Når det gjelder kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringsforslag som er fremmet av regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

4.1 Kirke og utdanning

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Administrasjon

Sammendrag

       Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Statens utdanningskontorer og Samisk utdanningsråd. I tillegg foreslås privateide kirkebygg overført hit fra programkategori 07.40. Videre foreslås forvaltningsansvaret for tilskudd til trossamfunn m.v. overført fra Justisdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og nedenfor under nytt kap. 210.

Kap. 200 Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet

       Det foreslås bevilget kr  155.104.000 under dette kapitlet. Av dette er kr  100.000 overført fra Justisdepartementet i forbindelse med nytt kap. 210, jf. nedenfor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget og viser for øvrig til merknad under kap. 210.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i sitt alternative budsjett gikk inn for å redusere bevilgningen under dette kapitlet med 8 mill. kroner, som et ledd i arbeidet for å redusere utgiftsveksten i statsbudsjettet. Siden Høyres primærforslag ble nedstemt under finansdebatten, vil ikke forslaget bli tatt opp i denne innstilling. Disse medlemmer forutsetter allikevel at departementet vil legge stor vekt på å effektivisere sin virksomhet, selv uten et direkte pålegg fra Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere departementets driftsutgifter. Dette skal gjøres ved generell effektivisering og reduksjon i forvaltningen. En innsparing på i overkant av 10 mill. kroner bør nås gjennom å holde igjen på nyansettelser (naturlig avgang/ansettelsestopp) og/eller generelle innsparings- og effektiviseringstiltak. Disse medlemmer foreslår post 01 redusert med kr  10.850.000.

Kap. 203 Statens utdanningskontorer

       Det foreslås bevilget kr  137.071.000 under dette kapitlet.

       Komiteen har merket seg at resultatrapporten for 1996-97 gjenspeiler det høye aktivitetsnivå i forbindelse med gjennomføringen av Reform 97 og det fortsatte arbeidet med å gjennomføre Reform 94. Komiteen har også merket seg departementets understrekning av at utdanningskontorenes tilsyn med flere statlige tilskuddsordninger har ført til at ordningene fungere bedre enn tidligere, på grunn av større nærhet mellom bruker og tilsynsorgan.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyres alternative budsjett - i samsvar med forslag i inneværende års budsjett - ville innebære en reduksjon i bevilgningene til de statlige utdanningskontorer, under henvisning til at kontorenes oppgaver bør avgrenses og konsentreres om oppgaver spesielt knyttet til grunnskolen. Disse medlemmer henviser også til at Høyre tidligere (jf. Innst.S.nr.96(1996-1997)) har fremmet forslag om opprettelse av et politisk og departementalt uavhengig skoletilsyn med ansvar for kvalitetssikring av skolen. Opprettelsen av et slikt skoletilsyn vil innebære en nedbygging av de statlige utdannelseskontorer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere kontorenes driftsutgifter. Disse medlemmer ser det som ønskelig å begrense ekspansjonen på dette feltet og foreslår post 01 redusert med kr  10.000.000.

Kap. 206 Samisk utdanningsråd

       Det foreslås bevilget kr  22.688.000 under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere utgiftene. Disse medlemmer ser det som ønskelig å begrense ekspansjonen på dette feltet og foreslår post 01 redusert med kr  1.100.000.

Nytt kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.v. og privateide skole- og kirkebygg

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås ansvaret for forvaltningen av tilskudd til trossamfunn m.v. overført fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med virkning fra 1. januar 1998. Under nytt kap. 210 er de samme beløp oppført som på tilsvarende poster under kap. 472. I tillegg overføres uendret bevilgning til privateide skole- og kirkebygg fra kap. 249 til det nye kapitlet.

       Samlet bevilgningsforslag under kap. 210 er kr  70.974.000. Fordeling på poster framgår av tabellen nedenfor.

Tabell: Sammenligning av S. III 1997 og forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) på poster for nytt kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg. Alle tall i hele tusen.

(Tall i kr 1.000)

				St.prp. nr. 1 og
			B.innst.S.nr.III	St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Betegnelse	19971	Tillegg nr. 3 (1997-1998)

	70	Tilskudd til registrerte
		trossamfunn,
		overslagsbevilgning2	37.219	42.780
				(+ 5.561)
	71	Tilskudd til uregistrerte
		trossamfunn,
		overslagsbevilgning2	3.106	4.440
				(+ 1.334)
	72	Tilskudd til livssynssamfunn,
		overslagsbevilgning2	10.401	12.776
				(+ 2.375)
	73	Tilskudd til Norges frikirkeråd	643	643
	75	Tilskudd til privateide skole-
		og kirkebygg	10.335	10.335
		Sum	61.704	70.974
				(+ 9.270)

1	B.innst.S.nr.III tallene for 1997 under postene 70 til 73 er hentet fra kap. 472 postene 70 til 73, mens S. III tallene under post 75 er hentet fra kap. 249 post 73.

2	Det er her føyd til stikkordet overslagsbevilgning under postene 70, 71 og 72, jf. kap. 472 i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen konstaterer at Regjeringen har overført tilskuddene til trossamfunn m.v. og tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg til et nytt kap. 210, og at bevilgningene er oppført med samme beløp som i St.prp. nr. 1(1997-1998) under henholdsvis kap. 427 og kap. 249.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning Regjeringens overflytting av kap. 472 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Disse medlemmer vil imidlertid i den forbindelse vise til St.meld. nr. 17 (1996-1997) om innvandring og det flerkulturelle Norge, hvor det varsles at Regjeringen vil gi ett departement ansvar for samordning av politikken i forhold til tros- og livssynsspørsmål, uten at Den norske kirkes særstilling berøres etter at departementsplassering og økonomisk-administrative konsekvenser var nærmere utredet. Et enstemmig Storting sluttet seg til dette.

       Disse medlemmer forutsetter at en slik utredning har funnet sted, siden Regjeringen nå fremmer sitt forslag.

       Disse medlemmer har merket seg at det samlet for kapitlet er lagt inn en økning på over 15 %. Samtidig er det for flere av postene presisert at det er overslagsbevilgning. Disse medlemmer kan ikke se at det er sterke grunner til at kapitlet skal ha en realvekst på 13 %. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 7,9 mill. kroner som innebærer at kapitlet får en nominell vekst på 2,5 % fra 1997 til 1998.

Grunnskolen

Sammendrag

       Programkategori 07.20 Grunnskolen omfatter statlige tilskudd til grunnskolen utenom overføringene gjennom inntektssystemet. Tilskuddene gjelder skolefritidsordninger, det samiske utdanningsområdet, undervisning for fremmedspråklige elever, kvalitetsutvikling m.v.

       De statlige midlene til finansiering av grunnskolen overføres ellers i hovedsak gjennom rammetilskuddet til kommunene over Kommunaldepartementets budsjett. Dette gjelder også driftsmidlene til gjennomføring av Reform 97. 1998 er det første året da kompensasjonen for reformkostnadene til kommunene får helårseffekt.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslås 50 mill. kroner til videreføring av det ekstraordinære tilskuddet til læremidler. Det er ellers gitt rom for 105.000 skolefritidsplasser for 1. til 4. klasse, det samme som for høsten 1997. Som en følge av reformen foreslås også tilskuddet til undervisning av fremmedspråklige elever økt med 80 mill. kroner.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås bevilgningen til kompetanseutvikling i forbindelse med Reform 97 økt med 15 mill. kroner. Fra før var det avsatt 50 mill. kroner til å følge opp Plan for kompetanseutvikling knyttet til innføringen av læreplanverket 1996-2000. I tillegg kommer en tilsagnsfullmakt på samme beløp av hensyn til planleggingen i kommunene. Vedtaket om lovfesting av musikk- og kulturskoletilbudet vil bli iverksatt. Virkningen for tilskuddet, som utbetales etterskuddsvis, vil først komme i 1999. For øvrig er 10  mill. kroner lagt inn i inntektssystemet til kommuner som ennå ikke har etablert slikt tilbud. Til forsøks- og utviklingsprosjekter foreslås videreføring av bevilgningsnivået fra 1997.

       Tilskuddene til Statens pensjonskasse for lærere i grunnskolen foreslås innlemmet i inntektssystemet fra 1998. Regjeringen vil foreslå endring i grunnskoleloven i den forbindelse.

       Regjeringen foreslår å forlenge virkemiddelordningen for skoleverket i Nord-Norge med enkelte endringer fram til 31. juli 2003 på bakgrunn av evalueringer av gjeldende ordning og utdanningskontorenes vurderinger. Hensikten med ordningen er at flest mulig skoler i Nord-Norge skal ha lærere med godkjent utdanning, og at skolen styrkes i utsatte områder. Forslaget om ny virkemiddelordning er fremmet som eget utkast til vedtak.

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

       Det foreslås bevilget kr  1.298.004.000 under dette kapitlet. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås overslagsbevilgningen i tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler økt med 2,4 mill. kroner slik at det blir avsatt like mye til forsøks- og utviklingsprosjekter i 1998 som i 1997. Virkemiddelordningen for skoleverket i Nord-Norge foreslås forlenget, jf. ovenfor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslagene under dette kapitlet.

       Et flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at den store utdanningsreformen i grunnskolen med skolestart for 6-åringer og utvidelse av grunnskolen til en 10-årig obligatorisk skole nå er innført. Dette flertallet viser til at det er et overordnet mål at alle barn og unge skal få grunnskoleopplæring av høy kvalitet. Elevene skal, uavhengig av kjønn og foreldrenes økonomi og bosted, få en likeverdig opplæring som er tilpasset evner, forutsetninger og kulturell og språklig bakgrunn.

       Grunnskolen har et stort ansvar for de oppvekstvilkårene samfunnet gir barn og unge. Dette flertallet har imidlertid fått mange signaler om at svært mange grunnskoler er preget av forfall, manglende vedlikehold, skadelig inneklima og manglende midler til skolemateriell.

       Dette flertallet viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av den utdanningspolitiske redegjørelsen 5. juni 1997 fattet følgende vedtak:

« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 legge fram en grundig analyse av tilstanden i grunnskolen og den videregående skole, basert på Utdanningsdirektørens tilstandsrapport de siste 4 år. »

       Dette flertallet viser til at det i St.prp. nr. 1(1997-1998) er lagt fram en tilstandsvurdering, og konstaterer at departementet vil komme tilbake med en samlet vurdering av tilstanden i grunnskolen i en egen melding til Stortinget.

       Komiteen vil også peke på det store ansvaret kommunene har når det gjelder å skape gode forhold ved den enkelte skole.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til utdanningsdirektørenes tilstandsrapporter som påviser at omfanget av egenbetaling i skolen er økende. Grunnskoleloven slår fast at det ikke er adgang til å kreve betaling i grunnskolen. Dessverre er skoletilbudet blitt så dårlig mange steder at foreldrene ser seg nødt til å kjøpe nye bøker og andre læremidler til eleven. Dette medlem er bekymret for at egenbetalingen kan gripe om seg på en måte som undergraver retten til et gratis og likeverdig skoletilbud.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen påse at all egenbetaling til lærebøker og annet undervisningsmateriell i skolen fjernes. »

Udelte og fådelte skoler

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til flertallsmerknad i Innst.O.nr.56(1995-1996) om at det er grunn til å rette spesiell oppmerksomhet mot 6-åringenes situasjon med udelte og fådelte skoler, og til vedtak i den forbindelse hvor Regjeringen ble bedt om å utrede personellsituasjonen ved slike skoler. Ved udelte og fådelte skoler, der seksåringene går i klasser sammen med eldre elever, kan det være vanskelig å imøtekomme seksåringenes behov for lek og frie aktiviteter. Flertallet viser til brev fra statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 27. november 1997 der det bl.a. heter:

« Det er foreløpig ikke foretatt systematisk innhenting av erfaringer ved få- og udelte skoler. Departementet har imidlertid løpende kontakt med statens utdanningskontor i hele landet, og det er ikke kommet signaler som indikerer at innføring av Reform 97 er problematisk for få- og utdelte skoler. »

       Flertallet vil anmode Regjeringen om å utrede personalsituasjonen ved udelte og fådelte skoler, særlig med tanke på seksåringenes behov for lekpregede aktiviteter. Aktuelle skoleerfaringer fra inneværende skoleår bør trekkes inn i utredningen. Utredningen bør legges fram i forbindelse med budsjettet for 1999.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede personellsituasjonen ved udelte og fådelte skoler med tanke på å sikre 6-åringene reell mulighet til opplæring der lek skal være et viktig element. »

Læringsmiljø

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, ser med bekymring at mange skoler sliter med å få til et godt læringsmiljø for både elever og lærere. Flertallet vil be departementet ta opp til vurdering hvilke tiltak som kan egne seg for å styrke læringsmiljøet i skolen.

       Flertallet viser ellers til at det vil skje en etterberegning av grunnskolereformen når det gjelder investering og drift, inklusiv kostnader til lærebøker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til sine generelle merknader, og understreker for øvrig at man kommer tilbake til spørsmål vedrørende bl.a. skoleanlegg, helse, arbeidsmiljø og de sosiale miljø ved skolene i forbindelse med behandlingen av ny opplæringslov.

Virkemiddeltiltak i Nord-Norge (post 60)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen i at resultatet av de foretatte evalueringer tilsier at virkemiddelordningen videreføres med enkelte endringer, og slutter seg til det fremlagte forslag. Flertallet har merket seg at den nye virkemiddelordningen vil ha omtrent de samme økonomiske og administrative konsekvenser som gjeldende ordning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at særordninger for lærere ikke gir en stabil og varig løsning for elevene i landsdelen og går imot forslaget om å forlenge virkemiddelordningen for Nord-Norge.

       Disse medlemmer foreslår post 60 redusert med kr  10.000.000.

Skolefritidsordninger (post 63)

       Komiteen viser til at Stortinget i vårsesjonen 1997 behandlet skolefritidsordningen, jf. Innst.S.nr.234(1996-1997).

       Komiteen viser til svarbrev datert den 4. desember 1997 fra departementet, der det bekreftes at det arbeides med en lovproposisjon om skolefritidsordningen. Komiteen er tilfreds med dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sikre at det etableres skolefritidsordninger av god kvalitet som dekker behovet i alle kommuner. Det øremerkede tilskuddet er ett av flere virkemidler for å få dette til. Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland i St.prp. nr. 1(1997-1998) varslet at den ville legge fram et lovforslag om at alle kommuner skal ha et skolefritidstilbud, jf. Innst.S.nr.235(1996-1997). Retningslinjer for finansiering og godkjenning av skolefritidsordninger skulle fastsettes i forskrift. For å sikre kvaliteten i tilbudet ville departementet også vurdere krav til bemanning og ledelse i skolefritidsordningen. Disse medlemmer ser det som positivt at Sentrumsregjeringen vil følge opp med lovfesting av skolefritidsordningen slik det fremgår av brev 4. desember 1997 til komiteen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at skolefritidsordningen skal være frivillig for småskoletrinnet og legges før og etter skoletid for disse elevene. Disse medlemmer viser til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i Innst.S.nr.234(1996-1997) hvor det uttrykkes slik:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at når 6-åringene skal få et tilbud om skolefritidsordningen, vil det stilles større krav til bemanningen. Det er viktig at skolefritidsordningen ikke bare blir en oppbevaringsinstitusjon, men at den gir barna et tilbud om vekst, utvikling og utfoldelse. Disse medlemmer ber derfor departementet se på spørsmål knyttet til bemanning og ledelse av skolefritidsordningen. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere kommentarer og fremmer forslag om å redusere post 63 med kr  220.000.000, dvs. 50 %, dette for å skjerme de barna som har fått plass i skolefritidsordningen høsten 1997. Ordningen forutsettes å være selvfinansierende fra foreldrene fra og med høsten 1998. Disse medlemmer viser for øvrig til generelle kommentarer.

       Disse medlemmer mener at ulike driftsformer bør vurderes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at skolefritidsordningen i mange tilfeller og mange steder er et nødvendig tiltak på grunn av at skoledagen for de yngste elevene er kort. Disse medlemmer mener fortsatt at skolefritidsordningen skal være et frivillig tilbud, lokalt tilpasset, og i første rekke organisert av foreldre og frivillige organisasjoner. Disse medlemmer går derfor imot at det vedtas forskrifter og regler som bidrar til en standardisering av skolefritidsordningene, og som i praksis innebærer at tilbudet blir, eller oppleves som, obligatorisk. Disse medlemmer henviser til at Høyre gjennom flere år har foreslått høyere timetall i grunnskolen, og at en gjennomføring av disse forslagene ville ha redusert behovet for fritidsordninger. Også i sitt alternative budsjett for 1998 har Høyre kombinert forslag om øket timetall i grunnskolen med forslag om en betydelig reduksjon i den statlige støtten til skolefritidsordninger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at lite plass og manglende utstyr er et stort problem for mange skolefritidsordninger. Etter dette medlems mening er det nødvendig med betydelige investeringer i skolebygg og i utvidelser av utearealer dersom de fysiske rammebetingelsene skal bli tilfredsstillende. Det er viktig at skolefritidsordningen får egne baser i skolemiljøet. En kan ikke regne med at skolefritidsordningen skal benytte lokalene til seksåringene, siden skolefritidsordningen skal være et tilbud til flere elever enn bare seksåringene. Derfor vil dette medlem foreslå at det utarbeides arealnormer for tilbudet med krav om et visst areal pr. elev. Dette medlem vil også understreke behovet for nasjonale standarder når det gjelder inneklima i skolefritidsordningens lokaler.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide arealnormer for skolefritidsordningen med utgangspunkt i barnehagenormene. »

       Dette medlem ser det som nødvendig å fastsette bemanningsnormer. Etter dette medlems oppfatning skal det være en forutsetning at skolefritidsordningen skal ha en daglig leder med pedagogisk utdanning.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreslå krav om pedagogisk utdanning for ledere av skolefritidsordningen og til tilstrekkelig bemanning. »

Undervisning for fremmedspråklige elever (post 65)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, legger stor vekt på at norskundervisningen for fremmedspråklige elever må være så god som mulig. Flertallet mener det er av betydning for språkforståelse og egen identitet med fortsatt opplæring for fremmedspråklige i eget morsmål. Tilskuddsordningen skal bidra til å gi disse elevene et opplæringstilbud tilpasset deres forutsetninger, slik at de får muligheter til videre utdanning og deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Forslaget til bevilgning dekker tilskudd til ekstra norskopplæring, morsmålsopplæring, grunnskoleopplæring for barn i asylmottak og tilskudd til undervisning av barn som omfattes av integreringstilskuddet på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

       Flertallet har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at post 65 dekker morsmålsundervisning med ca 175 mill. kroner iht. brev fra departementet datert 20. oktober 1997. Morsmålsopplæring er ikke et prioritert fagområde, idet det er tvil knyttet til om dette styrker elevens muligheter til å lære seg norsk og integreres i det norske samfunn. Det synes klart at satsingen må være i forhold til norskopplæring for å få en rask og smidig integrering.

       Disse medlemmer understreker imidlertid at man er positiv til at innvandreres foreldre og/eller organisasjoner arrangerer og finansierer morsmålsopplæring etter skoletid.

       Disse medlemmer foreslår post 65 redusert med 87,5 mill. kroner med virkning fra skolestart høsten 1998.

       Komiteens medlemmer fra Høyre legger avgjørende vekt på at norskundervisningen for fremmedspråklige må være så god som mulig, og minner om at Høyre ved fjorårets budsjettbehandling fremmet forslag om et krafttak for styrket norskopplæring. Høyre fremmet også forslag om å fjerne det statlige tilskuddet til morsmålsopplæring, kombinert med forslag om å stille midler til rådighet for morsmålsopplæring i regi av innvandrernes egne organisasjoner. Disse medlemmer minner om at tilsvarende forslag var innarbeidet i Høyres alternative budsjett for 1998, og konstaterer at det nye budsjettsystemet gjør at forslaget ikke kan fremmes i denne innstilling.

Leirskoleopplæring (post 66)

       Komiteen ber departementet endre betegnelsen på post 66 Tilskudd til leirskoleopphold til post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring, og viser til svarbrev 28. november 1997 fra departementet til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om dette.

Kommunale musikk- og kulturskoler (post 67)

       Komiteen konstaterer at Stortingets vedtak om lovfesting av musikk- og kulturskoletilbudet vil medføre en økning i tilskuddet, men at denne økningen først blir synliggjort senere på grunn av etterskuddsvis utbetaling av tilskuddet. Komiteen har merket seg at det er foreslått en økning på 10 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene (kap. 571) som følge av lovfestingen av kommunale musikk- og kulturskoletilbud.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) som øker tilskuddet til forsøks- og utviklingsprosjekter med 2,4 mill. kroner, slik at det avsettes like mye i 1998 som for 1997. Disse medlemmer er enig i en slik økning og støtter proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget ved lov av 19. juni 1997 nr. 83 har vedtatt at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre kommuner, skal ha et musikk/kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Posten omfatter også finansiering av forsøks- og utviklingsprosjekter.

       Konsekvenser av lovfestingen er ikke lagt frem og det er ikke vedtatt tidspunkt for iverksettelsen av lovbestemmelsen.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at post 67 bør reduseres med ca 50 %, dvs. 47,4 mill. kroner, inntil tidspunkt for igangsettelse og konsekvensutredning foreligger.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

       Det foreslås bevilget kr  45.138.000 under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en innsparing på 11 % på dette kapitlet og reduserer post 01 med 5 mill. kroner.

Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

       Det foreslås bevilget kr  127.013.000 under dette kapitlet. Av dette gjelder 15  mill. kroner forslag om økt bevilgning til kompetanseutvikling for lærere i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke forsknings- og utviklingstiltak i grunnskolen samt en bred kompetanseutvikling av personalet i grunnskolen. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås det at post 21 Spesielle driftsutgifter blir økt med 15 mill. kroner som skal gå til kompetanseutvikling i forbindelse med Reform 97. Komiteen har merket seg at det i St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslås at det skal gis en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner til kompetanseutvikling ut over forslag til bevilgning for 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, konstaterer at det er et udekket behov når det gjelder tilbud om etterutdannelse for lærere i grunnskolen. Dette behovet skyldes både et akkumulert behov som følge av utilstrekkelig innsats på dette område gjennom år og et nytt behov som følge av Reform 97, med nye fagplaner i en 10-årig grunnskole. Flertallet har merket seg at viktigheten av gode tilbud om etterutdannelse for lærere stadig oftere og stadig sterkere blir understreket av lærerorganisasjonene, og tar dette som et klart tegn på at tilfredsstillende etterutdannelsestilbud er en viktig faktor i arbeidet for å styrke kvaliteten i grunnskolen.

       Flertallet vil på denne bakgrunn øke bevilgningen med 7 mill. kroner på post 21 og kapitlet bevilges med 134.013.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere utgiftene på post 21 med 8 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er svært viktig å fokusere det gjenværende beløp (som er betydelig) på etterutdanning av lærere, dog forutsatt at en kvalitetsmessig profil i etterutdanningen fører til reelle faglige forbedringer særlig innen basisfagene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at etterutdannelse for lærere - både i grunnskolen og den videregående skole - var et prioritert område i Høyres alternative budsjett, med en økning på 40 mill. kroner i forhold til Arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kvalitetsforbedringer i skolen er avhengig av gode etterutdanningsmuligheter. Ikke minst er dette viktig i forhold til innføringen av Reform 97. Det er også behov for å øke ressursinnsatsen mot den fagspesifikke etterutdanningen. Reformen vil bl.a. kreve innføring av en delvis ny pedagogikk i forbindelse med senket skolestart, en ny lærerplan for hele grunnskolen og et nytt evalueringssystem. Dette medlem mener at de midler som er bevilget til etterutdanning for lærere er utilstrekkelige, og foreslår derfor å øke bevilgningene med 30 mill. kroner.

Styrking av grunnskoleundervisningen (forslag om ny post 60)

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for å styrke grunnskolens undervisning, særlig innen basisfagene. Disse medlemmer mener dette kan gjøres gjennom å opprette en ny budsjettpost som skal gå til styrking av rammetimetallet. På sikt bør posten vurderes overført til Kommunaldepartementets ramme og lagt inn som en økning i de generelle tilskudd til skolesektoren i kommunene. Økt rammetimetall for 1.-4. klassetrinn med 5 timer pr. uke vil koste anslagsvis kr  233.750.000, og økt rammetimetall for 5.-7. klassetrinn med 1 time pr. uke vil koste anslagsvis kr  37.400.000. Det bemerkes også at en utvidelse av rammetimetallet på de laveste trinnene vil føre til noe reduserte behov innen skolefritidsordningen.

       Disse medlemmer foreslår at det opprettes en ny post 60 som føres opp med kr  271.150.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til sine generelle merknader, og minner om at det i Høyres alternative budsjett var innarbeidet 80 mill. kroner til øket timetall i grunnskolen. Siden Høyres primærforslag ble nedstemt i finansdebatten, vil forslaget ikke bli fremmet på ny i denne innstilling.

Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

       Det foreslås bevilget kr  486.710.000 under dette kapitlet. Av dette gjelder kr  250.000 forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om økt driftstilskudd til organisasjoner som gjennom sitt arbeid bidrar til kunnskaper og holdninger i skolen. Det varsles for øvrig at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 vil komme tilbake til økte statlige utgifter til sensorhonorarer i grunnskolen.

       Komiteen viser til at det våren 1996 var 53.000 elever på 9. klassetrinn som var oppe til skriftlig avgangsprøve. Dette utgjør om lag en tredel av kullet i hvert av de skriftlige fagene. Alle avgangselever var oppe til muntlig prøve i 1996, unntatt noen klasser i Oslo og Akershus.

       Komiteen har merket seg at mangelen på sensorer var årsaken til at disse klassene ikke kom opp i muntlig prøve, og ber departementet vurdere hva som kan gjøres for å sikre at sensormangel ikke blir årsaken til at muntlig prøve ikke kan avholdes.

       Komiteen viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) vil komme tilbake med forslag om bevilgning til dekning av økte sensorhonorarer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser også til at Regjeringen foreslår å øke post 70 med 250.000  kroner. Det gis driftstilskudd over denne posten til organisasjoner som gjennom sitt arbeid bidrar til kunnskaper og holdninger i skolen.

       Flertallet har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at post 01 Driftsutgifter bl.a. dekker avgangsprøve i grunnskolen, og at disse avgangsprøvene bl.a. er morsmålsprøver for elever fra språklige minoriteter. Det foreligger prøver på 39 språk. Posten må sees i sammenheng med kap. 221 post 65 hvor morsmålsundervisning er redusert til fordel for satsing på norskopplæring og integrering.

       Disse medlemmer foreslår post 01 redusert med 1 mill. kroner og post 70 med kr  250.000.

       Disse medlemmer foreslår at post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen økes med 30 mill. kroner som kompensasjon til de kommunene som fikk avslag på sine søknader i forbindelse med de investeringene som ble gjort i perioden 1996/97 i forbindelse med Reform 97.

       Disse medlemmer foreslår at post 63 Ekstraordinære tilskudd til læremidler økes med 5 mill. kroner til 55 mill. kroner. Økningen skyldes at alle skoler på sikt må erstatte de fleste klassesett, og at den opprinnelige bevilgningen ikke ansees å være tilstrekkelig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil minne om at alle elever fra grunnskolen har rett til ett av tre valgte grunnkurs i videregående skole. Dette medlem mener derfor at omfanget av eksamen i grunnskolen kan reduseres. Mindre omfang både for skriftlig og muntlig eksamen kan frigjøre midler som kan settes inn mot andre tiltak i grunnskolen. Som alternativ til økte sensorhonorarer, vil dette medlem be departementet vurdere å redusere omfanget av eksamen.

Videregående opplæring

Sammendrag

       Programkategori 07.30 Videregående opplæring omfatter statlige øremerkede tilskudd utenom inntektssystemet. Tilskuddene gjelder landslinjer, ekstra språkopplæring, teknisk undervisningsutstyr, lærebedrifter m.v. Det statlige tilskuddet til videregående opplæring i fylkeskommunene inngår ellers i rammetilskuddet over Kommunaldepartementets budsjett.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslås en videreføring av den særskilte styrkingen på 250 mill. kroner for å opprette et tilstrekkelig antall lærlingeplasser. Kvalitetssikringstilskudd, som utbetales når lærlingen har bestått fag- eller svenneprøvens praktiske del, kommer til utbetaling første gang i 1998. For øvrig er 64 mill. kroner overført til rammetilskuddet for fylkeskommunene i forbindelse med økningen av læretilskuddet til bedrifter som tar inn reformlærlinger.

       Det vil nå være noe mindre behov for nye investeringer som følge av Reform 94. Bevilgningene til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler foreslås derfor redusert.

       Det er ikke foreslått bevilgningsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) under denne programkategorien.

Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring

       Det foreslås bevilget kr  307.128.000 under dette kapitlet.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det er gode røynsler med Reform 94. Fleirtalet vil vidare uttale at innføring av ein ny reform er ein prosess i seg sjølv. Sjølv om det skal setjast i verk ein stor evaluering, meiner fleirtalet at det også skal gjerast justeringar undervegs.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil for øvrig understreke at når Reform 94 skal evalueres i 1998, må alle sider ved reformen vurderes nøye med henblikk på at den skal virke desentraliserende og tilgjengelig for alle elever.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen tar sikte på å styrke den tilpassede opplæringen og spesielt legge vekt på å gjøre de teoretiske fagene i de yrkesfaglige studieretningene mer praktisk rettet. Dette vil en komme tilbake til når Reform 94 skal gjennomgås i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre henviser til at Høyre i forrige periode fremmet forslag om opprettelse av et alternativt, mer praktisk rettet løp i fagopplæringen, jf. Innst.S.nr.176(1996-1997). Forslaget, som ikke ble vedtatt, hadde til hensikt å avhjelpe en av de alvorligste svakheter ved Reform 94: at det er blitt for vanskelig for teorisvake elever å gjennomføre en fagutdannelse. Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for å finne en løsning på dette problemet.

Opplæring innafor kriminalomsorga (post 61)

       Komiteen viser til verdien av å gje dei innsette fengselsundervisning/opplæring slik at soninga får eit positivt innhald. Like viktig, og som ein lekk i ettervernet, er det å gje den straffedømde opplæring etter avslutta soning i anstalt. Komiteen understrekar at det har vore brei politisk semje omkring dette kriminalpolitiske tiltaket som fengselsundervisning representerer.

       Komiteen er kjend med at departementet har auka løyvingane med 1 mill. kroner i høve til budsjettet for 1997, men at denne auken i sin heilskap er planlagd bruka til det nye fengselet på Ringerike.

       Komiteen registrerer at det har vore ei reell nedbygging av opplæringstilbodet innafor kriminalomsorga. Komiteen har motteke døme på reduksjonar enkelte stadar på opp til 25 % sidan 1994. Komiteen kan ikkje sjå at dette er i samsvar med Stortingets intensjon om styrking av tilbodet i anstalt og moglegheit til opplæring etter avslutta soning.

       Komiteen viser til NOU 1992:19 « Opplæring i norske fengsler - kompetanse og livsmestring » og ber om at Regjeringa tar initiativ til ei forskingsbasert evaluering omkring fengselsundervisninga sin rolle og kva slags tiltak som kan styrke dette området av kriminalomsorga.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa ta initiativ til ei forskningsbasert evaluering av fengselsundervisninga. »

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at løyvingane dei siste åra ikkje har fått kompensasjon for løns- og prisveksten og gjer framlegg om å heve undervisningstilbodet omlag på nivå med 1994.

       På denne bakgrunn gjer desse medlemene framlegg om ein stegvis auke i løyvingane med 5 mill. kroner som eit første steg.

Voksenelevar i Reform 94 (post 62)

       Komiteen registrerer at det framleis er mange vaksne søkjarar som ikkje får plass i vidaregåande skole. Komiteen viser til at omfangsforskrifta pålegg den enkelte fylkeskommune, når reforma er gjennomførd, å ha eit omfang av elevar og lærlingar innanfor vidaregåande opplæring som skal tilsvare minimum 375 % av eit gjennomsnittleg avgangskull frå grunnskolen. Komiteen er kjend med at det i skoleåret 1996-97 var 12 fylkeskommunar som ikkje hadde oppfylt forskrifta sitt minimumskrav. Dette kan ha som konsekvens at vaksne søkjarar blir nedprioriterte til fordel for søkjarar med ein rett til vidaregåande opplæring.

       Komiteen viser til at Regjeringen vil legge fram ei stortingsmelding om etter- og videreutdanning. I den sammenheng må situasjonen for voksne bli vurdert for bedre å sikre deres muligheter for videregående opplæring. Komiteen mener at det må tas initiativ til å sikre at den fireårige skoleretten kan tas ut når den enkelte ønsker det, og at det må bli en reell angrefrist.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet meiner no at tida er inne for at alle som ikkje tidlegare har fått eit tilbod om utdanning på dette nivå, og som ønsker det, bør ha ein rett til vidaregåande opplæring, og vil kome attende til dette spørsmålet i samband med handsaming av Buer-utvalet si innstilling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at flere fylkeskommuner har et omfang som er lavere enn det forskriftene pålegger. Det er flere grunner til at omfanget ligger under 375 %. Dette medlem mener at omfang uttrykt som det antall elever som er registrert på et bestemt tidspunkt, ikke er et egnet styringsverktøy for fylkeskommunen eller for staten. Dette medlem mener at fylkeskommunene skal pålegges å ha det antall utdanningsplasser som dekker behovet uttrykt som antall søkere. Dette medlem mener at retten til videregående opplæring skal utvides til å omfatte alle som ikke tidligere har fått tilbud om utdanning på dette nivå. Dette medlem mener derfor at forskriften bør endres og pålegget om utdanningsplasser knyttes direkte til antall søkere.

       Dette medlem vil dessuten vise til at dagens tilskuddssystem til videregående opplæring i for liten grad tar hensyn til fylkeskommunenes kostnader med å opprettholde et desentralisert skolemønster. Vi har registrert en tiltagende sentralisering med nedleggelse av mindre skoler. Dette medlem vil be departementet vurdere om det bør legges inn et eget tilskudd som på en bedre måte fanger opp kostnadene med et desentralisert skolemønster. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere og foreslå et eget øremerket tilskudd, eventuelt å legge inn i rammetilskuddet en kostnadsvariabel, som på en bedre måte fanger opp ekstrakostnadene med et desentralisert skolemønster. »

Ekstra språkopplæring for fremmedspråklige (post 65)

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet bemerker at behovet for tilskudd under post 65 ville vært vesentlig mindre om stortingsflertallet hadde ført Fremskrittspartiets innvandringspolitikk. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at dette ikke er blitt gjort. Disse medlemmer konstaterer også at det fortsatt er fremmedspråklige elever på videregående nivå som sliter med språket og har behov for økt hjelp. Disse medlemmer foreslår derfor at posten økes med 5 mill. kroner, som øremerkes opplæring i norsk.

Teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler (post 66)

       Komiteen viser til at mange skolar har manglar både når det gjeld inneklima og nedslitne bygningar. Komiteen viser til at tilskotet til vidaregåande opplæring blir fordelt etter objektive kriterium og understreker at det er fylkeskommunen som skoleeigar som har ansvaret for å kvalitetssikre læremiljøet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at post 66 bør styrkes. Disse medlemmer foreslår derfor at denne posten økes med 35 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at tilskuddet til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler er foreslått redusert med hele 72 mill. kroner i forhold til inneværende år. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er for stor i forhold til de behov som fortsatt er til stede. Høyre gikk derfor i sitt alternative budsjett inn for å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag. Siden Høyres primærforslag ble nedstemt i finansdebatten, vil forslaget ikke bli tatt opp igjen i denne innstilling.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

       Det foreslås bevilget kr  127.798.000 under dette kapitlet.

       Komiteen har merket seg at bevilgningen til grunnleggende sikkerhetsopplæring for fiskere er øket med 2 mill. kroner, og forutsetter at denne økningen er tilstrekkelig til å imøtekomme etterspørselen etter grunnleggende sikkerhetsopplæring og repetisjonskurs. I motsatt fall forutsetter komiteen at saken følges opp i Revidert nasjonalbudsjett, slik at det blir mulig for yrkesfiskere å overholde tidsfristen 1. januar 1999.

       Komiteen ber departementet vurdere tiltak som kan bedre mulighetene for å gjennomføre sikkerhetsopplæringen for yrkesfiskere.

       Komiteen slutter seg for øvrig til proposisjonen.

Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger

       Det foreslås bevilget kr  559.299.000 under dette kapitlet.

       Komiteen har merka seg at det ved fellesinntaket 1997-98 var om lag 140.000 søkjarar som hadde fått tilbod om skoleplass ved skolestart i eige fylke. Om lag 93 % av desse fekk sitt primærønske. Komiteen har òg registrert at om lag 4.900 søkjarar ikkje hadde tilbod ved skolestart. Sjølv om dette er ein monaleg forbetring frå året før, er komiteen ikkje tilfreds med dette.

       Komiteen vil peike på det offentlege sitt ansvar for lærlingplassar og har registrert at det offentlege i større grad enn før har etablert nye læreplassar.

       Komiteen viser til at hovudmodellen med to år i skole og to år i bedrift er avhengig av at næringslivet og det offentlege skaffar nok læreplassar. Komiteen meiner det vil vere uheldig dersom det etablerer seg to ulike vegar fram til fagbrev. Komiteen viser til at det for ein del fag er stort misforhold mellom talet på læreplassar og antal søkjarar. Komiteen vil understreke at det er ein hovudutfordring både for utdanningsmyndigheitene og partane i arbeidslivet å setja inn tiltak som rettar opp desse skeivheitene.

       Komiteen vil og peike på at det skal utførast ei stor mengd fag- og svenneprøver i 1998 for det første året med reformlærlingar. Komiteen ser at det vil føre med seg at naudsynte ressursar, både menneskelege og økonomiske, må stillast til disposisjon for å makte dette løftet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med den økte satsingen i stimuleringsmidlene for læreplasser, og ser det som særs viktig at offentlige myndigheter tar sitt ansvar på lik linje med bedriftene. Flertallet viser til at det fortsatt er stor mangel på læreplasser.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at stimuleringstilskuddet på 250  mill. kroner som ble innført i 1997, videreføres i sin helhet i det foreliggende budsjettforslag. Av dette er 96 mill. kroner overført til rammetilskuddet. Det resterende beløp som ikke er lagt inn i rammetilskuddet, skal blant annet gå som tilskudd til bedrifter som tegner lærekontrakt første gang, og til bedrifter som øker antall lærekontrakter. Disse medlemmer har merket seg at departementet foreslår at tilskuddet også skal omfatte bedrifter som erstatter utgåtte kontrakter med nye. Dette innebærer at det spesielle stimuleringstilskuddet etter hvert vil bli en del av det ordinære tilskuddet.

       Disse medlemmer vil henstille til departementet å foreta en nærmere analyse av sammenhengen mellom tilskuddets størrelse og tilbudet av læreplasser før det generelle tilskuddet økes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det fortsatt er mange lærlinger som står uten plass. Det må derfor gjøres vesentlig mer attraktivt å ta inn lærlinger. Disse medlemmer foreslår derfor at post 70 økes med 120 mill. kroner.

       Komiteen mener det er viktig å gi tilpasset opplæring til alle elever. I den sammenheng er det også viktig å ta hensyn til søkere med fremmedspråklig bakgrunn. Komiteen merker seg at midlene skal brukes til tiltak i bedriftene.

       Komiteen har merket seg at departementet vil følge opp og utrede mulighetene for en fondsordning som et flertall i komiteen tidligere har uttalt seg om.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil i den sammenheng minne om at Høyre i Innst.S.nr.174(1996-1997) Om lærlingeordningen, gikk imot tanken om en fondsordning som et tiltak for å bedre lærlingesituasjonen. Disse medlemmer vil gå imot en slik ordning, som hvis den skal gjøres obligatorisk ikke blir noe annet enn en ny skatt på arbeidsgivere.

       Komiteen er tilfreds med at bevilgningene til opplæringsrådene og til små og verneverdige fag videreføres.

       Komiteen vil peike på at bedrifter og bransjar samt partane i arbeidslivet må leggje vinn på å lage gode prognosar for det framtidige arbeidskraftbehovet. Slike prognosar må fylkeskommunane ta i bruk ved planlegging av skoletilboda. Komiteen ser det som heilt sentralt at bedrifter og bransjar informerer om framtidas moglegheiter.

       Komiteen konstaterer at det til no ikkje er lagt tilstrekkeleg vekt på yrkesorientering i skolen.

       Komiteen vil òg peike på at ein må få til eit betre samarbeid mellom næringslivet og rådgjevartenesta i grunnskolen og vidaregåande skole.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det bør foretas en mer omfattende vurdering før stimuleringstilskuddet også skal omfatte bedrifter som erstatter utgåtte kontrakter med nye. Dette medlem mener det er prinsipielt viktig at en holder fast på ordningen med at tilskuddet til lærebedriftene skal være på nivå med det det koster å ha en elev i skolen. Dette medlem mener derfor at bevilgningen kan reduseres med 35 mill. kroner.

Kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at moderne teknologi, effektivisering m.v. gjør at behovet for utdanning i denne sektoren vil bli noe redusert/endret. Disse medlemmer foreslår post 01 redusert med kr  1.566.000.

Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring

       Det foreslås bevilget kr  82.776.000 under dette kapitlet.

       Komiteen har merket seg at departementet vil gi arbeidet med kvalitetssikring av opplæringen innenfor Reform 94 stor oppmerksomhet, jf. innledningen til programkategorien. Dette er bl.a. viktig i forhold til det faktum at resultatene til fagprøven etter alternativet VKII i skolen er meget varierte.

       Komiteen slutter seg til forslaget om at hoveddelen av bevilgningene på dette kapittel går til etterutdanning av lærere og instruktører.

       Komiteen ber departementet være spesielt oppmerksom på rekrutteringen til prøvenemnda, og ber om vurdering av å øke antall medlemmer fra 2 til 3 som et ledd i å sikre kvaliteten på fagprøvene. Komiteen har merket seg lærlingekampanjen som ble gjennomført, og forutsetter at departementet deltar aktivt sammen med andre ansvarlige instanser for ytterligere å stimulere til læreplasser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de forholdsvis dårlige resultatene som fremgår av undersøkelser der norske elever måles opp mot elever i andre land. Disse undersøkelsene viser at det arbeidet som gjøres på dette felt er for svakt. Disse medlemmer mener at man bør omorganisere virksomheten med fokus på kvalitetsheving i sentrale og viktige fag for enklere overgang til høgre utdanning. I tillegg mener disse medlemmer det bør legges økt vekt på kvalitetskontroll i skolen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til sine generelle merknader om viktigheten av en faglig og kvalitetsmessig opprustning av videregående opplæring. Disse medlemmer henviser også til at Høyre i sitt alternative budsjett la inn en økning på 20 mill. kroner til etterutdannelse for lærere i videregående skole, i erkjennelsen av at det fortsatt er et stort udekket behov på dette område. Når det gjelder nærmere omtale av Høyres satsing på etterutdannelse for lærere, henvises det til disse medlemmers merknad til kap. 228.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store behovet for etterutdanning av personalet ved de videregående skolene. Etterutdanningen knyttet til Reform 94 har vært satt inn mot det nye læreplanverket og reformens intensjoner. Det er nå behov for en sterkere satsning på den fagspesifikke etterutdanningen. Dette medlem foreslår at det avsettes 15 mill. kroner under post 01 som øremerkes fagspesifikk etterutdanning for undervisningspersonalet.

Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

       Det foreslås bevilget kr  150.594.000 under dette kapitlet.

       Komiteen viser til at Røde Kors Nordisk United World College på Haugland i Fjaler arbeider med å få reist eit bibliotek som skal dekkje behovet for moderne kunnskapsformidling via tradisjonell litteratur og moderne datateknologi. På denne bakgrunnen er det søkt departementet om midlar til planlegging.

       Komiteen er kjend med at denne bygningen skal dekkje behovet til om lag 200 studentar frå meir enn 80 nasjonar. Komiteen ser positivt på prosjektet.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere post 01 med kr  3.000.000.

Andre tiltak i utdanningen

Sammendrag

       Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter tilskudd til private skoler, kompetansesentra for spesialundervisning, Nasjonalt læremiddelsenter, tilskudd til utvikling og produksjon av lærebøker, samt diverse andre tilskudd.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås endringer i tilskuddsreglene for private skoler og praktiseringen av dem. Forslaget fremlegges med utgangspunkt i NOU 1997:16 Tilskuddssystemet for private skoler, fra april 1997 og høringsuttalelsene til denne. Endrede tilskuddssatser foreslås lagt til grunn fra høsten 1998. For våren 1998 er de samme tilskuddssatser lagt til grunn som i St.prp. nr. 1(1997-1998), men satsene er justert med kompensasjon for lønnsreguleringer i 1995, 1996 og 1997. Regjeringen vil fremme forslag til nødvendige endringer i privatskoleloven i denne forbindelse.

       Overslagsbevilgningen i tilskudd til private grunnskoler og videregående skoler foreslås økt med i alt 28,3 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998). Av dette gjelder 19  mill. kroner økninger i tilskuddssatsene som følge av lønnsoppgjør, 5,6  mill. kroner har sammenheng med forslaget om overgangsordning, mens økte satser til privatskoler i utlandet og naturbruk samt enkelte andre forhold forutsetter en økning på 3,7 mill. kroner.

Kap. 240 Private skoler m.v.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås en omlegging av tilskuddssystemet til private skoler og en bevilgningsøkning på i alt 28,3  mill. kroner, jf. ovenfor.

       Bevilgningsforslaget under dette kapitlet er etter dette kr  912.968.000.

       Komiteen vil be Regjeringen legge fram en egen melding om tilskuddssystemet for private skoler (jf. Høybråten-utvalget, NOU 1997:16 ).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, ser på private skoler som et positivt supplement til vår offentlige skole. Foreldres rett til å velge opplæring for sine barn er hjemlet i gjeldende lov om private skoler. Loven gjelder skoler etablert på grunnlag av livssyn eller på basis av et alternativt pedagogisk grunnlag til enhetsskolen, samt skoler som dekker kvantitative opplæringsbehov. Flertallet ser positivt på denne type skoler, som representerer en spennende utfordring for den offentlige skolen.

       Flertallet slutter seg til departementets foreslåtte justerte tilskuddssatser til lønn, som er en følge av lønnsoppgjørene i 1996 og 1997, dvs. en bevilgningsøkning i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) på 19 mill. kroner på kap. 240 som bevilges med kr  903.668.000. Dette innebærer en lavere bevilgning i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) på 9,3 mill. kroner da behandlingen av nytt tilskuddssystem for private skoler (Høybråten-utvalget) utsettes, jf. ovenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å redusere post 70 med 28,3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at post 70 økes med kr  25.700.000.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i St.prp. nr. 1(1997-1998) er foreslått en økning på 4,9 % i forhold til 1997. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 er det lagt inn en økning på 28 mill. kroner. Dette medlem legger inn en generell økning på 2,5 % i forhold til 1997. Dette betyr at dette medlem reduserer bevilgningsforslaget med 48 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 .

Kap. 243 Kompetansesentre for spesialundervisning

       Det foreslås en bevilgning på kr  711.120.000 på dette kapitlet. Driftsutgiftene er her justert mot inntekter, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen vil understreke at både grunnskole og videregående skole er en skole for alle der alle skal få like muligheter til å utvikle seg. Komiteen vil fremheve at målet for den læringen og treningen som kompetansesentrene skal drive, er å sikre at elevene skal kunne mestre hverdagen og fungere selvhjulpne i samfunnet så raskt og så godt som mulig.

       I denne sammenheng er det viktig å styrke PP-tjenestens kapasitet og kompetanse. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, vil peke på de gode resultatene i Programmet for Nord-Norge og forutsetter en videreføring av bevilgningen til PNN i 1998.

       Komiteen viser til den varslede stortingsmeldingen om statlige kompetansesentra. I arbeidet med denne stortingsmeldingen mener komiteen det må settes fokus på forholdet mellom PP-tjenesten, nærskole og kompetansesentrene, slik at de samlet utgjør en helhet i arbeidet med barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Komiteen vil i forbindelse med denne stortingsmeldingen komme tilbake til en nærmere drøftelse av ressursbruken innenfor spesialpedagogisk sektor for alle tre forvaltningsnivåer.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har tatt opp budsjetteringsmåten for kommunale sosialmedisinske institusjoner og private kompetansesentra etter de endringer som ble foretatt og gjort gjeldende fra og med 1995. Komiteen har registrert at det i proposisjonen varsles at departementet vil komme tilbake til dette etter at Stortinget har behandlet meldingen om de spesialpedagogiske kompetansesentra. Komiteen mener at dette spørsmålet må tas opp samlet.

       Komiteen er tilfreds med at departementet har fulgt opp at alle over 60 år som kommer inn under omstillingsenheten kan bli innvilget førtidspermisjon med tillegg av 1/4 G og at dette omfatter et begrenset antall for 1997 (utgiftene kan derfor dekkes).

       Komiteen konstaterer at det ifølge evalueringsrapportene fra kompetansesentrene har skjedd en endring i retning av en større vektlegging av utadrettede tjenester. Komiteen er tilfreds med dette og slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre mulighetene for de spesielt trengende elever som tilgodesees på dette kapitlet. Man må spesielt være åpne for nye hjelpemidler og nye metoder som kan bidra til å legge forholdene til rette for disse elevene. Disse medlemmer foreslår at post 01 og post 21 økes med hhv. 10 og 15 mill. kroner.

Kap. 244 Nasjonalt læremiddelsenter

       Det foreslås en bevilgning på kr  97.231.000 under dette kapitlet. Det er foretatt en parallell oppjustering av driftsutgiftene mot økte salgs- og oppdragsinntekter, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, ser det som positivt at departementet har innskjerpa praksisen med å gi dispensasjonar frå kravet om samtidig utgjeving av lærebøker på nynorsk og bokmål. Ein ser det likevel som eit problem at mange nynorskbøker framleis kjem etter skulestart.

       Fleirtalet meiner også at det må stillast høge krav til den språklege kvaliteten i lærebøkene. Fleirtalet har registrert motstanden mot ordninga med tospråklege lærebøker. Det vert mellom anna peike på at elevar med lese- og skrivevanskar og andre som av ulike grunnar slit med hovedmålinnlæring, kan få forsterka desse problema ved bruk av fellesspråklege lærebøker. Desse områda må vere sentrale i ei evaluering av ordninga.

       Fleirtalet vil peike på behovet for lydbøker og andre tilpassa læremidler for den store gruppa av dyslektikarar/lesesvake elevar i skolen og be departementet vurdere læremiddelsituasjonen for dei.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at det er utarbeidet en « Straksplan for utvikling av læremidler for blinde og sterkt svaksynte elever som har punktskrift som skriftspråk ». Dette flertallet understreker viktigheten av at lærebøker i den målformen eleven ønsker også må utarbeides for blinde og sterkt svaksynte elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre har fremmet et privat forslag i Stortinget om en nasjonal handlingsplan for elever med skrive- og lesevanskeligheter.

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) er post 73 overført til ny post 75 under kap. 210, se dette kapittel. Bevilgningsforslaget er ellers uendret i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og utgjør i alt kr  53.081.000.

IT i utdanningen

       For at norsk skole skal kunne hevde seg internasjonalt mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, at det er nødvendig å introdusere IT og teknologi i grunnskolen, og legge økt fokus på dette gjennom hele utdanningskjeden. Da blir denne kunnskapen i større grad allmenngjort, forståelse øker og forskjeller mellom kjønnene reduseres. Pedagogisk åpner IT-utviklingen for nye læreformer der teknologi og Internett blir redskap for innhenting av informasjon anvendt i andre deler av undervisningen. Dette bidrar til å styrke elevenes forberedelser både til høyere utdanning og yrkeslivet.

       Slik flertallet ser det, må IT-opprustningen i skolen ha et langsiktig perspektiv som kommer til uttrykk gjennom lærerplanene og lærerutdanningen samt i utvikling av norske læremidler for nye media, og et kortsiktig perspektiv som innebærer at en i løpet av kort tid får oppjustert utstyr, tilknytning og lærerkompetanse til et nivå som er nødvendig og med en utbredelse i pakt med enhetsskolens idé.

       IT har fått bred plass i de nye læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring. Flertallet viser til kartleggingen av situasjonen i kommuner og fylkeskommuner på dette området og anmoder departementet om å utarbeide en plan for bruk av IT i skolen på bakgrunn av status for IT-utstyr og -kompetanse, samt de lokale planer som foreligger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til prosjektet « Elektronisk ransel » som er et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og Norsk Investorforum, og mener dette er et godt eksempel på at offentlig og privat sektor kan bidra sammen til en positiv utvikling av utdanningssystemet og viser til at dette prosjektet vil bli fulgt opp bl.a. i Vadsø, Porsanger, Alta og Ulstein.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merker seg at utstyrssituasjonen i skolene er bedret, men at det fremdeles gjenstår mye før alle elever og lærere har det utstyret som kreves for at undervisningstilbudet skal følge opp intensjonene i de målene som er lagt. Disse medlemmer ber derfor departementet vurdere statlige stimuleringstiltak for å sikre at undervisningsinstitusjonene får mulighet til å skaffe oppdatert utstyr, og vil i den sammenheng peke på Regjeringens varslede fond til finansiering av offentlige innkjøp av moderne teknologisk utstyr til helsevesen, utdannings- og forskningssektoren.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at departementet i august 1995 la frem « IT Norsk Utdanning - plan for 1996-99 » som er en oppfølging av St.meld. nr. 24 (1993-1994) om IT i utdanningen. Planen er et veiledende dokument for hele utdanningssektoren.

       Undersøkelser viser at det totale antall PCer til disposisjon for elevene er økt fra om lag 20.000 kroner i 1995 til 25.000 kroner i 1997. I tillegg har det foregått en betydelig fornyelse av utstyret. Imidlertid er antallet PCer fortsatt altfor lavt. I videregående skole er det 7,8 elever pr. PC, men dette er et tall som kan være misvisende da en del av utstyret er plassert hos lærere og administrasjon (anslagsvis 25 %).

       Disse medlemmer mener det helt klart er stort behov for å ta et krafttak på dette området, og dette gjelder selvfølgelig ikke bare PC-siden, men også øvrig elektronisk relatert læremateriell. Disse medlemmer foreslår derfor at post 60 økes med kr  10.000.000 og at post 70 økes tilsvarende.

       I tillegg foreslår disse medlemmer at det opprettes et fond på dette felt. Disse medlemmer foreslår at det opprettes en ny post 50 og at det på denne posten settes av et IT-fond på kr  51.982.000 til nyanskaffelser i skolen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i sitt alternative budsjett la inn en økning på 50 mill. kroner under dette kapitel, øremerket til IT-tiltak, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Denne satsingen er etter disse medlemmers mening nødvendig for å gi alle elever grundig opplæring i den nye informasjonsteknologien. Høyre mener at det særlig må satses på:

-	Opptrapping av tiltak for å gi lærere den nødvendige kompetanse i bruk av data i undervisningen.

-	Alle elever bør ha adgang til en PC. Målet må være å komme frem til at det maksimalt er fem elever pr. PC.

       Siden Høyres primærforslag ble nedstemt i finansdebatten, vil ikke disse medlemmer ta opp forslag i denne innstilling, men vil fortsatt arbeide for et nasjonalt løft på dette område.

Ny post 72 Tilskudd til medvirkningsprosjekter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er viktig at det legges til rette for elevers medvirkning på alle nivåer i grunnskolen og den videregående opplæringen. Det er viktig at skolen demokratiseres, både styringsmessig og i den enkelte klasse.

       Til dette formål vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet etablere en statlig tilskuddsordning for medvirkningsprosjekter i skolen, lokalt, regionalt og sentralt og foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner over ny post 72 til dette formålet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil på denne bakgrunn be departementet vurdere å etablere en statlig tilskuddsordning for medvirkningsprosjekter i skoleverket.

Nordland kunst- og filmskole (post 21)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tilskuddet til Nordland kunst- og filmskole bør fjernes. Disse medlemmer mener skolen må klare seg med de midler den får fra andre finansieringskilder og foreslår post 21 redusert med kr  1.500.000.

Annen voksenopplæring

Sammendrag

       Programkategori 07.50 Annen voksenopplæring omfatter tilskudd til studiearbeid i regi av studieforbundene, til fjernundervisning, folkehøgskoler, opplæring for særlige målgrupper og for fremmedspråklige voksne m.v.

       Opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere og flyktninger skal fra 1. januar 1998 gis inntil et gitt ferdighetsnivå i stedet for inntil et fast antall timer, slik ordningen er nå. Forslaget er en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (1996-1997). Det er lagt inn et øremerket tilskudd på 30 mill. kroner til grunnskoleopplæring for fremmedspråklige 16-20 åringer som ikke har gjennomført 9-årig grunnskole eller tilsvarende. Hensikten er å gi fremmedspråklig ungdom bedre mulighet til å ta videregående opplæring.

       Forslaget til bevilgningsendring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) gjelder en tilskuddsøkning på 0,5 mill. kroner til Folkehøgskolerådet.

       Når det gjelder etter- og videreutdanning for voksne, vil Regjeringen i løpet av våren 1998 legge fram en stortingsmelding som grunnlag for en nasjonal handlingsplan, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

Kap. 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for fremmedspråklige voksne

       Det foreslås bevilget kr  407.922.000 under dette kapitlet, herunder midler til å innføre nivåbasert i stedet for timebasert norskopplæring for voksne fremmedspråklige og 30  mill. kroner over ny post 62 Grunnskoleopplæring for fremmedspråklige 16-20 åringer, jf. omtale ovenfor.

       Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som drives av Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV) for å utvikle tilbud innen voksenpedagogikk. Komiteen viser videre til at SRV har et svært stort innslag av kvinner og voksne med innvandrerbakgrunn på sine kurs i videregående opplæring. Dette stiller krav til at tilbudene imøtekommer innvandreres og særlig innvandrerkvinners behov.

Kap. 251 Voksenopplæring i studieforbundene

       Det foreslås bevilget kr  211.476.000 under dette kapitlet.

       Komiteen vil vise til at yrkesopplæring utgjør enn stadig større andel av innholdet i studieringene. Komiteen vil understreke at studieforbundene samtidig har en viktig oppgave for å sikre folkeopplysning og kulturformidling. Komiteen vil understreke at studieforbundene vil og må få viktige oppgaver ved gjennomføringen av etter- og videreutdanningsreformen for voksne.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utviklingen i samfunns- og arbeidsliv fører til stadige endringer i kvalifikasjonskrav. Mens det tidligere var tilstrekkelig å utdanne seg en gang for alle, møter vi i vårt samfunn i dag krav til stadig ny kompetanse. Regjeringen Jagland gjorde klart at det neste kunnskapspolitiske løftet skal være for voksne - både for de som er i arbeid og for de som ønsker arbeid. I Langtidsprogrammet for perioden 1997-2001 går man inn for at etter- og videreutdanning skal ha en sentral plass i den samlede utdanningsvirksomheten. Slik disse medlemmer ser det, må behovet for kompetanseoppbygging i den voksne del av befolkningen vies større oppmerksomhet. Økt kompetanse gir bedre grunnlag for aktiv samfunnsmedvirkning gjennom bl.a. økt sysselsetting, næringsutvikling og verdiskaping. Økt kompetanse i arbeidsstokken er et konkurransefortrinn i en internasjonal økonomi. Disse medlemmer viser til at Norge har solid tradisjon med frivillige voksenopplærings- og fjernundervisningsorganisasjoner. Gode resultater i kompetanseoppbyggingen krever koordinert innsats mellom aktørene og på alle nivå i opplæringen. Det er etter disse medlemmers mening viktig å satse på samarbeid mellom det offentlige, private aktører og voksenopplæringsorganisasjonene, særlig for å utarbeide og tilby opplegg som kan heve kompetansen til voksne med liten grunnutdanning. Disse medlemmer ser en reduksjon på 14 % i løpet av ett år som svært vanskelig å håndtere, spesielt for små lokale organisasjoner.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å øke bevilgningen med 3,3 mill. kroner over post 71 til administrasjon, utviklingsarbeid og pedagogiske tiltak i studieforbundene.

       Disse medlemmer viser videre til Jagland-regjeringens forslag til bevilgning til voksenopplæring i studieforbundene - studiearbeid. Som følge av en forståelse mellom Sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre ble dette forslaget til bevilgning redusert med 20 mill. kroner. Disse medlemmer mener denne reduksjonen er en feil prioritering, særlig sett i forhold til den forestående etter- og videreutdanningsreformen for voksne.

       Disse medlemmer erkjenner at de borgerlige partiers forslag får flertall. Disse medlemmer mener derfor at konsekvensene av reduksjonen må følges nøye. Dersom reduksjonen får negativ betydning for arbeidslivet, må Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998) der disse partiene reduserte netto utgiftsramme ved et kutt i blant annet tilskuddet til voksenopplæring med 20 mill. kroner. Flertallet vil derfor foreslå at post 70 reduseres med 20  mill. kroner og bevilges med kr  122.620.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den statssubsidierte virksomheten innen denne sektor bør konsentreres om de kurs som er klart yrkesrettede og kompetansegivende. En del av de kurs som nå tilbys (og gis støtte) er kurs av hobbymessig karakter.

       Disse medlemmer viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Kap. 252 Fjernundervisning

       Det foreslås bevilget kr  37.425.000 under dette kapitlet.

       Komiteen viser til at fjernundervisning vil spille en viktig rolle i voksenopplæringen som følge av den teknologiske utviklingen. Komiteen mener at fjernundervisningsinstitusjonene representerer et godt kompetansemiljø, som det er viktig å opprettholde og videreutvikle, særlig med tanke på bruk av ny teknologi og organisert undervisning i den forestående etter- og videreutdanningsreformen for voksne. I dette perspektivet mener komiteen at fjernundervisningstilbudet er avgjørende for mange voksnes muligheter til å kombinere utdanning med arbeid og omsorgsoppgaver, da fjernundervisningen bidrar til fleksible og alternative utdanningsveier. Komiteen viser også til at fjernundervisning utgjør en kontakt mellom ulike skoleslag og utdanningsinstitusjoner.

Kap. 253 Folkehøgskoler

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås tilskuddet til Folkehøgskolerådet økt med 0,5  mill. kroner. Bevilgningsforslaget under dette kapitlet blir etter dette kr  337.061.000.

       Komiteen vil peke på verdien av folkehøgskolenes tilbud til dagens ungdom om et ekstra skoleår med allmenndanning og personlig utvikling, der det legges vekt på sosialt ansvar og engasjement. Elevtallet i folkehøgskolene har siste skoleår økt betydelig. Komiteen mener at dette mye kommer av Stortingets vedtak om tre konkurransepoeng for alle med studiekompetanse og godkjent skoledokumentasjon, og med retten til utvidet minstestipend opp til 20 år.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre konstaterer at dagens driftstilskudd til folkehøgskolene ikke fullt ut er oppdatert i forhold til den reelle lønns- og kostnadsutvikling. Disse medlemmer ber departementet utrede kostnadsnivået nærmere som del av budsjettprosessen for 1999.

       Folkehøgskolerådet har fra departementets side blitt tilført nye praktiske og administrative oppgaver de siste årene. Disse medlemmer er tilfreds med at rådet i budsjettproposisjonen får styrket sine økonomiske driftsrammer med kr  500.000.

       Disse medlemmer vil videre peke på at folkehøgskolene bør spille en rolle i den forestående etter- og videreutdanningsreformen.

       Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser de private folkehøgskolene som et verdifullt supplement til utdanningssystemet. Disse medlemmer ser det imidlertid ikke som en fylkeskommunal (eller statlig) oppgave å drive slike institusjoner. Disse medlemmer foreslår derfor at de statlige tilskuddene til de fylkeskommunale folkehøgskolene reduseres fra sommeren 1998.

       Disse medlemmer viser til reduksjonsforslag under pkt. 3.7 nedenfor.

Kap. 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd

       Det foreslås bevilget kr  33.044.000 under dette kapitlet. Det er her foretatt en parallell oppjustering av utgifter og inntekter med 1,6 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er kjent med det verdifulle arbeidet som Kornhaug Norsk Fredssenter utfører i samarbeid med andre organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dette flertallet ser positivt på denne virksomheten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sterkt understreke behovet for forskning, utredning og utviklingsarbeid som støtter opp under de mål og hovedstrategi som følger av Buer-utvalgets innstilling om etter- og videreutdanningsreformen for voksne. Disse medlemmer vil understreke at det sentrale innen forskningen og utviklingsarbeidet vil og må være arbeidet med prosjekter om delkompetanse, brukertilpasset voksenopplæring med vekt på realkompetanse og metodeutvikling i voksenopplæringen. Resultatet av dette arbeidet vil være avgjørende for å få en godt fungerende etter- og videreutdanningsreform. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at arbeidet gis den høyeste prioritet, og at resultatet av arbeidet tilstrebes ferdigstillet så snart som mulig. Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI) bør ha en sentral rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer foreslår der at post 71 økes med 1  mill. kroner, som øremerkes til utredningsarbeid knyttet til realkompetanse for voksne.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Høgre utdanning

Sammendrag

       Programkategori 07.60 Høgre utdanning omfatter universiteter, vitenskapelige høgskoler og andre statlige høgskoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, private høgskoler, ulike fellestiltak innenfor sektoren, Riksbibliotektjenesten og Det norske meteorologiske institutt.

       Midler til igangsetting av bygg ved universiteter og vitenskapelige høgskoler er fra 1998 overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som også forvalter byggebevilgningene på høgskolesektoren.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) er Regjeringen opptatt av å sikre finansieringen av offentlige innkjøp av moderne teknologisk utstyr til helsevesenet, til utdannings- og forskningssektoren og til politiet. Det vil bli vurdert hvordan en best skal gjennomføre og sikre slike innkjøp, herunder spørsmålet om å etablere et eget fond som nevnt i regjeringserklæringen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når de ulike forholdene er tilstrekkelig belyst.

       Ifølge St.prp. nr. 1(1997-1998) vil prioriterte studier innenfor høgre utdanning være lærerutdanning og helse- og omsorgsfag. Ved dimensjonering av ulike studietilbud vil det bli lagt vekt på studentenes studieønsker og framtidige arbeidsmarked. Det foreslås å videreføre midler til 1.645 studieplasser opprettet i 1997 og til 60 studieplasser i medisin i utlandet. For å videreføre det økte opptaket på medisin og psykologi, foreslås 87 nye studieplasser opprettet høsten 1998. Videre vil det som en oppfølging av Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell bli opprettet 517 nye studieplasser fra høsten 1998, fordelt med 190 på sykepleie, 237 på vernepleie og ytterligere 90 til medisin (60 av disse i utlandet). Antall studieplasser ved universitetene blir fra høsten 1998 redusert med ca 2.000, bl.a. for å finansiere nye studieplasser innenfor prioriterte utdanninger.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås opptakskapasiteten på prioriterte utdanninger økt med 10  mill. kroner ut over forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998). Ved fordeling av midlene vil det bl.a. bli lagt vekt på å øke opptaket på psykologi i samsvar med en revidert Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell og på nye studieplasser til IT-utdanning. Ved fordelingen av midlene til prioriterte utdanninger foreslått på dette kapitlet, vil det også bli vurdert å tildele nye studieplasser til private høgskoler.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslås ordningen med tildeling av midler på grunnlag av oppnådde resultater i høgskolesektoren utvidet i 1998. Ved universitetene vil tildeling på grunnlag av antall avlagte vekttall bli økt. Tildeling på grunnlag av antall uteksaminerte kandidater med høgre grad og doktorgrad blir videreført. Eventuelle nye studietilbud må passe inn i institusjonenes fagprofil og støtte opp om deres knutepunktfunksjoner.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) legger Regjeringen vekt på å sikre de private høgskolene stabile arbeidsvilkår. Av en foreslått bevilgningsøkning på 39,7  mill. kroner i forhold til forslaget til St.prp. nr. 1(1997-1998) vil 37,5 mill. kroner i hovedsak bli brukt til å videreføre aktivitetsnivået fra 1997, mens 2,2 mill. kroner gjelder videreføring av opptaket til privat allmennlærerutdanning, jf. nærmere omtale under kap. 282.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) er utgiftskapitlene 260-263, 265, 274 og 279 økt med til sammen ca 197 mill. kroner, mot tilsvarende merinntekter på de tilhørende inntektskapitler. Justeringen begrunnes med betydelig vekst i etterspørselen etter forsknings- og utredningstjenester.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås i tillegg til dette en parallell oppjustering av inntekter og utgifter i universitets- og høgskolesektoren på til sammen 193 mill. kroner. Justeringen gjelder, foruten kapitlene nevnt ovenfor, også kap. 264, 268, 280 og 283 med tilhørende inntektskapitler. Samlet oppjustering innenfor høgre utdanning blir etter dette 390 mill. kroner.

Generelle merknader

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, meiner det offentlege systemet med universitet, vitskaplege høgskolar og statlege høgskolar skal danne ryggrada i utdanningspolitikken. Dei private høgskolane utgjer eit supplement til dei offentlege institusjonane. Fleirtalet viser til at det har vore brei politisk semje om den sterke utbygginga av høgre utdanning. Fleirtalet legg til grunn at det skal vere lik rett til utdanning uavhengig av sosial bakgrunn. Difor er det viktig å ha ei god studiefinansiering og studentvelferd. For å sikre lik rett til utdanning må det også framleis vere stor kapasitet i dei forskjellige institusjonane. Ein viktig føresetnad for lik rett til utdanning, er at ein fortsatt skal ha eit desentralisert system av høgskolar og universitet.

       For å kunne dekke etterspørselen etter arbeidskraft i mellom anna helse- og omsorgssektoren og slik oppfylle Handlingsplanen for helse- og omsorgspersonell, stør fleirtalet å prioritere studieplassar til høgskolane.

       Sjølv om talet på unge utdanningssøkjarar ikkje vil auke dei komande åra, meiner fleirtalet det er liten grunn til å tru at det totale behovet for høgre utdanning vil avta. Den auken vi har hatt i studieplassar dei siste åra har i sterk grad blitt retta inn på å gi plass til fleire nye studentar. Samtidig har ein klart å auke kapasiteten på hovudfag. Fleirtalet ser det som positivt at det langsiktige målet for universiteta har vore å gjere om fleire studieplassar frå lågare til høgre grad. Forskingskomponenten i løyvingane til nye studieplassar har også gitt høve til ei sterkare satsing på forskarutdanning.

       Fleirtalet finn grunn til å stille spørsmål ved at løyvingane til sektoren er knytte nøye opp til studieplassar og vekttal. I ein situasjon der auka studenttal er det viktigaste målet, kan dette gi god målretting av innsatsen. Når situasjonen no er endra slik at ein har stagnasjon og ein viss nedgang i søkjartala, vil denne modellen medføre at andre prioriterte oppgåver som grunnforsking og studium på hovudfagsnivå vert skadelidande. Samtidig er det viktig å vere klar over at talet på studieplassar og talet på studentar sjeldan er identiske, m.a. på grunn av privatistordninga og nasjonal opning. Fleirtalet vil difor be Regjeringa vurdere alternative modellar for å fastsetje dei økonomiske rammene for universiteta, og kome attende til Stortinget i samband med forskingsmeldinga.

       Fleirtalet viser elles til merknader under kap. 281 når det gjeld fordelinga av studieplassar.

       Et flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er bekymret for at en del høgskoler i, og særlig utenfor de største byene har svikt i søkningen og vanskeligheter med å oppfylle måltallene sine. Dette flertallet ber departementet vurdere tiltak for å sikre rekruttering til disse institusjonene og komme tilbake med tiltak i meldingen om dimensjonering av høyere utdanning.

       Komiteen meiner at universitet og høgskular må spele ei sentral rolle når det gjeld etter- og vidareutdanning. For at desse institusjonane skal ha betre høve til å møte etterspørselen etter slike oppdrag, må dei mellom anna få meir fleksible ordningar når det gjeld å skaffe seg eigne inntekter. Komiteen vil spesielt peike på at grensa på 10 vekttal for å skaffe seg slike inntekter i ein del tilfelle kan verke uheldig. Det er også ønskeleg at institusjonane får høve til å auke forskinga gjennom å ta på seg oppdrag med ekstern finansiering.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, vil difor be departementet endre reglane med sikte på å gjere dei meir fleksible.

       Fleirtalet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for universitetenes og høgskolenes adgang til å ta på seg oppdrag med sikte på å gi institusjonene større handlefrihet. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil særlig peke på at undervisningsplikten for lærere ved universiteter og høgskoler i mange tilfeller er langt mindre enn for lærere i den videregående skole, som har nesten tilsvarende undervisning. Disse medlemmer vil også nevne at forutsetningen for liten undervisningsplikt, nemlig at der skal drives forskning, i mange tilfeller ikke oppfylles. Disse medlemmer vil peke på at atskillig tidkrevende møtevirksomhet kan innskrenkes. Disse medlemmer har også inntrykk av at pensum i en del fag er mer tilpasset den enkelte lærerens interesser, enn studentenes behov for kunnskaper når de skal ut på arbeidsmarkedet. En del unødvendig undervisning kan derfor sløyfes.

       På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en generell innsparing på de administrative utgiftene ved universitetene på 3 % og i høgskolesektoren 2 % i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Disse medlemmer viser til sine reduksjonsforslag under pkt. 5 nedenfor.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre ser på det offentlege universitets- og høgskulesystemet som ryggrada i høgre utdanning. Dei private høgskulane er eit svært verdfullt supplement til det offentlege systemet og er med å fremme mangfald og fornying. For å sikre at alle skal ha same rett til høgre utdanning er det viktig å ha ei god studiefinansiering og eit godt velferdstilbod til studentane.

       Desse medlemene viser til Høgre sine hovudprioriteringar i punkt 3.5 i denne innstillinga som legg opp til ei langt sterkare satsing på høgare utdanning enn det Regjeringa la opp til.

       Desse medlemene har merka seg at budsjettforslaget medfører 2.000 færre studieplassar ved universiteta. Sjølv om talet på unge utdanningssøkjande ikkje vil auke dei komande åra er det liten grunn til å tru at det totale behovet for høgre utdanning vil avta. Den auken vi har hatt i studieplassar dei siste åra har i sterk grad blitt retta inn på å få fleire nye studentar. Samtidig har ein klart å auke kapasiteten på hovudfag. Desse medlemene ser det som positivt at det langsiktige målet for universiteta har vore å omgjere fleire studieplassar frå lågare til høgre grad. Forskingskomponenten i løyvingane til nye studieplassar har også gitt høve til ei sterkare satsing på forskarutdanning.

       Desse medlemene ser det difor som uheldig at ein utan forvarsel skjer kraftig ned på talet på studieplassar og dermed løyvingane til universiteta. Ein finn også grunn til å stille spørsmål ved at løyvingane til sektoren er knytt nøye opp til studieplassar og vekttal. I ein situasjon der auka studenttal er viktigaste målet, kan dette gi god målretting av innsatsen. Når situasjonen no er endra slik at ein har stagnasjon og ein viss nedgang i søkartala, vil denne modellen medføre at andre prioriterte oppgåver som grunnforsking og studiar på hovudfagsnivå vert skadelidande. Samtidig er det viktig å vere klar over at talet på studieplassar og talet på studentar sjeldan er identiske, m.a. på grunn av privatistordninga og nasjonal opning. Desse medlemene vil difor be Regjeringa vurdere alternative modellar for å fastsette dei økonomiske rammene for universiteta. Ein må samtidig vurdere alternative modellar for å fastsetje dei økonomiske rammene for høgskulane.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det var nedgang i søkertallet til universitetene høsten 1997. Det kan derfor være behov for en viss justering av kapasiteten. Dette medlemmet antar at noe av nedgangen skyldes økt opptak ved folkehøgskolene som en følge av endrede regler for godskriving av konkurransepoeng. Det er knyttet stor usikkerhet til hvorledes denne effekten vil slå ut for senere år.

       Dette medlemmet frykter også at kapasitetsreduksjonen kan føre til lukking av fakulteter, noe som vil være uheldig. Nedgang i antall studenter får med dagens bevilgningssystem store konsekvenser for de samlede bevilgninger. Et bevilgningssystem som i hovedsak legger til grunn et beløp pr. student, fanger ikke opp forskjellen på marginal- og gjennomsnittskostnader. Dette medlemmet vil derfor be Regjeringen vurdere alternative modeller for å fastsette universitetenes økonomiske rammer. I en slik vurdering bør en også se om det bør gjøres et skille mellom bevilgninger til forskning og til undervisning.

       Dette medlemmet kan ikke anbefale en nedbygging av kapasiteten og viser til forslag under kap. 281.

Universiteter

Kap. 260 Universitetet i Oslo

       Det foreslås bevilget kr  2.325.890.000 under dette kapitlet. Utgiftsbevilgningen er oppjustert mot parallell økning av inntektene, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen viser til dei generelle merknadene som gjeld universitetssektoren. For Universitetet i Oslo er det foreslått ein reduksjon på 918 studieplassar sjølv om søkjartala her er stabile. Sterk auke i studenttalet dei siste åra vil i tida framover føre til behov for fleire studieplassar på høgre grad. Dette understrekar behovet for alternative modellar for å fastsette dei økonomiske rammene for universiteta i åra framover.

       Komiteen ser med glede at det er gjort framlegg om løyvingar som gjer at det nye UB-bygget vil kunne stå ferdig i 1998. Dette vil vere eit stort framsteg både for forskinga og studiekvaliteten ved Universitetet i Oslo. Det er også ein viktig føresetnad for den vidare utviklinga av nasjonalbiblioteket. For at det nye UB-bygget skal kunne takast i bruk, er det likevel naudsynt med løyvingar til inventar og utstyr til bibliotekbygget. Komiteen reknar med at departementet kjem tilbake med denne saka slik at bygget kan takast i bruk når det står ferdig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at nye debatter trenger seg på den politiske arena - om utviklingen av bærekraftig regelverk for handel, konkurransepolitikk og fordeling av mindre målbare enheter enn penger, som f.eks tid, kunnskap, kompetanse, ren luft og retten til utøvelse av kulturell identitet.

       Slik flertallet ser det, kan ingen virksomhet, ingen seriøs regional eller internasjonal organisasjon, ingen ledere i næringsliv, kulturliv eller offentlig instans, unndra seg at vi er inne i et bevissthetsskifte som krever tverrfaglig tilnærming, etiske vurderinger og nytenking i fellesskap.

       Flertallet mener at institusjoner som Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og Chr Michelsens Institutt i Bergen gir verdifull innsikt gjennom sin forskning - som gjør at vi må forholde oss til spørsmålet om det er kontakt eller isolasjon, vekst eller stagnasjon, som best fremmer demokrati og menneskerettigheter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i at forskning om menneskerettighetsspørsmål er viktig, og at Institutt for menneskerettigheter og Chr Michelsens Institutt gjør en verdifull innsats på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke post 01 med 2 mill. kroner (inkl. en stilling) og viser samtidig til sitt forslag om å øke bevilgningen til menneskerettsforskningen ved Chr Michelsens Institutt med 1 mill. kroner under kap. 287.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 281 når det gjelder bevilgninger til vitenskapelig utstyr.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å redusere antall studieplasser med 2.000, jf. vedtak om styrking av utdanning ved høyskoler innenfor bl.a. helse og skolesektoren. I tillegg ønsker disse medlemmer en ytterligere rasjonalisering/effektivisering på 3 %.

       Etter opplysninger fra UiO betyr dette en reduksjon på ca 44 mill. kroner som fremkommer ved en reduksjon av studieplasser på omlag 900 og dels manglende kompensasjon for allerede inngåtte lønnsjusteringer. Reduksjonen i studieplasser i realfag henger også dårlig sammen med en sterkere satsing på IT.

       Disse medlemmer går ut fra at forholdene som er påpekt for UiOs vedkommende også gjenspeiles ved de andre universitetene.

       Disse medlemmer peker spesielt på at undervisningsplikten for lærere ved universiteter og høgskoler i mange tilfeller er langt mindre enn for lærerne i den videregående skole, som har nesten tilsvarende undervisning. Forutsetningen for liten undervisningsplikt, nemlig at det skal drives forskning, oppfylles ikke i mange tilfeller. I tillegg finnes det atskillig tidkrevende møtevirksomhet som kan innskrenkes.

       Disse medlemmer peker på at pensum i en del fag ikke virker tilpasset studentens behov for kunnskap når de skal ut på arbeidsmarkedet, og unødvendig og tidkrevende undervisning kan ved en gjennomgang av pensum sløyfes.

       Disse medlemmer forutsetter at opprettelse av 50 stillinger, som er bebudet i St.prp. nr. 1(1997-1998), ikke blir belastet universiteter og høyskoler uten tilleggsbevilgning, selv om alle kostnader hittil i forbindelse med Norgesnettet og opprettelse av knutepunktfunksjonen er overført institusjonenes vedtatte budsjetter.

       Disse medlemmer foreslår å redusere post 01 med kr  53.235.000.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under kap. 281.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

       Det foreslås bevilget kr  1.307.027.000 under dette kapitlet. Utgiftsbevilgningen er oppjustert mot parallell økning av inntektene, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen har merket seg at for at det for Universitetet i Bergen er forutsatt en reduksjon på ca 500 plasser fra høsten 1998. Reduksjonen vil omfatte både lavere grads studier og studier på hovedfagsnivå. Reduksjonen er begrunnet med lavere årskull og økning i studentopptaket ved høgskolene. Komiteen viser her til generelle merknader ovenfor under programkategori 07.60 Høgre utdanning.

       Komiteen har merket seg den sentrale rolle universitetet har innen marin forskning. Komiteen vil understreke denne viktige rollen og ønsker at denne spisskompetansen utvikles.

       Komiteen er kjent med at det er stort behov for opprustning av vitenskapelig utstyr innen høyere utdanning og det vises til kap. 281.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

       Det foreslås bevilget kr  1.671.473.000 under dette kapitlet. Utgiftsbevilgningen er oppjustert mot parallell økning av inntektene, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen mener NTNU spiller en viktig rolle innenfor den teknologiske utdanning og forskning i landet. Samtidig bidrar NTNU sterkt til næringsutvikling, særlig i Midt-Norge, men også i landet for øvrig.

       Komiteen er tilfreds med at NTNU har økt opptaket av kvinner til IT-utdanning kraftig blant annet gjennom et eget opptak for kvinnelige søkere. Komiteen viser videre til NTNUs sentrale rolle innen teknologisk utdanning, og mener NTNU må ha en viktig rolle innen IT-utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kap. 281 hvor det omtales en bevilgning på 10 mill. kroner til nye studieplasser, og mener halvparten av disse bør gå til IT-utdanning på NTNU.

       Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 281 når det gjelder bevilgninger til vitenskapelig utstyr.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

       Det foreslås bevilget kr  759.896.000 under dette kapitlet. Utgiftsbevilgningen er oppjustert mot parallell økning av inntektene, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen vil understreke den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høgre utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Universitetet i Tromsø har bl.a. en avgjørende rolle i arbeidet med å dekke behovene for høyt utdannet helsepersonell i landsdelen.

       Komiteen viser til det nordnorske næringslivets etterspørsel etter kandidater og etablering av nye bedrifter i kjølvannet av forskning fra Universitetet i Tromsø, særlig gjør dette seg gjeldende innenfor marin bioteknologi. Kunnskapsutvikling og nyskaping er sentrale faktorer for å utvikle det nordnorske samfunnet og sikre bosettingen i landsdelen. Universitetet i Tromsø har således en avgjørende rolle for å sikre bosetting og utvikling i Nord-Norge i en tid med sterk fraflytting. Komiteen er kjent med den vanskelige situasjonen når det gjelder lokaler ved Universitetet i Tromsø, og ser det som viktig med fortsatt fremdrift i Teorifagbygg prosjektet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under kap. 281 når det gjelder bevilgninger til vitenskapelig utstyr.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Høgskoler

Kap. 264 Norges handelshøgskole

       Det foreslås bevilget kr  152.411.000 under dette kapitlet. Parallell oppjustering av utgifter og inntekter er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen vil videre vise til skolens brede internasjonale engasjement og ser dette som positivt. Komiteen vil særlig fremheve studentutveksling.

       Komiteen peker også på Handelshøgskolens oppgave som nasjonalt knutepunkt innen økonomisk/administrativ utdanning. Komiteen ser det som viktig at skolen samarbeider nært med utdanningsinstitusjoner som arbeider innenfor tilsvarende områder, og slik bidrar til at studenter kan delta i ulike aktiviteter også ved andre institusjoner som ledd i sin utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til sine merknader nedenfor om næringsrettet forskning under Nærings- og handelsdepartementet, kap. 920.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

       Det foreslås bevilget kr  39.079.000 under dette kapitlet. Parallell oppjustering av inntekter og utgifter er foreslått i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Kap. 268 Norges idrettshøgskole

       Det foreslås bevilget kr  75.325.000 under dette kapitlet. Parallell oppjustering av inntekter og utgifter foreslås, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Kap. 269 Norges musikkhøgskole

       Det foreslås bevilget kr  80.942.000 på dette kapitlet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

       Det foreslås bevilget kr  119.249.000 til driften av Kunsthøgskolen i Oslo og av Kunsthøgskolen i Bergen. Parallell oppjustering av inntekter og utgifter foreslås, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen tar til etterretning at samlokaliseringen er gjennomført og at departementet mener det kan oppnås administrative gevinster. Komiteen vil videre understreke at departementet i den videre prosess er spesielt oppmerksom på at kravene om synergieffekter ikke blir så store at dette går ut over skolenes muligheter til å bygge opp et godt og tjenlig administrativt apparat. Komiteen har merket seg de synspunkter som er kommet fra skolene. Komiteen ber departementet følge utviklingen nøye og om det er åpenbare skjevheter, påse at disse blir rettet opp, eventuelt komme tilbake med forslag til tiltak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 1998.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, henviser til at kunsthøyskolene nå er innarbeidet i lov om universiteter og høyskoler, og understreker at dette må få som konsekvens at kunsthøyskolene etterhvert bør få samme vilkår og muligheter som universiteter og høyskoler, f.eks. når det gjelder mulighet til å få stipendiatstillinger og muligheter til faglig utvikling og forskning. Komiteen henviser også til at forutsetningen for den sammenslutningsprosess som nå er gjennomført hele tiden har vært at de enkelte enheter skulle bevare sin faglige integritet og uavhengighet. Komiteen har merket seg at det vil bli satt igang et arbeid med en faglig gjennomgang av kunstutdannelsene, og vil be om at Stortinget blir orientert om dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Kunsthøgskolen i Bergen etter samlokaliseringen mener å ha en administrativ bemanning som ikke står i forhold til oppgavene som er en konsekvens av sammenslåingen.

       Dette medlem foreslår en økning i bevilgningsrammen på 1 mill. kroner som skal kompensere for manglende bevilgning til administrative stillinger.

Kap. 274 Statlige høgskoler

       Det foreslås bevilget kr  4.837.898.000 under dette kapitlet, vesentlig til drift av de 26 statlige høgskolene. Utgiftsbevilgningen er oppjustert mot parallell økning i inntektsbevilgningen, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen viser til at de statlige høyskolene er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Komiteen ser det som vesentlig at også disse høyskolene blir satt i stand til å bygge opp sterke fagmiljøer. Dette vil være avgjørende for kvaliteten i studietilbudet.

       Komiteen vil peke på signalene fra høyskolesektoren om den vanskelige driftssituasjonen, og ser det som viktig at departementet legger frem gjennomgangen av høyskolenes økonomi som egen sak så snart som mulig.

       Komiteen merker seg departementets bekymring for rekrutteringen til ingeniørutdanningen, særlig blant kvinner. Komiteen merker seg den styrkingen av naturfag som har funnet sted i grunnskolen og stimuleringstiltak for å få flere til å velge fordyping i matematikk og fysikk i videregående skole. En forbedring på disse områdene, sammen med forskjellige stimuleringstiltak som er i gang, vil være viktige bidrag til å sikre rekrutteringen til ingeniøryrket. En går ut fra at dette ikke fører til lavere inntakskrav til ingeniørutdanningsstudiene.

       Komiteen mener det er behov for en økt satsing på IT-relaterte studier. For å få til dette bør det legges til rette for at høyskolene må omprioritere innenfor ingeniørutdanning. Komiteen mener at et tiltak for å øke rekrutteringen til ingeniørutdanningen vil være å gi institusjonene frihet til å gi spesielt forkurs med vekttall i realfag for søkere som ikke har spesiell studiekompetanse. Dette skal ikke utgjøre en del av ingeniørutdanningen.

       Komiteen viser til at desentralisert utdanning med utgangspunkt i de statlige høyskolene i mange tilfeller har vist seg å være nyttige for å nå ut til grupper som ellers har vanskelig for å få tak i høyere utdanningstilbud. En vil understreke at det må være en viktig forutsetning for slik desentralisering at kvaliteten på disse tilbudene er fullt på høyde med tilsvarende utdanning som blir gitt ved høyskolene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peke på den store betydning desentraliserte utdanninger har for opprettholdelse av bosettingen og for næringsutviklingen i distriktene. Ikke minst har desentraliserte utdanninger hatt stor betydning for voksne kvinners mulighet for utdanning.

       Flertallet peker på at det i forbindelse med revidert Handlingsplan for utdanning av helse- og omsorgspersonell vil bli opprettet flere studieplasser innenfor vernepleierfaget, og ber departementet vurdere å legge flere av de nye studieplassene som desentralisert tilbud for å styrke disse miljøene og for å utnytte potensialet for praksisplasser i distriktene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at behov i regionene må virke styrende på hvilke fag som skal gis som desentraliserende utdanninger.

       Disse medlemmer mener at omfanget av desentraliserte utdanninger bør trappes opp og finansieringen endres. Et problem er at den enkelte høgskole bærer hele ekstrautgiften for disse utdanningene.

       Disse medlemmer vil be departementet utarbeide en handlingsplan for økt bruk av desentraliserte utdanninger. Utgangspunktet må være at utdanningene kan dekke næringspolitiske og utdanningspolitiske behov. Finansieringsformen endres ved at det opprettes et bevilgningssystem der departementet og høgskolene dekker 50 % hver av utgiftene for igangsetting og drift. Disse medlemmer foreslår å øke post 01 med 10 mill. kroner til dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye finansieringsordninger for desentraliserte høyere utdanningstilbud, med sikte på å redusere kostnadene for institusjonene. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er kjent med planene om et nordnorsk høyskoletilbud innenfor utøvende kunst- og kulturfag. Flertallet vil vise til at mange norske studenter tar en slik utdanning i utlandet (585 i 1995), noe som tyder på en stor interesse for slike utdanninger. Flertallet vil peke på at den nordnorske landsdelen med sin spesielle kulturelle bakgrunn vil kunne tilføre kunstutdanningen nasjonalt verdifulle impulser.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Høgskolestiftelsen på Kjeller med utgangspunkt i komiteens merknader i B.innst.S.nr.12(1994-1995), B.innst.S.nr.12(1995-1996), B.innst.S.nr.12(1996-1997) og Stortingets bevilgningsvedtak har igangsatt studier i miljø- og energiteknikk, miljørettet helsevern, utviklingsstudier og i oppvekstmiljø for barn og unge. Dette flertallet er videre kjent med at Høgskolestiftelsen på Kjeller ønsker å bidra til å øke kapasiteten i førskolelærerutdanningen. Dette flertallet viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) hvor komiteen ba departementet vurdere og eventuelt bidra til å etablere en førskolelærerutdanning ved Høgskolestiftelsen på Kjeller. Dette flertallet er kjent med at det nå arbeides med sikte på å etablere en desentralisert førskolelærerutdanning ved Høgskolestiftelsen på Kjeller i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Dette flertallet vil be om at Regjeringen ser positivt på dette arbeidet og ta initiativ for å få tilbudene etablert.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de toårige utdanningene i folkemusikk og folkekunst ved Institutt for folkekultur i Rauland under Høgskolen i Telemark. Disse medlemmer ber om at det nå blir etablert et hovedfagstudium i folkekultur under høgskolen i Telemark. Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der komitéflertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, ba om at det bl.a. ble vurdert å tildele instituttet for folkekultur i Rauland under høgskolen i Telemark hovedfag og at den blir tildelt knutepunktfunkjson i Norgesnettet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser i denne samanheng til Høgre sine hovudprioriteringar i punkt 3.5. Her går det mellom anna fram at Høgre i sitt alternative opplegg foreslo å styrke høgare utdanning og forsking med 210 mill. kroner. Sidan det ikkje har vore mogleg å samle fleirtal for ein slik auke, støttar desse medlemene Regjeringa sitt forslag.

Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

       Det foreslås bevilget kr  423.366.000 til drift av NLH.

       Komiteen viser til at skolen blei overført til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet den 1. januar 1997.

       Komiteen vil streke under at Norges landbrukshøgskole skal vere eit nasjonalt tyngdepunkt innafor sine særskilte områder, med eit særskilt ansvar for grunnforsking og forskarutdanning.

       Komiteen registrerer at NLH har lagt stor vekt på å auke sitt internasjonale engasjement gjennom deltaking i EU sine forskingsprogram. Komiteen ser dette som positivt og særs nyttig i høve til samarbeidet i Europa omkring berekraftig forvaltning.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til løyvingsframlegget for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

       Det foreslås bevilget kr  170.436.000 til drift av NVH og kjøp av 15 studieplasser i utlandet. Utgiftsbevilgningen er oppjustert mot parallell økning av inntektsbevilgningen, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen viser til at Norges veterinærskole har som sitt fremste formål å vere ein vitskapleg høgskole på høgt nivå som arbeider for eit etisk forsvarleg dyrehald, ein sunn dyrebestand samt hygienisk og kvalitativt gode næringsmidler for menneske og dyr.

       Komiteen registrerer at høgskolen har eit utbreitt samarbeid med nasjonale forskingsinstitusjonar, både innanfor og utanfor universitetssektoren. Dette er positivt.

       Komiteen har merka seg at det er god gjennomstrøyming av studentar på normert tid.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Fellestiltak for universiteter og høgskoler

Kap. 280 Riksbibliotektjenesten

       Det foreslås bevilget kr  16.254.000 under dette kapitlet. Parallell oppjustering av inntekts- og utgiftsbevilgning foreslås, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen er tilfreds med departementets behandling av omorganiseringen. Komiteen er kjent med at IT-utviklingen har gitt nye rammevilkår for fag- og forskningsbibliotekene. Disse bibliotekene har spilt en viktig rolle i utviklingen av KUFs Norgesnett. Komiteen mener man ikke vil få utnyttet dette fullt ut før fag- og forskningsbibliotekene blir tettere integrert i lærings- og forskningsmiljøene i de utdannings- og forskningsinstitusjonene de er del av.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

       Det foreslås bevilget kr  608.617.000 under dette kapitlet, ekskl. post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser, som behandles i Innst.S.nr.6(1997-1998) fra finanskomiteen. I forbindelse med opprettelsen av Norgesnettrådet er det overført ca 24 mill. kroner fra de tidligere rådene under kap. 274 til kap. 281.

       Post 30 Bygg utgår. Bevilgningene til igangsetting og videreføring av nye bygg ved universiteter og vitenskapelige høgskoler er fra 1998 ført over til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Fra post 45 er i alt 30,2 mill. kroner til ombygginger m.v. overført fra kap. 281 post 45 til tilsvarende post under institusjonskapitlene, kap. 260-263, 268 og 278. For øvrig er forslaget til utstyrsbevilgning på nivå med forslaget i fjorårets budsjettproposisjon.

       Ny post 49 gjelder kjøp av bygg til samlokalisering av hele Musikkhøgskolens virksomhet. Ny post 60 gjelder tilskudd til bygging av undervisningsdelen av Regionsykehuset i Trondheim.

       Når det gjelder forslag om omprioritering av studieplasser fra universitetene til høgskolene, prioriterte utdanningsområder og kriterier for tildeling av midler, vises til omtale ovenfor under programkategori 07.60 Høgre utdanning ovenfor.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) er det foreslått en økning på 10 mill. kroner til nye studieplasser. Ved fordeling av midlene vil det bl.a. bli lagt vekt på å øke opptaket på psykologi og på nye studieplasser til IT-utdanning. Når midler skal fordeles til prioriterte utdanninger foreslått på dette kapitlet, vil det også bli vurdert å tildele nye studieplasser til private høgskoler.

       Komiteen støtter departementets forslag om å opprette nye studieplasser for å oppfylle Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell, og oppkjøp av plasser i utlandet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) hvor det foreslås 10 mill. kroner til nye studieplasser. I sammenheng med at det planlegges utvikling av et stort IT-miljø på Fornebu, mener disse medlemmer det er viktig å styrke universitetenes og høgskolenes IT-utdanning for å sikre at hele landet kan delta i utviklingen. For en videre utbygging av kapasiteten innen vår IT-utdanning er det viktig å utnytte den nasjonale kompetanse. Utfordringene er store og det er nødvendig med en samordnet innsats fra alle de sterkeste utdannings- og forskningsmiljøene. NTNU er spydspissen innenfor denne type utdanninger, og disse medlemmer mener derfor at halvparten av disse nye plassene bør gå til denne institusjonen.

       Disse medlemmer viser til at det ble opprettet nye studieplasser etter samråd med berørte organisasjoner for å oppfylle handlingsplanen for helse- og omsorgspersonell, og ønsker derfor å bruke hele (den foreslåtte økningen) på 10 mill. kroner til IT-utdanninger. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke regionale IT-sentre for å sikre en positiv utvikling over hele landet. Disse medlemmer ber om at de resterende studieplasser blir fordelt på følgende institusjoner: Høgskolen i Narvik, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Agder.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre støtter forslaget om å øke bevilgningen til nye studieplasser med 10 mill. kroner, og er enig i at det ved fordeling av midlene blant annet legges vekt på å øke opptaket i psykologi og på nye studieplasser til IT.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foreslått en nedbygging med ca 1.500 studieplasser. Nedskjæringen vil i sin helhet ramme universitetene. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner. Av økningen forutsetter dette medlem at 15 mill. kroner øremerkes grunnforskning som doktorgradstipendier og postdoktorgradstipendier. Etter dette medlems oppfatning er det nødvendig å sikre fremtidig forskerrekruttering, og at dette best kan gjøres ved flere stipendier.

       Den resterende økning 30 mill. kroner skal øremerkes høgskolene og universitetene til nye studieplasser innenfor helsefag, IT-fag og psykologi. Dette medlem vil vise til de gode erfaringer en mange steder har med desentralisert høgskoleutdanning, spesielt innenfor helsefagene, og vil at dette utvikles videre.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil dessuten vise til det samarbeidet som er i gang mellom høgskolen og Universitetet i Oslo om utdanningstilbud innenfor IT-fag. Flertallet ser denne type samarbeid som viktig for å utnytte de samlede ressursene på en best mulig måte.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til de positive resultater som er oppnådd ved den desentraliserte høgskoleutdanningen i Kongsvinger og til de planene som foreligger for denne utdanningen. Det er nødvendig å forankre denne modellen og tilbudet i en fastere form, slik at det ikke hersker tvil hvert år om kontinuitet og volum.

       Dette medlem ber derfor Regjeringa øremerke midler til denne utdanninga.

Stipendiatstillinger

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener de statlige høgskolene skal spille en viktig rolle innenfor forskning og utvikling både regionalt og nasjonalt. For å kunne planlegge utviklingen av denne virksomheten ber flertallet departementet vurdere å gjøre en del av stipendiatstillingene til sektoren faste, særlig er dette aktuelt i de tilfeller hvor høgskolene tilbyr utdanning på hovedfag eller sivilingeniør-/siviløkonomnivå.

Teknisk utstyr

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har registrert at det særlig er behov for teknisk utstyr. Regjeringen Jagland foreslo opprettelse av et teknologifond, disse medlemmer mener at dette fondet også kan brukes til utstyr til universiteter og høgskoler. I tillegg vil disse medlemmer foreslå å bevilge 40 mill. kroner under kap. 281 til slikt utstyr.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens uttalelse om oppgradering av det tekniske utstyret til undervisning og forskning og det varslede fond til finansiering av offentlige innkjøp av slikt utstyr.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har registrert det store behovet for teknisk utstyr. Dette medlem foreslår å avsette 11,7 mill. kroner til utstyr ved universitetene og høyskolene.

Om bygg under Arbeids- og administrasjonsdepartementet

       Komiteen viser til at ansvaret for bygg i universitets- og høgskulesektoren no er overført til det nye Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Ein er kjend med at fleire institusjonar er i gang med utgreiingar om konsekvensar og kostnader ved samlokalisering av høgskular. Komiteen meiner slik samlokalisering kan vere viktig for den faglege utviklinga.

       Komiteen reknar med at Administrasjonsdepartementet arbeider vidare med desse planane. Elles viser komiteen til merknader frå dei ulike partia i B.innst.S.nr.2(1997-1998) frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsflertallets kutt på 400  mill. kroner på Statsbyggs budsjett, og beklager at man med dette vanskeliggjør framdriftsplanen på påbegynte og framtidige prioriterte bygg rundt om i landet. Eksempler på bygg som kan bli forskjøvet er: Realfagbygget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, teorifagbygg ved Universitetet i Tromsø, Bygg for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Stavanger og flere prosjekter ved de statlige høgskolene. Disse medlemmer vil understreke at med Jagland-regjeringens budsjett ville det ha vært mulig å holde både en framdrift og oppfyllelse at tidligere prioritering innenfor den statlige byggevirksomheten.

       Disse medlemmer viser til svarbrev 27. november 1997 fra statsråden hvor det går fram at ingen byggeprosjekter skal stanses eller utsettes, noe som må bety at allerede planlagte framdriftsplaner skal følges. Brevet følger som utrykt vedlegg til innstillingen. Disse medlemmer ber departementet orientere komiteen dersom dette ikke blir tilfelle.

Unis

       Komiteen vil peke på at den naturgitte beliggenhet som Svalbard har gir forskningsmessige fortrinn som må videreutvikles. Med de nye anleggene som er under etablering i Nord-Norge og på Svalbard får det norske forskermiljøet nye muligheter. Komiteen vil også fremheve betydningen av at det forskes videre på de naturressursene som er på Svalbard, herunder også de geologiske.

Norgesnettråd

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre minner om at Høyre stemte imot etableringen av Norgesnettrådet, bl.a. fordi rådets sammensetning og oppgaver ville føre til en sammenblanding av forvaltnings- og rådgivningsoppgaver. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning at det ville være en bedre løsning om de behov departementet måtte ha for rådgivning når det gjelder sektorovergripende og nasjonale forhold innenfor høyere utdannelse løses i samarbeid med Det norske universitetsråd og Det Norske Høgskolerådet. Disse medlemmer vil også fastholde at de forvaltningsoppgaver som departementet skal utøve fortrinnsvis bør ivaretas av departementet selv.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Privat høgskoleutdanning m.v.

Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

       Det foreslås bevilget kr  322.154.000 i tilskudd til private høgskoler. Av dette er det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslått en økning på 37,5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) for å videreføre aktivitetsnivået fra 1997 ved de private høgskolene. Videre foreslås ytterligere 2,2  mill. kroner til videreføring av opptaket til allmennlærerutdanningen ved Norsk Lærerakademi.

       Forslaget innebærer bl.a. at statstilskuddet til bedriftsøkonomutdanningen ved BI-stiftelsen blir videreført og ikke avviklet som foreslått i St.prp. nr. 1(1997-1998), og at tilskuddet til Norges Markedshøgskoles internasjonale studium videreføres som en særordning bl.a. med grunnlag i mellomstatlige avtaler. Også statstilskuddet til Varehandelens Høgskole blir videreført gjennom forslaget til bevilgningsøkning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998) der det i forbindelse med fastsettelse av budsjettrammer ble varslet et kutt for private høgskoler på 10 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) slik at post 70 bevilges med kr  312.154.000. Flertallet mener dette kuttet fordeles med en prosentvis lik reduksjon på de tilskuddsberettigede institusjoner. Flertallet mener imidlertid at Rudolf Steinerhøyskolen og Den Norske Eurytmihøyskole først bør få hevet sin tilskuddsprosent til hhv. 100 % og 85 %. Denne økningen av tilskuddsprosenten legges inn før departementet foretar en prosentvis lik reduksjon for alle de tilskuddsberettigede institusjonene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det offentlige systemet med universiteter og høgskoler skal være ryggraden i det høyere utdanningssystemet. Private skoler skal være et supplement til dette. Disse medlemmer vil beholde tilskuddsprosenten for NMH, Internasjonale studier - NMH og Varehandelens Høgskole. Disse medlemmer har merket seg at Rudolf Steinerhøyskolen som utdanner allmennlærere, får en lavere tilskuddsprosent enn andre sammenlignbare private høgskoler. Det samme er tilfellet for Den Norske Eurytmihøyskole som utdanner faglærere. Disse medlemmer ber departementet rydde opp i dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil redusere dette kapitlet med 39,7 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en reduksjon på 28,7 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at manglende knutepunkttildeling og inkorporering i Norgesnettet kan føre til at de private høgskolene om relativt kort tid vil falle utenfor statlige tilskuddsordninger, etter hvert som Norgesnettet overtar styringen med studieplasser og fagtilbud. Det advares mot en slik utvikling.

Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt

       Det foreslås bevilget kr  284.653.000 til drift av instituttet og tilskudd til internasjonalt samarbeid. Utgiftsbevilgningen er oppjustert med 14 mill. kroner mot tilsvarende inntekter ved oppdrag og salg, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen registrerer at anmodninger gitt i B.innst.S.nr.12(1996-1997) angående utarbeidelse av plan for utbygging og finansiering av værradar, nå er utført og oversendt departementet.

       Komiteen merker seg det omfattende arbeidet som er gjort hva gjelder innføring av nye systemer for å fremme en mer kostnadseffektiv drift og bedre instituttets produksjon av tjenester. Gevinsten av denne satsingen resulterer blant annet i en økning i oppdragsvirksomheten og dermed økt mulighet for egenfinansiering. Det er viktig at instituttet kan arbeide videre med å forbedre varslingstjenesten og andre kjerneoppgaver og samtidig hevde seg i et konkurranseutsatt marked.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere post 01 med kr  5.845  00.

Stipend og sosiale formål

Sammendrag

       Programkategori 07.80 Stipend og sosiale formål omfatter stipend, rentestøtte og avskrivninger for elever i videregående opplæring og studenter i høgre utdanning, særskilte støtteordninger for norske studenter i utlandet, sosiale tiltak for elever og studenter, samt drift av Statens lånekasse for utdanning.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) foreslås kostnadsnormen økt med 2.25 %. Videre foreslås en rekke tiltak vedrørende studier i utlandet, jf. Innst.S.nr.173(1996-1997), med virkning fra høsten 1998.

       Som en oppfølging av Stortingets vedtak om studiefinansiering i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1997, foreslås en omlegging av utlånet i Statens lånekasse for utdanning til et markedsbasert system etter mønster av Husbankens system fra 1. januar 1998. Låntakerne vil dermed kunne velge mellom lån med fast og flytende rente, og studielånsrenten bli redusert fra dagens nivå på 5,5 % for nye og gamle lån. Dette vil medføre lavere renteinntekter for Lånekassen. Rentestøttebehovet vil øke med ca 200 mill. kroner. Studielånsrenten vil i det nye systemet bli lik renten på statspapirer tillagt en rentemargin på 1 % for å dekke bl.a. administrasjonskostnader og tap i Lånekassen. Et system med fast og flytende studielånsrente vil kreve omfattende systemomlegginger i Lånekassen. Det vil derfor ikke kunne iverksettes fullt ut fra 1. januar 1998, men i løpet av året. Etter forslaget vil studielånsrenten bli 4,7 % i 1. kvartal 1998.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås stipendandelen av utdanningsstøtten over aldersskillet økt fra 28 til 30 % av kostnadsnormen fra undervisningsåret 1998/99. Regjeringen viser i den forbindelse til Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.S.nr.101(1993-1994). Netto kostnad ved dette forslaget er 80  mill. kroner.

       Videre foreslår Regjeringen å øke tilskuddet til studentbarnehageplasser med 1 mill. kroner. Rammen for nye tilsagn i 1998 til bygging av studentboliger foreslås økt med 8 mill. kroner (50 boligenheter) i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998). Samtidig foreslås 30 mill. kroner av overslagsbevilgningen til boligprosjekter redusert mot tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten, jf. utkast til vedtak. Samarbeid med Kommunal- og arbeidsdepartementet blir igangsatt for vurdering av student- og utleieboliger.

Kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

       Det foreslås bevilget kr  254.687.000 under dette kapitlet. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås kapitlet samlet redusert med 21 mill. kroner og tilsagnsfullmakten til bygging av studentboliger økt med 30 mill. kroner, jf. kategoriomtalen ovenfor.

       Komiteen vil understreke velferdstiltakenes betydning som en del av det totale studietilbudet. I særlig grad kan tilgangen til rimelige boliger og barnehageplasser være avgjørende for manges mulighet til å studere på heltid. Også tilgangen til andre velferdstilbud, f.eks. sosial-/helsetjeneste og tilbud i fritiden er viktig for studentenes velferd og trivsel.

       Komiteen viser til merknader i Innst.S.nr.295(1996-1997), jf. St.meld. nr. 19 (1996-1997) Om studier i utlandet. Komiteen vil spesielt trekke frem den ambisiøse og positive målsettingen om at 50 % av studentmassen skal ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet. I denne sammenhengen vil komiteen se det som ønskelig at de som reiser har en bred geografisk og sosial bakgrunn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at Regjeringen ikke har fulgt opp de vedtak som ble gjort i vår i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1996-1997). Dette medlem vil understreke at konkrete tiltak for å øke andelen utenlandsstudenter må etterfølges av økte bevilgninger.

Tilskudd til studentbarnehageplasser (post 73)

       Bevilgningsrammen i St.prp. nr. 1(1997-1998) gir rom for tilskudd til ca 2.150 studentbarnehageplasser. Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) en økning på 1 mill. kroner. Komiteen er kjent med at samskipnadene har hatt i drift ca 250 barnehageplasser ut over bevilgningsrammen, og at disse barnehageplassene står i fare for å bli nedlagt.

       På denne bakgrunn og med henvisning til brev 27. november 1997 fra statsråden til Arbeiderpartiets fraksjon om behovet for økte bevilgninger for å unngå nedleggelser, foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti å øke post 73 med 4,6 mill. kroner, som er det beløp statsråden oppgir, til kr  65.110.000. Brevet følger som utrykt vedlegg til innstillingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil be Regjeringen følge situasjonen nøye, og i Revidert nasjonalbudsjett 1998 gi en orientering og eventuelt fremme forslag på nødvendige tiltak.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at det bygges flere studentbarnehageplasser. Dette er med på å sikre en lik rekruttering til høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn og kjønn. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til barnehageplasser ved universitetene med 4,75 mill. kroner, slik at samlet påplussing på post 73 blir 9,35 mill. kroner.

Tilskudd til velferdsarbeid (post 74)

       Komiteen viser til tidligere flertallsmerknader om viktigheten av idrettshall og treningsbane for studentene i Tromsø, jf. B.innst.S.nr.12(1996-1997). Komiteen er kjent med at samskipnaden i Tromsø nylig har sendt en søknad til departementet og ber departementet om å vise en positiv holdning til statlig medvirkning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Tromsø er den eneste universitetsbyen uten en egen idrettshall for studenter. Det å ha et idrettstilbud er etter dette medlems oppfatning en del av det helhetlige læringsmiljøet. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå å bevilge 4 mill. kroner til bygging av idrettshall og treningsbane for studentene i Tromsø.

Tilskudd til bygging av studentboliger (post 75)

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med den vanskelige boligsituasjonen mange studenter befinner seg i. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke tilsagnsrammen med 50 boenheter utover Regjeringens forslag til 550 boenheter. Disse medlemmer er videre kjent med at presset på boligmarkedet tilsier at dagens sats på kr 160.000 i statstilskudd pr. boenhet kan føre til at samskipnadene bremser tempoet i byggeaktiviteten. Disse medlemmer er kjent med at en økning av tilskuddet til inntil kr  180.000 vil bedre samskipnadens muligheter til å igangsette bygging av studentboliger. Disse medlemmer viser til brev fra statsråden 27. november 1997 der det fremkommer at budsjettvirkningen av å øke statstilskuddet pr. boenhet til inntil kr  180.000 for minimum 550 studentboliger er totalt 19 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen over post 75 med 19 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) øker rammen for tilsagn i 1998 til bygging av studentboliger med 8 mill. kroner (50 boligenheter), og øker tilsagnsfullmakten for 1998. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen ønsker et større tilbud av utleieboliger og studentboliger og ønsker å styrke finansieringen av disse. Disse medlemmer minner om at Regjeringen vil arbeide videre med et program for hvordan de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet skal hjelpes, og Regjeringen vil presentere et slikt program i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener man bør øke byggingen av studentboliger. Særlig er dette viktig i de områder der studentene har store problemer med å skaffe seg bolig på det private marked.

       Disse medlemmer foreslår derfor en økning på 32 mill. kroner på post 75.

       Komiteens medlemmer fra Høyre minner om at Høyre i sitt alternative budsjett hadde forslag om en sterkere innsats når det gjelder bygging av studentboliger. Etter at Høyres primærforslag nå er nedstemt, vil disse medlemmer støtte forslaget fra regjeringen Bondevik. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å endre reglene slik at det blir mulig å differensiere støtten til studentboliger, slik at den avspeiler de reelle omkostninger i de områder man bygger. Disse medlemmer mener også at private utbyggere bør kunne få statlig støtte til bygging av studentboliger for studentsamskipnadene.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

       Det foreslås bevilget kr 6.998.425.000 under dette kapitlet. Som følge av forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å øke stipendandelen til 30 % er overslagsbevilgninger under post 70 økt med 84 mill. kroner og rentestøtten under post 72 redusert med 4 mill. kroner, jf. kategoriomtalen ovenfor.

       Komiteen vil understreke den avgjørende rollen Statens lånekasse for utdanning har for å sikre alle lik rett til utdanning. I løpet av 90-årene har det blitt 55.000 flere studenter, noe som har medført en økning på nesten 50 % i antallet som har rett til studiefinansiering gjennom Lånekassen. Samtidig har stipendandelen blitt nesten doblet og den generelle rentenedgangen har gitt rom for lavere rente også i Lånekassen. Summen av dette har vært en sterk forbedring av studiefinansieringen for studentene i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de siste årenes forbedring av studiefinansieringen. Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets program om stipendandel på 30 % i løpet av perioden 1997-2001. Disse medlemmer vektlegger for 1998:

-	Stipend for elever i videregående skole,

-	vitenskapelig utstyr for høyskolene og universitetene i samsvar med studentenes egne prioriteringer,

-	studentvelferd som boliger og barnehager.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot forslaget om å øke stipendandelen fra 28 til 30 %. Det vises for øvrig til merknad og forslag vedrørende videregående opplæring.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det har vært et viktig utdanningspolitisk mål å bedre studiefinansieringsordningen. En god studiefinansiering er med på å sikre lik rett til utdanning. Disse medlemmer viser til behandlingen av Innst.S.nr.101(1993-1994), da Stortinget fattet vedtak om å be Regjeringen legge til grunn en opptrapping av stipendandelen av utdanningsstøtten over aldersskillet slik at utdanningsstipendet utgjør 30 % av kostnadsnormen. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen nå fremmer forslag om å øke stipendandelen fra 28 til 30 % fra studieåret 1998/99. Disse medlemmer ser denne økningen som et ledd i en videre opptrapping av stipendandelen til 40 % i løpet av denne stortingsvalgperioden, og støtter forslaget til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en økning av stipendandelen med 3 % til 33 %, og foreslår å øke post 70 med 127 mill. kroner og å redusere post 72 med 4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer med tilfredshet at Høyres mål om en stipendandel på 30 % nå blir en realitet, selv om det under budsjettprosessen så ut til at målet nok en gang skulle glippe.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at mange studenter i dag sliter med en stor gjeldsbyrde. Det er etter dette medlems oppfatning en indikasjon på at det trengs en forbedring av studiefinansieringen. Dette medlem er tilfreds med forslaget om å øke stipendandelen til 30 % ut i fra en forventning om at dette er første steg i en opptrapping til en stipendandel på 40 %. Dette medlem er svært skuffet over at stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet og Høyre har vedtatt å gjøre studielånsrenta markedsstyrt. Dette kan forverre manges økonomiske situasjon ved at Stortinget har frasagt seg muligheten til å ta politiske grep for å holde renta på et lavt nivå i tider med renteoppgang.

Videregående opplæring

       Komiteen viser til Reform 94 som gir alle mellom 16 og 20 år rett til å gjennomføre videregående opplæring. Komiteen viser til og gir sin tilslutning til Stortingets tidligere uttalelser omkring studiefinansiering for elever i videregående skole: Dersom retten til videregående opplæring skal være reell, må alle også gis et økonomisk grunnlag for å kunne benytte seg av denne retten. Det er et mål at videregående skole skal fullfinansieres ut fra en behovsprøving. Komiteen vil særlig peke på at elever som må bo borte for å få videregående opplæring, påføres en merbelastning, også økonomisk. Komiteen mener det er viktig å sikre reell kompensasjon for merutgiftene til borteboende elever i videregående opplæring.

       Komiteen viser til at tilbakebetalere med lån fra videregående skole utgjør et flertall av dem som ikke klarer å betjene lånene i Statens lånekasse for utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997):

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til B.innst.S.nr.12(1995-1996) der et flertall mener at det er et mål at videregående opplæring skal fullfinansieres ut fra en behovsprøving. Flertallet mener at dersom retten til videregående opplæring skal være reell, er det helt avgjørende at alle gis også et økonomisk grunnlag for å kunne velge videregående opplæring.

Flertallet viser til at elever med lån fra videregående skole utgjør en meget høy andel av misligholdt lån i Lånekassen. Det er videre slik at kandidater med lån fra videregående opplæring kan få svært høyt lånevolum etter en høyere grads utdanning og i enkelte tilfeller er lånetilsagn stoppet før en høyere grad er ferdig, fordi lånevolumet er for høyt til å kunne betjenes.

Flertallet vil gi dette prioritet ved kommende års budsjettbehandling. »

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til opptrappingsplan for fullstipendiering av videregående opplæring for borteboende elever under aldersskillet. »

       Disse medlemmer fremmer i denne omgang forslag om å øke stipendandelen for borteboende elever under aldersskillet til 60,1 % med virkning fra undervisningsåret 1998/99. Disse medlemmer foreslår bevilget 27,5 mill. kroner til dette. Med henvisning til merknaden ovenfor foreslås etter dette post 70 redusert og post 72 økt, jf. forslag under punkt 3.7.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti etterlyser den opptrappingsplanen som Stortinget har bedt om når det gjelder stipendiering av borteboende elever i videregående skole. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke følger opp de vedtak som Stortinget har fattet. For å oppnå lik rett til utdanning, vil det etter dette medlems mening være viktig at borteboende elever får økt stipendandel. Dette medlem vil på denne bakgrunn be Regjeringen komme tilbake til bevilgning på dette området i Revidert nasjonalbudsjett våren 1998.

Etter- og videreutdanning

       Komiteen viser til det pågående arbeid med utviklingen av en etter- og videreutdanningsreform. En av de mange spennende utfordringene er knyttet til studiefinansieringen. Komiteen ber departementet i samarbeid med Statens lånekasse for utdanning starte arbeidet med å utrede hvilken rolle Lånekassen skal spille i denne reformen.

Folkehøyskoleelever

       Komiteen mener at aldersgrensen for behovsprøving av studiestøtte mot forsørgers inntekt og formue skal være 18 år for elever ved folkehøyskoler, og viser til St.prp. nr. 26 (1997-1998) som komiteen har til behandling. Komiteen er enig i dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at forslaget om å gi låneadgang til elever under 20 år også skal gjelde elever i videregående skole som bruker fire år. Dette kan gjelde elever som trenger særskilt tilpasset opplæring eller tar et fireårig løp. Ut fra dette vil disse medlemmer støtte forslaget.

Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet (post 75)

       Komiteen viser til at 41 % av de studentene som tar utdanning i utlandet i dag kommer fra Oslo og Akershus. For å styrke informasjonen er det i budsjettet foreslått å opprette to nye stillinger hos ANSA. Komiteen ser det som viktig at stillingene trer i kraft så snart som mulig og foreslår derfor å øke post 75 med kr  550.000 til å dekke lønns- og reiseutgifter knyttet til dette.

Den norske kirke

Sammendrag

       Programkategori 07.90 Den norske kirke omfatter de regionale og sentralkirkelige møter og råd, preste- og katekettjenesten, Det praktisk-teologiske seminar, overføringer fra Opplysningsvesenets fond, samt tilskudd til ulike kirkelige formål som Sjømannsmisjonen, kirkens undervisning og diakoni, døvemenighetene m.v. og tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene.

       Den nye loven om Opplysningsvesenets fond legger bl.a. til rette for en mer fleksibel og forretningsmessig forvaltning av fondets eiendommer og kapital. Fondet er selveiende og har stiftelseslignende karakter. På denne bakgrunn er fondets utgifter og inntekter ikke lenger tatt inn som en ordinær del av statsbudsjettet og statsregnskapet. Budsjettforslaget for 1998 er av denne grunn nedjustert med 88  mill. kroner.

       I forbindelse med iverksettelsen av ny kirkelovgivning ble det i 1997 bevilget 100  mill. kroner til kirkelig virksomhet i kommunene. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås denne bevilgningen videreført med samme beløp i 1998. Dette innebærer en økning på 20  mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998). I tillegg foreslås økninger på til sammen 4,7  mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 294 nedenfor.

Generelle merknader

       Komiteen har tiltro til at Den norske kirke, slik det er beskrevet i St.prp. nr. 1(1997-1998), skal klare å forene fortid og fremtid, tradisjon og fornyelse, samtidig som den fremtrer som et fellesskap preget av omsorg og respekt for ulikheter. Dette er kjennetegnet på en åpen og inkluderende folkekirke.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre legger vekt på at Den norske kirke skal være en bekjennende, misjonerende og diakonal kirke. Som folkekirke skal den favne mennesker i alle aldre og i ulike livssituasjoner, slik at alle - kvinner og menn, barn og unge - kan kjenne tilhørighet til kirken og få del i kirkens forkynnelse, opplæring, omsorg og fellesskap. Kirken skal gjennom sin kultur- og tradisjonsbærende rolle bidra til at det kristne verdigrunnlag og vår felles kulturarv holdes levende - i det enkelte lokalsamfunn og i storsamfunnet.

       Komiteen legger vekt på at vi fremdeles har en statskirke, og at staten derfor også har et ansvar for ressurssituasjonen i kirken. Blant annet gjelder det ansvaret for å gi kirken tilstrekkelige økonomiske og personalmessige ressurser slik at den kan arbeide i tråd med intensjonene i kirkeloven. Videre er det viktig å sette kirken i stand til å være en god og profesjonell arbeidsgiver for sine tilsatte.

       Komiteen har merket seg at ansvaret for å utvikle en strategi for vår folkekirke i første rekke ligger til kirkens valgte organer og berører kirkens dåps- og konfirmasjonsopplæring, barne- og ungdomsarbeidet, grunn- og videreutdanning for kirkelig tilsatte, utviklingen av gudstjenesteliv og menighetsfellesskap, det diakonale og kulturskapende arbeid og utviklingen av kirkens språk- og uttrykksformer.

       Den nye kirkeloven og gravferdsloven tok til å gjelde fra 1. januar 1997. Komiteen har merket seg det omfattende skoleringsarbeid som er utført overfor både kirkens og kommunenes personale, og at det fortsatt er behov for å videreutvikle og profesjonalisere fellesrådene som kirkelige forvaltningsorganer.

       Komiteen viser til at kirken har satt i gang et arbeid for å bedre likestillingen på alle nivå i kirken. Komiteen ser positivt på dette, og viser til at også tidligere budsjettinnstillinger har påpekt hvor viktig likestilling er.

       Komiteen viser til Kirkemøtets vedtak i 1997 (KM 8/97) om homofilt samliv og kirkelig tjeneste hvor Kirkemøtet uttaler at det er ulike syn i kirken på dette spørsmål og ber om at det blir utvist respekt for meningsforskjeller. Komiteen viser til at Kirkemøtet sier seg glad for den dialog som pågår i kirken, og ser det som viktig at forholdene legges til rette for at denne dialogen kan bli ført videre i større bredde. Komiteen ser positivt på at departementet fortsetter å legge til rette for at dialogen kan føres videre slik Kirkemøtet anbefaler.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil samtidig understreke at kirken selv har vurdert disse spørsmålene i Kirkemøtet 1997 (KM 8/97), og tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fordommer gradvis har falt til fordel for en inkluderende praksis. Men fremdeles ser vi at fordommer ekskluderer, selv om stadig flere tar avstand fra slike fordommer. Dette ble tydeliggjort da Kirkemøtet i høst anbefalte å stenge ute kirkemedlemmer i homofilt samliv, ikke bare når det gjelder prest, kateket og diakon, men også øvrig personell med forkynnende, undervisende og/eller liturgiske funksjoner. Kirkemøtet erkjente dog at det er ulike syn i kirken på dette spørsmålet og det ble åpnet for at forståelsen av slike saker kan arte seg forskjellig ut fra lokale forhold. Det vil si at kirkemøtet ikke lenger kan gjøre homofili til spørsmål om teologi.

       Disse medlemmer viser til at kirken skal vise en åpen og inkluderende holdning og praksis overfor alle deler av befolkningen, dersom den skal utvikle seg som møteplass og samlingspunkt i lokalsamfunnet. Kvinner må få samme plass innenfor kirken som ellers i samfunnslivet. For å utvikle seg videre som samfunnsinstitusjon og bærer av kulturarven bør kirken gjøre likestilling til regel i alle sammenhenger. I langt flere lederfunksjoner bør det ansettes kvinner. Disse medlemmer mener at Den norske kirke har et særskilt ansvar for å skape bred deltakelse og tillit i alle deler av befolkningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den sammenheng til behandling av Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) Om kirke og gravferdslovgivning. Tre målsettinger lå til grunn for Arbeiderpartiets syn i Innst.O.nr.46(1995-1996):

1.	Økt indre demokratisering av kirken,

2.	desentralisering kombinert med trygge ansettelser, og

3.	en videreutvikling av en åpen folkekirke i lokalsamfunnet.

Kap. 294 Kirkelig administrasjon

       Det foreslås bevilget kr  225.736.000 under dette kapitlet.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås driftsposten økt med 1,8  mill. kroner slik at det med virkning fra 1. august 1998 kan opprettes en ny stilling ved hvert at de 11 bispedømmerådene og ved Kirkerådet. Det vises i den forbindelse til at disse instanser er tillagt nye og krevende forvaltningsoppgaver, og at komiteen under behandlingen av ny kirkelovgivning understreket behovet for disse stillingene, jf. Innst.O.nr.46(1995-1996). Videre foreslås forvaltningsansvaret for Oslo bispegård, som varslet i St.prp. nr. 1(1997-1998), overført til Statsbygg fra 1. januar 1998 og post 01 økt med 0,8 mill. kroner til husleie. Tilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon foreslås økt med 3  mill. kroner over post 71, slik at tilskuddet blir det samme som vedtatt i Stortinget for 1997, jf. behandlingen av Innst.S.nr.295(1996-1997). Statstilskuddet til døvemenighetene foreslås økt med kr  100.000 over samme post. Til kirkelig arbeid i kommunene foreslås bevilgningen over post  72 økt med 20  mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen har merket seg at Ressurssenteret for mishandlede kvinner gjør et godt og viktig arbeid basert på innsamlede midler. Komiten viser til at det søkes om statlige midler til å lønne en av de profesjonelle medarbeiderne. Komiteen ser på dette som et verdifullt tiltak.

       Komiteens flertall, medlemmene far Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, foreslår å øke post 01 med kr  350.000 til drift av senteret.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at det øremerkes kr  350.000 innenfor rammen av post 01 til drift av senteret.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner over post 72 til kirkelig administrasjon. Disse medlemmer fremmer forslag om å redusere denne bevilgningen med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) er foreslått å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998). Dette er bl.a. begrunnet med at det i 1997 i forbindelse med iverksettelsen av den nye kirkeloven, ble bevilget 100 mill. kroner til virksomhet i kommunene. Dette medlem antar at de nye kirkelige organene administrativt vil kunne trekke veksler på den kommunale administrasjonen. Dette medlem mener derfor at etter hvert som nye rutiner og ordninger er etablert og funnet sin form, vil tilskuddet kunne reduseres. Dette medlem foreslår å redusere post 72 med 17 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil peke på at en enstemmig stortingskomite i Innst.O.nr.46(1995-1996) påpekte behovet for nye stillinger i bispedømmerådene og i Kirkerådet som følge av den nye kirkeloven. Disse medlemmer konstaterer med tilfredshet at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) har forslått 11 nye stillinger til bispedømmerådene og en ny stilling i Kirkerådet til disse oppgavene, og vil støtte forslaget.

Den norske Sjømannsmisjon (post 71)

       Komiteen viser til Innst.S.nr.91(1993-1994) der Stortinget påpekte behovet for en opptrappingsplan for kirkens arbeid mellom nordmenn i utlandet. Komiteen viser videre til behandlingen av Innst.S.nr.295(1996-1997) der Stortinget gjorde vedtak om at tilskuddet til Sjømannsmisjonen/Den norske kirke i utlandet skal gå til full dekning av personalkostnader for prest, assistent og husmor ved utestasjonene. Komiteen konstaterer at de samlede personalkostnader for disse stillingene, inklusive lønn, pr. 1. mai 1997 ble beregnet til 30 mill. kroner, eksklusive Sjømannsmisjonenes administrasjonskostnader. Komiteen konstaterer videre at St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) har økt bevilgningen med 3 mill. kroner og viderefører bevilgningsnivået på 25,3 mill. kroner fra 1997 til 1998.

       Komiteen viser til at Sjømannsmisjonen foruten geistlig og annen kirkelig betjening tilbyr et viktig sosialt miljø og nettverk for nordmenn i utlandet. Komiteen har merket seg at budsjettforslaget fra Regjeringen fortsatt er langt fra målet for opptrappingen av statstilskuddet til organisasjonen. Komiteen mener det er viktig å oppfylle vedtaket i Stortinget våren 1997, og vil øke tilskuddet på post 71.1 med 1 mill. kroner til 26,3 mill. kroner for 1998.

Døvekirken (post 71)

       Komiteen har merket seg at de fire døvemenighetene i landet ikke er omfattet av bestemmelsene i kirkeloven som blant annet regulerer kommunenes økonomiske ansvar overfor menighetene i Den norske kirke. Komiteen har videre merket seg at tilskuddet til døvekirkene økes med til sammen kr  500.000 for 1998, og er enig i dette.

       Komiteen viser til at departementet har utformet et høringsutkast med forslag til nærmere bestemmelser om døvemenighetenes organisering, valg til menighetsråd m.v., og at endelige bestemmelser vil bli fastsatt av departementet i medhold av kirkeloven § 2.

       I den forbindelse vil komiteen vise til Kirkerådets anbefalinger om at døvekirken er og må behandles som en integrert del av Den norske kirke. Komiteen er enig i dette.

Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene (post 72)

       I forbindelse med iverksettelsen av ny kirkelovgivning ble det over statsbudsjettet 1997 bevilget 100 mill. kroner som tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre har merket seg høringsuttalelsene fra blant andre Kirkerådet som påpeker at dette tilskuddet har vært avgjørende viktig for å få gjennomført den nye kirkelovens bestemmelser på det lokale plan. Disse medlemmer har videre merket seg at St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) forslår å videreføre denne bevilgningen på samme nivå i 1998, og er enig i dette.

Medlemsregister

       Komiteen vil peke på at Kirkerådet har laget et foreløpig kirkelig medlemsregister. Komiteen har brakt i erfaring at det har kommet betydelige innvendinger på dette arbeidet, og konstaterer at det fortsatt gjenstår til dels betydelig arbeid før dette arbeidet er sluttført. Komiteen mener det ikke er heldig om dette arbeidet trekker ut i tid.

       Komiteen viser til det pågående arbeidet med å opprette et sentralt medlemsregister for Den norske kirke. Kirkerådet har bedt om midler slik at arbeidet med medlemsregisteret kan sluttføres. Komiteen har også merket seg at Human-Etisk forbund støtter Kirkerådet i denne saken. Det samme gjør Norges Frikirkeråd. Komiteen ser det som viktig at dette medlemsregisteret kommer i orden snarest mulig. Ved at man får et sentralt medlemsregister vil en viktig del av infrastrukturen komme på plass og være til stor hjelp for den lokale kirke. På denne bakgrunn vil komiteen foreslå at det avsettes 2,5 mill. kroner til dette formålet innenfor rammen av bevilgningen under kap. 294.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det også innenfor dette kapitlet bør være rasjonaliseringsgevinster å hente, særlig i overføringen til kommunesektoren. Disse medlemmer foreslår derfor post 01 økt med kr  350.000, post 71 økt med kr  1.000.000, og post 72 kuttet med 15 mill. kroner.

Kap. 295 Presteskapet

       Det foreslås bevilget kr  503.029.000 under dette kapitlet.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der flertallet i komiteen etterlyste en opptrappingsplan for den kirkelige bemanning. Komiteen har lagt merke til at dette arbeidet nå er igangsatt blant annet i regi av Kirkerådet. Komiteen vil peke på at rekrutteringssituasjonen til presteyrket generelt er bekymringsfull, og at det er spesielt vanskelig å rekruttere til kirkelige stillinger i Utkant-Norge og særlig i Nord-Norge. Komiteen vil be departementet vie dette arbeidet spesiell oppmerksomhet.

       Komiteen er tilfreds med at det budsjetteres med en fast stilling for pilegrimsprest i Nidaros bispedømme.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Røst kommune siden høsten 1987 har hatt kommunal menighetsprest. Ordningen kom igang som et samarbeid mellom Røst kommune og Den Indre Sjømannsmisjon med avtalt kostnadsdeling. Etter 3 år trakk DISM seg ut av økonomiske årsaker. Siden den gang har prestestillingen vært kommunal med delvis økonomisk støtte utenfra. Flertallet mener at det nå, etter 10 år med hovedsakelig kommunal finansiering av prestestillingen, vil være riktig at det opprettes en statlig prestestilling på Røst.

       Et flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, foreslår at post 01 økes med kr 400.000 til prestestilling på Røst.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår øremerket kr  400.000 til dette innenfor den ordinære bevilgningsrammen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil peke på at det nå etableres et praktisk-kirkelig utdanningstilbud i Tromsø for en forsøksperiode på fire år. Komiteen viser i denne sammenheng til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der et flertall påpekte hvor viktig det var at dette tilbudet innleder et samarbeid med Universitetet i Tromsø og at tilbudet kan utvikles til et embedsstudium ved universitetet.

Kap. 297 Nidaros domkirke m.m.

       Det foreslås bevilget kr  24.495.000 under dette kapitlet.

       Komiteen har merket seg at Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har vært preget av gjenreisingen av Erkebispegården, nyutforming av Domkirkens vestfrontplass og flytting/istandsetting av nye lokaler for Restaureringen.

       Komiteen er tilfreds med at dette er gjennomført, og at bispedømmeråd og biskop er lokalisert i Erkebispegården. Videre registrerer komiteen at Erkebispegården rommer kulturinstanser som Liturgisk senter og Universitetets middelaldersenter.

       Komiteen har merket seg at det er utarbeidet en hovedtilstandsrapport for Domkirken, og at Restaureringen i 1996 har laget tilstandsrapporter for Vår Frues kirke i Trondheim og Stavanger domkirke. Komiteen registrerer at Restaureringen i 1998 vil være engasjert i oppdrag vedrørende Stavanger domkirke.

       Komiteen viser til at et flertall i komiteen ba om en nærmere vurdering av situasjonen for visse andre middelalderkirker og -anlegg og konstaterer at dette ble gjort i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7(1996-1997).

       Komiteen har ingen merknader til bevilgningsforslaget og slutter seg til proposisjonens forslag til bevilgning.

Kap. 299 Opplysningsvesenets fond

       Det foreslås bevilget kr  25.500.000 under dette kapitlet, jf. omtale ovenfor av endret tilknytning til statsregnskapet for Opplysningsvesenets fond.

       Komiteen konstaterer at de verdier som Opplysningsvesenets fond representerer er forvaltet i tråd med intensjonen i Ot.prp. nr. 68 (1994-1995) og Innst.O.nr.45(1995-1996).

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til bevilgningsforslaget i proposisjonen.

4.2 Forskning

Sammendrag

       Under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett foreslås de faglige bevilgningene til Norges forskningsråd redusert med ca 1 %, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998). Finansieringen av frie prosjekter og grunnforskningsprogrammer, som er et særansvar for dette departementet, skal prioriteres, mens anvendte forskningsprogrammer må reduseres noe. Det samme gjelder forskerrekruttering på enkelte anvendte fagområder. Miljørettet forskning, herunder klimaforskning, gis prioritet. Bevilgningen til administrasjon i Norges forskningsråd og basisbevilgningene til forskningsinstitutter går noe ned. Kontingenten til Norges deltakelse i EUs fjerde rammeprogram for forskning øker.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) gjelder forslaget til bevilgningsøkning på forskningsområdet i dette departementet 2,5 mill. kroner til begrenset videreføring av Europaprogrammets nettverksoppgaver i 1998.

       Nærings- og handelsdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd skal bidra til økt verdiskapning og et konkurransedyktig næringsliv, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998). Det blir lagt særlig vekt på å styrke kontakten mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene. I den forbindelse nevnes programmer for utvikling og anvendelse av informasjonsteknologi, samt satsing på strategiske FoU-programmer rettet mot forskningsinstitutter og universiteter. Maritim næringsvirksomhet skilles ut som egen sektor under brukerstyrt forskning i 1998. Andre prioriterte områder er bioteknologi, miljøteknologi og næringsmiddelindustri. En ny næringsrettet IT-plan fra 1998 er under utarbeidelse.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslås av hensyn til behovet for et samlet forsvarlig økonomisk opplegg at bevilgningene til Norges forskningsråd økes med 8 mill. kroner til 118 mill. kroner over Næringsdepartementet. Dette innebærer en reduksjon på 22 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) der det var foreslått en økning på 30 mill. kroner.

       Fiskeridepartementets bevilgninger til forskning og utvikling foreslås redusert, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998). Det skal legges til rette for økt verdiskapning i fiskeri- og havbruksnæringen, blant annet gjennom økt bearbeidelse av råstoffet. Samtidig er det behov for en sterkere markedsorientering i alle deler av næringen. Forskningsinnsatsen innenfor fiskerisektoren skal dreies mot større vekt på produkt- og prosessutvikling, bedre totalutnyttelse av råstoffet gjennom utvikling av marin bioteknologi og utnyttelse av biprodukter og oppbygging av markedskunnskap.

       Under Landbruksdepartementets budsjett foreslås næringsrettet forskning og utvikling prioritert, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998). Bevilgningen til Forskningsrådets programmer og basisbevilgninger til forskningsinstitutter er økt med tils. 4,7 %. Økt støtte vil særlig gjelde forskning om mat og helse, økologisk landbruk og strategiske programmer i 1998.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kap. 285 Norges forskningsråd

       Det foreslås bevilget kr  712.588.000 til forskningsformål gjennom Norges forskningsråd og til administrasjonskostnader for rådet, jf. også pkt. 4.2 ovenfor.

       Komiteen viser til at utvikling av ny innsikt og kunnskap er et bærende element i et hvert samfunn. Forskning har en egenverdi som ikke står i motsetning til dens nytteverdi. Komiteen vil understreke nødvendigheten av en langsiktig og uavhengig grunnforskning som kan sikre et bredt kunnskapsgrunnlag for nyvinninger og oppdagelser. Grunnforskning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler finansieres gjennom ordinære bevilgninger til universitetene og høgskolene og gjennom Norges forskningsråd. Komiteen er enig med departementet i at det er behov for en nærmere vurdering av situasjonen for grunnforskningen og at dette tas inn i den bebudete forskningsmeldingen.

       Komiteen ser imidlertid med bekymring på nedgangen i grunnforskningens andel av samlet FoU-innsats.

       Slik komiteen ser det, legger en sterk innsats i grunnforskningen fundamentet både for den faglige kvaliteten i all annen forskning, også den næringsrettede, og for rekrutteringen av tilstrekkelig mange kompetente forskere. Komiteen mener det er av avgjørende betydning at denne utviklingen blir snudd ved at universiteter, høgskoler og forskningsrådet får vekst på dette området i årene fremover.

       Komiteen er enig i departementets prioritering av miljørettet forskning som klimaforskning. Komiteen viser til fortsatt behov for en offensiv IT-strategi ved at det utvikles en samordnet forsknings- og utviklingsplan som gjør våre universiteter til viktige baser i sine regioner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at våre utdanningsinstitusjoner kan bli viktige premissleverandører og samarbeidspartnere til det nye IT-Fornebu, ikke minst gjelder dette Universitetet i Oslo, Høyskolen i Oslo og NTNU, slik de selv ønsker. Disse medlemmer viser videre til nødvendigheten av et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og de IT-sentra som er under etablering andre steder i landet.

       Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å se forskningen som skjer ved universiteter og høgskoler i sammenheng med fordelingen av forskningsmidler til Norges forskningsråd. Etter disse medlemmer mening er det viktig at de forskningsutførende institusjonene i større grad klargjør sine forskningspolitiske strategier, gjennom blant annet sine strategiplaner og budsjetter. Disse medlemmer ber om at disse prinsipper legges til grunn for regjeringens arbeid med den bebudede forskningsmeldingen.

       Disse medlemmer vil understreke regjeringen Jaglands sterke prioritering av næringsrettet forskning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

       Komiteen mener Norge trenger forskning av et betydelig omfang og med god kvalitet for å sikre næringslivets konkurranseevne og vårt velferdssamfunn. Komiteen vil øke bevilgningene med sikte på å nå gjennomsnittet for OECD-landene og vurdere ulike tiltak for å øke næringslivets FoU-innsats. Det er videre behov for mer frie midler til forskning. Komiteen vil påpeke at grunnforskningen representerer viktige bidrag til anvendt forskning og utviklingsarbeid.

Kap. 287 Forskningsinstitutter

       Det foreslås bevilget kr  83.857.000 under dette kapitlet. Av dette gjelder 2,5  mill. kroner forslag om delvis videreføring av Europaprogrammet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen mener at det er viktig at forholdene legges til rette for å styrke kunnskap om og innsikt i europeiske spørsmål i Norge og sikre mulighetene for deltagelse i europeiske forskningsnettverk. Komiteen har merket seg at Stortinget under behandlingen av B.innst.S.nr.3(1997-1998) fra utenrikskomiteen vedtok å bevilge 6,5 mill. kroner til Europaprogrammet.

       På denne bakgrunn mener komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, at de 2,5 mill. kroner på post 70 som er forutsatt til begrenset videreføring av Europaprogrammet, i stedet bør anvendes for forskningsformål knyttet til de tre instituttene FNI, NUPI og PRIO under post 70 og at beløpet fordeles av Norges forskningsråd.

       Komiteen ber om at en starter arbeidet med å utjevne forskjellene mellom disse instituttene slik komiteen tidligere har påpekt. Det vises til den bebudete forskningsmelding der komiteen ber om at instituttenes fremtidige rolle blir drøftet og at forskjellene i basistilskudd blir søkt utjevnet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sentrumsregjeringens forslag om å bevilge 2,5 mill. kroner for å kunne fortsette Europaprogrammet. Disse medlemmer forutsetter at det ligger en faglig begrunnelse bak forslaget. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om 2,5 mill. kroner til Europaprogrammet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår videre at det bevilges 2,5 mill. kroner til forskningsformål knyttet til de tre instituttene.

       Disse medlemmer viser til merknader om menneskerettsforskning under kap. 260 Universitetet i Oslo og forslaget om å øke bevilgningen til denne forskningen under kap. 260 med 2 mill. kroner (inkl. en stilling).

       Disse medlemmer foreslår i tillegg en økning på 1 mill. kroner til menneskerettsforskningen ved Christian Michelsens Institutt over kap. 287 post 71.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

       Det foreslås bevilget kr  464.333.000 under dette kapitlet, vesentlig til EUs rammeprogram for forskning.

       Komiteen viser til at bevilgningene over dette kapittel i hovedsak går til dekning av kontingenter til internasjonalt forskningssamarbeid. Kontingentene til grunnforskningssamarbeid er redusert med 18,7 %, hovedsakelig på grunn av at Norges kontingent til CERN er betydelig redusert. Kontingenten til norsk deltagelse i EUs fjerde rammeprogram for forskning øker med vel 12 % på grunn av endret finansieringsprofil og en økning i antallet igangsatte prosjekter.

       Komiteen understreker at norsk deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å styrke kvaliteten i norsk forskning, og har for øvrig ingen kommentarer til budsjettforslaget.

Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 920 Norges forskningsråd

       Det foreslås bevilget kr  818.000.000 under dette kapitlet, jf. forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å redusere bevilgningen med 22 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og pkt. 4.2 ovenfor.

       Komiteen vil peke på at verden er i en sterk vekst- og omstillingsperiode drevet frem av blant annet teknologiske nyvinninger. Det norske samfunn, den enkelte og våre bedrifter berøres i sterk grad av en internasjonal utvikling der ulike deler av verden knyttes stadig tettere sammen.

       Komiteen vil understreke nødvendigheten av en videreutvikling av det norske samfunn med blikket rettet mot de internasjonale strømningene - med vekt på høy kompetanse, energi og moderne teknologi, og der jordas sårbarhet kaller på vår oppmerksomhet. Komiteen legger stor vekt på å styrke kontakten mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene. Komiteen er tilfreds med at de økte bevilgningene er knyttet til programmer for utvikling og anvendelse av informasjonsteknologi.

       Andre prioriterte områder er maritim forskning, bioteknologi, miljøteknologi og næringsmiddelindustri. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i dette, og vil spesielt fremheve prosjekt i regi av Norges geologiske undersøkelse angående lagring av CO₂.

       Disse medlemmer viser til Jagland-regjeringens økning av den næringsrettede forskning. Denne kommer i tillegg til etablering av et eget teknologifond på 500 mill. kroner for å bidra til å utvikle ny kompetanse og ny teknologi i små og store bedrifter. Disse medlemmer mener at Norges forskningsråd bør legge sterkere vekt på sin rolle som regjeringens forskningspolitiske rådgiver. Forskningsrådet må prioritere internt samarbeid på tvers av områder og sektorer og samarbeide med andre deler av virkemiddelapparatet.

       Evalueringen må systematiseres og settes inn i en helhet i arbeidet med strategi og programplanlegging under næringsrettet forskning. Disse medlemmer vil trekke opp følgende hovedlinjer for den næringsrettede forskningspolitikken i årene fremover:

-	næringsrettet forskning må være prioritert innen forskningspolitikken

-	den langsiktige strategiske forskningen ved universiteter og forskningsinstitutter må styrkes

-	antall bedrifter med FoU-basert utvikling må økes

-	en bevisst og strategisk satsing på internasjonalt forskningssamarbeid og teknologihjemhenting

-	det må legges sterkere vekt på nettverksbygging og utvikling av sterke fagmiljøer.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn bevilgningen under post 50 økt med 22 mill. kroner i tråd med Jagland-regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at forskningsprogrammer innen atomenergi bør nedprioriteres. I stedet bør en øke innsatsen innen forskning på og utvikling av fornybare energikilder. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Dette medlem vil derfor redusere bevilgningen til Institutt for energiteknikk med 30 mill. kroner.

Informasjonsteknologi

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at informasjonsteknologi (IT) ikke er en teknologi som kommer i tillegg til eksisterende teknologier men som endrer de teknologier den knyttes til. Dette vil føre til at informasjonsbransjen ikke bare blir den raskest voksende i seg selv, men den vil langt på vei bestemme veksttakten for mange andre næringer.

       Norge må med dette som utgangspunkt være en aktiv deltaker når det gjelder utvikling og bruk av IT. Norge er i en klemme på grunn av underskudd på arbeidskraft. Utdanningskapasiteten er fortsatt for liten, selv om det er utdanninger for informasjonsteknologi ved mange av de statlige institusjonene. I tillegg kommer private institusjoner som gir ulike former for opplæring i databruk, samt økt etter- og videreutdanning på feltet, ofte ved hjelp av konsulenter.

       Disse medlemmer vil peke på at mangel på arbeidskraft lett vil føre til:

-	økt press for økte lønninger

-	at studenter tar kortere studier fordi IT-bransjen lokker

-	at offentlig sektor ikke kan konkurrere om arbeidskraft

-	at bedrifter med ressurser flagger ut

       Disse medlemmer vil understreker at disse utfordringene ikke er særnorske.

       For å møte utfordringer som både er akutte og vil være permanente i mange år fremover, må alle utdanningsinstitusjoner tas i bruk, og de må koples sammen på andre måter enn tidligere. Utvekslingen og samarbeidet med næringslivet må styrkes for at næringslivet kan løse sine oppgaver i « oppdaterte » miljøer. Utdanningsinstitusjonene må fortsatt ha det faglige ansvar i et slikt samarbeid.

       De fleste IT-bedriftene er lokalisert i Oslo-regionen. Dette stiller etablerte institusjoner overfor store utfordringer. Universiteter og høgskoler bør etter disse medlemmers syn knyttes sammen på nye måter.

       Som eksempel kan nevnes at lærestedene i Oslo bør kunne knyttes sammen med f.eks. NTNU. Det kan skje gjennom personalutveksling, studentutveksling og ved å utvikle felles opplegg.

       Disse medlemmer mener at studentene rundt i landet skal kunne få direkte (on  line) tilgang til forelesninger eller ta del i seminarer som de ikke kan få tilgang til ved egen institusjon. Disse medlemmer mener at denne type fjernundervisning kan sikre deltagelse fra mange ulike institusjoner som knyttes sammen. Tilsvarende fjernundervisning utvikles nå innen det internasjonale utdannings- og forskningsmiljø. Dette bør også videreutvikles fra våre institusjoner og slik gjøre internasjonale læresteder tilgjengelig for norske studenter.

       Slik disse medlemmer ser det, bør lærestedene utnytte de muligheter som informasjonsbedriftene gir, herunder Fornebu. Disse medlemmer mener at utdanningsinstitusjonene må legge til rette for bl.a. utveksling, slik at såvel personale som studenter kan bruke de ressurser som finnes i næringsmiljøer med oppdatert utstyr, samtidig som bedriftene kan dra nytte av den kunnskap og viten som våre utdanningsinstitusjoner besitter.

Fiskeridepartementet

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

       Det foreslås bevilget kr  224.625.000 under dette kapitlet, jf. også pkt. 4.2 ovenfor.

       Komiteen tar til etterretning proposisjonens fyldige beskrivelse under kap. 1020 og har merket seg at det er en utfordring å få næringen til å ta et større ansvar for finansieringen av marin forskning. Komiteen har ingen ytterligere kommentarer på dette kapittelområdet.

       Komiteen vil bemerke at Havforskningsinstituttets viktigste oppgave er å overvåke liv, miljø og samspillet mellom ulike organismer i havet.

       Komiteen vil peke på viktigheten av at det fremskaffes ny og oppdatert kunnskap om marine ressurser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

       Det foreslås bevilget kr  96.485.000 under dette kapitlet.

       Komiteen registrerer at Fiskeridepartementet har foretatt en gjennomgang av driftsrutiner og vedlikeholdsbehov for forskningsfartøyene og utstyr i tråd med hva en samlet komité ga uttrykk for i B.innst.S.nr.12(1996-1997).

       Komiteen er tilfreds med at departementet arbeider med mulige forbedringer.

       Drift og utnyttelse er planlagt og samordnet gjennom årlige toktplaner i den hensikt at driften av fartøyene kan gi optimal utnyttelse av forskningstiden på havet. Komiteen har merket seg at bruken av fartøyet « Jan Mayen » samordnes med bruken av de øvrige fartøyene gjennom den årlige toktplanleggingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er kjent med at enkelte av forskningsfartøyene er bortimot 30 år gamle. Flertallet ber departementet komme tilbake til forskningsfartøyene som egen sak.

Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning

       Det foreslås bevilget kr  221.395.000 under dette kapitlet, jf. også pkt. 4.2.

       Komiteen registrerer det omfattende arbeidet som drives innenfor ressurs-, havbruks- og næringsrettet forskning. Fiskeri- og havbrukssektoren er en av Norges største eksportnæringer med et fortsatt stort vekstpotensiale.

       Komiteen støtter de prioriteringer som er fremsatt for 1998, der ressursforskning, forskning på produktutvikling, marin bioteknologi, utnyttelse av biprodukter og oppbygging av markedskunnskap er trukket frem som satsingsområder. Dette er i samsvar med komiteens merknader i B.innst.S.nr.12(1996-1997).

       Komiteen registrerer at forskningsprogrammet PUSH, som avsluttes i 1997, har avstedkommet interessante resultater og en betydelig kunnskapsmengde som det er viktig å videreføre og gjøre bruk av i havbeitevirksomheten. En oppfølging gjennom Norges forskningsråd vil her være positivt.

       Komiteen vil peke på viktigheten av nærhet mellom næringsvirksomhet og forskning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at oppdrettsnæringen er en stor og viktig næring for våre kystkommuner. Flertallet vil understreke betydningen av fortsatt forskning på dette området for å være i forkant når det bl.a. gjelder å forebygge sykdom. Flertallet registrerer at det over post 71 er foreslått at det vil settes av 2,5 mill. kroner til forskningsprogrammet MABIT. Flertallet slutter seg til denne prioriteringen.

       Komiteen merker seg at selv med en reduksjon i tilskudd til utviklingstiltak vil arbeidet med å bringe ny kunnskap ut til de næringsdrivende, og derigjennom omsette forskningsresultater til næringsutvikling, fortsatt ha en høy prioritet innenfor Norges forskningsråd.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at forskningen knyttet til oppdrett av nye marine arter må styrkes. Havbruksnæringen står for en viktig del av verdiskapningen langs kysten. I en tid der oppdrettsnæringen møter økende konkurranse og proteksjonisme fra andre land er det viktig å sikre at Norge forblir et foregangsland innenfor næringen. Disse medlemmer henviser til at Høyres alternative budsjett inneholdt forslag om en økning på 10 mill. kroner til denne forskningen.

Landbruksdepartementet

Kap. 1137 Forskning og utvikling

       Det foreslås bevilget kr  247.346.000 under dette kapitlet, jf. også pkt. 4.2 ovenfor.

       Komiteen har merka seg at matkvalitet og forbrukartryggleik er prioriterte områder i dette budsjettområdet. Komiteen ser verdien av å påverke reglane gjennom deltaking i internasjonale samarbeidsfora slik at all mat som blir seld i Norge - anten den er produsert i Norge eller importert - er helsemessig trygg for forbrukarane.

       Komiteen ser det som positivt at Landbruksdepartementet saman med Norges forskningsråd no vil stimulere til auka næringsretta forsking i privat sektor. I den samanheng meiner komiteen at det er særs viktig å prioritere forsking retta mot sjukdom i oppdrettsnæringa, matkvalitet, økologisk produksjon og langsiktig kunnskapsoppbygging. Framlegget til auka finansiering og styring frå brukarane vil vere av stor verdi for forskinga.

       Komiteen ser det òg som viktig at kunnskapsutviklinga skal vere med på å styrke verdiskapinga i skogsektoren og sikre ei berekraftig forvaltning av skogressursane.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt reduksjonsforslag under pkt. 3.7.