 utgjorde 129 800 normalårsverk i foreløpige tall tilsvarende en produksjon på 98 572 mill. kroner.

I perioden 1998-1999 har det totale antall gjestedøgn økt med 37 pst., hvorav veksten i forretnings- og yrkesreisemarkedet har vært 46 pst., i kurs- og konkurransemarkedet 31 pst. og i ferie- og fritidsmarkedet 33 pst.

Komiteen mener det er viktig at norsk reiselivsnæring får gunstige rammebetingelser blant annet gjennom myndighetenes bidrag til eksportsatsing, reisemålsutvikling, kompetanseutvikling og miljøsatsing.

Komiteen er kjent med at det satses betydelige ressurser på aktiv markedsføring av reiselivet fra en rekke konkurrerende land i Europa, herunder våre naboland. Økt konkurranse på grunn av betydelige reduksjoner i internasjonale flypriser utgjør en av flere hovedutfordringer for norsk reiselivs eksportsatsing fremover. Komiteen vil derfor understreke behovet for en fortsatt offensiv internasjonal markedsføring av Norge som reisemål. Da næringen består av mange små og mellomstore aktører uten tilstrekkelige muligheter til selvstendig effektiv markedsføring i utlandet, synes det hensiktsmessig fortsatt å organisere en felles internasjonal markedsføring. Komiteen vil i denne sammenheng understreke Norsk Turistråds betydning og at en fortsatt satsning på internasjonal markedsføring gjennom denne stiftelsen vil være viktig for fortsatt vekst i næringen.

Komiteen har merket seg en internasjonal trend i retning av stadig større konsentrasjon på markeds- og eiersiden. Dette tilsier at Norges Turistråd bør utvikle differensierte markedsføringstjenester som sikrer at både små og store bedrifter ser seg tjent med å delta i den samlede internasjonale markedsføringen av Norge som turistmål.

Komiteen vil vektlegge at reiselivsnæringen har betydelige ringvirkninger i lokalmiljøene i perifere strøk av landet, blant annet i form av økt omsetning i dagligvare- og detaljhandelen. Derfor har det stor betydning for de små og distriktsbaserte bedriftene at det overføres markedskunnskap som grunnlag for produkt- og reisemålsutvikling.

Komiteen vil understreke behovet for en helhetlig og fortløpende vurdering av de totale rammevilkårene for næringen, herunder skatte- og avgiftsnivå, infrastruktur og transportkostnader. Komiteen vil komme tilbake til spørsmål knyttet til reiselivet ved behandlingen av en egen stortingsmelding om reiseliv som skal legges frem høsten 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reiselivsnæringen har et stort potensial for vekst og lønnsomhet. Likevel vil det være vanskelig å organisere den generelle markedsføringen av Norge som turistland uten at det offentlige engasjerer seg økonomisk.

Disse medlemmer vil hevde at en generell markedsføring kommer mange ulike bedrifter, bransjer og distrikter til gode, og derfor ikke kan anses som en selektiv støtteordning. Disse medlemmer vil undersøke om økt markedsføring er en forutsetning for å utnytte vekstpotensialet i reiselivsbransjen.

Disse medlemmer ønsker å stimulere til økt markedsføring og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 961 post 70 med kr 20 000 000 til kr 113 500 000.

3.5.23 Kap. 966 Støtte til skipsbygging

Det foreslås bevilget kr 689 900 000 på kap. 966.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 115 (1998-1999) og Stortingets vedtak av 25. mars 1999 om å øke satsene for byggetilskudd til skipsbyggingsindustrien fra 7,0 til 9,0 pst. for nybygg til en verdi over 10 mill. euro og fra 3,5 til 4,5 pst. for mindre nybygg og ombygginger.

Komiteen er kjent med at den fremforhandlede OECD-avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien i påvente av USAs ratifisering ennå ikke har trådt i kraft. Komiteen har samtidig merket seg at EUs nye forordning for støtte til skipsbyggingsindustrien innebærer at den kontraktsrelaterte støtten skal avvikles i EØS-området ved utgangen av 2000.

Komiteen viser til at den svake ordretilgangen for norske verft i 1998 og i 1999 har ført til betydelige problemer for verftsindustrien med påfølgende permisjoner og permisjonsvarsler. Det er flere årsaker til dette. Overkapasitet internasjonalt, lavere vekst i verdensøkonomien og store variasjoner i oljeprisen førte til et sterkt fall i den samlede etterspørselen etter nye skip. Sammen med relativt lav norsk støtte i perioden 1. januar 1998 - 25. mars 1999, har dette ført til en markert forverring av ordresituasjonen ved norske verft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, har samtidig registrert enkelte tegn til forbedring av ordresituasjonen i andre halvår 1999. Oppgangen er imidlertid fortsatt beskjeden og konsentrert om enkelte verft. I en slik situasjon er det avgjørende at rammebetingelsene for verftsnæringen ligger fast. Flertallet støtter på denne bakgrunn forslaget om å opprettholde kontraheringsstøtte på 9 pst. for nybygg over 10 mill. euro og 4,5 pst. for mindre nybygg og ombygginger.

Flertallet viser til at ordretilgangen ved norske verft er langt fra tilfredsstillende, og til at det er gjort vedtak om økte bevilgninger til ferger, fiskefartøy og andre fartøy som kan medvirke til økt oppdragsmengde. Flertallet er også kjent med at det finnes en rekke restaureringsprosjekter knyttet til gamle stålbåter, og vil be Regjeringen vurdere om det gjennom arbeidsmarkedsetaten eller på annen måte er mulig å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter.

Flertallet viser til at krisen i offshore- og verftsindustrien fører til mange permitteringer, bl.a. av sveisere. Denne yrkesgruppen vil miste sertifikatet sitt hvis de ikke holder det ved like. Disse bør få muligheten til å opprettholde sine godkjenninger (sertifikater) under permisjonstiden. Dette vil gjøre det lettere for dem å finne tilsvarende arbeid når aktiviteten igjen tar seg opp.

Flertallet vises til brev fra næringsministeren av 29. november 1999 der det framgår at utbetalingstidspunktet for verftsstøtten ikke påvirker bevilgningsbeløpet. Flertallet ber om at verftsstøtten utbetales med 50 pst. ved kjølstrekking og 50 pst. ved ferdigstillelse og fremmer forslag i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norge ikke er tjent med å delta i et subsidiekappløp. Støtten ved bygging av skip og fiskebåter som annen næringsstøtte, binder ressurser i form av arbeidskraft og kapital og hindrer den nødvendige omstilling. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 966 post 50 med kr 100 000 000 til kr 587 500 000.

3.5.24 Kap. 970 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 249 000 000 på kap. 970.

Komiteen har merket seg Regjeringens forslag til prioriteringer og aktivitet for Norges Eksportråd i 2000. Komiteen viser til at den pågående internasjonaliseringen av næringslivet betyr at mange små og mellomstore norske bedrifter i større grad enn tidligere ønsker å orientere seg på et internasjonalt marked. Økt konkurranse i hjemmemarkedet og økte markedsmuligheter ute stiller nye krav til norske bedrifter. Komiteen understreker at Norges Eksportråd er myndighetenes fremste virkemiddel for å bistå bedrifter som ønsker å etablere seg på utenlandske markeder. Eksportrådets tjenester innenfor rådgivning, informasjon og profilering er derfor av stor betydning. Komiteen har videre merket seg Eksportrådets bransje- og nettverkssamarbeid og mener at dette i mange tilfeller kan gi høyere samfunnsmessig avkastning for de offentlige midlene enn støtte til enkeltbedrifter, gitt at bedriftene selv ønsker denne typen fellestiltak.

Komiteen har merket seg at handels- og teknologikontorer er etablert i de fem landene der Norges industriattacheer tidligere var representert. Komiteen understreker betydningen av at teknologiattacheenes spesielle tjenester og profil overfor næringslivet ivaretas på en slik måte at den opprinnelige ideen bak industriattacheordningen blir videreført og videreutviklet innenfor de nye handels- og teknologikontorene. Komiteen er opptatt av at norsk industris behov for teknologioverføring og internasjonal nettverksbygging overfor bedrifter og FoU-miljøer blir ivaretatt og styrket gjennom den omorganiseringen som finner sted.

Komiteen slutter seg til målene og strategiene for Norges deltakelse i EXPO 2000.

Komiteen viser til at post 70 under kap. 970 inneholder en rekke tiltak, m.a. midler til oppfylling av forpliktelser knyttet til anbudsgarantiordningen, eksportfremmende tiltak ved utenriksstasjonene, regionale planer og midler til Norges Eksportråd. Komiteen viser videre til at Norges Eksportråd har fått redusert sine bevilninger vesentlig siden omleggingen i 1996. Komiteen syner til at Eksportrådets ressurser i all hovedsak går til å dekke lønn, husleie og andre driftskostnader. Derfor vil selv en liten reduksjon i de offentlige bevilgningene få konkrete konsekvenser som innebærer et svekket tjenestetilbud til norske bedrifter.

Komiteen viser videre til at Norges Eksportråd nylig har inngått et samarbeid med SND og Noregs Forskingsråd. Målsettingen er å få til et enklere virkemiddelapparat der bedriftene får en dør å forholde seg til. Komiteen mener det nå er rett å skjerme Norges Eksportråd så mye som mulig ved fordeling av bevilgningen for 2000.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, gjer framlegg om at løyvinga på kap. 970 post 70 vert redusert med 3 mill. kroner til 193 000 000 kroner.

3.5.25 Kap. 990 og 3990 Industri og forsyningsberedskap

Det foreslås bevilget kr 8 060 000 på kap. 990 og kr 1 600 000 på kap. 3990.

Komiteen har merka seg at departementet er i ferd med å utarbeide eit nytt system for leveransar av varer og tenester til totalforsvaret.

Komiteen er nøgd med at uaktuelle lager vert avvikla, og at lager av nødproviant som kan nyttast i fredskriser og krig i inn- og utland vil verte tillagt større vekt.

Komiteen er vidare nøgd med at ein har gjort førebuingar til handtering av mogelege kriser ved tusenårsskiftet.

Komiteen legg vekt på at St.meld. nr. 25 (1997-1998) vert følgd opp slik at lagra også skal kunne nyttiggjerast til fredsføremål og ved humanitære operasjonar i utlandet.

3.5.26 Kap. 2420 og 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Det foreslås bevilget kr 417 084 000 på kap. 2420 og kr 47 800 000 på kap. 5320.

Generelt

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg at SND skal medverka til utbygging, modernisering og omstilling, samt til produktutvikling og nyetablering av norsk næringsliv i heile landet. Fleirtalet vil peika på at løyvingane til verkemiddelapparatet generelt og til dei landsdekkande ordningane i SND spesielt har vorte monaleg reduserte dei siste åra. Dette står etter komiteen si vurdering ikkje i høve til behovet for eit stort omfang av nye bedrifter og arbeidsplassar framover. I idé- og etableringsfasen treng ofte idéskaparar, gründarar og etablerarar råd og rettleiing, tilskot og risikovillig og tolmodig kapital. Det tek oftast mange år frå ein idé er utvikla til ei bedrift tener pengar, og staten har ei viktig rolle å medverka til at flest mogleg av dei gode og realiserbare ideane vert sett ut i live og fører til lønsame bedrifter som kan gje arbeidsplassar, betala skatt og avgifter og med det vera med på å sikra målsetjing om sysselsetting og velferd framover. Fleirtalet ser det som naudsynt at også løyvingane til kompetanseoverføring, reiseliv og internasjonalisering står i høve til desse utfordringane framover.

Fleirtalet føreset at dei landsdekkande ordningane innan SND vert nytta over heile landet, og ser det som viktig at SND har tilstrekkelege fullmakter til å vurdera kva låne- eller garantiordningar som er mest eigna i den einskilde sak.

Garantiordning med tapsfond

Fleirtalet i komiteen, alle unntateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at SND tidlegare har hatt ei garantiordning med eit tapsfond kor SND kunne innvilga garantiar for lån i andre finansinstitusjonar. Dette tapsfondet vart fjerna f.o.m. 1999 og det er heller ikkje gjort framlegg om eit slik fond for år 2000. Det er ikkje knytta tapsfond til nåverande garantiordning. Det vert i denne samanheng vist til vedlagde brev frå Nærings- og handelsdepartementet datert 22. november 1999.

Fleirtalet legg vekt på at SND må framstå med eit marknadsretta produktspekter med tilstrekkeleg grad av fleksibilitet innan vedtekne rammer. Garantiordninga har tidlegare vist seg å vera viktig for bedrifter i ein kritisk situasjon der eit samarbeid mellom bank og SND har vore avgjerande for å finna ei løysing for bedrifta. Ordninga med garanti har spesielt vore etterlyst i bransjar som er under etablering og oppstart der risikoen er stor. Ut frå dette vil fleirtalet gje SND fullmakt til å nytta kap. 2420 post 51 som tapsfond for lån og garantiar. Post 51 vert då å kalla "Tapsfond for lån og garantiar innvilget i budsjetterminen".

SND og Statens landbruksbank

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) Om overføring av oppgåver til SND m.v., og har merka seg at det er lagt inn overgangskostnader som fylgje av vedtak om integrering av Statens Landbruksbank i SND frå 1. januar 2000. Når det gjeld andre sider ved integreringa, viser fleirtalet til kap. 6 i denne innstillinga.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet støttar i utgangspunktet framlegg til løyvingar slik det går fram av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000), men ser det kan verta naudsynt med endringar, eventuelt tilleggsløyvingar i Revidert nasjonalbudsjett eller budsjett for komande år. Desse medlemene vil presisera at fylgjande må liggja til grunn for integreringa: Desse medlemene ser lønsharmonisering som avgjerande og som ein føresetnad for ein vellukka integreringsprosess. Kostnadane med dette tykkjest ikkje å vera dekka i framlegg til budsjett post 70 Administrasjon og desse medlemene ber om at departementet kjem tilbake med ei vurdering og eventuelt framlegg til dekning av dette i samband med Revidert nasjonalbudsjett. Desse medlemene er og i tvil om framlegg til løyvingar til omstilling er tilstrekkelege og i høve til utgreiingar og innstillingar frå undergruppene som har førebudd dette. Desse medlemene føreset at dette vert vurdert løpande, og at Stortinget vert gjort kjent med desse vurderingane gjennom dei årlege budsjettproposisjonane, eventuelt framlegg til revidert nasjonalbudsjett. Desse medlemene ser det som svært viktig at integreringen skjer mest mogleg smertefritt og at ein når målet om ein meir samla og effektiv innsats snarast mogleg.

Desse medlemene har merka seg at departementet ikkje vil fylgja undergruppene sine tilrådingar kva gjeld bruk av førtidspensjonering. Desse medlemene meiner dette vil auka dei andre omstillingskostnadane, og kan ikkje sjå at departementet har teke høgde for dette.

Såkornkapital

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, stiller seg noko spørjande til om løyvinga på post 54 Tapsfond såkornkapital - er tilstrekkeleg. Flertallet er kjent med at krava til å innvilga slike lån er svært strenge når det er føresett at ordninga skal vera sjølvfinansierande, og ber Regjeringa vurdera dette generelt, og spesielt vurdera det i høve til nyvinningar i oppdrettssektoren som ei viktig næring for distrikts-Noreg.

Andre forhold

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er opptekne av at SND på alle nivå skal kunna handsama søknader og utføra andre oppgåver løpande, og ber departementet fylgja nøye med i at dei har løyvingar som er tilpassa dette.

Flertallet viser til Investeringsfondet for Nordvest-Russland, fond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland og det forhold at svært lite av bevilgningen til fondet er disponert. Flertallet viser til nødvendigheten av økt engasjement på dette området og behov for styrket kontakt med de nord-norske fylkeskommunene og Barentssekretariatet.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet har og merka seg at auken i løyvingar til post 70 Administrasjon i realiteten er ein reduksjon når ein tek omsyn til at refusjon frå fylkeskommunane opphøyrer.

Bevilgninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår at bevilgningen på kap. 2420 post 50 reduseres med 11 mill. kroner til 194 mill. kroner.

Flertallet foreslår videre at bevilgningen på kap. 2420 post 54 reduseres med 10 mill. kroner til 15 mill. kroner.

Særmerknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en utvikling i en retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statlige organ foretar kredittformidling. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at det i dag er problemer for næringslivet å sikre seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det blant annet skyldes de generelle rammebetingelsene og det høye skatte- og avgiftsnivået, og at det er dette som må endres. Disse medlemmer ønsker en avvikling av det statlige virkemiddelapparat og vil i tråd med partiets generelle merknader redusere bevilgningene på kap. 2420 post 50 med kr 205 000 000 til kr 0, kap. 2420 post 51 med kr 60 000 000 til kr 0, kap. 2420 post 53 med kr 7 500 000 til kr 0, kap. 2420 post 54 med kr 25 000 000 til kr 0, kap. 2420 post 70 med kr 45 000 000 til kr 133 118 000.

Særmerknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det særlig er i de kritiske idé-, oppstarts-, og kommersialiseringsfasene av bedriftenes utvikling at offentlig støtte kan bidra til å realisere gode prosjekter. I disse fasene kan det være vanskelig å få finansiering gjennom det ordinære bankvesenet og profesjonelle, private investorer. I en del tilfeller kan derfor offentlige virkemidler bidra til å realisere nyskapingsprosjekter og bedriftsetableringer. Disse medlemmer mener derfor virkemidler som er rettet inn mot bedrifter og gründere i disse fasene bør styrkes. Ved siden av rådgivning og rettledning vil disse medlemmer i denne sammenheng peke på utviklingstilskudd og ansvarlige lån der det offentlige og private investorer deler risiko, som særlig egnede virkemidler i denne sammenheng. Dette er bakgrunnen for at Høyre foreslår å styrke såkornfondene med 260 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Såkornfondene avlaster privat risiko i utviklingsprosjekter og bidrar til å realisere nyskapingsprosjekter, særlig i distriktene. Som et ledd i Høyres ønske om en omlegging av SNDs virksomhet går disse medlemmer samtidig inn for å halvere bevilgningene til risikolåneordningen.

Disse medlemmer er kritiske til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet betyr en reduksjon på kap 2420 post 54 SND prosjektutviklingstilskudd på 10 mill. kroner. Prosjektutviklingstilskuddet er et målrettet tiltak som er særlig egnet til å realisere nyskapingsprosjekter. Ordningen representerer en riktig utvikling innenfor virkemiddelapparatet til SND og har derfor fått Høyres støtte. Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 25 mill. kroner på post 54.

Disse medlemmer understreker at det er det ordinære bankvesenet som må være den viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv. For å unngå uheldige konkurransevridninger og at ressurser bindes opp i ulønnsomme prosjekter, er det viktig at SND ikke gir varige subsidier til bedrifter i form av tilskudd og rimelige lån. Bedrifter som er i konsolideringsfasen av sin utvikling bør derfor ikke motta støtte fra SND. Lavrisikolåneordningen er et virkemiddel som i første rekke knytter seg til denne fasen, og er et tilbud som bedre ivaretas gjennom det ordinære finansmarkedet. Disse medlemmer mener derfor denne ordningen bør avvikles.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2420 post 50 med 20 mill. kroner til 185 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2420 post 51 med 30 mill. kroner til 30 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre øke bevilgningen på kap. 2420 post 53 med 65 mill. kroner til kr 72 500 000.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2420 post 70 med 10 mill. kroner til kr 168 118 000.

3.5.27 Kap. 2425 og kap. 5327 Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene

Det foreslås bevilget kr 950 000 000 på kap. 2425 og kr 105 000 000 på kap. 5327.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningene over kap. 2425 har som mål å fremme utviklingen av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distrikter med særlige sysselsettingsvansker og/eller et svakt utbygd næringsgrunnlag. Dette skal skje ved å stimulere til nyetableringer, til videreutvikling og omstilling av eksisterende bedrifter, og til kompetanseheving i slike bedrifter.

Flertallet har tidligere understreket at departementet i sin fordeling av midlene må prioritere de områder av landet hvor fraflyttingen er størst, og samme vurdering må tillegges stor vekt når bevilgningene skal disponeres i det enkelte fylke.

Flertallet er videre fornøyd med at det er en positiv utvikling i forhold til bevilgninger til kvinnerettede tiltak. Flertallet mener at bevilgninger rettet mot ungdom og kvinner fortsatt må prioriteres.

Flertallet har merket seg at departementet ønsker å vri bruken av distriktsutviklingstilskuddet og risikolån over på tiltak som bidrar til å heve kompetanseintensiteten i eksisterende næringsliv, og som bidrar til at det etableres nye kunnskapsintensive bedrifter i distriktene. Flertallet slutter seg til dette.

Flertallet har videre merket seg at departementet ønsker å utvide bruken av betingede lån. Departementet mener at dette medfører behov for en større tapsfondsavsetning for disse lånene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i at betingede lån er hensiktsmessig dersom kravet om høyere tapsfondsavsetning ikke reduserer tilsagnsrammen.

Dette flertallet er tilfreds med at budsjettforslaget innebærer en styrket innsats på dette området. Mange distrikter opplever i dag nedgang i folketall. Det er et mål å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret. For å nå dette målet er næringsutvikling et nøkkelord. Dette flertallet har i den forbindelse merket seg at beregninger viser at bevilgningene til distriktssatsingen i SND i 1998 bidro til etablering av om lag 3 400 nye arbeidsplasser.

Dette flertallet foreslår at bevilgningen på kap. 2425 post 51 reduseres med 17 mill. kroner til 819 mill. kroner og kap. 2425 post 53 reduseres med 5 mill. kroner til 105 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at det er uheldig å prioritere næringsutvikling i enkelte deler av landet. Disse medlemmer vil hevde at stimulanser i form av subsidierte lån og støtteordninger ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting, og vil derfor ikke støtte SND som et virkemiddel for distriktsutbygging. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene på kap. 2425 post 51 med kr 836 000 000 til kr 0 og tilsvarende redusere bevilgningen på kap. 2425 post 53 med 110 mill. kroner til kr 0. Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond."

Komiteens medlemmer fra Høyre har lagt til grunn reduserte bevilgninger til SND og fylkeskommunene med til sammen 494 mill. kroner over kap. 2425. Innenfor et forsvarlig finanspolitisk opplegg vil disse medlemmer i stedet bruke pengene på å utvikle gode samferdselsløsninger. Gode veiforbindelser reduserer avstandsulemper og bedriftenes transportkostnader. Økt satsing på veibygging er etter Høyres mening nødvendig for effektiv utnyttelse av naturressursene og for å utvikle og opprettholde et levedyktig næringsliv i distriktene. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at økt satsing på samferdsel og infrastruktur er den beste nærings- og distriktspolitikk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevigningen på kap. 2425 post 51 med 439 mill. kroner til 397 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2425 post 53 med 55 mill. kroner til 55 mill. kroner.

3.5.28 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabell 3 nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som går utover de rammer Stortinget har vedtatt.

Dette betyr at Fremskrittspartiet, som ikke har justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 9, ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 3.4 hvor primærstandpunktene er gjengitt i tabell nr. 2.

Høyre har i tabellen nedenfor justert sine primærstandpunkter i tråd med partiets merknader i avsnitt 3.4.4.

Tabell 3 Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 9 (næring), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.