5.1 Den norske kirke

Programkategori 07.90 Den norske kirke omfatter de regionale og sentralkirkelige møter og råd, preste- og katekettjenesten, Det praktisk-teologiske seminar, overføringer fra Opplysningsvesenets fond, samt tilskudd til ulike kirkelige formål som Sjømannsmisjonen, kirkens undervisning og diakoni, døvemenighetene m.v., og tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene.

Departementets bevilgningsforslag til Den norske kirke innebærer en vekst på 8,4 pst. i forhold til 1998. Departementet foreslår å styrke driftsbevilgningen til presteskapet med 9 mill. kroner ut over ordinær kompensasjon for lønns- og prisvekst. Dette gir rom for mer enn 20 flere årsverk for vikarer. Videre er det lagt inn en økning på 2 mill. kroner til Kirkelig utdanningssenter i nord. Tilskuddet til døvemenighetene foreslås også økt. Opplysningsvesenets fond forutsettes heretter selv å dekke utgiftene ved sin sentrale forvaltning, mens staten har ansvaret for bispedømmerådenes husleie.

Generelt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, anser Den norske kirke som den sentrale forvalter av vår kristne kulturarv, og den har solid fotfeste i det norske folk og samfunn. Flertallet legger vekt på at Den norske kirke er en åpen, inkluderende og evangelisk folkekirke. Flertallet vil minne om at ansvaret for å utvikle en strategi for vår folkekirke i første rekke ligger til kirkens valgte organer, og har med tilfredshet merket seg at Kirkerådet både gjennom utvalgsarbeid og den generelle virksomheten har fokus på folkekirkens situasjon.

Flertallet legger videre vekt på at vi fremdeles har en statskirke, og at staten derfor har et ansvar for ressurssituasjonen i kirken. I vurderingen av ressursbehovene legger flertallet særlig vekt på hensynet til folkekirken, arbeidsmiljøet til de ansatte og en god forvaltning av eiendom og økonomiske verdier.

Flertallet viser til at det reformarbeid som omfatter lov- og regelverk og målretting av kirkeforvaltningen, har styrket det kirkelige lokale selvstyre. I denne sammenheng vil flertallet vise til rapporter som viser bekymringsfulle trekk ved den lokale kirkes økonomi. Den nye kirkeloven ga kommunene klare forpliktelser. Flertallet mener på denne bakgrunn det er grunn til å gjennomgå den økonomiske situasjonen etter innføring av ny kirkelovgivning, og henviser til nærmere omtale under kap. 294.

Flertallet mener det er viktig å fortsette arbeidet for å bedre likestillingen på alle nivå i kirken. I denne sammenheng vil flertallet påpeke det uheldige i at trange vikarbudsjett medfører manglende vikarhjelp til menigheter med prester i fødselspermisjon. Dette medfører uheldig press på unge prester som ønsker å stifte familie. Flertallet mener kirken må revurdere sin personalpolitikk på dette området. Flertallet har videre merket seg at Kirkelig ressurssenter for mishandlede kvinner er i drift og gjør en viktig jobb også som kompetansesenter for ulike yrkesgrupper.

Flertallet har merket seg kirkens vedtak om en dialog om de homofiles situasjon i kirken. Flertallet vil påpeke den viktige jobb organisasjonen Åpen Kirkegruppe gjør i den sammenheng, og ser positivt på at departementet drøfter med Kirkerådet hvordan overføringene av økonomisk støtte til Åpen Kirkegruppe skal skje.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at den norske kirke står dypt forankret i det norske folk og at dette forplikter kirken til å vise ydmykhet i den viktige rollen den har. Disse medlemmer viser til den store verdien av å ha en åpen og inkluderende folkekirke. En folkekirke må fremstå som et fellesskap preget av omsorg og respekt for ulikheter. Den må favne alle mennesker i alle aldre og i ulike livssituasjoner, slik at alle - kvinner og menn, barn og unge - kan kjenne tilhørighet til kirken og få del i kirkens forkynnelse, opplæring, omsorg og fellesskap.

Disse medlemmer viser til at vi har en statskirke, og at staten derfor har et ansvar for ressurssituasjonene i kirken. Blant annet gjelder det ansvaret for å gi kirken tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser. Disse medlemmer viser til at det i løpet av høsten er blitt tydeliggjort at menighetene sliter med trange rammer, og viser i den forbindelse til forslaget om å få en samlet vurdering av kirkens økonomiske situasjon etter innføring av ny kirkelig lovgivning.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til de ulike kirkelige fonds, særlig Opplysningsvesenets fond, som akkumulerer store verdier og hvor bare en liten del av avkastningen blir brukt. Disse medlemmer ser fram til en total gjennomgang av kirkens økonomi hvor også bruk av fondene blir en sentral del. Disse medlemmer mener at en større del av avkastningen må brukes til kirkelige formål og at bl.a. Nidaros Domkirke må kunne bli tilgodesett med slike midler. Det vises til at de har økt sitt virkefelt til å omfatte kultur i vid forstand.

Disse medlemmer ser positivt på at antall kvinner som studerer teologi øker, forsatt er det imidlertid få kvinner som bekler ledende stillinger i kirken. Disse medlemmer mener statsråden og kirken må øke innsatsen for å legge forholdene til rette for at flere kvinner blir ønsket velkommen i slike stillinger.

Disse medlemmer viser til at Kirkemøtet har vedtatt å stenge ute kirkemedlemmer i homofilt samliv, ikke bare når det gjelder prest, kateket og diakoner, men også øvrig personell med forkynnende, undervisende og/eller liturgiske funksjoner. Det ble allikevel åpnet for at forståelsen av slike saker kan arte seg forskjellig ut fra lokale forhold.

Disse medlemmer har merket seg artikkelen til professor dr. juris Kirsten Ketsher i siste nummer av Lov og Rett, hvor hun bl.a. skriver at det å bli stemplet og utelukket fra stillinger i Den norske kirke er så inngripende og krenkende for den enkelte at det kan sidestilles med å bli utelukket fra det norske samfunn i betydningen av å miste sin identitet. Disse medlemmer er enig i dette.

Disse medlemmer mener at kirken må vise en åpen og inkluderende holdning og praksis overfor alle deler av befolkningen og ha et særlig ansvar for å skape bred deltakelse og tillit også i forhold til dem som benytter kirken en gang i blant.

Kap. 294 Kirkelig administrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 255 342 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener det på bakgrunn av Kirkemøtets vedtak og vurderinger er riktig å få en samlet vurdering av den lokale kirkes økonomiske situasjon etter innføring av ny kirkelig lovgivning. En slik vurdering bør gi informasjon om utviklingen i kommunenes bevilgninger til kirkelige formål og virksomhet. Vurderingen bør også omfatte forvaltningen av kirkelige eiendommer og fonds, og en vurdering av hvorvidt det også i framtiden skal finnes særskilte tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene over Kirke-, utdannings- og forsk­ningsdepartementets budsjett, eller om dette i sin helhet bør legges inn i overføringene til kommunene. Komiteen mener en slik samlet vurdering av kirkens økonomi vil gjøre det mulig å se statens totale bidrag sammen med kommunenes økonomiske forpliktelser.

Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en samlet vurdering av kirkens økonomiske situasjon etter innføring av ny kirkelig lovgivning.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til rapporter under komiteens høringer og vedtak på Kirkemøtet som uttrykker stor bekymring for den lokale kirkes økonomi. I henhold til ny kirkelov og gravferdslov har kommunene klare økonomiske forpliktelser for kirkens drift lokalt. I tillegg har staten gitt tilskudd til den kirkelige virksomhet i kommunene gjennom en bevilgning på 100 mill. kroner både i 1997 og 1998. Flertallet registrerer at for svært mange kirkelige fellesråd har disse midlene gjort det mulig å etablere et minimum av kirkelig administrasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Ressurssenteret for mishandlede kvinner har behov for økt statsstøtte og foreslår kr 200 000 til senteret. Det gjøres et godt og viktig arbeid hovedsakelig basert på innsamlede midler. Disse medlemmer viser til at en fagstilling i dag dekkes over statsbudsjettet.

Disse medlemmer har også merket seg at Åpen Kirkegruppe gjør et verdifullt arbeid for å fremme dialog mellom homofile og kirken og fjerne fordommer.

Disse medlemmer mener det er viktig at Åpen Kirkegruppe får mulighet til å fortsette dette arbeidet. Også for kirken er Åpen Kirkegruppes rolle som samtalepartner i denne viktige dialogen vesentlig. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kr 200 000 til Åpen kirkegruppe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det også innenfor dette kapitlet bør være rasjonaliseringsgevinster å hente, særlig i overføringen til kommunesektoren. Disse medlemmer går derfor primært inn for generelle innsparinger som for kapitlet totalt vil dreie seg om opp mot 4 pst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere tilskuddet til kirkelig virksomhet i kommunene over post 72 med 110 mill. kroner.

Den norske Sjømannsmisjon (post 71)

Komiteen viser til behandlingen av Innst. S. nr. 295 (1996-97) der Stortinget gjorde vedtak om at tilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet skal gå til full dekning av personalkostnader for prest, assistent og husmor ved utestasjonene, samt et tilskudd til administrasjon.

Komiteen merker seg at Regjeringen i tråd med dette vedtaket foreslår en økning i støtten på 2 mill. kroner til 28,5 mill. kroner, og at dette vil gi full dekning av lønnsutgiftene til nevnte stillinger. Samtidig er komiteen kjent med at full dekning av kostnader i tråd med Stortingets vedtak er beregnet til 36,5 mill. kroner. Komiteen forutsetter derfor at opptrappingen av støtten til Sjømannsmisjonen vil fortsette til målsettingen i Stortingets vedtak er nådd. Komiteen viser også til at Sjømannsmisjonens totale budsjett for 1998 er på drøyt 87 mill. kroner, herav utgjør støtten fra staten 26,5 mill. kroner. Organisasjonen har således en svært betydelig egenfinansiering.

Komiteen vil videre vise til betydningen av det arbeid Sjømannsmisjonen gjør for nordmenn i utlandet. Foruten å tilby geistlig og kirkelig betjening er Sjømannskirkene en viktig sosial faktor og et betydningsfullt sosialt nettverk for nordmenn i utlandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil på denne bakgrunn foreslå å øke tilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon med kr 800 000 til 29,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for økt tilskudd til Sjømannsmisjonen på 0,8 mill. kroner. Disse medlemmer vil også bemerke at Den norske kirke i utlandet gjør en sosial innsats og betyr mye for det norske miljøet i utlandet. Disse medlemmer mener derfor at Den norske kirke i utlandet også bør gis tilskudd for denne del av virksomheten over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, og ber Regjeringen komme tilbake til saken.

Kap. 295 Presteskapet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 535 857 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at prestetjenesten er en fundamental tjeneste i kirken. Det er viktig at denne tjenesten organiseres og ledes på en måte som sikrer god personalforvaltning samtidig som kirkens medlemmer betjenes på en god måte. Komiteen har merket seg at departementet vurderer å endre regelverk og organisering slik at det blir tilpasset vår tid og dagens forventninger til tjenesten.

Komiteen har videre merket seg behovet for økte ressurser til vikartjenesten under ledighet, sykdom, fødselspermisjoner, feriefravær og lignende, og at Regjeringens forslag innebærer en styrking av bevilgningen for 1999 på 9 mill. kroner eller 20 flere årsverk for vikarer. Komiteen er enig i dette.

Komiteen har også merket seg den bekymringsfulle situasjonen kirken står overfor med hensyn til rekruttering til kirkelig utdanning og tjeneste. Folkekirkens mulighet til å betjene alle døpte er avhengig av at kirken har tilstrekkelig med ulike typer kvalifiserte medarbeidere, og videre at kirken framstår som en god arbeidsplass. Komiteen vil i denne sammenheng understreke betydningen av å komme i gang med en bemanningsplan for å bedre rekrutteringen til kirkelige stillinger. Komiteen vil spesielt fremheve sammenhengen mellom rekruttering til kirkelige stillinger og hvilket tilbud kirken er i stand til å møte barn og unge med.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til entydige signaler om den bekymringsfulle situasjonen for prestetjenesten dersom vikarsituasjonen ikke blir forbedret. Selv ved svanger-skapspermisjoner settes i flere tilfeller ikke inn vikarer, fordi situasjonen i andre prestegjeld er enda vanskeligere. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om økte bevilgninger på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har med bekymring registrert meldinger om at man innenfor dagens rammer ikke har lønnsmidler til vikarprester, noe som bl.a. har ført til at man har måttet avlyse enkelte gudstjenester. Disse medlemmer mener primært at driftsmidlene under dette kapittel bør styrkes.

Kap. 297 Nidaros domkirke m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 24 395 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke det verdifulle kulturminne Nidaros domkirke er for Norge. Det er viktig at den er åpen for kultur i bred forstand. Komiteen har merket seg den verdifulle kompetanse som er bygd opp ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (Restaureringen). Denne kompetansen kommer nå restaureringen av Stavanger domkirke til gode. Restaureringen vant prisen «Årets kulturminne». Ifølge medie­oppslag har Restaureringen fått en betydelig internasjonal anerkjennelse ved EU-tildelingen av Rafaelprisen.

Komiteen understreker betydningen av å sikre budsjettildelinger i forhold til langsiktige planer som utarbeides på bakgrunn av systematiske og forskningsbaserte tilstandsrapporter.

Kap. 299 Opplysningsvesenets fond

Departementet foreslår en bevilgning på kr 30 100 000 under dette kapitlet, herunder lønnsutgifter for fondsforvaltning overført fra kap. 200.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fondet skal forvaltes til beste for Den norske kirke. Flertallet viser til at finansinntektene i 1997 utgjorde i overkant av 122 mill. kroner. Det er vanskelig å forstå og akseptere at den årlige avkastningen ikke i større grad skal kunne disponeres til fremme av Den norske kirke.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for at 120 mill. kroner av finansinntektene overføres kap. 294 post 72. Dette medlem vil understreke at en slik bruk av avkastningen må oppfattes som en nødløsning. Dette medlem mener at en for fremtiden må ha en gjennomgang av hvorledes avkastningen på ulike måter kan nyttes til fremme av Den norske kirke.