Vedlegg 1: Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet v/statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe v/Grete Knudsen, datert 27. november 1998
Jeg viser til brev av 18. november.
Spørsmål 1
«I pressen slår statsråden fast behovet for særlig oppmerksomhet om ungdomsskoletrinnet. Hvilke tiltak tenker han på og hvor er disse foreslått i statsbudsjettet?»
I St prp nr 1 (1998-99) fra KUF er tiltak rettet mot ungdomstrinnet i første rekke omtalt under kapittel 0228 (s. 63 ff.). Tiltakene omfatter utviklingsarbeid, forsøk og kompetanseutvikling.»
Utviklingsarbeid
I budsjettet omtales her eksplisitt utviklingsarbeid på ungdomstrinnet knyttet til opplæringen og lærings- og oppvekstmiljøet. Her heter det at:
«I utviklingsarbeid vil tiltak rettet mot opplæringen på ungdomstrinnet bli særlig vektlagt.» (s. 63)
Det skisseres videre at slike tiltak blant annet omfatter
– Pedagogisk bruk av IT i opplæringen
– Entreprenørskap
– Kompetanseutvikling i forbindelse med elevrådsarbeid
Forsøk
Jeg vil vise til den generelle paragrafen om forsøk i den nye opplæringsloven. Under kap 0228 står det at departementet vil åpne for enkelte lokale forsøk med vurdering uten bruk av karakterer på grunnskoletrinnet.
Kompetanseutvikling
I budsjettet legges det opp til fortsatt satsing på kompetanseutvikling knyttet til innføringen av læreplanverkene L97 og L97 Samisk. Dette er fulgt opp med en egen handlingsplan for 1999.
Tiltakene for kompetanseutvikling omfatter alle trinn i grunnskolen, herunder selvsagt også ungdomstrinnet. Prioriterte områder som omtales i budsjettet er vurdering, bruk av IT i opplæringen og fagspesifikk kompetanseutvikling.
Det som er foreslått under kap. 0228 må dessuten sees i lys av den bredere omtalen under programkategori 07.20 Grunnskolen.
Spørsmål 2
«Hva er følgene av en reduksjon på 100 millioner til skolefritidsordningen?»
Tilskuddet til skolefritidsordningen er utformet som et enhetstilskudd, der tilskuddet til kommunene gis etter en sats per barn med henholdsvis kort og lang oppholdstid per uke. Dette innebærer at en reduksjon i bevilgningen må skje ved en reduksjon i satsene.
Departementet har beregnet hvor mye satsene for tilskuddet til SFO må reduseres for å kunne redusere bevilgningen på kap. 0221 post 63 med 100 mill kr. Beregningene er gjort med utgangspunkt i det antall plasser i SFO som er lagt til grunn for St.prp. nr. 1 (1998-99). Dersom kommunene velger å redusere antallet plasser, vil utbetalt tilskudd bli mindre.
De årlige satsene for 1998 var 3 000 kroner for barn med oppholdstid 6-14 timer per uke, og 4 800 kroner for barn med oppholdstid 15 timer eller mer per uke. Med utgangspunkt i at antall barn i SFO i 1999 blir på 107 700, vil det statlige tilskuddet per barn per år i gjennomsnitt reduseres med kr 930 fra 1998 til 1999.
I forskrift for skolefritidsordningens § 1-2 heter det:
«Kommunen skal dekke kostnadene til lokaler, blant annet husleie, lys, varme, renhold og vaktmester, utstyr, utearealer og de administrative kostnadene i forbindelse med skolefritidstilbudet. Den øvrige delen av selvkost, som ikke dekkes av statstilskuddet, kan kreves dekket av foreldrene.»
Under forutsetning av at kommunenes totale kostnadsnivå ikke endres, og at kommunenes bidrag til SFO holdes konstant, vil en reduksjon i de statlige satsene medføre en tilsvarende økning i satsene for foreldrebidraget.
Spørsmål 3
«Når vil Stortinget få handlingsplanen for lærerrekruttering til behandling?»
Departementet tar sikte på å legge fram handlingsplanen for lærerrekruttering til behandling for Stortinget våren 1999.
Spørsmål 4
«Hvordan ser landsoversikten over tegnede lærekontrakter ut for inneværende år, og hvor langt er departementet kommet i arbeidet med å etablere en fondsordning for inntak av lærlinger?»
Departementet har, blant annet for å kunne evaluere virkningen av stimuleringstilskuddene for 1997, gjennomført en spørreundersøkelse blant lærebedrifter og opplæringskontor. De fleste svarte at hovedgrunnen for å ta inn flere lærlinger var å sikre rekrutteringen av arbeidskraft.
Per 01.10.98 var det registrert 1 565 formidlete lærlinger.
Departementet har pr 25.09.98 sendt ut en forespørsel til fylkeskommunene om omfanget av alternative VK II i skole. Resultatet var at om lag 600 elever vil få tilbud om dette. Dette er i hovedsak rettighetssøkere. Tallet på elever i alternative VK II løp er om lag 1 000 lavere enn hva tilfellet var i 1997. Fylkeskommunene peker på ulike faktorer som grunn til at ikke flere har fått tilbud om alternative videregående kurs II i skole:
– søkerne trekker søknaden sin eller takker nei til læreplass
– søkerne takker ja til en skoleplass de har søkt om og får tilbud om
– søkerne har selv skaffet seg læreplass
– søkere til læreplass, spesielt innen studieretning for helse og sosialfag, velger allmennfaglig påbygning VK II
– søkere til læreplass er ikke «formidlingsklare», dvs at de har for stort fravær eller har stryk i ett eller flere fag. En del av disse blir tilbudt å få gå om igjen VK I kurset eller andre særlige tiltak, uten at de mister ett år av retten.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte i mars 1998 en arbeidsgruppe som fikk i mandat å utrede en refusjonsordning for lønn til lærlinger. Arbeidsgruppen besto av bl a representanter fra partene i arbeidslivet. I rapporten konkluderes det med at arbeidsgruppen ikke vil tilrå å innføre en refusjonsordning for lønnsutgifter til lærlinger på nåværende tidspunkt. Rapporten er nå sendt ut på alminnelig høring. Frist for eventuelle merknader er satt til 11.01.99. Departementet vil etter dette vurdere høringsuttalelsene og rapporten.