Det vises i proposisjonen til at Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken er en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten etterleves, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.

       Det vises videre til at det våren 1996 ble igangsatt et arbeid med ny stortingsmelding om Svalbard for å foreta en gjennomdrøftelse av målsettingene for norsk politikk for øygruppen, bl.a. i betraktning av den utvikling svalbardsamfunnet har gjennomgått siden St.meld. nr. 40 (1985-1986) om Svalbard ble fremlagt i 1986. Meldingen forventes fremlagt i 1998.

       Det vises videre til at artikkel 8 i Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget svalbardbudsjett. Budsjettets inntektsside omfatter foruten skatter og avgifter fra Svalbard, også et tilskudd fra statsbudsjettet. Foruten utgiftene på Svalbardbudsjettet, har staten årlig betydelige utgifter i forbindelse med bl.a. næringsdrift og forskning på Svalbard, samt nasjonale tiltak som sykehus og skole i Longyearbyen. Slike utgifter belastes det ordinære statsbudsjettet under de enkelte fagdepartementets kapitler.

       Forslaget til Svalbardbudsjett for 1998 innebærer i hovedsak at bevilgningene til de deler av statsadministrasjonen på Svalbard som finansieres over Svalbardbudsjettet opprettholdes. For sysselmannsstillingen har man imidlertid gjennom midler til økt bemanning lagt opp til en styrking av fellesfunksjonene og en ytterligere satsing på miljøvernarbeidet.

       Budsjettrammen for 1998 er på 86,482 mill. kroner, en økning på 4,3 % i forhold til 1997.

       Den største inntektsposten på Svalbardbudsjettet er tilskuddet fra statsbudsjettet. I forslaget for 1998 er tilskuddet foreslått til 61,822 mill. kroner. Dette utgjør 71,5 % av de samlede inntektene, mot 74 % i 1997.

       Andre viktige inntektsposter er skatter og avgifter. Kap. 3030 post 70 Skatter m.m. er for 1998 vurdert til 18,5 mill. kroner. Dette er en økning på 3,5 mill. kroner i forhold til S. III for 1997. Økningen skyldes dels at skattesatsen på lønnsinntekt er vedtatt økt fra 1. januar 1998 og dels en forventet oppgang i sysselsettingen, særlig i Longyearbyen.

       Det vises til at utgiftene til miljøtiltak på Svalbard bevilges både over Svalbardbudsjettet og over Miljøverndepartementets budsjett kap. 1470. For å få en fullstendig oversikt må man derfor se de to budsjettene i sammenheng.

       Det vises videre til at Regjeringen i St.meld. nr. 22 (1994-1995) Om miljøvern på Svalbard slo fast at Norge bør ha et høyt ambisjonsnivå for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Svalbard bør på bakgrunn av sine dokumenterte miljøverdier, fremstå blant de best forvaltede villmarksområder i verden.

       Det vises videre til at gruvevirksomhet og ferdsel som følge av turisme, friluftsliv og økende forskningsvirksomhet er de mest aktuelle miljøbelastninger på øygruppen. I polarområdene er det også konstatert en økende forurensing som følge av langtransportert forurensing gjennom luft og vann.

       Det opplyses at det er iverksatt ny viltforskrift, ny fiskeforskrift og ny forskrift om arealplanlegging. Ny fangstforskrift og revisjon av reglene om jakttider vil bli iverksatt. Arbeidet med ny forskrift om fritidshytter på Svalbard er igangsatt. Videre er forvaltningsplanen for turisme og friluftsliv på Svalbard satt i kraft. I alle bosettingene vil man videreføre arbeidet med å utvikle tilfredsstillende avfallshåndtering, kartlegge avfall i terrenget og sørge for opprydding. Sysselmannen har utarbeidet et verneforslag og gjennomført lokal høring. Sentral høring vil bli gjennomført høsten 1997.

       Det er igangsatt en evaluering av vernetiltakene på Svalbard. I denne forbindelse vil oppnådde resultater i forhold til hensikten, verneområdenes representativitet og behovet for maritimt vern bli vurdert. Basert på denne evalueringen vil det eventuelt bli fremmet forslag om ytterligere verneområder. Forskriften for de etablerte verneområdene er under revisjon.

       Det opplyses at forslagene til statens samlede utgifter på Svalbard er for 1998 vurdert til netto ca 370 mill. kroner, det samme som for 1997.

       For 1998 er det foreslått å bevilge til sammen 149 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK), Svalbard Samfunnsdrift A/S, Svalbard Næringsutvikling A/S, Kings Bay Kull Compani A/S og Norsk Romsenter. Dette er en nedgang på 8,6 mill. kroner sammenlignet med 1997.

       Det foreslås bevilget 60 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett kap. 1471 til Norsk polarinstitutt. Miljøverndepartementet vil også prioritere en styrking av forskningen for å få frem kunnskap om langtransportert forurensing på Svalbard med henblikk på omfang, virkninger, kilder og tilførselsveier.

       I 1996 hadde Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S et underskudd før statstilskudd på ca 82 mill. kroner, mot 85 mill. kroner i 1995. Ved årsskiftet 1996-97 hadde selskapet 231 ansatte mot 266 året før. Driften i Gruve 3 ble avviklet i november 1996 og Sveagruva ble satt i ordinær produksjon på nyåret 1997. Regulær drift i Svea skal kombineres med en noe redusert drift i Gruve 7 i Longyearbyen, slik at den samlede produksjonen i gjennomsnitt ikke overstiger 300.000 tonn årlig. Bemanningen i SNSK vil med et slikt driftsopplegg gradvis kunne reduseres til ca 210 personer fram mot år 2000. Med et årlig produksjonsvolum på ca 220.000 tonn fra Svea og ca 80.000 tonn fra Gruve 7, antar selskapet av Sveagruva har reserver for 12-13 års drift og at Gruve 7 kan drives fram mot år 2020.

       Produksjonen til Trust Arktikugol i 1996 ble oppgitt til ca 338.000 tonn kull i Barentsburg og ca 137.000 tonn i Pyramiden, til sammen ca 475.000 tonn kull. Ved utgangen av 1996 hadde Trust Arktikugol 3 utmål. Trust Arktikugol meddelte i august 1997 Bergmesteren at selskapets virksomhet i Pyramiden vurderes endret, eventuelt avviklet.

       Det opplyses at Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) ved utgangen av 1996 hadde nær 70 ansatte. Hele konsernet hadde ved årsskiftet 137 ansatte. SSD gjennomførte i 1996 en klarere avgrensing mellom sine forvaltningsmessige oppgaver og forretningsmessige aktiviteter.

       Det opplyses at det ikke har vært petroleumsvirksomhet på Svalbard i 1997. Det foreligger heller ingen planer for boring etter petroleumsforekomster på Svalbard i 1998.

       Det opplyses at ny lov om skatt til Svalbard, jf. Innst.O.nr.2(1996-1997), trer i kraft 1. januar 1998. Ved den nye loven gjøres de alminnelige bestemmelsene om ligningsforvaltning og skatteinnkreving i stor grad gjeldende for Svalbard. Det legges opp til at skattenivået på Svalbard fortsatt skal være vesentlig lavere enn på fastlandet.

       Det vises til at en vesentlig del av sysselsettingsøkningen i Longyearbyen i de senere år har hatt utgangspunkt i reiselivsnæringen. I 1996 reiste i alt 61.308 passasjerer over Svalbard lufthavn. Dette var en økning på 21,6 % i forhold til 1995. Det fremholdes at planmessig styring og tilrettelegging av turisttrafikken er nødvendig både for å oppnå en næringsmessig effekt av turismen og for å ivareta sikkerheten til turistene. I reiselivsplanen for Svalbard fra 1994 er det lagt vekt på å tilpasse turismen til de miljømessige rammekrav. Reiselivsplanen vil bli revidert i løpet av 1997.

       Med virkning fra 1. januar 1998 er det vedtatt endringer i Forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard 18. oktober 1991 vedrørende reglene om melde- og forsikringsplikt for å tilpasse regelverket til de erfaringer som er gjort i den tiden forskriften har vært i kraft.

       Miljøverndepartementet har fastsatt en forvaltningsplan for turisme og friluftsliv på øygruppen. Planen skal sikre at man med basis i miljømessige rammekrav kanaliserer de ulike formene for turisme til områder der ferdsel kan gjennomføres uten at Svalbards natur blir truet.

       Det opplyses at interessen for forskning i polarområdene er stadig stigende, både nasjonalt og internasjonalt. Årsakene er i første rekke økt innsikt i den sentrale rollen polarområdene har for å forstå de globale miljøproblemene, deres ressurspotensial og deres verdi som relativt urørte referanseområder. Svalbard utgjør et særskilt verdifullt ressursgrunnlag for naturvitenskapelig grunnforskning. Norges forskningsråd utarbeidet i 1996 « Strategisk plan for norsk forskning i Arktis ». I 1997 har Forskningsrådet lagt fram utredningen « Organisering av forskningen på Svalbard ». Et av forslagene i denne utredningen er å opprette et koordinerings- og samarbeidsorgan (Svalbard Science Coordination Centre) mellom Forskningsrådet , de viktigste forsknings- og utdanningsaktørene og samfunnsinstitusjonene på Svalbard. Mandatet for et slikt organ er under utarbeidelse og tiltaket vil etter planen bli iverksatt i 1998. På grunnlag av disse utredningene vil Forskningsrådet i løpet av 1997-98 legge fram en spesifisert og konkret plan for den norske forskningsvirksomheten på Svalbard.

       Sommeren 1996 startet byggingen av en nedlesestasjon for satellitter i polarbaner i nærheten av Longyearbyen (Svalsat-prosjektet). Stasjonen vil være operativ i 1997, og ferdigstilles sommeren 1998. Prosjektet blir ledet av Norsk Romsenter og skal etter planen utføre tjenester for internasjonale satellittorganisasjoner som f.eks. Den europeiske meteorologiske satellittorganisasjonen (EUMETSAT) og NASA.

       EISCAT (European Incoherent Scatter Facility) er en internasjonal samarbeidsorganisasjon dannet av forskningsrådene i Norge, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Sverige og Finland. Fra 1996 er også Japan med som fullverdig medlem. En ny stor forskningsradar ble offisielt åpnet 22. august 1996 i Longyearbyen og er nå tatt i bruk. I 1997 vil man påbegynne en utvidelse av radaren slik at den får langt større kapasitet.

       Pr. 1. januar 1997 var det 3.098 fastboende på Svalbard. Tallet for de norske bosettingene på Svalbard var 1.607. Av disse bodde 1.551 i Longyearbyen, 33 i Ny-Ålesund, 3 på Isfjord radio, 7 på Bjørnøya, 6 i Svea og 4 på Hopen.

       I de utenlandske bosettingene var det pr. 1. januar 1997 registrert totalt 1.491 bosatte. Av disse bodde 892 i Barentsburg, 590 i Pyramiden og 9 i Hornsund.

       Longyearbyen skole hadde 197 elever i grunnskole og videregående opplæring i skoleåret 1996-97.

       Regjeringen foreslår å forenkle postspesifikasjonen i Svalbardbudsjettet for 1998, jf. også Innst.S.nr.243(1996-1997). Forenklingen består i at post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester er slått sammen til en felles post 01 Driftsutgifter. Likeledes er post 45 Store nyanskaffelser, kan overføres og post 46 Ombygginger, utvidelser, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres, slått sammen til felles post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.