3.1 Innledning

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E Kristiansen og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og Stortingets behandling av denne 27. november 1997. Komiteen viser også til tabell under punkt 3.7, der det framgår hvordan partienes forslag til vedtak avviker fra Regjeringens forslag.

3.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil spesielt fremheve den betydning utdanning har for sysselsettingen, direkte gjennom antall studieplasser, og videre- og etterutdanning. Utdanning og forskning har videre stor betydning for nyskaping innen arbeidslivet.

       Disse medlemmer vil videre understreke at enhetsskolen gir det beste grunnlag for å utvikle toleranse, respekt og forståelse ved at barn og unge med ulik sosial og kulturell bakgrunn og ulike evner går på samme skole og i samme klasse.

       De siste ti årene har vært en viktig reformperiode i norsk utdanning. 60-årene var utdanningspolitisk viktige, med blant annet innføring av 9-årig grunnskole og videregående skole. I 90-årene er det ikke bare grunnskolen som har vært i gjennom en omfattende reform, men hele utdanningssamfunnet fra barnehage til universitet. Arbeiderpartiet har drevet reformene frem. Idealene om likhet og solidaritet førte til erkjennelsen av at det er gjennom like muligheter til å skaffe seg en utdanning man legger det viktigste grunnlaget for et solidarisk velferdssamfunn. Slik disse medlemmer ser det, er det her man mest kan bidra til større utjevning mellom mennesker fra ulike lag i samfunnet. I et samfunn der kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere for næringslivets muligheter, blir satsingen på utdanning helt sentralt for å legge det økonomiske grunnlaget for å videre utvikle velferdsstaten og gjennomføre nye reformer.

       Disse medlemmer vil peke på at vårt utdanningssystem har vært i støpeskjeen det siste tiåret. Reformene har slik disse medlemmene ser det, vært nødvendige, både for å skape større likhet og for at Norge skal ligge helt i teten som kunnskapsnasjon i globaliseringens tidsalder.

       Reform 97 har ført til at alle seksåringer skal begynne på skolen, ikke bare noen. Slik disse medlemmer ser det, ble denne reformen til etter til dels stor politisk uenighet. Det vil også ofte være slik at viktige reformer fører til overgangsproblemer i innføringsfasen. Disse medlemmer vil vise til at alle problemer knyttet til reformen ikke er løst. Arbeiderpartiets budsjettforslag legger opp til bedre økonomiske rammer for å ferdigstille nødvendige skolebygg, skaffe lærerne kompetanse for å følge nye læreplaner, til å utvikle læremidler og til utbygging av skolefritidsordningene. Skolefritidsordningene er en del av det totale tilbudet til barn i grunnskolens småskoletrinn, og dette tilbudet må lovfestes. Disse medlemmer viser også til den undersøkelse som ble presentert på landsmøtet til Norsk Lærerlag, der et flertall av lærerne støtter Reform 97.

       Disse medlemmer viser til at Reform 97 er viktig, men den er bare en del av en grunnleggende reformprosess. Denne prosessen dekker hele utdanningsløpet, og begynner i barnehagen som er en del av det pedagogiske tilbudet til barna. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Jaglands mål om full barnehagedekning innen år 2000 er vi langt på vei mot å nå. Disse medlemmer vil imidlertid bemerke at regjeringsskiftet har skapt usikkerhet om hvorvidt målet vil bli nådd, jf. prioritering av kontantstøtte.

       Reform 94 har vært en nødvendig reform. Disse medlemmer mener den har bidratt til å skape langt større likhet i muligheter til å skaffe seg utdanning. Den gir samfunnet et kunnskaps- og kompetansemessig løft. Videre har tidligere Arbeiderpartiregjeringer gjennom år satset på utvidelse av utdanningskapasiteten ved universitetene og høgskoler. Disse medlemmer vil peke på at satsing både på videregående og høyere utdanning har bidratt til en utdanningsmessig demokratisering vårt land. Disse medlemmer vil understreke at mulighetene har blitt større for langt flere. Dette har økt kompetansen i vår arbeidsstyrke, og til sammen har disse reformene medvirket sterkt til den sterke økningen i sysselsettingen. I kampen mot arbeidsledighet har utdanningspolitikken vært det viktigste våpen.

       Disse medlemmer vil peke på at det gjenstår en viktig reform, nemlig etter- og videreutdanningsreformen. I årene fremover er det viktig å satse på dette området. Det er de som ikke har nytt godt av de reformene som er blitt gjennomført det siste tiåret, som skal få vår oppmerksomhet. En vellykket reform betinger et nært samarbeid mellom myndigheter og partene i arbeidslivet. Universitetene og høgskolene må fortsette arbeidet med å tilrettelegge tilbud om etter- og videreutdanning for voksne med realkompetanse.

       Disse medlemmer vil også peke på betydningen av forskning. Grunnforskningen må ha vår årvåkenhet, og en må søke å finne frem til et system som sikrer en utbygning av grunnforskning selv om studenttallet skulle gå ned. Forskning er en viktig kilde til ny kunnskap og kompetanse. Disse medlemmer legger særlig vekt på tiltak som kan styrke kontakten og samhandlingen mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene, og slik sette flere bedrifter i stand til å utføre FoU og nyttiggjøre seg FoU-resultater.

       Disse medlemmer viser til sine særmerknader og endringer i budsjettall som viser Arbeiderpartiets prioriteringer for den fremtidige utdannings- og forskningspolitikken.

       Disse medlemmer viser til vektlegging av områder som

-	etter- og videreutdanningsreform,

-	høyere utdanning/grunnforskning,

-	studentvelferd og elevvelferd

-	IT-strategi på lag med fremtiden.

3.3 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens politiske grunnlagsdokument der skole og utdanning er vektlagt som sentrale elementer på terskelen til et nytt årtusen. Økt satsing på utdanning og kompetanse er avgjørende for å gi livskvalitet, bevare velferden samt å sikre en forsvarlig ressursforvaltning. Gjennom utdanning skal samfunnet tilføres verdier, holdninger og kunnskaper til å løse fremtidens utfordringer. Grunnleggende i utdanningssystemet er enhetsskolen som skal sikre alle elever et likeverdig skoletilbud uavhengig av geografi, kjønn, kulturell bakgrunn og økonomisk evne. Skolen er en viktig møteplass der elevene får utviklet toleranse og forståelse i møte med sine medelever. Disse medlemmer anerkjenner privatskolene som et viktig supplement til den offentlige skolen og ønsker å sikre friskolene en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet.

       Disse medlemmer mener de økte forskjellene i skoletilbudet mellom kommuner og regioner undergraver enhetsskolen og vil peke på nødvendigheten av å sikre kommunene en økonomi som gjør det mulig å opprettholde en desentralisert skolestruktur.

       Det har de siste årene blitt igangsatt store reformer i skoleverket. Det er av avgjørende betydning at disse følges opp med de nødvendige midler for å sikre kvaliteten på undervisningen samt gi både elever og lærere et godt arbeids- og læringsmiljø. De mange utdanningsreformene stiller lærerne ovenfor nye faglige og pedagogiske utfordringer. Det er derfor et stort behov for oppdatering og økt kompetanse hos det pedagogiske personalet både i grunnskolen og i den videregående skolen. Disse medlemmer vil for øvrig vise til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) der Regjeringen foreslår en økning av bevilgningen til etterutdanning av lærere i forhold til den forrige regjeringens budsjettforslag.

       Disse medlemmer styrker etterutdanning av lærere i grunnskolen ytterligere gjennom denne innstillingen.

       Disse medlemmer har forståelse for den frustrasjonen som både skolens ansatte og foreldrene føler i forhold til innføringen av de nye reformene. Det er derfor viktig å styrke dialogen og få til et godt samarbeidsklima partene imellom.

       Disse medlemmer vil vise til den forestående evalueringen av Reform-94 og ønsker i den forbindelse å legge vekt på å styrke den tilpassede opplæringen, og gjøre de teoretiske fagene i de yrkesfaglige studieretningene mer praktisk rettet. Det er også nødvendig å gå gjennom situasjonen for de voksne elevene for bedre å sikre deres rett til videregående opplæring.

       Bruk av informasjonsteknologi er i det nye læreplanverket forutsatt å være en integrert del av undervisningen. Det er viktig å gi elevene opplæring i bruk av, og kjennskap til, ny teknologi og nye informasjonskilder. Skolene må være godt utrustet for disse formål, samtidig som det stilles krav til gode etterutdanningsmuligheter for lærerne. Undersøkelser avdekker store forskjeller mellom skolene når det gjelder PC-tetthet pr. elev og tilgang på oppdatert programvare. Disse medlemmer vil sikre alle elever en likeverdig opplæring i bruk av moderne informasjonsteknologi og viser til Regjeringens planer om å etablere et fond for innkjøp av teknisk utstyr blant annet til skoleverket.

       Disse medlemmer viser til Regjeringens Voksenås-dokument der det varsles en bedring av studiefinansieringen. Dette er viktig for å sikre alle lik rett til høyere utdanning.

       Videre vil disse medlemmer vise til Regjeringens uttalte målsetning om å øke stipendandelen i studiefinansieringen til 40 % i løpet av stortingsperioden. Som et ledd i dette, foreslår Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) å øke stipendandelen fra 28 til 30 % for budsjettåret 1998.

       Tall fra Statens lånekasse for utdanning viser at elever som har tatt opp lån i videregående skole er overrepresentert blant låntakere som havner i betalingsvansker. Det er derfor en målsetning for disse medlemmer å arbeide for en behovsprøvd fullstipendiering av elever i videregående skole, slik at ingen skal behøve å stifte gjeld for å gjennomføre videregående opplæring. Dette er nødvendig dersom retten til videregående opplæring skal være reell for alle.

       Etter disse medlemmers oppfatning er det nødvendig å fortsette arbeidet med å bedre studentenes velferdstilbud gjennom studentsamskipnadene for derigjennom å tilby studentene en bedre studiesituasjon.

       Disse medlemmer er kjent med det sterke presset på boligmarkedet i områder rundt de store utdanningsinstitusjonene og mener derfor det er nødvendig å gi samskipnadene mulighet til å etablere flere studentboliger.

       Disse medlemmer viser til at Sentrumsregjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet har lagt inn 10 mill. kroner mer til høyere utdanning enn regjeringen Jaglands forslag.

       Disse medlemmer mener de private skolene på alle nivå i utdanningssektoren er et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet. Det er nødvendig å sikre de private skolene gode og stabile arbeidsvilkår. I budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslår Regjeringen en økning i bevilgningen til private høgskoler sammenlignet med St.prp. nr. 1(1997-1998) for å sikre en videreføring av aktivitetsnivået på dagens nivå.

       Disse medlemmer ser Den norske kirke som en viktig kulturbærer og miljøskaper i tillegg til å fylle funksjonen som trossamfunn. Kirken skal fortsatt være en folkekirke knyttet til staten. Det er nødvendig at Kirken får tilført de nødvendige midler slik at den blir i stand til å oppfylle sine nye og krevende forvaltningsoppgaver som følge av den nye kirkeloven.

       Disse medlemmer vil fremheve at Sentrumsregjeringen i sitt budsjettforslag har forsøkt å rette opp uheldige kutt som den forrige regjeringen foretok på flere områder innen utdanningssektoren. Videre har disse medlemmer lagt vekt på økt stipendandel fra 28 til 30 % og økte midler til etterutdanning av lærere i grunnskolen.

       Disse medlemmer viser også til Regjeringens satsing på å få opprettet et fond for innkjøp av teknisk, vitenskapelig forskningsutstyr og IT-utstyr.

3.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det i henhold til lov ikke er skoleplikt, men opplæringsplikt i Norge. Dette faktum pålegger staten å sikre et enhetlig økonomisk fundament for undervisning og opplæring i den lovpålagte periode, jf. lov om grunnskolen og lov om videregående opplæring. Barnehage og skole er i dag to av de viktigste sosialiseringsfaktorer i tillegg til familien. Familiens funksjonsrom synes å avta proporsjonalt med at det offentlige handlingsrommet øker. Disse medlemmer ser med skepsis på denne utviklingen. Spesielt pekes det på det relativt store omfang av atferdsproblemer og mobbing som finnes innenfor skoleverket. Skolen sammen med resten av samfunnet må aktivt gå inn i problemstillingene og finne de gode løsningene. Disse medlemmer viser til Dan Olweus mer enn 15-årige forskningsprosjekter og hans uttalelse om hva vi vet og hva vi kan gjøre. I tillegg vises det til departementets mange oppfordringer til skolene om å arbeide aktivt for å stoppe mobbeproblematikken. På tross av gjentagne oppfordringer fra departementet og synliggjøring i forskningsprosjekter, fremstår atferdsproblemene og mobbingen i skolen heller som økende. I henhold til avisenes skriverier blir voldsbruken også kraftigere. En løsningsmetode kan være at hver enkelt elev i samråd med foreldre eller foresatte selv kan velge fritt hvilken og hva slags skole, eller kan velge andre løsninger, som f.eks. hjemmeundervisning, innenfor rammen av lovens minimumskrav med hensyn til fagkompetanse.

       Den offentlige grunnskole er i dag et kommunalt ansvar, i hovedsak basert på rammefinansiering. Disse medlemmer viser til uttalelse fra rektor ved universitetet i Bergen, Jan Fr. Bernt, hvor han peker på at den nåværende skolemodellen har utspilt sin rolle, fordi kommunen i dag stort sett administrerer det statlige rammetilskuddet og de statlige forordninger som læreplaner, AML og tilsetting av lærere.

       Under henvisning til ovenstående er disse medlemmer av den oppfatning at den offentlige grunnskolen ikke bør være et kommunalt ansvar, men et direkte statlig ansvarsområde. Hvor finansieringen skal gå over fra å være rammebasert til en modell hvor pengene følger eleven - stykkpris - slik som f.eks. skoler etter privatskoleloven får beregnet sine tilskudd i dag. Samtidig må det selvsagt medføre at elever med forskjellig funksjonshemming, gis et tilskudd beregnet i forhold til hjelpebehov pga. funksjonshemming. Geografiske opptaksregler må fjernes, slik at fritt skolevalg i prinsippet innføres. Det må gis like økonomiske rettigheter i forhold til det offentlige for alle typer undervisning som tilfredsstiller de krav som er satt i gjeldende lov og reglement.

       I tillegg er det viktig at også skoleverket følger retningslinjer om kvalitetssikring og internkontroll, slik at de ansattes kompetanse og yrkesutøvelse ikke kan trekkes i tvil. Grunnlaget for den kompetanse en lærer innehar er i hovedsak basert på teoretiske kunnskaper i de fag vedkommende underviser i. Det finnes i dag ikke noe generelt oppfølgingsprogram for lærere, utenom den kursvirksomhet som skal bidra til økt kompetanse. For å sikre at lærere til enhver tid har de påkrevde kunnskaper i de fag vedkommende underviser i, vil disse medlemmer foreslå å innføre en etterutdanningsprøve for lærere. På denne måten kan vi sikre at lærerne tilfredsstiller de krav som er relevante i utvikling av barn og unges kunnskapsnivå.

       Disse medlemmer vil vise til at sidemålsopplæringen bør være et valgfag, slik at elver i skoleverket ikke behøver å avlegge dobbelt sett eksamener i norsk som i dag.

       Disse medlemmer vil også at det meget fordyrende leddet om at bøker i alle fag skal foreligge på begge målformer må bortfalle.

       Disse medlemmer vil videre vise til Opplæring for språklige minoriteter hvor det står: « Som oppfølging av Innst.S.nr.225(1996-1997), jf. St.meld. nr. 17 (1996-1997) om innvandring og det flerkulturelle Norge, utarbeides lærerplan i norsk som andrespråk og morsmål som tilvalgsspråk ». Disse medlemmer vil peke på at utarbeiding av lærerplan og veiledning for språklige minoriteter på ovennevnte grunnlag ikke virker særlig tilfredsstillende. Spesielt stilles det spørsmål om hva som skal være førstespråk i slike sammenhenger.

       Disse medlemmer vil videre påpeke at den første betingelse for et godt oppvekstmiljø er voksenkontakt. Fortrinnsvis med familiemedlemmer. Disse medlemmer er av den oppfatning at foreldre med barn må gis anledning til å frigjøre mer tid til samvær med barn enn i dag. I den forbindelse pekes det på at statens tilskudd til skolefritidsordningen ikke er en lovpålagt oppgave. Budsjettfremlegget viser ikke et tilskudd beregnet ut fra et likhetsprinsipp pr. barn i aldersgruppen, men en skjevfordeling ut fra 60 % av 1. klassetrinn, 50 % av 2. klassetrinn, 40 % av 3. klassetrinn og 20 % av 4. klassetrinn. I budsjettfremlegget for 1998 beregnes det tilskudd til totalt 105.000 barn. En modell som omtalt i budsjettfremlegget for 1998 er en klar forskjellsbehandling. Disse medlemmer finner det meget betenkelig at offentlige tilskudd blir fordelt på en slik måte. Videre vil disse medlemmer også vise til at Stortinget ved lov av 19. juni 1997 nr. 83 har vedtatt at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre kommuner, skal ha et musikk-/kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning av skoleverket og kulturlivet for øvrig. Disse medlemmer vil presisere at utvikling av musikalitet og kunstforståelse er viktig, men denne utviklingen bør være et tilbud innenfor den generelle undervisning, for derved å være et tilbud til alle. Ikke som beskrevet i budsjettfremlegget hvor dette blir særordninger for barn av spesielt interesserte foreldre. Disse medlemmer finner ikke å kunne gi sin tilslutning til denne bevilgningen uten den varslede og lovte evaluering. Fordi tiltaket allerede er igangsatt for inneværende skoleår, finner disse medlemmer likevel å måtte gi sin tilslutning til drift ut inneværende skoleår.

       Disse medlemmer finner det på sin plass å påpeke at innføring av IT i grunnskolen er en særdeles kostnadskrevende satsing. For å øke innføringshastigheten og samtidig sikre et minimum av hardware-/softwarekvalitet, vil det være behov for statlige midler av en viss størrelsesorden.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell og ansvarsforhold i grunnskolen, slik at ansvaret tillegges staten og slik at pengene følger eleven - stykkpris - fremfor rammefinansiering. Alle offentlige grunnskoler omdannes til selvstendige økonomiske enheter med egne styrer. Private grunnskoler og hjemmeundervisning med sikring av fagkrets skal finansielt likestilles med offentlige grunnskoler. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om økning av rammetimetallet fra 20 t/uke til 25 t/uke fra 1. til og med 4. klassetrinn. Videre økes rammetimetallet for 5. til og med 7. klassetrinn med 1 time pr. uke. »

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en etterutdanningsplan for lærere i grunnskolen med sikte på å øke kunnskapene i basisfagene. »

       « Stortinget ber Regjeringen om at det utarbeides en evaluering av planlagte og igangsatte prosjekter innenfor temaet entreprenørskap i opplæring og utdanning, jf. B.innst.S.nr.12(1995-1996). »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opphevelse av bransjeavtalen for skolebøker, slik at kommunene kan inngå direkte avtaler med forlagene og derved få en vesentlig rasjonaliseringsgevinst. »

       Videregående skole ble utsatt for noe som nesten kan sies å være et overgrep da Reform 94 ble gjennomført. Reformen synes å ha medført en senkning av den generelle kompetansen både når det gjelder den fagrettede siden og når det gjelder studiekompetansen. Dette synes klart allerede i dag spesielt med tanke på problemene forbundet med lærlingeplasser og kostnadene forbundet med disse plassene.

       Disse medlemmer viser også til at mange norske ungdommer har vanskeligheter med å følge studieprogresjonen ved universitet og høgskoler. Disse medlemmer ønsker en videregående skole som skal føre til økt studiekompetanse og fremme tidligere spesialisering i forhold til elevenes ønsker. Videre ønsker disse medlemmer at de offentlige videregående skoler skal omdannes til selvstyrte økonomiske enheter med egne styrer. En slik organisasjonsform vil føre til økt fleksibilitet og frihet i forhold til hva skolene kan tilby elevene. Styrene må ha representasjon fra brukerne av skolen. Gjennomføringen gjøres mulig ved at det innføres et system hvor pengene følger eleven. For enkelthets skyld kalt stykkprissystem, som dekker skolens aktivitetstilbud. En viser for øvrig til generell del vedrørende grunnskolen.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell og ansvarsforhold i den videregående skolen, slik at ansvaret tillegges staten og slik at pengene følger eleven - stykkpris - fremfor rammefinansiering. Alle offentlige videregående skoler omdannes til selvstendige økonomiske enheter med egne styrer. Private videregående skoler og hjemmeundervisning med sikring av fagkrets skal finansielt likestilles med offentlige videregående skoler. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opphevelse av bransjeavtalen for skolebøker. »

Høyere utdanning

       Disse medlemmer mener at all høyere utdanning skal være visjonær og målrettet. Det virker som om dagens styringsmodell er hemmende fordi konkurransemomentet i det alt vesentlige blir fjernet ved innføring av Norgesnettet og knutepunktetableringen. Disse medlemmer er betenkt over at det er departementet som i det alt vesentlige styrer kapasiteten ved all offentlig høyere utdanning i dette landet. Disse medlemmer vil også bemerke at det ikke er tildelt knutepunkter til private høyere utdanningssteder, noe vi anser som meget betenkelig.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at alle universiteter og høyskoler bør være selvstendige og selvstyrte enheter, og derved sikres de samme økonomiske forhold, til nytte for studentene nå og i fremtiden. Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over den sterke reduksjon av studieplasser (2.000) ved universitetene. Dette selv om høgskolene blir tilgodesett med en øket satsing. Den økonomiske kostnaden ved en universitetsplass og en høgskoleplass er ikke sammenlignbar. Så lenge det er et reelt flertall for satsing på utdanning av IT-personell, bør det ikke foretas reduksjon innenfor realfagstudiene.

       Disse medlemmer mener at private høgskoler og universiteter skal økonomisk likebehandles med de offentlige innenfor dagens system, hvilket innebærer at det innføres en stykkprisfinansiering også på dette området.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreslå at det innføres et nytt økonomisk tilskuddssystem til universiteter og høgskoler, basert på stykkpris-prinsippet om at pengene følger studenten. »

       « Stortinget ber Regjeringen foreslå at norske universiteter og høgskoler omdannes til selvstyrte stiftelser. »

       Det norske næringsliv og det offentlige er avhengig av at det foregår forskning på et bredt spekter av felt relatert til styring/behov og til næringslivet, og det bør absolutt stimuleres til et godt forskningsmiljø med høy internasjonal standard i Norge. Disse medlemmer vil peke på at det først og fremst er de private interessentene, de som tjener på forskningen, som skal være ansvarlig for finansieringen. Disse medlemmer innser på tross av ovennevnte at det offentlige bør være ansvarlig for en del av grunnforskningen. På bakgrunn av delingen mellom næringslivets interesser og det offentliges interesser er det viktig med et godt samarbeid mellom de ansvarlige parter for å høyne nivået og øke forskningen i Norge. Det er et viktig element at den forskning som foretas ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter må være fremtidsrettet, relevant og uavhengig av politiske endringer, noe som ytterligere understreker behovet for et bredt samarbeid mellom det faglige undervisningsmiljø og næringslivet.

       Disse medlemmer anser at store summer innenfor universitets-, høyskole- og forskningsmiljøet for øvrig ikke brukes slik at det nødvendigvis kommer disse miljøene til gode. Det vises til at de administrative kostnader øker selv om studenttallet viser en synkende tendens. Dette kan skyldes at det innføres en lang rekke kontroll- og styringsrutiner som etter disse medlemmers syn svekker både fleksibilitet og kreativitet. I tillegg blir strukturen stivere og nødvendige omstillinger tar for lang tid.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknadene under universiteter, høgskoler og forskning.

       Disse medlemmer fremmer forslag i overensstemmelse med Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i merknadene ovenfor. Disse medlemmer finner imidlertid å ville stemme subsidiært for forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, som er oppført som komiteens tilråding i innstillingen.

3.5 Generelle merknader fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at det er en klar sammenheng mellom kunnskapsvekst og økonomisk vekst. Kunnskaper og forskning er derfor avgjørende for et lands utvikling. Bedre utdannelse og sterkere vektlegging av forskning og utvikling er nødvendig for å møte en fremtid der Norge i mindre grad enn i dag kan basere seg på oljeinntekter. Disse medlemmer legger derfor stor vekt på å utvikle og prioritere en målrettet kunnskapspolitikk, med sikte på å styrke kvalitet og kunnskapsformidling i alle ledd av utdannelsessystemet - fra grunnskole til høyere utdannelse. Disse medlemmer legger også vekt på at kunnskap og viten er nøkkelen til forståelse av den felles nasjonale kulturarv.

       Disse medlemmer mener at grunnskolen skal sørge for at alle elever, uansett hvor i landet de går på skole, arbeider med en felles basis av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter og sikre et felles nasjonalt kulturgrunnlag. Målet er at elevene skal tilegne seg så mye av dette stoffet som deres forutsetninger tilsier.

       Etter Høyres mening oppfyller ikke de senere års reform i grunnskolen de kvalitetskrav som må stilles til en god skole. For å heve kvaliteten og det faglige nivået i grunnskolen vil Høyre bl.a.:

-	styrke basisfagene på barnetrinnet gjennom øket timetall,

-	innføre nasjonale faglige mål for hva eleven skal kunne etter hvert årstrinn,

-	ta i bruk karakterer fra 5. skoleår, og innføre klare kriterier for karaktergivningen. Kriteriene gjøres kjent for foreldre og elever. Høyre går imot at elevenes holdninger og personlige egenskaper trekkes inn i vurderingen ved fastsettelsen av karakterer,

-	legge sterkere vekt på varierte undervisningsformer og differensiering for å sikre at undervisningen i sterkere grad tilpasses den enkeltes elevs evner og interesser. Det er særlig viktig å øke mulighetene til differensiering og faglig fordypning på ungdomstrinnet,

-	sikre en lærerutdannelse med nasjonale krav til undervisningskompetanse. Lærere som underviser i teorifag på ungdomstrinnet må ha minst ett års faglig fordypning. Det innføres et prøveår for nyutdannede lærere.

       Innenfor rammen av klare kunnskapskrav vil Høyre erstatte statlig overstyring og ensretting av skolen med en strategi for større mangfold og større valgfrihet. Detaljerte kunnskapskrav i læreplanene må ledsages av stor pedagogisk og metodisk frihet. Ansvaret for å gjennomføre løpende kvalitetsvurdering av skolene legges til et uavhengig skoletilsyn. Høyre mener at det er viktig å gi foreldre og elever rett til informasjon om skolens faglige og pedagogiske profil og kvalitet, og vil derfor innføre en systematisk skole- og lærerevaluering.

       Disse medlemmer vil overføre mer ansvar for økonomiske, organisatoriske og pedagogiske spørsmål til den enkelte skole, som skal styres av et driftsstyre med foreldrene i flertall. Den enkelte skoles inntekter skal komme dels gjennom en rammebevilgning og dels ved at pengene følger elevene. Øket konkurranse mellom skolene vil gi mer brukerorientering og heve kvaliteten.

       Høyre vil gi foreldrene rett til å velge skole for egne barn. Elever som ønsker å gå på nærskolen skal likevel ha førsterett til denne skolen. Gjennom et « pengene følger eleven »- system vil valg av private skoler bli likestilt med valg av en offentlig skole.

       Disse medlemmer konstaterer at dagens videregående skole i for stor grad bare fungerer som en forlengelse av den obligatoriske grunnskolen, og at gjennomføringen av Reform 94 til dels har gitt en skole med redusert mangfold og valgfrihet for elevene. Utgangspunktet for Høyre er at skolen skal tilpasse seg elevenes behov, ikke omvendt. Det er kvalitet og behov som skal avgjøre om et skoletilbud har livets rett, ikke om det lar seg innpasse i en firkantet struktur. Høyre mener at det er nødvendig med en faglig og kvalitetsmessig opprustning av den videregående skole, hvor det i større grad legges vekt på de krav som stilles ved høyere læresteder og i yrkeslivet.

       For å bedre tilbudet til elevene og styrke det faglige nivået i videregående opplæring, vil disse medlemmer:

-	ta større hensyn til elevenes ulike evner og arbeidstempo gjennom differensierte undervisningsopplegg, inkludert nivådifferensiering,

-	avholde skriftlig eksamen i alle skriftlige fag, og muntlig eksamen i minst ett muntlig fag for alle elever. Det innføres nasjonale standardiserte prøver,

-	åpne for at det kan innføres flere grunnkurs, inkl. et praktisk rettet grunnkurs i økonomiske og administrative fag,

-	legge større vekt på yrkesrettet teori og mindre vekt på allmennfaglig teori i yrkesutdannelsen. Det må etableres alternative løp med mulighet til å gå ut i praksis rett fra grunnskolen,

-	sikre en kvantitativt og kvalitativt forsvarlig lærlingordning. Høyre vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, og sikre muligheten til også å kunne velge lærlingeplass utenfor eget fylke,

-	sikre eldre elever - som er «taperne» i Reform 94 - et videregående skoletilbud.

       For å sikre mangfold og valgfrihet i de videregående skoler, vil Høyre innføre et «pengene følger eleven»- system og samtidig gi eleven adgang til å velge skole i og utenfor eget fylke. Høyre vil gi skolene en friere stilling, bl.a. gjennom et eget driftsstyre ved den enkelte skole.

       Innenfor høyere utdannelse vil disse medlemmer legge vekt på tiltak som kan bedre kvaliteten på undervisningen og legge større vekt på fleksibilitet i forhold til studentenes og arbeidslivets ønsker og behov. Dette innebærer en forskyvning av studieplasser til profesjonsutdannelser som helsefag, teknologiske fag og lærerutdannelse, og til høyere nivå innenfor akademiske studier.

       Disse medlemmer vil bl.a.:

-	vurdere organiseringen av universiteter og høyskoler med sikte på å gi dem en mer selvstendig stilling. Det bør foretas en nærmere utredning av former for organisatorisk fristilling, f.eks. gjennom en stiftelsesmodell,

-	styrke kravene til generell studiekompetanse, bl.a. gjennom øket vektlegging av fordypning i realfag og språkfag,

-	vektlegge kvalitative mål ved fordelingen av ressurser til universiteter og høyskoler,

-	oppmuntre til konkurranse mellom institusjoner og fagmiljøer, bl.a. ved at en del av ressurstilgangen knyttes til studenttall, forskningsproduksjon og gjennomstrømning,

-	la private høyskoler få anledning til å konkurrere på like fot med de offentlige høyskolene, og oppmuntre til konkurrerende enheter for å fremme mangfold, f.eks. i lærerutdannelsen,

-	sørge for at studiefinansieringen utvikles slik at den bidrar til en mer effektiv gjennomføring av studiene.

       Disse medlemmer legger vekt på at både grunnforskning og anvendt forskning skal ha gode betingelser. Norge må satse sterkere på oppbygging av kompetanse og utvikling av nye produkter gjennom forskning for å møte en fremtid der Norge i mindre grad kan basere seg på oljeinntekter.

       I tillegg har forskning en egenverdi ved at den fyller en kultur- og forståelsesformende funksjon. Forskningsmiljøene spiller en stor rolle for samfunnsdebatten, og det er derfor viktig at disse miljøene er uavhengige og ikke lar seg påvirke av politisk press. Det er derfor avgjørende å sikre forskningens uavhengighet. Høyre vil legge særlig vekt på å sikre uavhengige og konkurrerende forskningsmiljøer, bl.a. gjennom tiltak for å redusere den politiske styring av offentlige forskningsmidler.

       Disse medlemmer vil arbeide for at den samlede norske forskningsinnsats økes. For å stimulere til øket forskningsinnsats i næringslivet, går Høyre bl.a. inn for å innføre overprisavskrivning for FoU-utgifter. Det bør etableres et nærmere samarbeid mellom utdannelses- og forskningsinstitusjoner og det private næringsliv for å lette kommersiell utnyttelse av forskningsresultatene.

       Disse medlemmer henviser til at Høyre i B.innst.S.nr.I (1997-1998) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 1998, og til at Høyres alternative budsjett bl.a. representerer en stram finanspolitikk gjennom klare prioriteringer på utgiftssiden. Disse medlemmer henviser også til at skole og utdannelse er blant de prioriterte områder i Høyres alternative budsjett, med en nettoøkning i forhold til Arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag på 100 mill. kroner. I tillegg er det gjennom omprioriteringer funnet dekning for å øke prioriterte oppgaver med ytterligere 439 mill. kroner. De viktigste satsingsområder i Høyres alternative opplegg er:

-	høyere utdannelse og forskning	(210 mill. kroner)
-	øket stipendandel (til 30 %)	(80 mill. kroner)
-	etterutdannelse for lærere i grunnskolen og
	videregående skole	(40 mill. kroner)
-	øket timetall i grunnskolen	(80 mill. kroner)
-	IT-tiltak grunnskole og videregående skole	(50 mill. kroner)

       I tillegg er det lagt inn midler til private skoler og private høyskoler og til kirkelige formål (inkludert Sjømannsmisjonen).

       De største reduksjonene i Høyres alternative budsjett er tilskuddet til skolefritidsordninger (240 mill. kroner) og tilskuddet til morsmålopplæring (90 mill. kroner), jf. nærmere omtale under kap. 221. I tillegg er det foreslått reduksjoner bl.a. i administrasjon (departementet og Statens utdanningskontorer) og voksenopplæring.

3.6 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Arbeiderpartiregjeringens Langtidsprogram for perioden 1998-2001 der nasjonalformuen pr. innbygger er fordelt på ulike komponenter. Verdien av arbeid utgjør 3/4 av nasjonalformuen. Det er kunnskapen - ikke oljen - vi skal leve av i framtida. I Langtidsprogrammet uttalte Regjeringen blant annet:

« En yrkesbefolkning med gode kunnskaper, ferdigheter og evne til å mestre forandringer er landets viktigste økonomiske ressurs. »

       Den sentrale delen av nasjonalformuen vil etter dette medlems mening forringes uten planmessig satsing på utdanning.

Et løft for grunnskolen

       Dette medlem vil vise til at fra 1992 har ressursinnsatsen pr. elev gått ned. Dette skaper nye forskjeller i skolen og samlet sett et dårligere opplæringstilbud. Dette medlem vil vise til tidligere undersøkelser som dokumenterer at mange skoler er dårlig vedlikeholdt, har dårlig inneklima og kritikkverdige arbeidsforhold for dem som skal lære og arbeide der. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) fra finanskomiteen.

       Dette medlem viser til at det er solgt lærebøker for grunnskolen for 369 mill. kroner ved årets skolestart. Dette er lærebøker som dekker oppstarten for de fire årstrinnene som startet Reform 97 i høst. Neste år er det tre nye årskull som skal inn i reformen. Det er foreslått en bevilgning på 50 mill. kroner som ekstraordinært tilskudd til innkjøp av lærebøker. Dette medlem viser til beregninger som er gjort av KS, som viser en stor underdekning på posten tilskudd til læremidler.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Dette medlem viser til at det i St.prp. nr. 1(1997-1998) er foreslått å redusere den statlige innsatsen til kompetanseheving i forbindelse med innføring av Reform 97 fra 90 mill. kroner i 1997 til 50 mill. kroner i 1998. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) er det foreslått en bevilgning på 65 mill. kroner.

       Dette medlem viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte følgende:

« Komiteens flertall mener at gode muligheter til etterutdanning for lærere er en forutsetning for kvalitetsforbedring i skolen. I tillegg medfører 6 års reformen og innføring av nye fagplaner i en 10-årig grunnskole økt innsats for etterutdanning. »

       Dette medlem kan ikke se at den bebudede satsning blir fulgt opp i proposisjonen.

       Dette medlem mener det må settes inn en planmessig og målrettet satsning mot undervisningspersonalet. I løpet av fireårsperioden må undervisningspersonalet være sikret minst 12 uker etterutdanning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å bevilge 680 mill. kroner til kompetanseheving/etterutdanning.

       Kjennskap til og bruk av ny informasjonsteknologi vil bli helt sentralt framover. Dette medlem vil derfor understreke viktigheten av at elevene gjennom utdanningssystemet blir vant til å bruke den nye informasjonsteknologien. I dag er det store og uakseptable forskjeller mellom kommunen når det gjelder maskinvaretetthet, samtidig som bevilgninger til programvare og drift er utilstrekkelige. Uten en statlig innsats er det grunn til å anta at forskjellene vil øke.

       Dette medlem mener at alle elever skal ha tilgang til datateknologi. Alle skolebibliotek må ha tilknytning til Internett. Dette medlem viser til det enstemmige vedtaket i Stortinget 4. februar 1997 der en forutsatte statlig medvirkning i finansieringen av IT-satsingen i grunnskolen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) der en foreslår å øke bevilgningene til IT-utstyr med 200 mill. kroner.

       Dette medlem vil vise til utdanningsdirektørenes tilstandsrapporter som påviser at omfanget av egenbetaling i skolen er økende. Grunnskoleloven slår fast at det ikke er adgang til å kreve betaling i grunnskolen. Dessverre er skoletilbudet blitt så dårlig mange steder at foreldrene ser seg nødt til å kjøpe nye bøker og andre læremidler til eleven. Dette medlem er bekymret for at egenbetalingen kan gripe om seg på en måte som undergraver retten til et gratis og likeverdig skoletilbud. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) der det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner for å fjerne egenandeler.

Videregående skole

       For elever i videregående skole beløper utgiftene til innkjøp av skolebøker seg til kr 4-5.000 i året. Den økonomiske belastningen blir ekstra stor for mange familier fordi barnetrygden bare gis til fylte 16 år. Dette medlem vil vise til at Reform 94 gir alle 16-19 åringer lovfestet rett til videregående utdanning. Med så store kostnader til lærebøker kan retten lett bli avhengig av foreldrenes økonomi og inntekter. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å bevilge 260 mill. kroner til innføring av en utlånsordning av skolebøker for elever i den videregående skole.

       Det er foreslått en reduksjon i bevilgningene til teknisk utstyr på 72 mill. kroner i forhold til 1997. Dette utgjør ca 10 % av rammen. Med de store investeringsbehovene som finnes, spesielt innenfor området IT, er det et galt signal å redusere bevilgningsrammen.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) der det foreslås en økning på 100 mill. kroner.

       Dette medlem vil vise til Stortingets tidligere vedtak om en gradvis opptrapping til fullstipendiering av borteboende elever i videregående opplæring. Dette medlem vil påpeke viktigheten av at dette følges opp. Ingen skal behøve å ha studielån etter å ha tatt videregående opplæring. For å sikre reell rett til videregående opplæring mener dette medlem at alle må sikres et økonomisk grunnlag for at de skal kunne nyttiggjøre seg retten.

Høyere utdanning

       Proposisjonen innebærer 2.000 færre studieplasser ved universitetene. Det er lagt inn en økning på 500 studieplasser ved høgskolene. Samlet betyr dette en nedgang på 1.500 studieplasser ved universitetene og de statlige høgskolene. Dette medlem kan ikke anbefale en så sterk nedbygging av studieplasser.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Dette medlem har merket seg Høgskolerådets påstand om at sektoren samlet mangler 238 mill. kroner for å være på samme realnivå som i 1994. I perioden med stor etterspørsel etter studieplasser har høgskolene tatt et krafttak for å ta imot nye studenter. Det er fortsatt behov for å øke kapasiteten innenfor en del fagområder. Dette medlem mener det er nødvendig med nye studieplasser innen utdanningene for førskolelærere, allmennlærere, sykepleiere og annen helsepersonell og IT-ingeniører.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Norge bruker mindre andel av de samlede inntektene til forskning enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. Andelen av BNP som gikk til FoU utgifter utgjorde i 1993 1,9 %. Gjennomsnitt for alle OECD land var 2,2 %. For et land som har ambisjoner om ikke bare å følge med, men å være i front på utvalgte områder innenfor forskning og utvikling, trengs det etter dette medlems oppfatning økt satsing både når det gjelder grunnforskning og anvendt forskning. Dette medlem mener det er viktig å bevilge tilstrekkelige midler til forskning for å opprettholde og utvikle forskningsmiljøer av høy internasjonal standard ved universitetene, høgskolene og ved et bredt spekter av forskningsinstitutter.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) der det foreslås å øke bevilgningen til forskning med 50 mill. kroner.

       Dette medlem har registret et betydelig behov for nye studentboliger. Med et samlet studenttall på 173.000 utgjør dagens dekningsgrad av boliger i overkant av 13 %. Det er store variasjoner mellom lærestedene. Antall søkere til studentboliger har økt betydelig, og ventelistene blir stadig lengre. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998), der forslaget til tilskuddsramme gir 1.000 studentboliger neste år.

       Dette medlem vil vise til at Arbeiderpartiet og Høyre har gått inn for markedsstyrt rente for studielån. Med dagens forholdsvis lave rentenivå kan dette virke ufarlig. En vil først oppleve det urimelige og fordelingsmessig urettferdige i en situasjon med et høyt generelt rentenivå. En politisk styrt lav rente er en investering for framtida. Politisk styrt rente har dessuten vært viktig for å sikre rettferdig rekruttering til høyere utdanning.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om å senke renta på studielånet til 4 % og øke stipendandelen til 31 %.

3.7 Oversikt over partifraksjonenes bevilgningsforslag

       Tabellen nedenfor viser på hvilke kapitler og poster de bevilgningsforslag under rammeområde 18 som fremmes til votering, avviker fra Regjeringens forslag. Avviket er angitt i parentes under forslaget til bevilgningssum. Tabellen omfatter bare de kapitler og poster der det er foreslått endringer.

Tabell: Sammenligning av bevilgningsforslag, avvik fra Regjeringens forslag. Alle tall i hele 1.000.

Rammeområde 18

Utgifter:

			St.prp. nr. 1	Andre
Kap.	Post	Formål	Tillegg nr. 3	forslag

200		Kirke-, utdannings- og
		forskningsdepartementet
		(jf. kap. 3200)	155.204
		KrF, H, Sp og V		155.204
				(0)
		Ap		155.204
				(0)
		FrP		144.354
				(-10.850)
		SV		155.204
				(0)
	1	Driftsutgifter	146.031
		KrF, H, Sp og V		146.031
				(0)
		Ap		146.031
				(0)
		FrP		135.181
				(-10.850)
		SV		146.031
				(0)
203		Statens utdanningskontorer
		(jf. kap. 3203)	137.071
		KrF, H, Sp og V		137.071
				(0)
		Ap		137.071
				(0)
		FrP		127.071
				(-10.000)
		SV		137.071
				(0)
	1	Driftsutgifter	118.679
		KrF, H, Sp og V		118.679
				(0)
		Ap		118.679
				(0)
		FrP		108.679
				(-10.000)
		SV		118.679
				(0)
206		Samisk utdanningsråd
		(jf. kap. 3206)	22.688
		KrF, H, Sp og V		22.688
				(0)
		Ap		22.688
				(0)
		FrP		21.588
				(-1.100)
		SV		22.688
				(0)
	1	Driftsutgifter	9.159
		KrF, H, Sp og V		9.159
				(0)
		Ap		9.159
				(0)
		FrP		8.059
				(-1.100)
		SV		9.159
				(0)
210		Tilskudd til trossamfunn m.m og
		privateide skole- og kirkebygg	70.974
		KrF, H, Sp og V		70.974
				(0)
		Ap		63.074
				(-7.900)
		FrP		70.974
				(0)
		SV		63.074
				(-7.900)
	70	Tilskudd til registrerte
		trossamfunn	42.780
		KrF, H, Sp og V		42.780
				(0)
		Ap		38.242
				(-4.538)
		FrP		42.780
				(0)
		SV		38.242
				(-4.538)
	71	Tilskudd til uregistrerte
		trossamfunn	4.440
		KrF, H, Sp og V		4.440
				(0)
		Ap		3.184
				(-1.256)
		FrP		4.440
				(0)
		SV		3.184
				(-1.256)
	72	Tilskudd til livssynssamfunn	12.776
		KrF, H, Sp og V		12.776
				(0)
		Ap		10.670
				(-2.106)
		FrP		12.776
				(0)
		SV		10.670
				(-2.106)
221		Tilskudd til grunnskolen
		(jf. kap. 3221)	1.298.004
		KrF, H, Sp og V		1.298.004
				(0)
		Ap		1.298.004
				(0)
		FrP		933.104
				(-364.900)
		SV		1.298.004
				(0)
	60	Tilskudd til virkemiddeltiltak
		i Nord-Norge	29.758
		KrF, H, Sp og V		29.758
				(0)
		Ap		29.758
				(0)
		FrP		19.758
				(-10.000)
		SV		29.758
				(0)
	63	Tilskudd til
		skolefritidsordninger	446.250
		KrF, H, Sp og V		446.250
				(0)
		Ap		446.250
				(0)
		FrP		226.250
				(-220.000)
		SV		446.250
				(0)
	65	Tilskudd til undervisning for
		fremmedspråklige elever	640.291
		KrF, H, Sp og V		640.291
				(0)
		Ap		640.291
				(0)
		FrP		552.791
				(-87.500)
		SV		640.291
				(0)
	67	Tilskudd til kommunale musikk-
		og kulturskoler	91.661
		KrF, H, Sp og V		91.661
				(0)
		Ap		91.661
				(0)
		FrP		44.261
				(-47.400)
		SV		91.661
				(0)
222		Statens grunnskoler og
		grunnskoleinternat
		(jf. kap. 3222)	45.138
		KrF, H, Sp og V		45.138
				(0)
		Ap		45.138
				(0)
		FrP		40.138
				(-5.000)
		SV		45.138
				(0)
	1	Driftsutgifter	45.138
		KrF, H, Sp og V		45.138
				(0)
		Ap		45.138
				(0)
		FrP		40.138
				(-5.000)
		SV		45.138
				(0)
228		Kvalitetsutvikling i grunnskolen	127.013
		KrF, H, Sp og V		134.013
				(+7.000)
		Ap		134.013
				(+7.000)
		FrP		390.163
				(+263.150)
		SV		157.013
				(+30.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	127.013
		KrF, H, Sp og V		134.013
				(+7.000)
		Ap		134.013
				(+7.000)
		FrP		119.013
				(-8.000)
		SV		157.013
				(+30.000)
	60	Særlige tilskudd til styrking
		av grunnskoleundervisningen (ny)	0
		KrF, H, Sp og V		0
				(0)
		Ap		0
				(0)
		FrP		271.150
				(+271.150)
		SV		0
				(0)
229		Andre formål i grunnskolen	486.710
		KrF, H, Sp og V		486.710
				(0)
		Ap		486.710
				(0)
		FrP		520.460
				(+33.750)
		SV		486.710
				(0)
	1	Driftsutgifter	15.431
		KrF, H, Sp og V		15.431
				(0)
		Ap		15.431
				(0)
		FrP		14.431
				(-1.000)
		SV		15.431
				(0)
	60	Kompensasjon for
		investeringskostnader ved
		grunnskolereformen	415.748
		KrF, H, Sp og V		415.748
				(0)
		Ap		415.748
				(0)
		FrP		445.748
				(+30.000)
		SV		415.748
				(0)
	63	Ekstraordinært tilskudd
		til læremidler	50.000
		KrF, H, Sp og V		50.000
				(0)
		Ap		50.000
				(0)
		FrP		55.000
				(+5.000)
		SV		50.000
				(0)
	70	Tilskudd	3.381
		KrF, H, Sp og V		3.381
				(0)
		Ap		3.381
				(0)
		FrP		3.131
				(-250)
		SV		3.381
				(0)
231		Tilskudd til
		videregående opplæring	307.128
		KrF, H, Sp og V		307.128
				(0)
		Ap		312.128
				(+5.000)
		FrP		347.128
				(+40.000)
		SV		312.128
				(+5.000)
	61	Tilskudd til opplæring
		innenfor kriminalomsorgen	77.704
		KrF, H, Sp og V		77.704
				(0)
		Ap		82.704
				(+5.000)
		FrP		77.704
				(0)
		SV		82.704
				(+5.000)
	65	Tilskudd til ekstra
		språkopplæring for
		fremmedspråklige
		elever/lærlinger	38.000
		KrF, H, Sp og V		38.000
				(0)
		Ap		38.000
				(0)
		FrP		43.000
				(+5.000)
		SV		38.000
				(0)
	66	Tilskudd til teknisk
		undervisningsutstyr og
		tilpasning av lokaler	59.447
		KrF, H, Sp og V		59.447
				(0)
		Ap		59.447
				(0)
		FrP		94.447
				(+35.000)
		SV		59.447
				(0)
234		Tilskudd til lærebedrifter
		og lærlinger	559.299
		KrF, H, Sp og V		559.299
				(0)
		Ap		559.299
				(0)
		FrP		679.299
				(+120.000)
		SV		524.299
				(-35.000)
	70	Tilskudd til bedrifter som
		tar inn lærlinger	514.000
		KrF, H, Sp og V		514.000
				(0)
		Ap		514.000
				(0)
		FrP		634.000
				(+120.000)
		SV		479.000
				(-35.000)
235		Statlige videregående skoler i
		landbruksfag og naturbruk
		(jf. kap. 3235)	29.921
		KrF, H, Sp og V		29.921
				(0)
		Ap		29.921
				(0)
		FrP		28.355
				(-1.566)
		SV		29.921
				(0)
	1	Driftsutgifter	23.566
		KrF, H, Sp og V		23.566
				(0)
		Ap		23.566
				(0)
		FrP		22.000
				(-1.566)
		SV		23.566
				(0)
238		Kvalitetsutvikling i
		videregående opplæring	82.776
		KrF, H, Sp og V		82.776
				(0)
		Ap		82.776
				(0)
		FrP		82.776
				(0)
		SV		97.776
				(+15.000)
	1	Driftsutgifter	82.776
		KrF, H, Sp og V		82.776
				(0)
		Ap		82.776
				(0)
		FrP		82.776
				(0)
		SV		97.776
				(+15.000)
239		Andre formål i
		videregående opplæring	150.594
		KrF, H, Sp og V		150.594
				(0)
		Ap		150.594
				(0)
		FrP		147.594
				(-3.000)
		SV		150.594
				(0)
	1	Driftsutgifter	79.404
		KrF, H, Sp og V		79.404
				(0)
		Ap		79.404
				(0)
		FrP		76.404
				(-3.000)
		SV		79.404
				(0)
240		Private skoler m.v.	912.968
		KrF, H, Sp og V		903.668
				(-9.300)
		Ap		884.668
				(-28.300)
		FrP		938.668
				(+25.700)
		SV		864.968
				(-48.000)
	70	Tilskudd	912.553
		KrF, H, Sp og V		903.253
				(-9.300)
		Ap		884.253
				(-28.300)
		FrP		938.253
				(+25.700)
		SV		864.553
				(-48.000)
243		Kompetansesentra for
		spesialundervisning
		(jf. kap. 3243)	711.120
		KrF, H, Sp og V		711.120
				(0)
		Ap		711.120
				(0)
		FrP		736.120
				(+25.000)
		SV		711.120
				(0)
	1	Driftsutgifter	679.577
		KrF, H, Sp og V		679.577
				(0)
		Ap		679.577
				(0)
		FrP		689.577
				(+10.000)
		SV		679.577
				(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	14.165
		KrF, H, Sp og V		14.165
				(0)
		Ap		14.165
				(0)
		FrP		29.165
				(+15.000)
		SV		14.165
				(0)
249		Andre tiltak i utdanningen	53.081
		KrF, H, Sp og V		53.081
				(0)
		Ap		55.081
				(+2.000)
		FrP		123.563
				(+70.482)
		SV		53.081
				(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	21.876
		KrF, H, Sp og V		21.876
				(0)
		Ap		21.876
				(0)
		FrP		20.376
				(-1.500)
		SV		21.876
				(0)
	50	IT-fond, for nyanskaffelse
		i nytt og moderne utstyr (ny)	0
		KrF, H, Sp og V		0
				(0)
		Ap		0
				(0)
		FrP		51.982
				(+51.982)
		SV		0
				(0)
	60	Tilskudd til IT-tiltak	5.000
		KrF, H, Sp og V		5.000
				(0)
		Ap		5.000
				(0)
		FrP		15.000
				(+10.000)
		SV		5.000
				(0)
	70	Tilskudd til IT-tiltak	2.563
		KrF, H, Sp og V		2.563
				(0)
		Ap		2.563
				(0)
		FrP		12.563
				(+10.000)
		SV		2.563
				(0)
	72	Medvirkningsprosjekter (ny)	0
		KrF, H, Sp og V		0
				(0)
		Ap		2.000
				(+2.000)
		FrP		0
				(0)
		SV		0
				(0)
251		Voksenopplæring i
		studieforbundene	211.476
		KrF, H, Sp og V		191.476
				(-20.000)
		Ap		214.776
				(+3.300)
		FrP		160.620
				(-50.856)
		SV		211.476
				(0)
	70	Studiearbeid	142.620
		KrF, H, Sp og V		122.620
				(-20.000)
		Ap		142.620
				(0)
		FrP		122.620
				(-20.000)
		SV		142.620
				(0)
	71	Administrasjon, utviklingsarbeid
		og pedagogiske tiltak i
		studieforbundene	45.613
		KrF, H, Sp og V		45.613
				(0)
		Ap		48.913
				(+3.300)
		FrP		25.000
				(-20.613)
		SV		45.613
				(0)
	72	Tiltak for særlige målgrupper	23.243
		KrF, H, Sp og V		23.243
				(0)
		Ap		23.243
				(0)
		FrP		13.000
				(-10.243)
		SV		23.243
				(0)
253		Folkehøgskoler	337.061
		KrF, H, Sp og V		337.061
				(0)
		Ap		337.061
				(0)
		FrP		336.561
				(-500)
		SV		337.061
				(0)
	60	Tilskudd til fylkeskommunale
		folkehøgskoler	33.493
		KrF, H, Sp og V		33.493
				(0)
		Ap		33.493
				(0)
		FrP		18.493
				(-15.000)
		SV		33.493
				(0)
	70	Tilskudd til andre
		folkehøgskoler	277.953
		KrF, H, Sp og V		277.953
				(0)
		Ap		277.953
				(0)
		FrP		287.953
				(+10.000)
		SV		277.953
				(0)
	72	Tilskudd til folkehøgskoler
		med stor andel funksjonshemmede
		elever	20.901
		KrF, H, Sp og V		20.901
				(0)
		Ap		20.901
				(0)
		FrP		25.901
				(+5.000)
		SV		20.901
				(0)
	75	Tilskudd	2.633
		KrF, H, Sp og V		2.633
				(0)
		Ap		2.633
				(0)
		FrP		2.133
				(-500)
		SV		2.633
				(0)
255		Forskning, utvikling og
		diverse tilskudd
		(jf. kap. 3255)	33.044
		KrF, H, Sp og V		33.044
				(0)
		Ap		34.044
				(+1.000)
		FrP		13.000
				(-20.044)
		SV		33.044
				(0)
	1	Driftsutgifter	5.028
		KrF, H, Sp og V		5.028
				(0)
		Ap		5.028
				(0)
		FrP		2.000
				(-3.028)
		SV		5.028
				(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	11.616
		KrF, H, Sp og V		11.616
				(0)
		Ap		11.616
				(0)
		FrP		5.000
				(-6.616)
		SV		11.616
				(0)
	70	Tilskudd	16.400
		KrF, H, Sp og V		16.400
				(0)
		Ap		17.400
				(+1.000)
		FrP		6.000
				(-10.400)
		SV		16.400
				(0)
260		Universitetet i Oslo
		(jf. kap. 3260)	2.325.890
		KrF, H, Sp og V		2.325.890
				(0)
		Ap		2.327.890
				(+2.000)
		FrP		2.272.655
				(-53.235)
		SV		2.325.890
				(0)
	1	Driftsutgifter	1.804.504
		KrF, H, Sp og V		1.804.504
				(0)
		Ap		1.806.504
				(+2.000)
		FrP		1.751.269
				(-53.235)
		SV		1.804.504
				(0)
261		Universitetet i Bergen
		(jf. kap. 3261)	1.307.027
		KrF, H, Sp og V		1.307.027
				(0)
		Ap		1.307.027
				(0)
		FrP		1.277.231
				(-29.796)
		SV		1.307.027
				(0)
	1	Driftsutgifter	1.003.211
		KrF, H, Sp og V		1.003.211
				(0)
		Ap		1.003.211
				(0)
		FrP		973.415
				(-29.796)
		SV		1.003.211
				(0)
262		Norges teknisk-
		naturvitenskapelige universitet
		(jf. kap. 3262)	1.671.473
		KrF, H, Sp og V		1.671.473
				(0)
		Ap		1.671.473
				(0)
		FrP		1.631.880
				(-39.593)
		SV		1.671.473
				(0)
	1	Driftsutgifter	1.343.793
		KrF, H, Sp og V		1.343.793
				(0)
		Ap		1.343.793
				(0)
		FrP		1.304.200
				(-39.593)
		SV		1.343.793
				(0)
263		Universitetet i Tromsø
		(jf. kap. 3263)	759.896
		KrF, H, Sp og V		759.896
				(0)
		Ap		759.896
				(0)
		FrP		741.648
				(-18.248)
		SV		759.896
				(0)
	1	Driftsutgifter	616.281
		KrF, H, Sp og V		616.281
				(0)
		Ap		616.281
				(0)
		FrP		598.033
				(-18.248)
		SV		616.281
				(0)
264		Norges handelshøgskole
		(jf. kap. 3264)	152.411
		KrF, H, Sp og V		152.411
				(0)
		Ap		152.411
				(0)
		FrP		148.586
				(-3.825)
		SV		152.411
				(0)
	1	Driftsutgifter	129.007
		KrF, H, Sp og V		129.007
				(0)
		Ap		129.007
				(0)
		FrP		125.182
				(-3.825)
		SV		129.007
				(0)
265		Arkitekthøgskolen i Oslo
		(jf. kap. 3265)	39.079
		KrF, H, Sp og V		39.079
				(0)
		Ap		39.079
				(0)
		FrP		37.979
				(-1.100)
		SV		39.079
				(0)
	1	Driftsutgifter	35.692
		KrF, H, Sp og V		35.692
				(0)
		Ap		35.692
				(0)
		FrP		34.592
				(-1.100)
		SV		35.692
				(0)
268		Norges idrettshøgskole
		(jf. kap. 3268)	75.325
		KrF, H, Sp og V		75.325
				(0)
		Ap		75.325
				(0)
		FrP		73.425
				(-1.900)
		SV		75.325
				(0)
	1	Driftsutgifter	67.208
		KrF, H, Sp og V		67.208
				(0)
		Ap		67.208
				(0)
		FrP		65.308
				(-1.900)
		SV		67.208
				(0)
269		Norges musikkhøgskole
		(jf. kap. 3269)	80.942
		KrF, H, Sp og V		80.942
				(0)
		Ap		80.942
				(0)
		FrP		78.642
				(-2.300)
		SV		80.942
				(0)
	1	Driftsutgifter	78.026
		KrF, H, Sp og V		78.026
				(0)
		Ap		78.026
				(0)
		FrP		75.726
				(-2.300)
		SV		78.026
				(0)
273		Statlige kunsthøgskoler
		(jf. kap. 3273)	119.249
		KrF, H, Sp og V		119.249
				(0)
		Ap		119.249
				(0)
		FrP		115.949
				(-3.300)
		SV		120.249
				(+1.000)
	1	Driftsutgifter	113.972
		KrF, H, Sp og V		113.972
				(0)
		Ap		113.972
				(0)
		FrP		110.672
				(-3.300)
		SV		114.972
				(+1.000)
274		Statlige høgskoler
		(jf. kap. 3274)	4.837.898
		KrF, H, Sp og V		4.837.898
				(0)
		Ap		4.847.898
				(+10.000)
		FrP		4.789.898
				(-48.000)
		SV		4.837.898
				(0)
	1	Driftsutgifter	4.484.359
		KrF, H, Sp og V		4.484.359
				(0)
		Ap		4.494.359
				(+10.000)
		FrP		4.436.359
				(-48.000)
		SV		4.484.359
				(0)
278		Norges landbrukshøgskole
		(jf. kap. 3278)	423.366
		KrF, H, Sp og V		423.366
				(0)
		Ap		423.366
				(0)
		FrP		414.242
				(-9.124)
		SV		423.366
				(0)
	1	Driftsutgifter	304.162
		KrF, H, Sp og V		304.162
				(0)
		Ap		304.162
				(0)
		FrP		295.038
				(-9.124)
		SV		304.162
				(0)
279		Norges veterinærhøgskole
		(jf. kap. 3279)	170.436
		KrF, H, Sp og V		170.436
				(0)
		Ap		170.436
				(0)
		FrP		166.636
				(-3.800)
		SV		170.436
				(0)
	1	Driftsutgifter	132.837
		KrF, H, Sp og V		132.837
				(0)
		Ap		132.837
				(0)
		FrP		129.037
				(-3.800)
		SV		132.837
				(0)
281		Fellesutgifter for
		universiteter og høgskoler	608.617
		KrF, H, Sp og V		608.617
				(0)
		Ap		648.617
				(+40.000)
		FrP		608.617
				(0)
		SV		660.317
				(+51.700)
	1	Driftsutgifter	489.841
		KrF, H, Sp og V		489.841
				(0)
		Ap		489.841
				(0)
		FrP		489.841
				(0)
		SV		529.841
				(+40.000)
	45	Større utstyrsanskaffelser
		og vedlikehold	7.701
		KrF, H, Sp og V		7.701
				(0)
		Ap		47.701
				(+40.000)
		FrP		7.701
				(0)
		SV		19.401
				(+11.700)
282		Privat høgskoleutdanning	322.154
		KrF, H, Sp og V		312.154
				(-10.000)
		Ap		282.454
				(-39.700)
		FrP		312.154
				(-10.000)
		SV		293.454
				(-28.700)
	70	Tilskudd	322.154
		KrF, H, Sp og V		312.154
				(-10.000)
		Ap		282.454
				(-39.700)
		FrP		312.154
				(-10.000)
		SV		293.454
				(-28.700)
283		Det norske meteorologiske
		institutt
		(jf. kap. 3283)	284.653
		KrF, H, Sp og V		284.653
				(0)
		Ap		284.653
				(0)
		FrP		278.808
				(-5.845)
		SV		284.653
				(0)
	1	Driftsutgifter	200.861
		KrF, H, Sp og V		200.861
				(0)
		Ap		200.861
				(0)
		FrP		195.016
				(-5.845)
		SV		200.861
				(0)
285		Norges forskningsråd	712.588
		KrF, H, Sp og V		712.588
				(0)
		Ap		712.588
				(0)
		FrP		691.288
				(-21.300)
		SV		712.588
				(0)
	52	Forskningsformål	555.721
		KrF, H, Sp og V		555.721
				(0)
		Ap		555.721
				(0)
		FrP		534.421
				(-21.300)
		SV		555.721
				(0)
287		Forskningsinstitutter
		(jf. kap. 3287)	83.857
		KrF, H, Sp og V		83.857
				(0)
		Ap		87.357
				(+3.500)
		FrP		81.357
				(-2.500)
		SV		83.857
				(0)
	70	Tilskudd til
		forskningsstiftelser	40.782
		KrF, H, Sp og V		40.782
				(0)
		Ap		43.282
				(+2.500)
		FrP		38.282
				(-2.500)
		SV		40.782
				(0)
	71	Tilskudd til andre
		private institusjoner	8.084
		KrF, H, Sp og V		8.084
				(0)
		Ap		9.084
				(+1.000)
		FrP		8.084
				(0)
		SV		8.084
				(0)
291		Studier i utlandet og sosiale
		formål for elever og studenter	254.687
		KrF, H, Sp og V		254.687
				(0)
		Ap		278.287
				(+23.600)
		FrP		286.687
				(+32.000)
		SV		287.037
				(+32.350)
	73	Tilskudd til
		studentbarnehageplasser	60.510
		KrF, H, Sp og V		60.510
				(0)
		Ap		65.110
				(+4.600)
		FrP		60.510
				(0)
		SV		69.860
				(+9.350)
	74	Tilskudd til velferdsarbeid	48.653
		KrF, H, Sp og V		48.653
				(0)
		Ap		48.653
				(0)
		FrP		48.653
				(0)
		SV		52.653
				(+4.000)
	75	Tilskudd til bygging
		av studentboliger	70.322
		KrF, H, Sp og V		70.322
				(0)
		Ap		89.322
				(+19.000)
		FrP		102.322
				(+32.000)
		SV		89.322
				(+19.000)
294		Kirkelig administrasjon
		(jf. kap. 3294)	225.736
		KrF, H, Sp og V		227.086
				(+1.350)
		Ap		204.186
				(-21.550)
		FrP		212.086
				(-13.650)
		SV		209.736
				(-16.000)
	1	Driftsutgifter	66.697
		KrF, H, Sp og V		67.047
				(+350)
		Ap		64.147
				(-2.550)
		FrP		67.047
				(+350)
		SV		66.697
				(0)
	71	Tilskudd til kirkelige formål	55.400
		KrF, H, Sp og V		56.400
				(+1.000)
		Ap		56.400
				(+1.000)
		FrP		56.400
				(+1.000)
		SV		56.400
				(+1.000)
	72	Tilskudd til kirkelig
		virksomhet i kommunene	100.000
		KrF, H, Sp og V		100.000
				(0)
		Ap		80.000
				(-20.000)
		FrP		85.000
				(-15.000)
		SV		83.000
				(-17.000)
295		Presteskapet
		(jf. kap. 3295)	503.029
		KrF, H, Sp og V		503.429
				(+400)
		Ap		503.029
				(0)
		FrP		503.429
				(+400)
		SV		503.029
				(0)
	1	Driftsutgifter	499.827
		KrF, H, Sp og V		500.227
				(+400)
		Ap		499.827
				(0)
		FrP		500.227
				(+400)
		SV		499.827
				(0)
920		Norges forskningsråd	818.000
		KrF, H, Sp og V		818.000
				(0)
		Ap		840.000
				(+22.000)
		FrP		810.000
				(-8.000)
		SV		788.000
				(-30.000)
	50	Tilskudd	818.000
		KrF, H, Sp og V		818.000
				(0)
		Ap		840.000
				(+22.000)
		FrP		810.000
				(-8.000)
		SV		788.000
				(-30.000)
1020		Havforskningsinstituttet
		(jf. kap. 4020)	224.625
		KrF, H, Sp og V		224.625
				(0)
		Ap		224.625
				(0)
		FrP		217.925
				(-6.700)
		SV		224.625
				(0)
	1	Driftsutgifter	127.435
		KrF, H, Sp og V		127.435
				(0)
		Ap		127.435
				(0)
		FrP		120.735
				(-6.700)
		SV		127.435
				(0)
1023		Fiskeri- og havbruksforskning
		(jf. kap. 4023)	221.395
		KrF, H, Sp og V		221.395
				(0)
		Ap		221.395
				(0)
		FrP		214.795
				(-6.600)
		SV		221.395
				(0)
	50	Tilskudd Norges forskningsråd	170.000
		KrF, H, Sp og V		170.000
				(0)
		Ap		170.000
				(0)
		FrP		163.400
				(-6.600)
		SV		170.000
				(0)
1137		Forskning og utvikling	247.346
		KrF, H, Sp og V		247.346
				(0)
		Ap		247.346
				(0)
		FrP		239.946
				(-7.400)
		SV		247.346
				(0)
	50	Forskningsprogrammer	107.706
		KrF, H, Sp og V		107.706
				(0)
		Ap		107.706
				(0)
		FrP		100.306
				(-7.400)
		SV		107.706
				(0)
2410		Statens lånekasse for utdanning
		(jf. kap. 5310)	6.998.425
		KrF, H, Sp og V		6.998.975
				(+550)
		Ap		6.946.475
				(-51.950)
		FrP		7.121.975
				(+123.550)
		SV		6.998.975
				(+550)
	70	Utdanningsstipend	3.722.600
		KrF, H, Sp og V		3.722.600
				(0)
		Ap		3.666.100
				(-56.500)
		FrP		3.849.600
				(+127.000)
		SV		3.722.600
				(0)
	72	Rentestønad	2.058.600
		KrF, H, Sp og V		2.058.600
				(0)
		Ap		2.062.600
				(+4.000)
		FrP		2.054.600
				(-4.000)
		SV		2.058.600
				(0)
	75	Særskilte tilretteleggingstiltak
		for utdanning i utlandet	3.602
		KrF, H, Sp og V		4.152
				(+550)
		Ap		4.152
				(+550)
		FrP		4.152
				(+550)
		SV		4.152
				(+550)
		Sum utgifter	30.496.817
		KrF, H, Sp og V		30.466.817
				(-30.000)
		Ap		30.466.817
				(-30.000)
		FrP		30.466.817
				(-30.000)
		SV		30.466.817
				(-30.000)

Inntekter

			St.prp. nr. 1	Andre
Kap.	Post	Formål	Tillegg nr. 3	forslag

		Sum inntekter	6.064.162
		KrF, H, Sp og V		6.064.162
				(0)
		Ap		6.064.162
				(0)
		FrP		6.064.162
				(0)
		SV		6.064.162
				(0)
		Sum netto	24.432.655
		KrF, H, Sp og V		24.402.655
				(-30.000)
		Ap		24.402.655
				(-30.000)
		FrP		24.402.655
				(-30.000)
		SV		24.402.655
				(-30.000)
		Vedtatt ramme,
		jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998)
		KrF, H, Sp og V		24.402.655
		Ap		24.402.655
		FrP		24.402.655
		SV		24.402.655