Vedlegg 4: Brev fra Kulturdepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 2. desember 1999
Kulturdepartementet viser til to brev av 26. november 1999 fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vedrørende følgende 7 spørsmål:
Spørsmål nr. 1:
I Innst. S. nr. 2 (1998-99) uttalte komiteens flertall at:
«sterke krav til mål- og resultatstyring lett blir ei tvangstrøya for kunst- og kulturlivet. Kunst og kultur handler om enkeltmenneskers og samfunnets arbeid med mening, estetiske og etiske kvaliteter, innlevelse, erkjennelse og skaperkraft. Kunst og kultur har først og fremst kvalitative mål. Det finnes få metoder for å måle kvalitet, mens det innafor et strengt mål- og resultatstyringsregime måles først og fremst det som kan telles. Flertallet mener at Regjeringa bør vurdere om en "streng" mål- og resultatstyring er egna for kulturlivet".
Hva har departementet gjort, utenom det tiltaket som ble varsla i Revidert nasjonalbudsjett, for å følge denne henstillinga?
Resultatstyring er lagt til grunn som et viktig styringsprinsipp på alle områder av statens virksomhet. Hensikten er å styrke den politiske styringen av ressurser, oppgaver og funksjoner og legge til rette for et målrettet styringssystem som fremmer effektiv ressursbruk.
Etter Kulturdepartementets syn bør den statlig finansierte delen av kultursektoren ikke unntas fra de normale krav til bl.a. effektiv ressursbruk som all annen statlig finansiert virksomhet er underlagt.
Kulturdepartementet har ved innføringen av resultatstyring og tilpasning av økonomiregelverket på departementets område hele tiden lagt vekt på å utforme et differensiert styringsopplegg for tilskuddsbevilgninger og å ivareta den kvalitative dimensjonen i utformingen av hovedmål og resultatmål. Et strengt mål- og resultatstyringsregime ensidig bygd på kvantitet har aldri vært Kulturdepartementets siktemål med innføring av resultatstyring. Kulturdepartementet har lagt vekt på at både kvantitet og kvalitet gjenspeiles i de ulike hovedmål og resultatmål.
De mål som er formulert under de ulike kapitlene i St.prp. nr. 1 (1999-2000) er av både kvantitativ og kvalitativ karakter. Som det er redegjort for i budsjettproposisjonen, side 25, er det etter departementets syn ofte sammenheng mellom kvantitet og kvalitet. Kulturtilbud må produseres i et så stort omfang at det foreligger et reelt tilbud for folk flest. Dette fordrer at institusjonene på kulturområdet forvalter de offentlige tilskudd på en effektiv måte. Tilbudet skal komme flest mulig til gode og kvalitet er i seg selv ofte fremmende for publikumsinteressen.
Departementet legger vekt på å utvikle mål- og resultatindikatorer som er tilpasset de enkelte institusjonene. I tillegg til den informasjon som et godt mål- og resultatindikatorsystem kan gi, legger departementet også vekt på å videreutvikle kontakt og dialog med tilskuddsmottakerne.
Det er planlagt at en i den varslede gjennomgåelsen av scenekunstfeltet, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), også skal utrede nærmere metoder for å vurdere kvalitet. Rapport om dette vil bli lagt fram for Stortinget.