6.1 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forsk­ningsråd, til opprettelse av Norsk teknologiråd, til forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Det norske meteorologiske institutt.

Departementets bevilgninger gjennom Norges forsk­ningsråd skal i første rekke gå til frie prosjekter og grunnforskningsprogrammer. Departementet vil særlig styrke områdene medisin og helse (grunnforskning og rekruttering til medisinsk forskning) og naturvitenskap og teknologi (styrking av grunnleggende marin forsk­ning). Den sistnevnte satsningen inngår i et samarbeid med Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet etter anbefaling fra Forskningsrådet. Bevilgingen til vitenskapelig utstyr er økt med 5 mill. kroner i forhold til i fjor.

Departementet er opptatt av å sikre kvaliteten i forsk­ningen og har lagt inn midler til å finansiere Forsk­ningsrådets toppforskningsprogram som skal gi unge lovende forskere gode arbeidsvilkår. Videre er basisbevilgningen til Senter for høyere studier økt.

For å styrke kompetanseutviklingen i distriktene er basisbevilgningen til de regionale forskningsinstituttene økt med 15 mill. kroner.

Regjeringen følger Stortingets oppfordring om å legge til rette for norsk deltakelse i EUs femte rammeprogram. Når EU har fattet endelig vedtak om omfanget av og innholdet i rammeprogrammet, vil Regjeringen legge fram en egen proposisjon der Stortinget blir bedt om å ta stilling til deltakelsen.

Regjeringen foreslår å opprette et eget norsk teknologiråd fra 1. januar 1999. Teknologirådet skal være et uavhengig organ. Forskningsrådet ivaretar sekretariatsfunksjonen. Formålet er å stimulere til en offentlig debatt som også kan engasjere ikke-eksperter. Rådet skal kunne vurdere ny teknologi på alle samfunnsområder. Særlig aktuelle områder er helse-, miljø- og energiteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Oppstartbevilgningen er på til sammen 5 mill. kroner, jf. også omtale under punkt 6.3.

Regjeringen vil legge fram en melding om norsk forskningspolitikk våren 1999, med bl.a. vurdering av gjeldende prioriteringer i norsk forskning.

Komiteen mener at forskning frembringer kunnskap som er kollektive goder. Det offentlige må derfor ta hovedansvar for grunnforskning og den anvendte forskningen innen f.eks. områder som helse og miljø. I tillegg må det offentlige sørge for en nasjonal forsk­ningsmessig infrastruktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at forskningsbevilgningene over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett er øket med 8,2 pst. Flertallet har også merket seg at området medisin og helse er spesielt prioritert i budsjettforslaget. Flertallet konstaterer at denne satsingen er med på å følge opp målsettingen om å styrke grunnforskningen. Flertallet legger til grunn at målsettingen om å bringe den norske forskningsinnsatsen opp på gjennomsnittet for OECD-landene ligger fast. Flertallet viser for øvrig til at Stortinget våren 1999 vil få anledning til å drøfte en melding om forskningspolitikken. Behandlingen av denne meldingen vil gi grunnlag for en bred gjennomdrøftelse av viktige forskningspolitiske spørsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettforslaget gir en nominell vekst på 2,5 pst. Dette er mindre enn beregnet lønns- og prisvekst og representerer derfor en realnedgang i de samlede forsk­ningsbevilgningene i forhold til fjorårets bevilgninger. Disse medlemmer peker på at spesielt er bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementet redusert. Også de samlede bevilgningene fra departementene til Norges forskningsråd gir en realnedgang.

Disse medlemmer viser videre til at bevilgningene over Kirke-utdannings- og forskningsdepartementets budsjettområde viser en nominell vekst på 8,2 pst. som gir realvekst.

Disse medlemmer vil vise til at det ligger i forsk­ningens egenart at den trenger til langsiktighet og forutsigbarhet. Etter disse medlemmers mening er det derfor viktig å sikre stabile ressurser over tid. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til behovet for å bringe bevilgningene i samsvar med et gjennomsnitt av OECD-nivå.

Disse medlemmer vil peke på at det er typisk for de nye vekstnæringene at de er både teknologi- og kunnskapsintensive. I et kunnskapsbasert samfunn vil graden av foredling måtte øke. Disse medlemmer vil understreke at forskning og utdanning i denne sammenheng vil utgjøre viktige virkemidler.

Disse medlemmer mener at et lite land som Norge bare har mulighet til å utvikle et mindre antall spissområder til internasjonal tetposisjon. Disse medlemmer er opptatt av at det utvikles spisskompetanse på områder som vil få betydning på lang sikt. Disse medlemmer ber derfor om at departementet i den bebudede forskningsmelding foretar en drøfting av en bedre arbeidsdeling institusjonene imellom for å sikre en bedre utnyttelse av de samlede ressurser. Disse medlemmer viser også til innstillingen 1990 «Nybrott og gjenreising. Ny kunnskapspolitikk for Nord-Norge». Med den fraflytting som nå skjer i den nordligste landsdelen bør departementet, blant annet med utgangspunkt i den ovennevnte utredning, drøfte og eventuelt fremme forslag til ulike innsatsområder innen forskningsområdet for landsdelen. Disse medlemmer understreker at forskningsmeldingen bør være handlingsrettet og inneholde en styrking av den langsiktige forskning, vektlegge rekrutteringsstillinger, forskerutdanning og vitenskapelig utstyr. Videre bør meldingen drøfte en strategi for tettere samarbeid mellom universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og næringsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser også til behandlingen av Budsjett-innst. S. I. (1998-99), da Stortinget vedtok disse partiers forslag om etablering av Norges forskningsfond:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag til økonomiske stimuleringstiltak for å fremme forsknings- og utviklingsarbeidet i bedriftene. Samtidig bes Regjeringen utrede og fremme forslag om å opprette et Norges forskningsfond, basert på midler fra et eventuelt salg av statlige aksjer.»

Flertallet viser i den forbindelse til viktigheten av forskning for fremtidig vekst i verdiskapningen. Det er viktig å styrke både grunnforskningen, som oftest skjer i offentlig regi, og den forskning som foregår i næringslivet. FoU-innsatsen i norsk næringsliv ligger lavt sammenlignet med andre land. Samtidig vil det ved forskning i bedriftene ofte være såkalt positive eksterne effekter. Disse forholdene tilsier etter flertallet syn at forsknings- og utviklingsvirksomhet i næringslivet bør stimuleres spesielt, ved siden av økt satsing på forskning generelt. Flertallet viser også til forslag i Buer-utvalget om et eget fond i SND for utviklingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på sitt alternative budsjett der en foreslo 100 mill. kroner til vitenskapelig utstyr og forskning. Disse medlemmer vil videre peke på at det nye forskningsfondet bør brukes på følgende områder:

Når det gjelder marin forskning, vil disse medlemmer peke på at Norge har forutsetninger for å bli verdensledende på det marine området som omfatter fiskerier, havbruk, foredlingsindustrien og marin bioteknologi. Norge har lange tradisjoner på disse områdene og sterke fagmiljøer. Disse medlemmer viser til at det her er tale om virksomhet som har betydning for hele Kyst-Norge. Det er mulig med en vesentlig utvikling av disse høringene som om noen år kan gi større eksportinntekter og bety mer for sysselsettingen enn olje- og gassvirksomheten. Det er tale om å utnytte fornybare ressurser og å satse på høyteknologisk virksomhet. Dyp innsikt i marin økologi er en forutsetning for å lykkes på feltet.

Når det gjelder medisinsk forskning, vil disse medlemmer peke på at dypere forståelse av hva som skjer med menneskets celler ved ulike sykdommer er i ferd med å revolusjonere medisinen. Helt mye metoder for å diagnostisere, forebygge og helbrede sykdommer bryter frem.

Når det gjelder miljøforskning, viser disse medlemmer til at klimaendringer er en av de store miljøtruslene vi står overfor. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at Norge har høy forsk­ningsbasert innsikt på området. Vi har et ansvar for å bidra til kunnskapsutviklingen på dette området. I internasjonale forhandlinger er det bare dyp faglig innsikt som sikrer at Norges stemme blir hørt. Disse medlemmer vil også fremholde at klimaspørsmålene henger sammen med trekk ved vårt økonomiske system, samfunnsorganisering og teknologien. Klimaforskningen må derfor omfatte naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og teknologiske spørsmål.

Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt

Departementet foreslår en bevilgning på kr 301 347 000 til drift og utstyr ved instituttet og til internasjonalt samarbeid. Forslaget innebærer en videreføring av virksomheten på omtrent samme nivå.

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 770 914 000 under dette kapitlet, jf. også omtale under punkt 6.1.

Komiteen peker på det faktum at både forskningsaktiviteten og utdanningsaktiviteten ved universitetene og høyskolene er blitt utstyrskrevende, og de tradisjonelle utstyrskrevende fagene er blitt enda mer utstyrs­krevende, uten at dette er blitt viet nok oppmerksomhet. Komiteen mener det er grunn til å tro at dette fører til en skjult nedbygging av en rekke fag uten at konsekvensene er blitt tilstrekkelig vurdert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo 50 mill. kroner til vitenskapelig utstyr over Norges forskningsråds budsjettområde. Slik disse medlemmer ser det, innebærer Regjeringens forslag ingen bedring ettersom forskningsmiljøenes muligheter til også å konkurrere internasjonalt avhenger av utstyrssituasjonen innen viktige forskningsområder, slik Norges forskningsråd har gjort rede for.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget fra regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre om å redusere den norske deltakelsen i EU-programmet neste år, jf. kap. 288.

Dette medlem foreslår å øke forskningsbevilgningen gjennom Forskningsrådet med 50 mill. kroner slik at den samlede bevilgning til forskning blir opprettholdt.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 110 731 000 under dette kapitlet, jf. også omtale under punkt 6.1.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Forskningsstiftelser (post 54)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en økning av grunnfinansieringen til de regionale forskningsinstituttene er i samsvar med det behov som evalueringer av instituttene har pekt på.

Imidlertid mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at det bør iverksettes statlige retningslinjer for instituttfinansiering der en sikrer at det blant annet etableres strategiske programmer. Det må også legges opp til en styrking og samordning av samarbeidet mellom institutt og høgskolene.

Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette.

«Stortinget henstiller til Regjeringen om å komme tilbake i forskningsmeldingen med forslag om nærmere samarbeid og samordning mellom de regionale forskningsstiftelsene og høgskoler.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merker seg at Regjeringen øker basisbevilgningene til de regionale forskningsinstituttene, og ser dette som viktig for en langsiktig påbygging av kompetansen i hele landet. Disse medlemmer understreker betydningen av disse instituttenes rolle i regionene og den rollen de har i kompetanseutviklingen til små og mellomstore bedrifter i distriktene. Disse medlemmer vil påpeke at styrkingen i hovedsak skal brukes til strategiske instituttprogrammer i henhold til retningslinjene for den statlige finansieringen av forskningsinstituttene som ble fastsatt i 1994.

Teknologirådet (post 55)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Regjeringen foreslår å etablere et norsk teknologiråd med sekretariatsfunksjon i Norges forskningsråd. Flertallet har forventninger til rådets rolle i å stimulere til offentlig debatt og formidle kunnskap om muligheter og konsekvenser av ny teknologi.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 495 538 000 under dette kapitlet, vesentlig til EUs rammeprogram for forskning, jf. også omtale under punkt 6.1.

Komiteen understreker at norsk deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for kvaliteten i norsk forskning. Komiteen mener at det fortsatt er viktig å øke næringslivets engasjement i EUs rammeprogram for forskning. Komiteen har merket seg at EU ennå ikke har fattet vedtak om Det femte rammeprogram for forskning, og at Regjeringen senere vil komme tilbake til Stortinget med egen proposisjon om norsk deltagelse i dette programmet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte budsjettramme for rammeområde nr. 17. Flertallet vil i samsvar med dette redusere bevilgningen under post 73 med 50 mill. kroner. Flertallet mener reduksjon i bevilgningen ikke har noen betydning for Norges deltakelse i EUs forskningsprogram og igangværende forskning. Flertallet viser til brev fra statsråden 30. november 1998 der det heter:

«Bevilgningen til EUs rammeprogram foreslås redusert med 50 mill. kroner fordi det blir en innsparing på 50 mill. kroner på tilsvarende bevilgning i statsbudsjettet for 1998. De innsparte midlene vil bli overført, slik at budsjettforutsetningene for 1999 blir de samme som Regjeringen la opp til i St.prp. nr. 1.»

Flertallet vil peke på at Norge har oppfylt sine kontingentforpliktelser i 1998, og at mindreforbruket ikke påvirker planlagte tiltak i forskningssamarbeidet med EU.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der en ikke reduserte EUs rammeprogram. Som følge av forliket har statsråden i brev til Arbeiderpartiets fraksjon gjort oppmerksom på at en reduksjon på 50 mill. kroner ikke vil bety noen reduksjon i aktiviteten. Disse medlemmer går derfor inn på dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning at Regjeringen i kompromisset med Høyre og Fremskrittspartiet mener det er grunnlag for å redusere bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning med 50 mill. kroner. Siden den norske deltakelsen i prosjekter innenfor rammeprogrammet får et mindre omfang neste år enn det en opprinnelig foreslo, betyr dette at den samlede bevilgning til forskning blir redusert. Norge ligger under OECDs gjennomsnitt målt i forhold til nasjonalproduktet når det gjelder bevilgning til forskning. Det er tidligere uttalt at forskning skal være et satsningsområde. Dette medlem mener derfor at reduksjonen i EU-programmet må kompenseres med tilsvarende økning i bevilgningen til forskningsrådet, jf. Sosialistisk Venstrepartis forslag under kap. 285.

6.2 Nærings- og handelsdepartementet

Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter Næringsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet gjelder forsk­ningsinstituttenes basisfinansiering (grunnbevilgninger og støtte til strategiske instituttprogrammer), brukerstyrte programmer, samt 3,8 mill. kroner til Himdalen-anlegget for lavt og middels lavt radioaktivt avfall. Øvrige kapitler under denne programkategorien ligger under rammeområde 9 som behandles av næringskomiteen. Tilskuddet til Forskningsrådet foreslås redusert med 1,1 pst. i forhold til 1998.

Regjeringen har i forskningsbevilgningene for 1999 særlig prioritert innsats rettet mot små og mellomstore bedrifter, samt tiltak som kan bidra til å få norsk næringsliv i front når det gjelder å utvikle og ta i bruk avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Samtidig er forsknings- og utviklingsinnsatsen mot en del av de mer tradisjonelle næringene trappet noe ned. Oppbygging av forskningslaboratorier og fagmiljøer innenfor mikroteknologi foreslås som en ny og viktig satsning i 1999.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 809 000 000 under dette kapitlet, jf. ovenfor. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 107,5 mill. kroner. Inntil samme beløp av bevilgningen for 1999 går til inndekning av tilsagnsfullmakten for 1998.

Komiteen vil peke på at det foregår samlet sett relativt lite FoU i norsk næringsliv sammenliknet med andre land. Dette skyldes for en stor grad en næringsstruktur som er råvaredominert og som består for en stor del av små og mellomstore bedrifter. For å øke verdiskapningen i fastlandsøkonomien er det ønskelig slik komiteen ser det å få et større innslag av kunnskaps­intensive bedrifter og sikre at den råvarebaserte delen av industrien ligger i front kunnskapsmessig.

Komiteen mener at utviklingen i retning av en mer kunnskapsbasert og globalisert økonomi medfører at innovasjon og forskning blir stadig viktigere, men ofte også mer krevende og risikabel sett ut fra den enkelte bedrift.

Komiteen mener videre at næringsrettet FoU gir i gjennomsnitt god lønnsomhet for bedriftene. Gjennom bedre produkter og spredning av kunnskapen ut i resten av samfunnet, er samfunnslønnsomheten også stor. Dette er grunnen til at det offentlige i de fleste land på forskjellige måter stimulerer næringsrettet FOU.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at i de senere årene har våre konkurrentland økt den offentlige FoU-innsatsen. Disse medlemmer viser til at bevilgningen til den teknisk-naturvitenskaplige instituttsektoren, midler til toppfinansiering av grunnforskning er redusert, samtidig som parken av avansert vitenskapelig utstyr forvitrer. Disse medlemmer viser til at den forskningsmessige infrastruktur som næringslivet er avhengig av, er svekket.

Disse medlemmer mener at den defensive norske forskningspolitikken gir et dårlig utgangspunkt for landets posisjonering i fremtidens internasjonale konkurranse, og kostbar pga. muligheter som går tapt. Disse medlemmer mener det må være en målsetting å øke bredden i antall bedrifter som driver med FoU, og mener det er særlig viktig å stimulere små og mellomstore bedrifter til økt FoU-innsats.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen ved forrige års budsjett, i Revidert nasjonalbudsjett og neste års budsjett har foretatt kutt i næringsforskning, både over NHDs budsjettområde og innenfor andre departementets områder. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har gått imot reduksjoner. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner til vitenskapelige utstyr. Budsjettforliket har fått som resultat at denne økningen er nedstemt. Departementet opplyser at reduksjonen vil ramme forskning innen prosessindustrien, bygg og anlegg. Disse medlemmer viser for øvrig til at det er flertall for å opprette Norges forskningsfond med midler fra salg av statlige aksjer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener det er viktig å ha en strategi for næringsrettet FoU-virksomhet som ivaretar behovet for å videreut­vikle FoU-intensive virksomheter og behovet i næringer der FoU-innsatsen er lav. Disse medlemmer er derfor positive til at Regjeringen særlig prioriterer innsats rettet mot små- og mellomstore bedrifter, samt tiltak som kan bidra til å få norsk næringsliv i front når det gjelder å ta i bruk avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi, innenfor bevilgningen til næringsrettet forskning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at forskningsprogrammer innen atomenergi bør nedprioriteres. I stedet bør en øke innsatsen innen forskning på og utvikling av fornybare energikilder.

Dette medlem vil derfor redusere bevilgningen til Institutt for energiteknikk med 25 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser også til sine merknader under pkt. 6.1.

6.3 Fiskeridepartementet

Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt Havforskningsinstituttet med forsknings- og havbruksstasjoner og forskningsfartøy. Budsjettforslaget under Forskning og utvikling innebærer en nominell økning på 8,6 pst. i forhold til 1998, vesentlig som følge av Regjeringens satsning på marin forskning og utvikling.

Regjeringen vil i tråd med St.meld. nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, legge til rette for økt verdiskapning i næringen. I budsjettforslaget er marin forskning og utvikling gitt en ekstra sats­ning på 23 mill. kroner, i hovedsak kanalisert gjennom Forskningsrådet. Av tilskuddet til Forskningsrådet gjelder 0,5 mill. kroner drift av sekretariatet til Teknologirådet, jf. omtale under punkt 6.1 ovenfor. Tilskudd til utviklingstiltak foreslås økt med 2 mill. kroner.

Komiteen konstaterer at det er en betydelig økning på kategori 16.20 Forskning og utvikling. Det er meget viktig at det satses sterkt på FoU innen hav- og fiskeriforskning da dette er av våre viktigste ressurs- og eksportområder.

Komiteen vil vise til den betydning norsk fiskerinæring har for bosetting og sysselsetting i distriktene. For at næringen skal befeste og videreutvikle denne posisjonen, må en gjøre mer ut av hvert kilo råstoff.

Komiteen ser det som svært positivt at Regjeringen løfter fram forskning innen markedskunnskap, marin bioteknologi, totalutnyttelse av råstoffet gjennom biprodukter og nye produkter og produkt- og prosessutvikling som viktige satsingsområder. Bare på denne måten kan næringen møte den store utfordringen mht. nye produkter og interessante og framtidsrettede arbeidsplasser.

Komiteen er enig i at forskning og utvikling vil medvirke til å styrke lønnsomheten og konkurranseevnen i fiskeri- og havbruksnæringen. Likeså er det viktig å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av norske ressurser og havområder. Det er særlig viktig å få vurdert metoder innen overvåking av marine ressurser og miljø.

Komiteen har merket seg at næringen sjøl i beskjeden grad bidrar til FoU. Det er derfor et mål å få til et større engasjement i mellomstore og mindre bedrifter.

Komiteen ser med interesse på at det vurderes innført en FoU-avgift for fiskeri- og havbruksnæringen og at departementet vil utrede dette.

Komiteen er enig i at det er viktig at norske fiskeriforskningsmiljøer deltar aktivt i det internasjonale forskningssamarbeidet.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 235 540 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til den fyldige beskrivelsen under kap. 1020 hvor det listes opp en rekke viktige forsk­ningsprogrammer under områdene marine ressurser, maritimt miljø og havbruk. Komiteen viser for øvrig til de generelle merknadene over og slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. I. (1998-99), der Arbeiderpartiet og Høyre dannet flertall for opprettelse av et Norges forskningsfond, og der Arbeiderpartiet pekte på marin forskning som et av tre nasjonale satsingsområder innenfor forskningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende bemerkninger og går ut fra generelle vurderinger primært inn for å redusere bevilgningene.

Kap. 1021 Drift av forskingsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 102 780 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil framheve den betydning forskningsfartøyene har for å legge grunnlag for en langsiktig ressursforvaltning og bærekraftig næringsutvikling. Det er tilfredsstillende å registrere den høye utnyttelsesgraden forskningsfartøyene har, med omlag 300 toktdøgn pr. fartøy i året.

Komiteen viser til at et flertall i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-98) uttalte at flertallet «er kjent med at enkelte av forskningsfartøyene er bortimot 30 år gamle. Flertallet ber departementet komme tilbake til forskningsfartøyene som egen sak». Komiteen vil understreke forskningsfartøyenes betydning for marin forskning.

Komiteen tar til etterretning at departementet i proposisjonen uttaler at saken blir utredet videre med sikte på en redegjørelse i forbindelse med budsjettet for år 2000.

Komiteen slutter seg for øvrig til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende bemerkninger og går ut fra generelle vurderinger primært inn for å redusere bevilgningene.

Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 250 630 000 under dette kapitlet, jf. omtale under punktene 6.1 og 6.3.

Komiteen har merket seg Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutts satsing på forskning innen ernæring, fôr og fôrressurser samt sjømat i human ernæring. Komiteen mener dette er meget viktige satsingsområder da det har med kvalitetssikring av menneskeføde å gjøre. Videre er det tilfredsstillende å konstatere den høye kompetanse som Ernæringsinstituttet besitter, sett både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Komiteen har merket seg at forskningsinnsatsen ved Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) på marin bioteknologi og utnyttelse av biprodukter har gitt gode resultater med hensyn til ny næringsvirksomhet. Komiteen mener denne typen forskning bør gis høy prioritet. Komiteen vil peke på betydningen av MABIT-programmet for å utvikle og anvende kunnskap i et samarbeid mellom industri og forskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser også til sin felles merknad under pkt. 6.1.

Et flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar med dette vil dette flertallet redusere post 50 med 13 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at næringsforskningen gjennom forrige års budsjett fra regjeringen Bondevik ble redusert, det samme i Revidert nasjonalbudsjett, og at reduksjonene følges opp for neste års budsjett. I tillegg blir budsjettforliket fulgt opp med 13 mill. kroners reduksjon av fiskeriforskning over Fiskeridepartementets område. Disse medlemmer viser til at i sitt alternative budsjett foreslo 50 mill. kroner til næringen. Disse medlemmer går imot forslaget til budsjettforlik om reduksjon til fiskeriforskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende bemerkninger og går ut fra generelle vurderinger primært inn for å redusere bevilgningene.

6.4 Landbruksdepartementet

Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer og basisbevilgningene til forsk­ningsinstituttene. Bevilgningsforslaget innebærer samlet sett en økning på 0,8 pst. i forhold til 1998. Landbruksdepartementets fem prioriterte områder for forskning er trukket opp i Langtidsplanen for landbruksforskning 1996-2005.

Særskilte satsningsområder på programsiden er forsk­ning og utvikling rettet mot landbrukets multifunksjonelle rolle, strukturendringer innenfor mottak og foredling av landbruksvarer, samt helse knyttet til marine arter i oppdrett (2 mill. kroner), jf. også omtale under punkt 6.1 ovenfor.

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Departementet foreslår en bevilgning på kr 249 551 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende bemerkninger og går ut fra generelle vurderinger primært inn for å redusere bevilgningene.