3. Hovedprioriteringer innenfor rammeområde 5, justis
Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 481 og kap. 3481 Direktoratet for sivilt beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon AS. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 481 og 3481 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte m.v.)
I St.prp. nr. 1 (1998-99) blir det foreslått en samlet bevilgning under programområde 06 Justissektoren på 9635393000 kroner for 1999. Dette innebærer en økning i forhold til vedtatt budsjett høsten 1998 for inneværende år (Blå bok) på 5,9 pst. Inntektene er beregnet til 1902893000 kroner. Dette er en økning på 3,3 pst. i forhold til inneværende år. Av departementets totale utgifter utgjør driftsutgifter ca. 91,4 pst., og investeringer utgjør ca. 3,2 pst.
Regjeringen vil i 1999 vektlegge følgende fire hovedinnsatsområder: redusert kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati og human asyl- og flyktningpolitikk.
Det ble i 1997 registrert 431 616 lovbrudd. Dette er en økning på ca. 4,8 pst. i forhold til 1996. Vinningskriminaliteten utgjør en stor andel av kriminalitetsbildet, med to tredjedeler av alle anmeldte forbrytelser. Deretter følger narkotikaforbrytelser og skadeverk.
I arbeidet med å bekjempe kriminalitet vil man følge to hovedstrategier; styrking av det forebyggende arbeidet samt en effektiv straffeforfølging etter lovbrudd.
Omorganiseringen av politi- og lensmannsetaten skal gjennomføres i tråd med Stortingets forutsetninger om å beholde en desentralisert etat. Politiet skal i samarbeid med andre etater iverksette lokaltilpassede tiltak for å hindre risikoatferd hos barn og unge som er i faresonen for å begå kriminelle handlinger. Konfliktrådsordningen og skolemekling er sentrale virkemidler.
Grensedragningen mellom politiets oppgaver og ansvar, og virksomheten til private vaktselskaper og private etterforskere vil bli fremlagt for Stortinget i en odelstingsproposisjon om ny lov om vaktvirksomhet.
Regjeringens målsetting er at straffesaker hvor gjerningspersonen er kjent ikke skal henlegges.
Regjeringen vil følge opp kriminalomsorgsmeldingen som legger premissene for en mer mål- og resultatorientert kriminalomsorg.
Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen mot vold, bl.a. ved å videreføre et prøveprosjekt med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre. Voldsalarmprosjektet skal evalueres. Arbeidet med å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn vil bli intensivert. Innsats for å redusere rasisme og fremmedfrykt er et viktig forebyggende tiltak for å motvirke rasistisk motivert vold og konflikter mellom ulike ungdomsgrupper.
Som oppfølging av våpenlovutvalgets innstilling, arbeides det med planleggingen av et nasjonalt, tidsbegrenset våpenamnesti.
Det er en målsetting at vinningskriminaliteten skal reduseres. Kampen mot organisert kriminalitet skal skjerpes, bl.a. ved økt innsats mot hvitvasking av penger og ved å vurdere retningslinjer for infiltrasjon og provokasjon overfor visse grupper kriminelle. Man vil også intensivere arbeidet mot konkursryttere og svart arbeid.
Innsatsen mot internasjonale forbryterorganisasjoner og voldelige ekstremistiske organisasjoner skal prioriteres, bl.a. gjennom tiltak mot illegal innvandring og internasjonalt samarbeid. Interpol vil være det sentrale koordinerende leddet i det internasjonale politisamarbeidet. Man vil også arbeide videre med å forberede norsk politis deltakelse i Schengen-samarbeidet, og målet er å delta i den operative virksomheten i år 2000.
Det er en klar sammenheng mellom hvor raskt et lovbrudd blir oppklart, pådømt og reaksjonen fullbyrdet og hvor god den forebyggende virkning er. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent var i 1997 på 28 pst. Et bidrag til høyere oppklaringsprosent de siste årene er en markert økning i etterforskede narkotikaforbrytelser. Generelt gjelder at jo mer alvorlig et lovbrudd er, desto høyere er oppklaringsprosenten.
Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sørge for et bedre samspill mellom de ulike ledd i straffesakskjeden. I Innst. S. nr. 105 (1997-98) ber justiskomiteen departementet rapportere om utviklingen med hensyn til saksbehandlingstiden i straffesaker i de årlige budsjettproposisjonene. Under kategoriomtalene gir departementet i år utvidet informasjon om saksbehandlingstiden i de enkelte ledd i straffesakskjeden.
Kriminalitetsbekjempelse vil kunne stå i motsetning til den enkeltes personvern. Det skal tungtveiende argumenter til for at personvernet skal vike, men man må ikke ta hensyn til personvernet i en slik grad at kriminelle handlinger ikke avdekkes og forfølges. Spørsmålet om hvordan man bør bruke moderne etterforskningsmetoder vil være et sentralt element i denne sammenheng. Regjeringen vil fremlegge disse spørsmål for Stortinget i forbindelse med lovforslag som oppfølging av metodeutvalgets innstilling.
Det er lagt fram en stortingsmelding med forslag til endringer av offentlighetsloven i den hensikt å oppnå større åpenhet. Regjeringen vil også følge opp arbeidet med omorganiseringen av de hemmelige tjenestene, og har fremmet forslag til midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre.
I proposisjonen fremheves det videre at gode dommere er den viktigste forutsetningen hvis domstolene skal beholde og videreutvikle den rolle de har i samfunnet.
Justissektoren møter publikum i en rekke sammenhenger også utenfor strafferettspleien. Arbeidet med å redusere behandlingstiden vil bli videreført, og fortsatt satsing på ny informasjonsteknologi vil her være et viktig element.
Regjeringen vil følge opp den oppmyking av praksis på utlendingsfeltet som nå er etablert. Flere asylsøkere enn tidligere vil kunne få sin asylsøknad behandlet i Norge, og utlendinger kan i større utstrekning enn før få opphold i Norge etter et lengre utdanningsopphold i landet. Praksis vedrørende oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er også under vurdering.
Det er fremlagt en odelstingsproposisjon om endringer i utlendingsloven, der det viktigste forslaget er å opprette en klagenemnd for utlendingssaker/asylsaker. Man skal ellers på generell basis vurdere håndteringen av saker som involverer barn. Det arbeides med å finne fram til en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom statlige etater på utlendingsfeltet, bl.a. knyttet til avhørsordningen. Det skal etableres nye forvaringsplasser ved transittmottaket på Gardermoen slik at utlendinger uten kjent identitet ikke skal plasseres i ordinære fengsler.
Justisdepartementet foreslår bevilgninger til rene miljøtiltak i 1999 på i alt 28,7 mill. kroner. De viktigste tiltakene innenfor politi- og lensmannsetaten vil være fortsatt utarbeidelse av sårbarhetsanalyser, samarbeid med Statens naturoppsyn om kontrollvirksomhet og å gjennomføre kurs for oppsynspersonell.
Justisdepartementet har etablert et totalprosjekt som blant annet skal påse at de enkelte delene av justissektoren utarbeider planer for å løse år 2000 problemet. Samfunnskritiske etater innen justissektoren som politi, sivilforsvar og hovedredningssentralene vil bli pålagt et spesielt ansvar for beredskapsplanlegging i forbindelse med år 2000.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Unni Hennum Lie og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, mener kriminalpolitikken må rette søkelyset både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som påvirker kriminalitets-utviklingen.
Komiteen mener styrkingen av oppvekstmiljøet er avgjørende for å forhindre en kriminell løpebane. Dette må gjøres gjennom et samspill mellom familien og skolen og andre offentlige tilbud. Komiteen viser til at mange barn lider under omsorgssvikt. Komiteen vil understreke at familien er den viktigste forebyggende faktor, og da er reformer som gir mer tid til familien også et kriminalpolitisk anliggende.
Komiteen understreker at det er av avgjørende betydning at de som bryter loven blir stilt til ansvar. Samfunnet må sette klare grenser for akseptabel adferd, i form av rask og riktig reaksjon fra myndighetene. Politiet må bruke sine ressurser slik at alle lovbrudd blir møtt med en reaksjon. Hver gang en forbryter slipper unna fordi forbrytelsen er for lite alvorlig til å bli prioritert, kan gjerningsmannen være et skritt nærmere det store overgrepet. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. Komiteen ber Regjeringen sikre en rask og effektiv saksavvikling ved å intensivere arbeidet med å fjerne flaskehalser i rettssystemet.
Politiet må bli synlig og tilgjengelig der folk oppholder seg. Komiteen påpeker at erfaringene blant annet fra USA viser at ved å satse midler på å bekjempe den mindre alvorlige kriminaliteten reduseres også den alvorlige.
Komiteen viser videre til at det mange steder har gitt gode resultater når det offentlige rom blir utformet og vedlikeholdt på en akseptabel måte. Dersom forsøpling og hærverk blir fjernet/reparert, kan det være med på å hindre en negativ utvikling.
Komiteen viser til at fengselsvesenet og friomsorgen gjennomfører de straffereaksjoner som idømmes ved domstolene. Hovedmålet er at straffereaksjonene skal gjennomføres straks de er rettskraftige. Risikoen for rømming, svikt og brudd under soning må reduseres til et minimum. Komiteen viser for øvrig til de ulike partiers merknader i innstillingen til kriminalomsorgsmeldingen, Innst. S. nr. 6 (1998-99).
Komiteen peker ellers på at de frivillige organisasjoner gjør en viktig innsats i arbeidet med å rehabilitere lovbrytere.
Komiteen vil peke på nødvendigheten av at en vinningsforbryter skal få en reaksjon fra samfunnet. Denne kriminaliteten utgjør den største gruppen av forbrytelser, og har lav oppklaringsprosent. Vinningskriminalitet rammer vanlige mennesker i deres hverdag og medfører at mange mennesker føler utrygghet. Komiteen vil understreke at folks oppfatning av trygghet er avhengig av hva som blir gjort overfor den kriminaliteten man ser, leser eller hører om til daglig. Selv om den mest alvorlige kriminaliteten blir oppklart, hjelper dette lite for befolkningens generelle oppfatning dersom den synlige kriminaliteten ikke blir møtt med reaksjoner.
Komiteen vil, som i Innst. S. nr. 105 (1997-98) om skjerpet straff ved grove vinningsforbrytelser (gjengangere), understreke at det må tilstrebes strengere straffeutmåling for gjentatt vinningskriminalitet, og legges vekt på økt konsentrasjon om gjengangerne. Komiteen minner for øvrig om at departementet i nevnte innstilling ble bedt om å fremme forslag for å motvirke at straffbare forhold samles opp før det tas ut tiltale.
Komiteen vil advare mot liberaliseringstendensene i samfunnet knyttet til narkotika. Det faktum at Norge ikke er et rusfritt samfunn betyr ikke at det er bedre å avkriminalisere bruk av narkotiske stoffer. Komiteen mener at fokus på langtidsnarkomane og deres behov ofte settes opp mot behovet til ungdommer som er i en helt innledende fase av eksperimentering med narkotika. Komiteen vil peke på at en liberalisering vil øke risikoen for økte rusproblemer i samfunnet.
Komiteen peker på at kriminalitet begås i både narkotika- og alkoholrus. Alkoholforbruket har økt de siste ti årene, samtidig som de illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer. En slik utvikling forsterker de sosiale problemene knyttet til alkohol. Komiteen viser til at det er en nær sammenheng mellom rusmisbruk, kriminalitet og vold.
Å forebygge rusmisbruk bør også være forpliktende for oss selv. Det er en klar sammenheng mellom voksenverdenens verdier og de valg barn og ungdom gjør, og en kan ikke frikoble oppdragelsen fra de normer, verdier, modeller og symboler som voksenverdenen bekjenner seg til.
Komiteen peker på at omsorgssvikt ofte kan være en følge av rusmisbruk, med de følger det kan ha for de enkelte barn og ungdommer som rammes. Komiteen har merket seg at Justisdepartementet har utarbeidet en egen strategiplan som prioriterer ungdom i risikosoner (St.prp. nr. 58 (1997-98), pkt. 4.7).
Komiteen vil, som i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) vise til sammenhengen mellom feilbehandlet dysleksi/lese- og skrivevansker og faren for rusmisbruk og en kriminell løpebane. Både i det forebyggende arbeid og i rehabiliteringsarbeidet er det viktig å ta lese- og skriveproblematikken alvorlig. Komiteen forutsetter at departementet tar problemstillingen opp i de aktuelle etater samt med andre departementer for en bevisstgjøring og en målrettet satsing.
Komiteen understreker at justissektorens hovedansvar er å tilrettelegge virkemidler som sikrer et samfunn der folk kan kjenne seg trygge både ute og hjemme, og hvor folk kan ferdes fritt uten redsel for å bli utsatt for vold. Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse, og dermed en forutsetning for et fungerende samfunn.
Komiteen viser til Regjeringens tiltaksplan mot vold på offentlig sted (Trygghet i sentrum) som er oversendt Stortinget som vedlegg til St.prp. nr. 1 (1998-99) og som fastslår (s. 4):
«Det er et faktum at volden stadig har økt de siste tiårene. Antallet registrerte voldsforbrytelser er mer enn 5-doblet fra 1960. De siste 10-15 årene har volden også blitt merkbart mer brutal og grov. De utviklingstrekk vi har registrert her hjemme, er i all hovedsak de samme som har funnet sted i de øvrige nordiske land. Den volden som rammer stadig flere - direkte og indirekte - er uakseptabel.»
Utbredelsen av voldsbruk i samfunnet ødelegger liv og helse i et omfang som komiteen finner alarmerende. Komiteen er enig i at kampen mot vold fortsatt må være et av de høyest prioriterte områdene innen kriminalpolitikken. Det må settes fokus på all voldskriminalitet, både mot eldre og barn, og mot den volden som skjer i hjemmene. Seksualisert vold og overgrep mot barn er særlig alvorlig og må få en sentral plass i dette arbeidet.
Komiteen har merket seg at Regjeringen vil fremme endringer i reglene i straffeloven om seksuallovbrudd med utgangspunkt i Seksuallovbruddutvalgets utredning i NOU l997:23, og vil i denne sammenheng få peke på at det er viktig også å sette inn forebyggende tiltak.
Komiteen viser til at volden i hjemmene i stor utstrekning går ut over kvinnene og barna. Komiteen vil be Justisdepartementet vurdere å opprette et kvinnevoldsutvalg for å se nærmere på årsaker og fremme nye tiltak for å kunne hjelpe voldsoffer og deres barn.
Komiteen er kjent med at det har vært en betydelig økning de siste par årene i grov vold, ran og trusler utført av ungdomsgjenger i Oslo og omliggende områder. I halvårsrapporten fra Oslo Politidistrikt 1. halvår 1998, fremheves som særlig bekymringsfullt at trusler med kniv og skytevåpen viser økning, og at dette kan være et signal om et hardere og mindre kontrollerbart gatemiljø. Økningen i antall ran er meget bekymringsfull, det har vært en forholdsvis stor økning i ransanmeldelser i 1998. Det er i første rekke ungdomsran, dvs ran mot yngre personer, og deretter butikkran som står for den største økningen. Mange av ungdommene som utsettes for ran blir truet med represalier om de anmelder forholdet og vegrer seg mot å melde fra til foresatte eller politiet. Svært mange av ofrene er under 14 år. Bare et mindre antall av overgriperne mellom 16-19 år oppgis å være påvirket av alkohol eller narkotika. Rapporten bekrefter at barn og unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å være overrepresentert når det gjelder ran, men også voldskriminalitet.
Komiteen er særlig bekymret over at de kriminelle ungdomsgjengene, hvis de ikke blir stoppet i tide, vil være viktige rekrutteringsgjenger for de voksne organiserte kriminelle miljøene. Så vel metoder som bruken av vold/trusler mot ofrene, og manglende respekt for rettsapparat og myndigheter viser paralleller til de hardeste voksenmiljøene.
Komiteen ser det som nødvendig at det utarbeides helhetlige tiltak som beskytter og trygger ofrene bedre enn i dag, og som innebærer at samfunnet gir en klar reaksjon overfor lovbryterne. Virkemidlene må omfatte så vel forebyggende tiltak mot de yngste aldersgruppene, som differensierte straffetiltak mot de tyngste kriminelle innenfor dette miljøet.
Komiteen ser særlig alvorlig på den belastningen det er for barn som offer for grov gjengvold og trusler, å skulle møte gjengen alene i en rettssal på en måte som kan virke svært skremmende og hindrer mange unge i å opprettholde sine anmeldelser. Disse prosedyrene må gjennomgås med den hensikt å vektlegge offerets situasjon sterkere. Komiteen viser i den forbindelse til at straffeprosessloven nylig ble endret slik at adgangen til å vedta at tiltalte skal forlate salen under en vitneforklaring, ble utvidet av hensyn til offeret.
Komiteen vil, som i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98), understreke at straffeutmålingen for vold mot barn, sedelighetsforbrytelser og grov voldsbruk bør skjerpes. Også i Innst. S. nr. 168 (1997-98) om henstilling til Høyesterett om skjerpede straffer uttalte et flertall i komiteen:
«Flertallet er enig i at straffenivået for grove voldsforbrytelser generelt er for lavt, og at straffenivået bør økes, f.eks for forsettlig drap og voldtekt. En skjerping av straffenivået vil etter flertallets oppfatning være i tråd med den alminnelige rettsfølelse hos folk flest og vil også gi en bedre balanse mellom straffenivået i voldssaker og straffenivået i vinnings- og narkotikasaker.»
Komiteen viser til at Regjeringens tiltaksplan mot vold på offentlig sted inneholder 6 konkrete områder:
– mer politiinnsats der det er særlig fare for grov vold på offentlig sted
– økt synlighet for politiet, og reaksjon på alle lovbrudd
– mer formalisert samarbeid mellom kommune, politi og frivillige
– bedre kontroll med alkoholservering, herunder dørvaktkurs i regi av politiet
– økt kommunalt ansvar for miljømessig opprustning av sentrum, herunder belysning, reparasjoner, vedlikehold og reaksjoner mot tilgrising/hærverk
– iverksette tiltak mot vold som konfliktløsning, herunder påvirkningsprogram i fengslene, skolemegling, samt egne politikontakter for skolene
Komiteen ser positivt på nevnte tiltak, og viser til at svært mye av dette er i gang allerede. Komiteen understreker at såvel økonomiske ressurser som andre former for praktisk oppfølging vil være nødvendig for å sikre bedre realisering av målsetningene.
Komiteen viser til tiltaksplanens beskrivelse av allerede eksisterende tiltak mot vold. Denne inneholder bl.a.:
– Tiltak rettet mot barn og unge (mobbestafett, konflikthåndtering, støtte til frivillige ungdomsgrupper mot vold)
– Voldsforebyggende arbeid i skolen (skolemegling, politiinnsats, KRÅD)
– Tiltak mot rusmiddelmisbruk (håndhevelse av skjenkebevillinger, rusmiddelkampanjer)
– Tiltak mot rasisme og diskriminering (senter mot diskriminering, kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter KIM)
– Satsing i forhold til foreldrene (foreldreveiledning, familieverntjeneste)
– Tiltak for større sikkerhet på offentlig sted (våpenlov, dørvaktkurs, vegbelysning)
– Vold i bildemediene (Statens filmtilsyn og politiets volds/porno-etterforskning)
– Politiets innsats mot vold (gatevoldaksjonen, straffesaksbehandling)
– Tiltak overfor straffedømte (soningsprogrammer)
– Tiltak for voldsofre (voldsoffererstatning og konfliktråd)
Komiteen ser positivt på eksisterende tiltak, selv om det fortsatt gjenstår mye arbeid for å få en nedgang i vold og kriminalitet i samfunnet. Det er særlig viktig å styrke offerets stilling langt bedre enn i dag i dets møte med rettsapparat og offentlige myndigheter.
Komiteen er opptatt av at bekjempelse av vold er en oppgave for hele samfunnet, som går på tvers av offentlige sektorgrenser. Komiteen er derfor tilfreds med at mange av departementene har vært med på å utarbeide tiltaksplanen.
Komiteen er opptatt av at det settes iverk tiltak over et vidt spekter, og at tiltakene både må være av forebyggende art og gi reaksjoner der et lovbrudd allerede har skjedd. Komiteen vil understreke at mye forebyggende arbeid er av langsiktig karakter, og at det heller ikke alltid vil være lett å måle effekten av slike tiltak. Disse forholdene må likevel ikke føre til at slike tiltak nedprioriteres. Komiteen mener det er viktig at det settes inn ressurser på det som kan kalles barns og unges normalarenaer, dvs. hjem, skole, fritidsordninger. En innsats her kan forebygge at barn og unge utvikler seg i negativ retning. Likeså er det viktig med et samarbeid mellom offentlige instanser/organer, slik at man får en effektiv og samlet innsats overfor utsatte barn og ungdommer.
Komiteen vil ellers understreke det viktige arbeidet som Det kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD) gjør. I den forbindelse vil komiteen peke på viktigheten av at kommuner og andre instanser som arbeider med kriminalitetsforebyggende tiltak aktivt benytter den kompetanse KRÅD besitter.
Komiteen mener for øvrig at en effektiv bruk av konfliktråd og skolemegling vil være et godt virkemiddel i mange saker.
Komiteen har registrert at kriminalitetsbildet i stadig større grad blir preget av internasjonale organiserte bander, noe som bl.a. fremgår av Kripos rapport «Kriminalitetsbildet 1998». Denne utviklingen truer ikke bare den enkeltes trygghet, den er i dag blant de største truslene mot nasjonal og internasjonal sikkerhet. I europeisk sammenheng antas organisert kriminalitet i år 2000 å utgjøre 50 pst. av all kriminalitet i området. Komiteen understreker at innsatsen mot disse gruppene krever økt prioritering og vilje til å ta i bruk nye metoder for politiets arbeid, slik at ikke myndighetene akterutseiles i forhold til stadig mer profesjonelle og kyniske kriminelle aktører.
Komiteen merker seg at det ikke lenger er snakk om bare internasjonal narkotikakriminalitet som hovedproblem, men om generell organisert internasjonal kriminalitet. Organisert kriminalitet er særlig konsentrert om lovbrudd i forbindelse med våpenhandel, narkotika, hvitvasking av penger, menneskesmugling, sprit/sigarettsmugling, prostitusjon, korrupsjon, eksport av stjålne biler, vinning, ran og økonomiske forbrytelser. Narkotikaorganisasjonene engasjerer seg i dag innenfor disse forskjellige former for kriminalitet, og penger fra virksomheten investeres i lovlig eller tilsynelatende lovlig virksomhet.
Komiteen understreker at det er en alvorlig fare hvis den organiserte kriminaliteten får innpass i ulike legale forretningsforetak.
Komiteen viser til at profesjonelle kriminelle i større grad benytter seg av vold/trusler for å oppnå profitt, og at grove forbrytelser som narkotika, ran med gisseltaking, trusler om vold og våpenbruk er blitt mer vanlige.
Komiteen viser videre til opplysninger i Kripos’ rapport om at en vesentlig del av narkotikakriminaliteten og den organiserte kriminaliteten i Norge styres av utenlandske grupper eller nordmenn av utenlandsk opprinnelse. Konflikter og kamp om markedsandeler mellom de ulike etniske miljøene har i mange tilfeller ført til meget voldsomme sammenstøt - også med drap til følge.
Komiteen ser meget alvorlig på utviklingen, og viser til komiteens merknad fra i fjor, Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-99):
«Komiteen vil understreke betydningen av at regelverket ikke medfører at Norge blir et fristed for internasjonal kriminalitet grunnet overdrevet personvern. Komiteen imøteser at en egen sak basert på Metodeutvalgets innstilling blir forelagt Stortinget til politisk behandling så snart som mulig i 1998.»
Komiteen forutsetter at en egen sak om Metodeutvalgets innstilling fremlegges fra Regjeringen så tidlig som mulig i 1999.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, ser økt behov for internasjonalt samarbeid for å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet. I dag er grensene et hinder for politiet, ikke for narkotikasyndikater, terrorister og andre kriminelle på tvers av landegrensene. Flertallet mener derfor arbeidet med Schengen-avtalen er viktig for Norge, og det bør satses maksimalt på å få denne avtalen i havn snarest mulig.
Flertallet er tilfreds med at regjeringen Bondeviks arbeid med å forberede norsk politis deltakelse i Schengensamarbeidet går videre med målsetting om å komme med i den operative virksomheten i år 2000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at de tre sentrumspartiene i sitt politiske grunnlag for sentrumsregjeringen understreker at de er imot Norges tilknytning til Schengen. Disse medlemmer er imidlertid kjent med de preferansene stortingsflertallet har i denne saken.
Disse medlemmer er helt enig i behovet for å ha et utstrakt samarbeid med andre land for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, og mener at det politifaglige internasjonale samarbeidet bør skje på fleksible måter gjennom bilateralt samarbeid med andre stater, noe som i særlig grad er utviklet med de øvrige nordiske land. Disse medlemmer vil imidlertid særlig fremheve Interpols betydning som det mest sentrale koordinerende leddet i internasjonalt politisamarbeid, og for Norges del det suverent viktigste og mest effektive bi- og multilaterale politisamarbeid som Norge deltar i. Disse medlemmer vil videre vise til at Interpol, etter at det flyttet fra Paris til Lyon i 1989, har gjennomgått en betydelig og omfattende modernisering og effektivisering. Organisasjonen har således utviklet seg til å bli en tidsmessig, effektiv og fleksibel enhet som i både Øst- og Vest-Europa får stadig høyere anseelse for sin kriminalitetsbekjempende rolle i hele Europa. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke at Interpols definisjon av Europa inkluderer 45 stater, mens Schengen ikke engang i overskuelig fremtid vil være et så inkluderende organ. Dessuten er Interpol et verdensomspennende internasjonalt samarbeid hvor til sammen 176 stater i dag er tilsluttet.
Komiteen viser til at kasinovirksomhet ikke er tillatt i Norge og at lotterier bare kan avholdes til inntekt for et humanitært og samfunnsnyttig formål. Komiteen har merket seg at departementet vurderer de ulike hensyn vedrørende spill på skip i norske farvann, og at virksomheten vil bli regulert i forskrift. Komiteen er enig i at arbeidet legges opp med henblikk på å komme frem til et felles regelverk for spill på skip i Norden.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, viser imidlertid til Innst. O. nr. 9 (1994-95) vedrørende lovens stedlige virkeområde, med unntak for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn. Flertallet vurderer dette unntaket slik at det er anledning til dispensasjon for norske skip som går i rute mellom norsk og utenlandsk havn, og forutsetter at departementet ivaretar dette unntaket i utarbeiding av midlertidige forskrifter for skip. Flertallet vil åpne for at fordelingen av avkastningen blir som ellers mellom private, humanitære og samfunnsnyttige formål, slik loven bestemmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre innser at den illegale kasinovirksomheten i Norge får større omfang. Disse medlemmer ønsker å få kasinovirksomheten over i legale former for å hindre organisert kriminalitet.
Legal kasinovirksomhet vil sannsynlig nå et segment i samfunnet som ikke i særlig grad vil konkurrere med allerede innførte spill som er hjemlet i lotterilovgivningen.
Disse medlemmer ønsker at lotterivirksomheter blir å betrakte som næring ved blant annet å innføre kasinovirksomhet i Norge og utvide lotterilovgivningen.
Dette vil bidra til å øke inntjeningsmulighetene for humanitære og andre organisasjoner, samt at arbeidsplasser blir etablert.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har merket seg at det pr. dato finnes både utbetalingsautomater og forskjellige former for hasardspill på norske ferger. Denne virksomheten er det ikke gitt tillatelse til av norske myndigheter. Disse medlemmer støtter departementets syn om at all virksomhet uten tillatelse bør opphøre, og er enig i at det eventuelt vil være naturlig å stille krav om at inntekter fra spill på ferger fordeles til samfunnsnyttig og humanitær virksomhet ifølge lovens hovedregel.
Disse medlemmer har videre merket seg at dersom det tillates pengespill på norske ferger til inntekt for skipet selv, er det grunn til å tro at andre aktører vil starte opp med kasinobåter. Disse medlemmer mener en slik utvikling ikke er ønskelig.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til avtale av 25. november 1998 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre om statsbudsjettet for 1999.
For å styrke arbeidet mot kriminalitet og vold foretas en påplusning på 100 mill. kroner på politibudsjettet i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Denne bevilgningen er driftsmidler til kriminalitetsbekjempelse. Oslo politidistrikt, som har store utfordringer på området, vil få økte midler til denne innsatsen. Flertallet vil i denne sammenheng også påpeke at byer, og bynære områder f.eks. rundt Oslo, i mange tilfeller møter de samme utfordringer i kriminalitetsutviklingen.
For å kunne øke politibemanningen ytterligere i tiden fremover, er det særdeles viktig at det store kullet ved Politihøyskolen som nå går ut får jobb etter endt utdanning i juni 1999. Det er behov for flere politifolk, og den ressursen disse representerer må utnyttes for økt kriminalitetsbekjempelse.
Flertallet peker videre på at Oslo Politidistrikt i dag har en rekke hovedstadsoppgaver som trekker ressurser fra det samme budsjett som skal sikre lov og orden overfor Oslos innbyggere. I perioder med mange statsbesøk eller uro ved enkelte ambassader kan dette gi som resultat at Oslo Politidistrikts muligheter til alminnelig kriminalitetsbekjempelse svekkes. Det er derfor mulig at hovedstadsoppgavene bør holdes utenfor Oslo-politiets ordinære budsjett, og at Oslo Politidistrikt bør fremkomme som en egen budsjettpost.
Flertallet viser til at følgende forslag ble fremmet i Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) og vedtatt av Stortinget 30.november 1998:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legge fram forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten. Regjeringen bes vurdere å skille ut Oslo politikammer som egen post i Justisdepartementets budsjett og at hovedstadsoppgavene identifiseres budsjettmessig.»
Flertallet er bekymret for den økende trussel som voldelige kriminelle utgjør mot politifolk og deres familier. Dette vil bl.a. være et sentralt tema i behandlingen av Metodeutvalgets innstilling.
Flertallet fremmer sammen med komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forslag om å be Regjeringen foreta en gjennomgang av politiets situasjon når det gjelder bekjempelse av voldskriminalitet og vurdere tiltak som ytterligere kan styrke politiets arbeidssituasjon og gi et bedret strafferettslig vern for den enkelte polititjenestemann. Det skal i den forbindelse vurderes om polititjenestemenn under gitte forutsetninger kan avgi vitneprov for retten uten å måtte oppgi sin fulle identitet. Når det gjelder ytterligere rettslig vern vurderes å innføre høyere strafferammer, eventuelt også minstestraffer.
Flertallet ser med uro på at kriminelle gjengangere og voldelige kriminelle begår ny kriminalitet i påvente av at sakene kommer opp for retten. Videre er det helt sentralt at tiden som går mellom pågripelse og dom kortes ned, ved at ulike tiltak for hurtigere domstolsbehandling søkes gjennomført.
Flertallet fremmer sammen med komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forslag om å be Regjeringen utrede økt bruk av varetekt overfor gjengangerforbrytere, og effektivisering av prosessen med de som blir tatt på fersk gjerning.
Flertallet viser videre til sine respektive partiers forslag knyttet til politi og rettsvesen, samt frivillige organisasjoner som arbeider med kriminalitetsforebygging/rettshjelp. Fordi disse partiers primære forslag, herunder også regjeringspartienes primære forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99), etter Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (1998-99) har falt, fremmes herved et subsidiært fellesforslag fra de fire partier innenfor rammeområde 5 Justis. (Øvrige tall er som foreslått i St.prp. nr. 1 (1998-99)):
– Kap. 400 Post 70 Tilskudd økes med 1 million kroner som forutsettes bevilget til organisasjonen Ungdom mot Vold
– Kap. 405 Lagmannsrettene post 01 Driftsutgifter økes med 6 mill. kroner
– Kap. 410 Herreds- og byrettene post 01 Driftsutgifter økes med 14 mill. kroner.
– Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt Post 70 Tilskudd økes med 1 million kroner som forutsettes bevilget til organisasjonen Kirkens Bymisjon.
– Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter økes med 100 mill. kroner.
– Kap. 449 Statens Innkrevingssentral post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 450 Sivile vernepliktige post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.
– Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 470 Fri rettshjelp post 70 Fri sakførsel reduseres med 1 mill. kroner og post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (1998-99) og Arbeiderpartiets merknader vedrørende justissektoren i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Disse medlemmer viser videre til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre har gitt høyere ramme for justissektoren enn det som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer vil i sin fordeling av den økte rammen se justissektoren i en helhetlig sammenheng og gjøre sine prioriteringer ut fra dette.
Arbeiderpartiet har som målsetting å ivareta folks trygghet for frihet fra overgrep, så vel som frihet fra frykt. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, vold og kriminalitet. Dette krever en helhetlig politikk som gir like muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller mellom folk. I arbeidet for trygghet og rettssikkerhet utgjør politi- og lensmannsetaten, domstoler og kriminalomsorgen en kjede der alle ledd krever oppfølging. Videre må samarbeidet med andre sektorer og frivillige organisasjoner stå sentralt.
Kriminalitet kan i noen grad forklares ut fra samfunnsmessige forhold, men ikke forsvares med dette. Disse medlemmer mener at den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Politiet har her en svært viktig oppgave, og har derfor de senere år blitt tilført store ressurser. Dette gir et godt grunnlag for at etaten blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Arbeiderpartiet vil styrke denne innsatsen ytterligere. Det er særlig viktig å styrke Oslopolitiet og bynære områder i kampen mot voldskriminalitet. Disse medlemmer vil understreke at politiet skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen bidrar til at folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet. Det må også legges vekt på tverretatlig samarbeid mellom politi, skole, barnevern, sosialkontor og andre. Dette er ikke minst viktig for å hjelpe ungdom med rusproblemer og for å forebygge rekruttering til belastede miljøer. Videre vil disse medlemmer understreke viktigheten av det voldsforebyggende arbeid som utføres av frivillige organisasjoner som f.eks Ungdom mot Vold.
For å styrke det forebyggende arbeidet og for å bidra til en raskere etterforskning og oppklaring vil disse medlemmer øke politi- og lensmannsetatens budsjett med 60 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99). Samtidig mener disse medlemmer at det bør foretas en total gjennomgang av politiets arbeidsoppgaver og ressurser for å oppnå en riktigere fordeling mellom politidistriktene.
For å styrke rettssikkerheten legger disse medlemmer vekt på å få en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra en kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning. Det er i denne sammenheng viktig å iverksette tiltak for å bedre dommerrekrutteringen. For å oppnå en raskere saksavvikling, vil disse medlemmer derfor øke domstolenes bevilgninger med 20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, understrekes. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet i soningen. Disse medlemmer viser her til Stortingets signaler og vedtak i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 6 (1998-99). For særlig å følge opp ambisjonsnivået knyttet til aktivt påvirkningsarbeid og motivasjonsarbeid med sikte på tilbakeføring av innsatte til samfunnet og på den måten hindre at de begår ny kriminalitet, vil disse medlemmer styrke kriminalomsorgens budsjett med til sammen 38 mill. kroner ut over St.prp. nr. 1 (1998-99).
På bakgrunn av Stortingets beslutning av 30.november 1998 om netto utgiftsramme for rammeområde 5, har disse medlemmer følgende forslag til endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99):
– Kap. 400 Justisdepartementet post 70 Tilskudd økes med 1 mill. kroner som forutsettes bevilget til organisasjonen Ungdom mot vold.
– Kap. 405 Lagmannsrettene post 01 Driftsutgifter økes med 6 mill. kroner.
– Kap. 410 Herreds- og byrettene post 01 Driftsutgifter økes med 14 mill. kroner.
– Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt post 01 Driftsutgifter økes med 30 mill. kroner, post 70 Tilskudd økes med 1 mill. kroner som forutsettes bevilget til organisasjonen Kirkens Bymisjon. Post 72 Tilskudd til foreningen for fangers pårørende økes med kr500 000.
– Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet post 01 Driftsutgifter økes med 6,5 mill. kroner.
– Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter økes med 60 mill. kroner.
– Kap. 449 Statens innkrevningssentral post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 450 Sivile vernepliktige post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.
– Kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.
– Kap. 470 Fri rettshjelp post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 1mill. kroner.
– Kap. 474 Konfliktråd post 01 Driftsutgifter økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det bør være en høyt prioritert oppgave å bekjempe kriminalitet, og at denne oppgaven er sterkt forsømt av de øvrige politiske partiene i Norge. Mange fine ord i komitéinnstillinger kan dessverre ikke dekke over det faktum at det ikke handles i samsvar med de mange gode ønskene. Disse medlemmer viser til at flere forslag fra Fremskrittspartiet det siste året om å redusere omfanget av betingede straffer og samfunnstjeneste, og om å fjerne adgangen til å løslate fanger før soningstiden er fullført, er blitt nedstemt av samtlige av de øvrige partiene på Stortinget. Disse medlemmer viser også til at et forslag om å henstille til Høyesterett om å legge seg på et høyere straffenivå er blitt nedstemt av samtlige av Stortingets øvrige partier. Disse medlemmer konstaterer også at det ikke finnes tilstrekkelig vilje blant Stortingets øvrige partier til å bevilge tilstrekkelig med midler til å styrke politiet, og at Fremskrittspartiet ble stående alene i Budsjett-innst. S. I ( 1998-99) om å følge opp Politiets Fellesforbunds ønske om en bevilgningsøkning på 280 mill. kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.
Disse medlemmer er av den oppfatning at det trengs en radikal endring av dagens liberale kriminalpolitikk, der det tas mer hensyn til ofrene enn til de kriminelle. En slik endring bør innebære en kraftig opprustning av politiet, reell fengselsstraff i stedet for betingede straffer og samfunnstjeneste for grove tyverier, innbrudd og andre alvorligere kriminelle handlinger, umiddelbar domsavsigelse i hurtigdomstoler der dette er mulig, øyeblikkelig soning etter at en dom er rettskraftig, mangedobling av straffeutmålingene, og ingen anledning til prøveløslatelser. Disse medlemmer beklager at alle de nedstemte forslagene fra Fremskrittspartiet de siste årene dokumenterer at bare Fremskrittspartiet står for en slik politikk i praktisk handling, og ikke bare i tomme ord.