I tabell 4 nedenfor er bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10 vist.

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Oversikt over budsjettkapitler og poster1 i rammeområde 10

1) 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet

Romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1998-99) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99).

II.

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 1999 kan gi tilsagn for inntil kr 3 000 000 utover gitt bevilgning under kap 1050 Diverse fiskeriformål, post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak.

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 441 360 000. Dette er en reduksjon på 17 mill. kroner i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik.

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet

4.4.1.1 Budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til fordeling av rammer som Stortingets flertall, alle utenom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har fattet vedtak om. Fiskeridepartementets ramme er redusert i forhold til Arbeiderpartiets alternative budsjett med 11 mill. kroner. Disse medlemmer er uenige i dette, men må forholde seg til de rammer Stortingets flertall har vedtatt. På denne bakgrunn ser disse medlemmer seg nødt til å foreta endringer i forhold til vårt alternative budsjett. Endringene går fram av omtalen på de respektive kapitler og i forslag til vedtak.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkter til de enkelte kapitler og poster er oppsummert i tabell nr. 5 i avsnitt 4.4.5.

4.4.1.2 Generelle merknader

Disse medlemmer viser til at fiskerisektoren inkludert havbruk er Norges nest største eksportnæring, med en eksportverdi på 24,6 mrd. kroner i 1997. Næringen utgjør en viktig faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i de kystnære deler av landet, og for landets totale økonomi. Som eksportnæring er næringen særlig avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom lav pris og kostnadsvekst.

Disse medlemmer mener at fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring.

Strukturen i fiskerinæringen er preget av små og mellomstore enheter, både innen flåte, industri og oppdrett. Fiskeripolitikken bør etter disse medlemmers mening legge til rette for en fortsatt variert struktur innen fiskeri og havbruksnæringen. Det må legges til rette for lønnsomme arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av en bærekraftig forvaltning av ressursene basert på vitenskapelig grunnlag. Bilaterale og internasjonale avtaler må sikre at det ikke drives overfiske.

Disse medlemmer vil fremheve at det er stort behov for fornyelse og oppgradering av fiskeflåten. Kapasiteten i flåten må imidlertid være tilpasset ressursgrunnlaget. I dagens situasjon må derfor fornyelsen skje uten at kapasiteten bygges opp. Disse medlemmer mener at både kondemneringstilskudd og kontraheringstilskudd er nyttige virkemidler for å fornye flåten.

Disse medlemmer vil påpeke det store potensialet i øket bearbeiding av fisk. Som et ledd i å øke avsetningen av fiskeprodukter er det behov for en sterkere markedsorientering i hele verdikjeden. Det må legges vekt på markedskunnskap, markedsrettet produktutvikling, markedsadgang og markedsinnsats. Næringen har selv et ansvar for å tilpasse seg forbrukerens etterspørsel og behov. Disse medlemmer vil vise til at EU er hovedmarked for norske fiskeprodukt. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle EØS-avtalen må ha høyeste prioritet.

Havbruksnæringen står for en vesentlig del av norsk fiskeeksport. Disse medlemmer vil peke på at næringen kan øke sitt utviklingspotensiale og utnytte Norges naturgitte fortrinn for havbruk. Næringen må sikres nødvendige arealer. Videre er det etter disse medlemmers mening viktig at forskningsprosjektene innen marin bioteknologi og forskning på nye oppdrettsarter blir videreført. Disse medlemmer er tilfreds med at departementet har fulgt opp Stortingets vedtak om å etablere et kontrollsystem for blåskjell. Dyrking av skjell kan bli en ny, stor distriktsnæring.

For befolkning og næringsliv lokalisert langs kysten er god infrastruktur etter disse medlemmers mening viktig for konkurranseevnen, verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet. Spesielt er gode fiskerihavner viktige for verdiskapingen i fiskerinæringen.

Disse medlemmer vil videre fremheve betydningen av tiltak rettet mot kvinner, kompetansehevende tiltak og sosiale tiltak.

4.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Fiske og fangst

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil vise til at fiskerinæringen danner hovedgrunnlaget for sysselsetting og bosetting i store deler av Kyst-Norge. Næringen er nå Norges nest største eksportnæring med en eksportverdi på nærmere 30 mrd. kroner i 1998. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn uttrykke tilfredshet med den styrkingen av dette budsjettet som er foreslått av Regjeringen for 1999.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at norske fiskerier og fiskeindustri må sikres gjennom en langsiktig ressursforvaltning i nært samarbeid med andre kyst-nasjoner. Det må legges vekt på at en får en variert flåtestruktur med hovedvekt på kystflåten, da denne, etter disse medlemmers syn, i størst grad er viktig for bosetting og sysselsetting i mange distrikter langs kysten, fremfor alt i Nord-Norge. Disse medlemmer finner også grunn til å understreke at en maksimering av verdiskapningen fra de norske fiskeriene best kan oppnås gjennom en struktur i fiskeindustrien som er preget av små og mellomstore anlegg med stor grad av fleksibilitet.

Disse medlemmer ønsker å ha en fiskereid flåte, og lokalt eierskap i fiskeindustrien. Disse medlemmer kan ikke se at en er tjent med vide dispensasjonsordninger for industrien med hensyn til eierskap i flåten.

Havner og farleder må rustes opp for å kunne betjene fiskeriene på en hensiktsmessig måte, og disse medlemmer finner grunn til å understreke at dette er å anse som et offentlig anliggende. Disse medlemmer er fornøyd med den satsingen Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 1999 med hensyn til havner og farleder, men er samtidig kjent med at behovet mange steder er stort. De årlige bevilgningene på dette området derfor bør økes i årene fremover.

Disse medlemmer vil videre vise til at gjennomsnittsalderen i flåten har økt gjennom flere år, og at både hensynet til næringens konkurransevilkår, og fiskernes sikkerhet på sin arbeidsplass, tilsier at denne trenden må snus. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at fiskerne nå kan benytte seg av flere ordninger, både lån og tilskudd, for å modernisere eller bygge nytt fartøy. I denne sammenheng finner disse medlemmer særlig grunn til å understreke at denne muligheten har blitt betraktelig bedre for fiskere i Nord-Troms og Finnmark som en følge av Regjeringens offensive satsing på risikolån og distriktsutviklingstilskudd som først og fremst skal prioriteres i virkeområde A, Nord-Troms og Finnmark.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkter på kapittel- og postnivå tilsvarer framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 13 og fremgår av tabell 5 i avsnitt 4.4.5.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at helheten i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag er presentert i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Fremskrittspartiets forslag for fiskeriområdet betyr en innstramming på 93, 5 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer mener dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Hva som burde ha vært en effektiv og frittstående næring, er fortsatt subsidieavhengig på grunn av offentlige tiltak, reguleringer og lovpålegg. Disse medlemmer viser til råfiskloven fra 1951 som gir fiskesalgslagene enerett til all omsetning av fisk i sitt område. Videre kan de fastsette minstepriser, nedlegge midlertidig forbud om fangst og dirigere fangster til bestemte kjøpere. Slike salgsmonopoler er forbudt for annet næringsliv. Disse medlemmer viser videre til deltagerloven som forskjellsbehandler aktørene i fiskerinæringen avhengig av bakgrunn.

Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Derfor mener disse medlemmer at blant annet deltagerloven, råfiskloven og ordningen med fiskeriavtale kan avvikles. Staten bør heller konsentrere seg om å legge forholdene til rette gjennom en effektiv ressursovervåkning, ressursfordeling og kontroll.

Disse medlemmer mener verdens biologiske rikeste fiskefelt utenfor Nord-Norge kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer av hele næringen for å oppnå dette. Disse medlemmer vil hevde at i et system med omsettelige fiskekvoter vil næringen selv avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig nettofortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp hvert år. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivisering i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets program om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen utnytter ressursene så effektivt som mulig.

Disse medlemmer vil minne om at selv om havbruksnæringen har hatt en sterk vekst de siste 15 år, så sliter den med et komplisert og uoversiktlig lovverk. Disse medlemmer mener myndighetene bør konsentrere seg om miljø- og veterinære krav og at regelverket ellers bør fjernes eller forenkles slik at oppdrettsnæringen kan bedre sin konkurranseevne og markedstilpasning. Fremskrittspartiet støtter blant annet Næringslovutvalgets syn om at fiskeoppdrettsloven oppheves.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabell nr. 5 i avsnitt 4.4.5 hvor partiets standpunkter er oppsummert.

4.4.4.Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fiskerinæringen er Norges nest største eksportnæring og en viktig bidragsyter til økt verdiskaping. Disse medlemmer peker samtidig på at næringen lenge har vært hemmet av stivbeinte konsesjons- og omsetningsregler, og møter betydelige konkurransehindre i andre markeder. Resultatet er at videreforedlingen er alt for svakt utviklet i Norge. Disse medlemmer viser til at veien til en mer lønnsom fiskerinæring ligger i færre reguleringer, mer markedstilpassede produkter og bedre adgang til internasjonale markeder.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en livskraftig næring med stor betydning for sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Vitalisering av fiskerinæringen er både god næringspolitikk og god distriktspolitikk. Disse medlemmer peker på at Høyres politikk overfor små og mellomstore bedrifter betyr et lavere skatte- og avgiftsnivå og fjerning av skjemavelde og unødige offentlige reguleringer. Disse medlemmer mener denne politikken vil bidra til en vitalisering av fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag innebærer økt satsing på utbygging av fiskerihavner og farleier. Satsing på infrastruktur legger grunnlaget for økt verdiskaping i fiskerinæringen. Disse medlemmer støtter i tillegg Regjeringens forslag om en utvidelse av SNDs ramme til fiskeriformål og økt forskning på marine arter.

Disse medlemmer mener det er behov for en fornying av fiskeflåten og støtter derfor omleggingen av tilskuddsordningene for fiskerfartøy. Disse medlemmer er tilfreds med at departementet nå har fulgt opp Høyres forslag i Dokument nr. 8:44 (1996-97) om å avvikle ordningen med rammestyring av fornyelsestakten i fiskeflåten. Endringen vil føre til en raskere fornyelse av fiskeflåten. Den uheldige forskjellsbehandlingen som norske fiskere har vært utsatt for ved innvilgelse av verftsstøtte har dermed opphørt.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet har inngått forlik med regjeringspartiene om rammene for statsbudsjettet. Forliket innebærer at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsskjerpelser fjernes. Forliket innebærer dessuten at rammene for budsjettet er endret i forhold til Høyres alternative budsjettforslag. Høyres prioriteringer er derfor justert på enkelte områder.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabell 5 i avsnitt 4.4.5 hvor partiets standpunkter er oppsummert.

4.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor (Tabell 5) er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert. Sentrumfraksjonens primærstandpunkter tilsvarer framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 13.

Bevilgningsforslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre etter avtalen med Høyre og Fremskrittspartiet er også inkludert i tabellen nedenfor.

Tabell 5 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 13 fra Regjeringen og forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre etter avtalen med Fremskrittspartiet og Høyre, samt primære budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre for rammeområde 10 (fiskeri). Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes viser avvikene fra Regjeringens forslag.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99).

4.5.1 Kap. 1000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 49 700 000 på kap. 1000.

Komiteen vil vise til at posten i hovedsak dekker løpende utgifter i departementet til drift og lønninger, og konstaterer at den nominelle påplusningen på 5,7 pst. innebærer om lag reell 0-vekst.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til sine generelle merknader der det er gjort greie for behovet for reduksjonar i høve til budsjettframlegget for departementa, og meiner at dette kapittelet må reduserast med 1. mill. kroner i høve til framlegget.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 01 med 1 mill. kroner til kr 48 500 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener virksomheten kan effektiviseres. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap 1000 post 01 med 4 mill. kroner til kr 45 500 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 1000 post 01 med kr 2 000 000 til kr 47 500 000.

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 5 120 000 på kap. 1001.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i saken. Det er etter komiteens oppfatning viktig at Norge fortsatt skal ha en pådriverrolle i arbeidet med å utvikle internasjonal havrett og bidra til forsvarlige internasjonale forvaltningsregimer for de levende marine ressurser i havet. Deltakelse i prioriterte internasjonale organisasjoner er en viktig del av dette arbeidet. Ikke minst i en situasjon hvor flere vandrende bestander er redusert og truet, er det etter komiteens oppfatning viktig at også informasjonsarbeidet styrkes i tilknytning til arbeidet i de internasjonale organisasjoner.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 245 800 000 på kap. 1030 og kr 33 070 000 på kap. 4030.

Komiteen har lagt merke til at Fiskeridirektoratet i 1998 har tatt i bruk et nytt økonomisystem som skal oppfylle kravene i det nye, statlige økonomireglementet og at direktoratet vil bli tilknyttet konsernkontoordningen fra 1. januar 1999.

Videre har komiteen lagt merke til at Kontrollverket og Rettledningstjenesten nå er slått sammen til en ytre etat under Fiskeridirektoratet på bakgrunn av Stortingets vedtak om å oppheve Lov om Rettledningstjenesten i fiskerinæringen, jf. Ot.prp. nr. 33 (1996-97), Ot.prp. nr. 2 (1997-98) og Innst. O. nr. 18 (1997-98).

Komiteen viser til den overordnede målsettingen for Fiskeridirektoratet, og vil samtidig understreke direktoratets rolle for å bidra til en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressurser og tilrettelegging for lønnsom utvikling av fiskerinæringen både i forhold til nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser. Komiteen vil legge vekt på det internasjonale reguleringsarbeidet som svært viktig med tanke på å oppnå en mer optimal forvaltning av ressursene samtidig som det må arbeides videre med forbud mot utkast av fisk. I denne sammenheng har komiteen lagt merke til at direktoratet følger opp og videreutvikler samarbeidet med andre lands kontrollmyndigheter.

Videre vil komiteen understreke viktigheten av det arbeidet som foregår med å sikre forbrukere både nasjonalt og internasjonalt, råstoffer som er sunne og gode, og i tråd med gjeldende forskrifter. Komiteen har merka seg at kvalitetsforskriften for fisk og fiskevarer er blitt endra for å ivareta Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, og at det arbeides med ulike nye forskrifter samt revidering av andre. Komiteen har også merka seg direktoratets innsats når det gjelder å bedre betingelsene på hygiene-, veterinær og kvalitetsområdet mellom Norge og amerikanske og brasilianske myndigheter.

Komiteen har også merka seg direktoratets innsats med miljødatabase, og ser på dette som en viktig del av direktoratets videre arbeid som må oppdateres og videreutvikles kontinuerlig.

Komiteen er enig med direktoratets målsettinger for kystsoneforvaltningen, og ser det som viktig at det arbeides videre med utformingen av en helhetlig politikk for vern av marine områder i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i de mål som er satt for Fiskeridirektoratet. Bærekraftig forvaltning, lønnsom utvikling av fiskerinæringa, kontroll av ressursuttaket og en fiskeflåte tilpasset ressursgrunnlaget, må også framover være de bærende elementer i forminga av framtidas fiskeriforvaltning.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheta i en fortsatt verning av ungfisk. Arbeiderpartiet har merket seg at direktoratet vil være sterkt engasjert i oppfølginga av kvoteavtalen mellom Norge og EU.

Et av punktene i avtalen er å etablere satelittbaserte sporingssystemer for fartøy som fisker i hverandres soner innen 1. januar 2000. Disse medlemmer mener dette er viktig å få til.

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader og behovet for innstramming, og fremmer forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med 5 mill. kroner til 240 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sentrumregjeringens budsjettforlik med Fremskrittspartiet og Høyre med reduksjon i den vedtatte budsjettrammen for rammeområde 10 Fiskeridepartmentet og fremmer på den bakgrunn forslag om reduksjon på kap. 1030 post 01 med ytterligere 1,5 mill. kroner til kr 238 500 000.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med kr 6 500 000 til kr 238 500 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med kr 6 500 000 til kr 238 500 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for en redusert utgiftsvekst. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med 15 mill. kroner til 230 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en stram finanspolitikk og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med kr 20 000 000 til kr 225 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

4.5.4 Kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen

Regjeringen Bondevik la den 5. november 1998 fram St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99), der det foreslås bevilget 105 mill. kroner på kap. 1040 Post 70 til gjennomføring av fiskeriavtalen for 1999. Tilsvarende avtaleramme for 1998 var på 115 mill. kroner.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at lønsemda i norske fiskerier, både kva gjeld arbeidsgodtgjersle og lønsevne, er monaleg betra for dei fleste fartøystorleikar og fangstslag. Fleirtalet syner i så måte til tabell 2.1 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99) som er synt nedanfor:

Tabell 6 Arbeidsgodtgjersle og lønsevne per årsverk for den heilårsdrivne fiskeflåten og gjennomsnittleg årsløn for industriarbeidarar 1993-97

Arbeidsgodgjersle per årsverk viser avløninga til fiskarar som står ombord i eit heilårsdreve fartøy heile driftstida til fartøyet det aktuelle året. For enkelte driftsformer kan det stå meir enn ein person bak eit årsverk. Lønsevna per årsverk gir uttrykk for kor mykje verksemda kan betale til innsatsfaktoren arbeidskraft etter at andre kostnader er dekte. Tala for 1997 byggjer på førebelse tal frå budsjettnemnda sine lønsemdundersøkingar per 15. oktober 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringsavtaler og annen selektiv virkemiddelbruk innen næringsvirksomhet må avvikles. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1040 post 70 med kr 105 000 000 til kr 0.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 23 310 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 2 500 000 til kr 0.

Post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er samd i at Styrking av kompetanse, høgare kvinnedeltaking og rekruttering av ungdom til fiskeri- og havbruksnæringa er grunnleggjande føresetnader for auka verdiskaping i næringa, og dermed utvikling av kystdistrikta som attraktive bu- og arbeidsplassar både for kvinner og menn.

Norsk fiskerinæring vert stadig meir avhengig av at kompetansenivået held tritt med dei utfordringane som kjem. Det er difor avgjerande at det vert lagt til rette for fagopplæring innan fiske/fangst, fiskeindustri og fiskeoppdrett. Fleirtalet ser positivt på ordninga med fjernundervisning på dette området.

Fleirtalet har merka seg at ulike former for kursverksemd har gitt mange kvinner styrka formell fiskerikompetanse og dermed større høve til karriere i fiskerinæringa. Fleirtalet ser med interesse på det arbeidet som vert gjort for å stimulere kvinner til aktiv deltaking i dei moglegheitane som ligg i m.a. utviklinga av ei skjellnæring i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å ha et næringperspektiv på fiskerinæringen. Disse medlemmer mener andre forhold som for eksempel distriktspolitikk og kompetansehevende tiltak må vurderes uavhengig av næring. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 12 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kompetanseheving og rekrutteringen av kvinner til fiskerinæringen best kan oppnås innenfor det ordinære utdanningstilbudet og virkemiddelapparatet til SND. Disse medlemmer viser for øvrig til behovet for en stram finanspolitikk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 12 000 000 til kr 0.

Post 78 DNA-register for vågehval (ny)

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet meiner det er viktig å styrkja arbeidet med å få fram vitskaplege data knytt til utviklinga av vågekvalsbestanden, særleg med det for auga å få ei nedlisting av vågekval på lista over truga dyre- og planteartar.

Desse medlemene stør på denne bakgrunn Regjeringa sitt framlegg om ei løyving på 4,5 mill. kroner på kap. 1050 post 78 DNA-register for vågekval.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 78 med kr 500 000 til 4 mill. kroner.

Post 79 Informasjon ressursforvaltning

Komiteen meiner det trengst betydeleg informasjonsinnsats for å få aksept for ei berekraftig hausting av sjøpattedyr basert på vitskapelege fakta.

Komiteen stør difor framlegget frå Regjeringa.

Oppsummering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

4.5.6 Kap. 2415 Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 62 500 000 på kap. 2415.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, stør framlegget om å slå saman to tidlegare ordningar, kontraheringstilskot og komdemneringstilskot, til ei ordning - tilskot til fornying og kapasitetstilpassing i fiskeflåten. Den nye ordninga omfattar alle fartøygrupper og inneheld fylgjande element:

• – støtte til fartøyeigar som tek sine fartøy permanent ut av fiske,

• – støtte til fartøyeigar som tek sine fartøy permanent ut av fiske, men som tek sikte på å driva fiske med eit anna fartøy som vil innebera vesentleg fornying eller standardheving,

• – støtte til fiskarar som byggjer nytt fartøy eller importerer eit nyare brukt fartøy.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til sentrumsregjeringa sitt budsjettforlik med Høgre og Framstegspartiet med reduksjon i den vedtekne budsjettramma for område 10 Fiskeridepartementet, og vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å redusere løyvinga på kap. 2415 post 72 med kr 9 500 000 til kr 50 500 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 2415 post 72 med 10 mill. kroner til 50 mill. kroner.

Disse medlemmer forutsetter at fornying av fiskeflåten får den vanlige prioritet innenfor SNDs rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader og egne merknader på kap. 2420.

Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningene på kap. 2415 post 72 med kr 60 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et stort behov for modernisering av fiskeflåten og støtter Regjeringens forslag om en ny tilskuddsordning for fornying og kapasitetstilpassing av flåten. Disse medlemmer vil likevel understreke at en slik tilskuddsordning ikke kan gjøre noe med de grunnleggende årsakene til kapasitets- og aldringsproblemene i fiskeflåten. Tilskuddsordningen kan derfor aldri gjøre mer enn å dempe de verste symptomene på en feilslått fiskeripolitikk. Disse medlemmer mener den aldrende fiskeflåten i stor grad kan tilskrives stivbeinte konsesjons-, fartøy- og eierskapsreguleringer i fiskerinæringen. Reguleringene begrenser lønnsomheten i fiskerinæringen og hindrer kapasitetstilpassing og tilførsel av ny kapital. Disse medlemmer ser i denne sammenheng fram til Stortingets behandling av St.meld. nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring og Ot.prp nr. 67 (1997-98) Om endringer i deltakerloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor (Tabell nr. 7) er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som går utover de rammer Stortinget har vedtatt. Dette betyr at de fraksjoner som ikke har justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 10 ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 4.4 hvor disse fraksjonenes primærstandpunkter er gjengitt i tabell 5.

Tabell 7 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 13 fra Regjeringen og forslag til budsjett for rammeområde 10 (fiskeri) fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og fra Arbeiderpartiet. Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes viser avvik fra Regjeringens forslag. 90-postene behandles utenom rammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de respektive partiers merknader i innstillingen der det framgår hvilke primære standpunkter disse partier har.

Disse medlemmer viser videre til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til det justerte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre under rammeområde 9.