Tabell 3.1

Oversikt over lånetransaksjoner

3.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Post 90 Lån til norske borgere som ikke er sjømenn

Sammendrag

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

For 1999 foreslås bevilget kr 361 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.2 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

Post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland

Sammendrag

Målet med låneordningen er å bidra til utvikling av næringslivet i utviklingsland gjennom norske bedrifters investeringer, bidra til overføring av kapital, teknologi og kompetanse, samt til økt utviklingseffekt av etableringen.

Det ble i 1997 utbetalt 85,4 mill. kroner under låneordningen og stilt garantier for lån med 33 mill. kroner. I perioden 1994-1997 ble det totalt utbetalt 275,9 mill. kroner til 35 prosjekter. Utbetalingene fordelte seg på 36,2 mill. kroner til prioriterte land i Afrika, 101 mill. kroner til prioriterte land i Asia og 138,7 mill. kroner til andre land.

Støtten har bidradd til å gi prosjektene en kapitalstruktur som gjør dem mer bærekraftige, samtidig som det har gitt viktige bidrag til sysselsetting, eksport, redusert import og økt bearbeidingsgrad av landets egne råvarer. Prosjektene har likeldes sikret innføring av en miljøvennlig teknologi.

For 1999 foreslås bevilget 75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-99) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Post 91 Grunnfondskapital (NORFUND)

Sammendrag

Fondet trådte i kraft 1. juni 1997.

NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av et eget styre som er ansvarlig for fondets drift.

Som et ledd i arbeidet for å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 (1996-97) om NORFUND. Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.

For 1999 foreslås bevilget 150 mill. kroner til NORFUND, fordelt med 37,5 mill. kroner som tapsavsetning (post 71) og 112,5 mill. kroner som grunnfondskapital (post 91).

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-99) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 112,5 mill. kroner under post 91.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.3 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser

Sammendrag

Bevilgning blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge kr 208 000 under kap. 281 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.4 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 90 SIVA - innskuddskapital

Sammendrag

I henhold til § 12 i lov om statsforetak skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. SIVAs innskuddskapital ble økt med 5 mill. kroner i 1997 og 10 mill. kroner i 1998 etter budsjettvedtak i Stortinget, og vedtak i foretaksmøtet. Videre vedtok Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 242 (1997-98) den 18. juni 1998 at 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen skal konverteres til statlig innskuddskapital i foretaket, med virkning fra 1. januar 1998. Etter vedtak i foretaksmøte er innskuddskapitalen dermed 234,5 mill. kroner. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver SIVA står overfor er det behov for å øke innskuddskapitalen også i 1999. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner i 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kap. 552 post 90 ble foreslått satt til null kroner i Høyres prinsipale forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5 Kap. 972 Internasjonale investeringstiltak

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag

EBRDs hovedformål er å framskynde overgangen til markedsorienterte økonomier i de sentral- og østeuropeiske land og fremme utviklingen av en effektiv og konkurransedyktig privat sektor i disse.

EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete prosjekter og bedrifter i land som anvender demokratiske og markedsøkonomiske prinsipper. EBRD skal være mest aktiv i de land som er i et tidlig eller et mellomstadium av endringsprosessen. Banken fokuserer på små og mellomstore bedrifter i privat sektor og legger økende vekt på egenkapitalinvesteringer. Særlige satsingsområder er miljø- og energieffektiviseringstiltak, infrastruktur og utvikling av finansiell sektor i operasjonslandene.

Det foreslås bevilget 29 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 1999 i forbindelse med kapitalutvidelsen i EBRD. Økningen på 1 mill. kroner i forhold til 1998 skyldes at det legges til grunn en noe høyere ecu-kurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.6 Kap. 1312 Oslo Lufthavn A/S

Post 90 Lån til Oslo Lufthavn A/S

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1998-99)

Den samlede investeringsrammen for Oslo Lufthavn AS er beregnet til om lag 10,2 mrd. kroner eksklusiv pir B, men medregnet de kommersielle tilleggsinvesteringene, jf. St.prp. nr. 37 (1996-97). Den totale lånerammen for Oslo Lufthavn AS er beregnet til om lag 9,1 mrd. kroner. En nærmere omtale av de samlede investeringene og lånerammen er gitt i kap. 1.7.2. i St.prp. nr. 1 (1998-99) for Samferdselsdepartementet. I omtalen er det opplyst at noen utbetalinger vil kunne finne sted i 1999 og at Samferdselsdepartmentet om nødvendig vil komme tilbake til fordeling av lånerammen mellom 1998 og 1999 senere i høst.

På grunnlag av utbyggingsbudsjettet for flyplassen har Oslo Lufthavn As nå foretatt en beregning av lånerammen for 1998 og 1999. Oslo Lufthavn As har meddelt at lånebehovet i 1998 er beregnet til 2 000 mill. kroner dvs. 420 mill. kroner lavere enn vedtatt lånebevilgning for 1998. Det reduserte lånebehovet i 1998 tilsvarer den økning av lånebehovet som ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 64 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 229 (1997-98), og som skyldtes et tilsvarende lavere lånebehov i 1997.

Det totale lånebehovet for utbyggingen regnet i løpende priser til og med 1999 utgjør 9 085 mill. kroner. Inkludert i dette beløpet er også gjenværende prosjektreserve. Ovennevnte totale lånebehov innebærer at lånebehovet i 1999 vil være 490 mill. kroner. I dette tallet er det tatt hensyn til det reduserte lånebehovet i 1998 på 420 mill. kroner. Årsaken til lånebehovet i 1999 er forskyvninger av enkelte sluttoppgjør med leverandører og et fåtall utbyggingskontrakter som er planlagt ferdigstilt i 1999. Dette gjelder brannstasjon vestre rullebane, opprustning av flyplassens vestområde, støyisolering av boliger og erverv av boliger i flyplassens nærområde.

Oslo Lufthavn AS har også meddelt at budsjettet for de kommersielle tilleggsinvesteringene er økt fra 320 mill. kroner til 347 mill. kroner. Denne budsjettøkningen vil bli dekket innenfor utbyggingsbudsjettets prosjektreserve.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 490 mill. kroner under kap. 1312 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.7 Kap. 1352 NSB Gardermobanen AS

Post 90 Lån og post 91 Ansvarlig lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1998-99)

I St.prp. nr. 40 (1997-98) Om tetting av Romeriksporten på Gardermobanen, beredskapsplan for tilbringersystemet til Oslo Lufthavn Gardermoen samt miljøtiltak i Groruddalen, jf. Innst. S. nr. 135 (1997-98), er ekstrakostnadene for ettertetting av deler av Romeriks-porten kalkulert til 750 mill. kroner. Som det framgår av proposisjonen, forutsatte kalkylen fra NSB Gardermobanen AS at etterinjeksjonsarbeidet kunne avsluttes innen 15. april 1998.

NSB Gardermobanen AS arbeidet kontinuerlig med ettertettingen av tunnelen til 10. juni 1998, med sikte på at Romeriksporten kunne åpnes for trafikk når flyplassen åpnet 8. oktober 1998. Konsernstyret i NSB BA, som er generalforsamling for NSB Gardermobanen AS, behandlet 10. juni 1998 status for tettearbeidet og vedtok «at en går videre i tettearbeidet med sikte på å oppnå de krav NVE setter». I konsernstyrets vedtak vises det til at NVE i brev av 9. juni 1998 har meddelt at konsesjonsvilkårene ikke er oppfylt.

I sin redegjørelse til Stortinget 18. juni 1998 uttalte samferdselsministeren bl.a. at «det synes klart at kostnadene vil bli høyere enn kostnadsanslaget på 750 mill. kroner som tidligere er forelagt Stortinget».

I løpet av sommeren 1998 har en selvstendig ekspertgruppe utarbeidet et program for den videre ettertetting av Romeriksporten. Programmet har vært retningsgivende for NSB Gardermobanen AS sitt arbeid. Hvis dette programmet følges fullt ut og en forutsetter at en oppnår de forventede resultater, vil Romeriksporten etter NSB Gardermobanen AS sin vurdering kunne åpne for trafikk ca. 1. september 1999. NSB Gardermobanen AS har nå anslått kostnadene for arbeidet i forbindelse med å fullføre dette programmet til 550 mill. kroner, slik at de samlede ekstra kostnadene for arbeidet i forbindelse med ettertetting vil øke fra de tidligere angitte 750 mill. kroner til 1,3 mrd. kroner. Ekspertgruppens program er lagt opp slik at det gjennomføres trinnvis.

Effekten av ettertettingen så langt har vært god, men som ventet blir effekten av ettertettingen, dvs. redusert innlekkasje pr. investert krone, mindre etter hvert. Fra januar 1998 og til i dag er innlekkasjen i tre konsesjonsbelagte soner i Østmarka redusert fra ca. 2 270 l/min. til ca. 845 l/min., dvs. vel 60 pst.

I samråd med den ovennevnte ekspertgruppe arbeider NSB Gardermobanen AS nå med å anslå og konkretisere effekten av den fortsatte ettertettingen av deler av Romeriksporten, bl.a. gjennom tetting av utvalgte prøvestrekninger. Når resultatet av dette arbeidet foreligger i siste halvdel av november, vil departementet så snart som mulig legge saken fram for Stortinget, hvor det vil bli redegjort nærmere for status samt opplegg for det videre arbeid med saken.

Det er i dag usikkert hvor omfattende det videre tettearbeidet vil bli. For å sikre NSB Gardermobanen AS de nødvendige lånemidler for 1999 foreslås det i denne proposisjonen en bevilgning på 550 mill. kroner til ettertetting av Romeriksporten, herunder 140 mill. kroner som ansvarlig lån, samt tilhørende bevilgning til reduksjon av merverdiavgift på 65 mill. kroner. Når det er tatt endelig standpunkt til det videre tettearbeidet, vil eventuelle ubenyttede lånemidler som det ikke er behov for til tetting, bli stående ubrukt.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-99) fra samferdselskomiteen, når det gjelder NSB Gardermobanen AS, og slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 410 mill. kroner under kap. 1352 post 90 og 140 mill. kroner under kap. 1352 post 91 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.8 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån

Sammendrag

I hovedtariffavtalen for statsansatte er det tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som arbeidsgiver skal ha for sine ansatte. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer ordningen. Ordningen omfatter også lærerne i de kommunale grunnskolene og i de fylkeskommunale videregående skolene, samt andre virksomheter som er medlemmer i SPK. Ordningen finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet i den utstrekning fondets midler ikke strekker til.

Lån gis med inntil kr 350 000 til anskaffelse av bolig eller refinansiering av boliglån. Lån gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst/omsetningsverdi. Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år hvorav 3 år kan gis avdragsfritt.

Renten fastsettes til normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold, med tillegg på et halvt prosentpoeng. Renten for boliglån var for 1997 fastsatt til 4,5 pst. p.a.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 50 mill. kroner under kap. 1544 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Disse medlemmer mener at statsansatte, som andre mennesker, kan ta opp boliglån gjennom det ordinære lånemarkedet fremfor gjennom statlige særordninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av ordningen med boliglån til statsansatte og fremme dette som egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 2000.»

3.9 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobliga- sjoner og post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld

Sammendrag

Avdragene er knyttet til faste innenlandske lån, dvs. statsobligasjoner og langsiktig kontolån, samt til statens grunnkjøpsobligasjoner og utenlandslån. Eventuelle tilbakekjøp og førtidig innfrielse av lån vil bli regnet som avdrag. Det er vanskelig på forhånd å fastslå omfanget av eventuelle tilbakekjøp. Det vil videre kunne være uhensiktsmessig i forhold til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp. Tilbakekjøp og førtidig innfrielse er derfor ikke anslått, og forslaget omfatter bare kontraktsmessig forfall.

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Under denne posten føres opp avdrag på faste innenlandske statslån, jf. oppstillingen under kap. 1650, post 89.1 samt avdrag på langsiktige kontolån. I 1999 anslås avdragene å utgjøre 41 488 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån vil bli ført under denne posten.

Post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning

Pr. 31. desember 1997 var det utestående grunnkjøpsobligasjoner for 317,8 mill. kroner. Det foreslås ført opp 80 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner for 1999. Eventuelle førtidige innløsninger av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember 1997, bokført etter valutakurser pr. 31. desember 1997, var på i alt ca. 21 904 mill. kroner hensyn tatt til gjennomførte valutabyttekontrakter (swaps). For oversikt over de enkelte utestående lån pr. 31. desember 1997, vises det til St.meld. nr. 3 (1997-98).

Som avdrag på den utenlandske statsgjelden er det for 1999 ført opp et negativt beløp, dvs. en inntekt. Dette skyldes oppgjør av valutabyttekontrakter hvor termindatoene avviker fra termindatoene for de underliggende lånene. Dette er et uttrykk for en valutakursgevinst, noe som etter føringsprinsippene for statsregnskapet blir regnet som avdrag. Det eneste kontraktsfestede gjeldsavdraget i 1999 er et avdrag på om lag 0,7 mill. svenske kroner på lånet i Sverige. På grunnlag av valutakurser pr. utgangen av juli 1998 har en i budsjettforslaget for 1999 budsjettert med en valutakursgevinst på valutautbyttefordelen som overstiger dette gjeldsavdraget med 58,7 mill. kroner. Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandslån vil bli regnet som avdrag og vil bli ført under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 1651 postene 90, 91 og 92.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.10 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Post 90 Innbetalt grunnkapital

Sammendrag

Det er foreslått å forhøye NIBs grunnkapital fra 2 809 mill. ECU til 4 000 mill. ecu, jf. forslag til vedtak II. En andel av forhøyelsen av grunnkapitalen innbetales av medlemslandene. Norge skal etter vedtaket innbetale et beløp på til sammen 8 943 846 ecu fordelt over tre år. I samsvar med dette foreslås en første bevilgning på 2 981 282 ecu i 1999 eller om lag 25 mill. kroner, basert på valutakurser pr. 10. august 1998. Innbetalt kapital for en fordring som skal aktiveres som formuesøkning i statens kapitalregnskap. Det vises for øvrig til omtale av garantier i proposisjonens innledning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 25 mill. kroner under kap. 1670 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.11 Kap. 1710 Fellesinstitusjoner og storforetak under Forsvarsdepartementet

Post 9 Lån til private

Sammendrag

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 1999 (se side 63 i Forsvarsdepartementets proposisjon. Det fremgår ikke klart hva dette er).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.12 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Posten dekker lån til Statens lånekasse for utdanning som tidligere ble bevilget over kap. 2430 Lån til statsbankene.

Det foreslås bevilget 6 366 mill. kroner under kap. 2410 post 90 for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.13 Kap. 2411 Statens landbruksbank

Post 90 Lån

Sammendrag

Landbruksbanken finansierer sine utlån ved lån frå staten. Ein gjer framlegg om ei løyving under denne posten på 280 mill. kroner. Framlegget til løyving er basert på prognosar for utbetaling av tidlegare innvilga lånesøknader og nye lån som kjem til utbetaling i 1998.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkepart, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.14 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Lån til Husbanken

Sammendrag

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og rentestøtte. På bakgrunn av den markerte økningen i lånetilsagn i siste halvdel av 1997 og i 1998, er utbetalingsanslaget for nye lån i 1999 budsjettert til 8 597 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. I (1998-99) og til kommunalkomiteens Budsjett-innst. S. nr. 5 (1998-99) og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Husbanken yter bistand og lån til prosjekter som utmerket lar seg finansiere i det ordinære lånemarkedet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av Den Norske Stats Husbanks nødvendighet, og fremme dette som en egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 2000.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) om en omfattende boligsatsing - ikke minst for ungdom. Det store spriket mellom behov og boligbygging og -utbedring, spesielt i de store byene, gjør det nødvendig å øke Husbankens lånerammer med ytterligere 1 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

90 Lån til Husbanken,

forhøyes med

kr 1 000 000 000

og bevilges med kr 9 597 000 000

3.15 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

Post 90 Lån til grunnfinansieringsordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Innvilgningsrammen for grunnfinansieringslån til fiskeriformål foreslås satt til 800 mill. kroner for 1999, jf. nærmere omtale i Fiskeridepartementets budsjett- proposisjon. På grunn av den usikre rentesituasjonen er det vanskelig å gi et godt anslag på innlånsbehovet. Eksempelvis vil en konvertering av deler av innlånsvolumet fra kort- til langsiktige lån medføre at innlåns-behovet blir vesentlig redusert. Bevilgningen som skal dekke SNDs innlånsbehov i 1999, foreslås redusert noe i forhold til 1998. Dette har sammenheng med at SNDs utlånsmasse under ordningen er redusert og en antakelse om at en større andel av SNDs innlån fra statskassen vil være langsiktige. De tilhørende avdragene under kap. 5320 post 90 antas også å bli noe redusert. Dette har ingen direkte sammenheng med SNDs totale utlånsvolum under ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 26,05 mrd. kroner under kap. 2420 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkepart, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Disse medlemmer mener imidlertid primært at SNDs virksomhet bør avvikles fordi SND ikke løser andre oppgaver enn de som allerede løses i det ordinære låne- og egenkapitalmarkedet.

Post 91 Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Prinsippene for innlån til risikolåneordningen er de samme som for innlån til grunnfinansieringsordningen, jf. nærmere omtale under post 90 ovenfor. SND forvaltet en utlånsportefølje under risikolåneordningen på ca. 2,4 mrd. kroner pr. 1. september 1998, hvorav landsdekkende lån utgjorde om lag 1 mrd. kroner.

Bevilgningen for 1999 foreslås redusert noe i forhold til 1998 som følge av lavere innlånsvolum og mer langsiktige lån. Den tilsvarende avdragsposten under kap. 5320 post 91 vil også bli redusert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen om å bevilge 5,5 mrd. kroner under kap. 2420 post 91 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. I. (1998-99) om å øke risikoeksponeringen i SND, slik at bedriftenes tilgang på risikovillige lån, som ikke så lett kan innhentes andre steder, øker. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke lånerammen under risikolåneordningen med 1 mrd. kroner, og redusere lånerammen under lavrisikolåneordningen med 1 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 93 (ny) Såkornkapitalfond

Sammendrag

Regjeringen har i eierskapsmeldingen foreslått å styrke de regionale såkornfondene ved en samlet tilførsel på 160 mill. kroner i ansvarlige lån. Dette foreslås fulgt opp i statsbudsjettet for 1999 sammen med en bevilgning på 40 mill. kroner i tapsfond, jf. omtale under post 53 ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 160 mill. kroner under kap. 2420 post 93 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at bevilgningen til såkornkapitalfond ble foreslått økt med 600 mill. kroner i Høyres alternative budsjett. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Post 94 Lån til lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Prinsippene for innlån til lavrisikolåneordningen er de samme som for innlån til grunnfinansieringsordningen, jf. nærmere omtale under post 90 ovenfor. SND forvaltet en utlånsportefølje under lavrisikolåneordningen på i overkant av 200 mill. kroner pr. 1. september 1998. Det foreslås en bevilgning på 2 750 mill. kroner til å dekke SNDs innlånsbehov under lavrisikolåneordningen. Dette er basert på en innvilgningsramme på 600 mill. kroner for 1999 og innlånsbehov for å betjene utlån som SND har gitt tilsagn om i 1997 og 1998. I likhet med innlånsbehovet vil også avdragsposten øke vesentlig i 1999 i forhold til inneværende år som følge av større utlånsvolum som skal betjenes, jf. kap. 5320 post 92 nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen om å bevilge 2,75 mrd. kroner under kap. 2420 post 94 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under omtalen av post 91, SND.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

3.16 Kap. 2422 Statens miljøfond

Post 90 Statens miljøfond, lån

Sammendrag

Lånene skal gis til prosjekter som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Lånene gis på forretningsmessige vilkår og det skal stilles pant eller annen type sikkerhet for lånene. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) forvalter ordningen. Den delen av lånerammen som ikke kommer til anvendelse i 1999 vil kunne gjenbevilges i senere budsjettår.

For 1999 foreslås bevilget kr 230 000 000 under post 90.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. I (1998-99) der dette medlem foreslår en økning i lånemidlene til regjeringen Jaglands nivå. Det trengs kapital for å få fart på miljøomstillingene i næringslivet. Dette medlem vil vurdere å komme tilbake med forslag til bedre lånebetingelser, evt. gi deler av lånene som tilskudd for å gjøre låneordningen mer attraktiv.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post (ny) Lån energiforskning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) om et nasjonalt forskningsprogram for alternativ energi. Dette medlem foreslår en bevilgning på 300 mill. kroner i tilskudd og 1 000 mill. kroner i lån. Låneordningen foreslås lagt under Statens Miljøfond.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem følgende:

3.17 Kap. 2426 SIVA

Post 90 lån til SIVA

Sammendrag

Som følge av at budsjettansvaret for Selskapet for industrivekst SF (SIVA) sine innlån i staten ble overført fra Finansdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra 1997 ble bevilgningen til lån til SIVA flyttet fra kap. 2430 post 94 i forbindelse med salderingen av budsjettet for 1997.

I forbindelse med St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995-96) ble det vedtatt av SIVA fra 1. januar 1996 skal foreta alle opplån i statskassen og betale låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har med dette i all hovedsak samme innlånssystem som SND, og kan selv velge løpetid på sine innlån. Foretaksmøtet fastsetter en øvre ramme for SIVAs lån i statskassen. Den er for tiden på 870 mill. kroner. SIVA vil ventelig nå dette taket i 1999.

Selskapet har totalt investert 60 mill. kroner i bygg og eiendommer i 1997. Tilsvarende sum for 1996 var 181 mill. kroner. Av den totale bygningsmassen ligger over 75 pst. innenfor dagens distriktspolitiske virkeområde. SIVA har i 1997 hatt en utleiegrad på 92 pst., det samme som året før.

For 1999 blir det foreslått å sette rammen for brutto innlån til 208 mill. kroner. Inkludert i dette er 168 mill. kroner til refinansiering av tidligere opptatte lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 208 mill. kroner under kap. 2426 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.18 Kap. 2427 Kommunalbanken

Post 90 Aksjekapital og post 91 Tilbakekjøp av grunnfond

Komiteens merknader

Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) under rammeområde 22 avsnitt 3.2.22.2.2. der fleirtalet varsla at ein som fylgje av omdanning av Kommunalbanken til aksjeselskap i Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99) ville føre opp ei løyving på 660 mill. kroner under nytt kap. 2427 Kommunalbanken post 90 Aksjekapital og 2 330 mill. kroner under post 91 Tilbakekjøp av grunnfond.

Fleirtalet viser vidare til Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 4.5 om Kommunalbanken si organisering og eigarskap der fleirtalet går inn for å omdanne Kommunalbanken til eit statleg aksjeselskap. Som ein fylgje av det ber ein Regjeringa legge fram for Stortinget naudsynte forslag om lovendringar:

Fleirtalet gjer fylgjande framlegg:

«Stortinget ber Regjeringa legge fram naudsynte lovendringar som fylgje av at Kommunalbanken vert gjort om til aksjeselskap.»

Fleirtalet viser elles til merknader under avsnitt 2.2.5, jf. kap. 5330 ny post 70 og avsnitt 4.13, jf. kap. 5330 post 90.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under avsnitt 2.2.5 kap. 5330. Disse medlemmer vil stemme mot sentrumspartienes forslag om bevilgning av ny aksjekapital og tilbakekjøp av grunnfond for Kommunalbanken.

3.19 Kap. 2450 Luftfartsverket

Post 95 Innskudd ansvarlig lånekapital

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets utbyggingsvedtak vedrørende ny hovedflyplass av 8. oktober 1992, ble det lagt til grunn at verdien av statens eiendommer på Fornebu inntektsføres prosjektet med 2,0 mrd. 1992-kroner i 1999. Omregnet til 1999-prisnivå utgjør dette kr 2 301 120 000. Samferdselsdepartementet foreslår at dette beløpet bevilges over Luftfartsverkets budsjett og skytes inn i Oslo Lufthavn AS som ansvarlig lånekapital. Beløpet vil av Oslo Lufthavn AS bli benyttet til nedbetaling på statslån, og inntektsføres på statsbudsjettets kap. 5341.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge kr 2 301 120 000 under kap. 2450 post 95 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.