III. Generelt
Sosial- og helsedepartementets samlede budsjettforslag for 1998 er etter St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) på 149,7 mrd. kroner. Dette svarer til om lag 13 prosent av forventet brutto nasjonalprodukt for 1998. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 85 prosent av de samlede utgiftene i Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag.
Budsjettforslaget innebærer en vekst på 9,3 prosent sammenliknet med vedtatt budsjett for 1997 (B.innst.S.nr.III) målt i løpende priser, eller ca 12,75 mrd. kroner. Utgiftene til folketrygden øker med om lag 9,1 mrd. kroner. Om lag 3,1 mrd. kroner av denne veksten skyldes økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 1997. Når en i tillegg korrigerer for virkningen av forventet prisvekst fra 1997 til 1998 og enkelte tekniske forhold som f.eks. flytting av midler mellom Sosial- og helsedepartementets budsjett og øvrige departementers budsjett, innebærer budsjettforslaget en underliggende reell utgiftsvekst på om lag 5 prosent, eller ca 7,5 mrd. kroner, hvorav veksten i G-regulerte ytelser utgjør ca 2,5 mrd. kroner.
Den reelle veksten i budsjettet for 1998 vil i forhold til anslag på regnskap for 1997 være noe mindre på grunn av tilleggsbevilgninger bl.a. i Revidert nasjonalbudsjett og på grunn av forventet økning i utgifter til sykepenger/uførepensjon m.v. Samlet kan disse komme til å utgjøre 1,5 mrd. kroner, slik at den reelle veksten fra 1997 til 1998 kan bli om lag 6 mrd. kroner.
Komiteens generelle merknader
Generelle merknader fra Arbeiderpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, understreker målet om rettferdig fordeling av godene og utjevning av folks levekår. Disse medlemmer vil bruke både sosialpolitiske og økonomiske virkemidler for å nå dette, og mener at kombinasjonen av en generell offentlig tjenesteutbygging og målrettede tiltak i forhold til de som har dårligst levekår, er best egnet til å oppnå denne målsetningen. Dette innebærer også at offentlige myndigheter må bruke de nødvendige virkemidler for å sikre likeverdig geografisk dekning av helse- og omsorgstjenester.
Disse medlemmer vil understreke at store kontantoverføringer går på bekostning av det offentliges muligheter til utbygging av helsetjenester, eldreomsorg og utdanning. Innføring av nye kontantoverføringer uavhengig av levestandard og behov innebærer at mye ressurser, menneskelig og økonomisk, bindes opp, og kan fortrenge utbygging av offentlige velferdsgoder. Disse medlemmer vil påpeke at innføringen av kontantstøtte kan bremse helt nødvendig rekruttering til helse- og omsorgssektoren i årene som kommer.
Disse medlemmer mener at de utfordringer vi står foran i helse- og omsorgssektoren, krever langt flere med utdanning til å kunne gjøre disse oppgavene. Bare i den eldrepakken som ble lagt frem av regjeringen Jagland og vedtatt i Stortinget med ca 30 mrd. kroner, er det behov for om lag 12.000 nye årsverk. Fra sykehusene, sykehjemmene og den hjemmebaserte omsorgen varsles om et akutt behov for kvalifisert personell. Satsingen på desentralisert psykiatri vil også gi et ytterligere behov.
Disse medlemmer mener det derfor er viktig å følge opp Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell 1998-2001 som regjeringen Jagland la frem høsten 1997, og vil følge opp dette i budsjettet for 1998. Videre vil disse medlemmer bemerke at det er en uheldig vridning i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre som gir mindre penger til videre- og etterutdanning. Vi har et ansvar både for å rekruttere helsepersonell og for å bidra til at personellet får mulighet til å utvikle seg i jobben og bli i stand til å møte stadig nye utfordringer.
Disse medlemmer vil peke på at utviklingen innenfor helse- og omsorgssektoren nå preges sterkt av at flere mennesker blir eldre og behovet for helse- og omsorgstjenester øker. Samtidig pågår det en rask teknologisk og medisinsk utvikling som gjør det mulig å gi behandling og hjelp til stadig flere. Dette stiller store krav til helsevesenet og de offentlige beslutningsmyndigheter.
Det er fortsatt en rekke uløste oppgaver innen helse- og sosialsektoren, og en rekke oppgaver som kan løses på en mer tilfredsstillende måte. Økte ressurser er nødvendig for å løse disse oppgavene, men vil i seg selv ikke være tilstrekkelig. Dette er bakgrunnen for de store helsereformene som regjeringen Jagland la frem, og fikk støtte til, våren 1997. Fastlegeordningen, ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell, styrket betydning av de regionale helseutvalgene og stortingsmeldingen om tilbudet til mennesker med psykiske lidelser var alle saker som ble fremmet av regjeringen Jagland og vedtatt av Stortinget våren 1997.
Ansvarsdelingen innen helsevesenet er omfattende: Stortinget som bevilgende myndighet og lovgiver, Regjeringen som iverksetter, fylkene som eier, forvalter og ansvarlig for økonomisk prioritering av økonomien, Helsetilsynet, Fylkeslegen og Fylkesmannen som kontrollinstanser. Og sist men ikke minst har det enkelte sykehus sin egen prioritering og ledelse. Denne omfattende ansvarsdelingen forutsetter også at de ulike deltakerne tar sitt ansvar. Den parten med minst innflytelse er pasienten; derfor vil disse medlemmer understreke betydningen av at Regjeringen raskt fremmer forslag til lov om pasientrettigheter for Stortinget.
Disse medlemmer vil særlig fremheve at organisering internt i sykehusene og arbeidsfordelingen mellom sykehusene må bli bedre. Det må sikres tilstrekkelig faglig spisskompetanse på sykehusene i samsvar med de regionale helseplanene slik Stortinget har vedtatt. Folk i distriktene må ikke bli skadelidende ved at deres lokalsykehus har et for svakt faglig miljø.
Disse medlemmer forutsetter videre at det straks må skapes klare ansvarsforhold i akuttberedskapen i det sentrale Østlandsområdet. Disse medlemmer vil vise til Stortingets forutsetninger om en utstyrsplan for sykehusene som Regjeringen ble bedt om å legge fram våren 1998 ved behandlingen av St.meld. nr. 24 (1996-1997).
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at helsereformene blir gjennomført, og at det arbeidet som er påbegynt videreføres. Lov om pasientrettigheter, rettssikkerhet og særlige tiltak for mennesker under psykisk helsevern, lov om helsepersonell og lov om spesialisthelsetjenester er nå ute til høring, og det er viktig at disse lovforslagene følges opp og fremmes for Stortinget.
Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands eldremelding som legger opp til en omfattende satsing med varierte tilbud for å sikre våre eldre en trygg og verdig alderdom uavhengig av bosted og sosial status. Meldinga fikk bred støtte i Stortinget.
Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen Jaglands forslag til budsjett oppfyller Handlingsplanen for eldre. Dette bekreftes også i tilleggsproposisjonen der det heter « Handlingsplanen vil innebære at det brukes 30 mrd. kroner mer på den kommunale eldreomsorgen i de neste 4 år ».
Det er nå viktig at handlingsplanen følges opp praktisk i kommunene, og disse medlemmer vil særlig peke på viktigheten av at kommunene nå bygger ut tjenestene med tanke på at de også skal møte framtidige behov.
Disse medlemmer vektlegger derfor oppfølging og gjennomføring av eldreomsorgsplanene som ble fremmet av regjeringa Jagland, kombinert med målrettede tiltak mot pensjonister og stønadsmottakere med lav inntekt, omsorgsansvar for barn og høye boutgifter.
Folketrygden er en grunnsten i vårt velferdssamfunn. Disse medlemmer understreker betydningen av at folketrygden er konstruert slik at den skal sikre alle en økonomisk grunntrygghet samtidig som den skal sikre de fleste arbeidstakere en fremtidig pensjon som gjør det mulig å opprettholde tidligere levestandard.
Disse medlemmer mener det er viktig at begge disse målsetningene ivaretas i den videre utvikling av folketrygden da dette er en vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit til den.
Minstepensjonister er en sammensatt gruppe med ulikt inntekts- og formuesgrunnlag. Disse medlemmer ser særlig behovet for å bedre levevilkårene for de med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer ønsker gjennom målrettede tiltak å fange opp stønadsmottakere og minstepensjonister uten formue eller annen inntekt. Disse medlemmer støtter derfor forslagene som er fremmet i St.prp. nr. 1(1997-1998) om en forbedring av bostøtteordningen bl.a. ved at kommunale avgifter nå kan tas med i beregningsgrunnlaget.
Disse medlemmer understreker at deltakelse i arbeidslivet og levestandard har en sterk sammenheng. Det er derfor viktig å legge til rette for at flest mulig kan være i arbeid, og for at de som ikke er 100 % arbeidsføre hele tiden, får anledning til å kombinere arbeid og trygd. Disse medlemmer vil understreke at en videreføring av arbeidslinja er svært viktig, først og fremst for å gi hver enkelt mulighet til å delta.
Disse medlemmer mener den omleggingen av stønadsordningene for enslige forsørgere som ble vedtatt ved behandlingen av Velferdsmeldinga i juni 1996, og som trer i kraft fra 1. januar 1998, er en positiv måte å heve levestandarden til den enkelte stønadsmottaker i de årene en mottar stønad, og samtidig rette virkemidler inn mot at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, eller på sikt få større mulighet til deltakelse.
Disse medlemmer vil også vise til forslaget som er fremmet av regjeringen Jagland om å øke det inntektsprøvde barnetillegget for pensjonister med 2.125 kroner pr. år. Dette er en bedring som kommer særlig unge uførepensjonister med barn til gode.
Disse medlemmer vil peke på at arbeidslivets parter i flere år har samarbeidet for å oppnå et redusert sykefravær. På tross av dette har sykefraværet fortsatt å øke. Det er særlig langtidssykefraværet som øker. Disse medlemmer mener at arbeidsgiverne må ta et større ansvar for å legge forholdene til rette slik at færre kommer i den situasjon at en blir sykemeldt.
Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Duesund og Næss, og medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, viser til sentrumspartienes merknader til rammeområdene 16 og 17 i B.innst.S.nr.5(1997-1998). Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens prinsipale budsjettforslag framgår av budsjettforslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) som er tatt inn foran i innstillingen.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslo 500 mill. kroner mer til ramme 16 og 365 mill. kroner mer til ramme 17 enn regjeringen Jagland foreslo i St.prp. nr. 1(1997-1998). Disse medlemmer viser videre til forhandlinger regjeringspartiene hadde med Fremskrittspartiet/Høyre som førte til et flertall for å øke bevilgningene til ramme 16 med ytterligere 100 mill. kroner. I tillegg kommer 917 mill. kroner som overføres ramme 16 pga økning av DRG-refusjonen fra 40 til 45 %. Disse forhandlingene førte videre til at ramme 17 økte med 185.000.000 kroner.
Disse medlemmer vil peke på at dette gir økt innsats i helsesektoren, blant annet til kreftomsorgen, sykehusutstyr, poliklinisk behandling, psykisk helsevern og økt aktivitet ved sykehusene for å redusere helsekøene.
Disse medlemmer vil vise til at det er gitt økte midler til rustiltak, abortforebyggende tiltak og til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil peke på at de økte bevilgningene vil gi mulighet for 30 nye frivillighetssentraler og og om lag 100 nye brukerstyrte assistenter. Disse medlemmer vil videre vise til at vertskommunetilskuddet som gis til kommuner som har overtatt forholdsvis mange psykisk utviklingshemmede som tidligere bodde på institusjon i kommunen, er økt.
Disse medlemmer mener at egenandelstaket har økt sterkt de siste årene og ser det som viktig at man ved omprioriteringer innen budsjettet har fått til samme egenandelstak i 1998 som i 1997.
Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i sitt budsjett foreslo å redusere ansvarsperioden for arbeidsgivere med to dager i forhold til regjeringen Jagland. Disse medlemmer viser videre til at forhandlingene regjeringspartiene hadde med Fremskrittspartiet og Høyre, førte til at arbeidsgiverperioden reduseres med ytterligere en dag.
Disse medlemmer vil verne om velferdsordningene slik at man utvikler et velferdssamfunn med likeverdig tilbud uansett bosted og økonomiske forutsetninger. Velferdspolitkken må ha omsorg for hele mennesket som mål. Livskvalitet er derfor et viktig begrep i utformingen av velferdspolitikken.
Disse medlemmer vil satse på en verdimessig og samfunnsetisk mobilisering. Disse medlemmer vil videre peke på at de ser det som meget viktig å satse på forebyggende arbeid.
Disse medlemmer vil understreke at den enkelte har ansvar for eget liv og egen helse. Det er likevel viktig at det offentlige bidrar til å sikre en forsvarlig fordeling av samfunnsgodene slik at alle kan ha mulighet til å leve et verdig liv.
Disse medlemmer vil peke på at livskraftige sosiale nettverk i nærmiljøet og lokalsamfunnene er viktige ressurser i velferdssamfunnet. Samarbeid og samhandling mellom det offentlige og frivillige organisasjoner, idrettslag, menigheter og velforeninger o.l. må derfor stimuleres.
Disse medlemmer konstaterer med bekymring at forskjellene i økonomiske levekår har økt på 1990-tallet. Disse medlemmer ser fram til Regjeringens bebudede stortingsmelding om økte forskjeller i levekår. Disse medlemmer ser det som viktig å belyse dette problemet i hele sin bredde. Denne meldingen vil gi kunnskap slik at en kan sette inn tiltak for å motvirke en utvikling av et samfunn med økte forskjeller.
Disse medlemmer vil verne om velferdsordningene og arbeide for bedre ordninger for de gruppene som har det vanskeligst.
Disse medlemmer har prioritert å øke minstepensjonen med 1.000 kroner. Minstepensjonen som skal være et økonomisk sikkerhetsnett for alle eldre, må ha en størrelse som sikrer rimelige levekår. Mer enn 80 % av alle minstepensjonister er kvinner. De aller fleste av disse har arbeidet deltid eller vært hjemmearbeidende. Dette gjør at de bare har en liten opptjening i folketrygden, noe som gjør at de i sum får pensjon på størrelse med en minstepensjon.
Disse medlemmer ser det som viktig å ha en godt utbygget bostøtte som supplerende hjelp for at alle skal kunne ha en god bolig, men en bedring av bostøtten kan ikke erstatte en økning i minstepensjonen. En generell økning i minstepensjonen vil komme alle pensjonistene til gode som har en pensjon opptil nytt nivå på minstepensjonen.
Disse medlemmer ser det også som nødvendig å arbeide for at det blir bedre støtteordninger til aleneforeldrene og at det utarbeides veiledende retningslinjer om sosialhjelp for å få en mest mulig lik behandling i alle kommuner.
Disse medlemmer vil arbeide for å styrke de funksjonshemmedes kår og rettigheter. Funksjonshemmede må få mulighet til deltakelse i samfunnet på linje med andre, basert på den enkeltes forutsetninger. Brukerstyring og brukermedvirkning er viktig.
Disse medlemmer vil følge opp reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming ved bl.a. å foreta en grundig evaluering av om reformen er fulgt opp med nødvendige tiltak. Det er viktig at reformen fullfinansieres også for kommuner med psykisk utviklingshemmede med spesielt store pleiebehov.
Disse medlemmer vil arbeide for at pleietrengende og deres pårørende sikres rett til omsorgskontrakt med blant annet omsorgslønn og avlastningstiltak. Disse medlemmer mener at Staten på sikt skal dekke 50 % av kommunenes utgifter til omsorgslønn.
Disse medlemmer ser med bekymring på at alkoholforbruket har økt de siste to årene, samtidig som legale og illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer. En slik utvikling øker presset på vårt helsevesen og forsterker de sosiale problemene knyttet til alkohol og narkotika. Disse medlemmer vil legge vekt på å styrke innsatsen i holdningsskapende og forebyggende arbeid for å redusere alkoholforbruket. Disse medlemmer støtter Regjeringen i at det utarbeides en handlingsplan med tiltak for å få redusert alkoholbruken. Målet er å redusere alkoholforbruket med 25 % slik Stortinget har gått inn for og som er i tråd med WHOs målsetting.
Disse medlemmer vil arbeide for å fremme en helsepolitikk som setter pasientens behov og rettigheter i sentrum. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å satse på pasientrettede tiltak ved å øke sykehuskapasiteten, styrke kreftbehandlingen og psykiatrien og satse på forebyggende arbeid. Disse medlemmer vil peke på at selv om det i dag behandles flere pasienter ved norske sykehus enn noen gang tidligere, er det et behov for økte bevilgninger til helse- og omsorgssektoren i årene framover. Årsaken til dette er både endringer i befolkningens sykdomsbilde, nye behandlingstilbud og at det blir stadig flere av de eldste eldre. Disse medlemmer støtter Regjeringen i dens satsning på investering i utstyr til sykehusene.
Disse medlemmer vil peke på at de ser det som viktig at det satses på stor frihet i sykehusvalg uavhengig av fylkesgrenser for å kunne utnytte den samlede sykehuskapasitet og for å gi pasientene bedre rettigheter og raskere behandling.
Disse medlemmer vil styrke psykisk helsevern både i fylkene og i kommunene. Disse medlemmer ser det som viktig at det gjennomføres en planmessig utbygging av psykiatrien. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at forvaltningsnivåene samarbeider tett. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil legge fram en handlingsplan med en forpliktende økonomisk opptrappingsplan.
Disse medlemmer vil peke på at ressurskrisen i helsevesenet i stor grad er knyttet til mangel på kvalifisert personell, og er enig med Regjeringen at det er viktig å arbeide aktivt for å øke kapasiteten i helsepersonellutdanningen. Det må sikres kvalifisert helsepersonell i alle deler av landet.
Disse medlemmer vil understreke at forskning er viktig for et godt helsevesen.
Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å styrke innsatsen for å forebygge svangerskapsavbrudd og støtter regjeringen i dens forslag til å øke bevilgningene til organisasjoner og andre som iverksetter abortforebyggende tiltak.
Disse medlemmer vil videreføre arbeidet med å styrke eldreomsorgen. Eldre som har behov for bistand skal ha trygghet for at de får den hjelp de trenger når de har behov for det. Det er nødvendig med et variert tilbud. Det må satses på både innskuddsbaserte eldreboliger, omsorgsboliger, hjemmetjenester og sykehjemsplasser.
Disse medlemmer vil peke på at det er kommunene og fylkene som har ansvar for å yte de fleste tjenestene innen helse- og sosialsektoren. Det er derfor meget viktig at kommunene har en økonomi som setter kommunene i stand til å ivareta de tjenestene de har ansvar for. Disse medlemmer ser det som viktig at man ved overføring av nye oppgaver til kommunesektoren og primærhelsetjenesten tilføres tilstrekkelige ressurser.
Generelle merknader fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, vil innledningsvis bemerke at Fremskrittspartiet ser på helse og omsorg som en av de aller viktigste oppgaver samfunnet/staten skal løse for befolkningen. Fremskrittspartiet vil prioritere helse og omsorg fremfor alle andre samfunnsoppgaver. Disse medlemmer mener at det er de prioriterte oppgaver innen helse og omsorg som skal styre ressursgangen til helse- og omsorgsvesenet, og denne ressurstilgangen skal ikke konkurrere med ressurser til andre samfunnsformål. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Stortingets flertall under behandling av sykehusloven, jf. Ot.prp. nr. 36 (1967-1968), var av den samme formening at helse- og omsorgsvesenet skulle ha en særstilling fremfor andre samfunnsoppgaver, og at finansieringen av helse og omsorg skulle dekkes opp fra befolkningens felles helseforsikringsselskap, nemlig Folketrygden. Disse medlemmer beklager imidlertid at Stortinget på et senere tidspunkt 1976-77 endret sin holdning og gjorde vedtak om at helsevesenet og omsorgen skulle desentraliseres til henholdsvis fylkeskommuner og primærkommuner. Disse medlemmer vil påstå at fra det tidspunkt helsevesenet ble desentralisert med fylkeskommunalt ansvar, startet problemene i norsk helsevesen med manglende kapasitet, ulike tilbud og kødannelse som ved utgangen av 1996 talte 300.000 pasienter.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet helt fra partiet ble etablert på midten av 70-tallet, har tatt til orde for en total omorganisering av helsevesenet med et statlig enhetlig ansvar. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets prinsipielle helsepolitikk er nedfelt i Dok.nr.8:54 (1990-1991) om et pasientstyrt helsevesen. De vesentligste endringer som bør skje i henhold til Fremskrittspartiets helse- og omsorgspolitikk, er som følger:
| - | Det må etableres et statlig enhetlig ansvar for helse og omsorg. |
| - | Det må vedtas en pasientrettighetslov som gir den enkelte borger rett til å være pasient, rett til å velge lege, rett til å velge sykehus og rett til å velge omsorgsnivå. |
| - | Folketrygdloven må endres slik at folketrygden får en lovpålagt plikt til å betale for legekonsultasjoner, sykehusbehandling og omsorg. |
| - | Betalingen fra folketrygden skal følge pasienten til lege, sykehus og omsorg etter en på forhånd fastsatt stykkpris/kurpris. |
| - | De stedlige kommunale trygdekontorer får ansvaret for kjøp av helse- og omsorgstjenester og administrerer og foretar utbetalingene til sykehusene og omsorgsinstitusjonene. |
| - | Den innsatsbaserte finansieringen må økes til 80 % over en 2-årsperiode. |
| - | Det etableres et statens sykehusverk som får ansvaret for den overordnede helse- og omsorgspolitikk. Det enkelte sykehus fristilles med egne driftsstyrer, mens omsorgen kan utføres av kommuner eller private, organisasjoner eller foreninger. |
| - | Refusjonsvedtaket av 1992 oppheves. |
| - | Legefordelingsutvalget nedlegges. |
| - | Statens helsetilsyn må få større makt og sanksjonsmyndighet. |
Disse medlemmer mener at den krise en i dag har både i helsevesenet og i eldreomsorgen, er et resultat av eier- og driverstrukturen med et desentralisert ansvar fordelt på flere forvaltningsnivåer. En slik helse- og omsorgsstruktur har ført til ansvarsfraskrivelse og et pingpong-spill mellom de ulike forvaltningsorganene hvor pasientene/brukerne av helse- og omsorgstjenester stadig blir større og større tapere.
Disse medlemmer vil mene at finansieringsordningen ved våre sykehus er hovedårsaken til manglende kapasitet, dårlig kvalitet og skjeve tilbud. Disse medlemmer vil hevde at bruk av rammefinansiering til sykehusene er benyttet for å styre ressursene og rasjonere på helse- og omsorgstjenester. Denne finansieringsformen måtte en vite ville gi helsekøer, og det har også blitt resultatet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at sykehuskøene i løpet av de siste 8 år er mer enn seksdoblet, og i forhold til folketallet vil disse medlemmer påstå at Norge for tiden har de lengste helsekøene i hele Vest-Europa.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet så tidlig som i 1985 tok til orde for å finansiere helsevesenet ved bruk av stykkpris. Det var på det tidspunkt liten forståelse i de politiske miljøene og fagmiljøene for denne tanken, men den har etter hvert modnet seg, og disse medlemmer sier seg glad for at en fra 1998 vil ha en delfinansiering med ramme- og innsatsbasert finansiering, henholdsvis 55 % basis- eller rammefinansiering og 45 % stykkprisfinansiering. Økningen av den innsatsbaserte finansieringen fra 40 til 45 % oppnådde Fremskrittspartiet i forhandlinger med regjeringspartiene i forbindelse med årets finansinnstilling. Stykkprisandelen bør imidlertid etter disse medlemmers mening være fra minimum 60 %, og den skulle gått direkte til det enkelte sykehus og ikke til fylkeskommunene. Ved at overføringen går direkte til sykehusene, vil dette virke ekstra stimulerende for det enkelte sykehus, og det blir lettere for sykehusene å planlegge sin årlige drift, idet man kan regne ut de totale inntekter i forhold til planlagte produksjonstall. Etter disse medlemmers syn ville det eneste logiske være at rammebevilgningene til sykehusene var overslagsbevilgning, slik at sykehusene hele året maksimalt kunne utnytte sin behandlingskapasitet og slippe å redusere denne på grunn av forventet underbalanse i driftsbudsjettene.
Disse medlemmer mener at i tillegg til en omorganisering av helsevesenet, må sykehusene tilføres betydelig større ressurser enn tilfellet er i dag. Disse medlemmer er ikke enig i at det er mangel på personell som i dag er den virkelige flaskehalsen for å øke behandlingskapasiteten ved våre sykehus. Det er mangel på penger som er det største problemet, og det er beklagelig etter disse medlemmers mening at de politiske partier som i valgkamp lover å redusere helsekøene, i praktisk budsjettarbeid på Stortinget ikke følger opp sine lovnader. Norge bruker en mindre del av BNP til helsevesenet enn de fleste andre vestlige land det er normalt å sammenlikne seg med. I 1995 var prosentandelen til helsevesenet kun 6,4 %. Ser vi på bevilgningen til sykehusene spesielt, var andelen av BNP nede på 2,2 % - en reduksjon i forhold til 1988 på 0,8 %. Disse medlemmer viser også til at fylkeskommunene som eiere og drivere av norske sykehus har redusert sine egne tilskudd til sykehusdrift de seneste år.
I 1988 brukte fylkeskommunene i snitt 3.538 kroner pr. innbygger til helsevesenet. I 1994 var dette beløpet redusert til 3.250 kroner pr. innbygger. Disse medlemmer vil konkludere med at verken stortingsflertallet eller fylkeskommunene de seneste 10 år har bevilget tilstrekkelige midler til sykehusdriften i Norge, og at dette er en altoverveiende årsak til de lange helsekøene vi i dag har, og likeledes årsakene til de faglig uansvarlige forhold ved enkelte sykehus som de seneste dager er avdekket.
Disse medlemmer viser til at ulike stortingsflertall våren 1997 gjorde positivt vedtak i en rekke helsepolitiske saker som etter disse medlemmers syn har det til felles at sakene enkeltvis eller samlet ikke vil bringe norsk helsevesen ut av den systemkrise det i øyeblikket befinner seg i. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 23 (1996-1997) Fastlegeordningen, som gir som konsekvens en inngripen i pasientens frie legevalg og pasientenes nåværende rett til trygderefusjon for konsultasjon og behandling. Videre vil Ot.prp.nr.47(1996-1997) med refusjonsnekt for avtaleløse leger, spesialister, psykologer og fysioterapeuter gi som konsekvens at ventelistene ytterligere øker for en rekke ulike pasientkategorier. St.meld. nr. 24 (1996-1997) etablerte et fjerde forvaltningsorgan i helsevesenet ved å lovfeste regionale helseutvalg, men den enkelte fylkeskommune har fortsatt vetorett når det gjelder prioritering og finansiering. Ansvarsfraskrivelsen vil etter disse medlemmers mening bare fortsette - St.meld. nr. 24 (1996-1997) stadfestet også dessverre etter disse medlemmers mening at vi fortsatt skal ha et fylkeskommunalt ansvar for sykehusene, et ansvar som fylkeskommunene ikke har mestret på en god måte for pasientene. Slik disse medlemmer har forstått når det gjelder organiseringen av et lovfestet regionalt helseutvalg, vil driften av dette utvalget være svært ressurskrevende. Disse medlemmer viser til at i tillegg til et fast sekretariat på minst 4 stillinger skal det etableres et fagråd i regionen og i den enkelte fylkeskommune. Disse medlemmer er gjort kjent med at fagrådene i regionene skal representere ulike fagdisipliner og vil omfatte ca 200 legespesialister. Med andre ord, her skal det brukes et betydelig antall høyt spesialiserte leger som skal drive et ganske omfattende administrativt arbeid. Dermed blir et betydelig antall lege- og spesialistårsverk benyttet til administrativt arbeid istedenfor pasientbehandling. Disse medlemmer stiller seg helt uforstående til forsvarligheten av å benytte høyt spesialiserte legeårsverk til denne type arbeidsoppgaver når en samtidig angivelig mener at det er mangel på legespesialister ved sykehusene.
Disse medlemmer vil også nevne St.meld. nr. 25 (1996-1997), den såkalte « psykiatrimeldingen », som ga en god beskrivelse og pekte på vesentlige mangler i hele den psykiatriske helsetjeneste på fylkesplan, på kommuneplan og innen barne- og ungdomspsykiatrien. Den samme meldingen ga imidlertid få løsninger på hvordan en skulle løse problemene innen psykiatrien og antydet heller ikke størrelsen på den ressurstilgang man vil være avhengig av for å ruste opp psykiatrien til et faglig forsvarlig nivå. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forhandlingene med Sentrumsregjeringen om finansinnstillingen fikk øket bevilgningene til psykiatrien med i alt 40 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at det nå innføres en 3 måneders ventetidsgaranti som kommer i stedet for 6-månedersgarantien man tidligere hadde. Problemene ved den nye 3-månedersgarantien er etter disse medlemmers skjønn at kriteriene for opptak til garantilisten er så ekstremt strenge, at pasientene som vil bli omfattet av denne garantien, egentlig burde vært omfattet av begrepet « øyeblikkelig hjelp ». En stor svakhet ved den nye garantiordningen er også etter disse medlemmers mening at garantien ikke er juridisk bindende for fylkeskommunene i den forstand at fylkeskommunene tilpliktes å betale behandling i inn- eller utland for de pasientene som oversitter garantitiden på 3 måneder. Så langt disse medlemmer er i stand til å vurdere, vil bare ca 20-25 % av det antall pasienter som tidligere hadde en 6-måneders garanti bli omfattet av den nye garantiordningen med 3 måneder. Disse medlemmer vil våge å påstå at dette ikke var forutsetningen fra Stortingets side da en gjorde vedtak om å innføre en 3 måneders ventetidsgaranti.
Disse medlemmer finner det relevant å stille spørsmål om hvilken helsepolitikk som nå skal føres av Sentrumsregjeringen. Skal den fremtidige helsepolitikk preges av Senterpartiet som er motstander av innsatsbasert finansiering, og som frem til dags dato har støttet Arbeiderpartiet i en enda sterkere sosialisering av helsevesenet og med en sterk negativ holdning til private helse- og behandlingstilbud?
Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Senterpartiet i 1992 sørget for flertall for refusjonsnekten til nye allmennleger fra oktober 1992. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet har vært imot bygging av nytt Rikshospital.
Disse medlemmer spør også om Sentrumsregjeringen uendret vil gjennomføre de lovendringsforslag om begrensninger i refusjon til legespesialister, psykologer og fysioterapeuter som Senterpartiet sørget for flertall for under Odelstingets behandling av Ot.prp.nr.47(1996-1997). Disse medlemmer mener det er viktig at den nye Regjeringen klargjør sin fremtidige helsepolitikk så snart som mulig. Ikke minst er dette viktig etter at det de seneste dager er avdekket uakseptable forhold ved et av landets større sentralsykehus. Den ansvarsfraskrivelse mellom forvaltningsnivåene en over lang tid har hatt i helsevesenet og de katastrofale følger dette har fått for brukerne, kan ikke disse medlemmer akseptere.
Disse medlemmer vil understreke at det i fremtiden ikke kan ventes subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet til den sittende Regjering om det ikke skjer vesentlige systemendringer med landets helsepolitikk i forhold til dagens situasjon.
Når det gjelder den foreliggende budsjettinnstilling til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), vil disse medlemmer slå fast at bevilgningsforslagene til helsevesenet ikke vil være tilstrekkelig til å redusere helsekøene vesentlig i 1998. Bortsett fra at det fra 1. januar 1998 innføres innsatsbasert finansiering, og at denne er øket fra 40 til 45 % ved hjelp av Fremskrittspartiet, finner disse medlemmer liten grunn til begeistring for budsjettrammen som er vedtatt for helsevesenet.
Disse medlemmer mener at det nå må ytes driftstilskudd til sykehjem i kommunene. Dette er et viktig incitament for å få til en raskere utbygging innen dette meget mangelfulle tilbudet. Det er en realitet at det i mange kommuner er så store ventelister for å komme inn på sykehjem at mange dør mens de venter på plass, eller at de er så syke at de trenger en meget høy pleiefaktor. Skal en få et tilbud som er godt utbygd over hele landet så en ikke er avhengig av å bo i en rik kommune for å få et forsvarlig tilbud, må staten inn og ta over ansvaret for finansieringen på dette området. Dette har det ikke foreløpig vært flertall for på Stortinget, og derfor må det ytes et driftstilskudd slik at flere kan få et bedre tilbud. I tabellen som her er vedlagt, viser disse medlemmer hvordan de ønsker å kunne bruke de små ressursene de har til rådighet, og hvilket kapittel som burde prioriteres.
Disse medlemmer har merket seg at pensjonisters rettigheter til ytelser fra folketrygden siden begynnelsen av 90-tallet, stadig er blitt redusert. Disse medlemmer ser med bekymring på den utviklingen som har ført til at usikkerheten for fremtidige pensjonsytelser er utbredt.
Folketrygdens grunnbeløp er, etter disse medlemmers mening, betydelig underregulert, og minstepensjonen er ikke høy nok til alene å kunne trygge en verdig pensjonisttilværelse. Disse medlemmer er klar over at mange minstepensjonister har andre inntekter i tillegg til sin pensjon, og at mange aldri har vært i inntektsgivende arbeid. Noe av det viktigste ved folketrygdens pensjonsdel er for disse medlemmer at den skal sikre alle nordmenn muligheten til en verdig alderdom, og at alle skal ha like rettigheter. Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling som fører til behovsprøving av pensjonsytelser fra folketrygden.
Fremskrittspartiet har i mange år kjempet for at gifte pensjonister skal få hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt, og har gjennom mange år fremmet forslag ved behandlingen av statsbudsjettet om en opptrapping av grunnbeløpet til denne gruppen slik at begge ektefeller får hvert sitt grunnbeløp. Disse medlemmer viser til sine merknader til kap. 2660 Uførhet, der en opptrapping over to år legges frem.
Ved behandlingen av budsjettet for 1998 har disse medlemmer ønsket å bidra til en bedring av vilkårene for minstepensjonister ved å fremme forslag om å øke særtillegget til minstepensjonistene med kr 12.000 pr. år. Denne økningen burde etter disse medlemmers mening komme på toppen av den årlige regulering av grunnbeløpet.
Disse medlemmer ønsker ikke å bidra til økt beskatning av pensjonister og vil gå imot forslaget om en reduksjon av særfradraget for alder. Dersom dette blir gjennomført, vil det bidra til en forsterkning av usikkerheten om hvilke endringer som vil ramme nåværende og fremtidige pensjonister etter hvert, slik disse medlemmer ser det. Det er viktig å kunne planlegge fremtiden - også sin fremtid som pensjonist, og disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av stabile og forutsigbare betingelser som gjør det mulig å legge til rette for en pensjonisttilværelse som ikke avviker utilbørlig fra den tilværelse man har hatt som yrkesaktiv og som gjør det mulig å klare seg dersom man blir stående alene, uten forsørger og uten mulighet til inntekt.
Det fremlagte budsjettet fra Regjeringen bærer preg av å være et dokument som legger opp til en styrking av den administrative delen av departementer og direktorater i stedet for å overføre midler fra byråkratiet til de områder som står for selve behandlingen av pasienter. Det er etter disse medlemmers mening viktig å sørge for at våre helseinstitusjoner har tilstrekkelig med midler i stedet for å sørge for at byråkratiet vokser. Etter disse medlemmers mening er det en for dårlig satsing innen de aller fleste områder. Fremskrittspartiets budsjett er det eneste budsjettopplegget som etter disse medlemmers mening kunne ha gjort noe med dagens problemer i helsevesenet. Det ble gjennomført forhandlinger med den nye Sentrumsregjeringen for å komme til enighet om en subsidiær støtte til deres budsjettopplegg. Forhandlingene førte til at en del poster i Regjeringens forslag ble endret. Etter ønske fra Fremskrittspartiet ble det foretatt følgende påplussinger på helse- og trygdebudsjettet i finansinnstillingen:
| Kap. | Post | Formål | Økte utgifter | Reduserte utgifter |
|---|
| 743 | 62 | Psykiatri i kommunene | 20 mill. kr | |
| 743 | 65 | Barne- og ungd.psykiatri | 20 mill. kr | |
| 719 | 61 | Mammografiscreen, 4 fylker | 20 mill. kr | |
| Strålebeh. regionsykehus og Radiumhospitalet | 20 mill. kr | |||
| 730 | 64 | Utstyr sykehus | 40 mill. kr | |
| 2650 | 70 | Arbeidsgiveransvar - 1 dag | 185 mill. kr | |
| 730 | 60 | Innsatsstyrt finansiering | 917 mill. kr |
Forhandlingsresultatet førte til at disse medlemmer kunne gi sin subsidiære støtte til dette forslaget. Disse medlemmer var ikke fornøyd med det forslaget til budsjett som ble vedtatt i rammene for helse og sosial. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet sammen med Høyre i forhandlinger med regjeringspartiene fikk omfordelt midler innenfor rammene med slikt resultat:
| Kap. | Post | Formål | Økte utgifter |
|---|
| 673 | 72 | Tiltak for blinde og døve | 1 mill. kroner |
| 674 | 60 | Tilskudd til assistenter | 5 mill. kroner |
| 716 | Styrking av Kreftregisteret | 3 mill. kroner | |
| 735 | Kompetansesenter for tuberøs sklerose | 2 mill. kroner | |
| 737 | Off. finans. professorat i astma voksent. | 1 mill. kroner | |
| 739 | Behandlingsreiser for barn med atopisk eksem og økt antall behandlingsreiser for psoriatikere | 3 mill. kroner | |
| 2752 | Ingen økning egenandelstaket | 36 mill. kroner | |
| 2711 | 75 | Opptreningsinstitusjonene | 12 mill. kroner |
| 2711 | 74 | Landsbystiftelsene | 1 mill. kroner |
| 2711 | 74 | Granheim lungesenter | 1 mill. kroner |
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår en betydelig økning på helse og omsorg i en størrelsesorden på netto kr 5.095.910.000 under ramme 16 og 6.492.710.000 under ramme 17.
Disse medlemmer viser til sitt primære standpunkt når det gjelder statsbudsjettet for 1998, og vil spesielt nevne disse medlemmers endringer på følgende kapitler:
(i 1.000 kr)
| RAMME 16 | Reduksjon | Økning |
|---|
| Kap. 600 | Sosial- og helsedepartementet | 10.000 | |
| Disse medlemmer mener at det i proposisjonen er foretatt en betydelig økning av utgiftene i departementet uten at det er dokumentert at dette er nødvendig. | |||
| Kap. 603 | Forskning, utredning | 5.000 | |
| Kapitlet har i proposisjonen fått en betydelig økning uten at disse medlemmer mener at behovet er dokumentert. | |||
| Kap. 610 | Rusmiddeldirektoratet | 4.000 | |
| Selv om økningen i proposisjonen på dette kapitlet er begrunnet med en viss økning i aktiviteten, finner disse medlemmer ikke at dette er godt nok underbygget. | |||
| Kap. 614 | Tiltak for rusmiddelmisbrukere | 1.000 | |
| Kap. 670 | Tiltak for eldre | 554.500 | |
| I forhold til den eldrepakken Stortinget vedtok i juni d.å., hvor Staten over en fireårsperiode skulle bruke 30 mrd. kroner til enerom, nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt nye stillinger viser Regjeringens budsjettforslag, etter disse medlemmers mening, en altfor liten økning for 1998. Det er ikke lagt inn midler til å avhjelpe den akutte situasjon, med lange ventelister til sykehjemsplasser og en altfor knapp bemanning. Det synes for disse medlemmer åpenbart at denne situasjonen i | |||
| Kap. 673 post 62 |
Tiltak for funksjonshemmede | 10.000 | |
| Etter flere forslag fra FrP om å flytte unge fysisk funksjonshemmede ut av sykehjem og senilavdelinger har regjering og storting fulgt opp dette. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har øket engangsbeløpet for utflytting, men finner den totale bevilgning for 1998 altfor liten. | |||
| Kap. 674 | Handlingsplan for funksjonshemmede | 5.000 | |
| Disse medlemmer konstaterer at ordningen med personlige assistenter har vist seg å være meget vellykket og bør utvides. Disse medlemmer er også av den mening at ordningen burde lovfestes. | |||
| Kap. 675 | Tiltak for eldre og funksjonshemmede | 6.500 | |
| Kap. 701 | Forsøks- og utviklingsvirksomhet | 16.800 | |
| Det er på dette kapittel forslått en økning på kr 20.000.000 til gjennomføring av fastlegeordningen. Disse medlemmer viser til at FrPs gruppe stemte imot denne ordningen da den ble vedtatt i Stortinget våren 1997. Disse medlemmer har ingen tro på at en slik ordning kan gjennomføres i 1998 da altfor mange forhold er uavklart. | |||
| Kap. 705 | Kursvirksomhet og stipender | 5.000 | |
| Dette kapittel omfatter bl.a utgifter til rekruttering av helsepersonell. Disse medlemmer tror at utgifter til dette området vil øke i årene fremover. Disse medlemmer forutsetter at hele økningen på kr 2.000 skal gå til AAN-kontorene som nå er utbygd over hele landet. |
|||
| Kap. 713 | Statens ernæringsråd | 10.000 | |
| Kap. 714 | Statens tobakkskaderåd | 15.000 | |
| Kap. 720 | Rehabilitering | 2.300 | |
| Kap. 730 | Fylkeskommunenes helsetjeneste | 3.985.310 | |
| Disse medlemmer foreslår en økning på kr 200.000.000 av basistilskuddet til regionsykehusene, til behandling av pasienter. Regionsykehusene har landsdekkende funksjoner som det er spesielt viktig å styrke. Regionsykehusene har ofte måttet redusere sin virksomhet mot slutten av året pga økonomien og disse medlemmer vil derfor øke ressurstilgangen for disse sykehusene. For å redusere sykehuskøene og øke den innsatsbaserte delen av sykehustilbudet har disse medlemmer økt dette kapitlet med kr 600.000.000. | |||
| Kap. 731 | Rikshospitalet | 12.000 | |
| Disse medlemmer ønsker å etablere et tilbud til nyfødte barn med hypoplastisk venstre hjertesyndrom ved Rikshospitalet og har derfor lagt inn en økning på dette kapittel. | |||
| Kap. 734 | Det norske Radiumhospital | 20.000 | |
| Disse medlemmer mener at økningen på dette kapittel i proposisjonen er for knapp, særlig med tanke på de problemene både Radiumhospitalet og regionsykehusene har i forbindelse med kreftbehandling. | |||
| Kap. 739 | Andre utgifter | 23.700 | |
| Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningen på post 65 - kreftbehandling - med kr 23.700.000 til mammografiscreening, slik at åtte nye fylker kan komme igang med dette i tillegg til de 4 som allerede er igang. Det er meget godt dokumentert at denne typen screening kan redde liv. Derfor mener disse medlemmer det er av stor betydning å utvide denne ordningen betydelig. | |||
| Kap. 743 | Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern | 570.000 | |
| På bakgrunn av at det er avdekket alvorlige mangler ved de psykiatriske tilbudene både i kommuner og fylkeskommuner ønsker disse medlemmer å øke bevilgningene til disse områder, også innen barne- og ungdomspsykiatrien. | |||
| Kap. 797 | Helse- og sosial beredskap | 600 | |
| Sum Netto økning ramme 16 | 5.095.910 | ||
(i 1.000 kr)
| RAMME 17 | Reduksjon | Økning |
|---|
| Kap. 2600 | Trygdeetaten | 5.200 | |
| Kap. 2601 | Hjelpemiddelsentraler | 15.200 | |
| Kap. 2650 | Sykepenger | 4.420.000 | |
| Disse medlemmer mener sykefraværet i Norge er unødvendig høyt og at en beskjeden reduksjon av rettigheter til sykepenger vil bidra til å få ned særlig korttidsfraværet. Disse medlemmer vil skjerme langtidssykmeldte og kronisk syke. | |||
| Kap. 2660 | Uførhet | 944.000 | |
| FrP ønsker å likestille gifte pensjonister med samboende, slik at alle får hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt. Disse medlemmer vil også øke særtillegget for minstepensjonister med kr 12.000 pr år, i tillegg til den regulering av grunnbeløpet som finner sted ved de årlige trygdeoppgjør. | |||
| Kap. 2663 | Medisinsk rehabilitering | 3.000 | |
| Kap. 2670 | Alderdom | 4.648.000 | |
| Disse medlemmer viser til sin merknad til kap. 2660. | |||
| Kap. 2680 | Ytelser til gjenlevende ektefelle | 55.000 | |
| Disse medlemmer viser til merknaden til kap. 2660. | |||
| Kap. 2681 | Ytelser til tidligere familiepleiere | 5.000 | |
| Disse medlemmer viser til merknaden til kap. 2660. | |||
| Kap. 2682 | Barnepensjoner | 1.000 | |
| Disse medlemmer viser til merknaden til kap. 2660. | |||
| Kap. 2683 | Stønad til enslig mor eller far | 374.000 | |
| Kap. 2711 | Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten | 89.800 | |
| Disse medlemmer ønsker at alle godkjente leger, psykiatere og fysioterapeuter skal ha adgang til refusjon fra folketrygden uavhengig av på hvilket tidspunkt de har etablert seg. Det er, etter disse medlemmers mening uholdbart at ikke alle pasienter skal ha adgang til å benytte de samme leger og annet helsepersonell. | |||
| Kap. 2750 post 75 | Syketransport | 3.000 | |
| For å bedre tilbudet til personer med lesevansker har disse medlemmer lagt inn en økning på dette kapittel på kr 3.000.000. | |||
| Kap. 2751 | Medisiner | 100.000 | |
| Disse medlemmer ønsker ikke å foreta endringer i prissystemet for medisiner nå, i forkant av Stortingets behandling av de to offentlige utredninger som nå er ute til høring. | |||
| Kap. 2752 | Refusjon av egenbetaling | 300.000 | |
| Kap. 2755 | Helsetjenesten i kommunene | 52.000 | |
| Disse medlemmer ønsker at alle godkjente leger skal ha rett til refusjon fra Folketrygden, uavhengig av etableringsdato. Disse medlemmer er imot fastlegeordningen og har ikke tro på at denne vil føre til noen bedring for pasientene. | |||
| Sum netto økning ramme 17 | 1.396.800 | ||
| Total økning på sosial- og trygdebudsjettet | 6.492.710 | ||
Disse medlemmer sier seg svært lite fornøyd med den nye formen for budsjettbehandling som er gjennomført for budsjettbehandlingen for 1998, hvor det i realiteten er finanskomiteen som behandler budsjettet, mens fagkomiteene er satt ut av spill og har liten eller ingen innvirkning på budsjettet når rammene først er lagt.
Disse medlemmer viser til at sosialkomiteen på sitt fagområde representerer en fagkompetanse, i forhold til et vidt omfattende saksområde, som denne gangen ikke har fått muligheten til å påvirke prioriteringene i statsbudsjettet. Denne måten å behandle statsbudsjettet på finner disse medlemmer helt utilfredsstillende, og disse medlemmer vil uttale at hvis Stortinget fortsatt skal behandle statsbudsjettet på denne måten, bør finanskomiteen i fremtiden overta den hele og fulle budsjettbehandlingen. Disse medlemmer ser på representantenes arbeid i sosialkomiteen med statsbudsjettet for 1998 som fullstendig bortkastet tid, noe som for disse medlemmer virker svært frustrerende og lite inspirerende.
Generelle merknader fra Høyre
Komiteens medlemmer fra Høyre, Høegh og Sjøli, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyres alternative budsjettforslag innenfor ramme 16 innebærer en netto økning på 493 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og en netto reduksjon på ca 6 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Høyres alternative budsjettopplegg innenfor ramme 17 innebærer en netto reduksjon på om lag 3,36 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og en nettoreduksjon på ca 3 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (1997-1998).
Disse medlemmer viser til følgende i Høyres alternative budsjett i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998):
| - | +250 mill. kroner tilføres til økt stykkprisfinansiering. Stykkprissatsen gis direkte til sykehusene slik fagmiljøene anbefaler. +180 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | +100 mill. kroner prioriteres til innkjøp av medisinsk utstyr. -25 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | +200 mill. kroner satses som et første skritt i oppfølgingen av Norsk kreftplan. Midlene gis til innkjøp av strålemaskiner, personelltiltak og utvidelse av mammografiscreeningen. +150 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | +200 mill. kroner til behandling for sykepenger overføres fra trygdebudsjettet. Erfaringene med behandling for trygdepenger er svært gode. +200 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | +60 mill. kroner satses for fortsatt å kunne tilby norske pasienter nye innovative medisiner. +60 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | +30 mill. kroner for å redusere egenandelene ved opptreningsinstitusjonene og rekonvalesenthjemmene. +27 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | +20 mill. kroner for å gi full folketrygdrefusjon for tannlegeutgifter til personer med sjeldne medisinske tilstander. +20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | +10 mill. kroner til Landsbystiftelsens bo- og omsorgstilbud til psykisk utviklingshemmede og sykehjemmene for adventister og jøder. +7.8 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | +10 mill. kroner til økt innsats for rehabilitering i fylkene. +7.7 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | +6 mill. kroner til behandlingsreiser for barn med atopisk eksem, psoriasispasienter og offentlig finansiering av professorat i astma ved Voksentoppen. |
| - | 35 mill. kroner kuttes i sentraladministrasjonen SHD. -35 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | 45 mill. kroner kuttes i forhold til Statens helsetilsyn. -45 mill. kr i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | 40 mill. kroner kuttes i helseregionale samarbeidstiltak. -36 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | 20 mill. kroner kuttes i forhold til Statens legemiddelkontroll. -20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | 2.500 mill. kroner kuttes i en av Europas beste sykelønnsordninger. -2.100 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | 200 mill. kroner kuttes i tilleggspensjonen for å utvide besteårsregelen. -200 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
| - | 170 mill. kroner kuttes i overgangsstønaden til enslige forsørgere som lever i stabile samboerforhold. -170 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). |
Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyre har stemt subsidiært for disse rammer, etter at Høyres primære rammeforslag falt.
Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitler.
Disse medlemmer vil understreke at det er en av de viktigste fellesoppgaver å gi trygghet ved sykdom, alderdom og bortfall av inntekt. Den offentlige innsatsen må i større grad konsentreres om dette. Enhver innbygger skal ha trygghet for at helse- og omsorgstjenestene finnes når de trenger dem. Høyre ønsker å forsterke de individuelle rettigheter hver enkelt har til behandling i helsevesenet. Kvaliteten i helse- og omsorgssektoren må kontinuerlig forbedres, og det må arbeides for å finne kvalitetsindikatorer som måler dette. Helsevesenet er i altfor stor grad preget av kvantitative mål fremfor kvalitative mål. Helsevesenet må kontinuerlig tilpasses den demografiske utvikling, ny teknologi, økte forventninger og pressede økonomiske rammer. Utfordringen er å balansere prioriteringseffektivitet med kostnadseffektivitet.
Disse medlemmer vil berømme det arbeid som helse- og omsorgsarbeidere på alle nivå utfører. Helsepersonell bør stimuleres til å arbeide på fritiden, og de økonomiske betingelser må muliggjøre dette.
Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for gjennomgripende reformer i helsevesenet. Det er et stort behov for virkemidler for å stimulere til økt behandlingsaktivitet og økt kvalitet. Pasientenes rett til behandling for alvorlige tilstander må bli avgjørende for hvordan vi finansierer og organiserer sykehusene. Høyres strategi består av følgende:
| - | Pasientgarantien. Pasientenes rett til behandling skal styre utviklingen. Fritt sykehusvalg i hele landet. Oppleves det brudd på ventetidsgarantien, skal det gis en juridisk garanti for rett til behandling der det er ledig kapasitet i Norge eller annet EØS-land. |
| - | Nasjonalt ansvar. Pasienten skal ha rett til en likeverdig behandling uansett hvor en bor i landet. Derfor må staten eie de offentlige sykehusene slik at en slipper ansvarsfraskrivelse mellom forvaltningsnivåene. Norge må bli ett helserike slik at man ikke blir gjestepasient i eget land. Vi trenger en Nasjonal Sykehusplan for å fastlegge funksjonsfordelingen mellom sykehusene. |
| - | Lokal frihet. Det er profesjonelle som skal lede og styre sykehusene, ikke politikere. Sykehusene må få frihet til å organisere seg slik det tjener pasientene best. |
| - | Stykkprispengene følger pasienten. Dagens rammefinansieringssystem motiverer ikke til økt pasientbehandling. Stykkprisbetalingen skal gå direkte til sykehuset slik at de får økte inntekter ved å behandle flere pasienter. I dag straffes de effektive sykehusene og går med underskudd. En viss rammefinansiering skal ivareta psykiatri og forskning og undervisning. |
| - | Private sykehus. Offentlige og private sykehus må konkurrere om å gi den best mulige behandlingen. Private er ofte mer effektive fordi de kan konsentrere seg om pasientbehandling. Pasienter som velger å gå til private psykiatere, leger og fysioterapeuter, skal få dekket en del av utgiften fra folketrygden. |
| - | Operasjon for sykepenger. I dag har pasienter rett til å være syke, men ikke til å bli friske. Pasienter blir spart for lidelse og samfunnet sparer penger på å gi sykemeldte rett til behandling for sykepenger. Frigjorte midler tilføres sykehusene til økt kapasitet for pasienter uten sykepenger. |
| - | Privat formidling. Norge mangler mange typer helsepersonell. Private vil gjerne hjelpe til å formidle f.eks. leger og sykepleiere. Det er ingen grunn - annen enn sosialdemokratisk motvilje - til å begrense privat formidling av leger, sykepleiere og annet helsepersonell. |
Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår betydelige omprioriteringer innenfor ramme 16 og 17, til tross for at forslaget til netto rammevedtak innenfor ramme 16 er på om lag samme nivå. Høyre ønsker blant annet økt satsing på kreftomsorg, stykkprisfinansiering og utstyr til sykehusene. Hensikten er å stimulere til økt pasientbehandling gjennom kraftigere satsing på stykkpris i behandlingsøyemed og bl.a. gjennom midler til behandling for trygdepenger. Høyre prioriterer økt pasientbehandling og reduserer derfor på bevilgningene til ikke-pasientrettet virksomhet.
Disse medlemmer har merket seg positivt det nære politiske fellesskap mellom Høyre - Fremskrittspartiet - Venstre og Kristelig Folkeparti i helsepolitikken. Disse partiene har i Stortinget stått sammen om bl.a. følgende standpunkt som regjeringspartiet Senterpartiet er imot:
| - | Juridisk bindende ventetidsgaranti. |
| - | Stykkprisfinansiering i helsevesenet. |
| - | Fritt sykehusvalg i hele landet og at pengene som skal gis i refusjon for pasientbehandling - stykkprisfinansieringen - skal gis direkte til sykehusene slik at de kommer pasientene til gode. |
| - | Positiv holdning til private alternativ i helsepolitikken. |
| - | Bevaring av trygderefusjonen til privatpraktiserende leger, psykologer og fysioterapeuter. |
| - | La helsepersonell få utnytte sykehuslokaler og utstyr til privat praksis på kveldstid. |
| - | Oppmyking av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. |
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn en rekke av de refererte standpunkt i denne innstilling.
Disse medlemmer håper med regjeringsskiftet å få flertall for en helsepolitikk som vil redusere sykehuskøene. Det er fortsatt ca 300.000 mennesker som venter på sykehusbehandling i Norge. Behovet for andre løsninger må synes åpenbart. Følgende er fra St.meld. nr. 24 (1996-1997):
| «Dagens problemer i sykehussektoren for |
| Pasientene for lang ventetid ikke god nok kvalitet for liten valgfrihet for store forskjeller |
| Helsepersonellet føler at de har for mye å gjøre får ikke gjøre det de kan best knapphet på personell |
| Myndighetene for lite helsetjenester for bevilgningene for mye tautrekking mellom forvaltningsnivåer foreldet sykehusstruktur fylkeskommunene er for små enheter rekrutteringsproblemer universitetsfunksjonene ivaretas ikke godt nok » |
Garantibruddene blir flere og ventelistene lengre - Behov for nye løsninger
(* Figur utelatt *)
Kilde: Kommuneforlaget
Disse medlemmer viser til den fremlagte pasientgaranti fra Høyre:
| « - | Pasienten har rett til å velge behandling blant alle landets godkjente sykehus - både offentlige og private. Legene hjelper pasientene med å innhente informasjon. |
| - | Pasienten har rett til behandling i utlandet hvis ventetidsgarantien er brutt, og har ventet i mer enn 6 måneder. |
| - | Pasienten skal sikres behandling ved at en del av pengene for behandlingen følger med pasienten gjennom stykkprisfinansiering. |
| - | Pasienten har rett til å få behandling for sykepenger. |
| - | Pasienten har rett til å bli vurdert for behandling øyeblikkelig når du innlegges på sykehus. |
| - | Pasienten har rett til informasjon fra legen om utilsiktede endringer i behandlingen, og virkninger av behandlingen. » |
Disse medlemmer har positivt merket seg at Kristelig Folkeparti i valgkampen ønsket mer rettighetsfesting gjennom en juridisk bindende ventetidsgaranti.
Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiveransvaret i dagens sykelønnsordning er en innrømmelse av at kostnadene er ute av kontroll. Kostnadene blir imidlertid ikke mindre ved at de veltes over på arbeidsgiverne. Disse medlemmer går imot forslaget, som er en ytterligere forverring av små og mellomstore bedrifters rammevilkår.
Disse medlemmer er positive til Regjeringens planer for oppfølging av Eldremeldingen. Det ble i behandlingen av Eldremeldingen oppnådd stor enighet om hovedlinjene, og disse medlemmer er fornøyd med at Stortingets vedtak er fulgt opp når det gjelder økt tilskudd til etablering av sykehjemsplasser og til omsorgsboliger.
Disse medlemmer minner om Stortingets intensjon om å opprettholde et differensiert tilbud i kommunene innen eldreomsorgen. Den åpne og hjemmebaserte omsorgen må ikke svekkes på bekostning av institusjonsutbyggingen. Valgfriheten for den enkelte må sikres også i alderdommen.
Disse medlemmer viser til NOVA rapport 22/97 som evaluerer eldreomsorgen i Skandinavia fra 1960-95. Konklusjonen er at Danmark besitter den beste eldreomsorgen, mens Norge er kjennetegnet av mer knapphet i tilbudet og fortsatt stor satsing på den institusjonspregete omsorgen. Institusjonsomsorgen er i Danmark i stor grad erstattet av åpne omsorgsformer av høy kvalitet.
Disse medlemmer oppfordrer kommunene til konkurranseutsetting av omsorgs- og pleietjenester. Ved å gjøre dette vil eldre og funksjonshemmede få større innflytelse over hvem som skal yte dem tjenester, og hvordan tilbudet skal innrettes. En undersøkelse fra SNF har dokumentert at kommuner kan spare opp mot 20-30 prosent av kostnadene ved å sette tjenestene ut på anbud.
Disse medlemmer har merket seg og støtter at Regjeringen foreslår å justere særtillegget med 12.000 kroner på årsbasis i forbindelse med trygdeoppgjøret våren 1998. De ca 6.500 reelle minstepensjonistene som lever for ca 70.000 kr i året har det svært vanskelig, og Høyre er spesielt opptatt av at disse nå får det bedre. Disse medlemmer vil understreke at den generelle justeringen av særtillegget som nå skal gjennomføres, ikke er målrettet nok mot de som trenger midlene mest. Primært ønsket derfor disse medlemmer behovsprøvede ordninger som bedret bostøtte som virkemiddel for å hjelpe de reelle minstepensjonistene.
Disse medlemmer viser til Høyres politiske alternativ i Velferdsmeldingen:
| - | Respekt for opptjente rettigheter. |
| - | En romslig pensjonistøkonomi forebygger avhengighet av det offentlige. |
| - | Generasjonsregnskapet tilsier at de generelle overføringene til barnefamiliene beholdes og tilleggspensjonene fondsbaseres. |
| - | Det skal lønne seg å jobbe. Det strammes inn på ulike trygdeordninger for folk i yrkesaktiv alder. |
| - | Forbedring av mulighetene til privat pensjonssparing. |
Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Dette medlem vil peke på at Stortinget i løpet av det siste året har vedtatt en rekke reformer innen helse- og sosialsektoren i Norge. I forbindelse med statsbudsjettet for 1998 skal noen av disse reformene nå gjøres om til konkret politikk. Det gjelder bl.a. eldrereformen, styrkingen av psykiatrien, styrkingen av kreftomsorgen og den økte satsingen på det forebyggende narkotikaarbeidet. I tillegg er det stor enighet om at det må satses sterkt på å styrke helsevesenet og bedre forhold både for pasienter og ansatte i helsevesenet. Dette medlem vil peke på at nevnte tiltak vil kreve konkrete bevilgninger for å kunne følges opp.
Økt satsing på sykehusene
Dette medlem viser til at det i valgkampen var rettet stor oppmerksomhet på helse, og da særlig i form av en styrket innsats for landets sykehus. Regionsykehusene hadde store underskudd, og Helseministeren måtte inn med en kraftig tilleggsbevilgning for å sikre drift gjennom året. Dette medlem mener at budsjettet for 1998, som en konsekvens av dette, bør vise en styrking i tildeling av midler til regionsykehusene.
Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett ønsket en økning i tilskuddene med 250 mill. kroner.
Samtidig vil satsing på moderne utstyr være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det medvirker til en økt behandlingskapasitet og gir pasientene et bedret behandlingstilbud. Parallelt med at medisinsk-teknisk utstyr fornyes, må man komme fram til ordninger som gjør at utnyttelsesgraden av utstyret forbedres. Dette medlem viser til at:
| - | Sosialistisk Venstreparti ønsker en vesentlig styrking av utstyrsinvestering på sykehusene og har i sitt alternative budsjett foreslått en ny post til dette formål, med en investeringsplan for 1998 på 500 mill. kroner. |
Eldrereformen
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vinteren 1997 fremmet et forslag i Stortinget med det formål å styrke og bedre eldreomsorgen gjennom en investering i enerom til de eldre som ønsker dette. Da eldremeldingen kom senere på året, bidro Sosialistisk Venstreparti også til å få økt det statlige investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De midlene som stilles til disposisjon i statsbudsjettet i 1998 til eldrereformen, skal være i tråd med de retningslinjer og vedtak som Stortinget gjorde. Konsekvensene av reformen vil fra Sosialistisk Venstrepartis side følges nøye. Dette medlem viser til at:
| - | Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått 1.000 kroner mer i måneden for minstepensjonister fra 1. mai 1998. Dette medlem går imot å øke skattene for pensjonister ved å redusere særfradraget. |
Psykiatri
Satsingen innen psykiatrien som alle nå mener er viktig, og som skal skje, må etter dette medlems vurdering synliggjøres i viljen til å ta et skikkelig løft.
Ifølge beregninger gjort av Kommunal Rapport vil hele psykiatrireformen koste ca 4 mrd. kroner. I 1995 ga barne- og ungdomspsykiatrien tilbud til 1,95 % av barnebefolkningen. Det er store variasjoner fra fylke til fylke, og det behøves en betydelig videre utbygging. De psykiatriske ungdomsteamene trenger styrking og utbygging for å ivareta ansvar for ulike typer av tjenester. PP-tjenesten må utbygges både personell- og ressursmessig slik at den kan gi et reelt tilbud til barn og ungdom. PP-tjenesten er et viktig instrument i det forebyggende arbeid som foregår i skolen. Samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien, barnevern, PP-tjeneste, helsestasjon, lærere og førskolelærere må bli bedre. Hver femte legestilling i barne- og ungdomspsykiatrien i Norge står ubesatt, samtidig som mellom 50 og 100 barn og unge står i behandlingskø i de større byene. Så lenge barn og unge ikke står i fare for å ta sitt eget liv eller skade andre, må de stille seg i kø for å få psykiatrisk hjelp. Dette medlem ønsker en kraftig satsing på psykiatrien, og i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett har dette parti gått inn for å øke bevilgningene på følgende måte:
| - | Økt tilskudd til regionsentra for barne- og ungdomspsykiatri (forskning og utvikling) med 5 mill. kroner. |
| - | Økt tilskudd til kommunene med 160 mill. kroner. |
| - | Økt tilskudd til fylkene med 90 mill. kroner. |
| - | Økt tilskudd øremerket til utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien med 50 mill. kroner. |
| - | Økt tilskudd til brukerorganisasjonene med 10 mill. kroner. |
Rusmiddelforebyggende arbeid
Som en konsekvens av behandlingen av Narkotikameldingen i Stortinget våren 1997 må det etter dette medlems vurdering nå også arbeides videre på dette området. Det må en kraftig satsing til for å nå ut med forebyggende arbeid til unge generasjoner som stadig introduseres for nye «rustilbud», blant annet i form av piller med spennende og fristende design som skal stimulere til bruk. Det forebyggende arbeid som drives av ungdomsorganisasjonene, er av stor viktighet i dette bildet, og det må gis tilskudd som gjør organisasjonene i stand til å øke innsatsen sin ut til skoler, ungdomsklubber og andre ungdomsmiljøer. I tillegg er det viktig å undervise foreldre og andre voksne.
Dette medlem viser til at i forbindelse med behandlingen av Narkotikameldingen påpekte Sosialistisk Venstreparti tidlig viktigheten av å bygge ut et godt ettervern, slik at tidligere rusmiddelmisbrukere, etter behandling i institusjon/kollektiv ikke sendes tilbake til hospits eller kommunale boliger i sterkt rusbelastede miljøer. Det må gis seriøse tilbud som tar den enkelte på alvor, med gode boligtilbud, skole/arbeid, oppfølging hos terapeut/psykolog samt andre nødvendige tilbud. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått:
| - | Økt tilskudd til forebyggende tiltak med 20 mill. kroner. |
| - | Økt tilskudd til Statens klinikk for narkomane med 10 mill. kroner. |
| - | Økt og øremerket tilskudd til ettervern med 50 mill. kroner. |
Sosialistisk Venstrepartis forslag til nettoramme under rammeområde 16 er ut fra dette partis alternative budsjett kr 20.853.646.000.
Sykepenger
Dette medlem går imot en utvidelse av arbeidsgiverperioden knyttet til sykelønnen. En utvidelse av arbeidsgiverperioden kan etter dette medlems syn medføre at personer med et økt sykefravær får vanskeligere tilgang på arbeidsmarkedet. Forslaget kan dermed komme i strid med intensjonene i arbeidsmiljøloven gjennom forsterket utstøting fra arbeidslivet for særlig utsatte grupper. Dette medlem går inn for at to ukers arbeidsgiverperiode opprettholdes. Dette medlem vil også understreke betydningen med å se det økte sykefraværet i sammenheng med økt sysselsetting og samtidig nedgang i arbeidsledighet. Dette medlem ser det som en urealistisk målsetning å oppnå en nedgang i samlet antall sykefraværsdager parallelt med at det er vekst i sysselsettingen. I beste fall kan veksten i fraværskurven dempes. Men siden økt sysselsetting også medfører at personer som eksempelvis har redusert helse, nå i økende grad får tilgang til arbeidsmarkedet, er det dette medlems syn at man må se på det økte sykefraværstallet som en naturlig konsekvens av at arbeidslinja i stor grad har vært fulgt opp i tråd med vedtatte politiske målsetninger, og der nedgangen i dagpengeutbetalinger i det alt vesentlige kompenserer for økte sykepengeutbetalinger.
Egenandeler
Dette medlem viser til at egenandelene - skatten på sykdom - har økt gjennom hele 90-tallet, mens taket for frikort er hevet. Fjerningen av egenbetaling på hjemmesykepleie var et skritt i riktig retning, men det gjenstår mye. Dette medlem viser til at egenbetalingssystemet og sykdomsskatten rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet fra denne ekstra økonomiske byrden. Dette medlem går derfor imot å øke egenandelene på viktige helsetjenester. Tvert imot går dette medlem inn for å redusere egenbetalingen på disse tjenestene. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett satt av 200 mill. kroner for å redusere egenandelene.
Overgangsstønad
Dette medlem viser til de økonomiske forslag til endringer som foreligger i forhold til overgangsstønad, samt at antall år det er mulig å motta overgangsstønad, er redusert til 3 år. Dette medlem mener at det er viktig å forbedre stønadsordningene for enslige forsørgere, slik at enslige forsørgere både skal kunne sikre familiens økonomi alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere er ofte både i en økonomisk klemme og i en tidsklemme i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen for barn. Dette medlem viser til at omleggingen spesielt rammer dem som er alene med omsorg for barn etter samlivsbrudd. Dette er en økende andel av de enslige forsørgerne. Særlig kvinner som i en periode har ønsket å være hjemmearbeidende med små barn, eller som har arbeidet deltid i denne perioden, vil få betydelig innskrenket handlingsrom etter de nye reglene. En slik omlegging kan bety at kvinner som kommer i en overraskende ny familiesituasjon, både får mindre muligheter til å legge om framtidsplanene for å sikre lønnsinntekt og selvstendig forsørgelse for framtida, og får mindre mulighet til å ta hensyn til barn i en skilsmissesituasjon.
Dette medlem mener også at det må gis mulighet til utdanningsstønad i en periode som er i samsvar med den periode det gis overgangsstønad. Slik ordningen nå er lagt opp, gis kvinner stønad til å utdanne seg til lavlønnsyrker. Dette er på ingen måte noe grunnlag som gir reelle muligheter til å områ seg og få utdannelse som ikke fører dem inn i lavlønnsyrker.
Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett foreslått en ordning hvor overgangsstønad gis i en tidsperiode inntil 6 år til barnet fyller 10 år. Som ledd i dette har Sosialistisk Venstreparti foreslått bevilget 150 mill. kroner i tilskudd til overgangsstønad for 1998.
Sosialistisk Venstrepartis forslag til nettoramme under rammeområde 17 er ut fra dette partis alternative budsjett kr 127.773.900.000.
Med bakgrunn i at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett ligger utenfor vedtatte rammer så vel for ramme 16 samt ramme 17, vil dette medlem ut fra gjeldende budsjettregler ikke kunne legge fram Sosialistisk Venstrepartis budsjett til votering som vårt alternative budsjettforslag. Det henvises for øvrig til særmerknader knyttet til de enkelte kapitler, der dette medlem har tilkjennegitt hvor dette medlem representerer flertall eller mindretall i komiteen.