Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 2 endelig fastsatt til kr 27 763 181 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). De framsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

4.1.1 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Arbeiderpartiets fraksjon

Oversikt over de kapitlene/postene under rammeområde 2 hvor det er avvik mellom Arbeiderpartiets primærbudsjett og Regjeringens forslag (avvik i tall og prosent er vist i parentes)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer viser til den bevisste satsingen på barnehager fra de tidligere Arbeiderpartiregjeringene. Disse medlemmer mener en viktig målsetting må være å sikre et variert og brukertilpassede barnehagetilbud, der det legges størst vekt på barnas behov og foreldrenes ønsker. Disse medlemmer mener at den viktigste utfordringen i barne- og familie­politikken nå er at barnehagetilbudet bygges videre ut. Disse medlemmer vil derfor prioritere utbygging av barnehageplasser framfor å øke kontantoverføringene ytterligere.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fastholder målet om at alle familier som ønsker det skal få et barnehagetilbud innen år 2000.

Disse medlemmer vil understreke at det statlige driftstilskuddet til barnehagene er et viktig virkemiddel for å nå målet om full barnehagedekning, og for å holde foreldrebetalingen nede, slik at foreldrene har råd til å ta i mot tilbudet om barnehageplass. Disse medlemmer mener den statlige andelen av driftstilskuddet til kommunale barnehager skal opprettholdes på 40 pst. Det må fortsatt være en målsetting at kommunenes andel av tilskuddet skal utgjøre 30 pst. som i dag.

Disse medlemmer viser til at private barnehager i dag utgjør et viktig supplement til offentlige tilbud. Disse medlemmer vil peke på at kommunene bør integrere de private barnehagene i kommunenes planer for utbygging og drift, og ved ulike samarbeidstiltak. Dette kan motvirke utviklingen i retning av et todelt barnehagetilbud.

Disse medlemmer vil fortsatt ha en sterk satsing på et barnevern som skal ha høy kompetanse og kvalitet. Det bør arbeides videre med samarbeid sentralt og lokalt mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri, skole- og helsetjeneste, og det bør bli en tettere oppfølging av private barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer ser alvorlig på de problemene fosterfamiliene sliter med, og viser i den forbindelse til «Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet» som ble utarbeidet av Arbeiderpartiregjeringen i 1997. Disse medlemmer ser på handlingsplanene som et steg i riktig retning. Disse medlemmer mener det bør arbeides videre med en helhetlig gjennomgang av fosterhjemssituasjonen, da sett i en tverrfaglig sammenheng med barnevernet, sosialetaten, skolen, barnevernsinstitusjoner, PP-tjenesten osv. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med denne gjennomgangen i en passende form. Disse medlemmer vil berømme den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned for barna, ved å gi dem trygge og gode oppvekstvilkår.

Disse medlemmer vil understreke at siktemålet for Arbeiderpartiet er å gi foreldrene mer tid med barna mens de er små, uten at dette får altfor store konsekvenser for inntekt og tilknytningen til arbeidslivet.

Disse medlemmer vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. Blant annet er arbeidsmarkedet for mye preget av kjønnsdeling hvor kvinner spesielt er i mindretall i ledende stillinger. Kvinner er også overrepresentert i lavlønnsyrker og blant personer som arbeider deltid. Målsettingen om lik lønn for arbeid av lik verdi er heller ikke nådd. Disse medlemmer mener en må arbeide videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at høy yrkesdeltakelse for begge kjønn fremmer likestilling mellom menn og kvinner. Langt flere kvinner er i arbeid enn tidligere, og i arbeidet for å øke kvinners muligheter ytterligere vil barnehageplass være et vesentlig bidrag.

Disse medlemmer minner også om at høy arbeidsdeltakelse for kvinner krever at menn i større grad tar del i arbeidet i hjemmet og for omsorgen for barn. Økt ansvar for arbeid i hjemmet får konsekvenser for menn og deres arbeidssituasjon. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at permisjoner, avtaler og forståelse fra arbeidsgivers side vil være vesentlige virkemidler for at flere menn deltar i omsorgen for barn.

Disse medlemmer viser til at satsene, satsstrukturen og tilleggene til barnetrygden videreføres.

Disse medlemmer støtter en helhetlig gjennomgang av forbrukerpolitikken ved å fremme egen stortingsmelding om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet i løpet av den kommende stortingssesjonen.

Bekjemp volden

Disse medlemmer ser med stor uro på voldsutviklingen i samfunnet. Vold rammer oftere hardt og brutalt. I tillegg skaper volden frykt og utrygghet blant mange flere. Volden må bekjempes etter to hovedstrategier; ved forebyggende arbeid i voldsmiljøer og ved raske reaksjoner fra tilstedeværende politi. Disse medlemmer viser til at justisminister Aud Inger Aure la i høst fram en tiltaksplan «Trygghet i Sentrum», hvor det foreslås en rekke tiltak for å bekjempe vold i samfunnet. Disse medlemmer konstaterer at disse tiltakene ikke er fulgt opp med økte bevilgninger på Barne- og familiedepartementets budsjett. Etter samarbeidet mellom Sentrumsregjeringen, Høyre og Fremskrittspartiet synes budsjettet ytterligere svekket på strategisk viktige områder for å bekjempe volden og å hjelpe voldsofrene. Disse medlemmer mener at gjennom reduksjon av bevilgninger til forskning, utvikling og opplysningsarbeid, svekkes muligheten til å finne fram til nye metoder og tiltak for voldsbekjempelse. Budsjettet for 1999 er svekket med et samarbeid med Høyre og Fremskrittspartiet med ytterligere 8,5 mill. kroner på tiltak som kan virke forebyggende nettopp på dette området.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at Sentrumsregjeringen, som tross alt la fram en tiltaksplan for bekjempelse av vold på offentlige steder, synes å tro at politi alene kan bekjempe voldsproblematikken.

Disse medlemmer finner det derfor nødvendig å rette opp både de nedskjæringene som Sentrumsregjeringen, Fremskrittspartiet og Høyre har gjort i fellesskap, samt å ytterligere styrke den forebyggende del i forhold til voldsproblematikken. Disse medlemmer er av den oppfatning at bekjempelse av voldssamfunnet må skje på mange områder og bør følges opp av flere departement. Disse medlemmer vil derfor synliggjøre satsingsområdene og følge opp med bevilgninger innenfor sitt ansvarsområde.

Satsing mot vold i hjemmet

Disse medlemmer vil vise til at de fleste volds- og overgrepstilfeller finner sted i hjemmet. Dette er ofte skult og anmeldes ikke, derfor er det vanskelig å fremskaffe god nok statistikk på hvor omfattende dette er. Ut fra den statistikken som finnes går det fram av halvparten av de drap som skjer av kvinner, begås av partnere eller tidligere partnere. I tillegg går det frem at de aller fleste drap skjer i felles bolig eller hjemme hos de involverte. Nå er vold mer enn drap, og de få undersøkelsene som foreligger viser at bopel er et hyppig gjerningssted for voldsutøvelse (Oslo politidistrikt 1997). Det viser videre at volden i stor grad er rettet mot familiemedlemmer eller personer med en nær tilknytning til gjerningsmannen. Det fremgår også at offeret i overveiende grad er kvinner. Dette fratar kvinner grunnleggende menneskerettigheter, og det rammer også barn hver dag. Et moderne velferdssamfunn er ikke verdig å la kvinner bli utsatt for vold bare fordi det skjer hjemme.

Disse medlemmer er videre opptatt av at barn på denne måten blir eksponert for vold, og for at vold brukes som konfliktløsning. Spesielt er det viktig å sette fokus på dette for å motarbeide at gutter særskilt ikke adopterer slike voldsmønstre. Disse medlemmer har registrert at Regjeringens tiltaksplan for bekjempelse av vold ikke omfatter denne typen vold, og finner det derfor nødvendig å rette søkelyset spesielt på dette.

Disse medlemmer vil foreslå at det nedsettes et eget offentlig utvalg, Kvinnevoldsutvalget, for å få en bred gjennomgang av problemstillinger knyttet til vold mot barn og kvinner. Dette utvalget bør bl.a. synliggjøre vold mot kvinner, samle inn kunns og legge fram forslag til tiltak mot vold mot kvinner. Hensikten er å bygge opp et mer effektivt vern mot kvinner for helsevesen, politi, frivillige organisasjoner og det juridiske området. Dette utvalgsarbeidet bør skje i regi av Kompetansesenteret for likestilling, og det avsettes 2 mill. kroner til igangsettelse av dette i 1999.

Disse medlemmer vil videre foreslå at det i tilknytning til dette arbeidet settes igang en holdningskampanje mot vold i hjemmet for å synliggjøre problemstillingen, skape debatt og motarbeide tabuer som gjør vold i hjemmet til et tema det er lite fokus og debatt rundt.

Disse medlemmer vil vise til at det er viktig å tilføre de offentlige instanser som kommer i kontakt med slike voldstilfeller kunns slik at det kan legges et godt og tillitsfullt grunnlag for videre oppfølging av voldsutøvelse og hjelpetiltak det vil være behov for. Dette vil bl.a. innebære å tilføre domstolen kunns om vold mot kvinner, styrke krisesentrene slik at de også kan gi et utvidet tilbud til barna og gi kvinner muligheten til en ny start etter opphold på senteret. Videre er det viktig å styrke samarbeidet mellom helsevesen, barnevern og sosialmyndigheter for å gi barn i voldsbelastede familier et best mulig oppfølgingstilbud. Det er videre viktig å styrke prosedyrene gjennom en strammere linje fra politiets side der det bl.a. bør vurderes å innføre et kontrollskjema for bruk ved husbråk og vold i hjemmet. Mottaksprosedyrene i helsevesenet bør også styrkes for å sikre overgrepsutsatte kvinner på en bedre måte, og det blir viktig med en etterfølgende beskyttelse av kvinner og barn.

Disse medlemmer ber om at det utarbeides en egen handlingsplan mot vold i hjemmet generelt og mot kvinner spesielt.

Disse medlemmer er av den oppfatning at den skjulte volden må løftes ut av den private sfæren - den må synliggjøres, settes på den politiske dagsorden.

Disse medlemmer mener derfor at følgende må gjøres:

• – Krisesentrene må sikres fortsatt drift.

• – Bygge opp voldtekts-/voldsmottak i regi av legevakta.

• – Styrke behandlingstiltaket for overgripere.

• – Opprette et kvinnevoldsutvalg.

• – Etablere en regional enhet for etterforskning og påtale av saker som gjelder overgrep og familievold.

• – Foreta en gjennomgang av voldsofferets stilling i lovverk og rettsapparat, med sikte på en styrking av voldsofrets rettssikkerhet.

• – Utarbeide «mal» for et målrettet samarbeid mellom politi - legevakt - hjelpeapparat - skoler - trossamfunn - barnevern og sosialomsorg - andre.

Satsing mot vold i barne- og ungdomsmiljøene

Disse medlemmer vil vise til det faktum at volden stadig har økt i de siste tiårene. Antall registrerte voldsforbrytelser er mer enn femdoblet fra 1960. De siste 10-15 årene har volden også blitt merkbart mer brutal og grov. Oslo har den største voldsbelastningen, men også andre av våre storbyer ligger i faresonen for en uheldig utvikling. Den nyeste statistikken viser at antall voldstilfeller i Oslo går noe ned. Imidlertid er det en økning av grov vold utført av barn og unge, de fleste av dem med innvandrerbakgrunn og organisert i gjenger. Denne utviklingen med bruk av grov vold blant barn og unge er svært bekymringsfull, helt uakseptabel og må bekjempes med alle midler.

Barn og unge må sikres gode oppvekst- og levevilkår

Disse medlemmer vil vise til at både forskning og erfaring viser at det er klare sammenhenger mellom samfunnsstruktur og samfunnsutvikling, oppvekstmiljø og kriminalitet. Å sikre barn og unge gode oppvekst- og levekår er det viktigste virkemiddelet for å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet. Familien er den sentrale rammen for et godt oppvekstmiljø. Disse medlemmer mener at hovedoppgaven for det offentlige er å sørge for gode rammebetingelser for oppvekstmiljøet i familiene, samtidig som det må settes inn hjelpetiltak når familieomsorgen svikter. Disse medlemmer vil understreke at barnevernsloven er ingen straffelov, og må heller aldri bli det. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at barnevernstiltak brukes som straff. Disse medlemmer viser til at barnevernet skal være en aktiv deltaker for å sikre barn omsorg, gode oppvekstvilkår og hjelp når de trenger det. Samtidig skal de sikre at barn ikke forvolder seg selv skade.

Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende tiltak for å bekjempe de økende voldstendensen i samfunnet:

• – Full barnehagedekning. Barnehagene er de første som kan fange opp atferdsproblemer blant barnet. Språkvansker blant barn og foreldre blir også oppdaget her, slik at man kan sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt.

• – Videreføre prøveprosjekt med gratis barnehage i belastede områder.

• – Kvotere menn inn i barnehage og skole, for særlig å sikre guttene rollemodeller.

• – Satse på utekontakter, natteravner, Ungdom mot Vold, Non fighting generation og andre frivillige personer og organisasjoner som møter ungdom der ungdom er, nemlig på gata.

• – Økt satsing på fritidstilbud for barn og unge i regi av frivillige organisasjoner.

• – Tverrfaglig samarbeid mellom politi - skole - barnevern - kommune - frivillige lag og organisasjoner og hjemmene.

• – Politiet må opprette skolekontakter ved alle skolene.

• – Barn og ungdom som har blitt utsatt for vold skal tilbys krisehjelp koordinert fra skole og barnevern.

• – Voksenkontakten bør utvidet ved spesielt utsatte skoler.

Disse medlemmer mener også det er viktig å sette igang målrettede kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge i risikosonen og førstegangskriminelle. Dette må settes inn før disse eventuelt utvikler en kriminell løpebane. Uakseptabel opptreden og kriminelle handlinger skal reageres på. Disse medlemmer går ikke inn for senket kriminell lavalder og strengere straffer, men mener man må målrette innsatsen overfor de personer og grupper dette gjelder.

Disse medlemmer går derfor inn for:

• – Senke terskelen for å få bistand inn i hjemmene.

• – Voksne må mobiliseres og ansvarliggjøres i det forebyggende arbeid.

• – Utvidet bruk av skolemekling.

• – Forbedring og utvidet bruk av konfliktråd, også overfor de yngste barna, slik at den enkelte selv må ta ansvar for egne uakseptable handlinger. Reaksjonen må komme raskt.

• – Den enkelte kommune må utvikle tiltaksplaner for å forebygge og bekjempe vold og kriminalitet blant barn og unge.

• – Nært samarbeid mellom kommunale virksomheter og frivillige organisasjoner som driver voldsforebyggende arbeid. Kommunene må prioritere støtte til slike organisasjoner.

• – Bruke frivillige organisasjoner som Ungdom mot Vold i mekling mellom ungdom og ungdomsgjenger.

• – Den første gangen ungdommen blir innbrakt til barnevernsvakt på grunn av kriminelle handlinger må foreldre tilkalles til «konfliktløsningsmøte», med sikte på å sette opp kontrakt mellom ungdommen, hjemmet og barnevernet. Tett oppfølging fra barnevernet mot hjem og barn/ungdom. Rask reaksjon på brudd.

• – Barnevernet må være pådriver for raskt å opprette tverrfaglige grupper når barn/unge bryter norsk lov. Denne tverrfaglige gruppen kan bestå av barnevernet, politi, skole, foreldre, fritidsklubbleder osv. Disse må ta utgangspunkt i den enkelte barns/ungdoms situasjon, og sette inn tiltakene umiddelbart.

• – Forpliktende samarbeid hjem - skole - barnevern - politi - kommune for å få til fokusrettede tiltak overfor den enkelte.

• – Utvikle gode analyseverktøy, slik at man kan foreta personundersøkelser for å finne virkemidler overfor hvert enkelt barn/ungdom. Inngå avtaler med den enkelte og dens nettverk, der avtalebrudd fører til rask og kontant reaksjon.

• – Styrket, effektivisert og synlig politiinnsats.

• – Politiet må iverksette egne prosjekter for oppfølging av særlig belastede ungdomsgjenger, der innsats og tiltak tilpasses de dagsaktuelle problemstillingene.

Tiltak mot vold i budsjettet for Barne- og familiedepartementet

Disse medlemmer har i dette budsjettet foreslått å styrke arbeidet mot vold både generelt og i hjemmet spesielt gjennom følgende tiltak:

• – Kompetansesenteret for likestilling styrkes med totalt 4 mill. kroner for å sette igang arbeidet med Kvinnevoldsutvalget og holdningskampanjen mot vold i hjemmet.

• – Tilskudd til krisesentrene og incestsentrene styrkes med 5 mill. kroner, spesielt med fokus på å styrke arbeidet med barn.

• – Mannsforskningen styrkes med 2 mill. kroner for å forske på mannsrollen, menn og maskulinitet, med spesielt fokus på vold.

• – Barneombudet styrkes med én stilling, 0,5 mill. kroner for å styrke rettssikkerheten og det forebyggende arbeidet overfor barn som utsettes for mishandling og omsorgssvikt.

• – Barnevernet styrkes med 9,5 mill. kroner bl.a. for å styrke det forebyggende arbeidet og skape gode og helhetlige hjelpetiltak i kommunene.

• – Ungdom mot vold styrkes med 2,5 mill. kroner.

Oversikt over Arbeiderpartiets forslag til vedtak under rammeområde 2 sammenliknet med komiteens tilråding for de kapitlene/postene der det er avvikende forslag (avvikene er vist i parentes).

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har som hovedmålsetting å føre en familiepolitikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene og full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer synes videre det er viktig at det stimuleres til stabile og trygge familierelasjoner, medansvar for fellesskapet og større bevissthet om menneskeverd og verdivalg. En politikk som styrker familiens situasjon vil bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i, og vil medvirke til å bedre oppvekstmiljøet.

Disse medlemmer har merket seg den økende interesse for å arrangere og delta på samlivskurs, og vil understreke at samlivskurs er viktig både for å forebygge og gi hjelp når problemer oppstår. På samme måte er foreldreveiledning positivt for å styrke foreldrenes rolle som oppdragere og omsorgspersoner. Disse medlemmer vil understreke at der familien ikke strekker til, har samfunnet en særlig plikt til å sikre barn og unge fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår.

Fra 1. januar 1999 får også toåringer kontantstøtte som forutsatt i «Lov om kontantstøtte for småbarnsfor­eldre» som Stortinget vedtok i juni 1998. Disse medlemmer viser til at kontantstøtten gir småbarnsforeldre mulighet til mer tid sammen med barna sine, og større fleksibilitet og valgfrihet. Disse medlemmer merker seg at vi fremdeles mangler barnehageplasser i forhold til målet om valgfrihet for den enkelte familie. Regjeringen legger til grunn at det vil være nødvendig å etablere nye barnehageplasser frem til og med høsten år 2000 for å nå målet om full barnehagedekning.

Å sikre barn og unge gode oppvekst- og levekår er blant våre viktigste oppgaver. Disse medlemmer ser at det er behov for å styrke dialogen og samspillet med barn og ungdom både lokalt, regionalt og nasjonalt. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen er opptatt av at barn og unge, i byene og i distriktene, skal få større mulighet til deltakelse, medinnflytelse og medansvar i samfunnet.

Disse medlemmer vil peke på nødvendigheten av samarbeid på tvers av departementene. Handlingsplan for redusert bruk av rusmidler og Tiltaksplan for bekjempelse av vold på offentlig sted, er også viktige tiltak for å få et bedre barne- og ungdomsmiljø.

Det er viktig at barne- og ungdomsvernet kan sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, atferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at Regjeringen særlig vil prioritere kompetanseoppbygging innen barneverntjenesten, styrke det forebyggende barnevernarbeidet gjennom mer aktiv bruk av familiene som ressurs, og tilrettelegge tiltak for barn og unge med innvandrerbakgrunn, herunder enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere.

Disse medlemmer går inn for full likestilling mellom kvinner og menn, og merker seg at Regjeringen vil legge fram en redegjørelse for Stortinget våren 1999, hvor utviklingen på sentrale områder innenfor likestillingsarbeidet vil bli belyst. Disse medlemmer ser behovet for en helhetlig gjennomgang av likestillingsloven for å gjøre den til et bedre verktøy for dagens utfordringer.

Disse medlemmer er opptatt av å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og merker seg at Regjeringen i inneværende sesjon vil foreta en samlet gjennomgang av forbrukerpolitikken og organiseringen på sektoren, i form av en stortingsmelding.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen arbeider for en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning, og vil peke på fylkesmennenes viktige rolle som samarbeidspartnere for å utføre sektorpolitikken regionalt og overfor kommunene på fagfeltene barnehager, familierett, krisetiltak, familievern, foreldreveiledning, barnevern og gjeldsrådgivning.

Disse medlemmer, representantene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at vold og trusler om vold truer vår trygghet, og dermed livskvaliteten til det enkelte mennesket. Det er viktig å ikke ta lettvint på forebyggingen av voldshandlinger, samtidig er det nødvendig at det utarbeides helhetlige tiltak som beskytter og trygger ofrene bedre enn i dag, og som innebærer klare og raske reaksjoner. Disse medlemmer mener straffereaksjoner ikke må være hevnmotivert, men både være siktet inn på å forebygge gjentakelser og synliggjøre at man må ta ansvar for sine handlinger. Disse medlemmer understreker at det ligger en vesentlig forebygging dersom voksne i større grad tar konsekvensen av at de er forbilder både hjemme og ute.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i høst la fram tiltaksplanen «Trygghet i sentrum» som fokuserer på bekjempelse av vold på offentlig sted. En rekke av tiltakene er allerede igangsatt.

Disse medlemmer vil understreke at forebygging handler om et bredt spekter av enkelttiltak som ikke alene kan snu voldsspiralen. Men tiltak som konfliktrådgivning, mobbestafett, støtte til frivillige ungdomsgrupper mot vold, voldsforebyggende arbeid i skolen, tiltak mot vold i mediene, samt konkrete tiltak for å hjelpe voldsoffer, er verdifulle bidrag. Det samme gjelder erkjennelsen om at man ikke bare kan satse på kortsiktige tiltak, men på langsiktig byggearbeid.

Disse medlemmer tror en verdidebatt som fokuserer på likeverd og menneskeverd og bidrar til bevissthet omkring verdiprioriteringer i alle aldersgrupper også virker voldsforebyggende.

Disse medlemmer viser til at mange av de som blir utsatt for vold og overgrep kjenner overgriperen og har personlige relasjoner til vedkommende. Det er også en kjensgjerning at det først og fremst er kvinner som utsettes for privat vold. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har oppnevnt et eget statssekretærutvalg som arbeider med tiltak mot privat vold, og at Regjeringen har tatt initiativ til å utarbeide en handlingsplan mot vold og overgrep. Disse medlemmer understreker at det er viktig å støtte arbeidet med å motvirke privat vold og sikre støtte til krisesentre, incestsentre og tiltak rettet mot voldsutøveren.

Disse medlemmer viser til at Barne- og familiedepartementet har opprettet en Ressurs- og nettverksgruppe for arbeidet med seksuelle overgrep mot barn. Her deltar ulike institusjoner, organisasjoner, fagmiljø, politi og berørte departementer, som samlet skal bidra til økt informasjon, kommunikasjon og innsats på området.

Disse medlemmer viser til at Stortingets justiskomité har samlet seg om understrekingen av at «familien er den viktigste forebyggende faktor, og da er reformer som gir mer tid til familien også et kriminalpolitisk anliggende.» Disse medlemmer vil i denne sammenheng også peke på det positive potensiale som ligger i tilbud som ligger i familievernkontorene, samlivskurs og foreldreveiledningsprosjektene.

Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid for en aktiv og deltakende oppvekstpolitikk, hvor man gjennom ulike støtteordninger stimulerer frivillig innsats og positive oppvekstmiljø som virker forebyggende på vold, mobbing, rus og rasisme. Det vises i denne sammenheng til tiltak både overfor storbyene og distriktskommunene, samt støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, som nettopp har slike formål. Det samme gjelder «Utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet», hvor Regjeringen nylig bevilget 4,1 mill. kroner til 10 forsøkskommuner. Her er utfordringen, innenfor de ovenfor nevnte målsettinger, å styrke samarbeidet mellom kommunen, skolen, foreldrene og de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Disse medlemmer påpeker at dette kan bringe positive erfaringer for en bredere innsats.

Disse medlemmer viser til at voldskriminaliteten, ifølge politiet, har flatet ut i 90-årene. Likevel er det en mindre stigning. Mye av volden skjer i beruset tilstand og i tilknytning til skjenkesteder, særlig i byer og tettsteder. Samtidig er det klart at en vesentlig del av volden skjer i hjemmet. Disse medlemmer er derfor glade for at Regjeringen har prioritert arbeidet med å redusere bruken av rusmiddel, og viser i denne sammenheng til Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-99), St.prp. nr. 58 (1997-98).

Disse medlemmer peker på at forbruket av alkohol og andre rusmidler har økt. Disse medlemmer mener at vi innenfor ruspolitikken har behov for en ny solidaritetsdebatt.

Disse medlemmer registrerer at Arbeiderpartiet i sine merknader om voldsproblematikken ikke har nevnt den nære sammenheng som forskningen påpeker mellom utøvelse av vold og bruk av alkohol. Det vises til norske undersøkelser, bl.a. Fekjær, som forteller at mellom 60 og 80 pst. av voldsofrene var alkoholpåvirket, 2/3 av kvinnenes drapsmenn var alkoholpåvirket, 71 pst. av 373 politianmeldte saker om kvinnemishandling hadde alkoholrelaterte årsaker, i 50-64 pst. av eldremishandling registrert i Oslo, var mishandleren alkoholpåvirket. I vår hovedstad registreres «fylla» som viktigste dødsårsak blant ungdom. Disse medlemmer vil understreke at skal man drive voldsforebygging som har effekt, kan en derfor ikke utelate innsatsen for å få ned det totale alkoholkonsumet. Disse medlemmer har merket seg at Arbeiderpartiet har lagt frem flere tiltak for å bekjempe volden, samtidig arbeider partiet for å øke tilgjengeligheten til alkohol.

Oversikt over budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre, inkludert endringer foretatt av komiteen, hvor dette avviker fra Regjeringens forslag (avvik er vist i parentes)

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sandberg og Bredvold, vil fremheve at Fremskrittspartiet innen familiepolitikken ser det som svært viktig å prioritere valgfrihet og rettferdighet, uavhengig av arbeids og inntektsforhold. Disse medlemmer er meget kritisk til den offentlige inngripen i det private hjem. Det politiske miljø må innse at det er helt umulig for det offentlige å overta de omsorgsoppgaver som naturlig skal utføres av familien.

Disse medlemmer mener den sosialistiske tanken om at «fellesskapet» skal påta seg disse oppgaver har vist seg å spille fallitt når vi nå er vitne til at familien går i «oppløsning».

For at foreldrene skal få reelle valgmuligheter mener disse medlemmer at overføringene til barnefamiliene må være nøytrale. Derfor må kontantstøtten, og andre overføringer til barnefamiliene, som barnetrygd, subsidier til barnehager og utgifter til fødselspenger og svangerskapspermisjoner fordeles likt til alle med små barn.

Kontantstøtten er innført, disse medlemmer mener Regjeringen tar et skritt tilbake når de nå ønsker å forskjellsbehandle og innskrenke valgfriheten for en gruppe ved å ta bort småbarnstillegget for de småbarnsforeldre som ønsker en annen form for omsorg enn barnehage. Fremskrittspartiet ønsker ikke å redusere den økonomiske friheten for barnefamilien ved å redusere barnetrygden slik Regjeringen gjør.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ønsker å øke tilskuddet til barnehagene uten tiltak som vil følge opp kontantstøtteavtalen om likestilling mellom private/kommunale barnehager.

Disse medlemmer anser situasjonen for de private barnehagene som uholdbar i forhold til de kommunale barnehagene og ønsker derfor en overgangsordning inntil intensjonene i kontantstøtteavtalen er innfridd.

Disse medlemmer mener at likestillingsproblematikken nå bør være integrert i alle samfunnsområder/arbeidsforhold. Likestillingsloven regulerer dette. Disse medlemmer ser heller ikke nødvendigheten av et «ombud» for å ivareta voksne, friske og oppgående menneskers interesser. Mennesker som stort sett har fagbevegelse og andre organisasjoner for å ivareta deres rettigheter.

Disse medlemmer deler Arbeiderpartiets uro med hensyn til voldsutviklingen i samfunnet. Disse medlemmer registrerer at Arbeiderpartiet ikke hadde en eneste krone til dette formålet i sitt primære budsjett.

Disse medlemmer kan heller ikke se at det i Arbeiderpartiets «antivoldpakke» brukes ressurser på vesentlige «nye» tiltak men stort sett en videreføring av Arbeiderpartiets tidligere politikk med økte rammer til likestilling, barneombud, barnevern, krisesentre og barne og ungdomstiltak.

Disse medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet i Regjering aldri fant det nødvendig med en slik tiltaksplan mot vold. Disse medlemmer vil også vise til at Fremskrittspartiet ga kr 1 mill. kroner til Ungdom mot Vold i justis.

Disse medlemmer mener at dagens situasjon med volds- og kriminalitetsproblemer blant barn og unge kan ha sammenheng med at staten har overtatt oppdragelsesrollen under Arbeiderpartiets styre. Disse medlemmer mener det nå er meget viktig med nye tiltak som er rettet mot familiens omsorgssituasjon og fraværet av foreldrekontakt. Det er i hjemmet det forebyggende arbeidet overfor barn og unge skjer. Her vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets budsjett som klart ville styrke familie­økonomien, og derigjennom muligheten til å prioritere hjem og familie. Disse medlemmer mener det er viktig å erkjenne at manglende identitet og fundamental trygghet er en vesentlig grunn til manglende empati, vold og ungdomskriminalitet. Denne mangelen kan komme på grunn av svake familiebånd og manglende naturligere forbilder å identifisere seg med.

Oversikt over Fremskrittspartiets primærbudsjett der dette avviker fra Regjeringens forslag (avvik er vist i parentes).

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Helleland og Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Høyres alternative forslag for rammeområde 2 innebærer en økning på 488 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer viser til at Høyre innenfor et stramt økonomisk opplegg har valgt å prioritere en sterkere økonomisk satsing på barnefamiliene. Høyre støtter utvidelsen av kontantstøtteordningen til også å gjelde for toåringer.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1998-99) foreslo å fjerne småbarnstillegget for barn som mottar kontantstøtte. I Høyres alternative budsjettforslag opprettholdes småbarnstillegget til alle barn, uavhengig av hvilken omsorgsløsning foreldrene velger.

Disse medlemmer beklager at det ikke var mulig å oppnå flertall for forslag som ville sikret en fortsatt inndekning av småbarnstillegget innenfor økonomisk forsvarlige budsjettrammer.

Disse medlemmer viser til forliket mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og er tilfreds med å ha fått gjennomslag for at det kuttet Regjeringen foreslo i småbarnstillegget, i stedet tas over kontantstøtten, gradert etter hvor mye kontantstøtte man mottar. Det ivaretar foreldrenes valgfrihet og den fleksibilitet i forhold til dette som ligger i kontantstøtteavtalen mellom de fem partiene. Det presiseres at kontantstøtten skal utbetales fullt ut fra år 2000.

Hovedtallene i Høyres alternative budsjett er i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-89):

• – 640 mill. kroner for å opprette småbarnstillegget til alle barn, uavhengig av hvilken omsorgsløsning foreldrene velger.

• – 82 mill. kroner kuttes i driftstilskudd til barnehagene. Høyres forslag innebærer likevel en økning på 278 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998.

• – 65 mill. kroner kuttes ved å legge en trygdemodell til grunn for administrering av kontantstøtten. Det vil gi en mindre byråkratisk og mer effektiv administrasjon av kontantstøtteordningen.

Disse medlemmer ønsker primært å fjerne posten til morsmålstrenere i barnehagene. Det må være opp til kommunene om man vil benytte ekstra morsmålstrenere, ansette fremmedspråklige i ordinære assistentstillinger eller satse på å integrere barna så raskt som mulig.

Disse medlemmer ser på familien som en bærebjelke i samfunnet. Familiene gir stabile rammer rundt barns oppvekst. I familien er det de følelsesmessige båndene som er grunnlaget for oppdragelsen. Det styrker omsorg, omtanke og pliktfølelse mellom mennesker på en måte som offentlige institusjoner og kollektivisert omsorg aldri kan gi fullgod erstatning for. Høyre mener ekteskapet er den tryggeste basis for samliv og familie, men vil ikke begrense retten til andre former for legalt samliv.

Disse medlemmer viser til at barnefamiliene ofte har anstrengt økonomi. Samtidig sliter mange småbarnsforeldre med dårlig tid i det de slites mellom forpliktelser i arbeidslivet og hjemme. Økonomiske forhold utgjør de viktigste hindrene for familienes mulighet til selv å velge omsorgsløsninger de ser seg tjent med. Kontantstøtten til småbarnsforeldre er således et bidrag til romsligere økonomi og økt valgfrihet for familiene. Det er det barna som tjener mest på. Foreldre vet som regel selv hva som er best for barna deres. Kontantstøtten øker foreldrenes mulighet til å velge løsninger de mener er riktig for sine barn.

Disse medlemmer ser derfor svært positivt på at kontantstøtten utvides til også å gjelde toåringer fra neste år.

Disse medlemmer viser til at de private barnehagene utgjør en svært viktig del av det totale barnehagetilbudet. Kombinasjonen av et kostbart lønnsoppgjør og kommuner som ikke oppfyller sine forpliktelser overfor de private barnehagene gjør at foreldrebetalingen nå utgjør en svært stor del av inntektene for de private barnehagene. Dette svekker foreldres muligheter til å sende sine barn i slike barnehager, og er en trussel mot mange av de private barnehagenes eksistens.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre, og forventer at det i den barnehagemeldingen Regjeringen har varslet på nyåret kommer konkrete forslag til løsninger som kan sikre likebehandling av de offentlige og private barnehagene når det gjelder offentlig støtte.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader under de enkelte kapitler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Arbeiderpartiets forslag om bekjempelse av vold. Disse medlemmer er i hovedsak enige i den virkelighetsbeskrivelse som ligger til grunn for forslagene, og mener at flere av tiltakene er positive og interessante. Disse medlemmer vil likevel peke på Arbeiderpartiets alternative budsjett og Budsjett-innst. S. I. (1998-99) under rammeområde 2, hvor det fremgår at i Arbeiderpartiets opprinnelige budsjettforslag var ikke en slik tiltaksplan for bekjempelse av vold en prioritert oppgave. Dette forslaget fremkommer som en konsekvens av at Arbeiderpartiet går imot kontantstøtten, og derfor får midler til å fordele til andre gode formål.

Disse medlemmer vil understreke at Høyre i sitt alternative budsjett og i kompromisset med sentrumspartiene og Fremskrittspartiet har prioritert midler til politiet og rettsvesenet for å sikre økt patruljerings- og etterforskningskapasitet for politiet, samt å fjerne flaskehalser i rettsvesenet. Disse medlemmer viser også til Høyres tiltakspakke mot ungdoms- og voldskriminalitet i Dokument nr. 8:18 (1998-99).

Disse medlemmer viser til at det er bred politisk enighet om at familien er den sentrale rammen for et godt oppvekstmiljø. Hjemmene er det viktigste stedet for forebyggende arbeid overfor barn og ungdom, og en god familieøkonomi gir foreldre tid og overskudd til å være sammen med barna for å gi dem god oppdragelse. Et statsbudsjett uten skatte- og avgiftsøkninger, som samtidig er innrettet på å senke renten, er familievennlig og dermed kriminalitetsforebyggende.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis hovedprioritering er barn og unge. Dette er fulgt opp i partiets alternative statsbudsjett i høst med hovedparolen barn og unge først. Sosialistisk Venstreparti setter barn og unge i fokus på mange ulike budsjettområder og satser på fremtidsrettede investeringer som gir barn og unge en tryggere fremtid.

Dette medlem ser med stor bekymring på hvordan budsjettforliket mellom Regjeringen og Høyre og Fremskrittspartiet spesielt rammer barn og unge. Når forliket på denne måten, for å bevare kontantstøtten, kutter i alt fra barnehager, barnevern, til tiltak for ungdom i storbyene, mener dette medlem at barn og unge generelt betaler en pris for en snever ny ordning. Fra før av er barn og ungdom utsatt når mange kommuner skal gjøre opp sine budsjetter for neste år. Det kommer rapporter fra mange kommuner om at skolebudsjetter, barnevern og viktig ungdomsarbeid står for hugg. I en stram kommuneøkonomi prøver kommunene å få penger til å utløse øremerkede midler fra staten. Dermed rammes barn og ungdom hardere enn andre grupper i befolkningen.

Dette medlem er opptatt av at barn og unge skal ha gode oppvekst- og levekår. En mye større del av barndommen tilbringes på fellesarenaer som barnehage, skole, ulike fritidsaktiviteter etc. Sosial ulikhet og urettferdighet er til enhver tid et problem, men kan nå knyttes til hindringer for deltagelse på den norske barndommens hovedarenaer.

Dette medlem mener at en levekårspolitikk for barn og unge må legge sine hovedbegrunnelser på likeverdig adgang til fellesgodene og -arenaene, enten det er lekearealer, utdanning, SFO eller foreningsliv. 2/3 av Norges nasjonalformue er folk, og det er ut fra dette av stor viktighet å ta godt vare på barn og unge fordi de også representerer fremtidsformuen. Barn og unge fortjener en langt større plass i politikken, og de trenger å få beskjed om at vi ønsker å høre hva de har å si.

Dette medlem vil peke på at barn og unge rammes spesielt hardt i det økonomiske forskjellssamfunn vi fremdeles lever i, og at det fremdeles er slik at omtrent 20 000 barn lever i kronisk fattigdom i Norge. Mange av disse barna er barn av enslig forsørgere eller sosialhjelpsmottakere. De fleste sosialhjelpsmottakere har langt dårligere levestandard enn minstepensjonistene. Fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å betale kontingenter for å drive idrett eller være med på idrettsturneringer, gå på kino med kamerater eller reise på leirskole sammen med klassen. Det økte kjøpepresset mot barn og unge bidrar også, etter dette medlems mening, til å ytterligere synliggjøre de økte forskjellene, og det må settes større fokus på dette presset som både barn, unge og deres foreldre utsettes for.

Dette medlem mener det må en ny opprustning til i barnevernet, med satsing på personell, ressurser og kompetanse, og med det formål at barnevernet skal fungere til barn og unges beste og med barns interesser i høysetet. Når det nå kommer en ny undersøkelse som viser at det tar inntil 4 år fra melding mottas hos barnevernet til saken kommer opp til endelig avgjørelse, betyr det også at vi må gjøre noe raskt med både barne- og ungdomsvernet og med barnevernsloven. Det er fremdeles slik at personell som jobber i barnevernet i hovedsak har vært i jobben i 5 år eller mindre, og at det ikke satses nok på kompetanseheving og muligheter for etterutdanning. Fordi det ikke er nok kvalifisert personell i barnevernet får man også en privatisering av denne type tjenester. De mest erfarne fagfolkene starter privat konsulentvirksomhet, og det offentlige ender opp med å kjøpe tjenester for å få barnevernsakene utredet og vurdert. Det må iverksettes tiltak som gjør det attraktivt for kvalifisert og erfarent personell i barne- og ungdomsvernet å bli i 1. og 2. linjetjeneste.

Dette medlem mener samtidig at det må satses mer på forebygging og oppsøkende arbeid der ungdom ferdes. Barnevernsarbeidere har selv påpekt at de driver for mye kontorbarnevern og ikke nok arbeid ute, der barn og unge er.

Dette medlem er også opptatt av at det må gjøres en kraftig innsats for å stanse utviklingen i forhold til ungdom og vold i de større byene. Ifølge politiet er det ingen økning i volden, men den volden som eksisterer har blitt grovere. Unge rammer unge. I tillegg til å få bukt med de som faktisk utøver vold, må man også stoppe enhver rekruttering til voldelige miljøer, og gi barn og unge ordentlige tilbud i fritiden. Det må lages alternativer som er mer spennende enn å oppholde seg i sentrum, og dette gjøres ved å lytte til barn og unge selv og deres ønsker, samt å være villig til å bevilge midler til disse tilbudene. En kraftinnsats på dette området nå vil gi store og positive konsekvenser fremover og vi viser at vi er villig til å ta problemene på alvor.

Dette medlem ser på det som alvorlig at man i budsjettet også kutter i tilskuddene til barne- og ungdomsorganisasjonene. Vi må ikke komme til et punkt hvor det arbeidet som prioriteres i forhold til barn og unge, er det som kan kalles forebyggende. Barn og unge må gis mulighet til deltakelse og medbestemmelse gjennom aktiviteter i et rikt organisasjonsliv og på den måten også kunne utvikle og utfolde seg i barne- og ungdomstiden. Fritidsaktiviteter og kultur er avgjørende for barns og unges livskvalitet, og Sosialistisk Venstreparti har ønsket å satse på midler til denne sektoren.

Dette medlem mener også at man får en helt feil utvikling når det nå kuttes i støtten til barnehageutbygging, samtidig som en rekke barnehager rundt om i landet står i fare for å bli nedlagt. Dette medlem beklager de negative konsekvensene innføringen av kontantstøtten nå får, også i forhold til barnehagene. Regjeringa opprettholder løfte om full barnehagedekning innen år 2000, men med den effekt vi nå får med en rekke mulige nedleggelser, går utviklingen totalt feil vei.

Dette medlem mener det er behov for å se på flere muligheter for fedres deltagelse i barneomsorgen. Sosialistisk Venstreparti har foreslått en innføring av selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre. Far skal ha egen rett til fødselspenger dersom mor etter fødsel går ut i arbeid, påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid.

Dette medlem er opptatt av at vi skal ha en god likestillingspolitikk, og i den forbindelse at vi har gode verktøy til å bistå oss i dette arbeidet. Vi ser også at flere og flere kvinner er aktive i yrkeslivet og at arbeidsgivere må utfordres til å være flinke på fleksible løsninger som gjør det mulig å kombinere karriere og familie også for kvinner. I denne forbindelse mener dette medlem det er viktig å støtte ordninger som bidrar til fleksible arbeidstid og arbeidsdeling.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordninger i likestillingsarbeidet.

Oversikten viser SVs forslag til bevilgning under rammeområde 2 der dette avviker fra budsjettforliket mellom FrP, KrF, H og Sp (avviket er vist i parentes)

4.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 2

4.2.1 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 3 mill kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet er innforstått med at departementet vil vurdere å fordele kuttet også på andre driftsposter. Flertallet bevilger kr 70 456 000 på kap. 800 post 01.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) og til de vedtak som er fattet. Fordi Arbeiderpartiets helhetlige budsjett falt, har disse medlemmer valgt å justere rammen i forhold til det som ble vedtatt i Stortinget. Disse medlemmer vil derfor redusere kap. 800 post 01 med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at styring av oppgaver og ressurser har vært en prioritet internt i departementet i flere år. Disse medlemmer mener dette nå bør gi resultater i en effektivisering/rasjonaliseringsgevinst. Disse medlemmer registrerer at departementet har fått tildelt ressurser med bakgrunn i å finne frem til styringsmetoder, og som burde gjort departementet mere effektivt både på ressurs- og personellsiden. Eller som departementet selv har brukt som brekkstang for å få ekstrabevilgninger:Få effektiv politisk styring av oppgaver og ressurser.

Disse medlemmer ser det nå helt nødvendig at Stortinget legger press på departementene for å oppnå kostnadsbesparelseminst på lik linje som kommunene Disse medlemmer vil derfor vise til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor bevilgningen reduseres med 6 mill. kroner eller ca. 8 pst.

4.2.2 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Post 70 Samlivstiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av å forebygge utviklingen av negative samhandlingsmønstre og psykososiale vansker hos barn og unge. Flertallet registrerer også at ustabile familieforhold og samlivsbrudd skaper betydelige problemer for mange familier.

Flertallet har registrert at økningen i bevilgningen for 1998 har bidratt til å stimulere aktiviteten på lokalplanet, både når det gjelder frivillige organisasjoner og kommuner. Det synes å være mer allment akseptert å søke hjelp også for problemer som dreier seg om familiens indre liv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å fjerne post 70 Samlivstiltak og flytter midlene på post 60 til kap. 841, post 60.

Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningen til de 62 familievernkontorene vi har her i landet for å styrke den faglige kompetansen og derigjennom få større enheter som bedre kan nå ut til de aktuelle brukerne.

Post 71 Foreldreveiledning

Komiteen mener det er viktig å styrke forholdet mellom barn og foreldre. I dag er det nesten like vanlig at barn blir født utenfor ekteskap som i ekteskap. Komiteen har merket seg at i 1997 ble 10 000 barn utsatt for ekteskapsbrudd, i tillegg kommer barna som opplever at samboerforhold mellom foreldre opphører. Samfunnsendringene innebærer at vi få ny kunnskap, nye spørsmål og nye svar. Komiteen mener det er viktig å forebygge negative utviklingsmønstre og psykososiale vansker hos barn og unge.

Komiteenstøtter forslaget til bevilgning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at det har vært stor aktivitet og mangfoldighet i tilbudene om foreldreveiledning i 1997. 51 pst. av kommunene var i gang med tiltak, og ytterligere 40 pst. var under planlegging. Flertallet synes det er av stor betydning at departementet viderefører innsatsen med å følge opp foreldreveiledningsprogrammet videre. Flertallet understreker betydningen av å tilpasse og videreutvikle programmet til å gjelde hele barne- og ungdomstiden, slik at familie, barnehage og skole til sammen kan utgjøre en god helhet i barnas nettverk, oppvekst- og omsorgsmiljø. En vil spesielt fremheve betydningen av at foreldreveiledningsprogrammet legger vekt på å utvikle kommunikasjon og samhandling som fremmer opplevelse av egen mestring og egenverd både i forholdet mellom barn og foreldre, og foreldre og fagfolk. Flertallet vil spesielt vise til de utfordringer som knytter seg til foreldreveiledning til foreldre med innvandrer- og flyktningbakgrunn. Flertallet synes det er positivt at departementet utarbeider et temahefte om foreldreveiledning i et minoritetsperspektiv, og at dette temahefte skal bidra til økt innsikt i de situasjoner som minoritetsfamilier befinner seg i.

Flertallet mener det er viktig at foreldreveiledning blir en integrert og faglig del av kommunenes ordinære oppgaver. Forebyggende planer må tilknyttes helsestasjoner, barnehager og skoler. Flertallet vil understreke betydningen av at det er kvalifisert personale som skal stå for foreldreveiledning i kommunene. Flertallet mener det er viktig at landets kommuner fortsatt tar aktivt del i det kunnskapsmessige og metodiske grunnlaget for foreldreveiledning. Flertallet mener det er viktig at forsøks- og utviklingsarbeidet blir videreført, slik at en kan få nye perspektiver på samarbeidet mellom fagfolk og foreldre.

Flertallet vil spesielt understreke de ulike tiltakene i foreldreveiledningsprogrammet som inngår i ulike tiltak for å øke fedres deltakelse i barneomsorgen. Flertallet mener det er viktig at arbeidet med oppstarting og videreutvikling av fedregrupper skjer i alle landets kommuner i 1999, og ber departementet rette en aktiv innsats mot kommunene slik at dette kan skje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er en offentlig oppgave å bruke fellesskapets ressurser til veiledning av voksne folks selvvalgte samlivsformer. Disse medlemmer mener familien selv bør kjenne sine behov og vurderinger, og ikke bygge dette på det offentliges styring gjennom kurs og veiledning. Disse medlemmer viser også til at kap. 841 får bevilget ressurser til forebyggende familiearbeid. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningen reduseres med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre anser ikke foreldreveiledning som en prioritert offentlig oppgave og ønsker ikke å bruke skattebetalernes penger på et slikt formål. Forhold knyttet til oppdragelse av barn bør i størst mulig grad overlates til familiene og det sivile samfunn.

4.2.3 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning

Komiteen mener det er av stor viktighet å fortsette og videreutvikle det arbeid som drives ved krisesentre, incestsentre og krisetelefoner. Delingsmodellen som i dag sikrer finansieringen til disse tilbudene, må fortsette i fremtiden.

Komiteen vil peke på den store innsatsen som blir gjort på krisesentrene og via krisetelefoner. Komiteen viser til at det er viktig at de forskjellige krisetiltakene har forutsigbarhet for driften. Komiteen vil advare sterkt mot at eventuelle omlegginger av retningslinjene fører til at overføringene fra staten ikke følger samme takt som overføringer fra andre.

Komiteen viser samtidig til at krisetiltakene er et viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet for mennesker som blir utsatt for overgrep.

Komiteen viser til at tilskuddsordningens innretning innebærer at departementet må yte 50 pst. av krisetiltakets budsjetterte driftsutgifter, og tilsvarende ved eventuelle nyetableringer av krisetiltak. På budsjetteringstidspunktet kan departementet vanskelig forutse hvilke nye krisetiltak som vil bli etablert for det kommende år, og dermed kunne få lagt disse inn i bevilgningsforslaget.

På denne bakgrunn foreslår komiteen at bevilgningen gjøres om til en overslagsbevilgning fra 1999 jf. tilråding til vedtak for kap. 840 post 60.

Komiteen vil vise til at de fleste volds- og overgrepstilfeller finner sted i hjemmet. Ut fra statistikken over drap av kvinner, begås halvparten av partnere eller tidligere partnere. Det går også fram at de fleste drap av kvinner skjer i felles bolig eller hjemme hos en av de involverte. Volden overfor kvinner er i stor grad privatisert og syns lite i mediebildet. Kvinnen har ofte nær tilknytning til gjerningsmannen.

Komiteen er videre opptatt av at barn på denne måten blir eksponert for vold, og at vold brukes som konfliktløsning i hjemmet. Spesielt er det viktig å sette fokus på dette for å motarbeide at gutter ikke adopterer slike voldsmønstre.

For kvinner og barn som opplever vold i hjemmet er krisesentrene ofte eneste løsning, men disse sentrene er ikke godt nok tilrettelagt for barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det nå må satses på krisesentrene og de tilbud disse gir, ved en gang for alle å gi dem trygge rammer. Det er 20 år siden det første krisesenteret ble åpnet i Norge, og i 1997 overnattet 4 360 personer på krisesentrene.

Disse medlemmer mener at det i løpet av 1999 må utarbeides en finansieringsordning som gir krisesentrene trygghet, og som samtidig gir dem mulighet til kompetanseheving, samt utadrettet informasjonsarbeid. Det blir stadig påpekt at det er den skjulte, private volden som er størst og øker mest, samtidig som der er store mørketall. Hvis vi skal gi dem som lever i forhold hvor de er offer for vold en mulighet til å komme seg ut av disse forholdene, må det også satses midler som gjøre krisesentre og incestsentre i stand til å ha et godt og stabilt mottaksapparat.

Disse medlemmer mener også det er viktig å følge opp anbefalingene i rapporten som er gjort om barns situasjon på krisesentre. Det bør prioriteres å tilføre barnefaglig kompetanse til alle krisesentrene, slik at barnas situasjon bedre ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin helhetlige plan for å bekjempe voldsbruken i hjemmet og foreslår å bevilge 5 mill. kroner ekstra til krisesentrene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 840 post 60 økes med kr 1 150 000.

4.2.4 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd

Post 60 Tilskudd til familievernkontorer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er et klart behov for å styrke og utvide virksomheten ved familievernkontorene. Disse medlemmer vil understreke den betydning familievernkontorene har når det gjelder viktig rådgivning overfor familier med samlivsproblemer og hjelp som kan hindre samlivsoppløsning.

Disse medlemmer ønsker derfor å styrke de 62 familievernkontorene vi har her i landet. En styrking av den faglige kompetansen og større enheter vil være viktig for å gjøre tilbudet til de aktuelle målgruppene bedre.

Disse medlemmer viser til sin helhetlige plan for å bekjempe voldsbruken i hjemmet og foreslår å bevilge ytterligere 3,5 mill. kroner på post 60.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil nok en gang påpeke de vedtak Stortinget gjorde i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 6 (1996-97). Det ble påpekt viktigheten av at de ansatte ved familievernkontorene skal kunne drive utadrettet virksomhet i form av veiledning, kurs og foredragsvirksomhet. Det er i denne forbindelse kritikkverdig og meget betenkelig at midler til utviklings- og opplysningsarbeid reduseres i budsjettet for 1999.

Dette medlem merker seg at det heller ikke er gjort noe for ytterligere å styrke familievernet neste år, men ser med interesse frem mot å få utredet en ny kostnadsnøkkel for fordeling av statstilskuddet, slik departementet nå skal gjøre.

Dette medlem fremmer forslag om at kap. 841 post 60 økes med 13 mill. kroner.

Post 70 Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet vil støtte videreutvikling av et familievern som er effektivt og har høy faglig kvalitet, og samtidig er tilpasset brukernes behov. Behovet for hjelp til foreldresamarbeid synes å ha økt sterkt de siste årene. Flertallet har i den sammenheng merket seg at Regjeringen vil vurdere behovet for styrking av tjenesten.

Flertallet viser til at tjenestens tilbud innenfor behandling, rådgivning og mekling i stigende grad etterspørres av publikum, og at enkelte kontor melder om stor og økende pågang med opptil 70 pst. økning. Flertallet har også merket seg at forespørsler om veiledning, kurs, foredrag, informasjon og undervisning overfor barnevernet, helse- og sosialtjenesten og samfunnet for øvrig er økende.

Flertallet mener at både hensynet til tilgjengelighet samt gode og robuste fagmiljøer må vurderes i en kartlegging av behovet for utbygging/styrking.

Flertallet har merket seg at familievernkontorene utfører mer enn 60 pst. av all mekling etter ekteskapsloven og barneloven og er enig i betydningen av at meklingen må videreføres på samme kvalitative nivå som hittil.

Flertallet har merket seg at Regjeringen vil sikre meklingsapparatets faglige kvalitet ved tilføring av ressurser, slik at opplæring av nye meklere og faglig oppfølging av tidligere oppnevnte meklere, kan fortsette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 0,5 mill kroner på post 70 Utviklings- og opplysningsarbeid m.v. i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Dette flertallet bevilger kr 3 360 000 på kap. 841 post 70

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til hvor viktig det er å styrke familievernet og vil derfor øke post 70 med 0,5 mill. kroner i forhold til framforhandlet budsjettforslag fra flertallet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et familievern av høy kvalitet. Dette er særlig viktig i en tid da familien ser ut til å gå i oppløsning gjennom økende antall samlivsbrudd og andre problemer knyttet opp mot familien.

Disse medlemmer vil allikevel presisere at det er viktig at familievernkontorene arbeider for å unngå unødig byråkrati og kontinuerlig søker best mulig utnyttelse av ressursene.

4.2.5 Nytt kap. 843 Fond for kommende generasjoner

Ny post 50 Midler til fond for kommende generasjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å opprette en ny post 50 Midler til kommende generasjoner for å vise solidaritet med fremtidens barn og ungdom.

Disse medlemmer er av den oppfatning at man ikke skal bruke opp økonomiske ressurser og naturressurser for de kommende generasjoner. Faresignalene i norsk økonomi er i dag mange med synkende oljepriser, økende arbeidsledighet og stigende renter. I tillegg får Norge et økende antall pensjonister i fremtiden, som vi vil gi en trygg alderdom. Disse medlemmer mener derfor det er viktig ikke å bruke over evne. Disse medlemmer mener det er uansvarlig av stortingsflertallet å bruke over 2 mrd. kroner på kontantoverføringer til småbarnsfamiliene. Disse medlemmer har derfor valgt å avsette disse midlene til senere bruk ved å opprette en ny post 50 Midler til fond for kommende generasjoner jf. tabell foran.

Disse medlemmer vil ellers vise til sine merknader i Innst. S. nr. 200 (1997-98) Om kontantstøtte.

4.2.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget om at kontantstøtteordningen utvides til å omfatte toåringer fra 1. januar 1999. Flertallet viser til at kontantstøtteordningen er basert på følgende tre hovedprinsipper:

• – Det legges til rette for at foreldrene får større valgfrihet i valget av omsorgsform for egne barn. Alle foreldre med barn i samme aldersgruppe skal i prinsippet nyte godt av den samme støtten fra staten, enten familiene velger å bruke barnehageplass, deltids barnehageplass, private tilsynsordninger eller at en av foreldrene er hjemme med barna.

• – Det legges til rette for at småbarnsforeldrene får mer tid til omsorg for egne barn. Dette betinger at familiene har økonomisk mulighet til å foreta en slik prioritering.

• – Det blir større rettferdighet og likhet i fordelingen av statlige midler til barneomsorg.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre om kontantstøtten. Flertallet merker seg at Regjeringen våren 1999 vil fremme en odelstingsproposisjon med forslag om utvidelse fra fire til fem satser for kontantstøtte fra 1. august 1999. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser til det inngåtte budsjettforlik mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre, og konstaterer at utbetalingssatsene for kontantstøtte vil bli redusert for 1999. Flertallet understreker at dette må sees i sammenheng med utbetaling av småbarnstillegg over barnetrygden. Forliket om budsjettet innebærer at alle vil få utbetalt småbarnstillegget, uavhengig av om man mottar kontantstøtte eller benytter barnehage.

Flertallet vil understreke at småbarnsforeldrene gjennom dette beholder den fleksibiliteten og valgfriheten som er en av hovedbegrunnelsene for kontantstøtten. Flertallet viser til at det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre blir presisert at kontantstøtten skal utbetales fullt ut fra år 2000.

Flertallet vil understreke at innføring av kontantstøtte for 1- og 2-åringer er en etterlengtet og verdifull reform, som det nå viser seg at svært mange småbarnsforeldre velger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, hvor småbarnstillegget videreføres, og foreslår følgende satser for kontantstøtte fra 1. januar 1999:

*Satsene er delelig med 12.

Flertallet viser til at økonomisk sosialhjelp gis til personer som ikke er i stand til å sørge for sitt livsopphold og som trenger hjelp for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Flertallet registrerer at det i dag ikke er hjemmel i sosialtjenesteloven til å pålegge kommunene å se bort fra visse ytelser ved beregning av stønad til livsopphold. Det er heller ingen lovhjemmel som pålegger kommunene å regne inn kontantstøtten som grunnlag ved beregning av sosialhjelp. Departementet har opplyst at Regjeringen vil ta opp dette forholdet i en stortingsmelding om utjevning av levekår, som etter planen skal legges frem våren 1999. I St.prp. nr. 53 (1997-98) om innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre er det under pkt. 4.6 vist til arbeidet med denne meldingen. Samtidig står det at «Regjeringens utgangspunkt er at ordningen med kontantstøtte skal bidra til bedre omsorgsøkonomi for alle grupper av mottakere».

Flertallet viser videre til budsjettforliket og foreslår som følge av dette at kap. 844, post 21 og post 70 reduseres med hhv. 2,5 mill. kroner og 641 886 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets konsekvente motstand mot innføringen av kontantstøtten. Det er sterkt beklagelig at Regjeringen med støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre har tvunget gjennom denne ordningen som i en vanskelig økonomisk periode fører til store kutt i etablerte offentlige tilbud spesielt innrettet mot barn og unge. Arbeiderpartiet har også hele tiden advart mot de negative konsekvensene kontantstøtten ville få for barnehagesektoren. De første vedtakene om nedleggelse av såvel offentlige som private barnehager er allerede fattet og nye er bebudet. En slik utvikling vil på sikt ødelegge barnehagene som supplement til familienes oppdragende ansvar og som pedagogisk tilbud.

Disse medlemmer vil redusere post 21 med 9,3 mill. kroner og post 70 tilskudd med kr 2 820 000 000 i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kontantstøtteordningen ikke gir foreldre større valgfrihet til å være hjemme med egne barn, men belønner alle som ikke velger en barnehageplass med kontantstøtte. Det betyr at fulltidsarbeidende foreldre som velger dagmamma, praktikant eller au-pair vil få kontantstøtte, mens foreldre som velger barnehageplass først vil miste kontantstøtten - og deretter må ut med oppholdsbetaling i barnehagen.

Dette medlem konstaterer at kontantstøtten gjør det mye dyrere for den enkelte familie å bruke barnehage enn å bruke dagmamma/praktikant.

Dette medlem har merket seg at tilhengerne av kontantstøtte fremholder at foreldre uansett økonomiske incentiver vil velge det som er best for barna - og gjør valget til et spørsmål om foreldrenes moral. Det samme flertallet som fremholder hvor fint barnehagetilbudet er for barn, gjør likevel barnehager i mange tilfeller dobbelt så dyrt å bruke som alle andre barnepasstilbud, samtidig som det nå også fremmes forslag om kutt i bevilgningene til barnehagene. Ingen kan bebreide småbarnsforeldre med presset familieøkonomi at de tenker seg om to ganger, og velger en fullfinansiert dagmamma i stedet for en barnehageplass som vil koste dem opptil 40 000 kroner netto pr. år. De kronene kan avgjøre om man har råd til ferie, pusse opp boligen, ny bil - eller hva familien ellers måtte trenge. Dette medlem mener at den beskjeden småbarnsforeldre får etter innføring av kontantstøtten er at alle andre barnepasstilbud enn barnehageplass er bedre for 1- og 2-åringer. En barnehageplass prises som et «miljø- eller helseskadelig luksusgode».

Dette medlem er bekymret for at innføring av kontantstøtte vil føre til en sentralisering av barnehagetilbudet i distriktskommuner.

Dette medlem viser til at kvinner tjener mindre enn menn, og at det derfor i stor grad vil være mødre som kan benytte seg av kontantstøtte.

Dette medlem ønsker en avvikling av kontantstøtteordningen etter første halvår 1999, dette for å imøtekomme de som til nå har søkt om kontantstøtte, slik at det gis en mulighet til individuelle endringer.

Dette medlem fremmer forslag om at kap. 844 reduseres med kr 1 414 650 000.

Dette medlem viser til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 53 (1997-98) ikke ville gi noe klart svar på hvorvidt sosialhjelpsmottakere ville få fratrekk i sosialhjelp hvis de kvalifiserte til å motta kontantstøtte. I ettertid har det vist seg at akkurat dette nå skjer, og kontantstøtten blir en ytelse til de velstående og økonomisk selvhjulpne familiene. Barnefamilier som har behov for supplerende sosial stønad for å få månedlige utgifter til å gå opp, får i realiteten redusert eller ingen kontantstøtte, fordi denne regnes opp mot det de enkelte kommuner gir i sosialhjelp.

Dette medlem mener det er meget kritikkverdig at vi har fått en ordning som ikke setter noe økonomisk grense for barnefamiliens familie oppad, men som så klart begrenser muligheten for kontantstøtte for de med dårligste kår.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak slik at utbetaling av kontantstøtte ikke fører til avkorting i sosiale ytelser.»

4.2.7 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteen mener at barnetrygden er kontantoverføring som skal bidra til å kompensere merutgifter som skyldes forsørgeransvar for barn.

Komiteen mener barnetrygden er en viktig kontantytelse til barnefamiliene, som er en universell trygdeordning. Komiteen mener at barnetrygden skal være en generell og ikke behovsprøvet ordning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at barnetrygden er en viktig overføringsordning til barnefamiliene med barn i alderen 0-16 år. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en bred drøfting av innretning av barnetrygden, bl.a. med en vurdering av en eventuell utvidelse av barnetrygden til 18 år.

Flertallet går inn for å beholde småbarnstillegget i barnetrygden. Flertallet viser til det justerte budsjettforslaget hvor den foreslåtte innsparingen på 641,886 mill. kroner på kap. 845 Barnetrygd, ikke skal iverksettes, og kap. 845 bevilges med kr 12 981 042 000. Dette innebærer at det ikke blir noen endringer i småbarnstillegget eller i det ekstra småbarnstillegget til enslige forsørgere. I stedet blir kap. 844 Kontantstøtte redusert med 641,886 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Dette betyr at ordningen med småbarnstillegg for alle grupper blir opprettholdt. Flertallet går inn for å redusere kontantstøttebeløpet omtrent tilsvarende småbarnstillegget, men med graderte satser. Flertallet viser til at småbarnstillegg i sin tid ble innført som en forløper til kontantstøtten, kontantstøtten er nå vedtatt. Flertallet viser til at småbarnstillegget ikke ble omtalt i avtalen om kontantstøtten, eller ved behandlingen av kontantstøtten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen vil komme med en egen sak til Stortinget der en vil ta opp en bredere drøfting av barnetrygden. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene har vurdert en utvidelse av barnetrygden til 18 år. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke er noen utvidelse av barnetrygden å omfordele mellom aldersgrupper for å utbetale barnetrygd til fylte 18 år.

Disse medlemmer mener det var galt av Regjeringen å foreslå å avvikle småbarnstillegget for kontantstøtteforeldre og støtter derfor forslaget om økning av bevilgningen på post 70 med 641,886 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets prioriteringer vedrørende barnetrygden i de siste års budsjettbehandlinger. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor barnetrygden inkludert småbarnstillegget fastholdes på 1998-nivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at den utvikling som nå skjer i barnetrygden ikke oppfattes som positiv på noen måte. Det er for andre år på rad ikke foretatt noen prisjustering av barnetrygden, og man har isteden gjort mindre kutt med begrunnelse av justering og bedring av ordningen.

Dette medlem reagerer på at det foretas stykk­vise endringer i ordningen med barnetrygd samtidig som det varsles en revisjon av barnetrygdloven. Det er uheldig at det drives arbeid på denne måten fremfor å se alt i helhet samtidig.

Dette medlem fremmer forslag om at kap. 845 økes med 641,886 mill. kroner.

4.2.8 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Post 70 Tilskudd

Komiteen er enig i at tiden nå er inne for en gjennomgang av hele likestillingsloven.

Komiteen vil komme tilbake til likestillingsområdet i forbindelse med likestillingspolitisk redegjørelse i Stortinget våren 1999.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at det er av stor viktighet at de frivillige organisasjonene gis støtte til drift og prosjekter, slik at de kan være et viktig supplement til offentlig innsats når det gjelder informasjon og holdningsskapende virksomhet på familie- og likestillingsområdet.

Flertallet har merket seg det arbeid som er gjort og skal gjøres på likestillingsområdet. Det er av stor viktighet at det offentlige går foran som godt eksempel med en så god likestillingspolitikk som mulig, og på alle områder. Det er også viktig å fortsette arbeidet i forhold til likestilling i arbeidslivet.

Flertallet vil påpeke at det er av stor viktighet å fortsette forskningen i forhold til Velferd og samfunn og Barn, ungdom og familie. Det ligger spesielt utfordringer i forhold til barn, unge og gode oppvekstvilkår.

Flertallet har også merket seg at forskningsprosjektet levekår og livskvalitet for lesbiske kvinner og homoseksuelle menn avsluttes i 1999. Flertallet forutsetter at Stortinget på en egnet måte blir orientert om oppfølgingen av denne rapporten.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det viktige informasjons- og opplysningsarbeidet som drives av de mange organisasjonene. I denne sammenheng arrangeres det bl.a. en del kurs og konferansevirksomhet. Foreningen 2 Foreldre har særlig sett behov for en nasjonal konferanse hvor menneskerettstema relatert til barn er hovedtema. Dette flertallet ber departementet se positivt på et initiativ der Foreningen 2 Foreldre i samarbeid med andre organisasjoner som arbeider med familie- og barnespørsmål får realisert en slik konferanse.Kostnaden til en slik konferanse kan bli på om lag kr 200 000. Dette flertallet går derfor inn for å redusere kuttet fra 3 mill. kroner til 2,8 mill. kroner på kap. 846 post 70, og går videre inn for å redusere kap. 857 post 74 til 2,8 mill. kroner. Dette flertallet bevilger kr 9 900 000 på kap. 846 post 70.

Dette flertallet viser til at Sentrumsregjeringen fulgte samme forslag til kutt på post 70 for budsjettåret 1998 som Arbeiderpartiregjeringen foreslo i sitt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at post 70 Tilskudd ble redusert med 20 pst. fra 1997 til 1998. Denne reduksjonen førte til betydelig lavere driftsstøtte til en rekke viktige organisasjoner. Aleneforeldreforeningen (AFFO) og Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) ble spesielt hardt rammet. Som følge av den inngåtte budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Høyre/Fremskrittspartiet. foreslås denne posten redusert for 1999 med ytterligere 3 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke gi sin støtte til en slik reduksjon, som vil få store konsekvenser for organisasjonenes samfunnsnyttige arbeid. Spesielt gjelder dette LLH som representerer en gruppe mennesker det ikke alltid er like enkelt å nå ut til. LLH driver en viktig informasjonsvirksomhet. Gjennom deres arbeid klarlegges faktiske forhold samtidig som organisasjonen driver holdningsskapende arbeid overfor samfunnet for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det er et regjeringsoppnevnt utvalg som utreder driftsstøtten til kvinne- og familiepolitiske organisasjoner. Disse medlemmer har merket seg at departementet tar sikte på å presentere klarere retningslinjer for støtte til kvinne- og familiepolitiske organisasjoner i budsjettet for år 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter kap. 846, kap. 847 og kap. 848 som samme interesseområde. Disse medlemmer anser ikke dette å være en viktig prioritert oppgave for staten. Dette arbeidet blir ivaretatt, og burde i enda større grad være ivaretatt av frivillige på idealistisk grunnlag.

Disse medlemmer mener disse ulike budsjettkapitler burde vært samlet i ett budsjettkapitel. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det foreslås en samlet reduksjon på 10 mill. kroner på disse kapitler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke må gjøres ytterligere kutt i støtten til de organisasjonene som får midler til drift fra kapitlets post 70. Det er gjort ytterligere kutt i denne posten etter budsjettforliket mellom regjeringa og Høyre og Fremskrittspartiet, og dette medlem mener det er viktig at kuttet ikke rammer organisasjonene som får støtte. LLH og AFFO fikk i 1998 kutt som hadde stor virkning på organisasjonenes mulighet til drift. Når det nå er et eget utvalg som jobber for å finne en egnet tilskuddsordning til organisasjonene på familie- og likestillingsområdet, og departementet melder at om nye retningslinjer skal presenteres i forbindelse med budsjettet for år 2000, vil det være uheldig å kutte ytterligere i støtten mens man fremdeles venter på utvalgets konklusjon.

Dette medlem mener det arbeid Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring driver er av så stor viktighet at det bør øremerkes en tildeling på kr 825 000 av de midlene som foreligger til tildeling til driftsstøtte til private organisasjoner. Dette vil bety en påplussing på kr 400 000 i forhold til 1998. Støtten har blitt kraftig redusert de siste årene, og LLH regnet tidligere i høst ut at de offentlige midler som brukes på det arbeidet organisasjonen driver kun tilsvarer 2 kroner pr. homofile/lesbiske i Norge. Dette på tross av at organisasjonen driver et viktig opplysningsarbeid, og som eneste organisasjon i landet skal ivareta interessene til alle lesbiske og homofile.

Dette medlem ser det arbeidet som drives i forhold til likestilling som meget viktig. Det er også satt opp som blant mål og strategier for 1999 å fremme likestilling i arbeidslivet. Dette medlem mener at et viktig middel for å oppnå likestillingen i arbeidslivet er å gi muligheten for mer fleksible arbeidstidsordninger og arbeidsdeling. Det er etter dette medlems mening viktig å få igangsatt utvidede forsøk med 6-timers dag, særlig i offentlig sektor, og tidligere forsøk i Oslo kommune viser at en rekke kvinner som deltok i forsøksordningen var meget positiv til konsekvensene.

Dette medlem vil også peke på viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner i fremtiden er overrepresentert i lavlønnsyrker. I forbindelse med arbeidet med å fremme likestilling i arbeidslivet må det arbeides videre for å integrere likelønnsordningen i likestillingsarbeidet.

Dette medlem viser til at en gjennomgang av regelverket må ikke føre til noen ytterligere svekkelse i den støtte som gis disse organisasjonene.

Dette medlem fremmer forslag om at kap. 846 post 70 økes med 28 mill. kroner.

Forskning på mannsrollen

Komiteen vil vise til at de fleste volds- og overgrepstilfeller finner sted i hjemmet. Dette er ofte skjult og anmeldes ikke, derfor er det vanskelig å fremskaffe god nok statistikk på hvor omfattende dette er. Ut fra den statistikken som finnes går det frem at halvparten av de drap som skjer av kvinner, begås av partnere eller tidligere partnere. I tillegg går det frem at de aller fleste drap skjer i felles bopel eller hjemme hos de innvolverte. Nå er vold mer enn drap, og de få undersøkelsene som foreligger viser at bopel er et hyppig gjerningssted for voldsutøvelse (Oslo politidistrikt 1997). Det viser videre at volden i stor grad er rettet mot familiemedlemmer eller personer med en nær tilknyttning til gjerningsmannen. Det fremgår også at offeret i overveiende grad er kvinner. Det er ikke et moderne velferdssamfunn verdig å tolerere at kvinner blir utsatt for vold bare fordi det skjedd i hjemmet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er videre opptatt av at barn på denne måten blir eksponert for vold, og for at vold brukes som konfliktløsning. Spesielt er det viktig å sette fokus på dette for å motarbeide at gutter særskilt ikke adopterer slike voldsmønstre. Det er i liten grad blitt forsket på temaet menn, maskulinitet og vold. Det er videre viktig å få belyst hva som påvirker gutter i utviklingen av deres maskulinitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor bevilge 2 mill. kroner til forskning på mannsrollen. Disse medlemmer ønsker ikke å redusere post 70 med 2,8 mill. kroner, men har tvert imot et ønske om å styrke posten med 4,8 mill. kroner hvorav 2 mill. kroner til mannsrolleforskning.

4.2.9 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling og forskningsformidling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Kompetansesenteret skal være et møtested og et informasjonssentrum for et bredt publikum. Kompetansesenteret skal være en kunnskapsbase med bred faglig kompetanse, herunder kunnskap om internasjonalt arbeid på sitt felt. Det er behov for fortsatt satsing, og Kompetansesenteret må ikke kun bestå av generalister, men også av folk med spesialkompetanse på likestilling, og må ha muligheter til å bruke tid på områder som ikke alltid har like stor interesse for det store publikum.

Flertallet mener det fremdeles er store likestillingspolitiske oppgaver som skal løses bl.a. i forhold til likelønn, likestilt omsorg, kvinners innflytelse i arbeids- og næringslivet, innvandring og likestilling.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til den foreslåtte planen på satsing mot vold i hjemmet og vil foreslå at det nedsettes et eget utvalg, Kvinnevoldsutvalget, for å få en bred gjennomgang av problemstillinger knyttet til vold mot barn og kvinner. Dette utvalget bør bl.a. synliggjøre vold mot kvinner, samle inn kunnskap og legge frem forslag til tiltak mot vold mot kvinner. Hensikten er å bygge opp et mere effektivt vern mot kvinner for helsevesen, politi, frivillige organisasjoner og det juridiske området. Dette utvalgsarbeidet bør skje med Kompetansesenteret for likestilling som sekretariat.

Dette flertallet vil videre foreslå at det i tilknytning til dette arbeidet settes igang en holdningskampanje mot vold i hjemmet for å synliggjøre problemstillingen, skape debatt og motarbeide tabuer som gjør vold i hjemmet til et tema det er lite fokus på.

Dette flertallet vil vise til at det er viktig å tilføre de offentlige instanser som kommer i kontakt med slike voldstilfeller kunnskap slik at det kan legges et godt og tillitsfullt grunnlag for videre oppfølging av voldsutøvelsen og hjelpetiltak det vil være behov for. Dette vil bl.a. innebære å tilføre domstolen kunnskap om vold mot kvinner, styrke krisesentrene slik at de også kan gi et utvidet tilbud til barna og gi kvinner muligheten til en ny start etter opphold på senteret. Videre er det viktig å styrke samarbeidet mellom helsevesen, barnevern og sosialmyndigheter for å gi barn i voldsbelastede familier et best mulig oppfølgingstilbud. Det er videre viktig å styrke prosedyrene gjennom en strammere linje fra politiets side der det bl.a. bør vurderes å innføre et kontrollskjema for bruk ved husbråk og vold i hjemmet. Mottaksprosedyrene i helsevesenet bør også styrkes for å sikre overgrepsutsatte kvinner på en bedre måte, og det blir viktig med en etterfølgende beskyttelse av kvinner og barn.

Dette flertallet ber om at det utarbeides en egen handlingsplan mot vold i hjemmet generelt og mot kvinner spesielt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Det nedsettes et offentlig utvalg for å koordinere arbeidet med å samle inn kunnskap om, og synliggjøre vold mot kvinner. Utvalget skal fremme forslag til tiltak for å bekjempe vold mot kvinner og bedre vernet for ofrene. Sekretariatet legges til Kompetansesenteret for likestilling.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sette av 4 mill. kroner til å igangsette dette arbeidet i 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningen fjernes. Disse medlemmer mener dette kapitlets området bør ivaretas under kap. 846.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget og viser til dette medlems merknad og forslag til bevilgning til Kompetansesenteret for likestilling og forskningsformidling.

Dette medlem mener det ligger store muligheter for å utvide fagkunnskap og forskning i forhold til likestilling nå som man har fått Kompetansesenteret. Da senteret ble foreslått opprettet sto det bl.a. i proposisjonen at:

«senteret skal være en pådriver i likestillingdebatten, være en holdnings- og atferdspåvirker og ha en støtte- og veilederfunksjon i arbeidet for økt likestilling. Senteret skal drive utstrakt informasjonsvirksomhet, og virkemidler vil bl.a. være arrangering av konferanser, debattmøter og seminarer, foredragsvirksomhet, utgivelse av periodiske publikasjoner, publisering av faktakunnskap og statistikk etc.»

Dette medlem ser ikke at Kompetansesenteret i dag gis de muligheter til drift og utvikling som skulle være utgangspunktet, og de økonomiske bevilgninger som gis gjør at senteret selv peker på at mangel av ressurser gjør at de må innskrenke virkeområde.

Dette medlem mener Kompetansesenter for likestilling og forskningsformidling bør få økning i midlene for 1999, og at del av disse midlene må settes inn i forhold til et stort, landsomfattende prosjekt hvor kompetansesenteret skal samarbeide bredt med andre aktuelle miljøer for å sette søkelyset på den skjulte, private volden. Det er denne volden, som i følge politiet, er den størst økende volden og den volden som rammer flest kvinner og barn.

Dette medlem mener det nå må settes mer fokus på denne volden og at det må tas nye midler i bruk for faktisk å være til hjelp for alle de som i dag ikke tør å bryte med den volden de utsettes for. I det arbeidet mener dette medlem at kompetansesenteret må ha en viktig oppgave og kan fungere som koordinator.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjett hvor kap. 847 økes med 2 mill. kroner.

4.2.10 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser at det fremdeles er nødvendig med betydelig satsning på informasjon og skolering, slik at likestillingsloven skal kunne fungere etter sin hensikt. Flertallet ser at Likestillingsombudet sitter på verdifull kompetanse og erfaring, som kan utnyttes i enda bedre grad enn i dag.

Flertallet mener at det er viktig å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet gjør, også sett i sammenheng med en grundig revisjon av likestillingsloven.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser at Likestillingsombudet fremdeles har mange viktige oppgaver i den norske samfunnet. I forbindelse med en revisjon av likestillingsloven vil det også være viktig å bruke den kunnskap Likestillingsombudet har opparbeidet.

Dette flertallet vil påpeke viktigheten av å gi Likestillingsombudet mulighet til å videreutvikle arbeidet sitt og fortsatt være et viktig redskap i likestillingsarbeidet.

Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjett hvor kap. 848 økes med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningen reduseres med 2,5 mill. kroner. Disse medlemmer finner det naturlig at likestillingsombudet naturlig går inn i kap. 846 og at funksjonen avvikles over tid.

4.2.11 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen viser til at Barneombudet har gjennomgått en omorganisering i 1998 for å kunne være en effektiv pådriver for barn og unges interesser. Barneombudet har som ny arbeidsoppgave fått ansvar for å føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader om satsing mot vold, der det er pekt på at satsing mot vold i barne- og ungdomsmiljøene og å stimulere til tverrfaglige grupper for å bedre hjelpeapparatet er i tråd med det arbeidet som barneombudet har ansvaret for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor styrke barneombudet med en stilling øremerket dette og foreslår å avsette kr 500 000 til dette arbeidet.

4.2.12 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteen merker seg at kostnadene knyttet til adopsjon fra utlandet varierer fra kr 70 000 til kr 120 000, og at antallet utenlandsadopterte har ligget stabilt på om lag 550 adopsjoner pr. år på 90-tallet. Komiteen understreker betydningen av ordningen med kontanttilskudd til foreldre som adopterer fra utlandet , slik at det er mulig å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi på grunn av de høye kostnadene ved adopsjon fra utlandet. Komiteen merker seg at tilskuddet utgjør kr 22 000 pr. barn, og at det i denne omgang ikke er rom før økning av tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at antall utenlandsadopsjoner har vært stabilt de siste årene. Disse medlemmer ønsker at ordningen videreføres med et noe mindre tilskudd. Disse medlemmer foreslår at kap. 852 reduseres med 2,5 mill. kroner som overføres til kap. 854 post 63 og øremerkes til driftstilskudd for Ungdom mot Vold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten reduseres med kr 2 500 000. Disse medlemmer registrerer at antall utenlandsadopsjoner har vært stabilt de siste år. Disse medlemmer ønsker å videreføre ordningen men dog med et mindre tilskudd.

4.2.13 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedmålet i barnevernområdet er å medvirke til at barn og unge sikres gode oppvekst- og levekår gjennom målrettede tiltak av god kvalitet og med høy rettssikkerhet. Dette gjelder såvel barn og unge som vokser opp med sin egen familie, som barn og unge som på grunn av omsorgssvikt, mishandling, overgrep eller atferdsvansker er plassert utenfor hjemmet.

Flertallet viser til at barneverntjenesten de siste årene har gjennomgått en betydelig effektivisering og kvalitativ forbedring. Allikevel er det fortsatt deler av barneverntjenesten som må bedres og styrkes.

Flertallet har merket seg at å sikre høy rettssikkerhet og god kvalitet på tjenestene i alle faser i behandlingen av barnevernsaker er et grunnleggende mål for departementet.

For å bedre beslutningsgrunnlaget med hensyn til å treffe riktige tiltak for det enkelte barn og deres foreldre er flertallet enig i at det er nødvendig å kvalitetssikre de sakkyndiges kompetanse. Flertallet merker seg at opplæringsprogrammet for sakkyndige vil bli videreført i 1999.

Flertallet deler departementets syn av at de lovfestede tidsfrister for meldinger, undersøkelsessaker og tiltak overholdes, og merker seg at en fortsatt vil følge utviklingen i den enkelte kommune nøye.

Flertallet merker seg spesielt at departementet vil prioritere tiltak for å øke fortgangen i bosettingen av de enslige mindreårige flyktningene og asylsøkerne i kommunene. Flertallet stiller seg positive til forslaget om å heve aldersgrensen for tilskudd fra 18 til 20 år, og å heve satsen med kr 10 000 pr. barn pr. år til kr 90 000 pr. barn pr. år. Målet er at ordningen skal bidra til at enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere kan bosettes så raskt som mulig i gode omsorgstilbud tilpasset de lokale forhold. Kommunene vil ved økningen få bedre økonomiske rammebetingelser for å ta imot enslige mindreårige.

Flertallet synes det er positivt at departementet fortsatt vil utvikle tilbudet overfor barn og unge med alvorlige atferdsvansker, fosterhjemstjenesten, tiltak overfor utsatte barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn og det forebyggende arbeidet.

Flertallet mener at heving av aldersgrensen fra 20 til 23 år for å motta hjelp fra barnevernet var et godt tiltak.

Fosterhjem

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser alvorlig på de problemene fosterfamiliene sliter med, og viser i den forbindelse til «Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet» som ble utarbeidet av Arbeiderparti-regjeringen i 1997. Flertallet ser på handlingsplanene som et steg i riktig retning. Flertallet mener det bør arbeides videre med en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsstituasjonen, da sett i en tverrfaglig sammenheng med barnevernet, sosialetaten, skolen, barnevernsinstitusjoner, PP-tjenesten osv. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med denne gjennomgangen i en passende form. Flertallet vil berømme den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned for barna, ved å gi dem trygge og gode oppvekstvilkår.

Et flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at målet for arbeidet må være å sikre barn og unge gode oppvekst- og levekår, spesielt for dem som blir utsatt for omsorgssvikt, overgrep eller mishandling. Målrettede tiltak må ha god kvalitet og høy rettssikkerhet.

For å sikre en god kvalitet på barnevernstjenesten, er det derfor viktig å fortsette prioriteringen av etter- og videreutdanningen. Dette for å øke kompetansen ytterligere. Flertallet vil spesielt peke på forsknings-, forsøks- og utredningsarbeid. Etterutdanningstilbudene for de ansatte i denne tjenesten i de større byene i forhold til arbeid med barn og familier med innvandrerbakgrunn, bør også prioriteres høyt. Barn med adferdsvansker som blir plassert utenfor hjemmet i institusjoner er også en gruppe som bør vies spesiell oppmerksomhet. Kvaliteten på tilbudet i disse institusjonene må være høy. Det er fylkesmennene som har ansvaret for dette tilsynsarbeidet.

Flertallet mener derfor at en må rette oppmerksomheten mot at fylkesmennene har mulighet til å utføre denne oppgaven i en slik grad de er pålagt for å sikre bl.a. barns rettssikkerhet. Flertallet vil og understreke viktigheten av og behovet for gode, forebyggende tiltak i kommunene, som også må være tilgjengelige for disse barna.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forventet innsparing som følge av forenkling og samordning på fylkesnivå vil frigjøre ressurser til prioriterte oppgaver. Disse medlemmer viser til fellesforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre i Budsjett-innst. S. I (1998-99), jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99) kap. 1510.

Post 63 Særskilte tiltak, kan overføres

Komiteen har merket seg det viktige og strategiske arbeidet Ungdom mot Vold gjør.

Komiteen viser til behandling av Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) - om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis- og politidepartementet - hvor Stortinget vedtok å øke bevilgningen til Ungdom mot Vold med 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Ungdom mot Vold er en liten og annerledes organisasjon. Den har bare 2 fast ansatte og en god del frivillige knyttet til sin virksomhet. Budsjettet er i dag på ca. 2,2 mill. kroner hvorav 40 pst. kommer fra stat/kommune og 60 pst. skaffes til veie fra ulike sponsorer.

Flertallet vil og understreke det viktige arbeid Ungdom mot Vold gjør og at de bør ha en forutsigbarhet i sin drift.

Flertallet er kjent med at Ungdom mot Vold ønsker å kartlegge aktiviteter til tidligere barnesoldater. Ungdom mot Vold betaler i dag terapi for en del av de tidligere barnesoldatene.

Ungdom mot Vold ønsker også å opprette en akutt stasjon i Oslo sentrum som kan være åpen for ungdom som ferdes ute på nattetider.

Flertallet mener det er vesentlig at Ungdom mot Vold får anledning til å jobbe langsiktig og planmessig. De fyller et tomrom mellom mennesker og de formelle/offentlige institusjoner. De er «ikke eksperter» som lettere kommer i kontakt med og kan hjelpe ungdom i storbymiljøet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår et øremerket driftstilskudd på 2,5 mill. kroner til Ungdom mot Vold.

Disse medlemmer ser med stor uro på voldsutviklingen i samfunnet, spesielt volden mot og mellom barn og unge.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at Sentrumsregjeringen, som tross alt la fram en tiltaksplan for bekjempelse av vold på offentlige steder, synes å tro at politi alene kan bekjempe volden. Disse medlemmer er av den oppfatning at bekjempelse av volds-samfunnet bør skje på mange områder og følges opp av flere departement. Den nyeste statistikken viser at antall voldstilfeller i Oslo går noe ned. Imidlertid viser det seg at det er en økning av grov vold utført av barn og unge, de fleste av dem med innvandrerbakgrunn og organisert i gjenger. Denne utviklingen er helt uakseptabel og må bekjempes.

Disse medlemmer mener at det å sikre barn og unge gode oppvekst- og levekår er det viktigste virkemiddelet for å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet.

Disse medlemmer mener at hovedoppgaven for det offentlige er å sørge for gode rammebetingelser for oppvekstmiljøet i familiene, samtidig som det må settes inn hjelpetiltak når familieomsorgen svikter. Disse medlemmer vil understreke at barnevernloven ikke er noen straffelov, og heller aldri må bli det.

Disse medlemmer viser til at barnevernet skal være en aktiv deltaker for å sikre barn omsorg, gode oppvekstvilkår og hjelp når de trenger det.

Disse medlemmer mener også det er viktig å sette i gang målrettede kriminalitetsforebyggende tiltak mot barn og unge i risikosonen og førstegangskriminelle. Disse medlemmer vil peke på at utvidet bruk av konfliktråd, også overfor de yngste barna, er et viktig forebyggende tiltak.

Disse medlemmer vil derfor rette opp både de nedskjæringene som Regjeringen, Fremskrittspartiet og Høyre har gjort i fellesskap, samt å ytterligere styrke den forebyggende delen i forhold til voldsproblematikken.

Disse medlemmer foreslår derfor:

«Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 63 Særskilte tiltak, økes med 7 mill. kroner i tillegg til styrking av Ungdom mot Vold med 2 mill. kroner, totalt 9,5 mill. kroner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at tidligere reduksjoner i bevilgningsrammen til tiltak i barne- og ungdomsvernet har medført et økt ansvar for kommuner og fylkeskommuner, og at fylkesnemndene blir tillagt noen nye arbeidsoppgaver fra 1. januar 1997.

Disse medlemmer vil allikevel presisere at utgiftene vedrørende drift av nemndene hele tiden bør være under vurdering for å oppnå en effektiv drift.

Disse medlemmer registrerer at det fortsatt er en økning i antall meldinger til barnevernstjenesten men at oppfølgingen av tidsfristene delvis har gitt resultater, selv om noen kommuner og fylkeskommuner hadde enkelte overskridelser. Disse medlemmer ønsker å videreføre innskjerpingen av overholdelse av tidsfristene.

Disse medlemmer vil legge vekt på å videreføre innsatsen for å bedre kompetansen og kunnskapen på alle nivåer i barnevernstjenesten, særlig gjelder dette for personell som arbeider med barn og unge med atferdsvansker.

I denne sammenheng mener disse medlemmer at oppfølging og tiltak for å styrke sakkyndiges kompetanse og rolle i saker etter lov om barnevernstjenester og lov om barn og foreldre er meget viktig.

Disse medlemmer vil derfor signalisere et generelt ønske om en spesialutdanning/etterutdanning for at de sakkyndige skal tilegne seg den rette kompetansen, og en statlig autorisasjon for personell som skal fungere som rettssakkyndige bør vurderes. Med bakgrunn i den siste tids urovekkende oppblomstring av volds- og kriminalitetsproblemer blant barn og unge mener disse medlemmer at oppfølgingen av de refererte handlingsplanene i St.prp. nr. 1 (1998-99) må prioriteres høyt.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har økt anslaget på antall flyktninger og videre har lagt inn en vesentlig økning av satsene på det særskilte tilskuddet til kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til all fokusering som har vært på barne- og ungdomsvernets rolle og oppgaver samt muligheter til å utføre disse, i forbindelse med debatt og fokus på problematikken med unge og vold. Det har i denne forbindelse blitt påpekt at barne- og ungdomsvernet fremdeles mangler midler til å drive effektivt arbeid. Fagpersonell i barnevernet har påpekt at det blir for mye skrivebordsbarnevern og for lite tid til oppsøkende arbeid og undersøkelse av meldinger.

Dette medlem mener det er av stor viktighet å styrke barne- og ungdomsvernet vesentlig og gi bedre muligheter enn i dag til å drive forebyggende arbeid. Samtidig vil dette medlem påpeke at det hjelper lite å ønske strengere fengselsstraffer og mer politi for å pågripe unge som preventiv virkning mot unge som tenker på å begå lovbrudd.

Dette medlem mener også det er av stor viktighet å drive et forebyggende arbeid slik barne- og ungdomsvernet skal. Barnevernet står fremdeles overfor mange store utfordringer i forhold til manglende midler til å drive godt arbeid og stor turn-over blant personell. Når bekymringsfulle forhold ikke følges opp svikter barne- og ungdomsvernet barna. Dette medlem mener det er viktig å reise debatt om barne- og ungdomsvernets praksis ved henleggelser.

Dette medlem mener det er meget bekymringsfullt når Regjeringen i budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet velger å kutte ytterligere 2 mill. kroner i kapittelets post 71 til forskning og utvikling i barnevernet. Dette medlem mener at det allerede i dag gis manglende faglig oppfølging til de som jobber i barnevernet, samtidig som det er betydelig behov for kompetansehevning som ikke blir prioritert. Når det siden 1998 er foretatt kutt i budsjettposten på 3,5 mill. kroner er dette etter dette medlems mening et helt feil signal i forhold til prioriteringen av barne- og ungdomsvernet, samtidig som det sender et helt feil signal ut til personellet i barnevernet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjett hvor kap. 854 styrkes med 50 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim

Komiteen registrerer at det er foreslått at fylkeskommunen skal dekke de faktiske utgifter ved plassering på Rostad Ungdomsheim fra og med år 2000. Rostad kan på fritt grunnlag inngå driftsavtaler med en eller flere fylkeskommuner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Barne- og familiedepartementet har foreslått at fylkeskommunene fra og med år 2000 dekker de faktiske utgiftene ved plassering på Rostad. Alternativt kan Rostad inngå driftsavtale med en eller flere fylkeskommuner. Ungdommenes hjemkommuner betaler som vanlig en fast egenandel til fylkeskommunen. Flertallet har merket seg at departementet vil bidra til at også fylkeskommunene skal betale en slik egenandel i 1999, og at det er foreslått å opprettholde en bevilgning på 2 mill. kroner øremerket den videregående skolen ved institusjonen også utover 1999. Flertallet vil understreke at arbeidet med barn og unge med adferdsvansker er et svært viktig forebyggende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil uttrykke noe skepsis til endring av finansieringen av driften ved Rostad Ungdomsheim. I en tid hvor fylkeskommuner og kommuner står overfor sterke prioriteringer av ressursene frykter disse medlemmer at tiltakene som Rostad står for kan, bli nedprioritert, med det resultat at driftsgrunnlaget for Rostad faller bort. I særlig grad er dette å frykte når omleggingen skjer over et budsjettår.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har besluttet å bidra til at fylkeskommunene skal betale en egenandel allerede i 1999.

Disse medlemmer mener at det arbeide Rostad Ungdomsheim utfører for barn og unge med atferdsvansker er av en slik viktig karakter at man ønsker ytterligere stabile rammer. I denne sammenhengen vil disse medlemmer vise til de siste tilfeller av kriminalitetsproblemene blant barn og unge, og den betydningen det forebyggende arbeide institusjoner som Rostad utøver har.

Disse medlemmer ønsker derfor at staten fortsatt skal ha det overordnede ansvaret vedrørende finans­ieringen av driften ved Rostad Ungdomheim også utover 1999.

Post 71 Forskning-, utviklings- og opplysningsarbeid

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 4 mill. kroner på denne posten i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet bevilger kr 21 660 000 til kap. 854 post 71.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at denne posten i hovedsak vil bli benyttet til forskningsforsøk- og utviklingsvirksomhet omkring utsatte familier, utsatte barn og unges oppvekstvilkår. Disse medlemmer vil peke på at dette bl.a. gjelder midler til ulike delforskningsprogram: om barnevernet, evaluering av barnevernloven, funksjonshemmede og adopsjonsspørsmål. Disse medlemmer mener at det er gjennom bred satsing på forskning og utviklingsarbeid vi øker kompetansen og kunnskapsutviklingen på disse områdene. Forslag til tiltak som settes i verk står i fare for å fremmes på for tynt faglig grunnlag.

Disse medlemmer mener at gjennom en reduksjon av bevilgningen til forskning, utvikling og opplysningsarbeid, svekkes mulighetene til å finne fram til nye metoder og tiltak. Disse medlemmer foreslår derfor:

«Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 71 Forskning, utvikling og opplysningsarbeid økes med 4 mill. kroner i forhold til det fremforhandlede budsjettforslag.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:

«Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 71 Forskning, utvikling og opplysningsarbeid økes med 10 mill. kroner.

4.2.14 Kap. 856 Barnehager

Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70

Komiteen vil understreke at barnehagene skal være et godt supplement til familieomsorgen, også for de utsatte barna.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til den viktige plass barnehagene har i barne- og familiepolitikken. Barnehagene skal gi et pedagogisk tilbud til alle barn der foreldrene ønsker det.

Flertallet vil vise til at Regjeringen mener at den vil oppnå full barnehagedekning innen 1. august år 2000.

Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til 2 500 nye barnehageplasser i 1999, 1 000 plasser for barn over 3 år og 1 500 nye plasser for barn under 3 år. Flertallet har merket seg at Regjeringen selv mener dette er forsiktige anslag.

Flertallet mener at det er viktige at barnehagene er i samsvar med det som er barnas og foreldrenes behov. Flertallet fastholder målet om at barnehagene skal tilpasses fleksible oppholdstider og at ingen skal betale for mer enn den faktiske tid de benytter. Flertallet mener det er viktig at foreldrebetalingen må holdes på et forsvarlig nivå.

Flertallet har merket seg at Regjeringa mener at foreldrebetalingen ikke skal øke mer enn prisstigningen. Flertallet synes det er svært viktig å opprettholde det store engasjementet og den innsatsviljen som ligger bak de private barnehagene.

Flertallet er opptatt av at offentlige og private barnehager bør likebehandles og ha like forpliktelser. Det er viktig at de private barnehagene har ordnede arbeidsforhold og kvalifiserte ansatte.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den anstrengte økonomiske situasjonen i de private barnehagene.

Dette flertallet viser til at det i St.meld. nr. 8 (1987-88) Barnehager mot år 2000 ble lagt til grunn en utgiftsfordeling i barnehagesektoren der statens andel skulle utgjøre 40 pst., det kommunale bidrag 30 pst. og foreldrebetalingen 30 pst. Denne fordelingen ble støttet av komitéflertallet i Innst. S. nr. 239 (1995-96). I 1997 ble imidlertid denne målsettingen bare oppfyllt for de offentlige barnehagenes vedkommende. For de private barnehagene utgjorde derimot de kommunale bidragene i snitt bare i underkant av 10 pst, mens foreldrebetalingen utgjorde ca. 45 pst. Når kostnadsnivået nå øker ytterligere i de private barnehagene, vil foreldrebetalingen øke ytterligere. Anslag fra Private Barnehagers Landsforbund og Barnehageforbundet antyder at summen av et kostbart lønnsoppgjør og renteøkning innebærer en kraftig økning av foreldrebetalingen, rundt 15 pst. Hovedproblemet i dag er at kommunene ikke gir den støtte til de private barnehagene som er forutsatt fra Stortingets og Regjeringens side.

Dette flertallet registrerer med tilfredshet at departementet i arbeidet med barnehagemeldingen ser på konkrete forslag som vil gi større grad av økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager som inngår i kommunens totale tilbud der oppgaver og forpliktelser er de samme. Mange private barnehager opplever for tiden en vanskelig økonomiske situasjon. Dette flertallet forutsetter at Regjeringen følger barnehagesituasjonen nøye og vurderer behovet for eventuelle tiltak for 1999 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Dette flertallet viser til det justerte sentrumsopplegget og endringen av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Dette flertallet viser til at i Regjeringens opprinnelige budsjettforslag for 1999, var det lagt til grunn en utbygging på 13 500 nye barnehageplasser i løpet av 1998. Departementets siste oversikt over nyetableringer i 1998 viser en klart lavere utbygging en tidligere lagt til grunn. På bakgrunn av dette er kap. 856, post 60 justert ned med 125 mill. kroner. Reduksjonene er dermed kun en teknisk justering og innebærer ingen konsekvenser for måltall og foreslåtte tilskuddssatser for 1999.

Dette flertallet foreslår derfor en reduksjon på kap. 856 post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilling med 125 mill. kroner.

Dette flertallet ser på barnehagene som et meget verdifullt og viktig tilbud. Barnehager er et godt supplement til familieomsorgen, også for barn med spesielle behov.

Dette flertallet vil presisere at det er foreldrenes behov for barnehageplass som blir retningsgivende for størrelse og variasjon i barnehagedekningen.

6-åringenes overgang fra barnehage til skole er den største enkeltfaktor som de siste par årene har påvirket etterspørselen etter barnehageplasser.

Dette flertallet har merket seg at relativt få barn har sagt opp barnehageplassen etter at kontantstøtten ble innført. Men både i denne reformen, uttaket av 6-åringene, og økt etterspørsel etter deltidsplasser har skapt noe usikkerhet rundt behovet for barnehageplasser.

Dette flertallet er enig med departementet i at det er nødvendig å gjennomføre behovsundersøkelser for alle aldersgrupper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at de private barnehagene i dag er en viktig del av det totale barnehagetilbudet i landet. Disse medlemmer har merket seg at de private barnehagene i dag står for ca. 42 pst. av det totale barnehagetilbudet i Norge.

Disse medlemmer viser til at kommunene har et ansvar for det samlede barnehagetilbud i kommunene, og det er nødvendig at kommunene gis en mulighet til å ta dette ansvaret.

Kommunene må bl.a. kunne sikre at det etableres et tilstrekkelig antall plasser, at barnehagene plasseres der behovet er størst og de må kunne motvirke tendensen til en sosial todeling av barnehagetilbudet.

Disse medlemmer vil understreke at skal kommunene få til dette, må de private barnehagene integreres bedre i kommunenes samlede barnehagetilbud. Det betinger et tettere samarbeid mellom kommunene og de private barnehagene. Kommunene bør få bedre mulighet til å samordne barnehagesektoren slik at brukerne får et helhetlig og balansert tilbud som kan gi alle aktørene, ikke minst de private barnehagene, nødvendig trygghet.

Disse medlemmer synes det er svært viktig å opprettholde det store engasjementet og den innsatsviljen som ligger bak de private barnehagene.

Disse medlemmer er opptatt av at offentlige og private barnehager bør likebehandles og ha like forpliktelser. Det er viktig at de private barnehagene har ordnede arbeidsforhold og kvalifiserte ansatte.

Disse medlemmer viser til partiets konsekvente motstand mot innføringen av kontantstøtten. Det er sterkt beklagelig at Regjeringen med støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre har tvunget gjennom denne ordningen som i en vanskelig økonomisk periode fører til store kutt i etablerte offentlige tilbud, spesielt innrettet mot barn og unge. Arbeiderpartiet har også hele tiden advart mot de negative konsekvensene kontantstøtten ville få for barnehagesektoren. De første vedtakene om nedleggelse av så vel offentlige som private barnehager er allerede fattet og nye er bebudet. En slik utvikling vil på sikt ødelegge barnehagene som supplement til familienes oppdragende ansvar og som pedagogisk tilbud.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at statstilskuddet både til private og offentlige barnehager medfører en rekke forpliktelser bl.a. i forholdet til ansattes kvalifikasjoner. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det er ordnede arbeidsforhold i de private barnehagene.

Disse medlemmer mener det er svært urovekkende at anslagsvis 150 kommunale barnehager nå står i fare for å bli nedlagt på landsbasis.

Disse medlemmer mener dette vi føre til store forverringer i tjenestetilbudets kvalitet og omfang. Disse medlemmer er spesielt urolig over situasjonen i små utkantkommuner der driftsgrunnlaget allerede er marginalt. Disse medlemmer mener at med de endringer som nå skjer i barne- og familiepolitikken med Sentrumsregjeringen, så vil det oppstå større skjevheter mellom kommuner og fylker både når det gjelder tjenestetilbud, tilgjengelighet og pris.

Disse medlemmer mener at Regjeringens satsing for å nå full barnehagedekning er defensiv og legger vi måltallene til grunn for utviklingen av barnehageutbyggingen de siste år så er dette en god indikasjon på det.

Oversikt over måltall for og faktisk utbygging av barnehager for årene 1994-1999.

Disse medlemmer ønsker full barnehagedekning 1. august 2000 og tror ikke at Regjeringen vil oppnå dette med et måltall på 2 500 plasser for 1999.

Disse medlemmer vil bygge minimum 2 500 plasser og ønsker også å stimulere kommunene til å ta sitt utbyggingsansvar på alvor ved å bevilge 125 mill. kroner dvs. kr 10 000 pr. barnehageplass til stimuleringstilskudd.

Disse medlemmer ber Regjeringen om å være særdeles aktive for å inspirere kommuner til bygging av flere barnehager. Innen 1. august 2000 må alle foreldre som ønsker det få en barnehageplass for sine barn.

Komtieens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartietslutter seg til Regjeringens mål i barnehagepolitikken om at alle familier som ønsker seg det, skal få barnehageplass i år 2000.

Disse medlemmer har merket seg at en god del kommuner er på god vei til å nå målsettingen om full barnehagedekning, men mange har fortsatt en del igjen.

Disse medlemmer synes det er positivt at tilskuddet til deltidsplasser er økt for å gjøre barnehagene mer fleksible. Disse medlemmer viser til at det er et sentralt mål at barnehagetilbudet skal innrettes slik at det tilpasses barns og foreldres behov for ulike oppholdstider, og at ingen skal betale for mer enn den tid de har avtalt med barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor satsene for 3-, 4- og 5-åringene reduseres med 125 mill. kroner. Disse medlemmer omprioriterer også 120 mill. kroner som Regjeringen har målrettet nye plasser i 1999. Disse medlemmer mener man må prioritere eksisterende plasser foran nye.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser med stor bekymring på den alvorlige svekkelsen som nå gjøres i forhold til barnehagene. Kontantstøtten gir ikke noen som helst valgfrihet til annet enn dagmamma og private barnepassordninger, så lenge det ikke satses på barnehager for alle de som ønsker seg en slik ordning. Barnehager gir foreldre en trygghet fordi barna får gode opplegg og blir tatt vare på av kvalifisert personale.

Dette medlem mener man må bidra til å gjøre barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til å betale den oppholdsbetaling som kreves. Barnehagene skal kunne være tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen i barnehagen som en sterk økonomisk byrde. En mulighet for å bedre barnehagetilgjengeligheten er å øke statstilskuddet til barnehagene, slik at den prosentandel som så skal deles mellom kommune og bruker blir redusert. Økt statstilskudd til barnehagene kan også motvirke store forskjeller i oppholdsbetaling mellom kommuner og mellom kommunale og private barnehager. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har foreslått økt statstilskudd og maksimalpriser for oppholdsbetaling i barnehagene.

Dette medlem mener at man i tillegg må sørge for flere barnehageplasser, slik at de som faktisk ønsker plass får det. All fokus nå må settes inn på bygging av barnehager for å nå målet om full dekning innen år 2000. I tillegg til lavere foreldrebetaling og flere plasser må barnehagene også få mulighet til mer fleksible åpningstider, slik at de blir tilgjengelig for barn med foreldre i ulike arbeidssituasjoner. Særlig familier der den ene av foreldrene er i lønnet deltidsarbeid, ønsker mulighet for deltidsplass i barnehagen.

Dette medlem vil peke på at man i Finland, som er et av modellandene i forhold til kontantstøtte, har innført en lovfestet rett til barnehageplass med klare tidsfrister. Samtidig har Finland bestemmelser som sikrer at oppholdsbetalingen ikke overskrider 1 000MK/1 400 kroner pr. måned. I Norge har man gjort vedtak om full barnehagedekning innen år 2000, og det vil på dette tidspunkt også være naturlig å gi barn her i landet en lovfestet rett til barnehageplass.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om en lovfestet rett til barnehageplass, med virkning fra år 2001.»

Dette medlem mener kontantstøtteordningen bidrar til å sette mange års arbeid med å sikre gode kommunale og private barnehager, i revers. Barnehager er et godt tilbud til barn, også til barn under tre år. Det er i løpet av de tre første leveårene at det hos barn legges grunnlag for språklig, sosial, emosjonell, motorisk og kognitiv utvikling. I barnehagen får barna ut­vikle samspill og lek med andre barn. Barnehager er et tilbud lagt til rette for et pedagogisk opplegg og med virksomheten regulert i lov og forskrifter.

Dette medlem ser med stor bekymring på barnehager som i løpet av høsten 1998 har fått økonomiske problemer og er truet med nedleggelse.

Dette medlem har også merket seg den sterke bekymringen for barnehagedrift i utkantkommuner. Dette medlem vil understreke at i mange distriktskommuner er en god barnehagedekning et fortrinn i kampen om å beholde kvalifisert arbeidskraft og hindre fraflytting.

Dette medlem vil vise til den positive betydningen grendebarnehagene har hatt for mange utkantkommuner som strekker seg over store areal. Grendebarnehagene har gjort at barn kan ha et barnehagetilbud ikke så langt hjemmefra. Dette medlem vil understreke at mange grendebarnehager har full barnehagedekning og vil være spesielt sårbare dersom etterspørselen etter barnehageplasser går ned som følge av kontantstøtteordningen.

Dette medlem er bekymret for at innføring av kontantstøtte kan føre til en sentralisering av barnehagetilbudet i distriktskommuner.

Dette medlem ønsker å prioritere midler til barnehager og andre ordninger som er gunstige for barn og unge generelt, fremfor en snever kontantstøtteordning.

Dette medlem fremmer forslag om at kap. 856 økes med 599 mill. kroner.

Ny post 61 Tiltak private barnehager

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet oppretter ny post 61 hvor disse medlemmer bevilger 245 mill. kroner til fordel for en stykkprisordning til private barnehager uten kommunalt tilskudd. Disse medlemmer vil presisere at dette er en midlertidig ordning inntil barnehagemeldingen foreligger, og intensjonene i avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre vedrørende likestilling mellom kommunale og private barnehager er en realitet.

Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å integrere barn med innvandrerbakgrunn i barnehager. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at barn med innvandrerbakgrunn tilegner seg det norske språket tidligst mulig. En spesiell tilrettelegging for barn med innvandrerbakgrunn i barnehagene vil være nødvendig. Disse medlemmer mener det vil være viktig å videreføre gratis kortidsbarnehagetilbud for alle 5-åringer i bydel 6 i Oslo indre Øst. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn styrke post 64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst i tillegg til det fremforhandlede budsjettforliket med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet vil understreke det positive tilbud barnehagen representerer også for språklige og kulturelle minoriteter. En barnehageplass på hel- eller deltid vil være til konkret hjelp for innvandrere som generelt har problemer med språk og integrering. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at departementet f.o.m. i høst finansierer et prøveprosjekt i Oslo indre Øst i samarbeid med Oslo kommune. Dette dreier seg om et treårsprosjekt med gratis pedagogisk barnehagetilbud på 20 timer i uken for alle femåringer i et område som har spesielt høy andel innvandrerbarn.

Post 70 Tilskudd til andre barnehageformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke å redusere det forsøk og forskningsarbeid som gjøres for å få til en bedre barnehage. Disse medlemmer er skeptiske til at bevilgningen for 1999 kun knyttes til stortingsmeldingen om barnehager.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 9 mill. kroner i tillegg til det fremforhandlede budsjettforlik.

Ny post 71 Stimuleringstilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det udekkede behovet når det gjelder barnehageplasser, og det lave antallet barnehageplasser som er blitt bygget i 1998. Disse medlemmer vil derfor gå inn for et stimuleringstilskudd på kr 10 000 pr. opprettet barnehageplass i 1999. Disse medlemmer går derfor inn for en bevilgning på kap. 856 ny post 71 på 125 mill. kroner.

4.2.15 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen mener at det er viktig å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom. Komiteen har merket seg at departementet vil videreføre dialog og samarbeidet med barn og ungdom gjennom en rekke tiltak. Samarbeidet med frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper vil stå sentralt. Komiteen har merket seg at departementet vil legge vekt på å støtte de unges egen innsats for å skape et tryggere oppvekstmiljø. Det gjøres bl.a. gjennom utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet og gjennom støtten til ungdomstiltak i større bysamfunn, og støtten til ungdom i distriktene.

Komiteen har merket seg at departementet vil videreføre arbeidet med å bedre oppvekst- og levekårene i barne- og ungdomsmiljøene. Komiteen vil peke på at det er positivt med samarbeid på tvers av departementene. Handlingsplanen for redusert bruk av rusmiddel, og Tiltaksplan for bekjempelse av vold på offentlig sted, er også viktige tiltak for å få et bedre barne- og ungdomsmiljø. Større mulighet for voksenkontakt og bedre familiepolitikk er også vesentlige bidrag til voldsforebygging.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til det verdifulle arbeidet de frivillige ungdomsorganisasjonene representerer. Dette gjelder ikke minst deres innsats, medvirkning og medansvar for å bygge positive og sunne miljø som virker forebyggende både på vold, rus og rasisme.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at departementet skal gjennomgå dagens støtteordninger for ungdomsorganisasjonene. I dette arbeidet er det ønskelig å ta hensyn til at regelverket kan gjøres mindre byråkratisk. Det kan bl.a. bety at det gis bedre mulighet til å ta hensyn til det positive mangfoldet av organisasjoner, og spesielle forhold som berører f.eks. funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner og typiske barneorganisasjoner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,har merket seg at bevilgningen til barne- og ungdomsorganisasjoner er redusert med 2 mill. kroner i forhold til i 1998. Departementet uttaler videre at under forutsetning av at Stortinget vedtar sammenslåing av statlige spill, jf. St.meld. nr. 44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner og Ot.prp. nr. 74 (1997-98), vil det bli foreslått tilført økte midler til denne budsjettposten.

Dette flertallet viser til at behandlingen av frivillighetsmeldingen er noe utsatt og foreslår derfor å øke post 70 med 1 mill. kroner og redusere post 74 ytterligere med 1 mill. kroner. Dette flertallet bevilger kr 53 500 000 på kap. 857 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at bevilgningen på flere poster under dette kapitlet, og kapitlet som helhet, er redusert og at en ny post «ungdomssatsing i distriktene» er opprettet. Når det gjelder de reduserte postene, post 70 «barne- og ungdomsorganisasjoner» og post 72 «Utvik­lingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet» viser departementet til at disse vil bli foreslått tilført økte midler dersom Stortinget vedtar departementets forslag i forbindelse med St.meld. nr. 44 (1997-98) om statens forhold til frivillige organisasjoner. Sett på bakgrunn av den store betydningen bevilgningene på de to nevnte postene har, finner disse medlemmer ikke en slik framgangsmåte forsvarlig. Det legges bl.a. vekt på at det vil gå lang tid før eventuelle nye midler vil være tilgjengelig.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen, etter avtale med Høyre og Fremskrittspartiet, også foreslår å redusere post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn med 2 mill. kroner.

Etter disse medlemmers syn er det absolutt nødvendig å trappe opp samfunnets innsats når det gjelder barns og unges oppvekstvilkår. Det er sterkt beklagelig at Regjeringen i stedet foreslår å svekke denne innsatsen i betydelig grad ved å redusere de bevilgningene som spesielt er innrettet mot utsatte grupper av barn og unge.

Disse medlemmer viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene har et bredt spekter av tilbud til barn og unge. Nesten alle norske ungdommer er eller har vært med i en eller flere organiserte fritidstilbud.

Dessverre er det mange spesielt blant 15 - 16 åringer som ikke benytter seg av tilbudene som finnes. Disse medlemmer har merket seg at det er særlig blant barn og ungdom med innvandrerbakgrunn vi finner en lav deltakelse i organisert kultur- og fritidstilbud.

Disse medlemmer ønsker at de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene skal ha gode arbeidsvilkår. Dette vil kunne aktivisere ungdom til et tilbud om verdifulle fritidssysler og dermed holde dem unna gateproblemer.

Disse medlemmer ønsker å bevilge 5 mill. kroner i tillegg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det viktige arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør. Styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene er en viktig prioritering for barn og unge. Det bidrar til å engasjere på et bredt plan og skaper viktige aktiviteter for barn og unge på fritiden. Hvis barn og unge skal oppfordres til økt deltagelse og medvirkning i utviklingen av samfunnet, og med det større innflytelse, må vi satse på de organisasjonene der barn og unge er aktive og bruker fritiden sin.

Dette medlem fremmer forslag om at kap. 857 post 70 økes med 5 mill. kroner.

Post 71 Forskning og utviklingsarbeid

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Dette innebærer en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet bevilger kr 8 750 000 på kap. 857 post 71.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av å finne nye og spennende innfallsvinkler for å nå ungdomsmiljøene. Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig å fremme deltakelse og integrering av barn og unge med innvandrer- og flyktningebakgrunn.

Disse medlemmer har merket seg at en i budsjettforliket har redusert en så viktig post som inneholder tiltak mot vold, mobbing og rasisme blant barn og unge.

Disse medlemmer vil styrke posten med 2 mill. kroner i tillegg til det fremforhandlede budsjettforliket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forebyggende arbeid med barn og unge i større grad må settes inn på et tidligere tidspunkt. Disse medlemmer mener det siste års urovekkende oppblomstring av ungdomskriminalitet bekrefter at det siste tiårets forebyggende arbeid er feilslått.

Disse medlemmer mener en større del av disse ressursene bør kanaliseres mot familien og skolen. Disse medlemmer vil presisere foreldrenes oppgaver og ansvar i denne forbindelse.

Disse medlemmer registrerer at ny post «ungdomssatsing i distriktene» er opprettet, og at dette er tiltak med samme målsetting som Ungdomstiltak i større bysamfunn.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kapitlet reduseres med kr 22 000 000.

Post 72 Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av barn og unges oppvekstmiljø. Det er viktig å utvikle virkemidler som gir barn og unge støtte og omsorg. Politikken på dette området må sette barn og unge i stand til å mestre sin egen livssituasjon, kvalifisere dem til samfunnet og integrere de som av en eller annen grunn presses ut.

Disse medlemmer vil styrke posten med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens fremlagte budsjett.

Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Flertallet reduserer på denne bakrunn post 73 med 2 mill. kroner og bevilger 20 202 000 på kap. 857 post 73.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det sosiale og kulturelle nettverk ofte er svakere i storbyene enn i landet for øvrig. Dette gir sterkere behov for offentlige tiltak og tilbud som kan supplere de frivillige organisasjonene.

Et særtrekk ved de store byene er tiltrekningen til sentrum. I sentrum vil en finne et omfattende kommersielt fritidstilbud.

Disse medlemmer er av den oppfatning at barn og yngres umotiverte sentrumspendling på kveldstid kan føre til store problemer for samfunnet og for dem selv.

Disse medlemmer mener det er viktig å bygge ut alternative tilbud i bydelene og nærmiljøet som kan være attraktive for barn og ungdom også i helgene.

Disse medlemmer vil styrke posten med 5 mill. kroner utover det fremforhandlede budsjettforliket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det nå er av stor viktighet å styrke arbeidet med ungdomstiltak i større bysamfunn. Tiltak kan igangsettes som også ansvarliggjør ungdom selv. Dette gjøres flere steder i Oslo, i form av ungdomspatruljer i bydeler, hvor ungdom snakker med ungdom. Dette kan også føre til en styrking i samarbeid mellom barn og unge og utekontakt, miljøarbeider, politi og annet nettverk i bydelene. Slike tiltak, og også en rekke andre ulike typer aktiviteter rettet mot barn og unge i de større byene, ansees av dette medlem som viktig å styrke ytterligere i forhold til dagens satsing.

Dette medlem mener det er viktig å ta på alvor den vold og de problemer vi i dag ser, særlig tydelig i de større byene. Fritidsaktiviteter og kultur er av stor viktighet for barn og unges trivsel. Allaktivitetshus gir en slik mulighet og kan bidra til å minske vold, mobbing og rasisme, gjennom prosjekter og aktiviteter ungdom får ta del i og selv bidra til.

Dette medlem støtter den styrking vi nå får av politiets budsjetter samt at det gis midler til det arbeid som drives av organisasjoner som Ungdom Mot Vold. Samtidig mener dette medlem at bidrag til styrking av del av nettverket som også skal jobbe i forhold til barn og unge blir stående på ett ben hvis vi ikke samtidig nå bidrar til en kraftig satsing på barn og unge selv. Satsing på barn og unge må ikke bare gjøres fordi det skal være forebyggende, men fordi vi ønsker å skape gode tilbud og levekår for alle barn og unge.

Dette medlem foreslår at kap. 857 post 73 økes med 15 mill. kroner.

Post 74 Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg ny post Ungdomssatsing i distriktene. Problematferd knyttet til vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme er ikke noe som bare forekommer i de største byene, det er derfor viktig at statlige myndigheter også har mulighet til å støtte opp om målrettede satsinger for å bedre oppvekstmiljøet i de mindre by- og landkommuner som har særlige utfordringer på dette området. Storbymidlene er rettet inn mot 10 kommuner. Det er positivt at en får tilført flere midler som kan nyttes til lignende tiltak i andre kommuner.

Flertallet viser til det justerte sentrumsopplegget og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn en reduksjon på post 74 på 2,2 mill. kroner og bevilger 2,8 mill. kroner på kap. 857 post 74.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen ønsker at denne posten skal benyttes til satsing på kultur- og fritidsområder som kan bidra til å styrke ungdomsbosettingen i distriktene. Disse medlemmer vil understreke at støtten må bygge på ungdommens egen innsats og engasjement for å skape gode ungdomsmiljøer lokalt.

Disse medlemmer vil styrke posten med 3,2 mill. kroner utover det fremforhandlede budsjettforliket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 4 mill. kroner til post 74 Ungdomssatsing i distriktene.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til internasjonalt ungdomsarbeide med 1 mill. kroner.

4.2.16 Kap. 858 Statens ungdoms-og adopsjonskontor

Komiteen viser til at Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) ble opprettet 1. januar 1998, og at SUAK har som oppgave å forvalte gjeldende regelverk på adopsjonsområdet på vegne av departementet, inkludert avgjørelse i saker som gjelder forhåndssamtykke til adopsjon av utenlandske barn. Komiteen viser til at målsettingen med et nytt forvaltningsorgan var å styrke og samordne arbeidet innen tre tidligere enheter (Statens adopsjonskontor, Fordelingsutvalgets sekreteriat og de deler av stiftelsen Atlantis som forvalter EU-programmer på ungdomsområdet).

Komiteen viser til at det fortsatt er et hovedmål å sikre barnas interesser ved adopsjon, og ser det som positivt at departementet arbeider med å redusere saksbehandlingstiden i alle ledd av adopsjonsprosessen. Komiteen merker seg i denne sammenheng at SUAK har som målsetting at søknader om forhåndssamtykke skal være behandlet innen 3 måneder, og at adopsjonsbevilling og registrering av adopsjoner skal ferdigbehandles innen 1 måned.

Komiteen merker seg også at kontoret forvalter tilskuddsmidler til norske barne- og ungdomsorganisasjoner i tråd med regelverket utarbeidet på bakgrunn av stortingsbehandlingen.

4.2.17 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil streka under at hovudmålet for Forbrukarrådet er å hjelpa til med å få eit samfunn som ivaretek forbrukarane sine interesser. Her er det viktig å sikra forbrukarane tilgang til nøytral rettleiing før og i klagesaker. Dessutan må ein gjere forbrukaren bevisst i høve til både kvalitet, pris og fylgjer for miljøet.

Fleirtalet meiner at Forbrukarrådet både sentralt og lokalt har lagt ned eit stort arbeid for å gjera forbrukarane kjende med dei lover og rettar som finst. I dette er forbrukarkontora i fylka, med si lokale forankring, nyttige organ for forbrukarane over heile landet. Fleirtalet vil serleg peika på desse kontora som effektive og nyttige også for skular, organisasjonar, næringsliv og offentlege styresmakter.

Fleirtalet har registrert at talet på henvendingar framleis held seg på eit høgt nivå med om lag 140 000 henvendingar i 1997.

Fleirtalet har merka seg at det blir arbeidd med at ordninga med fri rettshjelp i forbrukarsaker skal styrkjast, og at Forbrukarrådet vil arbeida for at forbrukarar som får medhald i Forbrukartvistutvalet vert sikra kostnadsfri handsaming dersom saka vert anka inn for dei ordinære domstolane. Dette ser fleirtalet på som svært positivt.

Fleirtalet er klar over at sakshandsamingstida for klagesaker i Forbrukartvistutvalet har vorte redusert noko, men er ennå for lang til å vera det effektive tvisteløysingsorganet det var meint å vera. Siktemålet er ein ytterlegare reduksjon av sakshandsamingstida ned mot eitt år.

Fleirtalet meiner at forbrukarane må få auka kunnskap og kompetanse gjennom nye informasjonstiltak og utdanning. I dette er Forbrukarrådet sin viktigaste informasjonskanal til publikum Forbrukarrapporten.

Fleirtalet meiner i tillegg at i ei tid med stadig større vareflyt, meir pågåande reklame og auka tal på klager er det viktig at tilbodet og aktiviteten til forbrukarkontora vert oppretthalde på minst same nivå som nå.

Fleirtalet er elles klar over at det vil bli lagt fram i Stortingsmelding om forbrukarpolitikk i 1999.

Fleirtalet har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det offentlig har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Disse medlemmer anser oppgaven for å legge til rette for at markedet fungerer best mulig bør ha høyeste prioritet.

Et størst mulig fritt marked er det systemet som etter disse medlemmers mening er den beste garanti for kvalitet, valgmuligheter og riktig pris.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kapitlet reduseres med kr 6 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at samlokalisering av regionskontorene til statlige organer som f.eks. Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet vil gi mer rasjonell og kostnadseffektiv drift av disse.

4.2.18 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen er kjend med at Stiftelsen Miljømerking i Norge er oppretta for å administrere den fellesnordiske ordninga for frivillig positiv merking av forbruksvarer. Føremålet med merkinga er å få eit mindre miljøbelasta forbruk ved å rettleie forbrukarar og innkjøparar som ynskjer å handla meir miljøbevisst.

Komiteen syner til resultatrapport 1997 der fleire nye kriteriesett var vedtekne og reviderte. Likeins var målet for 1997 å ha eit totalt tal på lisensar på 335. Resultatet vart totalt 417 lisensar for Svanemerket, noko som gir ein auke på 34 pst. i høve til 1996.

Komiteen har elles merka seg at i aldersgruppa mellom 15 og 29 år var kjennskapen til Svanemerket 94 pst. Svanemerket er nå det leiande miljømerket i verda innan kopi- og trykkpapir og har stort gjennomslag innan hushaldningskjemikalier og på fleire nye område. Støtta til Stiftelsen Miljømerking kjem frå Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet.

Komiteen har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag til løyving.

4.2.19 Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid

Komiteen har merket seg at bevilgningene vil bli benyttet til forsknings- og utredningsarbeid på forbruker- og produktsikkerhetsområdet, videre til informasjon overfor kommunene for bedre å kunne veilede personer med gjeldsproblemer. Bevilgningen vil dessuten bli brukt til å dekke internasjonale forpliktelser på forbrukerområdet.

Komiteen har merket seg viktigheten av det arbeidet Gjeldsoffer-alliansen (GOA) gjør. GOA er en ideell og allmennyttig organisasjon hvis formål er å hjelpe gjeldsofre, sette søkelys på deres problemer og arbeide for å forbedre aktuelle lover.

Komiteen viser til at gjeldsproblemer kan ha mange årsaker. Arbeidsledighet og sykdom er det vanligste. Samlivsbrudd figurerer også høyt på årsakslisten.

Komiteen er kjent med at gjeldsordningsloven er frivillig fra skyldnerens side og at mange sosialkontor ikke har gode nok kunnskaper om loven. Det blir derfor ofte GOA som er rådgiver og støttekontakt for gjeldsofrene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er redd for at synkende oljepriser, større arbeidsledighet og høye renter vil medføre en økning i antall gjeldsofre, slik vi så på begynnelsen av 90-årene.

Disse medlemmer ønsker at det arbeidet GOA utfører skal gjøres permanent og vil derfor øremerke 0,5 mill. kroner til driftstilskudd til GOA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kapitlet settes til null. Disse medlemmer ønsker å se kap. 860, 865, 866 og 868 i sammenheng og ser avviklingen av kap. 865 som et ledd i en sammenslåing av alle instanser som jobber med forbrukersaker. Disse medlemmer vil også vise til kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning i Fremskrittspartiets alternative budsjett som bevilges med kr 2 000 000 ekstra.

4.2.20 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

Komiteen har merket seg at Statens institutt for forbruksforskning i 1999 har valgt følgende fire hovedarbeidsområder: forbrukernes situasjon, vare- og tjenestetilbudet, markedsføring og distribusjon, forbrukerpolitikk.

SIFO har i 1998 vært gjennom store administrative endringer, og ble fra 1. januar 1998 omdannet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Komiteen er oppmerksom på at dette medførte en tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett våren 1998. Denne bevilgningen er fulgt opp og videreført i 1999.

4.2.21 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg de mål og strategier som proposisjonen lister opp for arbeidet ved Forbrukerombudet.

Flertallet støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er spesielt opptatt av den fokus og det kjøpepress næringslivet og reklamebransjen nå bidrar til å sette på barn og unge. Når det mer eller mindre skjulte forbrukerpresset starter allerede på fødeavdelingene med utdeling av barnesmekker og enkelte firmaers hudprodukter og bleier for å skaffe livslange, trofaste kunder, er det nå behov for å sette ekstra fokus på problematikken barn og unge, reklame og kjøpepress. Barn og unge må ikke utsettes for det kjøpepress næringslivet og reklamebransjen nå jobber for å strukturere ytterligere, og Forbrukerombudet må ha spesiell kompetanse på dette feltet.

4.2.22 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteen meiner det er viktig med ein stabil økonomisk situasjon for barnefamiliane i samband med fødsel og adopsjon. Komiteen har merka seg at Norge har ei av verdas beste ordningar på området med foreldrepermisjon.

Komiteen har merka seg at departementet har arbeid med å informere om permisjons- og stønadsordningane, m.a. tiltak retta inn mot å få fleire menn til å dele stønadsperioden med mor også ut over fedrekvoten på 4 veker. Komiteen synes det er positivt at fedrekvoten blir nytta i eit stort omfang og at ordninga har medført at menn deltar meir i barneomsorg. Komiteen har merka seg at andelen av tidskontobrukarar er lav, tall for 1997 viser at om lag 3 pst. av kvinnene og 0,7 pst. av mennene, som hadde avslutta sin fødselspermisjon, hadde nytta seg av tidskonto. Komiteen er samd i at kombinasjonen av gode stønadsordningar og fleksible og romslege permisjonar har gjort at småbarnsforeldre i dag har fått betre høve til å kombinere yrkesaktivitet og omsorg for barna i dei åra behova for omsorg er størst. Vidare er det ei utfordring å informere om og gjere kjend dei ordningane som i dag finnast.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker at fedre skal ha større mulighet til å ta ansvar for sine barn også i fødselspermisjonstiden. Derfor vises det til Regjeringens planer hvor en i løpet av stortingsperioden vil fremme forslag om å gi fedre selvstendige opptjeningsretter til fødselspermisjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til langtidsprogrammet for inneværende periode der det ble slått fast at selvstendige opptjeningsretter for fedre skulle gjennomføres i perioden.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger dette opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at man nå må gi fedre egne rettigheter til fødselspermisjon. Dette er viktig både ut fra likestillingshensyn og ut fra at fedre skal ha større mulighet til tid med sine barn.

Dette medlem foreslår at kap. 2530 økes med 45 mill. kroner til egne rettigheter til fødselspermisjon for fedre.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa innen Revidert nasjonalbudsjett 1999 i tråd med Stortingets vedtak i Velferdsmeldinga, fremme forslag til endring i folketrygdloven slik at fedre får fulle fødselspenger uavhengig av mors stillingsbrøk.»

4.2.23 Kap. 3858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor

Komiteen har ingen merknader.