2.1 Innledning

Komiteen viser til at vi er inne i en tid preget av sterk globalisering, rask teknologisk utvikling og stadig økende internasjonal konkurranse. Norsk næringsliv er sterkt eksportorientert, og vårt internasjonale engasjement er derfor økonomisk og næringsmessig viktig. Samtidig er det avgjørende for utviklingen i norsk næringsliv at konkurranseevnen ivaretas gjennom en økonomisk politikk som har som siktemål å dempe veksten i innenlands etterspørsel. Komiteen understreker viktigheten av at statsbudsjettet for 1999 får en innretning som bidrar til at det norske rentenivået kan bringes ned.

Komiteen viser til petroleumsvirksomhetens betydning for norsk økonomi og sysselsetting og vil understreke at den sterke oljeavhengigheten på sikt må reduseres ved at investeringer, forskning og utvikling målrettes mot økt næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Den sterke oljeavhengigheten medfører at norsk økonomi er sårbar selv for kortsiktige fall i prisen på olje og gass. Komiteen finner grunn til å understreke at et sterkt fall i oljeprisen har bidratt til at kronen har blitt svekket og det norske rentenivået har økt. Det må imidlertid understrekes at dette også skyldes negative utviklingstrekk i store asiatiske økonomier, og derav stor nedgang i totalindeksen på børser over hele verden. I en slik situasjon er det viktig å føre en stram finanspolitikk. Komiteen vil på derfor understreke behovet for en bedre balanse i norsk næringsliv gjennom en langsiktig forvaltning av petroleumsressursene kombinert med en offensiv satsning på et variert og lønnsomt næringsliv i hele landet. Komiteen viser til at Regjeringen har lagt frem en handlingsplan for små- og mellomstore bedrifter der det bl.a. blir pekt på nødvendigheten av å redusere skjemaveldet, prioritere kompetanse, teknologi og FoU, og å bedre vilkårene for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft.

2.2 Miljøets ramme for næringslivet

Komiteen vil understreke at all menneskelig aktivitet må underordnes naturens og miljøets tålegrense. Dette innebærer at all næringsvirksomhet må være basert på at prinsippene om en bærekraftig utvikling skal ivaretas. Komiteen vil peke på betydningen av at det legges opp til et nært samspill mellom myndighetene og næringslivet i arbeidet med miljøpolitiske tiltak der målet er å oppnå best mulig resultater innenfor overordnede miljøpolitiske rammer. Komiteen finner samtidig grunn til å understreke at utviklingen inn i det nye århundret vil innebære stadig større krav til næringslivet om å redusere ressursinnsatsen samtidig som produksjonen øker. En miljøvennlig produksjon vil dermed i større og større grad bli en viktig konkurransefaktor i næringslivet.

Komiteen viser videre til de positive erfaringer man har gjort så langt i forhold til utvikling av ny miljøvennlig teknologi som i mange tilfeller har ført til reduserte kostnader for bedriftene samtidig som slik teknologi i seg selv gir grunnlag for verdiskaping og eksportinntekter som resultat av kommersialisering. Økende fokus på miljø representerer nye muligheter for de bedrifter som inntar en offensiv holdning til disse utfordringene.

2.3 Forskning og utvikling

Komiteen understreker at en av de største utfordringene vi i dag står overfor er å legge et solid grunnlag for framtidig velferd. Kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon er grunnleggende forutsetninger for utvikling av næringslivet framover. Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet der det heter at «Forskning og utvikling (FoU) er avgjørende for å sikre økt verdiskapning i Norge. Teknologi- og kunnskapsutvikling er basisfaktorer for økonomisk vekst. Den raske teknologiske endringstakten og internasjonaliseringen av økonomien stiller økte krav til norsk næringslivs innovasjonsevne». Komiteen viser videre til at Regjeringen i St.meld. nr. 41 (1997-98) Næringspolitikk inn i det 21. århundre påpeker at næringslivets andel av FoU-innsatsen er relativt lav sammenlignet med andre OECD-land, og utgjorde i 1995 om lag 50 pst. av de samlede FoU-utgiftene.

2.4 En politikk for et sterkt næringsliv

Komiteen vil vise til at det er forvaltningen av våre naturressurser og den verdiskaping som ansatte og eiere i næringslivet står for som i stor grad legger grunnlaget for den velferden vi i fellesskap kan nyte godt av. Store offentlige oppgaver innenfor sykehussektoren, eldreomsorgen og skolesektoren kan ikke opprettholdes på et høyt nivå uten et variert, robust og konkurransedyktig næringsliv. Hovedtyngden av bedriftene i Norge har mindre enn 20 ansatte, og komiteen vil understreke denne type bedrifters betydning for sysselsetting og bosetting i hele landet. Etter komiteens mening må næringspolitikken innrettes med tanke på å styrke alle deler av næringslivet.

Komiteen vil peke på nødvendigheten av å ha forutsigbare og stabile rammebetingelser. Regelverket må innrettes slik at de mindre bedriftene ikke forskjellsbehandles i forhold til større bedrifter. Komiteen mener videre at det offentlige må legge til rette for at våre utdannings- og forskningsinstitusjoner blir utviklet slik at næringslivet får den kompetansen det er behov for. Utbygging og utbedring av transportruter både til lands og til vanns er en offentlig oppgave og har stor betydning for næringslivet. Komiteen vil også vise til nødvendigheten av å intensivere arbeidet for å avsløre konkursrytteri og svart arbeid fordi dette skader seriøse bedrifter.

Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 41 (1997-98), Næringspolitikk inn i det 21. århundre, som vil bli behandlet av komiteen senere i sesjonen.

2.5 Landbruksnæringen

Komiteen understreker at landbruket er en tradisjonsrik næring som bærer viktige verdier i forskjellige deler av landet videre fra generasjon til generasjon. Komiteen viser til at landbrukssektoren omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift og nye landbruksrelaterte næringer. Landbruksnæringen skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil bosetting i distriktene, en bærekraftig ressursforvaltning, et levende kulturlandskap og en verdiskaping som kan bidra til å opprettholde sysselsettingen på bygdene. Komiteen viser videre til at landbruket har et medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha en nasjonal matproduksjon, ikke minst av beredskapsmessige hensyn. Komiteen vil videre peke på at et hovedmål for mat- og ernæringspolitikken må være at maten skal være sunn, og at forbrukerne føler seg trygge på dette. Komiteen understreker i denne sammenheng god merking og informasjon generelt og vil fortsatt understreke behovet for å kvalitetssikre merking av matvarer. Komiteen mener at produksjon og foredling av matvarer i større grad enn tidligere må utnytte lokale produktvarianter og nisjer i markedet, med sikte på å oppfylle forbrukernes ønske om et bredere produktspekter. Komiteen viser til at landbruket har gjennomgått store omstillinger i tråd med målsetningene som er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1992-93). Komiteen antar for øvrig at de utfordringer landbruket står overfor på terskelen av et nytt århundre vil bli diskutert i den bebudede stortingsmeldingen om landbrukspolitikk.

Komiteen viser til at skogen i Norge representerer store verdier, og at skogen er grunnlaget for en av våre viktigste næringer. Skogbruksnæringen står både direkte og indirekte for en stor andel av sysselsettingen i distriktene og er dermed viktig for bosettingen. I 1997 var eksportverdien på treprodukter på omlag 13 mrd. kroner. Dessuten er skogen av særlig verdi i klimasammenheng, og de norske skogene binder i dag mer karbon enn noen gang tidligere i dette århundre. Komiteen ser frem til at den bebudede meldingen om skogbruksnæringen blir lagt frem for Stortinget slik at alle disse aspektene kan få en grundig behandling.

2.6 Fiskerinæringen

Komiteen viser til at fiskeri- og havbruksnæringen er Norges største eksportnæring etter olje med en eksportverdi på nærmere 30 mrd. kroner i 1998. Komiteen finner grunn til å understreke at den stadig større betydningen som fiskeriene utgjør for norsk økonomi innebærer et behov for satse mer offensivt på fiskerinæringen i årene som kommer.

Komiteen mener at fiskerinæringen best kan sikres ved en langsiktig ressursforvaltning i nært samarbeid med andre nasjoner. Det må legges vekt på en balansert politikk der både kystfisket og havfisket gis tilstrekkelige rammebetingelser for å utvikle større lønnsomhet. Komiteen mener at fiskerienes konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene må ivaretas gjennom en variert fiskeflåte og en fleksibel fiskeindustri. Komiteen viser til at det er et stort behov for å ruste opp såvel havner som farleder for å kunne betjene fiskeriene på en hensiktsmessig måte, og vil her understreke at dette er å betrakte som et offentlig ansvar. Komiteen har merket seg at dette har blitt prioritert i årets budsjett. Komiteen viser videre til at infrastrukturen til sjøs ikke må sees isolert fra infrastrukturen på land bl.a. når det gjelder vei og jernbane. Etter komiteens syn har den gjennomsnittlige alderen på fiskeflåten nå blitt altfor høy, i henhold til St.meld. nr. 51 (1997-98), 23,2 år for dekte fartøyer. Gjennomsnittsalderen har således økt med nesten 5 år siden 1985. Det er komiteens klare oppfatning at denne utviklingen må snus.

Havets ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte med kvoter på forskernes tilrådinger. Hele 80 pst. av Norges fiskeressurser disponeres i fellesskap med andre nasjoner. Derfor er forpliktende informasjonssamarbeid om ressursforvaltning vesentlig.

Komiteen vil vise til at havbruksnæringen har hatt en sterk vekst de siste 15 år. Veksten er et resultat av et nært samarbeid innad i næringen og mellom myndighetene og næringen, og i 1997 var eksportverdien fra oppdrettsnæringen på om lag 8,5 mrd. kroner. Komiteen vil understreke viktigheten av å intensivere samarbeidet mellom næringen og myndighetene for å finne fram til løsninger som sikrer de gjenværende villaksstammene mot genetisk forurensning og fortrengning av rømt oppdrettslaks. I denne sammenheng vil komiteen vise til at Havforskningsinstituttets hovedaktiviteter i arbeidet for mer miljøriktig fiskeoppdrett i 1997 var konsentrert om produksjonsegenskaper hos steril triploid laksefisk. Det ble kun funnet marginale forskjeller i vekst, kvalitet og overlevelse mellom triploid laks og vanlig laks.

Komiteen har merket seg at norsk skjellnæring er i en begynnelse og har potensiale til å bli en ny stornæring på kysten.

Komiteen viser til at EU er hovedmarked for norsk fiskeeksport og vil understreke at arbeidet med å sikre norsk markedsadgang må ha høy prioritet.

Komiteen viser videre til at fiskerinæringen generelt, og oppdrettsnæringen spesielt har store potensielle markeder i Asia, fremfor alt i Kina. Det er komiteens klare oppfatning at norske myndigheter må bistå næringen på beste måte for å få innpass i disse markedene, da dette på sikt kan gi store muligheter for å utvikle ny virksomhet og nye arbeidsplasser i hele Kyst-Norge.

Komiteen vil understreke at det er av avgjørende betydning at fiskeri- og havbruksnæringen har god og stabil markedstilgang. Komiteen ber Regjeringen - i alle internasjonale organ - arbeide for bedre og sikrere markedstilgang.