Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 3 endelig fastsatt til kr 1 785 477 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). De framsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

6.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

6.1.1 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og trivsel. Kultur er noe som skapes og forvaltes, ikke bare noe som forbrukes. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta et bredt kulturbegrep. Oppsplitting av ansvar og særbehandling av områder innen kultur må unngås. Helhetstenking, samarbeid på tvers av sektorer og flerbruksløsninger må stimuleres. Siktemålet med kulturpolitikken må være å gi alle grupper i befolkningen et rikt liv gjennom mulighet til opplevelse og egenaktivitet. Det må legges til rette for at alle kan delta i kulturaktiviteter.

Disse medlemmer viser til at krav til omstilling, kreativitet og kompetanseheving i samfunnet skaper nye utfordringer for kulturpolitikken. Kulturinstitusjonene og det skapende kulturarbeidet må bli mer synlig og tilgjengelig. Fellestilbud og aktiviteter i det offentlige rom kan bidra til å motvirke sosial og kulturell oppdeling, samtidig som den historiske forankringen kan bli ivaretatt. Disse medlemmer vil understreke at i dette arbeidet skal de frivillige organisasjonene ha en vesentlig rolle.

Disse medlemmer vil peke på at Norge er et lite språk- og kultursamfunn. Det er derfor viktig at den offentlige kulturpolitikken bidrar til at vi tar vare på vår felles språk- og kulturarv. Disse medlemmer vil også peke på at de samiske samfunn er bærere av en urfolks- og minoritetskultur som må gis rom for bevaring og utvikling. Det er i denne sammenheng viktig med opplæring i samisk språk og kultur overfor barn og unge.

Disse medlemmer vil vise til at den norske befolkning er et av verdens mest avislesende folk. Dette takket være en bevisst satsing på lokal- og riksdekkende aviser gjennom blant annet pressestøtte. Det at man har et nettverk av lokalaviser gjør at man bevisstgjør sin egen identitet, og man styrker tilhørigheten til det stedet man bor på. Med andre ord er en god pressestøtte et viktig bidrag i distriktspolitikken. I tillegg er det nettverket av aviser vi har rundt om i det ganske land med på å sikre ytringsfriheten, som er et av de bærende elementer i det norske samfunn. Disse medlemmer vil advare sterkt mot å svekke avisenes livsgrunnlag.

Disse medlemmer vil peke på at kultur skaper verdier i samfunnet også i økonomisk forstand. En kulturpolitikk som bidrar til økt kulturell aktivitet kan på sikt medføre økonomiske gevinster i form av økt verdiskaping og sysselsetting.

Oversikt over Arbeiderpartiet forslag til vedtak under rammeområde 3 for de kapitlene/postene der dette avviker fra komiteens tilråding til vedtak (avvikene er vist i parentes).

6.1.2 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil framheve betydningen av kulturelle møteplasser som motvekt mot den isolasjon og fremmedgjøring som mange dessverre føler i dag. Kulturell identifikasjon og identitet er viktig for følelsen av tilhørighet og trygghet. Disse medlemmer vil framheve kulturpolitikken som en grunnpilar i arbeidet for bedre livskvalitet og trivsel.

I proposisjonen legger Regjeringen til rette for møte mellom profesjonelle kunstnere, amatører og publikum. Tusenårsskiftet er, etter disse medlemmers oppfatning, en god anledning til å etablere møteplasser i samtlige av landets kommuner. Likeledes vil tusenårsprosjektene stimulere til kreativitet og mangfold der produktet gir gode fellesskapsopplevelser. På denne måte kan tusenårsskiftet bidra til et varig kulturelt løft for landet.

Gjennom kulturelle aktiviteter stimuleres kreativitet og utvikling hos det enkelte menneske og i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til det store spekter av musikkfestivaler som gleder både publikum og arrangører hvert år.

Disse medlemmer vil bemerke sammenhengen mellom befolkningens bruk av kulturtilbudene og graden av tilgjengelighet. Det er av den grunn viktig at en gjennom kulturpolitikken sikrer alle deler av befolkningen muligheten til å oppleve, og å delta i, kulturelle aktiviteter. I denne sammenheng er det en viktig oppgave å sikre alle tilgjengeligheten til informasjon og kommunikasjon gjennom nye medier. Bibliotektjenesten spiller i denne sammenheng en viktig rolle. Disse medlemmer vil her vise til Regjeringens forslag om å styrke det samiske spesialbiblioteket.

Disse medlemmer vil framheve proposisjonens prioritering når det gjelder å styrke det desentraliserte museumstilbudet ute i fylkene. Disse kulturinstitusjonene utfører et viktig arbeid i det å formidle lokal kulturhistorie, samt ivareta den lokale kulturarven. En økning i statstilskuddet vil bøte på den vanskelige økonomiske situasjonen disse museene har arbeidet under i de senere år. Budsjettet for 1999 vil således gi et større handlingsrom og mulighet for et økt aktivitetsnivå. Disse medlemmer viser til Regjeringens pott for særlige distriktspolitiske tiltak, der også Kulturdepartementet tildeles midler for å styrke satsingen på kunst og kultur over hele landet.

Menneskets trivsel påvirkes av dets omgivelser. Arbeidet med å bedre de estetiske kvalitetene i våre omgivelser er i denne sammenheng en viktig oppgave. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at departementet har startet et arbeid for å sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av arkitektur og design av god kvalitet.

Gjennom mediepolitikken skal myndighetene legge til rette for ytringsfrihet og meningsmangfold. Utviklingen innen medieområdet er i sterk grad preget av økende internasjonalisering og kommersialisering. I en slik situasjon er det nødvendig, etter disse medlemmers oppfatning, å verne om allmennkringkastingen og en differensiert presse. Den raske utviklingen både nasjonalt og internasjonalt fordrer en kontinuerlig revisjon av mediepolitikken og det lovverket som regulerer dette området. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til proposisjonen der departementet redegjør for hvilke saker og tiltak de har i arbeid på dette området.

Disse medlemmer viser til at til tross for en stram økonomisk situasjon med behov for innstramning, har Regjeringen funnet rom for en økning i bevilgningene til kultursektoren. Dette viser denne regjeringens vilje til å prioritere kunst og kultur.

Oversikt over budsjettforliket (inkludert endringer i komiteen) mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre hvor dette avviker fra Regjeringens forslag (avvik er vist i parentes)

6.1.3 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har som grunnholdning at kulturen i størst mulig grad skal være fri for politisk styring. Kultur må være basert på frivillighet og et personlig engasjement slik at enkeltmennesker med fantasi og kreativitet kan skape noe nytt. Statens rolle i denne prosessen bør være begrenset til å opprettholde den rettslige ramme for individets egne valg. Disse medlemmer mener at politisk målstyring av kulturlivet slik det praktiseres i dag fører til passivitet og stagnasjon.

Disse medlemmer mener at kultur er et meget vidt begrep som hver enkelt innbygger tillegger særlige egenskaper. Det som oppfattes som positiv kultur av en person kan oppfattes som vulgaritet av en annen. Skillelinjene i norsk kultur går ikke på den individuelle oppfatning av kulturbegrepet, men mellom den kulturen som er støttet av offentlige midler og den kulturen som ikke omfattes av slike støtteordninger.

Disse medlemmer mener kultur er noe som dyrkes frem av et samfunn på ulik basis. Kultur kan være noe helt personlig eller noe som oppfattes som allemannseie.

Disse medlemmer vil at kulturen skal være folkestyrt, slik at folkets oppfatning av kultur vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i landet. I det ligger også at statlige støtteordninger som garantilønn, kunstnerstipend, billettsubsidiering ved operaen og lignende ordninger reduseres eller fjernes. Dersom en kunstner vil leve av sine kunstneriske fremstillinger bør vedkommende fremstille den kunst som er salgbar uten statlige støtteordninger.

Overføringer til kunst, kultur og fritidsaktiviteter er, isolert sett, store i Norge. Disse medlemmer ser et problem i å disponere midlene og yte en «rettferdig» fordeling. Det er etter disse medlemmers mening urealistisk å tro at den offentlige kultursatsingen i Norge noen gang skal bli i stand til å yte alle «rettferdighet», i den forstand at alle får sin del. Offentlige som private bidrag er og blir selektive, gitt på subjektivt grunnlag. I realiteten er det derfor ingen praktisk logikk i at offentlige kulturbyråkrater foretar valg på vegne av den enkelte. Man må forvente at det i et uavhengig marked finnes mennesker som er skikket til å fornye og videreutvikle felles kulturverdier.

Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiets kulturpolitikk tar utgangspunkt i at hver enkelt selv betaler for de kulturelle tilbud man vil benytte seg av. På denne måten vil enhver eksisterende forskjellsbehandling mellom ulike kulturtilbud forsvinne. Etter disse medlemmers syn er det ingen prinsipielle forskjeller mellom en operaforestilling og for eksempel en rockekonsert.

På denne bakgrunn har disse medlemmer i sitt primære budsjettforslag fremmet forslag om kraftige reduksjoner i det fremlagte budsjettforslag fra Regjeringen. På enkelte områder vil målet være en total nedbygging av støtteordninger over tid.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke Fremskrittspartiets skatte- og avgiftslettelser som gir den enkelte bedre råd til selv å betale for de kulturelle tilbud man ønsker å delta i.

Da disse medlemmers primære forslag til ramme er falt, vil disse medlemmer begrense seg til å fremme forslag på enkelte områder, utover det som er opplegget fra regjeringspartiene og det et flertall er kommet frem til.

Disse medlemmer vil generelt bruke kulturpenger på noen nasjonale viktige bygg/tiltak. For øvrig vil vi prioritere den «vanlige kultur» fremfor «finkultur».

Barn, ungdom og eldre vil prioriteres fremfor godt etablerte mennesker. Idrettslag, musikk og bl.a. amatørteater vil komme inn under disse forslag.

Oversikt over Fremskrittspartiets primærbudsjett vedkommende rammeområde 3 sammenlignet med forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).

6.1.4 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at det i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) ble gitt en fremstilling av Høyres prinsipielle begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken og av de oppgaver som Høyre vurderer som de viktigste når det gjelder engasjement fra Statens side. Her heter det bl.a.:

«(Høyre) legger vekt på at kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring i den nasjonale kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet og press mot nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens «kollektive hukommelse».

I en tid hvor kulturpåvirkningene utenfra blir stadig flere og sterkere, blir det stadig viktigere å utvikle vår egen kulturelle bevissthet og identitet. Uten et trygt forhold til eget kultur- og verdigrunnlag vil en ikke kunne utnytte impulsene utenfra på en positiv måte og isteden lett stå i fare for å bli en passiv kulturimportør. Disse medlemmer legger stor vekt på denne nasjonale begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken.

Disse medlemmer konstaterer at det offentlige hverken kan skape kultur eller skal dirigere kulturlivet. Det er heller ikke slik at bare de kulturtiltak som mottar offentlig støtte skal aksepteres som «høyverdige». Det offentlige har allikevel en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at norsk kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Disse medlemmer mener at Staten må ta et ansvar for «kulturlivets infrastruktur», bl.a. ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, sørge for de faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Staten må også føle ansvar for å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet, bl.a. gjennom et landsdekkende formidlingsnettverk. Den offentlige kulturpolitikk må også legge vekt på å stimulere verdifulle lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Når det gjelder størrelsen på kulturbevilgningene fra år til år, vil disse medlemmer henvise til innstillingen om kulturmeldingen «Kultur i tiden» (Innst. S. nr. 115 (1992-93)), der Høyre gav uttrykk for følgende holdning:

«Disse medlemmer konstaterer at de offentlige overføringer til kulturformål må underkastes vanlig budsjettmessig vurdering fra år til år. Disse medlemmer mener at det er ønskelig å øke den statlige innsats i kultursektoren, men vil samtidig holde fast på at det aldri må bli slik at omfanget av eller kvaliteten på kulturaktiviteter i samfunnet avhenger av eller vurderes ut fra offentlige overføringer alene.»

Disse medlemmer henviser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (1997-98) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 1998, og til at Høyres alternative budsjett bl.a. representerer en stram finanspolitikk gjennom klare prioriteringer på utgiftssiden. Høyres alternative budsjett inneholdt forslag om reduksjoner av kulturbudsjettet på vel 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Samtidig var det lagt inn 20 mill. kroner i økninger, med sikte på å kunne styrke både nasjonale institusjoner og verdifulle regionale/lokale kulturtiltak. Høyres alternative budsjett ville derfor videreføre kulturbevilgningene på omtrent samme nivå som i 1998.

I samsvar med Høyres prinsipielle syn var det alternative budsjettforslaget bygget på en forutsetning om at hele den statlige pressestøtten skulle avvikles.

Siden Høyres alternative budsjett ble nedstemt under finansdebatten, vil disse medlemmer forholde seg til budsjettramme 3 slik den foreligger etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre.

6.1.5 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser. Det gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. I det perspektivet er det særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i og oppleve kunst og kulturytringer. For dette medlem er det derfor en sentral målsetting at det satses på kunst og kultur for barn og unge. Særlig er det en utfordring å sikre ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk.

Dette medlem vil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss på, og til å stille spørsmål ved utviklinga. Det er viktig å gi rom for nyskaping, nyetablering og samarbeid mellom flere kunst- og kulturområder og sjangre. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette medlem vil gjennom økte bevilgninger forsvare at kunstnere og kulturarbeidere får større armslag, og dermed bidra til at kunst og kultur kan ha en viktig rolle som buffer mot kommersielt enfold og forflatning.

Dette medlem mener det er viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra til nye og verdifulle impulser og til å motvirke fremmedfrykt og rasisme. Dettemedlem vil satse mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kultur i Norge og av norsk kultur i utlandet.

Kunst og kultur har, etter dette medlems mening, en egenverdi. Kunst og kultur fremmer livskvalitet og er derfor også helsefremmende og forebyggende. Kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige bygder. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping og at kunstnere kan bo i distriktene. Levende kunstnermiljøer over hele landet er den beste forutsetning for levedyktige distrikter.

Dette medlem viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) om å styrke rammeområde 3 med 223 mill. kroner og vil vise til følgende forslag tilhørende denne rammen:

Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 50 Norsk kulturfond

• – Det bevilges 5 mill. kroner til ny innkjøpsordning for oversatt skjønnlitteratur for barn og unge.

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til prosjektet «Kultur og helse».

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Dramabank og Reprisefond/frie grupper.

• – Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper.

• – Det bevilges 3 mill. kroner til ny ordning for å stimulere samarbeid mellom skole og kultur.

• – Det bevilges 2 mill. kroner til ny ordning med støtte til musikkensembler.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

• – Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

• – Det bevilges 10 mill. kroner til Jugendsenteret, Møre og Romsdals Tusenårssted.

• – Det bevilges 10 mill. kroner til Rogaland Teater.

• – Det bevilges 5 mill. kroner til Sørlandets Kunstsenter.

• – Det bevilges 10 mill. kroner til Hålogaland Teater, Troms fylkes Tusenårssted.

• – Det bevilges 6,7 mill. kroner til Ivar Aasen-tunet.

• – Det bevilges 9 mill. kroner til Den Nationale Scene, tilbakeføring av salongen til opprinnelig Jugendstil.

• – Det bevilges 8 mill. kroner til AJA, Samisk Senter, Kåfjord.

• – Det bevilges 0,75 mill. kroner til Nordland Teater, prosjektering.

• – Det bevilges 0,75 mill. kroner til Norsk Arkitekturmuseum, prosjektering av museum på Bankplassen i Oslo.

Post 76 Markering av tusenårsskiftet

• – Det bevilges 15 mill. kroner ekstra til markeringene, tusenårsprosjekter.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Folkeakademienes Landsforbund.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner/flerkulturelle tiltak.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Fellesrådet for kunstfagene i skolen.

Kap. 321 Stipend og garantiinntekter

Post 73 Kunstnerstipend

• – Det bevilges 11 mill. kroner ekstra til arbeidsstipend for yngre kunstnere.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til dokumentasjonsstipend for kunstnere med flerkulturell bakgrunn.

Post 74 Garantiinntekter

• – Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til Garantiinntektsordningen.

Post 75 Vederlagsordninger

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til utstillingsstipend.

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design

Post 01 Driftsutgifter

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Norsk samtidsmuseum.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Riksutstillingene.

Post 50 Utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

• – Det bevilges 1,2 mill. kroner ekstra til innkjøp av samtidskunst ved knutepunktinstitusjonene.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

• – Det bevilges 1,8 mill. kroner til drift av Jugendsenteret i Ålesund.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Henie-Onstads Kunstsenter.

Kap. 323 Musikkformål

Post 71 Region/landsdelsinstitusjoner

• – Det bevilges 0,56 mill. kroner til to nye musikerstillinger ved Stavanger Symfoniorkester.

• – Det bevilges 0,56 mill. kroner til 2 nye musikerstillinger ved Trondheim Symfoniorkester.

• – Det bevilges 0,28 mill. kroner ekstra til 1 ny stilling ved Tromsø symfoniorkester.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

• – Det bevilges 0,7 mill. kroner ekstra til Festspillene i Bergen.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til festivaler.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til TrondheimSolistene.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Oslo Sinfonietta.

• – Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til innkjøpsordning for nye norske fonogram.

• – Det bevilges 0,51 mill. kroner til Rådet for folkemusikk og folkedans, prosjektet «Bygda danser».

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner til «Brazz Brothers».

• – Det bevilges 0,35 mill. kroner til Norsk Folkemusikkformidling - etablering av database.

• – Det bevilges 0,74 mill. kroner ekstra til norsk jazzforum/regionale jazzsentra.

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til Norsk Musikkråd.

Kap. 324 Teater- og Operaformål

Post 01 Riksteateret

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til turnévirksomhet for dansegrupper.

Post 70 Nasjonale institusjoner

• – Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til Beaivvas Sami Teater.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

• – Det bevilges 0,4 mill. kroner ekstra til Hordaland Teater.

• – Det bevilges 0,4 mill. kroner ekstra til Agder Teater.

• – Det bevilges 1,2 mill. kroner ekstra til Nye Carte Blanche.

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Trøndelag Teater.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til Grenland Friteater.

• – Det bevilges 0,4 mill. kroner ekstra til Nordic Black Theatre.

• – Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til Nord-Trøndelag Teater.

• – Det bevilges 0,2 mill. kroner ekstra til Østfold Teaterverksted.

• – Det bevilges 0,4 mill. kroner ekstra til Bergen Internasjonale Teater.

• – Det bevilges 0,2 mill. kroner ekstra til Vestlandske Teatersenter.

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra Gratis Daglig Trening/ Senter for dansekunst.

• – Det bevilges 0,1 mill. kroner ekstra til Landslaget Teatrets Venner.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 60 Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler

• – Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til IT-satsing i folkebibliotekene.

• – Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek, med prioritet på Fengselsbibliotek og Det flerspråklige bibliotek.

• – Det bevilges 0,6 mill. kroner ekstra til Døves Tidsskrift.

• – Det bevilges 0,8 mill. kroner ekstra til Norsk Forfattersentrum.

• – Det bevilges 0,2 mill. kroner til Bjørnsonfestivalen.

Kap. 328 Museums- og andre arkivformål

Post 60 Tilskuddsordning for museer

• – Det bevilges 5 mill. kroner ekstra tilskudd til halvoffentlige museum.

• – Det bevilges 5 mill. kroner til et prøve-Revita-prosjekt («Dra te Salhus»).

• – Det bevilges 9 mill. kroner ekstra til teknisk og industrielle kulturminner.

• – Det bevilges 1 mill. kroner til Oslo Middelaldermuseum.

Post 70 Nasjonale institusjoner

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Arkitekturmuseum.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til kunstindustrimuseet i Oslo og Vestlandske kunstindustrimuseum.

Post 78 Ymse faste tiltak

• – Det bevilges 0,5 mill. kroner til Falstad Museum i Levanger.

Kap. 334 Film- og Medieformål

Post 71 Filmproduksjon

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til filmproduksjon.

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Norsk Film AS.

Kap. 335 Pressestøtte

Post 71 Produksjonstilskudd

• – Det bevilges 6 mill. kroner ekstra til produksjonsstøtte.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til anvendt medie­forskning og etterutdanning.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til SALAS - Samisk forlegger og avisforening.

Post 76 Ymse publikasjoner

• – Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til ymse publikasjoner, bl.a. Ny Tid.

Kap. 341 Idrettsformål

Post 70 Norges Idrettsforbund

• – Det bevilges 7 mill. kroner til breddeidrettstiltak.

Post 72 Ymse tilskudd til idrettsformål

• – Det bevilges 1,6 mill. kroner til Landslaget for fysisk fostring i skolen og tilskudd til forsknings- og utviklingsprosjekter om idrettsaktivitetene blant barn og unge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for ekstra kulturmidler, men registrerer at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre innebærer kutt på bevilgningene til kulturlivet i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Når dette medlem blir nødt til å prioritere innenfor den vedtatte rammen for rammeområde 3, fremmer dette medlem følgende forslag:

• – Kap. 320 post 73 - Det bevilges kr 8 000 000 til Jugendsenteret.

• – Kap. 323 post 78 - Det bevilges kr 800 000 til Oslo Sinfonietta.

• – Kap. 324 post 71 - Det bevilges kr 280 000 til Hordaland Teater.

• – Kap. 324 post 78 - Det bevilges kr 400 000 mer til Bergen Internasjonale Teater. Det bevilges kr 300 000 til Grenland Friteater.

• – Kap. 326 post 78 - Det bevilges kr 500 000 mer til fengselsbibliotek og det flerkulturelle bibliotek.

• – Kap. 328 post 78 - Det bevilges kr 500 000 til Falstad Museum.

• – Kap. 335 post 71 - Det bevilges kr 35 000 000 mer til pressestøtte.

Inndekning:

• – Kap. 320 post 76 - Det bevilges kr 35 000 000 mindre til markering av tusenårsskiftet.

• – Kap. 320 post 75 - Det bevilges kr 1 000 000 mindre til kulturprogram.

• – Kap. 320 post 78 - Det bevilges kr 1 198 000 mindre til seinere fordeling.

• – Kap. 320 post 79 - Det bevilges kr 6 000 000 mindre til disposisjonskonto.

• – Kap. 323 post 70 - Det bevilges kr 800 000 mindre til Oslofilharmonien.

• – Kap. 324 post 70 - Det bevilges kr 500 000 mindre til Nationaltheatret og Den Norske Opera.

• – Kap. 326 post 78 - Det bevilges kr 500 000 mindre til NORLA og MUNIN9.

Oversikt over Sosialistisk Venstrepartis primærforslag på rammeområde 3 sammenlignet med forslaget i St.prp. nr. 1(1998-99)

6.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 3

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at disse partiene inngikk avtale om statsbudsjettet for 1999. Avtalen innebar en subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre til et endret budsjettforslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Flertallet viser til at avtalen innebar en redusert ramme på 45 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Flertallet viser til at avtalen innebærer kutt på to områder: markering av tusenårsskiftet (10 mill. kroner) og pressestøtten (35 mill. kroner).

Flertallet viser for øvrig til sine respektive merknader nedenfor.

Oversikt over budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre hvor dette forliket avviker fra Regjeringens forslag, jf Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. I. (1998-99) der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 45 mill. kroner mer enn flertallet fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet. Dette ble nedstemt av det samme flertallet. Disse medlemmer viser til alvoret i at et allerede stramt kulturbudsjett svekkes med hele 45 mill. kroner.

6.2.1 Kap. 300 Kulturdepartementet

Komiteen har registrert at det i den senere tiden er fremkommet en rekke klager fra kunstnere og arrangører over byråkrati og skjemavelde i forbindelse med de forskjellige kulturstøtteordningene. Komiteen mener at det er viktig å finne en rimelig balanse mellom hensynet til å ha rimelig kontroll med at midlene brukes etter sitt formål og hensynet til en smidig og ubyråkratisk søknads- og kontrollprosedyre. Komiteen ber departementet gjennomgå støtteordningene med dette for øye. En slik gjennomgang vil også kunne bidra til at en større del av kulturmidlene går til kulturaktiviteter og mindre til administrasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at sterke krav til mål- og resultatstyring lett blir ei tvangstrøye for kunst- og kulturlivet. Kunst og kultur handler om enkeltmenneskers og samfunnets arbeid med mening, estetiske og etiske kvaliteter, innlevelse, erkjennelse og skaperkraft. Kunst og kultur har først og fremst kvalitative mål. Det finnes få metoder for å måle kvalitet, mens det innafor et strengt mål- og resultatstyringsregime blir, etter flertallets mening måles først og fremst det som kan telles. Resultatet blir byråkratisering, og altfor mye kreative krefter blir brukt på søknadsskriving og dokumentasjon. Flertallet mener at Regjeringa bør vurdere om en «streng» mål- og resultatstyring er egna for kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber videre om at forholdet mellom prosjektmidler og driftsmidler til frie grupper og kunstnere analyseres.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den utviklingen som skjer innen etermediene, og til den konvergens som skjer mellom ulike sektorer. Derfor er det viktig at kulturdepartementet aktivt følger opp dette slik at de kulturpolitiske målsettingene ivaretas på en optimal måte. Flertallet forutsetter at det settes av nødvendig kapasitet i departementet til å følge opp konvergensutvalgets innstilling slik det varsles i Regjeringens budsjettforslag. Flertallet forutsetter at Stortinget blir holdt løpende orientert om utviklingen og det arbeidet som skjer fra myndighetenes side.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at driftsutgiftene må reduseres betraktelig. Dette fordi disse medlemmer mener at kulturmidler skal gå direkte til kulturaktivitetene og ikke brukes på administrasjon.

6.2.2 Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til at UNESCO, som FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap og kultur er et samarbeidsorgan for regjeringene i medlemslandene og et møtested for fagfolk innenfor de ulike samarbeidsområdene, med hovedoppgave å bidra til å fremme de to målsettingene som gjelder hele FN-systemet, utvikling og fred.

Komiteen har merket seg at UNESCO-kommisjonens arbeidsoppgaver har spent over et vidt felt både når det gjelder deltakelse i organisasjonens styrende organer og når det gjelder engasjement i konkrete prosjekter i inn- og utland.

Komiteen ser positivt på at organisasjonens arbeid fortsetter på tilnærmet samme nivå som tidligere og vil understreke viktigheten av UNESCOs arbeid innenfor områdene utdanning og vitenskap.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at norske kulturorganisasjoner gis anledning til å delta i internasjonalt kultursamarbeid, og flertallet støtter budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere post 01 driftsutgifter med kr 800 000, samt fjerne post 75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid, hvor summen i hovedsak går til tilskudd til norske frivillige kulturorganisasjoners internasjonale samarbeid, da Fremskrittspartiet ikke ser dette som noen sterkt prioritert oppgave.

6.2.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Komiteen er opptatt av at kultursektorens mange utfordringer møtes ved at kunst og kultur gjøres tilgjengelig for flest mulig.

Igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter er nødvendig for å få til et skapende åndsliv innenfor alle kunstområder.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) hvor departementet bes foreta en gjennomgang av sitt forhold til oppnevnte styrerepresentanter i institusjoner som får statstilskudd. Komiteen ber om å bli orientert om hvordan departementet har utført dette arbeidet.

Post 50 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at Norsk kulturråd har som oppgave å være rådgivende for Regjeringen i kulturspørsmål, samtidig som det har ansvar for å forvalte kulturfondets midler. Kulturfondet skal brukes til å stimulere skapende åndsliv i litteratur, kunst og musikk samt verne om vår kulturarv.

Komiteen har merket seg at prosjektet «Kultur gir helse» avsluttes i 1999, og minner om viktigheten av at dette evalueres med henblikk på å videreføre de positive erfaringene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at prosjektet «Kultur gir helse» trenger mer midler i 1999 og viser til alternative kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti har foreslått 3 mill. kroner ekstra til prosjektet.

Dette medlem mener at de frie sceniske gruppene og dansegrupper har betydd mye for nyskaping innen teater og dans. De frie gruppene må få bedre muligheter gjennom økte midler både til prosjekt og drift.

Dette medlem mener også at det er behov for styrking av innkjøpsordningen av skjønnlitteratur, særlig oversatt skjønnlitteratur til barn og unge.

Dette medlem fremmer følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringa opprette en innkjøpsordning for oversatt skjønnlitteratur for barn og unge.»

Dette medlem mener det må settes av mer midler til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge. Midlene må i større grad enn i dag benyttes til å invitere kunstnere fra våre nye landsmenns hjemland.

Dette medlem er enig med Norsk Kulturråd i at det er behov for å opprette en ordning med støtte til musikkensembler.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa vurdere å opprette en ny ordning med støtte til musikkensembler.»

Dette medlem peker på at det er høstet verdifulle erfaringer med handlingsplanen «Broen og den blå hesten» hvor hovedmålet er at kunstnere og elever skal samarbeide. En av erfaringene er at det mange steder er mangelfullt samarbeid mellom skole og kultur. Dette medlem mener derfor at det er behov for stimuleringsmidler som kan fremme bedre samarbeid slik at intensjonene i L97 kan realiseres. Dette medlem ber også Regjeringa vurdere om prosjektperioden for handlingsplanen «Broen og den blå hesten» bør utvides.

Post 51 Norsk kassettavgiftsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kassettavgiftsfondets midler skal brukes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde. Samtidig skal fondet støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet.

Flertallet er enig i at tiltak som stimulerer til utvikling av en levende barne- og ungdomskultur og den flerkulturelle dimensjon, skal fortsette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige i å bruke en del økonomiske midler som stimulerer en levende barne- og ungdomskultur, men er derimot skeptiske til den flerkulturelle dimensjonen.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

Komiteen har merket seg at mange søknader om tilskudd til lokale og regionale kulturbygg er gjentatt over flere år uten at en har fått midler. Komiteen er opptatt av at det må understrekes overfor kommunene at videreutvikling av eksisterende kulturbygg og bedre ressursutnyttelse, kan være et godt alternativ til å bygge nytt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at de mange søknadene viser at det er behov for mer midler til lokale og regionale møtesteder for kulturlivet. Det er også behov for rehabilitering av lokale og regionale kulturbygg. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 10 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Komiteen har merket seg at departementet i budsjettforslaget for 1999 prioriterer å opprettholde og styrke driftsgrunnlaget for kulturinstitusjonene. Konsekvensen av dette er at investeringsomfanget innen kulturområdet må dempes ved at prosjekter utsettes til senere år eller igangsettes noe senere enn tidligere lagt til grunn.

Komiteen har merket seg de svært vanskelige arbeidsmiljøforholdene som råder ved Rogaland Teater. Disse forholda har det vært arbeidet med siden 1993.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1998-99) der Kulturdepartementet vil legge fram oppdatert informasjon om bygge- og utbedringsprosjektet ved Rogaland Teater. Dette vil bli framlagt våren 1999.

Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til byggesaken ved behandlingen av neste års statsbudsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98), der en gikk inn for at Jugendsenteret i Ålesund etableres i tilknytning til en allerede eksisterende nasjonal institusjon. Flertallet har merket seg at Kulturdepartementet vil føre videre drøftelser med partene om organiseringen av tiltaket.

Flertallet har merket seg at det foreligger flere lokaliseringsalternativer. I Regjeringens budsjettforslag er det avsatt 2 mill. kroner til det videre arbeidet med etableringen av senteret. Flertallet ser positivt på en videreføring av planleggingen, herunder avklaring av lokaliseringsspørsmålet.

Flertallet har videre merket seg at investeringsbehovet og fordelingen av de offentlige tilskudd til investeringer og drift ikke er avklart. Flertallet ber Kulturdepartementet følge opp overfor Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund kommune og Jugendsenteret for å få en avklaring av disse spørsmål og komme tilbake til Stortinget med saken senest i budsjettforslaget for 2000.

Flertallet viser videre til tidligere behandling av Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter og vil påpeke at det er et viktig nasjonalt anliggende å få reist dette senteret.

Flertallet er imidlertid kjent med at det på grunn av nye opplysninger om grunnforholdene kan dette prosjektet bli skjøvet noe ut i tid, slik at behovet for tilføring av nye midler i 1999 ikke er de samme.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen over kap. 320 post 73 med kr 8 000 000 og at tilsagnsrammen justeres i forhold til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke å redusere bevilgningen på kap. 320 post 73 med 8 mill. kroner. Disse medlemmer forventer at tusenårsstedene i fylkene prioriteres som lovet av kulturministeren.

Disse medlemmer viser til budsjettforslaget, kap. 328 post 78 hvor det er bevilget 2 mill. kroner til Jugendsenteret i Ålesund, og støtter bevilgningen.

Disse medlemmer vil vise til flertallsmerknaden fra budsjettet for 1998 der det står følgende:

«Dette flertall peker på at prosjektet må være innenfor rammen som er gitt i kultur- og museumspolitikken, hvor det understrekes at nye dokumentasjonsområder i størst mulig grad skal tas hånd om av etablerte institusjoner eller i samarbeid med disse.»

Disse medlemmer har merket seg at Jugendsenteret har inngått en samarbeidsavtale med Norsk Arkitekturmuseum, og har på den måten innfridd de krav som stortingsflertallet satte til senteret i fjorårets budsjett. Disse medlemmer har også merket seg den jobben senteret har bidratt med gjennom ved å sette Norge på verdenskartet hva gjelder den unike arkitekturen Ålesund kan bidra med. Her tenker vi spesielt på den store konferansen de arrangerte i november 1998. Disse medlemmene vil understreke betydningen av å ha en samlet fagkompetanse på jugendstilen på et sted, midt i hjertet av en by med en samling på over 300 jugendhus.

Disse medlemmer ønsker ikke å redusere bevilgningen på kap. 320 post 73 med 8 mill. kroner. Disse medlemmer forventer at tusenårsstedene i fylkene prioriteres som lovet av kulturministeren. Disse medlemmer viser til brev fra departementet av 8. desember 1998, der departementet skriver følgende:

«Kostnadsrammen for Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter er 56 mill kroner, jf St prp nr 1 (1998-99).

Som omtalt i St prp nr 1 Tillegg nr 4 (1998-99) og i brev av 24. november d.å fra departementet til Stortingskomiteen, har departementet mottatt fra Statsbygg informasjon om betydelige merkostnader, som i stor grad skyldes dårligere grunnforhold enn tidligere antatt. Konsekvensene av endringene utgjør om lag 39 mill kroner. På denne bakgrunn er det i St prp nr 1 Tillegg nr 4 (1998-99) opplyst at det er nødvendig å foreta en ny og grundig gjennomgang av prosjektet. Departementet varslet at Stortinget vil bli forelagt en ny vurdering av prosjektet våren 1999.

Kulturdepartementet arbeider i samråd med Statsbygg med en raskest mulig avklaring. Tidspunktet for byggestart kan ikke fastsettes nå. Det er derfor ikke mulig å anslå bevilgningsbehovet i 1999. Dette kan først beregnes når det reviderte prosjektet er avklart.»

Disse medlemmer vil på bakgrunn av at det pr. i dag ikke går an å anslå bevilgningsbehovet til Rikspolitisk senter for 1999, ber vi Regjeringen arbeide parallelt med Jugendsenteret i Ålesund og Den Nationale Scene i Bergen. Slik at de pengene som antas ikke vil bli brukt på Rikspolitisk senter kan brukes til å starte opp tusenårsstedene Jugendsenteret og Den Nationale Scene i 1999. Disse medlemmer peker på søknaden fra Den Nationale Scene om rehabilitering og tilbakeføring av salongen til sin opprinnelige jugendstil. Disse medlemmer viser til at Bergen har pekt ut teatersalongen som tusenårssted.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at kap. 320 post 73 er redusert med 7 mill. kroner og at igangsatte prosjekter som Ivar Aasen-tunet, Sørlandske Kunstmuseum og Rogaland Teater er skjøvet ut i tid.

Under behandlingen av St.prp. nr. 55 (1997-98) om markering av tusenårsskiftet 2000-2005, skrev flertallet i Innst. S. nr. 246 (1997-98):

«Flertallet forutsetter at de foreslåtte 280 mill. kr. til Tusenårshelgen, Tusenårsprosjektene og Kirkens Markering er en ekstra kultursatsing i perioden 2000-2005 og at disse bevilgningene ikke noe år skal føre til reduksjoner på andre deler av kulturbudsjettet.»

Disse medlemmer viser til sine merknader i samme innstilling hvor man påpeker nettopp problemet med å behandle St.prp. nr. 55 (1997-98) utenom budsjett for 1999. Disse medlemmer ser nå at Regjeringen har kommet opp i en vanskelig prioriteringsituasjon, og at den løses ved å redusere kulturbudsjettet faste poster.

Disse medlemmer viser også til at det synes som om regjeringen skyver problemene foran seg uten å ha en klar formening om fremtidig investering og drift.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har lagt fram et stramt budsjett tilpasset den økonomiske situasjonen. Disse medlemmer setter pris på at det innenfor disse stramme rammene har vært mulig å skjerme kunst- og kulturformål ved at det bl.a. er lagt særlig vekt på å opprettholde, og i en del tilfeller, også styrke driftsgrunnlaget til kulturinstitusjonene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at grunnen til at det ikke blir satt i gang bygging av nye nasjonale kulturbygg i 1999, er behovet for innstramming i norsk økonomi. Dette medlem mener det er rom og behov for igangsetting av nye bygg. Dette medlem viser alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om bevilgninger til Ivar Aasen-tunet, Rogaland Teater og Sørlandets Kunstmuseum.

Dette medlem viser videre til Innst. S. nr. 246 (1997-98) der det blir slått fast at tusenårsstedene i fylkene skal finansieres over kap. 320, nasjonale kulturbygg. Dette medlem mener at både Troms (Hålogaland Teater) og Møre og Romsdal (Jugendsenteret) må få sine tusenårssteder i 1999.

Dette medlem mener at bevarelsen av Jugendstilen og den spesielle gjenreisningsarkitekturen som oppsto etter bybrannen i Ålesund i 1904, er et nasjonalt ansvar. Dette medlem mener at etablering av et nasjonalt Jugendsenter i Ålesund vil bidra til å øke kunnskapene om og forståelsen for å bevare denne spesielle arkitekturen. Det haster nå med få realisert prosjektet. Dette medlem vil bevilge 8 mill. kroner til Jugendsenteret innenfor rammen av det vedtatte budsjettet for rammeområde 3. Dette medlem går inn for at 2 mill. kroner som er foreslått på kap. 328 post 78 blir omdisponert til drift av Jugendsenteret.

Dette medlem peker på søknad fra Den Nationale Scene om rehabilitering og tilbakeføring av salongen til sin opprinnelige jugendstil. Teatersalongen i Norges første teaterbygg har en helt spesiell plass i norsk arkitekturhistorie. Dette medlem viser til at Bergen har pekt ut teatersalongen som tusenårssted. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 9 mill. kroner til Den Nationale Scene.

Dette medlem mener at det må settes i gang prosjektering av Nordland Teater. Dette medlem vil videre vise til at ved å realisere planene om nytt arkitekturmuseum på Bankplassen i Oslo vil Norge ha muligheter til å forene arbeidene til to foregangspersoner i norsk arkitekturhistorie: Sverre Fehn og Grosch.

Post 76 Markering av tusenårsskiftet, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har registrert at det i proposisjonen legges opp til en omfattende satsing i forbindelse med feiring av tusenårsskiftet fram mot unionsoppløsningen i år 2005. Det foreslås en bevilgning på 212 mill. kroner til prosjekter som sannsynligvis vil medføre betydelige driftsutgifter for kommuner, fylkeskommuner og stat som i vi i dag ikke kjenner omfanget av.

Flertallet har registrert at Tusenårsskiftet Norge 2000 AS er stiftet og at selskapet har tatt ansvaret for feiringen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Dette flertallet bevilger kr 55 000 000 på kap. 320 post 76 Markering av tusenårsskiftet. Dette flertallet viser til brev fra kulturministeren datert 4. desember 1998 der det framgår at tilsagnsfullmakten blir uendret, slik at totalrammen for perioden 1999-2005 utgjør 270 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har registrert at Stortingets flertall har redusert totalrammen med 10 mill. kroner.

Disse medlemmene tok på alvor den forutsetningen det lå i Innst. S. nr. 246 (1997-98) om at de foreslåtte 280 mill. kroner skulle markere en ekstra kultursatsing i perioden 2000 til 2005. Etter disse medlemmers oppfatning var det klart at bevilgningene ikke noe år, skulle føre til reduksjon på andre deler av kulturbudsjettet.

Medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre har i årets budsjettforlik redusert kulturbudsjettet med 45 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at dette er et klart brudd på de forutsetningene man hadde da man behandlet tusenårsmarkeringen.

Disse medlemmer er av den oppfatning at gjennom kutt i pressestøtten reduserer kulturministeren det ordinære kulturbudsjettet ytterligere.

Disse medlemmer vil derfor overføre 35 mill. kroner fra Tusenårsskiftet til kap. 335 Pressestøtte.

Disse medlemmer legger vekt på at det fremdeles mangler garantier for at tilsagnsmidlene vil komme i tillegg til dagens kulturbudsjett, og er redd for at de forventningene som kulturministeren har skapt med å love et enormt kulturløft i Norge i år 2000 til år 2005, dessverre ikke kan oppfylles av den samme kulturminister.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreker betydningen av en verdig og samlende markering av tusenårsskiftet i form av et varig kulturløft for hele landet. Disse medlemmer viser til at foreslått bevilgning til arrangørselskapet i 1999 er betydelig redusert i forhold til opprinnelige planer både i framlagt budsjett og etter budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet. Denne reduksjonen har skjedd for å skjerme øvrige kulturformål innenfor en stram budsjettsituasjon. Disse medlemmer viser for øvrig til brev fra Kulturdepartementet datert 4. desember 1998, der statsråden opplyser at selv etter budsjettforliket er veksten i kulturbudsjettet fra 1998 til 1999, uten avsetningen til tusenårsmarkeringen, om lag av samme størrelsesorden som den generelle veksten i statsbudsjettets utgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at å bruke kr 65 000 000 til markering av tusenårsmarkeringen er feil bruk av skattebetalernes penger. Disse medlemmer ser også problemet med 1000-årssteder som vil kunne få store driftsutgifter for kommunene etter hvert. Disse medlemmer viser ellers til det justerte sentrumsopplegget som Fremskrittspartiet er en del av.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) der dette medlem hadde følgende merknad:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at tusenårsmarkeringa må styrke og synliggjøre det eksisterende kunst- og kulturlivet og bidra til et kulturpolitisk løft over hele landet. Feiringen må bygge oppunder det flerkulturelle arbeidet, der det må legges vekt på å inkludere solidaritetsorganisasjoner og kulturkontakter i andre land. I planlegginga må det hentes impulser fra andre land, fra kulturer med en annen tidsrekning enn vår egen og fra «motstemmer» i Norge.»

Dette medlem viser videre til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om en bevilgning på 80 mill. kroner til tusenårsmarkeringene, i tråd med forslag fra Tusenårsskiftet Norge 2000 AS. Dette medlem mener at en bevilgning i denne størrelsen ville gitt muligheten for bedre planlegging av markeringene i årene 2000-2005. Dette medlem mener at 1 300 søknader til tusenårsprosjektene i første søknadsrunde vitner om stor kreativitet og innsatsvilje i kommuner og organisasjoner. Dette medlem må likevel foreslå å ta midler fra tusenårsmarkeringene for å redde pressestøtta. Dette medlem går inn for en bevilgning på kap. 320 post 76 på kr 20 000 000.

Dette medlem mener at kutt i bevilgningene til tusenårsmarkeringene ikke må ramme tusenårsprosjektene. Dette medlem står fast på at det må gis tilsagn om statstilskudd på inntil 215 mill. kroner for årene 2000-2005 og mener at det er kulturministerens ansvar å komme tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger i 1999. Et slikt forslag vil få dette medlems støtte.

Post 77 Bergen som europeisk kulturby

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i 1995 ga tilsagn om tilskudd på 36 mill. kroner til Bergen som europeisk kulturby i år 2000. Flertallet er enig i at denne avtalen følges opp med en bevilgning på 12 mill. kroner i 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke at å bruke kr 12 000 000 til Bergen som en europeisk kulturby, er noen prioritert oppgave og går imot dette.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor vi ønsker å redusere denne posten med 18 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader hvor Fremskrittspartiet vil prioritere barn, ungdom og eldre fremfor godt etablerte mennesker.

6.2.4 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteen ber departementet, i forbindelse med gjennomgang av prinsipper og rutiner for forvaltningen av statsstipendiatordningen, også å foreta en vurdering av størrelsen på stipendene til de enkelte statsstipendiater.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld. nr. 47 (1996-97) Kunstnarane og til partienes merknader i Innst. S. nr. 271 (1996-97).

Flertallet slutter seg til departementets forslag.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere posten Kunstnerstipend m.m. med kr 38 581 000. Resterende midler bør brukes på unge, nye kunstnere fremfor eldre, etablerte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at ordningen med arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere blir bygd ut slik at kunstnerne får større muligheter til å etablere seg, utvikle seg videre og styrke den frie kunstens frie stilling.

Dette medlem peker videre på viktigheten av at flere kunstnere med flerkulturell bakgrunn får muligheter til å delta i det norske kunstlivet i kunstnerorganisasjonene. Dette medlem mener at det bør opprettes en form for dokumentasjonsstipend for kunstnere med flerkulturell bakgrunn, slik at de kan få dokumentert at de innehar den kompetansen som trengs for å bli medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 11 mill. kroner mer til stipend.

Post 74 Garantiinntekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å nullstille denne posten da Fremskrittspartiet mener at kunstnere også på lik linje med andre arbeidere må basere seg på å leve av det de får i fortjeneste av sin produksjon. På denne måten vil også avhengigheten til staten bli fjernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre stemte imot å innføre ordningen med garantiinntekter, og at Høyre ved de etterfølgende budsjettbehandlinger har gått inn for en gradvis nedbygging av ordningen. Disse medlemmer mener at man isteden bør satse sterkere på arbeidsstipendier for kunstnere. Dette kan skje både gjennom å øke antallet arbeidsstipendier og ved å åpne for vurdering av størrelsen på det enkelte stipend.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at garantiinntektsordningen ikke blir styrket. Garantiinntekten har bidratt til at det er mulig for kunstnere å leve og bo utenfor Oslo. INAS-undersøkelsen (Rapport 96:1) viser at Garantiinntektsordningen er økonomisk og kunstnerisk meget vellykket.Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 10 mill. kroner mer til garantiinntekter.

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for økte midler til utstillingsstipend og viser til forslag i alternativt kulturbudsjett.

6.2.5 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i målsettinga om at flest mulig skal sikres tilgang til forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Formidlingen må ha som mål å øke tilgjengeligheten, stimulere til økt deltakelse i kunstlivet, øke bruken av kunstneriske verk og stimulere til kunstnerisk fornyelse og forsøk. Det er særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Flertallet vil peke på at det er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner om formidling av billedkunst og kunsthåndverk for barn og unge. Flertallet mener at kunstneriske uttrykk som går på tvers av genre, og uttrykk som tar i bruk den nye teknologien, må stimuleres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på behovet for at det utvikles et dokumentasjonsapparat for performance art.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Riksutstillinger i sitt første hele driftsår hadde 21 vandreutstillinger som var innom 202 ulike steder i Norge.

Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten med 13 mill. kroner, da disse medlemmer mener at rasjonalisering og effektivisering også må gjelde denne og bruke de frigjorte midlene på andre tiltak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Nasjonalgalleriet har for små innkjøpsmidler til å sikre at nasjonale kunstskatter kan kjøpes. Flertallet vil derfor øke bevilgningene til innkjøp med kr 500 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at større utstyrsanskaffelser kan utgå og at resterende beløp brukes til vedlikehold.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteen har merket seg at utsmykkingskostnader til statlige bygg skal dekkes over det enkelte byggeprosjekts budsjett.

Komiteen har merket seg at fra og med 1998 er ordningen med finansiering av utsmykking i statlige bygg lagt om, og at dette betyr at midler til utsmykking av statlige bygg heretter skal innarbeides i kostnadsrammen til det enkelte byggeprosjekt og ikke over utsmykkingsfondets budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har stor betydning for at billedkunstnere og kunsthåndverkere kan bidra til estetisk bevissthet og opplevelser i hverdagen gjennom arbeidene sine. Samtidig gir kunstnerisk utsmykking arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere, som dermed kan gi viktige bidrag til verdiskaping.

Flertallet vil også peke på betydningen av utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale bygg. For det meste går disse til utsmykking av skoler, og bidrar dermed til at barn og unge kan møte kunst og ha estetiske omgivelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at utsmykking av enkeltbygg går over flere år, og at den delen av bevilgningen under denne posten som i dag går til utsmykking av statlige bygg derfor vil reduseres gradvis ettersom fondets forpliktelser fra tidligere år innfris. Dette flertallet har merket seg at denne reduksjonen for 1999 vil være på 5,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Statsbyggs byggeaktivitet har stor betydning for omfanget av utsmykkingsoppgavene.

Disse medlemmer mener at det er viktig at det for hovedtyngden av bygg blir satt av minst 1 pst. av byggekostnadene til kunstnerisk utsmykking. Disse medlemmer har merka seg kategorisering av statlige bygg, jf. vedlegg til kgl. res. av 5. september 1997 om ordningen av statlige bygg. Bygg som har mange brukere, f.eks. statlige skoler og bygg ved universiteter og høgskoler, er plassert i kategori 3, der 0,75 pst. av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa endre ordningen for utsmykking av statlige bygg, ved at nåværende kategori 3 blir innlemmet i kategori 4 der 1 pst. av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til at Regjeringen på grunn av et stramt budsjettopplegg, velger å kutte bevilgning til kunstnerisk utsmykking av fylkeskommunale og kommunale bygg med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fjerne denne posten da utsmykking av offentlige bygg kan gjøres på en langt billigere måte. Det må ikke være slik at denne posten er mer til for kunstnere enn for allmennheten.

Disse medlemmer mener at utsmykking av offentlige bygg er for kostbart slik det gjøres i dag, og at dette i fremtiden må dekkes av den enkelte institusjons eget driftsbudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 2 mill. kroner ekstra til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg.

Post 61 Tilskudd til fylkeskommunale oppgaver

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere denne posten med kr 7 209 000 da disse medlemmer ikke ser det som en statlig oppgave å finansiere fylkeskommunale kulturoppgaver. Dette bør det enkelte fylke løse innenfor sine egne rammer og ønsker.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst i kunstmuseene.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

Komiteen viser til kulturministerens brev til komiteen datert 1. desember 1998, der det er redegjort for de initiativ departementet har tatt og kommer til å ta i tiden framover for å følge opp Stortingets pålegg når det gjelder å fremme norsk design og arkitektur.

Komiteen vil understreke at et viktig mål må være å styrke samordningen mellom de ulike departementer og underliggende etater. I brevet fra kulturministeren tas det bl.a. til orde for opprettelse av en tverrdepartemental handlingsplan for arkitektur og design. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at Regjeringen allerede har kommet godt i gang med å oppfylle Stortingets pålegg og forutsetter at det også blir holdt løpende orientert om det videre arbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran og vise eksempler på god arkitektur og byggekunst. I denne sammenhengen har statlige etater som Husbanken, Statsbygg og Statens Vegvesen et særlig ansvar. Flertallet vil også peke på betydningen av at kommunene og fylkeskommunene har tilgang til arkitektkompetanse. Flertallet har med tilfredshet merket seg det arbeidet som er satt i gang på ulike nivåer, bl.a. som følge av den nye plan- og bygningsloven, med sikte på å lage veiledninger som viser hvordan byggeskikk og estetiske kvaliteter kan ivaretas i utformingen av omgivelsene våre. Flertallet viser til at Stortinget i Innst. S. nr. 246 (1997-98) gikk inn for at det «I anledning årtusenskiftet vil bli satt i gang en nasjonal stafett for utviklingen av det offentlige rom i kommunene», og at estetikk og miljømessige krav ivaretas i dette arbeidet. Det er viktig å bygge videre på den kompetansen som er utviklet i samarbeid mellom Statens byggeskikkutvalg, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene.

Flertallet vil vise til at arbeidet for god design er både kulturpolitikk og næringspolitikk. God design kan gjøre hverdagen lettere og bidrar til å gi den estetiske kvaliteter. God design kan også bidra til at norske produkter kan konkurrere på et stadig tøffere marked, der det må tas hensyn til naturens tålegrense. Norsk design har utviklingsmuligheter i spennet mellom den etterspurte designen og den frie eksperimenterende design.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil vise til det utmerkede arbeid Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden gjør for formidling av samtidskunst på høyt nivå. Museet har gjennomgått en vellykket omorganisering med fokus på økonomistyring, men det er ikke mulig, innenfor dagens økonomiske ramme, å opprettholde det høye internasjonale nivå som har vært dette museets varemerke.

Disse medlemmer ber departementet vurdere en funksjonsfordeling mellom Museet for samtidskunst og Henie Onstad kunstsenter, der Henie Onstad kunstsenter bør ha et hovedansvar for formidling av internasjonal kunst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ber departementet vurdere å flytte Henie Onstad kunstsenter fra post 78 til post 72.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Henie Onstad kunstsenter. Dette medlem peker på det verdifulle arbeidet som blir utført på Nils Aas Kunstverksted på Inderøy, spesielt formidlingsarbeidet til barn og unge. Dette medlem mener at det er et nasjonalt, så vel som lokalt og regionalt ansvar å sikre dette kunstverkstedet, viet en av vår tids mest betydelige kunstnere.

6.2.6 Kap. 323 Musikkformål

Komiteen har merket seg at tilskuddet til Musikkverkstedordningen fra 1999 blir tildelt Norsk Musikkråd som får ansvaret for å administrere og videreutvikle ordningen.

Komiteen har merket seg at Rikskonsertene har fått en rekke forvaltningsoppgaver, og ber departementet vurdere Rikskonsertenes posisjon som produsent og forvaltningsorgan, med sikte på en avklaring av de ulike rollene Rikskonsertene skal spille.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at målet for norsk musikkpolitikk må være å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Flertallet har merket seg forutsetningene som legges til grunn for å få statlige tilskudd, og vil spesielt understreke punktet om at regionene må bevilge sin andel der finansieringen er delt mellom staten og regionen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har registrert at det har vært en systematisk nedgang i antall spilte verk av norske komponister. Det er viktig at våre orkestre får internasjonal erfaring, både gjennom turnering og gjennom deltagelse av utenlandske dirigenter og musikere. Dette flertallet vil likevel uttrykke bekymring over den utviklingen som skjer, og vil understreke at det er viktig å sikre fremførelsen av norske verk.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke skolekonsertenes betydning for formidlingen av musikk til barn og unge og foreslår en økning i bevilgningen over kap. 323 post 01 med kr 350 000, øremerket Rikskonsertenes skolekonsertvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av det som skjer med ansvarsfordelingen mellom Rikskonsertene og kommunene hva gjelder skolekonsertvirksomheten. Disse medlemmer vil avvente departementets tilbakemelding om dette i budsjettet for 2000.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 23 294 000, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Post 71 Region- /landsdelsfunksjoner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at de regionale symfoniorkestrene har stor betydning for musikklivet. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk venstreparti foreslår ekstra bevilgninger til symfoniorkestrene i Stavanger, Trondheim og Tromsø. Dette medlem mener at det må lages en opptrappingsplan for de regionale symfoniorkestrene og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen lage en opptrappingsplan for de regionale symfoniorkestrene.»

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at The Brazz Brothers driver en viktig form for kulturformidling. The Brazz Brothers spiller ca. 120-150 konserter pr. år, og ensemblet lager samspillprosjekter som aktiviserer og inspirerer ca. 3 000 barn og unge, samt ca. 250 profesjonelle musikere hvert år.

Flertallet går inn for å bevilge kr 500 000 i driftsstøtte til The Brazz Brothers.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til det banebrytende arbeidet Dissimilis kultur- og kompetansesenter har gjort. Dette flertallet er av den oppfatning at organisasjonsstøtten til Norsk Musikkråd med kr 250 000 til Landsforbundet Dissimilis i stedet bevilges til Dissimilis kultur- og kompetansesenter. Den samlede bevilgning fra Barne- og familiedepartementet, Helse- og sosialdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil da bli på kr 850 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Norgesnettet ble etablert ut fra et behov for ikke-kommersielle fremførings- og øvingslokaler, organisert som en turnérute rundt i landet. Dette flertallet konstaterer at nettet har utviklet seg etter forutsetningene. Norgesnettet har i dag 18 aktive spillesteder. Resultatrapportene fra driften viser at disse stedene fungerer etter intensjonen. Ordningen drives med utgangspunkt i sjangerens egne forutsetninger og ekspertise, en løsning dette flertallet mener det er viktig å bygge videre på. Det er påpekt fra flere faglige hold at Norgesnettet vil være avhengig av noe driftsstøtte for å kunne drive og videreutvikle sin struktur etter de målsettinger som ligger til grunn for målsettingen. Dette flertallet ber derfor departementet i samarbeid med utøvernes organisasjoner, Norsk musikerforbund og GramArt, samt Norgesnettet, finne hensiktsmessige løsninger slik at Norgesnettet kan drives videre på basis av sin opprinnelige idé. Det legges stor vekt på at sjangermiljøet gjennom etablering og drift av Norgesnettet har vist at de kan oppnå positive resultater. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å ha en statlig forvaltningsenhet tett opp i driftsspørsmål. Turné-, transport- og festivalstøtteordningens midler bør derfor overføres til Norgesnettet for å trygge den fremtidige driften av Norgesnettet og for å gi bedre samlet ressursutnyttelse. Dette flertallet forutsetter at departementet kommer tilbake med forslag til hvordan dette kan skje. Rikskonsertene vil i det videre ha ansvar som forvalter av departementets retningslinjer og tildelingskriterier. De statlige tilskuddene til Norgesnettet og til drift av Samlet Norsk Rock (SNR) og dets medlemsorganisasjoner blir derfor fra 1999 å gi som tilskudd til SNRs medlemsorganisasjoner direkte. Dette flertallet forutsetter at departementet gjennomfører dette på en hensiktsmessig måte og viser til at dette er i tråd med konklusjonen i Statskonsults gjennomgang og evaluering at de statlige tilskudd til rock (rapport 1998:4). Dette vil gi AKKS 1,5 mill. kroner og GramArt 3,5 mill. kroner.

Dette flertallet viser til den diskusjon som har funnet sted vedrørende statens tilskudd til musikkfestivaler. Det er lite ønskelig at kreative ressurser i stor utstrekning brukes til kamp om økonomiske midler i stedet for kulturproduksjon. Det bør derfor tilstrebes en større grad av felles forståelse og aksept for den offentlige støtte som gis. Dette flertallet ber derfor departementet besørge at forvaltningens styringsgruppe for festivalstøtten blir bredere sammensatt og at særlig utøvernes organisasjoner, Norsk musikerforbund og GramArt, får innstillingsrett med minimum lik representasjon som øvrige organisasjoner. Departementet bes sørge for at denne linje blir fulgt i samtlige fondsordninger hvor tildelinger til musikkformål forekommer. Dette for å styrke norske utøveres interesser.

Dette flertallet viser til at digital kopiering i den senere tid har hatt en kraftig økning. Departementet bes om å utrede og vurdere å etablere vederlags- og fondsordninger som kompenserer det betydelige inntektstap som norske utøvere og komponister nå er utsatt for på grunn av nye teknologiske muligheter. Dette må også ses i lys av den betydelige konkurransen norsk musikk er utsatt for fra utenlandsk musikk. Dette flertallet mener det er viktig for nasjonen å legge forholdene til rette slik at det er mulig å overleve som musiker, og vil vise til at det er muligheter for norske artister å etablere seg i det kommersielle markedet innenlands og utenlands. En forutsetning er at det legges til rette slik at også norske artister gis muligheten til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil videre vise til den økende interessen som norsk tradisjonsmusikk opplever, samtidig som en opplever en tilvekst av unge dyktige utøvere innen norsk folkemusikk. For å møte den økende interessen som en forventer, ikke minst økt etterspørsel fra utlandet etter norsk tradisjonsmusikk, bes regjeringen bidra til å legge til rette for formidling og distribusjon slik at dette kan møtes slik at det gir muligheter for å utvikle og øke markedstilgangen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, foreslår at det bevilges kr 350 000 til Norsk Folkemusikk- og danselag til etablering av en Internettbasert katalog for formidling av folkemusikk og folkemusikkutøvere. Dette flertallet forutsetter at hele det profesjonelle folkemusikkmiljøet drar nytte av prosjektet. Det forutsettes videre at Internettbasen knyttes opp mot tilsvarende baser i Norden.

Dette flertallet ønsker å styrke innkjøpsordningen for norske fonogrammer. Dette flertallet foreslår at det bevilges kr 1 000 000 utover Regjeringens forslag til innkjøpsordningen for norske fonogrammer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flertallet kutter bevilgningen til norske musikkfestivaler med 3,2 mill. kroner. Disse medlemmer har registret at den økonomiske situasjonen for norske musikere har forverret seg, bl.a. som følge av den teknologiske utviklingen. Disse medlemmer mener det er feil å kutte i de midlene som bidrar til å støtte norsk musikkproduksjon, og finner ikke at flertallet rette dette opp gjennom ekstra bevilgninger. Disse medlemmer vil derfor opprettholde festivalbevilgningene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til redegjørelsen for omleggingen av den statlige støtten til rock i St.prp. nr. 1 (1998-99). De statlige tilskuddene til Norgesnettet og til drift av samlet Norsk Rock og dets medlemsorganisasjoner blir fra 1999 gitt som et samlet tilskudd til Samlet Norsk Rock. Det statlige tilskuddet til Musikkverkstedordningen blir fra 1999 gitt som et samlet tilskudd til Norsk Musikkråd. Disse medlemmer er fornøyd med det arbeidet som er gjort med å følge opp Statskonsults rapport og støtter departementets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 10 300 000, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknad hvor partiet i størst mulig grad vil prioritere barn, ungdom og eldre fremfor godt etablerte mennesker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke hvor viktig det er å stimulere til formidling av samtidsmusikk. Oslo Sinfonietta er et av de få fora i landet der framføring av ny norsk komposisjonsmusikk har høyeste prioritet. Ensemblet anses som et viktig forum for utviklingen av musikerkompetanse på norsk og utenlandsk samtidsmusikk, og er et av de få profesjonelle ensembler som følger opp behovet for presentasjon, formidling og nytolking av den nye musikken, lokalt og nasjonalt. (jf. Evaluering av Oslo Sinfonietta, Norsk Kulturråd). Ensemblet har til nå vært drevet på idealistisk grunnlag med litt offentlig støtte. Dette medlem ber om at eksistensgrunnlaget for Oslo Sinfonietta blir sikret gjennom økte og forutsigbare rammer, og at ensemblet får en fast post på Kulturbudsjettet.

Dette medlem fremmer forslag om at det bevilges kr 800 000 til Oslo Sinfonietta.

Dette medlem mener at TrondheimSolistene representerer et spesielt tilbud for unge musikere som satser på en profesjonell karriere. Orkesteret har høgt kunstnerisk nivå, er et verdifullt tilbud for musikkstudenter, men har også medlemmer som er solister i andre orkestre. Dette medlem mener at TrondheimSolistene må sikres forutsigbarhet og langsiktighet. Dette medlem viser for øvrig til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår 1 mill. kroner til TrondheimSolistene.

Dette medlem mener at det for å stimulere til plateproduksjon av norsk musikk og norske artister må innføres en ny og bedre innkjøpsordning for musikk. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår 5 mill. kroner ekstra til ny innkjøpsordning, gjeldende fra 2. halvår 1999.

Dette medlem viser til behovet for en samordnet informasjonstjeneste med tilbud om formidling i regi av Norsk Folkemusikkformidling/Norsk Folkedans. En slik tjeneste vil være et viktig redskap for å profesjonalisere og utbre norsk folkemusikk og norsk folkedans. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges kr 510 000 til prosjektet «Bygda danser » i regi av Rådet for folkemusikk og folkedans, og kr 350 000 til etablering av database i regi av Norsk Folkemusikkformidling.

Dette medlem peker på behovet for videre utbygging av regionale jazzsentra/Norsk jazzforum og viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett.

Dette medlem viser til at Norsk Musikkråd har mottatt 6 mill. kroner av overskuddet av det statlige spillet Flax i 1998. Disse midlene har gått til fordeling til lokalt kulturarbeid (grunnstøtte) til barn og unge. Regjeringen har ikke foreslått å videreføre denne bevilgningen i påvente av behandlingen av St.meld. nr. 44 (1997-98). Siden behandlingen av St.meld. nr. 44 (1997-98) er utsatt, foreslår dette medlem en videreføring av ordningen med Flaxmidler til grunnstøtte til lokalt kulturarbeid, fordelt av Norsk Musikkråd, i 1999.

Olavsfestdagene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er kjent med at delegering av avgjørelsesmyndigheten til Rikskonsertene når det gjelder festivalstøtten over kap. 323 post 78 Ymse faste tiltak, kan føre til utilsiktede konsekvenser for Olavsfestdagene i Trondheim. I henhold til retningslinjene skal Rikskonsertene kun gi støtte til musikkfestivaler. Dette fanger ikke opp bredden i Olavsfestdagene som festival, idet den omfatter både konserter, folkelivsprogram, utstillinger, kurser, familieprogrammer og den kirkelige Olsokfeiring i Nidarosdomen, herunder pilegrimsvandringer.

Flertallet legger til grunn at Olavsfestdagene skal videreføres med utgangspunkt i nåværende konsept og foreslår at Olavsfestdagene omgjøres til en knutepunktfestival, og at bevilgningen på 3,2 mill. overføres fra post 78 Ymse faste tiltak til post 72 Knutepunktinstitusjoner. Flertallet legger vekt på at festivalen har mottatt slikt statlig tilskudd de siste 4 år.

Flertallet forutsetter at en omlegging til knutepunktfestival ikke får konsekvenser for festivalens virkeområde og formålsparagraf, men at Staten på vanlig måte blir representert i festivalens styrende organer. Flertallet forutsetter at når Olavsfestdagene omgjøres til knutepunktinstitusjon går Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune inn med til sammen 40 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil be departementet vurdere om Olavsfestdagene i Trondheim bør bli knutepunktsinstitusjon ut fra de kriterier som gjelder for slike institusjoner og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette dersom departementet finner at dette er riktig. Disse medlemmer vil også be departementet vurdere om dette er riktig geografisk prioritering mellom fylkene.

6.2.7 Kap. 324 Teater- og operaformål

Komiteen viser til at publikumsbesøket innenfor scenekunstområdet har holdt seg relativt konstant de senere årene. Dette til tross for at antall oppsetninger og forestillinger har økt jevnt og at flere institusjoner har forsøkt nye og utradisjonelle veier for å utvide publikumsgrunnlaget. Det er etter komiteens mening viktig at forsøk med nye samarbeidsformer, forestillingstyper m.v. fortsetter og at rammevilkårene brukes aktivt til å stimulere arbeidet med å nå et bredere publikum.

Det er etter komiteens oppfatning viktig at departementet er aktiv i forhold til de aktuelle institusjoner og tilbyr faglig bistand på dette området. Samtidig må det arbeides videre med å få et bedre grunnlag for og oversikt over kostnadseffektiviteten ved de ulike institusjonene.

Komiteen har merket seg at det nå vil bli igangsatt forsøk med eget døveteater som et samarbeidsprosjekt med Norges Døveforbund, Døves Video på Ål og Riksteatret og ser positivt på dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-98) der en påpeker at tilgjengeligheten til ulike teater/operaformer er geografisk skjevfordelt. Flertallet ser det derfor som positivt at Regjeringen foreslår å satse ekstra midler på kulturaktivitet i distriktene og at det bl.a. innebærer en videreføring av prosjektet Norsk scenekunstbruk for fire nye fylker. Særlig er det viktig å understreke behovet for videreutvikling i fylker og regioner med et svakt utbygd teatertilbud.

Flertallet har merket seg at over halvparten av teaterinstitusjonene hadde driftsunderskudd i 1997 og har samtidig merket seg at rapporteringen fra institusjonene avdekker stor variasjon mellom de ulike institusjonene når det gjelder å gjennomføre mål- og resultatstyring av aktiviteten.

Flertallet vil understreke viktigheten av at alle institusjoner uavhengig av størrelse får tydelige signaler fra eierne om hvilke ambisjoner og visjoner disse har for institusjonene. Flertallet vil videre understreke departementets ansvar som pådriver overfor institusjonene, til å tilby faglig bistand på dette området. Samtidig må det arbeides videre med å få et bedre grunnlag for og oversikt over kostnadseffektiviteten ved de ulike institusjonene.

Flertallet viser til avtalen som er utarbeidet med sikte på en ny ansvarsdeling for Oslo Nye Teater og Nationaltheatret. Avtalen innebærer bl.a. at det offentliges finansielle og forvaltningsmessige ansvar for driften av Oslo Nye Teater overføres til Oslo kommune, mens det offentliges finansielle og forvaltningsmessige ansvar for driften av Nationaltheatrets virksomhet ved Torshovteatret overføres til staten. Flertallet har ingen innvendinger og anbefaler at departementet gis fullmakt til å inngå slik avtale i henhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1998-99). Flertallet viser også til brev fra statsråden datert 30. november 1998 som er tatt inn som vedlegg til innstillingen.

Flertallet er kjent med at flere av landets teatre har behov for fornyelse og utbedring av sine lokaliteter ut over det som må påregnes dekket over de årlige driftsbudsjettene, men har forståelse for at man på grunn av den økonomiske situasjonen ikke har kunnet prioritere omfattende rehabiliteringsarbeid i forbindelse med neste års budsjett.

Flertallet viser videre til at komiteen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus også understreket nødvendigheten av å videreutvikle operasatsingen i hele landet. Interessen for etablering av distriktsopera flere steder og den betydelige aktiviteten i flere av de største byene når det gjelder såvel oppsetninger som egenproduksjon av opera-, musikkteater og ballett, understreker etter flertallets mening betydningen av at det nå blir utarbeidet en modell for den lokale og regionale operaformidlingen.

Flertallet viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (1997-98) Om nytt operahus. Til tross for at et bredt flertall i Stortinget ønsker bygging av nytt operahus har uenighet om lokaliseringsspørsmålet stått i veien for et positivt vedtak. Det er etter flertallets oppfatning viktig at den nye utredningen som nå pågår kan fremskaffe nødvendig beslutningsgrunnlag for et samlende lokaliseringsalternativ.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det nå er viktig at det blir arbeidet videre med etablering av Dansens Hus med produksjonslokaler og visningsscene. E t samlet dansemiljø i Norge går inn for etablering av Dansens Hus i Oslo, hvor dansekunsten kan utvikles og hvor dansekunstnere vil være premissgivende aktører. Dette medlem mener at Statsbygg i samarbeid med Senter for Dansekunst må arbeide videre med prosjektering av Dansens Hus. Dette medlem mener videre at miljøet for moderne dans i Norge må styrkes ved at Nye Carte Blanche får tilført flere stillinger. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti.

Post 60 Scenekunst i fylkeskommunen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er en statlig oppgave å bevilge kr 2 509 000 til Den norske Kulturbåten a/s Innvik, da dette må være Hordaland fylkeskommunes ansvar.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere denne posten med kr 63 802 000.

Disse medlemmer ønsker også nå som tidligere, at midler på denne posten i størst utstrekning skal brukes på barn og unge. Voksne, etablerte brukere av teater og opera må selv betale for de produkter de vil nyte.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg den kraftige økningen i publikumsoppslutning ved Trøndelag Teater etter at institusjonen tok i bruk nytt og større bygg. For å kunne utnytte bygget på en tilfredsstillende måte er teatret avhengig av å øke bemanningen i forhold til i dag.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår på denne bakgrunn å øke driftsbevilgningen til Trøndelag Teater på kap. 324 post 71 med kr 1 000 000.

Dette flertallet forutsetter at regionen dekker 30 pst. i forhold til den foreslåtte økningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår 1 mill. kroner ekstra til Trøndelag Teater.

Dette medlem peker på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater med produksjoner for barn og unge. Hordaland Teater har mange produksjoner og mange tilskuere til tross for svært knappe rammer. Dette medlem mener at Hordaland Teater må få tilført midler slik at aktivitetsnivået kan opprettholdes og foreslår at det innenfor vedtatte rammer for rammeområde 3 bevilges kr 280 000 til Hordaland Teater. Dette medlem viser til inndekning, jf. pkt. 6.1.6. Dette medlem viser for øvrig til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti.

Post 73 Distriktsopera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den viktige funksjonen den distriktspolitiske satsingen som distriktsoperaene i Kristiansund, Steinvikholmen og Ringsaker representerer blir videreført. Flertallet har merket seg at disse institusjonene viser stadig en produksjon av høy kunstnerisk kvalitet og bidrar til å etablere en bred faglig infrastruktur gjennom etablering av kompetanse med sterk tilknytning til lokalmiljøene i sine distrikter. Flertallet vil understreke at operakunsten omfatter alle kunstfagene, sang, instrumentalmusikk, teater, drama, dans og forming, og vil derfor være en svært anvendelig modell for etablering av arbeidsmiljø som er nødvendig for vider utvikling av distriktene Flertallet vil understreke betydningen av samarbeidet med skoleverket og musikk- og kulturskolene, dette gjør at en oppfyller de kulturpolitiske mål om en tettere samhandling mellom skole og institusjon og mellom profesjonelle og amatører.

Flertallet mener det er viktig at distriktsoperaene er en del av den videre utviklingen av opera i Norge.

Flertallet vil også vise til det arbeidet som pågår for å etablere et musikkteater i Bodø. Det bør vurderes om dette prosjektet kan inngå i den framtidige driftsmodellen for operaformidling. Flertallet mener dette vil kunne medvirke til å befeste opera som en kunstart også i denne delen av landet.

Post 75 Sikringstiltak ved Den Norske Opera

Komiteen registrerer nødvendigheten av sikringstiltak ved Den Norske Opera.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Bergen Internasjonale Teater er et nyskapende teater med liten administrasjon, ingen fast ansatte kunstnere, men høy internasjonal profil. Teateret har utviklet seg til å bli et kontaktteater for internasjonal kunstnerisk utveksling, og gir norske skuespiller en åpning til internasjonale scener, samtidig som norsk publikum får anledning til å se internasjonale scenekunstnere i Norge. Flertallet vil påpeke at både Bergen by og Hordaland fylke har økt sine tilskudd til teateret betraktelig, men statstilskuddet har stått stille. Flertallet øker bevilgningen til Bergen Internasjonale Teater med kr 400 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Grenland Friteater til nå bare har hatt støtte fra Norsk Kulturråd. Støtten er knyttet til tidsavgrensede prosjekt. Dette medlem mener at Grenland Friteater etter mange års bred virksomhet nå må sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved at teateret får støtte over Kulturdepartementets budsjett. Dette medlem foreslår at det bevilges kr 300 000 ved omdisponeringer innenfor den vedtatte rammen for rammeområde 3.

Dette medlem viser for øvrig til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges 1,5 mill. kroner til Grenland Friteater

6.2.8 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Komiteen ser positivt på arbeidet for å fremja auka leseinteresse, sikra god språkbruk og norsk som kulturspråk. I dette er det viktig med det gode arbeidet som vert gjort for å gi publikum god tilgang på bøker av alle slag. Biblioteka og folkeopplysningstanken må vera grunnstammen i det lokale kulturarbeidet.

Komiteen meiner det er viktig å arbeida for at fleire folkebibliotek skal kunna tilby publikum tilgang til internett og dermed utvikla biblioteka sitt verkeområde i ei ny mediaverd. Komiteen føreset at biblioteka blir utvikla som møteplass og informasjonssenter ved å ta ny teknologi i bruk. Komiteen vil støtta opp om nye tiltak som proposisjonen føreslår, som lesefremjande tiltak for barn og unge og samarbeid over etats- og kommunegrenser.

Komiteen syner til at Regjeringa vil leggja fram ei stortingsmelding neste år vedrørande bibliotek, arkiv og museum. Her vil særleg tilgang på ny teknologi verta teke opp. Samstundes vil skulebiblioteka si rolle bli vurdert i denne samanhengen. Dette ser komiteen positivt på.

Komiteen har merket seg behovet for utbygging av magasinkapasiteten ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er skuffet over Regjeringens manglende vilje til å satse sterkere på IT i bibliotekene. Bibliotekene forutsettes å være en viktig kulturformidler og av vesentlig betydning for det norske språk også i fremtiden. Dersom bibliotekene skal ha mulighet til å utvikle seg og å styrke sin betydning, er det viktig at de gis mulighet til også å ta i bruk ny teknologi. Det forutsettes at dette blir fulgt opp i den kommende bibliotekmeldingen.

Disse medlemmer er overrasket over at departementet foreslår å legge ned kompetansebibliotekene før bibliotekmeldingen er behandlet. Det er ressurskrevende å bygge opp kompetanse i små biblioteker med det bevilgningsnivået regjeringen legger opp til, derfor kan det være en løsning å gå videre på et system med kompetanseoppbygging og desentralisering av dette som et serviceorgan for andre bibliotek. Dette må vurderes i forbindelse med den varslede meldingen om bibliotek. Disse medlemmer forutsetter at kompetansebibliotekene videreføres som i dag inntil meldingen er behandlet.

Disse medlemmer mener at der er viktig å se at bibliotek vil få en stadig mer sentral plass i utdannings- og informasjonssamfunnet. I lys av det er det viktig å styrke bibliotektjenesten, særlig dem mobile bibliotektjenesten og spesialbibliotek, som fengselsbibliotek og det flerspråklige bibliotek.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges 6 mill. kroner ekstra til biblioteklokaler/mobil bibliotektjeneste, 3 mill. kroner ekstra til IT, og 3 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteen har merka seg at det i St.prp. nr. 1 (1998-99). Tillegg nr. 4 (1998-99) kjem fram at bygningen til Nasjonalbibliotekavdelinga i Oslo frå 1999 vil bli overført frå Universitetet i Oslo til Statsbygg, og dermed omfatta av husleigeordninga i staten.

Komiteen er klar over at det er et sterkt behov for oppgradering og utbygging av Nasjonalbiblioteket si avdeling i Oslo. Komiteen er kjend med at Kulturdepartementet arbeidar med planar for rehabilitering m.v. av denne avdelinga og stør dette arbeidet.

Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, stør derfor Regjeringa sitt forslag til løyving i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1998-99).

Eit anna fleirtal, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, reknar med å koma tilbake til saka når planane føreligg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti henviser til at Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo fra 1. januar 1999 skal overta den nåværende universitetsbiblioteksbygningen. Behovet for en omfattende oppgradering og utbygging er klart dokumentert. Nasjonalbiblioteket vil ikke kunne gi publikum en tilfredsstillende service under de nåværende forhold. Enda alvorligere er imidlertid den prekære magasinsituasjonen, som setter uerstattelig materiale av nasjonal betydning i stor fare. Staten må også ha et klart ansvar for at de ansatte får arbeidsforhold som tilfredsstiller minstekravene til arbeidsmiljø. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å sette fortgang i oppgraderings- og ombyggingsarbeidet, inkl. arbeidet med nytt magasinbygg, og ber Regjeringen ta de nødvendige skritt for å hindre at planene om et fullverdig nasjonalbibliotek ikke blir en urealisert drøm.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at et første skritt kan være å instruere Statsbygg om å sette igang den detaljerte prosjektering av byggeprosjektet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil spesielt peke på viktigheten av denne posten. Her ligger det inne midler til oppgradering av utstyr og til IT-investeringer ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, og etablering av stamnett og av masselager for digitale dokumenter ved avdelingen i Rana.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere denne posten med kr 9 309 000. Resterende midler bør brukes vesentlig til vedlikehold.

Post 60 Mobil bibliotekteneste og biblioteklokale

Komiteen har merka seg at talet på kommunar som brukar bokbussar auka og er nå opp i 242 kommunar i alt. Over alt i Norge er bokbussane eit supplement til det stasjonære biblioteket, men kan ikkje åleine dekkje bibliotekbehovet i ein kommune. Komiteen er også klar over at bokbussane er eit ledd i det nasjonale biblioteknettverket og kjem serleg barn og unge til gode og andre som er lite mobile.

Post 73 og 74 Noregs Mållag og Det Norske Samlaget

Komiteen finn det rett at tilskotet til Noregs Mållag og Det Norske Samlaget framleis vert løyvd under eigne postar for å synleggjere ein basis institusjon for nynorsk kulturarbeid. Det Norske Samlaget har i over hundre år vor reiskap for styresmaktene i arbeidet for å gi nynorskforfattarar høve til å bruka eige språk.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen vil understreka at det er eit viktig mål for bibliotekverksemda å sørgje for litteratur- og bibliotektenester for synshemma og andre med lesevanskar.

Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, meiner Landsamanslutninga for nynorskkommunar (LNK) på få år har markert seg positivt for å betra språket og saksbehandlinga i kommunane. Fleirtalet ser på LNK sine kurs som viktige for administrasjonen og dei folkevalde sine arbeidsvilkår og det generelle informasjonsarbeidet overfor innbyggjarane.

Eit anna fleirtal, alle unntatt medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjend med det arbeidet Riksmålsforbundet gjer for utviklinga av norsk språk, og føreslår å løyva kr 200 000 for å styrka dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere denne posten med kr 32 600 000, men at tiltak spesielt øremerket barn skjermes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 2 (1995-96) der flertallet gikk inn for en opptrappingsplan på 5 år for statlige fengselsbibliotek. Fengsel som har ventet i årevis må få bibliotektjenester. Innsatte i fengsel med bibliotek låner langt flere enn det som ellers er vanlig. Fengselsbibliotekene er viktige, ikke bare som kilder til opplevelser, men også når det gjelder opplæring og lesetrening, miljø og sosial trening i anstaltene. Disse medlemmer er skuffa over at bevilgningene til fengselsbibliotek ikke er økt.

Disse medlemmer mener at bibliotektjenestene til innvandrere og flyktninger må bli bedre. Disse medlemmer ser at bedre tilgjengelighet og tilbud som en oppfølging av St.meld. nr. 1 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges kr 500 000 kroner ekstra til fengselbibliotek og det flerkulturelle bibliotek ved omdisponeringer innenfor den vedtatte rammen for rammeområde 3.

6.2.9 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

Komiteen har merket seg at museene skal arbeide målrettet for å bedre katalogiseringen, bevaringen og sikringen av samlingene, legge til rette for forskning, og prioritere barn og unge som målgruppe for museumsformidling. Komiteen har videre merket seg at det skal stimuleres til utviklingsprosjekt som fremmer kompetanseheving i museumsarbeidet, og samordning og samarbeid mellom institusjonene. Slik skal museene skape grunnlag for kunnskap, forståelse for og opplevelse av natur, kultur og samfunn på en måte som viser både kontinuitet og endring, sammenheng og forskjell. Komiteen slutter seg til disse målsettingene.

Komiteen er gjennom henvendelser fra flere kommuner og institusjoner informert om at der arbeides seriøst med utvikling av nye museumskonsept rundt om i landet, og forventningene om store statlige tilskudd er relativt store. Komiteen mener det er nødvendig å avvente den varslede museumsmeldingen, slik at realismen i og prioriteringene av nye prosjekter under planlegging kan bli nærmere vurdert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i dette kapitlet ikke foreslått vesentlig større kutt da dette kapitlet ivaretar svært mye av vår historie. Dette er også viktig med tanke på å føre dette videre gjennom barn og unge. Det er derfor viktig at disse institusjoner får midler på relativt lange tidsperspektiver slik at de kan legge sine planer.

Det må være rom for utstyrsanskaffelser og ikke minst til vedlikehold. Av konkrete saker ønsker bl.a. disse medlemmer fortsatt å gi økonomisk støtte til hjuldamperen Skibladner til videre oppussing/vedlikehold og ikke minst til et vernebygg for vinterlagring.

Norsk Skogbruksmuseum på Elverum ønsker Fremskrittspartiet også å gi økte tilskudd for deres videre utvikling, hvor mye er tilrettelagt for barn og unge.

Post 60 Tilskuddsordning for museer

Komiteen har merket seg at denne posten er oppjustert i forhold til lønnsutviklingen og støtter dette. Komiteen ser frem til at museumsmeldingen legges frem til behandling, slik at en kan få en gjennomgang av utviklingen av denne typen museer, og hvordan det økonomiske ansvaret mellom fylke og stat fordeles fra fylke til fylke.

Komiteen har ellers merket seg at flere museer har store økonomiske problemer med betydelig varslede underskudd og etterslep i vedlikeholdsarbeidet.

Komiteen har spesielt merket seg at museums-tilskuddsordningen, post 60, er foreslått styrket med 10 mill. kroner eller 9 pst. fra 1998. På denne bakgrunn forutsetter komiteen at de øremerkede statlige tilskuddene til de 8 teknisk-industrielle kulturminnene blir økt tilsvarende, jf. departementets brev av 27. november 1998 og Stortingets påplussinger for 1997 og 1998. Komiteen forutsetter at hvert av de 8 teknisk-industrielle kulturminnene får øremerkede midler slik de ble bevilget de foregående år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør utvises forsiktighet i forhold til utvikling av nye museumsprosjekt som kan forventes å få behov for statlige driftstilskudd. Dette bør vurderes i forbindelse med museumsmeldingen. Disse medlemmer mener at tiltak ved eksisterende museer bør gis prioritet i investeringssammenheng.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må settes i gang et REVITA-prosjekt for å registrere, bevare og revitalisere museumssamlingene. Dette medlem har merket seg forslaget fra Norges Museumsforbund om et prøveprosjekt i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune («Dra te Salhus»). Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 5 mill. kroner til REVITA-prosjekt/fellestjenester til museer.

Dette medlem ser det som viktig at det blir fortgang i arbeidet med å realisere Oslo Middelaldermuseum, etter at det ble omtalt allerede i NOU 1991:31 «Oslo Middelaldermuseum». Arbeidet må gjøres i samarbeid med Oslo Kommune. Oslo Middelaldermuseum vil kunne gi kunnskap om en viktig tidsepoke, og om folks levekår, hverdagsliv, kultur og internasjonale kontakter. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår 1 mill. kroner til Oslo Middelaldermuseum.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett, der Sosialistisk Venstreparti foreslår 9 mill. kroner ekstra til tekniske og industrielle kulturminner.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen tar til etterretning at arbeidene ved Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk Senter og tilrettelegging for Norsk Museum for fotografi - Preus Fotomuseum ser ut til å bli dyrere enn planlagt, og avventer departementets melding om fremdrift for disse institusjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, ønsker å styrke driftsgrunnlaget til Norsk Arkitekturmuseum.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at Norsk Arkitekturmuseum er i en vanskelig økonomisk situasjon.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningene til museet med kr 500 000.

Dette flertallet har videre merket seg at Bogstad gård, som er en stiftelse tilknyttet Norsk Folkemuseum, har behov for omfattende vedlikehold og utbygging av publikumsfaciliteter. Dette flertallet mener at staten, som en av bidragsyterne, bør gå inn i arbeidet med å bevare dette nasjonalhistorisk viktige stedet og gjøre det mer publikumsvennlig. Dette vil kunne bidra til større egeninntjening og vil etter dette flertallets mening være en fornuftig kultursatsing.

Dette flertallet viser til det utredningsarbeid som Norsk Skogbruksmuseum og Det norske Skogselskap har satt i gang for å vurdere mulighetene for å etablere Naturskolen ved museet.

Dette flertallet foreslår at det bevilges kr 550 000 til Naturskolen ved Norsk Skogbruksmuseum.

Dette flertallet viser til at Norsk Skogbruksmuseum i 1997 satte i gang et dokumentasjonsprosjekt for båter og båtbyggere i Glommadalføret. Innenlandske trebåter er et forsømt dokumentasjonsfelt. Norsk Skogbruksmuseum har samlet båter fra innlandet i flere år, og museets samling av innenlandske båttyper er den største i landet.

Dette flertallet mener at denne viktige båtsamlingen må prioriteres og foreslår følgende:

«Det bevilges kr 250 000 til dokumentasjonsprosjekter for båter og båtbyggere i Glommadalføret.»

Dette flertallet vil støtte Kvinnemuseets temautstilling i 1999. Dette blir den første store utstilling om den norske kvinnesakens historie. Utstillingen vil også bli laget som vandreutstilling, slik at andre museer og institusjoner kan få glede av den. Under den store mønstringen; Kvinner viser vei, på Hamar 1999, vil Kvinnemuseet presentere seg med denne utstillingen. Det vil også bli laget skoleopplegg til ulike alderstrinn.

Dette flertallet foreslår at det bevilges kr 250 000 til temautstillingen i 1999.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett der Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til Norsk Arkitekturmuseum med 1 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ønsker å støtte realiseringen av et menneskerettighetssenter på Ekne i Nord-Trøndelag som en videreutvikling av Falstadminnet. Flertallet anser det som viktig at Falstad Museum sikres som dokumentasjonssenter for Falstads og norsk fange- og okkupasjonshistorie, og som arena for formidling av grunnleggende menneskerettigheter for yngre generasjoner. Fangenes historie må sikres for ettertiden og for videre forskning. Flertallet ser at etablering av senteret har en forholdsvis lang tidshorisont med en trinnvis utvikling. Flertallet registrerer at dette er et 2-årig prosjekt og bevilger et tilskudd på kr 500 000 i 1999 med videre oppfølging i år 2000. Flertallet anser det som viktig at alle aktører og departement samordner seg for å sikre de historiske verdiene som Falstad Museum med Falstadskogen representerer. Flertallet registrerer den betydelige dugnadsinnsats som er lagt i grunn fra lokalsamfunnet for å ivareta Falstadminnet.

Flertallet foreslår at det bevilges kr 500 000 til prosjekteringen av et menneskerettighetssenter på Ekne.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at departementet har gjennomgått og kvalitetssikret Kvæntun-prosjektet og anbefaler en videreføring. Dette flertallet er kjent med at det nå er opprettet en stilling for utvikling av kvensk språk ved Universitetet i Tromsø. For å få maksimal utnyttelse av stillingen og samtidig møte den økende lokale etterspørsel fra kvener som ber om å få opplæring i kvensk, vil komiteen bevilge kr 250 000 til Kvæntun-prosjektet utover det som er foreslått fra departementet.

Dette flertallet vil gi Bymuseet i Levanger tilskudd til å realisere ferdigstillelsen av prosjektet Dampskipsbrygga. Dette flertallet viser til at Levanger Kommune har lange tradisjoner innen martnashandel og at grunnlaget for tettstedet Levanger er basert på slik handel, og at Levangermartnan var en av de eldste og viktigste markeder i Norge.

Dette flertallet registrerer at prosjektet allerede har medført stor innsats fra det frivillige organisasjonslivet i kommunen.

Dette flertallet foreslår derfor at det bevilges kr 1 200 000 som en engangsbevilgning til dette prosjektet.

6.2.10 Kap. 329 Arkivformål

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Arbeiderbevegelsens Arkiv ikke lenger står som egen post i budsjettet, men er flyttet til post 78 Ymse faste tiltak. Arkivverket består av Riksarkivet og åtte statsarkiv. Kapitlet omfatter ellers tilskudd til Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Landslaget for lokal- og privatarkiv, stiftelsen ASTA (arkivsystem til alle) og Samisk Arkiv. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å sikre og ta vare på også disse arkivene for fremtiden.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 500 000. Dette vil Fremskrittspartiet ta fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek da disse medlemmer mener at siden LO er en så kapitalsterk organisasjon, så vil det være riktig at de tar ansvar for dette.

6.2.11 Kap. 334 Film- og mediaformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at film og audiovisuelle produksjoner er en stadig viktigere kulturformidler, og at norske produksjoner dermed har en viktig kulturpolitisk oppgave. Flertallet vil peke på at filmproduksjon både som nærings- og kulturområde er i kraftig utvikling, der det er lagt et godt grunnlag i norske film- og audiovisuelle miljøer for å styrke oppslutningen om norske produksjoner.

Flertallet mener det er viktig å utnytte de mulighetene dette gir til å nå ut til et bredere publikum både nasjonalt og internasjonalt. Det vises til at film og audiovisuelle produksjoner, i tillegg til å være viktige kulturbærere, også er viktige næringer med betydelige eksportmuligheter dersom det legges til rette for dette. Departementet bør bidra til å gi disse produksjonene muligheter, og bedre synliggjøre dette i de målsettinger som legges til grunn for film og audiovisuelle produksjoner.

Komiteen vil understreke at det er viktig å ta vare på den kulturarven som gamle norske spillefilmer representerer, og ber Regjeringen se nærmere på om dette arbeidet er organisert på en optimal måte.

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at på dette punktet må det være stor mulighet både til innsparing og effektivisering. Det kan ikke være nødvendig med så mange forskjellige organer og flere av disse bør kunne samkjøres/samles.

Disse medlemmer ønsker å redusere posten med kr 19 675 000 og mener at reduksjonen må gjøres gjeldende fra 2. halvår.

Post 71 Filmproduksjon m.m.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den sterke økningen i utbetalinger av billettstøtte som forventes å komme i løpet av 1999. Dette skyldes en gledelig utvikling i publikumsoppslutningen som norske filmer opplever i inneværende år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Produksjonstilskuddet og billettstøtten ble slått sammen for bedre å utnytte de samlede ressursene som brukes i norske produksjoner. Av samme årsak ble også disse midlene gjort overførbare. Når norske filmer opplever en publikumstilstrømning over det normale, vil det medføre en nedgang i antall igangsatte prosjekter neste år, uten mulighet for å utjevne dette over flere år. Filmprosjekter krever lang gjennomføringstid fra tilsagn blir gitt til ferdig produkt er klar for publikum. Derfor vil ofte et prosjekt gå over flere år, og et tilsagn som blir gitt vil ikke belaste årets budsjett. For bedre å gi mulighet til å planlegge igangsettelse av prosjekter vil disse medlemmene fremme følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Norsk Filminstitutt i 1999 kan gi tilsagn om støtte til filmprosjekter for inntil 25 mill. kroner ut over gitt bevilgning under kap. 334 post 71.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er et mål å produsere flere norske filmer. Flertallet mener en økning av produksjonen også vil bedre mulighetene for at det blir produsert flere filmer av høy kunstnerisk kvalitet. Flertallet ber Regjeringen vurdere å rette opp problemet med manglende midler til produksjonsstøtte for 1999 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har redusert denne posten med kr 70 000 000 da disse medlemmer ikke kan se at det er en statlig oppgave å gi økonomisk støtte til populær- og underholdningsfilmer. Derimot bør de resterende midler gå til bl.a. tiltak for barn og unge og ellers spesielle samfunnsgagnlige saker.

Post 73 Norsk Film AS

Komiteen har merket seg at tilskuddet til Norsk Film A/S reduseres. Bakgrunnen for dette er ifølge Regjeringen at investeringstilskudd til utbygging av filmparken dekkes over andre kapitler i sin helhet i 1999.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, forutsetter derfor at tilskuddet gjenopprettes fra og med år 2000, da det er viktig at selskapet sikres driftsmidler slik at den nye filmparken kan utnyttes og utvikles som forutsatt.

Kringkasting

Komiteen vil vise til behandlingen av inneværende års budsjett der komiteen uttalte følgende:

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til den stadig tilbakevendende debatten om sponsing og NRK. Det er et klart behov for nye regler på dette området, og dette flertallet forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken i løpet av våren. Videre er det viktig at Stortinget legger klare rammer for virksomheten i NRK, og de føringer Stortinget som eier setter for en medieinstitusjon som skal forholde seg til en stadig raskere medieutvikling og som har behov for langsiktig planlegging. Disse medlemmer vil be regjeringen om å legge frem en egen sak om statens eierskap i NRK, der det foretas en gjennomgang av den framtidige styring og rammevilkår for NRK.»

Komiteen registrerer at det har vært en gjennomgang av sponsorregelverket og at det nå er sendt ut på høring en egen sak på framtidig styring og rammevilkår for NRK. Det forutsettes at departementet prioriterer dette arbeidet, og forelegger dette for Stortinget snarest mulig. Samtidig er det viktig å understreke utålmodighet når det gjelder digitalisering i fjernsynet. Under behandlingen for et år siden vedtok Stortinget å be regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om innføring av digitale sendinger og finansieringen av dette.

6.2.12 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at pressestøtten skal bidra til en differensiert dagspresse og registrerer at fjorårets kutt i pressestøtten gjøres permanent. Disse medlemmer er av den oppfatning at det bør legges vekt på den enkelte avis økonomi ved tildeling av pressestøtte, og støtter derfor Regjeringens oppfølging av tidligere merknader gjennom innføring av en overskuddsbegrensning. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen følger opp flertallets merknader fra inneværende års budsjett om å skille pressestøtten fra partienes informasjonsvirksomhet.

Disse medlemmer vil vise til St.meld. nr. 32 (1992-93) Media i tida der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sluttet seg til at de sentrale mål for pressepolitikken burde være:

• – å opprettholde et høyt aviskonsum

• – at det kan komme ut aviser på de fleste steder der det er grunnlag for det,

• – at det kan utgis riksaviser med et bredt meningsspekter

• – lokal aviskonkurranse på flest mulig steder.

Disse medlemmene vil vise til at det samme flertallet uttalte:

«...at dagspressen har unike funksjoner i et demokrati som ingen andre medier kan erstatte. Det er derfor av grunnleggende betydning for vårt politiske styresett å ha en variert og differensiert presse og et stort antall aviser. Det er dette hensyn pressestøtten skal ivareta. Dette flertallet vil vise til ifølge meldingen utgjør momsfritaket ca. 700 mill. kroner mens den direkte pressestøtten totalt utgjorde 235 mill. kroner. Dette flertallet vil vise til at merverdifritaket for de to største løssalgsavisene i Oslo utgjør vesentlig mer enn den samlede direkte pressestøtte. Dersom omfanget av pressestøtten totalt skal vurderes, vil det derfor være riktig eventuelt å se nærmere på momsfritaket, mens den direkte pressestøtte bør være noe større enn i dag for å sikre er mangfoldig pressemønster.»

Disse medlemmer velger i dette budsjettet å synliggjøre det verdivalg som en prioritering av mangfoldet medfører og vil øke denne posten med 35 mill. kroner i forhold til flertallets innstilling.

Disse medlemmer vil stå fast på de pressepolitiske målsettingene, og vil spesielt understreke avisenes rolle i et ytringsfrihetsperspektiv. Det er skuffende at en regjering utgått fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti på to år reduserer pressestøtten slik at dette vil medføre avisdød og på sikt medføre strukturendringer i det norske avismangfoldet. På denne måten overlates det mere til markedet å bestemme hvordan avismønsteret skal være. Det er vanskelig å se at dette er kunnskapsstoffet endringer i pressestøtten når det ikke engang er klarlagt hvordan kuttet vil gjennomføres, og at det ikke er utredet konsekvensene av hva et kutt i denne størrelse vil bety. Disse medlemmer vil også påpeke at det ikke er gjennomført en åpen debatt om kutt i pressestøtten, noe disse medlemmer mener slike spørsmål av betydning for demokratiet bør ha. Regjeringen har i liten grad lagt vekt på åpenhet i disse sakene. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at det nedsettes et offentlig utvalg for å gjennomgå de pressepolitiske virkemidlene på nytt for å sikre at de politiske målsettingene best kan nås. Det vises i den sammenheng til at avisene også har opplevd forverringer i andre rammebetingelser.

Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende:

«Det nedsettes et bredt sammensatt utvalg for å gjennomgå de pressepolitiske virkemidlene og rammevilkårene for pressen slik at de politiske målsettinger kan nås.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Regjeringens primære syn på pressestøtten går fram av St.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer understreker at utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende demokrati. Pressestøtten skal gjennom støtte til økonomisk vanskeligstilte aviser bidra til å opprettholde grunnlaget for utgivelse av aviser og opprettholde grunnlaget for at det kan komme ut alternativer til de ledende daglige avisene på lokalt og nasjonalt nivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader og prinsipielle holdninger til mål og midler i pressepolitikken, jf. Innst. S. nr. 223 (1992-93) og senere budsjettinnstillinger. Det er verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster av frie og uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør ivaretas gjennom konkurranse i et åpent marked. Pressen skal være uavhengig av myndighetene og Høyre går derfor prinsipielt inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet i brev av 3. desember 1998 til komiteen har gjort rede for sitt syn på fordelingen av reduksjonen i produksjonstilskuddet for 1999. Departementet har samtidig redegjort for at det er nødvendig med en relativt omfattende gjennomgang av regelverket for produksjonstilskuddet.

Flertallet har forståelse for at departementet i den nye budsjettsituasjonen har behov for å gjennomgå regelverket før fordelingen endelig fastsettes, blant annet fordi dagens tildelingskriterier ikke uten videre vil gi en hensiktsmessig fordeling når bevilgningen reduseres vesentlig. Men flertallet understreker at arbeidet må gjennomføres så raskt som overhodet mulig, slik at det ikke skapes unødig usikkerhet for støtteberettigede aviser.

Flertallet er videre kjent med at Statskonsult nylig har foretatt en gjennomgang av pressestøtten, og at rapporten gir visse anbefalinger om fordeling av støtten. Flertallet mener departementet bør ta Statskonsults rapport med i betraktning når produksjonstilskuddet for 1999 skal fordeles. Samtidig vil flertallet understreke at produksjonstilskuddet fortsatt må fordeles etter mest mulig objektive kriterier, og at det ikke må foretas skjønnsmessige vurderinger i forhold til den enkelte avis.

Flertallet vil understreke at sist pressestøtten ble gjennomgått av et offentlig utvalg, ble det anbefalt å foreta en ny gjennomgang forholdsvis raskt. Tatt i betraktning at det er seks år siden utredningen ble avgitt, mener flertallet Regjeringen nå må sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå pressestøtten. Dette arbeidet bør omfatte alle komponenter som utgjør pressens rammevilkår og hvor pressestøtten inngår i en større helhetssammenheng.

Flertallet viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 35 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet bevilger kr 159 700 000 på kap. 335 post 71 Produksjonstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at pressestøtta er avgjørende for eksistensen til lokalavisene, nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene som ikke har mektige eiere i ryggen. Den eneste muligheten til å begrense de ledende mediers økende makt over samfunnsdebatten og dagsorden, er å sørge for at det finnes alternativer. Disse medlemmer peker på nr. 2-avisenes og lokalavisenes betydning som lokale møtesteder for meningsutveksling , og for informasjon om lokalt samfunnsliv og kultur- og organisasjonsliv. Disse medlemmer mener det er mulig å unngå kutt på pressestøtta ved å redusere midlene til kap. 320 post 76 Markering av tusenårsskiftet. Disse medlemmer vil derfor innenfor den vedtatte rammen i rammeområde 3 fremme følgende forslag :

«Kap. 335 post 71 bevilges med kr 194 700 000.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten i sin helhet.

Disse medlemmer ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.

Disse medlemmer legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

Fjerning av pressestøtteordningene vil trolig føre til at et tyvetall av de aviser og publikasjoner som i dag mottar tilskudd vil komme i fare. Dersom statstilskuddene faller bort vil imidlertid dette kunne tvinge frem nytenking som gjør at flere av de utsatte trolig også vil klare seg. At noen aviser og publikasjoner må gå inn kan for øvrig også åpne for nye som vil etablere seg.

Disse medlemmer finner det også betenkelig å se hvilke store aviser som «forsyner» seg av de fleste midlene innenfor denne posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med en påplussing på 11 mill. kroner til kap. 335 Pressestøtte.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke det som noen spesiell statlig oppgave å gi tilskudd spesielt øremerket samiske aviser og foreslår å fjerne denne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 1,5 mill. kroner ekstra til SALAS - Samisk forlegger og avisforening.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på Ny Tid nå er en riksdekkende ukeavis som drives etter redaktørplakaten. Ny Tid er ikke lenger en spesialpublikasjon eller informasjonsavis. Flertallet ber derfor om at Ny Tid får støtte på lik linje med Morgenbladet og Dag og Tid, og at Regjeringen søker å løse dette innenfor gjeldende budsjettrammer.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til at lettlest-avisa Klar Tale ble tatt inn i regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede i 1989 som et prosjekt. Klar Tale ble senere vedtatt som permanent avis av Stortinget i 1993. Dette flertallet registrerer at avisen i dag har et ukentlig opplag på 11 000 (trykt) 210 (kassett) og 70 (punkt).

Dette flertallet registrerer at det ved opprettelsen av avisen i 1993 ble bestemt at den budsjettmessig skulle plasseres under kap. 335. Dette flertallet ber Regjeringen vurdere om avisen skal plasseres på et annet kapittel.

Dette flertallet foreslår derfor at bevilgningen økes med kr 200 000 til Klar Tale.

6.2.13 Kap. 398 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting

Komiteen viser til at det overordnede målet for NRKs planlegging av sivil beredskap er å sikre at viktig informasjon når folket både under kriser, katastrofer og store ulykker i fred, under beredskap og i krig.

6.2.14 Kap. 341 Idrettsformål

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet har fjernet kap. 341 Idrettsformål fra budsjettet for 1999, uten noe forutgående debatt. Disse medlemmer er uenig i dette og tilbakefører kap. 341 Idrettsformål til budsjettet, og forutsetter at midler legges inn i neste års statsbudsjett.

Disse medlemmer har merket seg at Kulturdepartementet vil legge fram en stortingsmelding om idrett høsten 1999, jf brev fra statsråden datert 8. desember 1998.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet er opptatt av at det utvidede kulturbegrep også omfatter idrett. Det er derfor vesentlig for Stortingets arbeid med kulturpolitikken som helhet at den også omfatter idrettsfeltet. For å gi Stortinget mulighet til å foreta en samlet vurdering av idrettspolitikken viser disse medlemmer til at Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om idrettspolitikken, jf brev fra kulturministeren, datert 8. desember 1998. Dette vil gi Stortinget anledning til å drøfte idrettspolitiske spørsmål på bred basis.

Disse medlemmer understreker at de idrettsformålene som tidligere ble finansiert over statsbudsjettet må tas med i totalvurderingen nå når hele det statlige tilskuddet til idrettsformål vil komme fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping.