Komiteen viser til Stortingets vedtak av 30. november 1998 hvor netto utgiftsramme for rammeområde 4 ble fastsatt til 11 885 208 000 kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99)). Det framsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på dette vedtaket om rammens størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til budsjett for 1999 foreslo å øke bevilgningen til Utenriksdepartementet og Departementet for utviklingshjelp med 32 mill. kroner ut over forslaget fra Regjeringen. Jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Arbeiderpartiet foreslo at dette beløpet, 32 mill. kroner, skulle øremerkes til samarbeidet med Russland og med særlig vekt på den humanitære situasjonen i landet. I forslaget ble beløpet ført opp under kap. 197 ny post.

Disse medlemmer konstaterer at flertallet i Stortinget, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, i ny finansinnstilling Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) foreslår å redusere bevilgningen til samarbeid med nærområdene i Sentral- og Øst-Europa til 55 mill. kroner, samt en tilsagnsfullmakt på 200 mill. kroner. For 1998 ble det til sammenligning bevilget 271 mill. kroner til dette formålet. I 1997 ble det brukt kr 428 176 000 til dette formålet.

Disse medlemmer viser til brev fra Utenriksdepartementet med svar på spørsmål (jf. vedlegg). I brevet blir det slått fast at den foreslåtte bevilgningen for 1999 vil føre til et redusert prosjektsamarbeid for 1999.

Disse medlemmer viser til at vi de siste årene har hatt følgende utvikling i bistandsbudsjettet (ODA-godkjent) målt i faste priser:

1996:	8 464 000
1997:	8 866 000
1998:	9 480 000
1999:	9 287 000	(Vedtatt av flertallet i Stortinget.)

Disse medlemmer viser til at andelen av BNI er den samme i alle disse vedtakene, 0,88 pst.

Uten at ytterligere 58 mill. kroner til dekning av utgifter til flyktninger i Norge var blitt overført fra Kommunaldepartementet og bokført bistandsbudsjett, ville flertallets forslag til bistandsbudsjett denne gangen kommet under 0,88 pst. Disse medlemmer mener at dette viser at prosenter av BNI alene ikke gir noe fullgodt mål på bistansnivået i budsjettet.

Disse medlemmer viser til at den rammen som Arbeiderpartiet foreslo i finansinnstillingen ville gjort det mulig å opprettholde følgende bevilgninger (sett i forhold til forslag fra flertallet):

Kap. 157	Næringsutvikling og økonomisk utvikling	+ 20 000 000
Kap. 159	Ymse hjelpetiltak	+ 23 000 000
Kap. 161	Genrelle bidrag til FN-organisasjoner	+ 20 000 000
Kap. 163	Innskudd finansinstitusjoner	+ 12 000 000
Kap. 197	Bistand til Sentral- og Øst-Europa (ikke-ODA)
	post 70 Atomsikkerhet og samarbeidsprogram	+ 40 000 000
	ny post Humanitær bistand Russland	+ 32 000 000
	post 77 Gjeldslette	+ 110 100 000
Kap. 972	Nordisk investeringsprgram Baltikum	+ 1 000 000

I dette forslaget foreslo Arbeiderpartiet å dekke 86 pst. av de ODA-godkjente flyktningeutgiftene i Norge over bistandsbudsjettet, ikke 100 pst. slik flertallet har foreslått. Disse medlemmer minner om at det i 1997 ble utgiftsført 84 875 000 kroner på bistandsbudsjettet til tiltak for flyktninger i Norge, budsjettet for 1998 var på 185 200 000 kroner. Forslaget fra flertallet innebærer at bevilgningen for 1999 blir på 433 200 000 kroner.

Etter at Finansinstillingen ble vedtatt har Utenriksdepartementet i svar på spørsmål fra komiteen (jf. vedlegg) opplyst at det ut fra nye opplysninger vil være mulig å omdisponere kr 110 100 000 fra kap. 197 (gjeldslette utenom ODA), samt kr 1 000 000 fra Nordisk Investeringsprogram for Baltikum og kr 12 000 000 Innskudd i finansinstitusjoner.

Disse medlemmer mener at dette beløpet burde blitt omdisponert til følgende formål: Den generelle bevilgningen til samarbeid med Sentral- og Øst-Europa kunne økes med ytterligere kr 65 000 000. Samarbeid innenfor EU/EØS-området kunne økes med ytterligere 10 mill. kroner. Samarbeid med ODA/OSSE-området (tidligere Sovjet-Unionen og Balkan) kap. 192 kunne økes med ytterligere kr 35 100 000. Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi) kap. 165 kunne økes med ytterligere kr 13 000 000.

Gitt det vedtak som flertallet i Stortinget har fattet for rammeområde 4, finner disse medlemmer likevel å kunne slutte seg til flertallets forslag til fordeling innenfor den reduserte rammen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til den store oppgave som Norge står overfor ved fra årsskiftet å overta formannskapet i OSSE for 1999. Dette vervet gir Norge politisk initiativrett og derigjennom vesentlige muligheter til å påvirke OSSEs dagsorden og prioriteringer. Samtidig venter store utfordringer i det å finne samlende løsninger som kan bidra til sikkerhet og stabilitet. Formannskapet innebærer ikke bare politiske utfordringer, men stiller også store krav til organiseringen av utenrikstjenesten. Disse medlemmer viser til proposisjonen og Utenriksministerens redegjørelse 19. november 1998 og støtter den prioritering av ressurser som Regjeringen her legger opp til.

I tråd med sentrumsregjeringens politiske grunnlagsdokument inngått på Voksenåsen, vil disse medlemmer støtte Regjeringens prioritering av freds- og demokratitiltak. I proposisjonen kommer denne satsingen til uttrykk b.a. i forslaget om å bevilge 10 mill. kroner til opprettelse av en egen post for dette formålet når det gjelder ikke ODA-godkjente land. Disse midlene er tenkt nyttet til demokratiutviklingstiltak i Norges nærområder og på Kypros.

Disse medlemmer vil vise til betydningen av frivillige organisasjoner som en viktig ressurs i arbeidet med bistands- og demokratibygging. Et aktivt folk-til-folk-samarbeid er av stor verdi i arbeidet med å bygge opp frivillige strukturer som igjen kan danne basis for etablering av demokratiske styresett. En rekke norske frivillige organisasjoner har opparbeidet seg verdifull erfaring og kunnskap både når det gjelder praktisk bistands- og demokratiarbeid, og i det å skape positive holdninger og engasjement for slikt arbeid i den norske opinionen. Det vises til at antall organisasjoner som er inkludert i rammeavtalen er økt de siste årene. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn forslaget om å øke midlene til rammeavtaleorganisasjonenes bistands- og informasjonsarbeid.

I forslaget til budsjett legger Regjeringen opp til en helhetlig og slagkraftig politikk overfor u-landene gjennom en mer effektiv bistandsvirksomhet, samt tiltak for å bedre u-landenes internasjonale rammevilkår når det gjelder handel, miljø og gjeld. Disse medlemmer vil i denne sammenheng trekke fram og støtte Regjeringens gjeldsplan som presenteres i proposisjonen. Gjeldsplanen vil være et viktig instrument for å bedre gjeldssituasjonen til de fattigste og mest gjeldstyngede landene og vil gjøre det mulig å skreddersy tiltak i tråd med det enkelte lands behov. Ved å gjennomføre ettergivelse av gjeld uten å belaste bistandsbudsjettet, frigjøres midler som kan nyttes til andre utviklingsfremmende formål i det enkelte utvik-lingsland. For å få realisert målsetningene nedfelt i denne planen, er det nødvendig at Norge fortsatt spiller en aktiv pådriverrolle internasjonalt.

Disse medlemmer vil bemerke at Regjeringen gjennom innretning og valg av sektorer, målgrupper og kanaler for bistanden, følger opp målsetningen om en sterkere fattigdomsorientering i arbeidet overfor Norges samarbeidsland. I tråd med vedtatte målsetninger støtter disse medlemmer Regjeringens planer om en fortsatt opptrapping av bistanden til Afrika, og likeledes at støtten til sosial utvikling trappes opp med vekt på grunnutdanning og primærhelse.

Disse medlemmer viser til at en rapport fra Verdensbanken om effekten av bistand benyttes som argument for redusert norsk bistand. Disse medlemmer vil understreke at norsk bistand fattigdomsrettes mest mulig og har notert seg at Regjeringen allerede har iverksatt en rekke tiltak for å styrke bistandens bidrag til fattigdomsbekjempelse. Verdensbanken har allerede gjennomført en analyse av norsk bistand i forhold til dens fattigdomseffekt. Analysen konkluderer med at den i meget stor grad er effektivt innrettet mot fattigdomsbekjempelse og vurderes i så måte som mer effektiv enn bistand fra den gjennomsnittlige giver. Etter disse medlemmers vurdering gir Verdensbankens rapport en god begrunnelse for at OECD-landene bør trappe opp bistanden, ikke foreta kutt.

Menneskerettigheter er et sentralt element både når det gjelder demokratibygging og -utvikling. Respekt for menneskerettigheter er i tillegg en viktig komponent for å forebygge konflikter. Disse medlemmer viser til proposisjonen der Regjeringen legger opp til å forsterke innsatsen på dette området gjennom å yte mer støtte til spesifikke menneskerettighetstiltak, som f.eks. kompetanseoppbygging. Aktivt arbeid overfor internasjonale organisasjoner og i bilateralt samarbeid på tvers av politiske og kulturelle skillelinjer vil stå sentralt i Regjeringens arbeid for å fremme menneskerettighetene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til omtalen av den nyopprettede Menneskerettighetsenheten i Utenriksdepartementet som vil stå sentralt i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Gundersen og Danielsen, viser til sine primære forslag og merknader i finansinnstillingen.

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til det justerte forslaget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norge har et ansvar for aktivt å støtte opp om demokratibyggingen og videreutviklingen av en bærekraftig og markedsorientert økonomi i landene i Sentral- og Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Disse landene står foran store økonomiske, sosiale, miljømessige og politiske utfordringer. Flere av landene er inne i en tilpasningsprosess til EUs indre marked med sikte på medlemskap. Det er i Norges interesse at utvidelsesprosessen i EU lykkes. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til Sentral- og Øst-Europa og Russland er blitt kraftig redusert de siste par årene. Bevilgningene ble redusert med 157 mill. kroner fra 1997 til 1998.

Disse medlemmer merker seg at mange av prosjektene innenfor atomsamarbeidet med Russland har lang implementeringstid fra tilsagn om støtte gis til utbetaling kan finne sted. Disse medlemmer legger til grunn at arbeidet med ulike atomsikkerhetsprosjekter har høyeste prioritet og at Regjeringen kommer tilbake med tilleggsbevilgningsbehov så snart forholdene ligger til rette.

Disse medlemmer viser til at Høyre lenge har påpekt behovet for humanitær satsing i Nordvest-Russland og viser til behandlingen av St.prp. nr. 1 (1997-98) hvor Høyre foreslo 80 mill. kroner til humanitær hjelp og oppbygging av frivillige organisasjoner i Murmansk. Om lag 30 pst. av Murmansks befolkning lever på fattigdomsgrensen. Under krevende klimatiske forhold går innbyggerne i Nordvest-Russland en vanskelig tid i møte.

Disse medlemmer ønsker å gjenopprette et høyere norsk bevilgningsnivå til Sentral- og Øst-Europa og foreslo i Høyres alternative budsjett en økning i bevilgningene på 200 mill. kroner. 80 mill. kroner ble øremerket til en bistandspakke til Nordvest-Russland, rettet mot bl.a. sykehus, tiltak overfor barn, ikke minst i barneinstitusjonene og overfor psykisk utviklingshemmede. En slik bistandspakke bør også inneholde støtte til oppbygging av frivillige organisasjoner i hele Nordvest-Russland. Det er et sterkt behov for slike organisasjoner som kan bidra til å ta seg av fattige i Russland. 120 mill. kroner ble foreslått fordelt på ulike prosjekter rettet mot å bistå demokratiseringsprosessen i nærområdene og til utvidelsesprosessen i EU. Disse medlemmer må konstatere at det ikke er flertall for disse forslagene.

Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen ønsker å legge ned Europaprogrammet. Nettopp fordi vi står utenfor EU er det viktig å opprettholde og videreføre et kompetansemiljø som særlig konsentrerer seg mot utviklingen i EU og EU-landene. EU som står foran store endringer som vil få betydelige konsekvenser også for Norge. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at komiteen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til Europaprogrammet.

Disse medlemmer viser til at Norge står utenfor de mest sentrale beslutningsfora i Europa, noe som gjør det vanskeligere å sette Norges interesser på dagsordenen. Ivaretakelse av norske interesser overfor EU er av særlig viktighet. Disse medlemmer mener derfor at Norge må legge større ressurser i å drive informasjonsvirksomhet overfor de ulike EU-land og EUs ulike organer om EØS-avtalens betydning for Norge, nordområdeproblematikken og om Norges rolle som energiproduserende land. Disse medlemmer mener derfor at det innenfor kap. 115 må avsettes midler til dette formål.

Disse medlemmer viser til Bistandskommisjonens rapport av 1995 som viste at norsk bistand i mange tilfeller har gitt få resultater, og at den snarere enn å bidra til utvikling har ført til bistandsavhengighet for flere land. Disse medlemmer viser videre til at 344 mill. kroner av ODA-godkjent utviklingshjelp ble stående ubrukt i 1997 og ble overført til 1998. Disse medlemmer mener det er grunnlag for langt større effektivitet i utnyttelsen av bistandsmidlene.

Disse medlemmer ønsker en mer resultatorientert bistandspolitikk der vekten legges på kvalitet og grad av måloppnåelse snarere enn størrelse på bevilgningene. Videre mener disse medlemmer at muligheten til å følge opp og kontrollere bruken av bistandsmidlene betinger en større grad av konsentrasjon av Norges bistandsengasjement.

Disse medlemmer viser til den omfattende rapporten Verdensbanken presenterte i høst hvor institusjonen foretar en grundig analyse av betingelser for effektiv bistand. Verdensbankens rapport bekrefter resultatene fra bistandsmeldingen om at deler av norsk bistand er lite effektiv og gir liten utviklingseffekt. Blant annet pekes det i rapporten på at bistanden til land som Tanzania, Zambia og Nicaragua i liten grad har bidratt til å bringe landene ut av varig fattigdom. Verdensbankens rapport påpeker at en riktigere og mer effektiv bruk av bistandsmidlene ville løfte langt flere mennesker ut av fattigdom enn dagens bistand gjør. Ut fra grundige undersøkelser av de erfaringer som er vunnet med bistand over de par siste 10-år, konkluderer rapporten med at krav til sunt økonomisk og politisk styresett er helt avgjørende for hvorvidt bistanden har effekt. Viktige forutsetninger som en åpen økonomi, lav inflasjon, budsjettbalanse, rettsstatsprinsipper og fravær av korrupsjon er betingelser for at bistanden skal være mest mulig effektiv. I land hvor disse betingelsene ikke er tilstede, anbefaler rapporten at innsatsen settes inn på prosjekter som bidrar til kompetanse og idé-overføring.

Disse medlemmer mener Verdensbankens rapport bør danne grunnlag for en gjennomgang av norsk bistand slik at den kan allokeres på en måte som gir bedre effekt.

På denne bakgrunn foreslo Høyre i sitt alternative budsjett reduksjoner i bevilgningene til bistand på til sammen 1,3 mrd. kroner (se oversikt nedenfor), jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Høyres alternative forslag (i mill. kroner):

Kap.		Reduksjon	Økning
100	Europaprogrammet		10
115	Presse, kultur infoformål		5
141	NORAD	- 25
143	Utenriksdepartementets administrasjon av bistanden	- 15
150	Bistand Afrika (Tanzania, Zambia)	- 300
150	Bistand Asia (Sri-Lanka, regional) ...........	- 120
150	Bistand Mellom-Amerika (Nicaragua, regional)	- 119
154	Opplysningsarbeid, m.m.	- 125
155	Miljø- og ressursforvaltning	- 25
159	Ymse tilskudd, hjelpetiltak	- 50
161	FN-bidrag	- 450
164	Andre organisasjoner	- 45
165	Bilateral bistand, administrasjon av internasjonale organisasjoner	- 90
197	Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak		200
	Sum	- 1 364	215

Disse medlemmer tar til etterretning at det ikke er flertall for Høyres forslag under rammeområde 4 og viser for øvrig til sine merknader under de enkelte budsjettkapitler nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til bevilgninger over Utenriksdepartementets budsjett, er rettet inn mot målsettingen å nå FNs målsetting om 1 pst. av BNI til utviklingshjelp. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til bistand med omlag 450 mill. kroner i forhold til det budsjett sentrumsregjeringen la fram. Dette medlem utfordrer de andre partiene til å støtte en slik økning, for ved en slik årlig bevilgning til bistand vil Norge komme opp i 1 pst. av BNI etter fire år.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av at bistand ikke bare betyr penger som overføres fra et land i nord til et land i sør. Dette medlem mener at bistand skal komme sivilsamfunnene til gode. En mer politisert bistand er ønskelig ved at den kan hindre konflikter eller skape fred.

Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti øker særlig den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. I tillegg reduserer Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til næringslivet ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte all støtte til blandede kreditter. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har satt seg imot at en stadig større del av u-hjelpsbudsjettet går til de såkalte næringslivsordningene. Sentrumsregjeringen har gjennom sitt forlik med Høyre og Fremskrittspartiet kuttet noe av støtten.

Dette medlem mener det er viktig at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner. Dette medlem øker derfor den direkte støtten til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til Regjeringens opplegg.

Dette medlem viser til at Afrika fortsatt er et kontinent som trenger internasjonal oppmerksomhet og støtte. Det er viktig at Afrika ikke «glemmes» når Norge de siste par år har vendt sitt internasjonale fokus mot Midtøsten og Asia. Dette medlem vil påpeke at konflikter som krigen i Kongo er et eksempel på at vår egen oppmerksomhet ikke gir rom for store kriser på det afrikanske kontinent. Dette medlem går inn for å øke den direkte støtten til landene Mosambik, Uganda og Malawi.

Dette medlem er imot å bruke penger over bistandsbudsjettet til å dekke utgifter for flyktningers opphold i Norge og deres tilbakevendelse til hjemlandet. Dette er utgifter som dette medlem mener skal dekkes over Kommunaldepartementets budsjett i sin helhet. Dette medlem er skuffet over at regjeringspartiene ikke har gjennomført en slik reform, som de selv har vært enige i tidligere, hvor pengene til disse tiltakene flyttes over på budsjettet til Kommunaldepartementet. Dette medlem foreslår derfor å flytte de pengene som gis til bruk for flyktninger i Norge, fra bistandsbudsjettet og over til Kommunaldepartementets budsjett uten at dette går utover målet om at over 1 pst. av BNI skal gå til u-hjelp. Dette medlem registrerer også at sentrumsregjeringen i sitt forlik med Høyre og Fremskrittspartiet har økt denne potten ytterligere for å skjule de reelle kutt som er gjort i bistandsbudsjettet.

Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ (i tusen kroner)

Kap.		Reduksjon	Økning
Kap. 100	Utenriksdepartementet		10 000
Kap. 141	Direktoratet for utviklingshjelp		6 000
Kap. 150	Afrika, Asia og Mellom-Amerika		150 000
Kap. 154	Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid		10 000
Kap. 155	Miljø- og naturforvaltning		25 000
Kap. 156	Kvinners situasjon		10 000
Kap. 157	Næringsutvikling	227 000
Kap. 158	Utredning og evaluering		15 000
Kap. 161	Bidrag FN-organisasjoner		60 000
Kap. 164	Bidrag - andre organisasjoner		10 000
Kap. 166	Gjeldslettetiltak		70 000
Kap. 191	Flyktninger og menneskerettighetstiltak		80 000
Kap. 192	Tiltak for fred og demokrati		10 000
Kap. 195	Flyktninger i Norge	410 200
Kap. 197	Bistand Øst-Europa		130 200
	Sum	- 637 200	556 200