Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

3. Statsbudsjettet medrekna folketrygda for 1998

3.1 Hovuddrag i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Innleiing og samandrag

       Komiteen viser når det gjeld det finanspolitiske opplegget for 1998 til avsnitt 2.2 i denne innstillinga.

       Komiteen viser til at det i tabell 1 er gitt oversyn over framlegg til statsbudsjett for 1998 frå regjeringa Jagland og regjeringa Bondevik, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), fordelt på komitear i samsvar med vedtak i Stortinget om inndeling i rammeområde, jf. Innst.S.nr.5(1997-1998) frå arbeidsordningskomiteen. Oversyn over inndeling i rammeområde følgjer som vedlegg  1 til denne innstillinga.

Tabell 1
Forslag til statsbudsjett for 1998 fordelt på komitear i samsvar med vedtak i Stortinget 28. oktober 1997 om rammeinndeling, jf. Innst.S.nr.5(1997-1998) frå arbeidsordningskomiteen

(* Tabellen er omredigert *)

Komite   
St.prp. nr. 1* / Ramme     Nettosum**
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3* nr Utgifter Inntekter Netto ramme**
Familie-, kultur- og
administrasjonskomiteen   
Forslaget regj Jagland 1 12.729.552.000 1.702.229.000 11.027.323.000
Forslaget regj Bondevik 1 11.584.163.000 1.703.328.000 9.880.835.000
Forslaget regj Jagland 2 24.805.041.000 17.622.000 24.787.419.000
Forslaget regj Bondevik 2 24.840.041.000 17.622.000 24.822.419.000
Forslaget regj Jagland 3 3.164.928.000 1.313.707.000 1.851.221.000
Forslaget regj Bondevik 3 3.224.928.000 1.313.707.000 1.911.221.000
Utanrikskomiteen   
Forslaget regj Jagland 4 12.318.432.000 43.969.000 12.274.463.000
Forslaget regj Bondevik 4 12.378.632.000 43.969.000 12.334.663.000
Justiskomiteen   
Forslaget regj Jagland 5 8.971.263.000 1.830.445.000 7.140.818.000
Forslaget regj Bondevik 5 8.990.924.000 1.830.445.000 7.160.479.000
Kommunalkomiteen   
Forslaget regj Jagland 6 13.669.234.000 3.709.538.000 9.959.696.000
Forslaget regj Bondevik 6 13.750.434.000 3.689.538.000 10.060.896.000
Forslaget regj Jagland 7 11.476.700.000 0 11.476.700.000
Forslaget regj Bondevik 7 11.276.700.000 0 11.276.700.000
Forsvarskomiteen   
Forslaget regj Jagland 8 24.095.047.000 849.441.000 23.245.606.000
Forslaget regj Bondevik 8 24.115.047.000 849.441.000 23.265.606.000
Næringskomiteen   
Forslaget regj Jagland 9 3.212.436.000 408.240.000 2.804.196.000
Forslaget regj Bondevik 9 3.180.236.000 408.240.000 2.771.996.000
Forslaget regj Jagland 10 317.605.000 32.148.000 285.457.000
Forslaget regj Bondevik 10 482.605.000 32.148.000 450.457.000
Forslaget regj Jagland 11 13.419.046.000 599.888.000 12.819.158.000
Forslaget regj Bondevik 11 13.441.046.000 606.888.000 12.834.158.000
Forslaget regj Jagland 12 375.100.000 27.160.000 347.940.000
Forslaget regj Bondevik 12 375.100.000 27.160.000 347.940.000
Energi- og
miljøkomiteen   
Forslaget regj Jagland 13 27.303.350.000 67.116.300.000 -39.812.950.000
Forslaget regj Bondevik 13 26.598.950.000 67.116.300.000 -40.517.350.000
Forslaget regj Jagland 14 2.313.785.000 141.479.000 2.172.306.000
Forslaget regj Bondevik 14 2.325.085.000 141.479.000 2.183.606.000
Kontroll- og
konstitusjonskomiteen   
Forslaget regj Jagland 15 699.946.000 7.052.000 692.894.000
Forslaget regj Bondevik 15 699.946.000 7.052.000 692.894.000
Sosialkomiteen   
Forslaget regj Jagland 16 21.814.020.000 2.441.074.000 19.372.946.000
Forslaget regj Bondevik 16 22.325.110.000 2.452.874.000 19.872.236.000
Forslaget regj Jagland 17 126.521.900.000 2.268.000.000 124.253.900.000
Forslaget regj Bondevik 17 126.887.100.000 2.268.000.000 124.619.100.000
Kyrkje-, utdannings-
og forskingskomiteen   
Forslaget regj Jagland 18 30.269.251.000 5.871.162.000 24.398.089.000
Forslaget regj Bondevik 18 30.496.817.000 6.064.162 000 24.432.655.000
Samferdslekomiteen   
Forslaget regj Jagland 19 17.495.290.000 1.800.872.000 15.694.418.000
Forslaget regj Bondevik 19 17.660.151.000 1.750.872.000 15.909.279.000
Finanskomiteen   
Forslaget regj Jagland 20 46.487.000.000 0 46.487.000.000
Forslaget regj Bondevik 20 47.601.000.000 0 47.601.000.000
Forslaget regj Jagland 21 4.780.255.000 298.073.000 4.482.182.000
Forslaget regj Bondevik 21 7.423.166.000 298.174.000 7.124.992.000
Forslaget regj Jagland 22 190.000.000 0 190.000.000
Forslaget regj Bondevik 22 190.000.000 0 190.000.000
Forslaget regj Jagland 23 21.822.050.000 14.729.515.000 7.092.535.000
Forslaget regj Bondevik 23 21.834.050.000 12.965.515.000 8.868.535.000
Forslaget regj Jagland 24 0 390.738.775.000 -390.738.775.000
Forslaget regj Bondevik 24 0 391.596.775.000 -391.596.775.000
Forslaget regj Jagland 25 0 5.663.542.000 -5.663.542.000
Forslaget regj Bondevik 25 0 5.838.542.000 -5.838.542.000
Sum før
lånetransaksjonar og
overføring til/frå
Statens
petroleumsfond   
Forslaget regj Jagland   428.251.231.000 501.610.231.000 -73.359.000.000
Forslaget regj Bondevik   431.681.231.000 501.022.231.000 -69.341.000.000
* St.prp. nr. 1(1997-1998) er forslaget frå regjeringa Jagland og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) forslaget frå regjeringa Bondevik
** Tabellen bruker «Nettosum» for forslaget frå regjeringa Jagland og «Netto ramme» for forslag frå regjeringa Bondevik

Forslaget til statsbudsjett frå regjeringa Jagland ( St.prp. nr. 1(1997-1998))

       I statsbudsjettet har Regjeringen foreslått en betydelig satsing på eldreomsorg og helse. Budsjettforslaget inneholder også forslag om økte bevilgninger til grunnskolereformen, barnehageutbygging, utviklingshjelp, enslige forsørgere, miljøtiltak og lavere studielånsrente. For å finne rom for satsingsforslagene innenfor et budsjettopplegg tilpasset den makroøkonomiske situasjonen, er det nødvendig med enkelte innstramminger. Blant annet foreslås det å øke arbeidsgivers betaling av sykepenger fra to til tre sykemeldingsuker. Ordningen med lønnstilskudd for sjøfolk foreslås avviklet, og støtten til skipsbyggingsindustrien foreslås redusert. I lys av utviklingen på arbeidsmarkedet foreslås det i tillegg å redusere beredskapsbevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

Forslaget til statsbudsjett frå regjeringa Bondevik ( St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998))

       For å finne rom til økt satsing på prioriterte områder, er det foreslått utgiftsreduksjoner eller inntektsøkninger på andre områder. Proposisjonen inneholder forslag om betydelige omprioriteringer på statsbudsjettet. De viktigste endringene som foreslås i departementets utgifter, er basert på forslag fra regjeringserklæringen (utgiftsøkning sammenlignet med Gul bok):

- Økt minstepensjon (2.100  mill. kroner) som må ses i sammenheng med forslaget om økt trygdeavgift.
- Kontantstøtte til småbarnsforeldre (760  mill. kroner).
- Helsesatsing (sykehus, psykiatri og kreftbehandling) (505  mill. kroner).
- Økt stipendandel for studenter (80  mill. kroner) og andre tiltak på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets område (113  mill. kroner).
- Vegformål (90  mill. kroner).
- Jernbane (95  mill. kroner)
- Ordningen med kontraheringstilskudd til fiskebåter opprettholdes (75  mill. kroner).
- Oppfølging av miljøavtaler og bevilgningsøkninger som sikrer at deler av tiltakene for flyktninger i Norge dekkes utenfor bistandsrammen (73  mill. kroner).

       I tillegg kommer utgiftsøkninger pga. mottak av kvoteflyktninger, støtte til næringsutvikling i utkantkommunene, satsing på politiet og tolletaten, satsing på ENØK og andre miljøtiltak og økt støtte til lokale og regionale kulturformål.

       Gul bok inneholdt forslag om å utvide arbeidsgiveransvaret for sykepenger fra to til tre uker. Regjeringen foreslår at arbeidsgiveransvaret fra og med 1. april 1998 settes til to uker og tre dager. Dette forslaget vil innebære reduserte utgifter for arbeidsgiverne sammenlignet med Gul bok.

       Regjeringens forslag innebærer at kommunenes økonomi styrkes med om lag 750  mill. kroner sammenlignet med forslagene i Gul bok. Dette skyldes blant annet økte øremerkede overføringer, økte gebyrinntekter på grunn av økt minstepensjon og reduserte utgifter til sykepenger. En nærmere omtale av kommuneøkonomien er gitt i forbindelse med det makroøkonomiske opplegget som er beskrevet i kap. 1.

       Proposisjonen inneholder også forslag om reduserte utgifter. Dette gjelder blant annet forslag om forskyvning av statlige byggeprosjekter med 300 mill. kroner og at det ikke opprettes et statlig teknologifond slik som foreslått i Gul bok. Regjeringen Jaglands framlegg om å opprette et nytt privat og statlig investeringsselskap foreslås også trukket.

       I tillegg til økte inntekter gjennom skatte- og avgiftsendringer, foreslår Regjeringen også å øke statens utbytte fra Telenor med 175  mill. kroner.

       Regjeringen legger vekt på å stimulere til økt sparing i husholdningene. Forslagene til sparestimulerende tiltak og de øvrige forslagene til endringer i skatte- og avgiftsopplegget er nærmere omtalt i kap. 12. Statsbudsjettets inntekter øker med om lag 2,1  mrd. kroner i 1998 som følge av forslagene til skatte- og avgiftsendringer.

       Regjeringen er opptatt av å sikre finansieringen av offentlige innkjøp av moderne teknologisk utstyr til helsevesenet, utdannings- og forskningssektoren samt politiet. Det vil bli vurdert hvordan en best skal gjennomføre og sikre slike innkjøp, herunder spørsmålet om å etablere et eget fond som nevnt i regjeringserklæringen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når de ulike forholdene er tilstrekkelig belyst. Regjeringen foreslår for øvrig allerede i denne proposisjonen økte bevilgninger til innkjøp av utstyr til helsevesenet.

3.1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen vil understreka at det er viktig at små og mellomstore bedrifter vert gjeve gode rammevilkår.

       Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det er grunn til å vurdera dei konsekvensane arveavgifta og enkelte element i formuesskatten har for konkurransesituasjonen for dei små og mellomstore. Fleirtalet ber om ei orientering om dette i Revidert nasjonalbudsjett 1998, med ei vurdering av mogelege tiltak for forbetring.

       Fleirtalet går inn for at refusjonsordninga for norske sjøfolk skal førast vidare, og syner til framlegg om å løyve 200  mill. kroner til dette. Fleirtalet vil be departementet greia ut korleis denne ordninga kan innrettast, med sikte på å gjera ho målretta når det gjeld rekruttering og oppretthalding av stabile rammevilkår for den maritime næringa.

       Fleirtalet går inn for å auka den innsatsbaserte finansieringa i sjukehussektoren til 45 %. Fleirtalet vil be om at ordninga med innsatsbasert finansiering vert evaluert og vurdert på nytt, og at dette vert lagt fram for Stortinget seinast i samband med Nasjonalbudsjettet 1999. Det er ei klår forutsetning frå fleirtalet at denne ordninga ikkje skal medføra dårlegare tilbod for kronikarar og pasientar med samansette lidingar.

       Fleirtalet syner til at Stortinget i høve handsaminga av Statsbudsjettet for 1996 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1995-1996)) gjennomgjekk kjøretøyavgiftene, jf. B.innst.S.nr.13 Tillegg nr. 1 (1995-1996). Fleirtalet syner vidare til at Stortinget fatta fylgjande vedtak i høve av handsaminga av Revidert nasjonalbudsjett våren 1997:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endringer i kjøretøytransporten med sikte på å harmonisere det norske avgiftssystemet med det internasjonale avgiftssystemet. »

       Fleirtalet ber om at dette vert følgt opp, og at det seinast i Revidert nasjonalbudsjett våren 1998 vert gjort framlegg om endringar.

       Fleirtalet ber om ei vurdering av om aksjerabattane ved berekning av formuesskatt vil gje negative verknader for norsk kapitaldanning, investeringar og etablering av næringsutvikling i Noreg. Fleirtalet ber om å verta orienterte om desse spørsmåla i Revidert nasjonalbudsjett våren 1998.

       Fleirtalet vil peike på trongen for ei ny vurdering av progresjonen i eingongsavgiftene for motorvogner i høve til proveny, miljø og omsyn til tryggleik, samt samansetjinga av bilparken. Fleirtalet ber om at det vert orientert om dette i Revidert nasjonalbudsjett våren 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag til statsbudsjett for 1998 der helse og eldreomsorg, barnehager og skoler er prioritert.

       Disse medlemmer mener at disse satsingene gjør det nødvendig å redusere utgiftene på andre områder. Regjeringen Jaglands forslag til statsbudsjett vil bidra til en demping av den økonomiske veksten også i 1998. Statens samlede inntekter anslås til 501,6  mrd. kroner i 1998, mens de samlede utgiftene er 428,3  mrd. kroner. Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten anslås til 85,5  mrd. kroner, som svarer til 17 % av statens samlede inntekter. Utenom netto petroleumsinntekter har regjeringen Jaglands statsbudsjett dermed et underskudd på 12,2  mrd. kroner. Dette dekkes inn ved overføring fra Statens petroleumsfond.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Jaglands satsingsområder i 1998 er:

- Bevilgningen til omsorgstiltak for eldre økes med om lag 2  mrd. kroner. En stor del av dette skal brukes til å bygge omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser.
- Sykehusene får 700  mill. kroner i økte bevilgninger til å øke aktiviteten knyttet til innsatsstyrt finansiering. Psykiatrien får 400  mill. kroner i økte bevilgninger som oppfølging av psykiatrimeldingen.
- Bevilgningen til grunnskolereformen økes med 1.200  mill. kroner. Av dette beløpet er 500  mill. kroner lavere øremerkede tilskudd til barnehager fordi seksåringene nå er i skole.
- Økt statlig driftstilskudd til småbarnsplasser i barnehavene skal bidra til at det etableres 13.500 nye barnehageplasser i 1998.
- Velferdsmeldingen følges opp ved at det gjennomføres endringer som skal stimulere til at enslige forsørgere med overgangsstønad raskere kommer i inntektsgivende arbeid.
- Bistandsbevilgningen økes med 870  mill. kroner til 10,1  mrd. kroner eller 0,88 % av bruttonasjonalinntekten.
- Satsingen på klimaforskning økes. Det foreslås å opprette Statens miljøfond som skal stimulere til at det tas i bruk ny teknologi som bidrar til å redusere utslippene av miljøskadelige stoffer.
- Systemet for fastsettelse av renten i Statens lånekasse for utdanning endres. Studielånsrenten blir 4,7 % i første kvartal 1998.
- Innvandrermeldingen følges opp, blant annet ved at norskopplæring for voksne innvandrere bedres.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til regjeringa Bondevik sitt framlegg til budsjett for 1998. Desse medlemene syner til at Regjeringa, samanlikna med framlegget frå den avgåtte regjeringa Jagland, har auka satsinga på:

- barnefamiliar, ved at det vert innført kontantstøtte for eittåringar frå 1. august 1998 og samtidig varsla ei vidareføring to-åringar i 1999,
- minstepensjonistar, ved at minstepensjonen vert auka med 1.000 kroner pr. månad i samband med trygdeoppgjeret våren 1998,
- helseformål, ved at i alt 505  mill. kroner ekstra vert løyva til sjukehus, psykiatri og kreftforskning,
- utdanning, m.a. ved ei auke i stipendandelen på 2 %,
- samferdsel og kollektivtrafikk ( i alt 185  mill. kroner ekstra).

       Framlegget frå Regjeringa vil styrkja kommuneøkonomien med i alt 745  mill. kroner. Næringslivet er òg betre tent med framlegget frå regjeringa Bondevik, mellom anna ved at dei vedtekne lempingane i delingsmodellen vert vidareført, og ansvarsperioden for arbeidsgjevarane for sjukeløn vert auka mindre enn i framlegget frå regjeringa Jagland.

       Dei auka løyvingane samanlikna med regjeringa Jagland sitt budsjettframlegg har regjeringa Bondevik hovudsakleg dekt inn ved endringar i skatte- og avgiftsopplegget. Mindre investeringar i oljesektoren og auka satsing på sparestimulerande tiltak vil òg ha ein dempande effekt på økonomien.

       Desse medlemene viser til forståing om at Framstegspartiet og Høgre vil røysta subsidiært for budsjettframlegget til sentrumspartia. Desse medlemene viser til at Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sine stortingsgrupper i samband med dette vil fremja ein del endringar til regjeringa Bondevik sitt budsjettframlegg. Dei viktigaste endringane er:

- Reduserte skattar frå privatpersonar og næringsliv, som inneber eit provenytap for staten på 2.145 mill. kroner samanlikna med regjeringen Bondevik sitt framlegg. Dei viktigaste endringane er at trygdeavgifta vert vidareført på dagens nivå, og at innslagspunkta for toppskatt vert justert i tråd med framlegget frå regjeringen Jagland.
- Reduserte avgifter: 655  mill. kroner (bilavgifter, tobakks- og alkoholavgifter, seteavgift på fly).
- Refusjonsordninga for norske sjøfolk vert vidareført. I løpet av våren skal det føretakast ei evaluering av ordninga for å gjera ordninga meir målretta.
- Arbeidsgjevarperioden for sjukeløn vert ytterlegare redusert med 1 dag i høve til regjeringen Bondevik sitt framlegg.
- Auka løyvingar innan helse: 120  mill. kroner.
- Auka løyvingar til politiet: 50  mill. kroner.

       Desse endringane innebær auka utgifter eller reduserte inntekter med til saman 3.335  mill. kroner, samanlikna med regjeringa Bondevik sitt framlegg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Dette er i hovudsak dekt inn ved å redusera andre offentlege utgifter, spesielt løyvingane til arbeidsmarknadstiltak, ved noko auka utbytte frå statsselskap og ved å redusera statleg byggjeaktivitet meir enn det regjeringa Bondevik gjorde framlegg om. I det høvet gjer desse medlemene merksam på at ubrukte midlar til arbeidsmarknadstiltak i 1997 (1.185  mill. kroner ) vert overført til bruk i budsjettåret 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det fremgår av komiteinnstillingen at disse medlemmer gir sin subsidiære tilslutning til forslaget til rammevedtak for statsbudsjettet for 1998 fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget innebærer endringer av regjeringen Bondeviks budsjettforslag etter forhandlinger og i forståelse med Fremskrittspartiet og Høyre. Det understrekes at tilslutningen er subsidiær og at disse medlemmer opprettholder sitt prinsipale forslag til rammevedtak, jf. pkt. 3.3.27 i denne innstilling.

       Disse medlemmer har funnet det riktig å bidra til flertall for et statsbudsjett som ligger nærmere disse medlemmers prinsipale syn enn regjeringen Jaglands og regjeringen Bondeviks budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår et vesentlig annet opplegg enn Regjeringen for 1997. Opplegget har en klar næringsprofil idet reduksjoner i en rekke skatter og avgifter inngår. Dessuten lettes skatte- og avgiftstrykket for næringsdrivende som rammes av delingsmodellen samt for enkeltmennesker. Disse medlemmer mener videre det er en forutsetning med en klarere prioritering av de oppgaver staten bør beskjeftige seg med, og dermed en svekkelse av andre oppgaver andre kan drive både rimeligere og bedre.

       Disse medlemmer har merket seg at de fleste partier på Stortinget behandler budsjettbalansen nærmest som « en hellig ku ». Etter disse medlemmers syn er den ikke det, og burde heller ikke være det. Norsk økonomi er meget god, særlig takket være norske skattebetalere og næringsliv som i meget stor grad har sørget for denne høykonjunkturen. Det forventes mer tilbake enn økt skatte- og avgiftsbyrde og symbolske påplusninger som ikke vil løse noen av våre hovedutfordringer. Disse medlemmer mener derfor det er på tide med et krafttak særlig innen helsevesenet og eldreomsorgen. På sikt vil disse medlemmer arbeide for større konkurranseutsetting og effektivisering, men vil vise til at slike prosesser tar tid, og at det derfor også er behov for økt offentlig finansiering innenfor dagens system for løsning av viktige velferdsoppgaver.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternative budsjett er vesentlig bedre tilpasset behovet for moderasjon i økonomien enn forslagene fra de to regjeringer. Utgiftsveksten i Høyres alternativ er om lag 6 mrd. kroner lavere enn i regjeringen Jaglands forslag, og om lag 10 mrd. kroner lavere enn i regjeringen Bondeviks forslag. Høyres budsjettalternativ er dermed i større grad tilpasset behovet for en stram finanspolitikk. Videre foreslår Høyre skatte- og avgiftslettelser som i seg selv gir rom for lavere pris- og lønnsvekst. Samtidig er det i skattelettelsene en kraftig satsing på sparestimulerende tiltak. På en positiv måte kan dette bidra til lavere etterspørsel i økonomien, og derved redusere presstendensene.

       Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår en betydelig satsing på veiinvesteringer i tråd med flertallets innstilling til Norsk veg- og vegtrafikkplan. Videre foreslår Høyre en helsesatsing med vekt på blant annet nasjonal kreftplan, kjøp av medisinsk utstyr og satsing på stykkprisfinansiering. For justissektoren foreslår Høyre økte driftsmidler til politi og lensmenn, og en satsing på kriminalomsorg. Høyre foreslår også økt satsing på utdanning, med særlig vekt på høyere utdanning.

       Disse medlemmer viser til at Høyre går mot de bedriftsfiendtlige forslagene om utvidet arbeidsgiveransvar i sykelønnsordningen og økt verdsetting av aksjer i formuesskatten. Høyre går også mot forslagene om økt boligskatt. Videre går Høyre mot forslagene til økte avgifter, blant annet på biler, drikkevarer, tobakk og flyreiser, og foreslår i stedet flere lettelser blant annet i engangsavgiften på biler og dieselavgiften. Høyre foreslår også lettelser i toppskatten, ved å heve innslagspunktet til 270.000 i klasse 1, sammen med redusert klassefradrag. Under formuesskatten støtter Høyre forslaget til redusert sats, og foreslår samtidig å heve fribeløpene. Høyre går mot forslaget om å redusere særfradragene for alder, og foreslår å øke bevilgningene til bostøtteordningen for pensjonister.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg medfører en svekket budsjettbalanse på i underkant av 3 mrd. kroner i forhold til det som ble foreslått av regjeringen Jagland i Gul bok. Ca. 1/3 er midler avsatt i fond for alternativ energi, ca 1/3 økt bistand og ca 1/3 utstyrsinvesteringer i skole- og helsesektoren.

       I hovedsak har Sosialistisk Venstreparti lagt opp til å omprioritere innefor rammen. Det er det stor mulighet for, ikke minst ved å gjøre endringer i miljøpolitisk retning som å redusere oljeutvinningen på sikt ved å skru ned investeringstempoet, og å øke skattene for de rikeste her i landet.

       Dette medlem viser til at bl.a. følgende forslag er satsingsområder for Sosialistisk Venstreparti i budsjettet for 1998:

- Skole og utdanning: Sosialistisk Venstreparti foreslår 600 mill. kroner til opprustning av grunnskolen og tilskudd til skolebøker, 3-ukers etterutdanning for lærere, opptrapping av IT-investeringer i skolen, gratis utlån av skolebøker i videregående skole, behovsprøvd fullstipendiering av borteboende elever i videregående skole, fjerning av egenandeler ved leirskoleopphold, lavere studierente og økt stipendandel for studenter.
- 2 etterutdanningsreformer i påvente av den store: 12 ukers etterutdanning for lærerne i løpet av fireårsperioden, 3 uker i 1998. Det foreslås arbeidsgiveravgiftsfritak for etter- og videreutdanning. Dette er ikke minst et viktig tiltak for små og mellomstore bedrifter med begrensede ressurser.
- Reduserte forskjeller: Det fremmes forslag om en mer rettferdig beskatning med bl.a. 28 % skatt på mottatt aksjeutbytte og en spekulasjonsavgift på annenhånds omsetning av aksjer. Videre legges det opp til omfattende tiltak for å løfte de med svakest økonomi: Gjennom skattesystemet ved lettelser i bunn, reduserte egenandeler på sentrale helsetjenester og økte minstepensjoner.
- Det foreslås å øke frikortgrensen for ungdom med 10.000 kroner.
- Det foreslås selvstendige rettigheter til fødselspenger for fedre.
- Det legges opp til å redusere foreldrebetalingen i barnehagene og å øke antallet deltidsplasser. Totalt bevilges det 590 mill. kroner ekstra til dette formålet.
- En miljøpolitisk omlegging: Det opprettes et eget forskningsprogram for fornybar energi på 1 mrd. kroner, det bevilges betydelige midler til opprusting av inneklimaet i skolene, det bevilges 200 mill. kroner ekstra til kommunale avløpstiltak, investeringene i jernbanen trappes kraftig opp slik at Jernbaneplanen faktisk følges opp og det bevilges betydelige beløp til å ruste opp skoleveiene.

       Dette medlem legger til grunn at barn og ungdom er viktigere enn olje. Dette følges opp i Sosialistisk Venstrepartis opplegg for budsjettet i 1998: Barn og unge settes i fokus på mange ulike budsjettområder.

       Dette medlem mener at budsjettforliket mellom regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre representerer en dreining til høyre på flere områder - ikke minst i skattepolitikken. Det legges opp til skatteletter i forhold til regjeringen Jagland bla i form av 65-prosentregelen (som nå blir en 80-prosentregel), lettelser i delingsmodellen og økt aksjerabatt i formuesskatten. Disse forslagene er stikk i strid med regjeringen Bondeviks uttalte målsetting om å redusere forskjellene.

       Dette medlem kan heller ikke se at budsjettforliket vil føre til noen som helst omprioritering til fordel for viktige samfunnsoppgaver som miljø og utdanning.

       Dette medlem vil, når det gjelder kommuneøkonomien, vise til at budsjettforslaget faktisk representerer en betydelig svekkelse i de frie inntektene utover reduksjonen i skattøre for kommunene. Tabellen nedenfor viser at kommunene vil få reduserte økonomiske ressurser til disposisjon neste år:

    Endring i
   Endring i forhold til
Elementer i det justerte budsjettopplegg for å forhold til Bondeviks
sikre subsidiær H/FrP-støtte Jagland tilleggsprp
Likningsverdi på boliger totalt      
- herav fylker -124 mill. -124 mill.
- herav kommuner -103 mill. -103 mill.
Aksjerabatt på ikke børsnoterte selskaper, kommuner
(fra 100 til 70 til 65 %) -500 mill. -70 mill.
Redusert arbeidsgiverperiode, sjukepenger,
kommunesektorens andel +150 mill. +50 mill.
Pensjonspremie for lærere i grunnskolen, konsekvens
av etterslep fra nov/des 97 som kommunene må
betale i 98. -225 mill. 0
Økt rammetilskudd (musikkskoler) +10 mill 0
Økt egenbetaling sjukehjem +130 mill. 0
SAMLET FOR KOMMUNESEKTOREN -559 mill. -144 mill.


       Dette medlem mener at inndekningsforslagene i budsjettforliket mellom regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre enten går i feil retning, eller er lite reelle. Den kraftige økningen av utbytte i statsselskaper som det legges opp til, vil utvilsomt føre til et ytterligere press for privatisering - ikke minst av Telenor. Statsselskapene må dessuten forholde seg til en lite forutsigbar eier ved at utbytteuttak brukes for å saldere budsjettet. Dette medlem kan ikke se at kutt i ymseposten eller overføring av underforbruk av midler fra 1997 representerer noen reell reduksjon av utgiftene.

3.2 Ny departementsstruktur

3.2.1 Samandrag frå St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)

       Ved regjeringsskifte 17. oktober 1997 ble det foretatt enkelte endringer i ansvarsdelingen mellom statsrådene. For å skape samsvar mellom departementsinndelingen og de enkelte statsråders ansvarsområde vil Regjeringen gjennomføre visse justeringer i departementsstrukturen. Endringene vil bli gjennomført med virkning fra 1. januar 1998. Endringene innebærer at hele eller deler av bevilgninger må flyttes fra et departements budsjett til et annet, og at navn på departementer, kapitler m.v. endres. Endringen er:

- Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) nedlegges, og sammen med Arbeidsavdelingen i det nåværende KAD overføres PSD til et nytt Arbeids- og administrasjonsdepartement (AAD).
- Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) nedlegges og det opprettes et Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).
- Forvaltningen av tilskudd til trossamfunn m.v. overføres fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
- Ansvarsdelingen mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker innebærer endret kap.- og postinndeling på Utenriksdepartementets budsjett.
- Ansvaret for nasjonal planlegging og arbeidet med langtidsprogrammet tilbakeføres fra nåværende PSD til Finansdepartementet.
- Deler av samordningsansvaret for Regjeringens IT-politikk overføres fra nåværende PSD til Nærings- og handelsdepartementet (NHD).

Budsjettmessige konsekvenser

       Nedenfor gis en summarisk redegjørelse for de bevilgninger som foreslås flyttet mellom departementene. En mer utførlig omtale er gitt i den departementsvise gjennomgangen.

Flytting av Arbeidsavdelingen i Kommunal- og arbeidsdepartementet til et nytt Arbeids- og administrasjonsdepartement

       Det overføres 16,35 mill. kroner fra kap. 500 post 01 til kap. 1500 post 01.

       Det overføres 4,7 mill. kroner fra kap. 500 post 21 til kap. 1500 post 21.

       Kap. 500 endrer betegnelse til « Kommunal- og regionaldepartementet », og kap. 1500 endrer navn til « Arbeids- og administrasjonsdepartementet ».

       Organisasjonsendringen medfører nye kapittelnumre for budsjettkapitlene som berører programkategoriene 19.00 og 19.10:

- Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten endres til kap. 1590.
- Kap. 3590 Arbeidsmarkedsetaten endres til kap. 4590.
- Kap. 591 Arbeidsmarkedstiltak endres til kap. 1591.
- Kap. 3591 Arbeidsmarkedstiltak endres til kap. 4591.
- Kap. 592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede endres til kap. 1592.

Forvaltningen av tilskudd til trossamfunn

       Det foreslås å overføre 100.000 kroner fra kap. 400 Justisdepartementet til kap. 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i forbindelse med overføringen av tilskuddsordningen.

       Det foreslås opprettet et nytt kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.v. og privateide skole- og kirkebygg med følgende poster:

- Ny post 70 Tilskudd til registrerte trossamfunn foreslås bevilget med 42,8 mill. kroner
- Ny post 71 Tilskudd til uregistrerte trossamfunn foreslås bevilget med 4,4 mill. kroner
- Ny post 72 Tilskudd til livssynssamfunn foreslås bevilget med 12,8 mill. kroner
- Ny post 73 Tilskudd til Norges frikirkeråd foreslås bevilget med 643.000 kroner.

       Dette er de samme beløpene - til sammen 60,6 mill. kroner - som er foreslått bevilget i St.prp. nr. 1(1997-1998) på tilsvarende poster under kap. 472. Dette kapitlet foreslås nå avviklet.

       I forbindelse med opprettelsen av nytt kap. 210 foreslås tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg under kap. 249 post 73, med bevilgningsforslag på 10,3 mill. kroner, overført til kap. 210 ny post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg.

Overføring av IT-oppgaver fra nåværende Planleggings- og samordningsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet

       I forbindelse med overføring av oppgaver foreslås 4,3 mill. kroner overført fra kap. 1500 Planleggings- og samordningsdepartementet, fordelt med 0,9 mill. kroner på post 01 og 3,4 mill. kroner på post 21, til kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, med 0,9 mill. kroner på post 01 og 3,4 mill. kroner på post 21.

Tilbakeføring av ansvaret for nasjonal planlegging og arbeidet med langtidsprogrammet fra nåværende Planleggings- og samordningsdepartementet til Finansdepartementet

       I forbindelse med tilbakeføringen reduseres bevilgningen under kap. 1500 post 01 med 4,5 mill. kroner.

Ansvarsdelingen mellom Utenriksministeren og Statsråden for utviklingssaker

       Kap. 153 post 70 flyttes til kap. 191 post 78 (ny), og kap. 153 post 71 flyttes til kap. 192 post 72 (ny).

3.2.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen tar til etterretning at regjeringen Bondevik har valgt å gjennomføre enkelte mindre endringer av departementsstrukturen. I tråd med konstitusjonell praksis legger Stortinget dette til grunn, bl.a. i budsjettbehandlingen.

3.3 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 1998 etter den vedtekne inndelinga i rammeområde

3.3.1 Rammeområde 1 Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Planleggings- og samordningsdepartementet og kapitla som gjeld Pensjonstrygda for sjømenn, avtalefesta pensjon og pristilskott

3.3.1.1 Samandrag

Tabell 1
Tabellen viser de postene under rammeområde 1 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 1
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 , 02 og 03
20   Statsministerens kontor
    (jf. kap. 3020)    
   1 Driftsutgifter 35.300.000 40.300.000
         (5.000.000)
21   Statsrådet (jf. kap. 3021)    
   1 Driftsutgifter 63.450.000 66.650.000
         (3.200.000)
1500   Administrasjons- og
    arbeidsdepartementet    
   1 Driftsutgifter 98.458.000 109.408.000
         (10.950.000)
   21 Spesielle driftsutgifter 47.580.000 43.880.000
         (-3.700.000)
1542   Tilskudd til Statens Pensjonskasse
    og Pensjonsordningen for
    apoteketaten    
   60 For kommunale tjenestemenn 1.215.991.000 -
         (-1.215.991.000)
   72 For lærere i grunnskolen - 439.500.000
         (439.500.000)
1543   Arbeidsgiveravgift til
    folketrygden    
   60 For kommunale tjenestemenn 94.348.000 -
         (-94.348.000)
1580   Bygg utenfor husleieordningen    
   30 Igangsetting av byggeprosjekter - 10.000.000
         (10.000.000)
   31 Videreføring av byggeprosjekter 2.197.250.000 2.097.250.000
         (-100.000.000)
2445   Statsbygg (jf. kap. 5445)    
   24.1 Driftsinntekter -1.976.555.000 -1.977.654.000
         (-1.099.000)
   24.5 Til investeringsformål 969.623.000 970.722.000
         (1.099.000)
   31 Videreføring av byggeprosjekter 1.186.740.000 986.740.000
         (-200.000.000)
     Sum utgifter ramme 1 12.729.552.000 11.584.163.000
         (-1.145.389.000)
5445   Statsbygg (jf. kap. 2445)    
   39 Avsetning til investeringsformål 969.623.000 970.722.000
         (1.099.000)
     Sum inntekter ramme 1 1.702.229.000 1.703.328.000
         (1.099.000)
     Sum netto ramme 1 11.027.323.000 9.880.835.000
         (-1.146.488.000)
3.3.1.2 Partistøtte

       Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1(1997-1998) for Kulturdepartementet under kap. 335 post 72 Tilskudd til pressekontor, foreslås å fjerne den delen av bevilgningen som går til pressekontor med tilknytning til de politiske partiene som er representert på Stortinget. Begrunnelsen er at denne bevilgningen mer har preg av å være støtte til partiene enn pressestøtte. Posten reduseres med ca 7 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte er uenige i denne reduksjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har i sine respektive forslag til rammevedtak lagt inn økning av ramme 1 med 16,015 mill. kroner. Økningen skal fordeles på kap. 1530 prisjustering av postene 70-74 som utgjør 4,865 mill. kroner, post 75 Europatilskuddet til partiene med 6,150 mill. kroner og post 70 med 5 mill. kroner som er en kompensasjon for bortfall av støtte til partienes pressekontorer.

       Flertallet har dekket økningen inn ved tilsvarende reduksjon av ramme 21 i sine respektive forslag til rammevedtak, jf. avsnitt 3.3.21.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 1 er etter dette kr  11.043.338.000.

3.3.1.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen og en ventet reduksjon i oljeinntektene. Disse medlemmer ser Planleggings- og samordningsdepartementet som et viktig redskap i arbeidet med å se fremover og klargjøre de mulighetene vi som en liten nasjon har i et slikt langsiktig perspektiv. Hovedutfordringen ligger, etter disse medlemmers oppfatning i at departementet skal bidra til et helhetlig og langsiktig planleggingsperspektiv som stimulerer aktørene i offentlig forvaltning og samfunnet for øvrig til samhandling og nyskapning. Disse medlemmer vil legge vekt på at forvaltningen på en effektiv måte skal kunne ivareta politiske prioriteringer, brukernes krav og samfunnsmessige behov. Oppgavene må løses på en måte som ivaretar rettssikkerhet, likebehandling og medvirkning. Disse medlemmer forutsetter derfor at offentlig sektor skal fungere hensiktsmessig på alle plan, og at helhetsperspektivet ligger til grunn for all saksbehandling. Disse medlemmer ser at fremveksten av informasjonssamfunnet reiser nye utfordringer. Dette krever samordning av informasjonsteknologien for at det skal bli et effektivt og brukervennlig virkemiddel for forvaltningen. Det er viktig at vi har en dynamisk offentlig sektor som vet å utnytte de mulighetene som IT til enhver tid gir samtidig som det enkelte menneskets behov ivaretas og en sikrer like muligheter for alle. Disse medlemmer minner om at enkeltindividets deltakelse i framtidas yrkes og samfunnsliv vil måtte basere seg på kompetanseheving og resultatansvar. Et strammere arbeidsmarked og knapphet på visse typer arbeidskraft innebærer nye utfordringer for inntektspolitikken.

       Disse medlemmer ser at konkurransepolitikken er et viktig element for en økt verdiskaping og sysselsetting. Stadig flere markedsområder har i de siste årene gjennomgått reguleringsreformer. Dette har ført til at offentlige monopoler er erstattet med mere konkurransebaserte løsninger. Dermed har virkeområdet for konkurranselovgivningen blitt vesentlig utvidet. Utviklingen gjør det nødvendig etter disse medlemmer sin oppfatning å intensivere overvåkning av markeds- og konkurranseforholdene bl.a. ved å innføre tiltak som kan gi Konkurransetilsynet enda større slagkraft. Disse medlemmer støtter derfor en økning på Konkurransetilsynets budsjettpost.

       Disse medlemmer konstaterer at et enstemmig storting i forbindelse med Trontaledebatten i oktober 1996 ba om at man skulle sette igang en ny maktutredning.

       Disse medlemmer viser til omtalen av dette i regjeringen Jaglands budsjettproposisjon.

       Disse medlemmer konstaterer at Statsbygg skal dekke det statlige behov for lokaler samtidig som det sørges for en effektiv og lønnsom utnyttelse av eiendomsmassen. Statsbyggs virksomhet kan deles inn i fire hovedområder som rådgivning, byggherrefunksjon, eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning. Innenfor disse hovedområdene skal det tas hensyn til funksjonalitet, miljø, økonomi, design og arkitektonisk helhet.

       Disse medlemmer viser til flertallsmerknad under avsnitt 3.3.1.2 om prisjustering av partistøtten, opprettholdelse av Europatilskuddet til partiene og kompensasjon for bortfall av støtte til partienes pressekontor. Disse medlemmer legger inn økning av ramme 1 med 16,015 mill. kroner. Økningen dekkes inn under ramme 21 Ymse, jf. avsnitt 3.3.21.

3.3.1.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde har merka seg at Regjeringa tek sikte på å oppretta eit Arbeids- og administrasjonsdepartement (AAD) frå 1. januar 1998. I samband med dette fell tidlegare ansvar for overordna samordning bort, medan det vert føreteke ein del endringar elles når det gjeld ansvarsområde. Desse medlemene støttar dei føreslåtte endringane til omorganisering.

       Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa vil sjå samla på verksemda i offentleg og privat sektor, og dessutan på arbeidsmarknads-, inntekts-, konkurranse- og forvaltingspolitikken. Samstundes vil den politiske utforminga på desse områda verte samordna.

       Desse medlemene ser positivt på at Regjeringa har endra framlegg til mandat og retningsliner for utgreiinga om makt og demokrati som Stortinget samrøystes vedtok skulle utgreiast. Hovedtemaet i utgreiinga er vilkåret for det norske folkestyret og endringar i desse. Desse medlemene vil her peika på kor viktig det er at det for enkeltmennesket skal vere høve til å påverka eigne livsvilkår.

       Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å redusere løyvinga til Statsbygg med 100 mill. kroner samanlikna med regjeringa Bondevik sitt framlegg.

       Desse medlemene viser til fleirtalsmerknad under avsnitt 3.3.1.2 om prisjustering av partistøtta, om å føre vidare Europatilskotet til partia og kompensasjon for bortfall av støtte til pressekontora til partia. Desse medlemene legg inn auke av ramme 1 med 16,015 mill. kroner i samband med dette, mot tilsvarande reduksjon under ramme 21 Ymse, jf. avsnitt 3.3.21.

       Etter desse framlegga vert ny netto totalsum for rammeområde 1 på 9.796.850.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at partier som er representert på Stortinget og som er etablert i 1/4 av landets fylker skal ha rett til presse- og informasjonsstøtte.

3.3.1.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 1 settes til 9.764.323.000  kroner. Innenfor ramme 1 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 1.702.229.000  kroner, og at utgiftene settes til 11.466.552.000  kroner.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har programfestet en fjerning av partistøtten. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om fjerning av partistøtten over en 2 års periode, slik at partiene gis anledning til å omstille seg.

       Disse medlemmer vil i størst mulig grad redusere pensjonene i AFP-ordningen. AFP er en avtale mellom partene i arbeidslivet og bør således finansieres av disse. En statlig oppmuntring av disse ordninger i perioder med et stramt arbeidsmarked kan virke svært negativt.

       Disse medlemmer ønsker å redusere Statsbyggs aktiviteter når det gjelder bygging av nye bygg og fullføring av igangsatte prosjekter. Disse medlemmer mener Statsbygg bør avhende en del prosjekter og generelt redusere aktiviteten. Disse medlemmer mener generelt at Staten har for mange bygg og at man i større utstrekning bør leie fremfor å eie. Disse medlemmer ønsker på en rekke områder å avskaffe/redusere offentlig aktivitet, dette vil igjen redusere behovet for lokaliteter. Byggemarkedet etterspør arbeidskraft og det er viktig å stimulere til privat byggeaktivitet fremfor statlig.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2 for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.1.6 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 1 settes til netto 9.879.667.000 kroner. Innenfor ramme 1 foreslår Høyre inntekter på til sammen 1.702.229.000 kroner, og utgifter på til sammen 11.576.896.000 kroner. Hovedtrekkene i Høyres forslag til disponering innenfor ramme 1, sammenlignet med Regjeringens forslag er reduserte bevilgninger til statlig byggevirksomhet, gjennom Statsbygg og bygg utenfor husleieordningen. Videre foreslås å fjerne pristilskuddet til frakt av drivstoff, med unntak for Nord-Norge. Tilskuddet til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond foreslås fjernet. Det foreslås å heve opptjeningstiden for maksimal tilleggspensjon fra 20 til 30 år, noe som gir reduserte bevilgninger til Avtalefestet pensjon. Tilskuddet til de politiske partier foreslås prisjustert. Disse medlemmer går inn for justering av partistøtten og å beholde Europa-tilskuddet til partiene, samt at det gis kompensasjon for bortfallet av støtten til partienes pressekontor, jf. avsnitt 3.3.1.2.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2 for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 1.

3.3.1.7 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å opprettholde støtten til europaspørsmål over kap. 1530 post 75. Dette medlem mener det fortsatt foreligger et stort behov for informasjon omkring dette temaet, ikke minst på bakgrunn av EØS-avtalen og en mulig innføring av en felles EU-valuta som vil kunne ha konsekvenser for Norge. Dette medlem mener denne støtten bygger opp under viktige demokratiske prinsipper. Dette medlem viser til fellesmerknad under avsnitt 3.3.1.2 om prisjustering av partistøtten, opprettholdelse av Europatilskuddet til partiene og kompensasjon for bortfall av støtte til partienes pressekontor. Dette innebærer en økning under ramme 1 med 16,015 mill. kroner, som er dekket inn under rammen for Ymse, jf. avsnitt 3.3.21. Ut over dette har ikke dette medlem endringsforslag på dette rammeområdet.

       Dette medlem slutter seg til flertallet som går inn for å prisjustere partistøtten, opprettholde Europatilskuddet til partiene og kompensere for bortfall av partienes pressekontor. Rammen vil dermed bli foreslått økt med 16,015 mill. kroner.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 1 er etter dette kr  11.043.338.000.

3.3.2 Rammeområde 2 Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Barne- og familiedepartementet og kapitla som gjeld fødsels- og adopsjonspengar under folketrygda

3.3.2.1 Samandrag

Tabell 2
Tabellen viser de postene under rammeområde 2 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 2
830   Foreldreveiledning og
    samlivstiltak    
   70 Samlivstiltak - 6.000.000
         (6.000.000)
841   Familievern og konfliktløsning ved
    samlivsbrudd    
   70 Utviklings- og
    opplysningsarbeid m.v. 2.360.000 3.860.000
        (1.500.000)
852   Adopsjonsstøtte    
   70 Tilskudd til foreldre som
    adopterer barn fra utlandet 10.500.000 17.500.000
        (7.000.000)
854   Tiltak i barne- og ungdomsvernet    
   63 Særskilte tiltak 13.500.000 18.500.000
        (5.000.000)
   70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og
    Rostad ettervernsheim 2.090.000 10.090.000
        (8.000.000)
   71 Forskning, utvikling og
    opplysningsarbeid m.v. 25.610.000 27.610.000
        (2.000.000)
857   Barne- og ungdomstiltak    
   79 Tilskudd til internasjonalt
    ungdomssamarbeid m.v. 11.110.000 12.110.000
        (1.000.000)
2530   Fødselspenger og adopsjonspenger    
   70 Fødselspenger til yrkesaktive 6.130.000.000 6.134.000.000
   73 Adopsjonspenger m.v. 69.000.000 69.500.000
        (4.000.000)
     Sum utgifter ramme 2 24.805.041.000 24.840.041.000
        (35.000.000)
     Sum inntekter ramme 2 17.622.000 17.622.000
        (-)
     Sum netto ramme 2 24.787.419.000 24.822.419.000
        (35.000.000)
3.3.2.2 Merknader frå medlemmene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer har som mål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmene vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

       Disse medlemmer mener at barne- og familiepolitikken har gjennom hele 1990-tallet vært et viktig satsingsområde. Disse medlemmene vil påpeke at det har gitt vesentlige forbedringer som f.eks. sterk utbygging av barnehager, bedret kvalitet og kapasitet i barnevernet, utvidete permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og barneomsorg, bedre muligheter for fedrene til deltakelse i barneomsorg, utbygging av rådgivning og veiledning for barnefamiliene og hjelpetilbud overfor gjeldsrammede personer. Disse medlemmene vil allikevel vise til at det fremdeles gjenstår viktige utfordringer og uløste oppgaver frem mot årtusenskiftet.

       Disse medlemmer viser den sterke satsingen på barnehager som er i budsjettet for 1998, og den handlingsplanen som er vedlegg til proposisjonen.

       Disse medlemmer støtter budsjettforslaget for 1998, som legger opp til å bruke 10 mill. kroner til en forsøksordning med gratis pedagogisk korttidstilbud til alle femåringer i bydelen Gamle Oslo. Dette er et skritt i riktig retning mot å se på muligheten for å innføre gratis kjernetid for alle barn i barnehage.

       Disse medlemmer ønsker ikke å støtte en kontantstøtte til småbarnsfamiliene, i tillegg til de kontantoverføringene vi allerede har gjennom småbarnstillegget og barnetrygden. Disse medlemmene viser til at vi overfører over ca 13 milliarder i kontantstøtte gjennom barnetrygden, og til sammenligning ca 4 milliarder på barnehager. Disse medlemmene mener at den beste måten å møte barnas og foreldrenes behov, om mer tid sammen samtidig som en sikrer valgfriheten, er å bygge ut tjenestetilbud og utvide permisjonsordningene. Disse medlemmene mener at kontantstøtten står for et nytt prinsipp når det gjelder velferdsordninger, nemlig at man for utbetalt penger for et velferdsgode man ikke benytter seg av. Disse medlemmene er redd for at dette nye prinsippet kan bli tatt i bruk på andre samfunnsområder også, og dermed undergrave hele det norske velferdssystemet.

       Disse medlemmer går inn for en ytterligere utvidelse av fødsels- og adopsjonspengeordningen. Dette for å gi de småbarnsforeldrene som føler tidsklemmen på kroppen, mulighet til å ha mer tid med sine barn.

       Disse medlemmer vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmene konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd.

       Disse medlemmer viser til det utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet for barn og unge, som er under arbeid. Disse medlemmene er enig i at det er viktig å styrke oppvekstmiljøet og redusere omfanget av risikoatferd blant barn og ungdom. Disse medlemmene ser det som positivt at programmet skal mobilisere lokale frivillige krefter, kommuner og statlige myndigheter til felles og bred innsats.

       Disse medlemmer støtter forslaget om å øke tilskuddet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Disse medlemmene vil for øvrig vise til våre merknader i forbindelse med behandlingen av det nye regelverket til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

       Disse medlemmer støtter en helhetlig gjennomgang av forbrukerpolitikken ved å fremme egen stortingsmelding om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet i løpet av den kommende stortingssesjonen.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 2 er etter dette kr 24.787.419.000.

3.3.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til Sentrumsregjeringa sitt framlegg om ei sterkare satsing på familiepolitikken. Desse medlemene meiner dette er viktig. Familien er samfunnets grunnleggande sosiale eining, det er difor viktig med auka satsing på familiepolitikken.

       Desse medlemene er samd med Regjeringa i at det er viktig å få innført ei kontantstøtteordning for småbarnsfamiliane for å sikre reell valfridom når det gjeld omsorgsform for borna. Desse medlemene er kjend med at kontantstøtteordninga og den administrative innretninga vert utgreidd vidare og blir lagt fram for Stortinget som eiga sak våren 1998. Desse medlemene syner til at det er teke omsyn til dei budsjettkonsekvensane av dette i 1998 ved å auke ymseposten med 760  mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og sluttar seg til dette.

       Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane på Barne- og familiedepartementet sitt budsjett vert redusert med 15 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Netto totalsum for ramme 2 vert då 24.807.419.000 kroner.

3.3.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 2 settes til 24.730.776 000 kroner. Innenfor ramme 2 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 17.622.000 kroner og at utgiftene settes til 24.748.398 000 kroner.

       Disse medlemmer mener det er riktig å heve barnetrygden for å styrke barnefamilienes situasjon. Dette vil foreslås gjennomført ved å redusere tilsvarende på barnehageoverføringene. Disse medlemmer mener det er riktig å behandle alle barnefamilier likt enten de får/benytter barnehageplass, velger f.eks. dagmamma eller velger å være hjemme med barna. Disse medlemmer vil også at barnehagene skal være mer fleksible i forhold til dagens strenge forskrifter, slik at det vil være mulig å drive barnehager rimeligere enn i dag. Forsøk gjennomført av enkelte kommuner i samarbeid med Barne- og familiedepartementet viser at dette er mulig.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.2.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 2 settes til 25.435.419.000 kroner, som er 628 mill. kroner mer enn sentrumspartienes justerte budsjettforslag. Innenfor ramme 2 foreslår Høyre at inntektene settes til om lag 17.622.000 kroner, og at utgiftene settes til om lag 25.453.041.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre innenfor ramme 2 foreslår å innføre kontantstøtte for barn mellom 1 og 2 år, tilsvarende den statlige støtten pr. barnehageplass. Dette er første skritt mot et samfunn der barnefamiliene gis reell valgfrihet mht. å organisere sin tilværelse etter egne ønsker og behov. Familiene, særlig småbarnsfamiliene, trenger mer tid for å kunne styrke sin omsorgsrolle. Høyre ønsker også i dette budsjettet å gi barnefamiliene reell valgfrihet ved å styrke den økonomiske handlefriheten. Høyre har siden 1981 konsekvent støttet barnefamiliene ved å tilføre økninger i de økonomiske overføringene. Imidlertid har småbarnsfamiliene fremdeles en anstrengt økonomi. I Longva-utvalget om overføringer til barnefamiliene heter det ( NOU 1996:13 ):

       « Selv om barnefamiliene har hatt en gunstig inntektsutvikling i de senere årene, er ikke deres inntektsnivå spesielt høyt sammenlignet med andre grupper. Småbarnsfamiliene ligger noe under, og skolefamiliene noe over gjennomsnittet for alle husholdninger, enten vi ser på inntekt etter skatt pr. forbruksenhet eller disponibel inntekt pr. forbruksenhet. »

       Disse medlemmer viser til at familiemønsteret i Norge har gjennomgått store endringer. F.eks. har 44 % av barn som fødes i Norge ugifte foreldre. Kvinner har inntatt arbeidslivet, og dette betyr at en stadig større del av barns hverdag tilbringes under det offentliges vinger. I barnehagene finner viktig verdimessig påvirkning og oppdragelse sted. For noen familier er dette ønskelig, andre ønsker å oppdra barna selv. Det er ikke et mål at alle barn skal ha det likt i de første leveårene. Det er nettopp de individuelle forskjellene som eksisterer mellom mennesker som skaper drivkraft og mangfold i samfunnet.

       Disse medlemmer støtter sterkt den likestillingen som har skjedd mellom kjønnene de siste tiårene. Problemstillingen i dagens Norge for småbarnsfamiliene er ikke så mye kamp for likestilling, men kamp mot klokken. Høyre ser det som en viktig oppgave å tilrettelegge forholdene for barnefamiliene slik at man får mulighet til å ha mer tid sammen.

       Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår en rekke mindre kutt innenfor ramme 2, på til sammen vel 100 mill. kroner. Dette bidrar til at staten i større grad konsentrerer sin virksomhet om offentlige kjerneområder. Den største reduksjonen Høyre foreslår, er å fjerne midlene til morsmålstrenere i barnehager.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2 for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 2.

3.3.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener barn og unge bør prioriteres først i denne budsjettbehandlingen. Sosialistisk Venstreparti fremmer i dette budsjettet en rekke konkrete forslag under mange budsjettområder som vil bidra til å bedre barn og unges hverdag. Dette medlem vil trekke fram følgende forslag fra Sosialistisk Venstreparti tilhørende denne rammen:

       Barnevern og barne- og ungdomsarbeid: Dette medlem mener barnevernet har sterkt behov for en styrking - både ressurs og personellmessig - for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette medlem mener arbeidet både må drives på forebyggingssiden og i forhold til barn og unge som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Dette medlem er bekymret for at « mappebarna » fra noen år tilbake nå er i ferd med å bli et problem igjen. Særlig i de store byene sliter barnevernet med mange problemer.

       Dette medlem mener at forebyggende barne- og ungdomsarbeid er svært viktig. Fritidsaktiviteter og kultur er avgjørende for barn og ungdoms livskvalitet. Dette medlem går inn for økte bevilgninger til denne sektoren. Dette medlem mener det er viktig å satse på tiltak der ungdom selv bidrar aktivt. Eksempler på dette kan være ungdomspatruljer i bydeler, der ungdom snakker med ungdom. Samarbeidet mellom barn/ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og andre lokale nettverk bør etter dette medlems vurdering være et viktig satsingsområde. Dette medlem viser til at styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene er en prioritert oppgave for Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti bl.a. vil foreslå følgende under budsjettbehandlingen:

- 40 mill. kroner ekstra til barne- og ungdomsvernet.
- 15 mill. kroner ekstra til barne- og ungdomspsykiatri.
- En styrking av det rusforebyggende arbeidet.

       Barn, barnehager - økt valgfrihet for småbarnsforeldre: Dette medlem viser til at mange kommuner har lagt ned barnehageplasser i løpet av 1997. Samtidig står 1-3 åringer i ventekø på barnehageplass. Dette medlem viser videre til at mange kommunale og private barnehager har sett seg nødt til å øke foreldrebetalingen så mye at en del foreldre ikke har råd til å ha barna sine i barnehage. Tilbudet om deltidsplasser i barnehager har blitt betydelig redusert i mange kommuner de siste årene. Det betyr at mange foreldre som ønsker barnehageplass for sine barn i noen timer per dag ikke har mulighet til å velge dette - viss de ikke samtidig er villige til, eller har mulighet til, å betale full oppholdsbetaling. Dette medlem ønsker større mulighet til fleksible oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid. Høye oppholdsbetalinger i barnehagene er en bit av familieøkonomien som hindrer dette. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti bl.a. foreslår å øke driftstilskuddet og omstillingstilskuddet med 590 mill. kroner for at oppholdsbetalingen skal reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i barnehagene.

       Selvstendige rettigheter til fødselspenger for fedre: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre. Dette medlem går inn for en modell der far får egen rett til fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i arbeid eller påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid. Denne modellen vil - basert på et anslag om at 5.000 fedre tar 12 uker hver - koste om lag 200 mill. kroner i 1998.

       Andre forslag: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en rekke påplussinger til barne- og familieformål innenfor en ansvarlig budsjettramme. Blant annet vil Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen foreslå at:

- Barnetrygden prisjusteres. Dette har en budsjettvirkning på 290 mill. kroner for 1998.
- Tilskuddene til krisetiltak økes med 5 mill. kroner.
- Det bevilges 4,5 mill. kroner ekstra til familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd.
- Det bevilges 28 mill. kroner ekstra til familie- og likestillingspolitisk forskning. Herunder forsøksordninger med deling av arbeid.
- Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til kompetansesenter for likestilling og forskningsformidling.
- Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til likestillingsombudet.
- Det bevilges 10,5 mill. kroner ekstra til adopsjonsstøtte.
- Det bevilges 5 mill. kroner til Forbrukerrådet.

       Dette medlem viser til at stortingsflertallet fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil vedta å øke rammen for Ymseposten med 760 mill. kroner som skal dekke innføring av kontantstøtte for 1-åringer med virkning fra 1. august 1997.

       Dette medlem viser til at Regjeringen vil legge fram for Stortinget en egen melding om utforming og opptrapping av kontantstøtten.

       Dette medlem varsler at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av den nevnte melding vil fremme alternative forslag til kontantstøtte som vil forbedre småbarnsforeldres mulighet til å kombinere hensynet til barn med yrkesaktivitet. Dette medlem viser til forslag i denne innstilling om å innføre egne rettigheter for fedre til fødselspermisjon og økt statlig støtte til barnehagene. Dette medlem viser til at kontantstøtte for 1-åringer og 2-åringer kan bety økte statlige utgifter med 3,7 mrd. kroner i årsvirkning. Dette medlem mener at så omfattende bevilgninger kan benyttes på en bedre måte til beste for småbarn, f.eks. ytterligere utvidelse av fødselspermisjonen og den delen av fødselspermisjonen som er forbeholdt far, bedre og reelle muligheter til å benytte tidskontoordningen, økt støtte til barnehageutbygging og mer fleksible oppholdstider i barnehagene, lavere oppholdsbetaling i barnehagene m.m.

       Dette medlem viser til at slike forslag til bedre ordninger for småbarnsforeldre vil møte det presset småbarnsfamilier møter både når det gjelder tid og når det gjelder økonomi på en bedre måte enn å innføre kontantstøtte. Dette medlem konstaterer at det utfra de ulike partienes programmer i utgangspunktet ikke var flertall for å innføre kontantstøtte, men at dette flertallet har oppstått etter forhandlinger om sentrumserklæringen.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 2 er etter dette kr  25.979.419.000.

3.3.3 Rammeområde 3 Kapitla som er tildelte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen under Kulturdepartementet

3.3.3.1 Samandrag

Tabell 3
Tabellen viser de postene under rammeområde 3 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 3
320   Allmenne kulturformål    
   60 Lokale og regionale kulturbygg 25.050.000 35.050.000
         (10.000.000)
   73 Nasjonale kulturbygg 51.300.000 53.700.000
         (2.400.000)
   76 Markering av tusenårsskiftet - 22.000.000
         (22.000.000)
   78 Ymse faste tiltak 37.842.000 38.142.000
         (300.000)
321   Stipend og garantiinntekter    
   73 Kunstnerstipend m.m. 68.768.000 77.768.000
         (9.000.000)
322   Billedkunst, kunsthåndverk og
    design (jf. kap. 3322)    
   61 Tilskudd til fylkeskommunale
    kulturoppgaver 8.739.000 8.889.000
         (150.000)
323   Musikkformål (jf. kap. 3323)    
   1 Driftsutgifter 95.937.000 97.437.000
         (1.500.000)
   70 Nasjonale institusjoner 114.407.000 115.057.000
         (650.000)
   71 Region-/landsdelsinstitusjoner 67.921.000 69.271.000
         (1.350.000)
   78 Ymse faste tiltak 90.651.000 93.651.000
         (3.000.000)
324   Teater- og operaformål
    (jf. kap. 3324)    
   60 Scenekunst i fylkeskommunene - 2.422.000
         (2.422.000)
   71 Region-/landsdelsinstitusjoner 181.845.000 183.845.000
         (2.000.000)
   73 Operaen i Kristiansund - 5.500.000
         (5.500.000)
   78 Ymse faste tiltak 31.503.000 26.003.000
         (-5.500.000)
326   Språk-, litteratur- og
    bibliotekformål (jf. kap. 3326)    
   73 Noregs Mållag - 1.240.000
         (1.240.000)
   74 Det Norske Samlaget - 5.254.000
         (5.254.000)
   78 Ymse faste tiltak 39.456.000 33.262.000
         (-6.194.000)
328   Museums- og andre
    kulturvernformål (jf. kap. 3328)    
   45 Større utstyrsanskaffelser og
    vedlikehold 7.900.000 6.900.000
         (-1.000.000)
   60 Tilskuddsordning for muséer 108.082.000 109.082.000
         (1.000.000)
   70 Nasjonale institusjoner 106.488.000 109.088.000
         (2.600.000)
   72 Knutepunktinstitusjoner 11.580.000 13.580.000
         (2.000.000)
   78 Ymse faste tiltak 40.589.000 39.867.000
         (-722.000)
335   Pressestøtte    
   72 Tilskudd til pressekontorer 2.500.000 2.900.000
         (400.000)
   75 Tilskudd til samiske aviser 7.700.000 8.000.000
         (300.000)
   76 Tilskudd til ymse publikasjoner 35.300.000 35.550.000
         (250.000)
341   Idrettsformål    
   71 Idrettsstipend 4.200.000 4.300.000
         (100.000)
     Sum utgifter ramme 3 3.164.928.000 3.224.928.000
         (60.000.000)
     Sum inntekter ramme 3 1.313.707.000 1.313.707.000
         (-)
     Sum netto ramme 3 1.851.221.000 1.911.221.000
         (60.000.000)
3.3.3.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer ser at endringer i samfunnet har gitt endrede rammevilkår for kulturpolitikken. Utviklingen er preget av internasjonalisering, kommersialisering og nye utfordringer blant annet innenfor informasjonsteknologien. Konkurransen vil skjerpes på kulturfeltet. For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det etter disse medlemmers oppfatning en avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk.

       Disse medlemmer er opptatt av kunstnernes kår og ønsker i framtiden å arbeide for å etablere særskilte stipendordninger til unge og nyutdannede kunstnere. Disse medlemmene understreker at et slikt arbeid må skje i samhandling mellom departementet og kunstnerorganisasjonene.

       Disse medlemmer er opptatt av at utsmykningen av statlige byggeprosjekt innarbeides i kostnadsrammen for det enkelte byggeprosjekt. Utsmykningsfondet bør få ansvar for at utsmykningen blir gjennomført brukervennlig og med høy kvalitet. Disse medlemmer ønsker at det fremmes en stortingsmelding om arkitektur.

       Disse medlemmer er opptatt av at det skal skapes ny musikk og nye verker og de skal formidles til flest mulig. Den kunstneriske fornyelsen må favne om et stort spekter av musikalske uttrykk og rette seg mot mange forskjellige publikumsgrupper.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 34 (1996-1997), Langtidsprogrammet 1998-2001 hvor det slås fast at « Norge mangler et tidsmessig bygg for opera, musikk/teater. Regjeringen vil derfor påta seg det kulturpolitiske løftet som bygging av en ny opera innebærer ».

       Disse medlemmer forventer at det legges fram en stortingsmelding om operasaken i løpet av høsten 1997. Like viktig som lokaliseringsdebatten er debatten om hva det nye operahuset skal inneholde. En ny opera bør stimulere til nyskaping og trekke nye og større publikumsgrupper. Det bør derfor vurderes å gjøre operahuset til et møtested for ulike musikalske og sceniske uttrykksformer, samtidig som en åpner for sambruksmuligheter og kunstnerisk nytenkning på tvers av genre.

       Disse medlemmer ser viktigheten av samarbeid mellom staten og lokale myndigheter innenfor kulturområdet. Det er derfor viktig at signalprosjektene som er satt igang videreføres fram til år 2005. Dette vil skape nytenkning i kulturpolitikken, både på statlig og lokalt plan. Signalprosjektene må ha overføringsverdi og idiskapningsfunksjon for andre kommuner og et viktig distriktspolitisk virkemiddel på kultursektoren.

       Disse medlemmer ser nødvendigheten av å sette i verk tiltak med sikte på større integrering av personer med flerkulturell bakgrunn i norsk kulturliv. Dette gjelder både som publikum, utøvere og ressurspersoner.

       Disse medlemmer ønsker at markeringen av tusenårsskiftet skal foregå med røtter i historien og med blikket rettet mot framtida. En slik markering vil, etter disse medlemmer sin oppfatning, best forberedes gjennom et selskap hvor Kulturdepartementet har aksjemajoriteten. Det er viktig at dette selskapet arbeider nært sammen med kommunene for at selve markeringen skjer i hele landet.

       Disse medlemmer mener at grunnlaget for mediapolitikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 3 er etter dette kr  1.851.221.000.

3.3.3.3 Merknader frå medlemmene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til sentrumregjeringa si vektlegging av kultur og verdidebatt, og ser det som positivt at den alt frå starten har styrka kultursektoren. Desse medlemene meiner at Regjeringa gjennom budsjettframlegget har styrka både lokal/frivillig kulturaktivitet og auka satsinga på profesjonelle kulturtilbod.

       Desse medlemene ser dei auka løyvingane til lokale og regionale kulturbygg som viktig for å oppretta fleire fysiske møteplassar i kommunane, der det vert lagt til rette for aktivitet og deltaking. Auken i løyvingane til stipend og hospitantordning for yngre kunstnarar vil gje fleire høve til å utvikle seg og medverke til større geografisk spreiing.

       Desse medlemene syner vidare til at Regjeringa gjer framlegg om å vidareføra tilskotet til fleire svært viktige kulturtiltak og verksemder som er foreslått strokne i St.prp. nr. 1(1997-1998). Framlegget om ei raskare opptrapping av løyvingane til markeringa av tusenårsskiftet er avgjerande for at planlegginga kan komme fort i gang og for å sikra ei verdig markering.

       Desse medlemene viser elles til framlegget frå Regjeringa om å auka Kulturdepartementet sitt budsjett med 60  mill. kroner i høve til St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Desse medlemene syner til dei samtalane som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane på kap. 335 Pressestøtte vert redusert med 15 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Netto totalsum for ramme 3 vert då 1.896.221.000 kroner.

3.3.3.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 3 settes til 774.188.000  kroner, som er betydelig lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 2 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 1.313.707.000  kroner og at utgiftene settes til 2.087.895.000  kroner.

       Disse medlemmer mener at kultur er et meget vidt begrep som hver enkelt innbygger tillegger særlige egenskaper. Det som oppfattes som positiv kultur av en person kan oppfattes som vulgaritet for en annen. Skillelinjene i norsk kultur går ikke på den individuelle oppfatning av kulturbegrepet, men mellom den kulturen som er støttet av offentlige midler og den kulturen som ikke omfattes av slike støtteordninger.

       Disse medlemmer mener kultur er noe som dyrkes frem av et samfunn på ulik basis. Kultur kan være noe helt personlig eller noe som oppfattes som allemannseie. Disse medlemmer vil at kulturen skal være helt fri for politisk styring, noe som vil gjøre den folkestyrt slik at folkets oppfatning av kultur vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i landet. I det ligger også at statlige støtteordninger som garantilønn, kunstnerstipend, billettsubsidiering ved operaen og lignende ordninger reduseres eller fjernes. Dersom en kunstner vil leve av sine kunstneriske fremstillinger bør vedkommende fremme den kunst som er salgbar uten statlige støtteordninger.

       Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiets kulturpolitikk tar utgangspunkt i at hver enkelt selv betaler for de kulturelle tilbud man vil benytte seg av. På denne måten vil enhver eksisterende forskjellsbehandling mellom ulike kulturtilbud forsvinne. Etter disse medlemmers syn er det ingen prinsipielle ulikheter mellom en operaforestilling eller f.eks. en rockekonsert.

       Disse medlemmer vil generelt bruke kulturpenger på noen nasjonale viktige bygg/tiltak. For øvrig vil vi prioritere den « vanlige kultur » fremfor « finkultur ».

       Barn, ungdom og eldre vil prioriteres fremfor godt etablerte mennesker. Idrettslag, musikk og bl.a. amatørteaterlag vil komme inn under disse forslag.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.3.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 3 settes til netto 1.510.921.000 kroner. Innenfor ramme 3 foreslår Høyre at inntektene settes til 1.313.707.000 kroner og at utgiftene settes til 2.824.628.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår omprioriteringer innenfor en ramme av 30 mill. kroner, med sikte på å styrke både nasjonale institusjoner og verdifulle regionale og lokale kulturtiltak. I samsvar med Høyres prinsipielle standpunkt foreslår disse medlemmer å fjerne pressestøtten.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 3.

3.3.3.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og kunst er viktig for å gjøre samfunnet rikere på opplevelser. Det gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. Kunst og kultur er først og fremst goder i seg selv, men er også bra for folkehelsa og gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss. Det er derfor viktig å gi rom for nyskapning og nytenkning og samarbeid mellom flere kunst- og kulturarter.

       Dette medlem ser positivt på planene om å markere tusenårsskiftet. Kunst og kultur vil stå helt sentralt i feiringen. Feiringen må bidra til å styrke det flerkulturelle arbeidet. En tusenårsmarkering som gir varig verdi, krever god planlegging. Sosialistisk Venstreparti vil øke ramme 3 med 200 mill. kroner og mener at det vil bidra til at « Norge er best mulig rustet for å møte forandring ved at vi denne gangen skal være mer opptatt av hva vi kan lære av andre, enn hva andre kan lære av oss. »

       Dette medlem vil trekke fram følgende forslag fra Sosialistisk Venstreparti tilhørende denne rammen:

Allmenne kulturformål

       Dette medlem mener at det må settes av mer midler til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge. Midlene må i større grad enn i dag benyttes til å invitere kunstnere fra nye landsmenns hjemland.

       Dette medlem mener også det er behov for en styrking av innkjøpsordningen av skjønnlitteratur, særskilt med et behov for en styrking av innkjøp av barne- og ungdomslitteratur.

       Dette medlem ser også et klart behov for å styrke lokale og regionale kulturbygg, slik at kultur når ut til hele befolkningen.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå at:

- det bevilges 38.850.000 kroner ekstra til tiltak i regi av Norsk Kulturfond
- det bevilges 40 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.
Stipend og garantiinntekter

       Dette medlem viser til at det i St.meld. nr. 47 (1996-1997) om kunstnere ble gjort et arbeid for å gjennomgå og styrke stipend og garantiinntektsordninger til kunstnere.

       Dette medlem ser ikke at dette arbeidet er fulgt opp på en god nok måte i de fremlagte budsjett og mener at det må en ytterligere styrking til for å gi kunstnerne muligheter til å utvikle seg videre og styrke kunstens plass.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå at:

- det bevilges 21 mill kroner ekstra til stipend og garantiordninger.
Billedkunst, kunsthåndverk og design

       Dette medlem vil spesielt påpeke viktigheten av å styrke tiltak for utsmykking av offentlige bygg samt også gi kunstnere mulighet til utstillingsstipend.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå at:

- det bevilges 5 mill. kroner ekstra til utsmykking av offentlige bygg
- det bevilges 2 mill. kroner ekstra til utstillingsstipend
- det bevilges 1 mill. kroner ekstra til etablering av regionale formsentra.
Musikkformål

       Dette medlem mener det er spesielt viktig med satsing på musikktilbud regionalt og lokalt, i form av musikkfestivaler, knutepunktinstitusjoner som festspillene i Bergen og Nord-Norge og region-/landsdelsinstitusjoner som symfoniorkestrene i Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjør en rekke påplusninger på dette området innenfor en ansvarlig budsjettramme. Bl.a. vil Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen foreslå at:

- det bevilges 4,5 mill. kroner ekstra til festivaler
- det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til festspillene i Bergen og Nord-Norge
- det bevilges 1,8 mill. kroner ekstra til symfoniorkestre
- det bevilges 1 mill. kroner ekstra til musikkverksteder/flerkulturelle musikkprosjekt
- det bevilges 2,2 mill. kroner ekstra til musikkselskapet «Harmonien».
Teater- og operaformål

       Dette medlem mener det er viktig å gi amatørkulturen og det profesjonelle kulturlivet et løft, og mener det er av stor viktighet å styrke både de regionale og nasjonale teatrene, slik at det også gis mulighet til nyoppsetninger og utviklingsarbeid.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå at:

- det bevilges 7,5 mill. kroner ekstra til nasjonale institusjoner
- det bevilges 9,8 mill. kroner ekstra til region-/landsdelsinstitusjoner
- det bevilges 2.650.000 kroner ekstra til Teaterbåten Innvik og Landsforbundet Teatrets venner.
Språk-, litteratur- og bibliotekformål

       Dette medlem mener at det er viktig å se at bibliotek har og vil få en stadig mer sentral plass i utdannings- og informasjonssamfunnet. I lys av dette er det viktig å styrke bibliotektjenesten, og særlig den mobile bibliotektjenesten og enkelte spesialbibliotek.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå at:

- det bevilges 5 mill. kroner ekstra til mobilbibliotektjenesten
- det bevilges 3,4 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek.
Museums- og andre kulturvernformål

       Dette medlem vil peke på museenes sentrale rolle når det gjelder å skape bevissthet om mangfold og egenart, både når det gjelder naturforhold og kultur- og samfunnsforhold i det ganske land.

       Dette medlem ser museums- og kulturvernarbeidet som særlig viktig for å øke kunnskapen om fortiden, skape innsikt i noen av sammenhengene i tilværelsen, og derved styrke identitetsfølelsen.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en rekke påplusninger til museumsformål innen en ansvarlig budsjettramme. Sosialistisk Venstreparti vil under budsjettbehandlingen bl.a. foreslå at:

- det bevilges 3 mill. kroner ekstra til tilskuddsordninger for museer
- det bevilges 2,5 mill. kroner ekstra til Stiklestad Nasjonale Kultursenter
- det bevilges 22,9 mill. kroner til ulike lokale og regionale museer.
Film- og medieformål

       Dette medlem mener det er viktig å støtte utvikling av norsk filmproduksjon.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå følgende:

- det bevilges 5 mill. kroner ekstra til produksjonstilskudd.
Pressestøtte

       Dette medlem mener det fremdeles er av stor viktighet å opprettholde tilskuddet til pressekontor og pressekontorene er fremdeles, etter dette medlems mening, et behov som er til stede. Dette er viktig selv om tilknytningen er blitt noe løsere siden ordningens opprinnelse.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå følgende:

- det bevilges 7 mill. kroner ekstra til pressekontor.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 3 er etter dette kr  2.050.721.000.

3.3.3.7 Radiodekning i Barentshavet

       Komiteen viser til at Noregs Fiskarlag i en årrekke har gjentatt kravet om en bedre radiodekning i Barentshavet. Dette vil bety bedre sikkerhet og økt trivsel for dem som ferdes på havet. Komiteen ber om at det gis omtale av dette spørsmålet i Revidert nasjonalbudsjett 1998.

3.3.4 Rammeområde 4 Kapitla som er tildelte utanrikskomiteen under Utanriksdepartementet, Justisdepartementet og Miljøverndepartementet

3.3.4.1 Samandrag

Tabell 4
Tabellen viser de postene under rammeområde 4 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 4
101   Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)    
   1 Driftsutgifter 468.748.000 474.848.000
         (6.100.000)
102   Særavtale i utenrikstjenesten    
   1 Driftsutgifter 120.507.000 121.907.000
         (1.400.000)
153   Bistand til andre prioriterte
    områder    
   70 Tilskudd til palestinske områder 135.000.000 -
         (-135.000.000)
   71 Tilskudd til gjenoppbygging av det
    tidligere Jugoslavia 120.000.000 -
         (-120.000.000)
154   Opplysningsarbeid, organisasjonsliv
    og mellomfolkelig samarbeid    
   71 Tilskudd via frivillige
    organisasjoner 680.000.000 705.000.000
         (25.000.000)
155   Miljø og naturressursforvaltning    
   71 Tilskudd til utvidet
    miljøsamarbeid 207.500.000 154.800.000
         (-52.700.000)
157   Næringsutvikling og økonomisk
    utvikling (jf. kap. 3157)    
   75 Tilskudd til blandede kreditter 115.000.000 100.000.000
         (-15.000.000)
159   Tilskudd til ymse hjelpetiltak    
   70 Tilskudd 88.062.000 80.762.000
         (-7.300.000)
161   Generelle bidrag
    - FN-organisasjoner    
   70 Tilskudd til FNs utviklingsprogram
    (UNDP) og underliggende fond 570.000.000 590.000.000
         (20.000.000)
166   Gjeldslettetiltak    
   70 Tilskudd til fond for
    internasjonale gjeldsoperasjoner 245.000.000 295.000.000
         (50.000.000)
191   Hjelp til flyktninger og
    menneskerettighetstiltak    
   1 Driftsutgifter 2.500.000 1.100.000
         (-1.400.000)
   75 Tilskudd til annen flyktningehjelp
    og menneskerettigheter 238.000.000 163.000.000
         (-75.000.000)
   77 Tilskudd til humanitær bistand til
    det tidligere Jugoslavia 130.000.000 -
         (-130.000.000)
   78 Tilskudd til palestinske områder - 135.000.000
         (135.000.000)
192   Fred, forsoning og demokrati    
   1 Driftsutgifter - 1.400.000
         (1.400.000)
   70 Tilskudd - globale 95.000.000 70.000.000
         (-25.000.000)
   71 Tilskudd til humanitær bistand og
    demokratitiltak i det tidligere
    Jugoslavia og ODA-godkjente
    OSSE-land - 230.000.000
         (230.000.000)
   72 Tilskudd til gjenoppbygging av det
    tidligere Jugoslavia - 120.000.000
         (120.000.000)
195   Tiltak for flyktninger i Norge,
    godkjent som utviklingshjelp (ODA)    
   21 Spesielle driftsutgifter 205.200.000 185.200.000
         (-20.000.000)
197   Bistand til Sentral- og Øst-Europa
    og internasjonale miljøtiltak    
   76 Tilskudd til internasjonale
    klima- og miljøtiltak 32.664.000 85.364.000
         (52.700.000)
     Sum utgifter ramme 4 12.318.432.000 12.378.632.000
         (60.200.000)
     Sum inntekter ramme 4 43.969.000 43.969.000
         (-)
     Sum netto ramme 4 12.274.463.000 12.334.663.000
         (60.200.000)
3.3.4.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer tar utgangspunkt i at Norge både har en moralsk forpliktelse og en egen interesse av å delta aktivt i en stadig mer integrert verden. Den gjensidige avhengigheten øker på tvers av landegrensene i takt med økt internasjonalisering. Det er derfor behov for å opprettholde et høyt nivå på Norges internasjonale engasjement.

       I sitt forslag til statsbudsjett for 1998 vil Arbeiderpartiet styrke innsatsen i forhold til de aller fattigste. Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland foreslår å øke den offisielle bistanden med 870,1 mill. kroner. Samtidig styrkes fattigdomsorienteringen ved at minst 50 % av den bilaterale bistanden skal gå til Afrika, hvor særlig innsatsen for grunnutdanning og primærhelse vil bli prioritert. Også innenfor den multilaterale bistanden vil disse medlemmer styrke innsatsen til utdanning og helse. Disse medlemmer har en målsetting om å øke utviklingshjelpen til 1 % av BNI i takt med at det blir mulig å anvende midlene på en effektiv måte. For å legge til rette for en slik utvikling ønsker Disse medlemmer å styrke forvaltningskapasiteten i NORAD, blant annet gjennom flere stillinger.

       Disse medlemmer vil videreføre støtten til demokratiutvikling og en bærekraftig, markedsorientert økonomi i reformlandene i Sentral- og Øst-Europa. Arbeiderpartiet vil, under Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa særlig prioritere samarbeidet med Russland og de baltiske stater. Hovedsatsingsområdene er demokratiutvikling, miljøtiltak, næringssamarbeid og infrastrukturutvikling. I forholdet til Russland vil man særlig legge vekt på å styrke atomsikkerheten i Nordvest-Russland.

       Disse medlemmer vil videreføre og trygge EØS-samarbeidet, og styrke de øvrige forbindelsene med EUs medlemsland. Dette er et grunnlag for å sikre norske interesser i forhold til EU, ikke minst i forhold til sysselsettingen og næringslivet i Norge.

       Disse medlemmer vil styrke innsatsen for menneskerettighetene, det internasjonale apparat for megling, konfliktløsning og fredsbevarende operasjoner, særlig gjennom FN og OSSE. Vi vil videreføre Norges sterke engasjement for FN, og være en aktiv bidragsyter i arbeidet med å reformere organisasjonen.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 4 er etter dette kr  12.274.463.000.

3.3.4.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde seier seg godt nøgd med Regjeringa si satsing i sørpolitikken og støttar framlegget om ein gradvis auke av bistanden. Noreg er moralsk forplikta til å hjelpa dei fattigaste i verda. Desse medlemer merkar seg at Regjeringa aukar løyvinga til gjeldslettetiltak med 50 mill. kroner samanlikna med regjeringen Jagland, og er nøgd med at Regjeringa vil vere ein pådrivar for internasjonal gjeldslette til dei fattigaste landa.

       Desse medlemene støtter Regjeringa sitt framlegg om at utgiftene til opphald for flyktningar ikkje skal dekkjast av midlar til bistand. Dette framlegget vil, saman med framlegget om at bidrag til globale miljøtiltak heller ikkje skal dekkjast over dette budsjettet, gjere framstillinga av bistandssatsinga klarare.

       Desse medlemene støttar Regjeringa sitt framlegg om at dei frivillige organisasjonane får auka sine tilskott til arbeid med bistand med 25 mill. kroner. Dei frivillige organisasjonane gjer eit viktig arbeid overfor dei aller fattigaste i utviklingslanda. Desse medlemene meiner det er avgjerande at Noreg tek sitt ansvar for FN sitt arbeid med utvikling og støttar dermed Regjeringa sitt framlegg om at tilskotet til UNDP vert auka med 20 mill. kroner.

       Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane på Utanriksdepartementet sitt budsjett vert redusert med 52,7 mill. kroner. Desse medlemene vil peike på at løyvingane til bistandstiltak likevel er auka med 20 mill. kroner i høve til regjeringa Jagland sitt budsjettforslag. Netto totalsum for ramme 4 vert då 12.281.963.000 kroner.

3.3.4.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 4 settes til 4.590.622.000  kroner. Innenfor ramme 4 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 43.969.000  kroner og at utgiftene settes til 4.634.591.000  kroner.

       Disse medlemmer vil foreslå vesentlige reduksjoner når det gjelder de offentlige utgifter til u-hjelp og mener at u-hjelp i første rekke bør være en oppgave for den enkelte som selv bør kunne bestemme hvor pengene skal gå ut fra den kjennskap og den tillit han har til den enkelte person eller organisasjon. Disse medlemmer er oppmerksomme på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette ofte skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer som ikke bedres ved hjelp av hjelp utenfra. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en priviligert maktelite som støtter seg til hæren, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte er finansiert av u-hjelpsmidler.

       Når det gjelder utviklingslandenes gjeldsbyrde, anser disse medlemmer disse land som selvstendige stater som må ha et selvstendig ansvar for sine lån, at disse blir disponert på en forsvarlig måte slik at de kan tilbakebetales i rett tid. Gjeldskrisen er først og fremst et uttrykk for at lånene bare i liten grad har blitt utnyttet til å utvikle et markedsrettet produksjonsliv, men er sløst bort på samme måte som u-hjelpsmidlene.

       Disse medlemmer mener Norge fortsatt bør drive katastrofehjelp og annen humanitær hjelp og vil her foreslå en påplussing. Disse medlemmer mener FNs høykommisær for flyktninger er best egnet til å hjelpe flyktninger og har derfor samlet bevilgningene til flyktninger under dette budsjettkap.

       Det er disse medlemmers oppfatning at u-landene først og fremst bør utvikles gjennom avvikling av importrestriksjoner, ikke minst på matvarer, slik at vi i større grad kan få anledning til å kjøpe deres varer.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.3(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.4.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 4 settes til 10.923.901.000 kroner, som er snaut 1,4 mrd. kroner lavere enn sentrumspartienes justerte budsjettforslag. Innenfor ramme 4 foreslår Høyre at inntektene settes til 43.969.000 kroner og at utgiftene settes til 10.967.870.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår økt satsing på humanitær bistand og demokratibygging i Nordvest-Russland og Baltikum, og støtte til bedret atomsikkerhet på Kola. Høyre foreslår også økt satsing på klima- og miljøtiltak i Øst-Europa.

       Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår kutt i ramme 4 i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner innen bistand. Høyres syn er at bistanden har større sjanse for å bidra til utvikling dersom innsatsen konsentreres om færre samarbeidsland. I dag er det for dårlig resultatoppnåelse i norske bistandsprosjekter og prosjekter gjennom FN. Høyre vil også skjerpe kravene til demokrati og menneskerettigheter, og vil trekke tilbake støtten til enkelte land på grunn av menneskerettighets- og demokratisituasjonen.

       Disse medlemmer mener det må tas utgangspunkt i behovet for bistand og hva bistanden går til, fremfor å sette mål for hvor stor bistanden skal være og først etterpå ta standpunkt til hvordan ressursene skal fordeles. Konkrete mål om størrelsen på bistanden, uten rot i faktiske prosjekter, har liten sammenheng med en målrettet bistandspolitikk.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.3 for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 4.

3.3.4.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til bevilgninger over Utenriksdepartementets budsjett er rettet inn mot målsetning om å nå FNs målsetning om 1 % av BNI til utviklingshjelp. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningene til bistand med om lag 1 mrd. kroner i forhold til det budsjettet regjeringen Jagland la frem.

       Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti vil legge fram en plan som utfordrer de andre partiene på hvordan Norge kan nå FNs målsetning om å gi 1 % av BNI til utviklingshjelp. Dette er en solidaritet Norge har råd til. Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti særlig går inn for å øke den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslettetiltak. I tillegg reduserer Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til næringslivet ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte all støtte til blandede kreditter.

       Dette medlem mener det er viktig at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner. Dette medlem foreslår derfor å øke den direkte støtten til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til Regjeringens opplegg.

       Dette medlem legger stor vekt på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Europas sikkerhet avhenger av et godt samarbeid mellom gamle fiender. Samarbeidsavtalen mellom NATO og Russland er av stor betydning og dette medlem mener det kan bidra til å gjøre NATO til et av de viktigste foraene for alleuropeisk samarbeid. Det langsiktige målet må være å trekke Russland med i det europeiske sikkerhetssamarbeid på alle plan. De to overordnede utfordringer for reformene i Øst-Europa er etter dette medlems vurdering knyttet til demokrati og miljø. Demokratiseringsprosessene går godt, men det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin støtte. Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen er etter dette medlems syn av vital betydning for disse landenes videre utvikling. Dette medlem vil derfor foreslå å øke støtten til Øst-Europa med om lag 400 mill. kroner.

       Dette medlem viser til at Afrika fortsatt er et kontinent som trenger internasjonal oppmerksomhet og støtte. Det er viktig at Afrika ikke « glemmes » når Norge de siste par år har vendt sitt internasjonale fokus mot Midtøsten og Asia. Dette medlem går derfor inn for å øke den direkte støtten til landene Zambia, Mosambik, Zimbabwe, Uganda og Malawi.

       Dette medlem viser til at urbefolkningers kamp for menneskerettigheter, demokrati og utviklingsmuligheter fortsetter, og mye står ugjort. Dette medlem foreslår at det opprettes en ny post under støtten til Mellom-Amerika som øremerkes urbefolkningene på dette kontinentet. Sosialistisk Venstreparti ønsker at det bevilges penger slik at offentlige og private organisasjoner kan søke om midler for prosjekter som har som formål å bedre urbefolkningers levekår. Høyt prioritert bør urbefolkningers egne organisasjoner være.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har protestert kraftig på at en stadig større del av u-hjelpsbudsjettet går til de såkalte næringslivsordningene. Dette medlem foreslår å halvere støtten ved bruk av parallellfinansiering og å kutte all støtte gjennom blanda kreditter.

       Dette medlem er imot å bruke penger over bistandsbudsjettet til å dekke utgifter for flyktningers opphold i Norge og deres tilbakevendelse til hjemlandet. Dette er utgifter som dette medlem mener skal dekkes over Kommunaldepartementets budsjett i sin helhet. Dette medlem foreslår derfor å flytte de pengene som gis til bruk for flyktninger i Norge, fra bistandsbudsjettet og over til Kommunaldepartementets budsjett uten at dette går utover målet om at over 1 % av BNI skal gå til u-hjelp.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 4 er etter dette kr  13.315.263.000.

3.3.5 Rammeområde 5 Kapitla som er tildelte justiskomiteen under Justisdepartementet

3.3.5.1 Samandrag

Tabell 5
Tabellen viser de postene under rammeområde 5 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 5
400   Justisdepartementet
    (jf. kap. 3400)    
   1 Driftsutgifter 211.512.000 211.412.000
         (-100.000)
430   Kriminalomsorg i anstalt
    (jf. kap. 3430)    
   1 Driftsutgifter 1.130.336.000 1.137.336.000
         (7.000.000)
432   Kriminalomsorgens utdanningssenter
    (KRUS) (jf. kap. 3432)    
   1 Driftsutgifter 64.409.000 69.409.000
         (5.000.000)
435   Kriminalomsorg i frihet
    (jf. kap. 3435)    
   1 Driftsutgifter 101.961.000 104.961.000
         (3.000.000)
440   Politi- og lensmannsetaten
    (jf. kap. 3440)    
   1 Driftsutgifter 4.703.002.000 4.713.002.000
         (10.000.000)
455   Redningstjenesten (jf. kap. 3455)    
   72 Tilskudd til nød- og
    sikkerhetstjenesten ved
    kystradioene - 52.000.000
         (52.000.000)
462   Registerenheten i Brønnøysund
    (jf. kap. 3410 og 3462)    
   1 Driftsutgifter 103.326.000 105.326.000
         (2.000.000)
463   Datatilsynet (jf. kap. 3463)    
   1 Driftsutgifter 9.386.000 10.786.000
         (1.400.000)
472   Trossamfunn m.m.    
   70 Tilskudd til registrerte
    trossamfunn 42.780.000 -
         (-42.780.000)
   71 Tilskudd til uregistrerte
    trossamfunn 4.440.000 -
         (-4.440.000)
   72 Tilskudd til livssynssamfunn 12.776.000 -
         (-12.776.000)
   73 Tilskudd til Norges frikirkeråd 643.000 -
         (-643.000)
     Sum utgifter ramme 5 8.971.263.000 8.990.924.000
         (19.661.000)
     Sum inntekter ramme 5 1.830.445.000 1.830.445.000
         (-)
     Sum netto ramme 5 7.140.818.000 7.160.479.000
         (19.661.000)


3.3.5.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer mener at kampen for et tryggere samfunn og mot kriminalitet er et viktig innsatsområde og må videreføres. Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Trygghet og rettssikkerhet er grunnleggende forutsetninger for at velferdssamfunnet skal fungere. Disse medlemmer mener at en god kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret hver enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Vi må slå ned på kriminelle handlinger, men også motvirke og forebygge ulovlige handlinger. Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammene justissektoren råder over. Arbeiderpartiets strategi er en helhetlig politikk der arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller er viktig. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, kriminalitet og vold.

       Disse medlemmer har merket seg at en stor del av de kriminelle handlinger begås i beruset tilstand og mener at rusproblematikken derfor må vies spesiell oppmerksomhet. Kriminelle handlinger kan i noen grad forklares, men ikke forsvares. Disse medlemmer legger vekt på at risikoen for oppdagelse må økes og straffen stå i forhold til lovbruddet. Kriminalitet skal ikke lønne seg.

       Disse medlemmer viser til at politi- og lensmannsetaten har fått en betydelig stillingsvekst og store bevilgningsøkninger de senere årene som gir et godt grunnlag for at etaten blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Arbeiderpartiet vil videreføre denne innsatsen. Disse medlemmer vil understreke at politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen bidrar til at folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet. Målsettingen om et desentralisert politi opprettholdes. For å styrke rettssikkerheten legger disse medlemmer vekt på å få til en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. Rettssikkerhet og rettsvern er en kjede hvor alle ledd krever oppfølging. Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver. Et godt samspill mellom fengselsvesenet og friomsorgen er viktig. Arbeidet med å rehabilitere dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, dvs. å redusere risikoen for tilbakefall, understrekes. I dette arbeidet må en ha et særlig fokus på førstegangsdømte. Disse medlemmer mener at ettervernet for dem som er ferdig med soning må gjøres bedre. Arbeiderpartiet imøteser den bebudede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen hvor Stortinget får mulighet til en helhetlig drøfting av kriminalomsorgens innhold og omfang og dens forhold til utviklingen i det øvrige rettssystem.

       For å sikre den enkeltes rett til trygghet er kampen mot vold avgjørende. I tillegg til tiltak mot gatevold må det rettes fokus mot all voldskriminalitet, både mot eldre og barn, og mot den volden som skjer i hjemmene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å rette en spesiell oppmerksomhet mot seksualisert vold og seksuelle overgrep mot barn.

       Disse medlemmer vil at hjelpen og støtten til dem som har blitt ofre for kriminalitet bygges ut. Trygghet er mer enn frihet fra overgrep. Det er også frihet fra frykt.

       Etter disse medlemmers oppfatning må arbeidet mot narkotikakriminalitet ha fortsatt høy prioritet. Arbeiderpartiet sier et klart nei til legalisering av bruk av narkotiske stoffer og vil at innsatsen mot narkotikamisbruk og ulovlig innførsel forsterkes.

       Disse medlemmer viser til at organisert grenseoverskridende kriminalitet øker. Kriminaliteten er ikke bare blitt mer internasjonal, men også mer kompleks, ugjennomtrengelig og profesjonell. For å møte denne trusselen må det legges vekt på internasjonalt samarbeid og disse medlemmer vil understreke viktigheten av å delta i Schengen-samarbeidet. Norsk flyktninge- og asylpolitikk må føres videre basert på de internasjonale forpliktelser vårt land har. Disse medlemmer vil følge opp de endringer i flyktninge- og asylpolitikken som Jagland la opp til med målsetting om større rettssikkerhet og mer liberal praksis.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) om endringer som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren. Denne saken var også varslet i nasjonalbudsjettet. Utgiftene skal dekkes over forskjellige departementer. Innenfor rammeområde 5 skal kap. 455 post 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene, økes. Disse medlemmer går inn for å redusere Ymse-posten tilsvarende.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 5 er etter dette kr  7.132.179.000.

3.3.5.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at dei tre partia la til grunn i sitt politiske grunnlag for ei sentrumsregjering at kamp mot kriminalitet og større tryggleik for vanlege folk skulle ha prioritet frå den nye Regjeringa. Trongen for ei større satsing på justissektoren har vorte større dei siste åra som følgje av at talet på utførde straffbare handlingar har auka kraftig sidan starten på 90-talet. Desse medlemene er difor nøgde med at Regjeringa, til tross for ein vanskeleg budsjettsituasjon, har fylgd dette opp i framlegget til statsbudsjett for 1998.

       Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa nå har løyvd midlar til å setja i gang ei naudsynt rehabilitering av Stavanger kretsfengsel, og vil samstundes understreka at dette må vidareførast med tilstrekkelege midlar i statsbudsjettet for 1999. Regjeringa sitt framlegg om å venta med å ta stilling til nedlegging av hjelpefengsla i Vik og Kongsberg til drøftinga av strukturen på fengsla som vil inngå i den varsla stortingsmeldinga om kriminalomsorg er etter desse medlemene sitt syn ein ryddig framgangsmåte.

       Desse medlemene syner dessutan til at kriminalomsorga er styrka i tråd med dei prioriteringar som er lagt i sentrumpartia si regjeringserklæring.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre subsidiært stemmer for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å auke ramme 5 med 50 mill. kroner, slik at netto totalsum vert på 7.210.479 000 kroner. Av denne ekstra løyvinga vert det gjort framlegg om at 4 mill. kroner vert sett av til auka opptak ved politihøgskulen, resten går til ei styrking av politi- og lensmannsetaten.

3.3.5.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 5 settes til 7.521.179.000  kroner. Innenfor ramme 5 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 1.790.445.000  kroner og at utgiftene settes til 9.311.624.000  kroner.

       Disse medlemmer vil påpeke at det siden 1960-tallet har vært en eksplosiv økning av kriminaliteten i Norge, samtidig som kriminaliteten er blitt mer alvorlig, og i større grad enn tidligere har fått internasjonale forgreninger. Ingen regjering har i denne perioden vist ansvar og fulgt opp med forslag om et tilstrekkelig antall polititjenestemenn/lensmannsbetjenter. Resultatet er blitt en lav oppklaringsprosent som stimulerer til økt kriminalitet. Disse medlemmer mener det er behov for en kraftig opprustning av politiet. Ettersom det ikke finnes et tilstrekkelig antall med ferdig utdannede polititjenestemenn til å søke ledige stillinger, må nye stillinger i første rekke komme i form av nye arrestforvaltere og kontorstillinger, slik at fagutdannet politi kan frigjøres til patruljering. Samtidig bør det ansettes flere politijurister.

       For å bedre situasjonen på sikt mener disse medlemmer at opptaket ved Politihøgskolen bør økes til 432, som er det samme antallet studenter som ble tatt opp i inneværende år. Økt etterforskningskapasitet ved politiet, økt oppklaringsprosent, og strengere straffereaksjoner må nødvendigvis følges opp med økt kapasitet i domstolene og økt fengselskapasitet.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå at det igangsettes nye byggeprosjekt innen « Kriminalomsorg i anstalt », at ingen eksisterende fengsler legges ned før stortinget har drøftet den ventede meldingen om kriminalomsorgen, at eksisterende fengsler settes i forsvarlig stand, og at bemanningen økes for å hindre rømninger. Disse medlemmer vil også styrke « Kriminalomsorg i frihet » for å sikre en bedre kontroll med kriminelle som har fått betingede straffer, er prøveløslatt, eller underlagt sikring i frihet.

Rettsgebyr

       Disse medlemmer mener det ikke bør koste så mye å få reist en sak for domstolene at personer som kan ha rett ikke tør prøve sin sak for domstolene. Disse medlemmer er derfor imot å øke rettsgebyret.

Rettsvesen

       Disse medlemmer mener at det av hensyn til rettssikkerhet og kvalitet for domstolenes virksomhet og for å kunne få en hurtigere straffesaksavvikling, er særs viktig å forbedre flyten i straffesakskjeden. Det rettssøkende publikum setter stadig større krav til domstolenes tjenester. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til rettsvesenet.

Politi

       Disse medlemmer foreslår å øke rammen betydelig. Regjeringen foreslår en kraftig reduksjon av opptaket ved Politihøgskolen som vi ikke kan støtte. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke elevopptaket med ca 70 studenter.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med flere nye stillinger i politiet, og vil foreslå en økning i rammen til dette formål.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.4(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.5.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 5 settes til netto 7.291.179.000 kroner, som er om lag 80 mill. kroner mer enn i sentrumspartienes justerte budsjettopplegg. Innenfor ramme 5 foreslår Høyre at inntektene settes til 1.830.445.000 kroner, og at utgiftene settes til 9.121.624.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at store befolkningsgrupper, og spesielt eldre mennesker, i dag føler utrygghet og er usikre på om politi og rettsvesen kan tilby tilstrekkelig beskyttelse mot kriminalitet. Bekjempelse av kriminalitet må føres på mange fronter. Gjennom satsing på familiene, skolen og samspillet mellom generasjonene ønsker Høyre å bidra til respekt for mennesker og verdier, og økt respekt for lov og orden.

       Disse medlemmer mener imidlertid ikke at dette er tilstrekkelig. Det er nødvendig med en styrking av politiet, slik at det igjen kan komme på offensiven i forhold til de kriminelle miljøene. Nå er utviklingen i kriminalitet bekymringsfull, med en urovekkende økning i vinnings-, volds- og sedelighetsforbrytelser. Videre ønsker Høyre økt satsing på kriminalomsorg, for å lette tilbakeføringen av fanger til samfunnet etter endt soning.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår økte bevilgninger til politiet på 140 mill. kroner, der om lag en tredjedel skal brukes til kontorpersonale for å frigjøre politifaglig personell til de oppgaver de er utdannet til å gjennomføre. Videre foreslår Høyre økt satsing på Politihøgskolen og på kriminalomsorg. Videre foreslår Høyre enkelte mindre kutt på områder som ikke kan prioriteres nå.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.4(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 5.

3.3.5.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må gjøres visse omprioriteringer i budsjettmessig sammenheng for å styrke andre deler av justissektoren. Den vekten Justisdepartementets budsjett har hatt de siste årene ser dette medlem som noe høy i forhold til den totale rammen. Det er etter dette medlems syn heller ikke nødvendig med en påplussing på utgifter til deltagelse i Schengen-samarbeid før problematikken er grunnlovsmessig avgjort.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå følgende:

       Det reduseres 3 mill. kroner på departementets driftsbudsjett

       Det reduseres 4,7 mill. kroner i deltagelse i Schengen-samarbeidet.

Kriminalomsorg i anstalt

       Dette medlem viser til at det er et behov for å drive forebyggende virksomhet også overfor innsatte i norske fengsler, og at dette arbeidet må prioriteres i en kriminalpolitisk sammenheng.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå følgende:

       « Det bevilges 10,5 mill. kroner ekstra til kriminalomsorg i anstalt. »

Kriminalomsorg i frihet

       Dette medlem mener at det er behov for en økning i ettervern for tidligere innsatte. Det arbeidet som gjøres av Kriminalomsorg i frihet er viktig for å forebygge at det begås nye straffbare forhold, samt å bidra til at tidligere straffedømte får en mulighet til å gjenintegreres i samfunnet.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå følgende:

       Det bevilges 10,5 mill. kroner ekstra til kriminalomsorg i frihet.

Politi- og lensmannsetaten

       Dette medlem mener at det må gjøres en reell styrking av politi- og lensmannsetaten. Synlig patruljerende politi er klart kriminalitetsforebyggende, og i tråd med budsjettprioriteringer i 1997 må det fremdeles gjøres bevilgninger for å styrke dette arbeidet. Det må ansettes administrativt personell i politiet til å gjøre administrative oppgaver som ikke krever politifaglig bakgrunn. Dette vil frigjøre personell til politifaglige oppgaver.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå at det bevilges 25 mill. kroner ekstra til politiet.

Fri rettshjelp

       Dette medlem anser studentrettshjelptilbudet som en viktig del av det totale rettshjelptilbud. Studentrettshjelpetiltakene som i dag eksisterer gjør en stor jobb med knappe midler, og håndterer et stort antall saker.

       Dette medlem mener at det må gis en styrking av dette tilbudet og det bør utredes et mer rettferdig tilskudd til studentrettshjelpeorganisasjonene, som må legges frem i forbindelse med neste års budsjett.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå at det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til studentrettshjelpetiltakene.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 5 er etter dette kr  7.215.618.000.

3.3.6 Rammeområde 6 Kapitla som er tildelte kommunalkomiteen under Kommunal- og arbeidsdepartementet

3.3.6.1 Samandrag

Tabell 6
Tabellen viser de postene under rammeområde 6 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 6
500   Kommunal- og arbeidsdepartementet (jf. kap. 3500)    
   1 Driftsutgifter 151.121.000 137.021.000
(-14.100.000)
   21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag 24.467.000 19.767.000
(-4.700.000)
521   Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)    
   60 Integreringstilskudd 1.297.000.000 1.332.000.000
(35.000.000)
540   Sametinget (jf. kap. 3540)    
   51 Samisk næringsråd 18.597.000 20.597.000
(2.000.000)
550   Lokal næringsutvikling    
   60 Tilskudd til utkantkommuner - 28.000.000
(28.000.000)
551   Regional næringsutvikling i fylker og kommuner    
   55 Etablererstipend, fond 125.000.000 130.000.000
(5.000.000)
581   Bolig- og bomiljøtiltak    
   74 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger 409.000.000 439.000.000
(30.000.000)
590   Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 3590)    
   1 Driftsutgifter 1.536.182.000 -
(-1.536.182.000)
   21 Spesielle driftsutgifter 3.600.000 -
(-3.600.000)
   45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 134.953.000 -
(-134.953.000)
591   Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3591)    
   21 Evalueringer, utviklingstiltak mv 11.587.000 -
(-11.587.000)
   60 Sysselsetting i offentlig virksomhet 31.943.000 -
(-31.943.000)
   70 Formidlingstiltak 140.365.000 -
(-140.365.000)
   71 Opplæringstiltak, drift 775.279.000 -
(-775.279.000)
   72 Opplæringstiltak, investeringer 4.100.000 -
(-4.100.000)
   73 Kurs- og jobbskapingsprosjekter 15.000.000 -
(-15.000.000)
592   Spesielle arbeidsmarkedstiltak
    for yrkeshemmede    
   21 Evalueringer, utviklingstiltak m.v 4.248.000 -
(-4.248.000)
   70 Formidlingstiltak for yrkeshemmede 253.542.000 -
(-253.542.000)
   71 Integrering av yrkeshemmede i
    ordinært arbeidsliv 629.675.000 -
(-629.675.000)
   72 Skjermede tiltak, drift 1.333.957.000 -
(-1.333.957.000)
   73 Skjermede tiltak, investeringer 33.283.000 -
(-33.283.000)
1590   Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap 4590)    
   1 Driftsutgifter - 1.536.182.000
(1.536.182.000)
   21 Spesielle driftsutgifter - 3.600.000
(3.600.000)
   45 Større utstyrsanskaffelser og
    vedlikehold - 134.953.000
(134.953.000)
1591   Arbeidsmarkedstiltak
    (jf. kap. 4591)    
   21 Evalueringer, utviklingstiltak mv - 11.587.000
(11.587.000)
   60 Sysselsetting i offentlig
    virksomhet - 31.943.000
(31.943.000)
   70 Formidlingstiltak - 140.365.000
(140.365.000)
   71 Opplæringstiltak, drift - 775.279.000
(775.279.000)
   72 Opplæringstiltak, investeringer - 4.100.000
(4.100.000)
   73 Kurs- og jobbskapingsprosjekter - 15.000.000
(15.000.000)
1592   Spesielle arbeidsmarkedstiltak
    for yrkeshemmede    
   21 Evalueringer, yrkestiltak m.v - 4.248.000
(4.248.000)
   70 Formidlingstiltak for
    yrkeshemmede - 253.542.000
(253.542.000)
   71 Integrering av yrkeshemmede i
    ordinært arbeidsliv - 599.675.000
(599.675.000)
   72 Skjermede tiltak, drift - 1.363.957.000
(1.363.957.000)
   73 Skjermede tiltak, investeringer - 33.283.000
(33.283.000)
     Sum utgifter ramme 6 13.669.234.000 13.750.434.000
(81.200.000)
3520   Utlendingsdirektoratet
    (jf. kap. 520)    
   4 Diverse inntekter 125.000.000 105.000.000
(-20.000.000)
3590   Arbeidsmarkedsetaten
    (jf. kap. 590)    
   4 Salgsinntekter m.m. 306.000 -
(-306.000)
   80 Innfordret misbruk av dagpenger 20.700.000 -
(-20.700.000)
3591   Arbeidsmarkedstiltak
    (jf. kap. 591)    
   2 Opplæringstjenester 1.530.000 -
(-1.530.000)
4590   Arbeidsmarkedsetaten
    (jf. kap. 1590)    
   4 Salgsinntekter m.m. - 306.000
(306.000)
   80 Innfordret misbruk av dagpenger - 20.700.000
(20.700.000)
4591   Arbeidsmarkedstiltak
    (jf. kap. 1591)    
   2 Opplæringstjenester - 1.530.000
(1.530.000)
     Sum inntekter ramme 6 3.709.538.000 3.689.538.000
(-20.000.000)
     Sum netto ramme 6 9.959.696.000 10.060.896.000
(101.200.000)
3.3.6.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer peker på at en sterk og effektiv offentlig sektor er et nødvendig fundament for å kunne videreutvikle velferdssamfunnet og sikre sysselsettingen i hele landet. Ikke minst er det viktig at kommunene og fylkeskommunene fortsatt tildeles en sentral rolle i dette arbeidet. Den kommunale sektoren er selve bærebjelken i velferdsutviklingen. Det er her lokaldemokratiet utøves, og det er her den videre utviklingen i velferden må komme. Disse medlemmer vil videre peke på viktigheten av å utvikle velferdstilbudene der folk bor. Målet med dette er både å øke tilgjengeligheten til og innflytelsen over de offentlige tjenestene.

       Disse medlemmer viser til at det økonomiske opplegget for 1998 søker å videreutvikle velferdssamfunnet innenfor en ansvarlig ramme og i samsvar med Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer er enig i at kommunesektoren skal sikres en inntektsutvikling som gjør det mulig for kommuner og fylkeskommuner å trygge velferden til den enkelte. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Jagland i budsjettet fastholder sin satsing på offentlige løsninger og et sosialt sikkerhetsnett framfor den sterkestes rett og privat veldedighet.

       Disse medlemmer viser til at det overordnede målet for en helhetlig regionalpolitikk er å utvikle levedyktige regioner i alle deler av landet, med en balansert befolkningssammensetning og et likeverdig sysselsettings- og velferdstilbud. Målet med distriktspolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Det er viktig å gjøre distriktene til reelle lokaliseringsalternativer for næringslivet og attraktive bosettingsalternativer for befolkningen.

       Disse medlemmer ser med bekymring på den framtidige befolkningsutviklingen i deler av Distrikts- og Utkant-Norge. Som et resultat av tidligere fraflytting og manglende fødselsoverskudd vil mange kommuner i framtiden være avhengig av massiv tilflytting for å unngå en nedgang i folketallet. Disse medlemmer mener at dette faktum må gjenspeiles i distriktspolitikken og synes derfor det er positivt at det i St.prp. nr. 1 er utviklet en egen politikk for utkantområder med sterk tilbakegang i befolkningen. Målet med denne er å legge forholdene til rette for at kommunene skal bli bedre i stand til å møte de problemene som stadig fraflytting fører med seg. Disse medlemmer viser at det allerede er utpekt syv pilotkommuner og at St.prp. nr. 1(1997-1998) legger opp til at det blir utpekt opp til 8 flere pilotkommuner i 1998. Disse medlemmer mener dette er en god oppfølging av St.meld. nr. 31 (1996-1997), om distrikts- og regionalpolitikken, og vil framheve at det er viktig at det blir stilt ekstra ressurser til disposisjon for en slik satsing. Det er også viktig at utkantområdene prioriteres innenfor de andre distriktspolitiske ordningene.

       Disse medlemmer viser til at den overordnede strategien i bruken av de distriktspolitiske virkemidlene er å utvikle varierte og lønnsomme arbeidsplasser og stimulere verdiskapingen basert på de spesielle forutsetningene i hver region. Disse medlemmer er enig i denne strategien, og viser til at strategien er ivaretatt gjennom den økte satsingen på etableringsstipend, kommunale næringsfond og regionale program for næringsutvikling i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Disse medlemmer mener at den distriktspolitiske satsingen viser at St.prp. nr. 1(1997-1998) tar på alvor de utfordringene vi har i distriktene, og spesielt gjelder dette i utkantområder med sterk nedgang i folketallet

       Disse medlemmer viser til at det er et hovedmål for boligpolitikken at alle skal kunne disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø.

       I en situasjon med betydelig press i deler av boligmarkedet velger St.prp. nr. 1(1997-1998) å prioritere omsorgsboliger og sykehjem for eldre og boligtilbud for grupper som trenger støtte for å få dekket sitt boligbehov. Disse medlemmer er enig i en slik prioritering og vil understreke at det fordelingspolitiske aspektet er blitt mer sentralt i boligpolitikken. Offentlig støtte må derfor rettes inn mot de som trenger det mest. Virkemidlene i boligpolitikken skal hjelpe til med å utjevne ulikhetene i boforhold og boligmiljø.

       Disse medlemmer viser til at det nye regelverket for samordnet bostøtte i St.prp. nr. 1(1997-1998) blir videreført for 1998. I tråd med behovet for målrettede tiltak blir det også i St.prp. nr. 1(1997-1998) fremmet forslag om en økning i bostøtten, der blant annet kostnadene ved kommunale avgifter er tatt med.

       Disse medlemmer konstaterer i denne sammenheng at en generell økning av minstepensjonen, slik som den er skissert i budsjettforslaget fra den sittende regjering ( St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)), vil føre til at de minstepensjonister som har behov for bostøtte vil få sin støtte redusert. Disse medlemmer ser også med uro på at en økning i minstepensjonen vil føre til en høyere egenbetaling ved for beboere på alders- og sykehjem på 130 mill. kroner. Disse medlemmer ser her en tendens til at generelle ordninger som en økning av minstepensjonen kan få negative konsekvenser for dem som har størst behov for offentlig støtte.

       Disse medlemmer viser generelt til at forslaget til bevilgninger til boligformål i St.prp. nr. 1(1997-1998) øker med 13,7 % eller 1,5 mrd. kroner for 1998.

       Disse medlemmer viser til at Husbanken står sentralt i den sosiale boligpolitikken. Husbanken skal medvirke til at alle skal kunne disponere en høvelig bolig. Husbankens ramme er i St.prp. nr. 1(1997-1998) på 8 mrd. kroner i 1998.

       Disse medlemmer mener det er positivt at handlingsprogrammet for Oslo indre øst blir fulgt opp med 50 mill. kroner i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Disse medlemmer viser til at det overordnede målet for arbeidsmarkedspolitikken er å legge til rette for et effektivt fungerende arbeidsmarked. Disse medlemmer synes i denne sammenheng det er gledelig at vi har fått en positiv utvikling på arbeidsmarkedet. Siden 1993 er 170.000 flere kommet i arbeid, og den registrerte ledigheten er nå kommet ned under nivået for 1988.

       Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at arbeidsmarkedspolitikken aktivt tilpasses utviklingen på arbeidsmarkedet. Utsiktene til vekst i etterspørselen etter arbeidskraft vil kunne forsvare en nedgang i arbeidsmarkedstiltakene i 1998. Disse medlemmer har merket seg at vi, på tross av en registrert ledighet på rundt 3 %, har en mangel på arbeidskraft i visse yrker. For å bidra til målet om et effektivt fungerende arbeidsmarked vil disse medlemmer understreke betydningen av at arbeidsmarkedstiltakene er kompetansehevende. I denne situasjonen vil disse medlemmer også understreke betydningen av å legge økt vekt på formidling. Disse medlemmer merker seg videre at ungdomsgarantien står fast og at tiltaksgarantien for de som mister dagpengerettighetene etter tre år videreføres i 1998.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at flest mulig yrkeshemmede skal ha et tilbud å gå til. I første halvår 1997 var det registrert om lag 54.000 yrkeshemmede, og av disse var 76 % i aktive attføringstiltak. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at disse tiltak videreføres på et høyt nivå.

       Disse medlemmer registrerer forslaget om å flytte 30 mill. kroner fra kap. 592 post 71 til post 72 Skjermede tiltak, drift. Disse medlemmer mener at tilskudd til arbeidsmarkedsbedriftene bør styrkes, men ikke ved å kutte på aktiv integrering i ordinært arbeidsliv. Disse medlemmer går derfor imot dette forslaget og vil i stedet styrke kap. 592 post 72 med 78.565 mill. kroner, som dekkes inn ved tilsvarende reduksjon av post 2309.1 Ymse, slik regjeringen Bondevik har funnet grunnlag for.

       Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik mener å ha reserver på tiltaksmidler på til sammen 1.185 mill. kroner. Vi forutsetter at disse endringer kan gjennomføres uten reduksjon i tiltaksnivået. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om at disse reserver benyttes til å øke budsjettets utgiftsramme for 1998.

       Disse medlemmer viser til at det et er overordnet mål at alle, uavhengig av bakgrunn og kjønn, skal ha de samme sjanser, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Disse medlemmer viser videre til at det er trekk ved innvandrernes situasjon og levevilkår i det norske samfunnet som tilsier at det fortsatt er behov for forsterket innsats på flere områder. Ikke minst er det store utfordringer når det gjelder sysselsetting. Selv om den registrerte ledigheten blant innvandrere har falt, er ledigheten fremdeles mye høyere enn for resten av befolkningen. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at innvandringsmeldingen er fulgt opp i St.prp. nr. 1(1997-1998) gjennom midler til tiltak som norskopplæring for voksne, grunnskoleopplæring for voksne, gratis korttidsplasser i barnehage og en ordning for juridisk bistand.

       Disse medlemmer vil videre vise til at integreringstilskuddet til kommunene i St.prp. nr. 1(1997-1998) er foreslått videreført på samme nivå som for 1997, og at det er satt av 12,5 mill. kroner til prosjekter som tilrettelegger og stimulerer til tilbakevending for flyktninger. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at de flyktninger som ønsker det, skal kunne vende tilbake til sine hjemland.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 6 er etter dette kr 10.038.261.000.

3.3.6.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde er positive til å styrka Kommunaldepartementet som eit samordnande departement. Departementet skal sjå til at det vert gjort konsekvensutgreiingar av framlegg som har innverknad på utviklinga i distrikta. Dette vil vere ei konkret oppfølging av tidlegare vedtak i Stortinget om at det skal gjevast slike utgreiingar. Desse medlemene meiner at det er naudsynt at den distriktspolitiske innsatsen vert styrka for å stansa flyttestraumen, og ser på framlegget om tilskot til utkantkommunar som eit viktig første steg.

       Desse medlemene støttar framlegget om at Norge aukar mottaket av overføringsflyktningar (kvoteflyktningar) med inntil 500 pr. år, og at det som ein konsekvens av dette vert løyvd 35  mill. kroner ekstra til integreringstilskot.

       Desse medlemene syner til at mange har problem med å etablera seg på bustadsmarknaden. Det er trong for auka offentleg innsats, og desse medlemene meiner at tilleggsløyvinga til boligtilskot på 30  mill. kroner er heilt naudsynt.

       Desse medlemene har merka seg at Husbanken dersom det syner seg naudsynt, vil kunne disponere 60-70 % av utlånsramma i første halvår. Desse medlemene har vidare merka seg at oppstartingstilskot til omsorgsbustader og sjukeheimar ikkje føreset lånefinansiering i Husbanken.

       Desse medlemene meiner at arbeidsløysa fortsatt er for høg, og ser det som positivt at arbeidsløysa går ned. Dette innebær ein ny trygg kvardag for mange familiar. Trass i denne nedgangen meiner desse medlemene at det fortsatt er trong for å vidareføra arbeidsmarknadstiltak, og støttar Regjeringa sitt framlegg om løyving til dette. Samstundes vil desse medlemene peike på trongen for å innretta all opplæringsverksemd slik at sektorer der det er mangel på fagfolk i dag får dekka trongen for slike fagfolk. I følgje tilleggsproposisjonen er dette særleg aktuelt innan helse, bygg og anlegg, databransjen, verkstadsindustrien og undervisningssektoren.

       Desse medlemene syner til omdisponering av 30  mill. kroner til arbeidsmarknadsbedriftene, og forutset at dette er tilstrekkeleg slik at det ikkje skjer innskrenkning i denne virksomheten.

       Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høyre, der regjeringspartia har fått forståing frå Frtamstegspartiet og Høgre om at dei røyster for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til ramme 6 vert redusert med 1.210 mill. kroner. Reduksjonen omfattar 25 mill. kroner til etableringsstipend (kap. 551), og 1.185 mill. kroner i arbeidsmarknadstiltak, som er ei inndraging av ubrukte midlar frå 1997 som vert overført 1998-budsjettet.

       Desse medlemene foreslår at det vert bevilga 8.850.896.000 kroner til ramme 6.

3.3.6.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 6 settes til 7.954.896.000  kroner. Innenfor ramme 6 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 3.707.038.000  kroner og at utgiftene settes til 11.664.434.000  kroner.

       Disse medlemmer mener at kommunenes økonomiske handlefrihet blir vesentlig styrket ved Fremskrittspartiets økonomiske opplegg for kommunene. Selv om det legges opp til reduksjoner på næringsoverføringer via kommunale næringsfond og regionale næringsfond, vil Fremskrittspartiets totale økonomiske politikk bidra til økte inntekter til kommunene, blant annet gjennom økt sysselsetting og verdiskapning grunnet skatte- og avgiftsreduksjonen som ligger i Fremskrittspartiets alternativ. Ved ikke å senke skattøren vil de aktive og kreative kommunene tjene på dette. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets politikk når det gjelder bedriftsbeskatning, hvor hovedprinsippet er at bedriftene skal beholde sin verdiskapning.

       Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at dette gjør det unødvendig med lokale og regionale næringsfond som kommer fra inndratt skatt.

       Disse medlemmer mener at rammene for kommuneøkonomien ikke skal økes selv om skattøren ikke blir redusert, med den begrunnelse at Fremskrittspartiets forslag på økninger i øremerkede tilskudd vil gi kommunene en økning i de totale inntektene til kommunene. Disse medlemmer vil blant annet peke på det foreslåtte driftstilskuddet på kr  200.000 pr. sykehjemsplass. Dette vil belønne kommuner med god eldreomsorg og gi en motivasjon til kommuner med dårligere sykehjemsdekning til å sette i gang med tiltak for å etablere flere sykehjemsplasser.

       Disse medlemmer vil redusere overføringene til arbeidsmarkedstiltak grunnet for det første at arbeidsledigheten er lavere enn på mange år og for det andre at det ifølge offentlige prognoser vil bli betydelig med nye arbeidsplasser i 1998. Disse medlemmer vil også hevde at vår skatte- og avgiftspolitikk ytterligere vil styrke nedgangen i arbeidsledigheten samtidig som etterspørselen ytterligere vil øke. Disse medlemmer ser det derfor naturlig å redusere utgiftene ved arbeidsmarkedstiltakene betydelig.

       Disse medlemmer mener at Norge bare skal ta inn 1.000 flyktninger og asylsøkere pr. år. Derfor vil disse medlemmer redusere bosettingstilskuddet til kommunene, men ikke mer enn at de kontrakter som er inngått med kommuner skal kunne gjennomføres for dem som har kommet til landet. Disse medlemmer satser også på en mer aktiv repatrieringspolitikk.

       Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener at Sametinget derfor bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslått reduksjon et ledd i en nedtrapping.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.5(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.6.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 6 settes til netto 9.238.556.000 kroner, som er om lag 400 mill. kroner lavere enn sentrumspartienes justerte budsjettforslag. Innenfor ramme 6 foreslår Høyre at inntektene settes til 3.709.538.000 kroner og at utgiftene settes til 12.948.094.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår økt bostøtte for pensjonister, for å hjelpe de minstepensjonister som faktisk har minst. Dette er et langt mer målrettet tiltak enn regjeringen Bondeviks forslag om økte minstepensjoner.

       Disse medlemmer viser også til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår økt satsing på byfornyelse og boligkvalitet i Oslo indre øst.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.5(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering innenfor ramme 6. Disse medlemmer mener det fortsatt er rom for reduserte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak samt kommunale og regionale sysselsettingstiltak.

3.3.6.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene har gått i retning av kutt i de frie inntektene, og økte pålegg i form av statlige reformer som må løses i kommune-Norge. Økningen i gebyr/egenfinansiering er også betydelig. Dette er egenbetaling som ofte rammer « flatt », uavhengig av folks inntekt. Dette medlem viser til at det meste av kommunenes økonomi avgjøres andre steder enn på dette rammeområdet. Likevel er det behov for en økonomisk styrking på flere kapitler tilknyttet dette rammeområdet.

       Dette medlem vil spesielt peke på følgende områder:

       Boligpolitikk og ungdomsboliger Dette medlem viser til at ungdom i stor grad er tapere på boligmarkedet. Leieprisene i Oslo er blant de høyeste i Europa. Dette medlem vil peke på følgende utviklingstrekk:

- Det er altfor få utleieboliger i de store utdanningsbyene.
- Ungdom bor lenger hjemme enn tidligere.
- Husholdninger med lave inntekter taper på boligmarkedet - de har små boliger og høye utgifter i forhold til inntekten.
- Når en stigende andel av inntekten til lavinntektsgrupper blir bundet opp i bolig, er konsekvensen skjevere fordeling.

       Dette medlem mener terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet, først og fremst for ungdom, må senkes. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti bl.a. foreslår følgende i dette budsjettet:

- Det bevilges 300 mill. kroner ut over forslaget i Gul bok til boligtiltak for ungdom.
- Tilskuddsprosenten til utleieboliger økes fra 30 til 40 %
- Husbankens rammer utvides med 500 mill. kroner.
- Det bygges 1.000 nye studentboliger neste år.

Boligprogram for unge uføre

       Dette medlem viser til at mange unge blir boende på alders- og sykehjem i årevis. Dette medlem mener at alle disse i løpet av 1998 må få tilbud om tilpasset egen bolig. Tilskuddet til etablering av tilpassede boliger er økt til 600.000 kroner. Likevel stopper utflyttingen opp. Dette medlem foreslår derfor at:

- Det bevilges 20 mill. kroner til drift av slike boliger.
- Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en helhetlig plan for finansiering, drift og tidsfrister så snart som mulig.

Flyttinger, bosetting, integrering etc.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot å bruke penger fra Utenriksdepartementets budsjett til flyktningformål i Norge. Dette medlem vil derfor kompensere for dette ved å bevilge om lag 200 mill. kroner ekstra til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere over Kommunaldepartementets budsjett.

Arbeidsmarkedet

       Dette medlem registrerer at arbeidsledigheten har gått ned. Det gjenstår likevel mye. Ikke minst er det problematisk at mange med innvandringsbakgrunn, ungdom med lave kvalifikasjoner og en del eldre arbeidstakere er langtidsledige. Dette medlem mener derfor det er en feilprioritering å trappe ned nivået på arbeidsmarkedstiltakene kraftig i dagens situasjon. De gruppene som ikke blir « koblet på » i oppgangsperioden har fortsatt et stort behov for kvalifiseringstiltak. Dette medlem vil derfor gå inn for et høyere nivå på arbeidsmarkedstiltakene.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en satsing på spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Denne gruppen ble « glemt bort » av den forrige regjeringen. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti bl.a. foreslår:

- Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til arbeidsmarkedsetaten.
- Det bevilges 50 mill. kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak.
- Det bevilges 50 mill. kroner ekstra til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

Andre forslag

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også har andre forslag innenfor denne rammen. Bl.a. foreslås det å:

- Bevilge 50 mill. kroner ekstra til lokal næringsutvikling.
- 10 mill. kroner ekstra til regional næringsutvikling.
- 20 mill. kroner ekstra til nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 6 er etter dette kr  10.684.696.000.

3.3.7 Rammeområde 7 Kapitla som er tildelte kommunalkomiteen under folketrygda og som gjeld stønad under arbeidsløyse til fiskarar og fangstmenn, dagpengar og statsgaranti for lønskrav ved konkurs m.m. og ytingar til yrkesretta attføring

3.3.7.1 Samandrag

Tabell 7
Tabellen viser de postene under rammeområde 7 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 7
2541   Dagpenger    
   70 Dagpenger 7.200.000.000 7.000.000.000
         (-200.000.000)
     Sum utgifter ramme 7 11.476.700.000 11.276.700.000
         (-200.000.000)
     Sum inntekter ramme 7 - -
         (-)
     Sum netto ramme 7 11.476.700.000 11.276.700.000
         (-200.000.000)
3.3.7.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) fra regjeringen Bondevik og reduserer dagpengebevilgningen med 200 mill. kroner. Justeringen vil i Arbeiderpartiets budsjettforslag slå ut i balansen.

       Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik, på bakgrunn av bedre sysselsettingsutvikling enn tidligere forventet, finner grunnlag for å redusere bevilgningene til dagpenger. Disse medlemmer forutsetter at dette kan skje uten reduksjon i tilbudet.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 7 er etter dette kr 11.276.700.000.

3.3.7.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at nedgangen i arbeidsløysa fører til redusert trong for dagpengar. Anslaget for overslagsløyving har vorte redusert over fleire år. Desse medlemer sluttar seg til framlegget til overslagsløyving i tilleggsproposisjonen og støttar framlegget til løyving slik det er gjort framlegg om i tilleggsproposisjonen.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 7 er etter dette kr 11.276.700.000.

3.3.7.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 7 settes til 11.196.700.000  kroner. Innenfor ramme 7 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 0 og at utgiftene settes til 11.196.700.000  kroner.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.5(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.7.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 7 settes til 11.276.700.000 kroner, som er det samme som Regjeringen foreslår.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.5(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 7.

3.3.7.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ikke slutte seg til Regjeringen Bondeviks forslag om å redusere anslaget for dagpenger neste år. Dette medlem kan ikke se at det er forslag i tilleggsproposisjonen som skulle tilsi at nettoramme 7 skal reduseres. Dette medlem vil derfor foreslå at netto ramme 7 settes i tråd med forslaget fra regjeringen Jagland.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 7 er etter dette kr  11.476.700.000.

3.3.8 Rammeområde 8 Kapitla som er tildelte forsvarskomiteen under Finansdepartementet, Utanriksdepartementet, Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og statens forretningsdrift

3.3.8.1 Samandrag

Tabell 8
Tabellen viser de postene under rammeområde 8 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 8
481   Direktoratet for sivilt beredskap
    (jf. kap. 3481)    
   1 Driftsutgifter 227.654.000 233.828.000
         (6.174.000)
   45 Større utstyrsanskaffelser og
    vedlikehold 20.915.000 23.915.000
         (3.000.000)
1725   Fellesinstitusjoner og -utgifter
    under Forsvarets overkommando
    (jf. kap. 4725)    
   1 Driftsutgifter 732.487.000 743.313.000
         (10.826.000)
     Sum utgifter ramme 8 24.095.047.000 24.115.047.000
         (20.000.000)
     Sum inntekter ramme 8 849.441.000 849.441.000
         (-)
     Sum netto ramme 8 23.245.606.000 23.265.606.000
         (20.000.000)
3.3.8.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer tar utgangspunkt i at de overordnede sikkerhetspolitiske mål ligger fast. De forsvars- og sikkerhetspolitiske prioriteringer må ha som siktemål å bidra til en stabil og fredelig utvikling, som samtidig ivaretar norske interesser og suverenitet. I europeisk sammenheng opplever vi en dynamisk utvikling mot et stadig mer omfattende og institusjonalisert samarbeid. Arbeiderpartiet vil trygge norsk sikkerhet gjennom det transatlantiske samarbeidet i NATO, Det euroatlantiske partnerskapsrådet (EAPC), Partnerskap for fred (PFP), det særlige samarbeidet NATO/Russland, OSSE og gjennom Den vesteuropeiske union (VEU). Samtidig må kontakten med landene i Sentral- og Øst-Europa styrkes. Etter disse medlemmers mening vil en gradvis utvidelse av NATO og EU ytterligere bidra til en stabil og demokratisk utvikling i Europa.

       Parallelt med en positiv og fredsbyggende utvikling på tvers av gamle skillelinjer, har vi opplevd en rekke lokale militære konflikter, som den i det tidligere Jugoslavia. Det bør, etter disse medlemmers mening, være en integrert del av den norske forsvars- og sikkerhetspolitikken å bidra til å forebygge slike konflikter, og delta i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner når slike konflikter oppstår. Norges deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner er i dag konsentrert om Bosnia-Hercegovina (SFOR) og Sør-Libanon (UNIFIL). I tillegg deltar Norge på ulikt nivå ved en rekke andre internasjonale fredsoperasjoner.

       Disse medlemmer mener det er viktig å forsterke det forsvarspolitiske samarbeidet med Russland og de baltiske landene. Dette har sammen med et utdypet nordisk forsvarssamarbeid vært et viktig bidrag til økt kontakt og tillitskapende innsats på tvers av gamle skillelinjer. I samarbeidet med Russland er ikke minst det forsvarsrelaterte miljøsamarbeidet i nordområdene viktig.

       Etter disse medlemmers mening vil det framlagte budsjettforslaget være et godt utgangspunkt for den omorganiseringsprosess som det norske forsvaret er inne i. En økning av driftsbudsjettet, slik Arbeiderpartiet foreslår, vil bidra til å lette omorganiseringsprosessen. Målet om at hele landet skal kunne forsvares, ligger fast. Evnen til invasjonsforsvar er imidlertid begrenset til en landsdel. I tillegg skal Forsvaret ha evne til suverenitetshevdelse og krisehåndtering i fredstid. Disse målsettingene sikres gjennom Arbeiderpartiets forslag til budsjett for 1998.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) om endringer som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren. Denne saken var også varslet i nasjonalbudsjettet. Utgiftene skal dekkes over forskjellige departementer. Ramme 8, kap. 481 post 1 Driftsutgifter direktoratet for sivilt beredskap, økes med 5174 mill. kroner og kap. 1725 post 1 Driftsutgifter Fellesinstitusjoner og utgifter under FO, økes med 10826 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å øke ramme 19 med 16 mill. kroner utover regjeringen Jaglands forslag. Disse medlemmer går inn for å redusere Ymse-posten tilsvarende.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 8 er etter dette kr 23.261.606.000.

3.3.8.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at dei tre sentrumspartia i det politiske grunnlaget for Regjeringa har lagt vekt på at forsvarspolitikken skal baserast på Noregs sikkerhetspolitiske forankring i NATO, samstundes som Noreg opprettheld eit truverdig invasjonsforsvar som er tilstrekkeleg for å hindra politisk eller militært press utanfrå. Desse medlemene syner til at Regjeringa sitt framlegg til budsjett tek vare på dette, samstundes som det vert halde fast ved dei langsiktige måla for utviklinga i Forsvaret som vart lagt fram i St.meld. nr. 16 (1992-1993) Hovedretningslinene for Forsvaret si verksemd og utvikling i tida 1994-98. Desse medlemene syner vidare til at Regjeringa vil følgje opp dette arbeidet med ny langtidsmelding for Forsvaret som vil være gyldig for dei avgjerdene som skal takast for Forsvaret si verksemd og utvikling i åra 1999-2002. Med utgangspunkt i at det er naudsynt med ein langsiktig forsvarspolitikk, meiner desse medlemene at dette er ein riktig framgangsmåte.

       Desse medlemene er svært nøgde med at Regjeringa vil vurdere spørsmålet om fritak for eingongsavgift ved kjøp av beltevognar og fritak for båtmotoravgift ved kjøp av Sjøforsvaret sine marinefartøy i tilknytning til 1999-budsjettet, då dette vil få store budsjettmessige konsekvensar for Forsvaret. Desse medlemene syner i denne samanheng til Innst.S.nr.71(1996-1997) og konstaterer at dette uansett ikkje får budsjettmessige konsekvensar i 1998.

       Desse medlemene er vidare nøgde med at Regjeringa i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) varslar at dei vil koma attende til Stortinget med framlegg om løyvingar om Noregs engasjement i Libanon og Bosnia vert utvida ut over sumaren 1998.

       Desse medlemene er nøgde med at budsjettet for sivilt beredskap er styrka i høve til det framlegget som kom i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 8 er etter dette kr 23.265.606.000.

3.3.8.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 8 settes til 23.760.432.000  kroner. Innenfor ramme 8 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 849.441.000  kroner og at utgiftene settes til 24.609.873.000  kroner.

       Disse medlemmer har som målsetting å følge opp langtidsprogrammet for Forsvaret. Det er imidlertid oppstått et underskudd på investeringsbudsjettet. For å opprettholde nivået i langtidsmeldingen burde det vært bevilget langt mer for 1998. Disse medlemmer vil foreslå å øke rammen.

       Disse medlemmer ønsker å øke alle våpengreners driftsmidler både med henhold til personellsituasjonen og til øvelser. Det er av stor betydning at Forsvaret opprettholder verneplikten.

Satsningsområder

- Øke materiellanskaffelser til Forsvaret og parallelt med dette sørge for tilfredsstillende bemanning av materiellprosjekter.
- Øke øvelsene til et forsvarlig nivå.
- Sette Forsvaret i stand til å holde på personell og sørge for økt bemanning.

       Disse medlemmer forutsetter at ytterligere tjeneste i utlandet utover det budsjetterte er avhengig av tilførsel av friske penger.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.7(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.8.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 8 settes til netto 23.431.606.000 kroner. Innenfor ramme 8 foreslår Høyre at inntektene settes til 849.441.000 kroner, og at utgiftene settes til 24.281.047.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker i størst mulig grad å følge opp langtidsprogrammet for forsvaret. Det har oppstått et underskudd på investeringsbudsjettet i forhold til langtidsprogrammet. Høyre støtter seg til forsvarssjefens anbefaling om å øke materiellbudsjettet med 1 %, tilsvarende 230 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre også foreslår styrkete bevilgninger til Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets driftsmidler. Høyre foreslår derfor økte bevilgninger til å opprettholde verneplikten. Videre foreslår Høyre økte bevilgninger for å styrke personellsituasjonen i blant annet Luftforsvaret og Sjøforsvaret.

       Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår reduserte bevilgninger til enkelte poster av mer administrativ karakter, og til UNIFIL-styrkene i Libanon. I en stram budsjettsituasjon må bevilgningene innenfor forsvaret prioriteres stramt, for å få mest mulig forsvar ut av hver krone.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.7(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering innenfor ramme 8.

3.3.8.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at regjeringen Jagland i årets forsvarsbudsjett skriver at « Norge, i likhet med våre allierte, ikke står ovenfor noen militær trussel. » Dette medlem deler denne vurdering. Norges og Europas sikkerhet blir i økende grad påvirket av global miljøødeleggelse, sosial og etnisk uro i Sentral- og Øst-Europa og økt skille mellom fattige og rike land. Dette er utviklingstrekk som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av kompetanse og teknologi står sentralt. Sikkerhetspolitikk krever nytenkning, og de reelle truslene Norge står ovenfor kan etter dette medlems vurdering ikke bare møtes med militære midler.

       Dette medlem mener det i år er rom for å redusere Forsvarsbudsjettet med ca 11 %, noe som gir ca 2,5 mrd. kroner til andre viktige områder i samfunnet. Dette vil gi Forsvaret en total ramme på om lag (21,3 mrd. kroner?). I løpet av fireårsperioden ønsker Sosialistisk Venstreparti å kutte til sammen 25 % i forsvarsbudsjettet fra dagens situasjon.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for et forsvarskonsept med et territorialforsvar basert på tilstedeværelse i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Sosialistisk Venstrepartis forsvarsmodell innebærer å oppgi strategien for invasjonsforsvar i en landsdel og en reduksjon i investeringer i tungt høyteknologisk materiell og anlegg. Sosialistisk Venstreparti prioriterer et forsvar basert på menneskelige ressurser framfor høyteknologi.

       Forsvarsutgiftene vil derfor i hovedsak bli redusert på følgende felt: Avtaler som knytter Norge til USAs og NATOs offensive slagkraft og atomvåpenstrategi. Dette innebærer at det ikke bevilges midler til forhåndslagring, reparasjons- og forsyningsstøtte. Videre foreslår dette medlem betydelig kutt i materiellinvesteringer og nyanlegg. Her omdisponerer Sosialistisk Venstreparti om lag 1,5 mill. kroner fra Forsvarsbudsjettet til andre viktige samfunnsformål. Dette medlem foreslår også moderate kutt i overkommandoen og luftforsvaret, dette for å tilpasse disse et lavere aktivitetsnivå.

       Dette medlem mener det er viktig at Forsvaret stadig omstiller seg til de nye sikkerhetspolitiske utfordringer. På denne bakgrunn ser dette medlem behov for å øke enkelte av Forsvarsbudsjettets poster.

- Øke investeringene til spesialkjøretøy og annet utstyr som brukes i minerydding.
- Bevilgningene til kommuner som rammes av forsvarets nedbygging økes med 100  mill. kroner.
- Heimevernet videreutvikles og styrkes med 25  mill. kroner.
- Kystvaktens nye og viktige oppgaver innen ressursovervåkning og miljøvernarbeid prioriteres og bevilgningene økes med 30  mill. kroner.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 8 er etter dette kr 20.190.707.000.

3.3.9 Rammeområde 9 Kapittel som er tildelte næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og kap. 2425 SND under Kommunaldepartementet

3.3.9.1 Samandrag

       Komiteen viser til at næringskomiteen også er tildelt kapittel under Nærings- og handelsdepartementet under rammeområde 12.

Tabell 9
Tabellen viser de postene under rammeområde 9 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 9
900   Nærings- og handelsdepartementet
    (jf. kap. 3900)    
   1 Driftsutgifter 94.940.000 97.340.000
         (2.400.000)
   21 Spesielle driftsutgifter 14.900.000 18.300.000
         (3.400.000)
903   Standardisering    
   70 Tilskudd 35.000.000 37.000.000
         (2.000.000)
925   Teknologifond    
   50 Grunnkapital 75.000.000 -
         (-75.000.000)
947   Tilskudd til sysselsetting av
    sjøfolk    
   70 Tilskudd - 51.000.000
         (51.000.000)
961   Reiselivstiltak    
   70 Tilskudd til internasjonal
    markedsføring 83.000.000 88.000.000
         (5.000.000)
990   Industri- og forsyningsberedskap    
   1 Driftsutgifter 6.100.000 6.600.000
         (500.000)
2420   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 5320 og 5620)    
   50 Utviklingstilskudd, fond 272.600.000 251.100.000
         (-21.500.000)
     Sum utgifter ramme 9 3.212.436.000 3.180.236.000
         (-32.200.000)
     Sum inntekter ramme 9 408.240.000 408.240.000
         (-)
     Sum netto ramme 9 2.804.196.000 2.771.996.000
         (-32.200.000)
3.3.9.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer vil fremheve at den økonomiske politikk som Arbeiderpartiets regjering har ført har bidratt til lavt rentenivå, lav pris- og kostnadsvekst, redusert arbeidsledighet og økt lønnsomhet i næringslivet. Disse medlemmer viser til at det særlig har vært vekst innen de små og mellomstore bedriftene. Disse utgjør den vesentligste økningen av verdiskapingen i Fastlands-Norge.

       En sterkere globalisering av verdensøkonomien og en raskere teknologisk utvikling er utfordringer norsk næringsliv og norsk næringspolitikk må forholde seg til. Virkemidlene må være slik at næringslivet er konkurransedyktig og bidrar til å skape ny næringsvirksomhet. Virkemidlene må gi verdiskaping gjennom økt kompetanse, omstilling og nyskaping i små og mellomstore bedrifter.

       I tråd med dette vil disse medlemmer fremheve satsingen på næringsrettet forskning og utvikling. Bedriftenes evne til å møte kravene til omstilling og nyskaping er sterkt knyttet til deres kompetansenivå. Det er behov for øket kunnskap blant annet innen maritime næringer, bioteknologi, miljøteknologi, informasjonsteknologi og innen næringsmiddelindustrien. Det blir lagt vekt på tiltak som kan styrke samhandlingen mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene, slik at bedriftene kan bli bedre i stand til selv å utføre FoU og nyttiggjøre seg FoU-resultater. Videre vil disse medlemmer trekke frem behovet for etter- og videreutdanning av voksne. Den raske teknologiske utvikling gjør at kunnskapsnivået på arbeidsstyrken er en vesentlig konkurransefaktor for norsk næringsliv.

       Disse medlemmer fremhever opprettelsen av et teknologifond og et miljøfond. Hensikten med teknologifondet er å bidra til å utvikle ny kompetanse og ny teknologi i små og mellomstore bedrifter. Dette skal bidra til å gjøre næringslivet bedre i stand til å gjøre teknologiske fremskritt av strategisk betydning. Miljøfondet skal stimulere bedriftene til å investere i miljøteknologi. Sammen med de øvrige virkemidlene innen forskning og utvikling vil dette sette norske bedrifter bedre i stand til å møte framtidig konkurranse og muligheter.

       Disse medlemmer ønsker å videreutvikle SND som det sentrale virkemiddel innen nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av SND-meldingen, St.meld. nr. 51 (1996-1997), hvor det ble slått fast at SND skal ha en hovedrolle i utviklingen av næringslivet i distriktene. Spesielle målgrupper er små og mellomstore bedrifter og tiltak for økt sysselsetting av kvinner. SND skal videreføre desentraliseringen av virksomheten. Som en oppfølging av stortingsmeldingen støtter disse medlemmer opprettelsen av en ny lavrisikoordning, og at egenkapitaldivisjonen blir skilt ut som egen juridisk enhet. Lavrisikoordningen vil gi små og mellomstore bedrifter tilgang på mer risikovillig kapital enn i det ordinære kapitalmarkedet. Videre vil disse medlemmer fremheve betydningen av at teknologifondet og miljøfondet blir administrert av SND.

       Norsk næringsliv har behov for tålmodige og langsiktige eiere. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at staten øker sitt engasjement som en langsiktig og profesjonell eier. Statlig eierskap må ikke hemme nødvendige strukturendringer for å omstille seg til en ny internasjonal virkelighet. Statlige selskaper må ha mulighet til å inngå strategiske allianser med private og utenlandske foretak. For statens rolle som næringsutvikler og investor er det nødvendig å utvikle et fremtidsrettet, nytt og funksjonelt partnerskap med det private næringsliv. Disse medlemmer viser derfor til opprettelsen av et investeringsselskap, hvor staten går sammen med private interesser om offensive investeringer i næringslivet. Målet er å styrke nasjonalt eierskap ved å bygge opp et sterkt finansielt instrument.

       De maritime næringer utgjør en helhet preget av nært samspill og gjensidig avhengighet. Det er vårt mål å sikre at størst mulig del av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk maritim virksomhet foregår i og fra Norge. Den begrensende faktor for å øke sysselsettingen av norske sjøfolk er mangel på kvalifisert personell. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne refusjonsordningen for norske sjøfolk. Samtidig må det iverksettes tiltak for å øke den framtidige tilgangen på kvalifiserte norske sjøfolk. Det offentlige og næringen må spille sammen for å øke rekrutteringen til yrket og til utdanningsveiene innen yrket.

       Disse medlemmer vil videre vise til en styrking av forskningsinnsatsen innenfor maritim sektor gjennom Norges Forskningsråd, og styrking av sjøsikkerheten gjennom øket bevilgning til Sjøfartsdirektoratet.

       Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen har en distriktsprofil som gir sysselsetting og grunnlag for bosetting i store deler av landet. Næringen består av mange og til dels små bedrifter som gir et servicetilbud til annen næringsvirksomhet og til befolkningen i lokalsamfunnet. Reiselivsnæringen er en viktig distriktsarbeidsplass for kvinner.

       Med bakgrunn i landets økonomiske situasjon med lav rente, høy sysselsetting og et næringsliv som går godt, mener disse medlemmer at enkelte tilskudds- og støtteordninger for næringslivet kan reduseres. Det er viktig å ha en slik fleksibilitet i virkemiddelsystemet slik at innsatsen kan rettes inn mot nye utfordringer som bl.a. forskning, utvikling og kompetanseheving.

       Disse medlemmer mener at for å sikre vår velferd og sysselsetting, må vi ha en høy verdiskaping i norsk næringsliv. Dette krever en offensiv næringspolitikk som fremmer et vekstkraftig næringsliv med sterke og lønnsomme bedrifter over hele landet. Disse medlemmer vil fremheve betydningen av en velfungerende offentlig sektor som en positiv konkurransefaktor for norsk næringsliv.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 9 er etter dette kr  2.804.196.000.

3.3.9.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at dei tre sentrumspartia i det politiske grunnlaget for Regjeringa har lagt vekt på at den økonomiske politikken må byggja på gode og stabile rammevilkår for næringslivet. Desse medlemene understreker vidare at dette er ein viktig føresetnad for å kunne skapa dei verdiane som er naudsynte for å ha eit høgt nivå på velferdsstaten vår. Desse medlemene vil på denne bakgrunn seia seg nøgde med at Regjeringa i sitt framlegg til budsjett har vist attende ei rekkje næringslivsfiendtlege framlegg som kom i St.prp. nr. 1(1997-1998). Desse medlemene vil i det høvet særleg framheva at Regjeringa i budsjettframlegget har retta seg etter at stortingsfleirtalet i Innst.O.nr.107(1996-1997) endra delingsreglane for å styrkja det aktive eigarskapet i bedriftene. Endringane er etter desse medlemene si oppfatning særleg viktig for dei små og mellomstore bedriftene.

       Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa i sitt framlegg til budsjett styrkjer NORTRA gjennom auka løyvingar. Desse medlemene vil her syna til at reiselivsnæringa framleis har eit stort potensiale for vidare vekst som vil bidra til å fremja sysselsetjing og utvikling i store delar av landet.

       Desse medlemene konstaterer at Regjeringa vil venta med å oppretta eit statleg og privat finansieringsfond til Stortinget har handsama St.meld. nr. 61 (1996-1997) og den varsla tilleggsmeldinga for Regjeringa om eigarskap i næringslivet. Desse medlemene meiner at dette er ein rett framgangsmåte all den tid eit slikt fond vil spela ei viktig rolle som eigar i norsk næringsliv. Opprettinga av eit slikt fond og andre verkemiddel for å styrka norsk eigarskap i næringslivet bør difor handsamast i samband med St.meld. nr. 61 (1996-1997).

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å auke ramme 9 med 120 mill. kroner.

       Desse medlemene vil vidareføre tilskottsordninga for sjøfolk (kap. 947), og vil difor setje av 200 mill. kroner ekstra til dette, samanlikna med regjeringa Bondevik sitt budsjettframlegg. Desse medlemene vil evaluere tilskottsordninga med sikte på ei betre målretting, og vil kome attende til spørsmålet ved handsaminga av Revidert nasjonalbudsjett.

       Desse medlemene vil redusere løyvinga til støtte til skipsbygging med 80 mill. kroner (kap. 966).

       Desse medlemene gjer på bakgrunn av dette framlegg om at nettosum for ramme 9 vert 2.891.996.000 kroner.

3.3.9.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 9 settes til 1.627.917.000  kroner.

       Innenfor ramme 9 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 408.240.000  kroner, og at utgiftene settes til 2.036.157.000  kroner.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å synliggjøre virksomheten i Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S tydeligere, og vil derfor fremme forslag om at det ikke gis driftstilskudd, men heller bevilges gjennom aksjekapitalinnskudd.

       Disse medlemmer mener bevilgninger til SND ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting i alle deler av landet. Virkemiddelapparatet kan, etter disse medlemmers mening, karakteriseres som et betydelig statlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer ønsker en utvikling i motsatt retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statsinstitusjonene foretar kredittformidling.

       Disse medlemmer er ikke enig i at refusjonsordningen for sjøfolk bør fjernes. Ordningen er nødvendig for fortsatt rekruttering av norske sjøfolk og norske skip.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.9.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 9 settes til netto 2.939.196.000 kroner. Innenfor ramme 9 foreslår Høyre at inntektene settes til 408.240.000 og at utgiftene settes til 3.347.436.000 kroner.

       Disse medlemmer peker på at det viktigste for næringslivet er å ha stabile og gode rammebetingelser. Det samlede avgifts- og skattenivået må være lavt nok til å trygge norsk konkurranseevne og gjøre det attraktivt å investere i næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres forslag til skatte og avgiftslettelser for 1998.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å fjerne refusjonsordningen for sjøfolk. Hensikten med denne ordningen er å sikre sysselsettingen av norske sjøfolk i NOR-flåten. Fra februar 1996 har det vært en økning på i overkant av 1.000 norske sjøfolk. Disse medlemmer mener at denne positive utviklingen i stor grad skyldes ordningen som nå foreslås fjernet. Ordningen medfører også at det blir flere opplæringsstillinger i norske rederier. Dette er viktig dersom Norge skal opprettholde sin stilling som fremtredende sjøfarts- og maritim nasjon. Mange foretak og arbeidsplasser på land er dessuten avhengige av en livskraftig maritim sektor. Disse medlemmer foreslår derfor at ordningen opprettholdes.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere tilskuddene til internasjonal markedsføring gjennom NORTRA med 11,5 mill. kroner. Reiselivsnæringen er en av fremtidens store vekstnæringer. Næringen opererer imidlertid i et internasjonalt marked med stor konkurranse gjennom markedsføring og reklame fra andre land. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at det fra norsk side holdes et høyt nivå på felles internasjonal markedsføring av Norge som reiselivsmål, og foreslår derfor at det bevilges ytterligere 13 mill. kroner til dette formålet.

       Disse medlemmer viser B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 9.

3.3.9.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener norsk økonomi og næringspolitikk er preget av kortsiktighet. I stedet for å satse på omstilling og forberedelse til en ny og mer miljøvennlig kunnskapsøkonomi, som vi allerede ser klare tendenser til internasjonalt, baserer vi store deler av næringspolitikken på en ensidig satsing på den svarte oljeøkonomien. Dette medlem viser til at de investeringsbeslutningene, og den FoU-innsatsen, vi sår i dag skal vi høste av om noen år. Dagens beslutninger vil danne grunnlaget for næringsstruktur og sysselsetting langt inn i neste årtusen. Dette medlem mener denne utfordringen må møtes offensivt ved å satse på en « grønn » omstilling - indirekte gjennom den generelle økonomiske politikken og skatte- og avgiftspolitikken og direkte bl.a. gjennom tiltak over næringsbudsjettet.

       Forskning og utvikling: Dette medlem mener satsingen på forskning er alt for lav i Norge. Forskningsinnsatsen må være basis for mye av den omstillingen norsk næringsliv må påregne å gå igjennom. På denne bakgrunnen er både ambisjonsnivået og innsatsen for lav i dag. Dette medlem foreslår derfor bl.a. å øke bevilgningene til forsknings- og utviklingskontrakter med 50 mill. kroner i tillegg til en kraftig opptrapping over KUFs budsjett.

       Dette medlem går inn for en annen profil i SND: Det bør tas økt risiko og distriktsprofilen bør bli klarere.

       Globalisering av økonomien: Dette medlem viser til at økonomien har blitt mer internasjonalisert. Til nå er det eierne og konsernledelsen som har hatt de fleste fordeler av globaliseringen av økonomien. Dette medlem ønsker å snu denne trenden, og mener det bør satses på utveksling av tillitsvalgte og arbeidere i en internasjonalisert økonomi. En slik satsing vil kunne danne grunnlaget for et mer jambyrdig forhold mellom ansatte og konsernledelse enn i dag. Dersom også de ansatte får en større mulighet til å utvikle en felles strategi på tvers av nasjonale grenser, vil dette være et sentralt bidrag til å forsvare de verdiene som er skapt ved bedriften nasjonalt i form av teknologi, arbeidsstokkens samhold etc. - verdier som det er vanskelig, eller lite ønskelig, å få øye på for en fjern konsernledelse. Dette medlem foreslår derfor at det avsettes 20 mill. kroner til et utvekslingsprogram for fagbevegelse m.m. over kap. 924.

       Virkninger for næringslivet av Sosialistisk Venstrepartis budsjett: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en rekke næringslivsrettede tiltak i denne budsjettbehandlingen - direkte eller indirekte. Dette medlem vil bl.a. peke på følgende:

- Det foreslås å opprette et fond for alternativ energi og energiøkonomisering. Dette er framtidens vekstområder, og dersom norsk næringsliv skal nå fram i konkurransen må vi begynne satsingen nå.
- Det bevilges mer penger til FoU-kontrakter jf. det ovenstående.
- Det satses mer på IT-investeringer i skolen, jf. merknad og forslag under ramme 18.
- Sosialistisk Venstreparti går imot å øke arbeidsgivers ansvar for sykelønnen med en uke. Dette utgjør mer enn 1 mrd. kroner.
- Arbeidsgivere gis arbeidsgiveravgiftsfritak for ansatte som tar kompetansegivende etterutdanning.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 9 er etter dette kr  2.934.196.000.

3.3.10 Rammeområde 10 Kapitla som er tildelte næringskomiteen under Fiskeridepartementet

3.3.10.1 Samandrag

Tabell 10
Tabellen viser de postene under rammeområde 10 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 10
1040   Til gjennomføring av
    fiskeriavtalen    
   70 Tilskudd til støtte av
    fiskeriene m.m. - 115.000.000
         (115.000.000)
2415   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond, fiskeri-
    og andre regionalpolitiske tiltak    
   70 Tilskudd til
    kontraheringstilskudd - 75.000.000
         (75.000.000)
   75 Tilskudd til kondemnering av
    fiskefartøy 25.000.000 -
         (-25.000.000)
     Sum utgifter ramme 10 317.605.000 482.605.000
         (165.000.000)
     Sum inntekter ramme 10 32.148.000 32.148.000
         (-)
     Sum netto ramme 10 285.457.000 450.457.000
         (165.000.000)
3.3.10.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 4(1996-1997), langtidsprogrammet for 1998-2001, hvor det blir slått fast at fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Gjennom dette skal den gi grunnlag for bosetting, sysselsetting og utvikling langs kysten. Disse medlemmer vil fremheve betydningen av en forvaltning av fiskeressursene som sikrer en høyest mulig langsiktig og bærekraftig avkastning, en miljøsikker havbruksnæring og et godt fiskerihavntilbud.

       Disse medlemmer viser til at fiskerisektoren er Norges nest største eksportnæring, med en eksportverdi på 22,5 mrd. kroner i 1997. Næringen utgjør en viktig faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i de fiskeriavhengige deler av landet, og for landets totale økonomi. Som eksportnæring er næringen særlig avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom lav pris og kostnadsvekst og en stabil valutakurs.

       Det er fortsatt stort behov for fornyelse og oppgradering av fiskeflåten. Etter at Statens Fiskarbank ble integrert i SND, har næringen fått tilgang til alle de offentlige virkemidler som det øvrige næringsliv har. I tillegg er det åpnet for at næringen kan få tilskudd fra kommunale næringsfond. Det er viktig at fornyelsen av fiskeflåten skjer uten at kapasiteten bygges opp. Disse medlemmer støtter derfor innføring av et system med kondemneringstilskudd for kystfiskeflåten.

       Verftsstøtten til bygging av fiskefartøy fra EØS-land er foreslått fjernet fra 1. januar 1998. Dette medfører at den konkurransevridning som næringen tidligere har påpekt ikke lenger vil være til stede i forhold til fiskefartøy fra EØS-land. Disse medlemmer er derfor enige i at kontraheringsstøtten til norske fiskebåtbyggere avvikles fra samme dato.

       Forvaltning av fiskeressursene er etter disse medlemmers syn grunnleggende for å opprettholde fiske i framtida. Bilaterale og internasjonale avtaler må sikre at det ikke drives overfiske. Det uregulerte fiske i internasjonale farvann representerer en trussel mot en bærekraftig forvaltning av fiskestammene. Disse medlemmer mener det er viktig å få dette under kontroll, herunder fisket i Smutthullet.

       Disse medlemmer vil påpeke det store potensialet i økt bearbeiding av fisk. Som et ledd i å øke avsetningen av fiskeprodukter er det behov for en sterkere markedsorientering for alle deler av næringen. Det må legges vekt på økt markedskunnskap, økt markedsrettet produktutvikling, økt markedsadgang og økt markedsinnsats. Næringen har selv et ansvar for å tilpasse seg markedet. Videre er det positivt at disse områdene prioriteres på årets budsjett innen forskning og utvikling.

       Disse medlemmer fremhever betydningen av den tidligere regjerings innsats for å opprettholde markedsadgangen til EU.

       Havbruksnæringen står for en vesentlig del av norsk fiskeeksport. Disse medlemmer støtter forvaltningens mål om å sikre at næringen kan øke sitt utviklingspotensiale og utnytte Norges naturgitte fortrinn for havbruk. Næringen må sikres nødvendige arealer. Samtidig er det viktig at forskningsprosjektene innen marin bioteknologi og forskning på nye oppdrettsarter blir videreført. Grunnlaget for dyrking av blåskjell må avklares snarest. Lakseavtalen Norge inngikk med EU viser behovet for en balansert produksjonsvekst og fleksible rammebetingelser.

       Hovedtyngden av befolkning og næringsliv i Norge er lokalisert langs kysten. God infrastruktur for sjøtransport er etter disse medlemmers mening viktig for konkurranseevnen, verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet generelt.

       Disse medlemmer mener det er positivt at tiltak rettet mot kvinner, kompetansehevende tiltak og sosiale tiltak blir videreført som nå.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 10 er etter dette kr  285.457.000.

3.3.10.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at dei tre sentrumspartia i det politiske grunnlaget for Regjeringa har understreka at det er viktig å ha ei robust fiskerinæring for å kunne sikra arbeidsplassar og busetjing langs kysten. Desse medlemene vil i den samanheng også syne til at fiskerinæringa er Noregs største eksportnæring etter olje og gass.

       Desse medlemene er nøgde med at den framtinga fiskeriavtalen for 1998 har ei rekkje positive element, mellom anna med auka tilskot til føring og lineegnesentralar. I fiskeriavtalen har det også vorte avsett 25  mill. kroner til kondemneringstilskot for å kunne auke fornyingstakta i flåten.

       Desse medlemene meiner difor at Regjeringa sitt framlegg om å gjenoppretta ordninga med kontraheringstilskot på 75  mill. kroner, saman med eit kondemneringstilskot over fiskeriavtalen på 25  mill. kroner, i sum vil vere eit godt verkemiddel for å auka fornyingstakta i flåten. Desse medlemene syner vidare til at Regjeringa vil prioritera heilårsdrivne kyst- og bankefiskefartøy i storleiken 15-34 meter, noko som etter desse medlemene sitt syn styrkjer den delen av flåten som er vesentleg for å kunne halda oppe verksemda langs heile kysten.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 10 er etter dette kr  450.457.000.

3.3.10.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 10 settes til 266.057.000  kroner. Innenfor ramme 10 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 32.148.000  kroner og at utgiftene settes til 298.205.000  kroner.

       Disse medlemmer mener fiskerinæringen har gode muligheter til å stå på egne ben. Hva som burde ha vært en lønnsom, effektiv og frittstående næring, har gjennom mange offentlige tiltak, reguleringer, overstyringer og lovpålegg blitt en subsidieavhengig næring. Disse medlemmer konstaterer at deregulering og liberalisering av fiskerinæringen går for langsomt. Råfiskeloven gir diktatorisk makt til en enkelt yrkesgruppe. Denne makt har vært brukt både til å diktere fiskeprisene og til å drive distrikts- og fiskeripolitikk.

       Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er allikevel altfor stor avstand fra en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen til dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Statens hovedoppgave bør være å legge forholdene til rette gjennom effektiv ressursovervåking, ressursfordeling og kontroll.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.10.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 10 settes til netto 369.557.000 kroner. Innenfor ramme 10 foreslår Høyre at inntektene settes til 32.148.000 kroner og at utgiftene settes til 401.705.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å opprettholde tilskuddet til Redningsselskapet. Redningsselskapet har i generasjoner ofte utgjort forskjellen mellom liv og død for de mange som har sitt daglige utkomme på havet. Av hensyn til sikkerheten i fiskerinæringen og kystbefolkningens livssituasjon er det avgjørende at tilskuddet til Redningsselskapet opprettholdes.

       Disse medlemmer mener at forskningen knyttet til oppdrett av nye marine arter må styrkes. Havbruksnæringen står for en viktig del av verdiskapingen langs kysten. I en tid der oppdrettsnæringen møter økende konkurranse og proteksjonisme fra andre land er det viktig å sikre at Norge forblir et foregangsland innen næringen.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering innenfor ramme 10.

3.3.10.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at havfiskeflåtens rovfiske er i ferd med å tømme verdenshavene for fisk. I 13 av de 15 viktigste fiskeriregioner i verden er villfiskressursene overbeskattet. Fangstmengden er synkende til tross for økt fangstinnsats. På verdensbasis er fangstkapasiteten det dobbelte av det som er nødvendig. Dette medlem mener denne utviklingen må få konsekvenser for norsk fiskeripolitikk. Det bør legges opp til en omlegging fra havfiske til kystnært fiske i samsvar med tilrådningene fra FNs miljøkonferanse i Rio i 1992. Bare på denne måten kan man etter dette medlems vurdering oppnå en økologisk forsvarlig forvaltning av fiskeribestanden og en rettferdig fordeling av fiskeriressursene.

       Dette medlem vil peke på at kystflåten de siste årene har tapt terreng til fordel for havfiskeflåten. Dette medlem mener denne utviklingen bør snus, og går derfor inn for at kystfiskeflåten må få økt sin kvoteandel på bekostning av trålerflåten. I tillegg bør det innføres fritt fiske for de minste båtene.

       Dette medlem mener at ved å tilpasse seg leveranser fra kystflåten så vil fiskeindustrien kunne sikre seg jevn råstofftilførsel av langt bedre kvalitet enn det som leveres av trålerflåten. Dette medlem viser til at det vil være viktig å opprettholde og styrke de minste produksjonsanleggene langs kysten. En ensidig satsing på store integrerte selskaper er etter dette medlems vurdering ingen farbar vei for den norske fiskeindustrien. Dette medlem vil også påpeke betydningen av lokalt eierskap til fiskeindustri og -flåte. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis viktigste forslag under denne rammen er å:

- Opprette et fond for tilskudd til fornyelse av kystfiskeflåten. Det bevilges 50 mill. kr. til dette formålet, og omprioriteres 50 mill. kroner slik at total ramme for 1998 blir 100 mill. kroner.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også foreslår følgende bevilgningsøkninger utover regjeringen Jaglands forslag:

- 15 mill. kroner til fiskeri- og havbruksforskning
- 10 mill. kroner til Fiskeridirektoratet
- 5 mill. kroner til diverse fiskeriformål.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 10 er etter dette kr  330.457.000.

3.3.11 Rammeområde 11 Kapitla som er tildelte næringskomiteen under Landbruksdepartementet

3.3.11.1 Samandrag

Tabell 11
Tabellen viser de postene under rammeområde 11 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 11
1107   Statens dyrehelsetilsyn
    (jf. kap. 4107)    
   1 Driftsutgifter 163.529.000 165.529.000
         (2.000.000)
1112   Forvaltningsstøtte,
    utviklingsoppgaver og
    kunnskapsutvikling m.m.    
   50 Kjøp av forvaltningsstøtte, VI 80.940.000 83.940.000
         (3.000.000)
1114   Statens næringsmiddeltilsyn
    (jf. kap. 4114)    
   1 Driftsutgifter 82.047.000 89.047.000
         (7.000.000)
1142   Miljø- og næringstiltak i
    skogbruket    
   71 Tilskudd til langsiktige
    investeringer og næringstiltak i
    skogbruket 107.730.000 117.730.000
         (10.000.000)
     Sum utgifter ramme 11 13.419.046.000 13.441.046.000
         (22.000.000)
4114   Statens næringsmiddeltilsyn
    (jf. kap. 1114)    
   1 Gebyr og analyseinntekter 99.702.000 106.702.000
         (7.000.000)
     Sum inntekter ramme 11 599.888.000 606.888.000
         (7.000.000)
     Sum netto ramme 11 12.819.158.000 12.834.158.000
         (15.000.000)
3.3.11.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer vil understreke målsettingen om å opprettholde et levende, robust, miljøvennlig og aktivt jordbruk i hele landet. Jordbruket skal fortsatt ha stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene. Det må være rom for små og store bruk, både heltidsbruk og deltidsbruk. Landbruks- og matpolitikken skal medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkter, og sikre forbrukerne trygg mat.

       Disse medlemmer viser til på St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling. Her vedtok flertallet i Stortinget hovedlinjene for utviklingen i landbruket:

- arbeide for et mer robust landbruk,
- bedre konkurranseevnen i omsetnings- og foredlingsleddene,
- harmonisere kapasiteten i produksjonen i forhold til markedet,
- redusere prisnivået på norske matvarer.

       Disse medlemmer mener at dette fortsatt må ligge fast for jordbrukspolitikken framover.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 40 (1996-1997) Matkvalitet og forbrukertrygghet. Her ble det slått fast at all mat som blir omsatt i Norge skal være helsemessig trygg. Disse medlemmer vil understreke at helsemessig trygg mat vil avhenge av et tilfredsstillende regelverk, et effektivt tilsyn og kvalitetssikring langs hele verdikjeden. Det er derfor positivt at bevilgning til matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse er foreslått økt med 75 mill. kroner i forhold til 1997-budsjettet. Den omlegging av kontrollen som ble behandlet i matmeldingen skal føre til en bedre kontroll med import av levende dyr og mat, blant annet ved innføring av internkontroll. Det må unngås å skape utrygghet hos forbrukerne med hensyn til trygg mat, det være seg sykdommer, tilsetningsstoffer, plantevernmidler, antibiotikaresistens eller genmodifiserte produkter. Disse medlemmer viser videre til den restriktive holdning som ble vedtatt med hensyn til innhold, merking og kontroll av importerte varer.

       Forsknings- og utviklingsarbeid er av avgjørende betydning for verdiskapingen i framtiden. Disse medlemmer vil derfor fremheve den økte satsingen på næringsrettet forskning og utvikling. Spesielt må matkvalitet og forbrukertrygghet, økologisk landbruk og langsiktig kompetanseoppbygging i landbruket prioriteres.

       Disse medlemmer vil fremheve betydningen av å videreføre miljøarbeidet i landbruket. Miljøinnsatsen må i sterkere grad virke sammen med næringen for å få en bærekraftig produksjon, hvor krav til økonomi og effektivitet blir veid opp mot hensynet til de økologiske prosesser i luft, vann og jord.

       Disse medlemmer viser til den økte interessen for og etterspørselen etter økologiske matvarer. På den bakgrunn har Regjeringen foreslått å øke bevilgningene til rettledning, forskning og produksjon. Det offentlige kan legge forholdene til rette for denne type produksjon, og bidra til å høyne kunnskapsnivået. Men merkostnadene knyttet til produksjon av økologisk mat må dekkes via økte priser.

       Målet for norsk skogbruk er å øke verdiskapingen i distriktene, fremme konkurranseevnen i hele verdikjeden og samtidig drive bærekraftig skogbruk. Skogbruk og skogindustrien er Norges tredje største eksportnæring. Og den nest største basert på en fornybar ressurs. Aktivt pleiet skog gir et viktig klimabidrag ved at den binder CO2. Disse medlemmer vil derfor fremheve den økte satsingen på miljøtiltak i skogen, og særlig til kartlegging av det biologiske mangfold. Dette er et viktig ledd i en god forvaltning og ressursutnytting av skogen.

       Videre er det behov for å sikre et tilfredsstillende nivå på de langsiktige investeringene i skogbruket. Tilskudd til skogkultur, skogsveier og skogsbruksplanlegging må derfor prioriteres. Norge eksporterer mye trevirke, men importerer også mye ferdige produkter. Det er derfor et stort potensiale for videreforedling og produktutvikling innen denne sektoren i Norge.

       Ny, lønnsom næringsutvikling i distriktene i tillegg til tradisjonelt landbruk er viktig for å styrke grunnlaget for sysselsetting og bosetning. Disse medlemmer vil fremheve bygdeutviklingsmidlene betydning for å etablere nye småbedrifter i lokalsamfunnene. Det er særlig viktig å utvikle lønnsomme virksomheter som kan gi flere arbeidsplasser for kvinner og ungdom.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 11 er etter dette kr 12.819.158.000.

3.3.11.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at dei tre sentrumspartia i det politiske grunnlaget for Regjeringa har understreka trongen for å ha ein landbrukspolitikk som skal medverka til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matvareproduksjon og matforsyning, stabil busetjing i distrikta, ei berekraftig ressursforvalting, eit levande kulturlandskap og ei verdiskaping som kan halda oppe sysselsetjinga i bygdene. Desse medlemene viser til at vedtak i Stortinget dei seinare åra har ført til ei utvikling som har svekka fleire av dei målsettingane Regjeringa har for sin landbrukspolitikk. Desse medlemene vil her syna til at fleire av dei skeive tilhøva som er i landbrukspolitikken i dag må verte sentrale i samband med jordbruksoppgjera i åra som kjem.

       Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa uttrykkjer ei klår målsetjing om å sikra forbrukarane trygge matvarer. Desse medlemene stør difor at løyvingane til Statens Næringsmiddeltilsyn vert anka med 7 mill. kroner, distriktsleddet i Dyrehelsetilsynet med 2 mill. kroner og Veterinærinstituttet sine regional laboratorium med 3 mill. kroner.

       Desse medlemene er positive til at Regjeringa, i tråd med det stortingsfleirtalet har lagt fram, vidarefører og aukar løyvingane til skogkultur. Desse medlemene meiner at investeringar til dette føremålet både har ein næringspolitisk og miljøpolitisk vinst. Desse medlemene konstaterer vidare at Regjeringa vidarefører arbeidet med ei ny stortingsmelding om skogbruket. Dette vil gje høve til å handsame den framtidige skogbrukspolitikken der både næringspolitiske, distriktspolitiske og miljøpolitiske aspekt får ei grundig vurdering.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 11 er etter dette kr 12.834.158.000.

3.3.11.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 11 settes til 6.154.708.000  kroner. Innenfor ramme 11 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 599.888.000  kroner og at utgiftene settes til 6.754.596.000  kroner.

       Disse medlemmer mener innføringen av et fritt marked for produksjon av matvarer vil sikre forbrukerne rimeligere og bedre matvarer samt sikre seriøse produsenter en tilfredsstillende inntekt og muliggjøre en ressursriktig utnyttelse av det norske produksjonspotensialet. Disse medlemmer vil hevde at det ikke er en offentlig oppgave å opprettholde en bestemt næring gjennom selektive ordninger. Målet for bruk av offentlige midler i jordbruket bør begrenses til å sikre en basisproduksjon som i tillegg til bilaterale importavtaler kan gi nødvendige matforsyninger i en krisesituasjon.

       Disse medlemmer vil videreføre partiets politikk som innebærer betydelige kutt i overføringene til landbruket. Med det gjennomregulerte, støttebaserte og beskyttede utgangspunkt som norsk jordbruk har, må en omlegging av landbrukspolitikken skje over tid. Derfor er det, til tross for forslag om store reduksjoner, opprettholdt betydelige økonomiske bidrag til næringen. Disse medlemmer vil understreke at våre politiske målsetninger for landbrukssektoren er avmonopolisering, innføring av konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.11.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 11 settes til netto 12.132.158.000, som er om lag 700 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 11 foreslår Høyre at inntektene settes til 599.888.000 kroner og at utgiftene settes til 12.732.046.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår reduserte overføringer til jordbruket. Disse medlemmer ønsker å redusere landbruksnæringens behov for overføringer, slik at selvstendighet kan stå i fokus fremfor statsavhengighet. Dette krever en omlegging av landbrukspolitikken i retning av mer produksjonsnøytrale støtteordninger. En større del av bondens inntekter må i fremtiden komme gjennom markedet. Dette innebærer blant annet at tilskuddene til landbruket over jordbruksavtalen reduseres i forhold til dagens nivå.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 11.

3.3.11.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at produksjonen i norsk landbruk skal skje på en miljømessig forsvarlig måte der lokale fornybare ressurser er produksjonsgrunnlaget. Dette medlem ser det som viktig at det stilles strenge miljøkrav i produksjon, foredling og distribusjon. Norske matvarer må holde en kvalitet som tilfredsstiller forbrukerne - uavhengig av reglene som styrer den internasjonale matvareproduksjonen og matvareindustrien.

       Dette medlem legger til grunn at det er mulig å gjøre store omprioriteringer innenfor rammen som går til norsk landbruk, først og fremst ved å omfordele fra store bruk til små og mellomstore bruk. Dette medlem går derfor inn for at:

- Det gis ingen ytterligere støtte for bruk utover 400 dekar for areal- og kulturlandskapstillegg i kornproduksjonen
- Det gis ingen ytterligere støtte for 2,0 årsverk i husdyrproduksjonen

       Dette medlem mener også at for bruk som mottar maksimal støtte, må ordninger med avkorting i støttebeløpet vurderes når brukeren i tillegg har annen inntekt. På denne måten blir det mer midler til små- og mellomstore bruk - noe som ikke minst vil komme distriktene til gode.

       Dette medlem vil under budsjettbehandlingen støtte forslag om å:

- Øke bevilgningene til økologisk landbruk
- Kutte i støtten til LUF
- Kutte i støtten til miljøødeleggende skogsbilveier, men øke støtten til miljøtiltak i skogbruket
- Øke bevilgningene til næringsmiddelkontroll.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 11 er etter dette kr 12.757.158.000.

3.3.12 Rammeområde 12 Kapittel som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet

3.3.12.1 Samandrag

       Komiteen viser til at næringskomiteen også er tildelt kapittel under Nærings- og handelsdepartementet under rammeområde 9.

Tabell 12
Tabellen viser de postene under rammeområde 12 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 12
     Sum utgifter ramme 12 375.100.000 375.100.000
         (-)
     Sum inntekter ramme 12 27.160.000 27.160.000
         (-)
     Sum netto ramme 12 347.940.000 347.940.000
         (-)
3.3.12.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer viser til at ramme 12 fra og med denne budsjetterminen er flyttet til næringskomiteen fra energi- og miljøkomiteen.

       Disse medlemmer viser til den betydning romforskning har hatt på utvikling av ny teknologi. Den årlige omsetningen av romrelaterte produkter og tjenester er økende. Denne høyteknologiske sektoren representerer interessante markedsmuligheter for flere norske aktører. Statens engasjement på romsektoren skal bidra til å bedre leverandørenes konkurranseevne internasjonalt. Norske brukerbehov må sikres gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeide. Vårt langstrakte land har særlig nytte av utviklingen innen telekommunikasjon og navigasjon. Det er derfor fremtidsrettet å øke bevilgningen på dette området.

       Norge er et oljeland basert på kunnskaper. Norges geologiske undersøkelse er den sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann på fastlandet og på kontinentalsokkelen. Disse medlemmer vil fremheve målene om økt verdiskaping innenfor mineralbasert industri, en balansert forvaltning av naturressursene, økonomiske besparelser ved offentlig utbygging og å bidra til en effektiv bistandsvirksomhet.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 12 er etter dette kr  347.940    000.

3.3.12.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde er merksame på den vanskelege budsjettsituasjonen, og meiner på denne bakgrunnen at Regjeringa sitt framlegg til budsjett er tilfredsstillande i høve til dei områda Regjeringa har prioritert.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 12 er etter dette kr  347.940.000.

3.3.12.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 12 settes til 338.540.000  kroner. Innenfor ramme 12 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 27.160.000  kroner og at utgiftene settes til 365.700.000  kroner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.8(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.12.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 12 settes til netto 347.940.000 kroner, som er det samme som Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.9(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 12.

3.3.12.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at ramme 12 settes til netto 367.940.000 kroner som er det samme som Regjeringens forslag.

3.3.13 Rammeområde 13 Kapitla som er tildelte energi- og miljøkomiteen under Olje- og energidepartementet

3.3.13.1 Samandrag

Tabell 13
Tabellen viser de postene under rammeområde 13 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 13
1810   Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)    
   21 Spesielle driftsutgifter 45.000.000 49.600.000
         (4.600.000)
1820   Norges vassdrags- og energiverk
    (jf. kap. 4820 og 4829)    
   1 Driftsutgifter 159.700.000 164.700.000
         (5.000.000)
   21 Spesielle driftsutgifter 17.600.000 20.100.000
         (2.500.000)
   30 Forbygningsarbeider og
    oppryddingstiltak 35.500.000 38.000.000
         (2.500.000)
   33 Flomskader, ekstraordinære
    forbygningsarbeider - 10.000.000
         (10.000.000)
1825   Energiøkonomisering    
   72 Introduksjon av ny energiteknologi
    og bioenergi 137.000.000 157.000.000
         (20.000.000)
1891   Oljeforsyningsberedskap    
   1 Driftsutgifter 19.250.000 20.250.000
         (1.000.000)
2440   Statens direkte økonomiske
    engasjement i
    petroleumsvirksomheten
    (jf. kap. 5440)    
   30 Investeringer 25.100.000.000 24.350.000.000
         (-750.000.000)
     Sum utgifter ramme 13 27.303.350.000 26.598.950.000
         (-704.400.000)
     Sum inntekter ramme 13 67.116.300.000 67.116.300.000
         (-)
     Sum netto ramme 13 -39.812.950.000 -40.517.350.000
         (-704.400.000)
3.3.13.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       I tråd med våre mål om at vårt innenlandske forbruk av elektrisitet i et normalår baserer seg på fornybare energikilder, innebærer dette forslaget et betydelig løft for introduksjon av ny energiteknologi og fornybare energikilder, inklusive varmepumper, vind- og bioenergi. Denne økningen kommer på toppen av den økte innsatsen på alternative energikilder og enøk i inneværende år.

       Disse medlemmer vil peke på at norsk økonomi blir stadig mer energieffektiv. I forhold til samlet verdiskapning bruker vi om lag 1 TWh mindre kraft pr år. De statlige enøktiltakene har bidratt til dette og i et normal år er det omtrent balanse mellom det vi forbruker og det vi produserer av kraft. På tross av økt energieffektivitet vil det som følge av blant annet vekst i forbruket av elektrisitet i husholdningene og innen tjenesteyting, være behov for fortsatt satsing på vannkraft, enøk og alternative energikilder. Målet om at den kraftintensive industrien fortsatt skal ha kraft til konkurransedyktige vilkår, vil ytterligere øke behovet for tiltak som bedrer kraftbalansen.

       Disse medlemmer viser til at olje- og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskapning og bidra til å sikre velferd og sysselsetting. Det er derfor nødvendig med fortsatt trygge rammebetingelser for petroleumsindustrien. Aktivitetsnivået i denne næringen kan best styres gjennom konsesjonstildelinger. Regjeringen Jagland valgte derfor å utsette 16. konsesjonsrunde i to år for å jevne ut aktiviteten på norsk sokkel. Regulering av aktiviteten på denne måten gir en bedre utnyttelse av ressursene enn direkte regulering av produksjonen fra allerede utbygde felt. En produksjonsregulering kan føre til at CO2-utslippene vil øke fordi produksjonsanleggene utnyttes dårligere.

       Disse medlemmer viser til regjeringen Bondeviks budsjettopplegg der det sies at enkelte petroleumsinvesteringer som var planlagt for 1998 utsettes av tekniske årsaker og som følge av anslagsendringer uten følge for våre leveringsforpliktelser av naturgass. Disse medlemmer viser også til finansministerens svar av 13. november 1997 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe der det går klart fram at nedjusteringen av petroleumsinvesteringene for 1998 er anslagsendringer. Det gjelder også den siste endringen for Kårstøinvesteringene som er en del av inndekningen for budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer ser ingen grunn til å gå mot disse anslagsendringene. Disse medlemmer fremholder derfor at regjeringen Bondevik ikke representerer et brudd med den linje som tidligere har vært ført i norsk petroleumspolitikk.

       Disse medlemmer mener derimot at denne type anslagsendringer for investeringene i petroleumsvirksomheten må slå ut i budsjettets balanse og ikke brukes som påskudd til å øke utgiftsveksten i budsjettet slik regjeringen Bondevik har gjort. Disse medlemmer peker på at dette bare er en indirekte måte å bruke mer oljepenger på.

       I de siste årene har forbedringer av teknologien ført at økningen i utslipp til sjø og luft fra petroleumsvirksomheten har blitt mindre enn produksjonsøkningen skulle tilsi. Disse medlemmer vil understreke at « nullutslipp » til sjø bør være et sentralt mål.

       Disse medlemmer vil vise til at utvinning av petroleum er omplassering av formue. For at petroleumsaktiviteten og omplassering av formuen ikke skal svekke industrien og true arbeidsplasser og velferden, vil disse medlemmer understreke betydningen av at statens inntekter fra petroleumsvirksomheten plasseres i statens petroleumsfond i tråd med regjeringen Jaglands forslag til statsbudsjett for 1998.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 13 er etter dette kr -40.727.950.000.

3.3.13.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde har merka seg at Regjeringa i tilleggsproposisjonen aukar løyvingane til ENØK og fornybare energikjelder med 20 mill. kroner, eller om lag 12 %. Auken er eit første steg i Regjeringa sin politikk for å avgrensa forbruket og fremja produksjon av fornybar energi. Satsinga skal i hovudsak stimulera til auka bruk av bioenergi og varmepumper. Omlegging til bruk av vatnbasert oppvarming i eksisterande busetnad vil vere ein viktig føresetnad for at varmepumper og biobrensel kan erstatta elektrisitet eller olje til oppvarmingsføremål. Den auka løyvinga vil òg gjera det mogeleg å satsa på fleire typar tiltak for el-produksjon frå fornybare energikjelder.

       Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa, i tråd med røynslene frå flaumkatastrofen på Austlandet våren 1995, har sett fokus på trongen for tiltak for å halda flaumskadar på eit samfunnsmessig akseptabelt nivå. Den framlagde budsjettauken på dette punktet inneber at NVE kan følgje opp arealplanlegging og gjennomføring av sikringsanalysar i kommunane. I tillegg vil arbeidet med eit nasjonalt flaumsonekartverk ta til.

       Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa, i samsvar med målsetjinga i Voksenåsen-erklæringa om ynsket om eit lågare utvinningstempo for olje, har vurdert nærare nye prosjekt som var planlagt handsama i 1998. Ei slik vurdering har resultert i at somme investeringar ikkje vert realisert i 1998.

       Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvinga til rammeområde 13 vert redusert med 165 mill. kroner samanlikna med Regjeringa sitt framlegg. Reduksjonen gjeld anslagsløyving for Kårstøutbygginga.

       Desse medlemene gjer framlegg om at netto inntektsramme for rammeområde 13 vert 40.682.350.000 kroner.

3.3.13.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 13 settes til -40.032.550.000  kroner.

       Innenfor ramme 13 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 67.116.300.000  kroner og at utgiftene settes til 27.083.750.000  kroner.

       Disse medlemmer mener det er grunnlag for generelle effektiviseringstiltak og mer rasjonell bruk av ressursene. Videre mener disse medlemmer at et oljemuseum ikke bør prioriteres fra det offentliges side, men heller støttes av private interesser.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.9(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.13.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 13 settes til netto -40.752.950.000 kroner. Innenfor ramme 13 foreslår Høyre at inntektene settes til 67.116.300 kroner og at utgiftene settes til 26.363.350.000 kroner.

       Disse medlemmer mener at reduserte investeringer er en uhensiktsmessig måte å regulere aktiviteten i petroleumssektoren på. Det er gjennom lete- og konsesjonspolitikken aktiviteten bør reguleres, ikke gjennom igangsatte prosjekter. Har myndighetene først har gitt lete- og utvinningskonsesjon må det være faglige og forretningsmessige betraktninger, og ikke politiske vurderinger som styrer investeringsnivået. Dette prinsippet er avgjørende dersom petroleumsselskapene skal kunne sikres stabile og langsiktige rammebetingelser.

       Disse medlemmer vil samtidig peke på at staten gjennom Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren er forpliktet til å delta i de konsesjonsbehandlede investeringsprosjektene som selskapene selv ønsker å gjennomføre. Det er derfor selskapenes investeringsplaner og ikke politiske signaler som avgjør nivået på statens løpende investeringer i petroleumssektoren.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.9(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 13.

3.3.13.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er en feil prioritering å pumpe oljen opp hurtigst mulig, for så å plassere pengene i utenlandske aksjer eller andre verdipapirer. Dette medlem mener både økonomiske og miljøpolitiske hensyn taler for å skru ned utvinningstempoet. Ved å la en større del av oljen ligge under havbunnen, vil utvinningen kunne skje mer effektivt i framtiden som en følge av ny teknologi og nye produksjonsmetoder. Miljøpolitisk er det helt nødvendig å tilpasse oss et lavere utvinningstempo - ikke minst på bakgrunn av en mulig internasjonal klimaavtale i nær framtid.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for redusert oljeutvinning gjennom å skru ned investeringstempoet, og således spare en større andel av oljeformuen på havbunnen.

       Petroleumssektoren legger i dag beslag på store økonomiske ressurser. Ved å opprettholde et svært høyt investeringsnivå i oljevirksomheten, blir det mindre rom for å kanalisere ressurser dit de virkelig trengs: I helsesektoren, utdanningssektoren og til en mer bærekraftig og fornybar energisektor. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå redusert oljeutvinning ved å kutte:

- 4,5 mrd. kroner i investeringene for 1998
- 1,5 mrd. kroner i lete- og feltutvikling

       Som et motstykke til dette foreslår Sosialistisk Venstreparti betydelige investeringer i utdanningssektoren og i fornybar energi og energiøkonomisering.

       Dette medlem viser til at 2/3 av Norges nasjonalformue er menneskelig kapital. Vår samlede kompetanse og kunnskap er avgjørende for norsk økonomis konkurransekraft i framtiden. Derfor er det lite framtidsrettet å «legge alle egg i aksjekurven», samtidig som dårlig inneklima i skolen gir et dårligere læringsmiljø, læremidlene ikke er moderne og oppdaterte og framtidas arbeidskraft som skal håndtere raske omskiftninger og datarevolusjon ikke har nødvendig tilgang på informasjonsteknologi i skolen. Dette medlem mener at å satse bevisst på kunnskap og kompetanse handler om å oppdatere vår viktigste nasjonalformue.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti legger opp til en betydelig satsing på ny, ren energi og energiøkonomisering. Under budsjettbehandlingen vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å:

- Bevilge 60 mill. kroner til å oppruste ledningsnettet
- Bevilge 200 mill. kroner til energiøkonomisering
- Opprette et energifond for forskningsformål på 1 mrd. kroner.

       Dette medlem mener at det avgjørende for kommende generasjoner er at de ikke pålegges store og meningsløse utgifter fordi dagens generasjon har utsatt nødvendig omstilling fra ikke-fornybar til fornybar energi og fordi nødvendige miljøinvesteringer ikke er gjennomført. Det er etter dette medlems vurdering ikke ansvarlig å utsette omstilling og investeringer som kan spare utgifter i framtiden. Derimot er det ansvarlig politikk å satse på energiøkonomisering og alternativ energi som også kan bygge opp kompetanse og kommersiell virksomhet i privat sektor. Dette gir i kombinasjon med et lavere oljeutvinningstempo etter dette medlems vurdering en tryggere framtid enn å plassere alle oljekronene i utenlandske verdipapirer.

       Dette medlem viser til at Norge har et stort potensiale når det gjelder enøk og fornybar energi. Det er eksempelvis ingen grunn til at Norge ikke skal kunne bygge opp flere vindmølleparker. Sosialistisk Venstreparti legger opp til å øke tilskuddene til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en engangsinvestering som mange privatpersoner og bedrifter kvier seg for å ta. Derfor mener dette medlem det er nødvendig med en offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å opprette et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Dette programmet får en bevilgning på 1 mrd. kroner. Det vises for øvrig til Dok.nr.8:05(1997-1998) for detaljene i dette forskningsprogrammet.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 13 er etter dette kr -44.552.950.000.

3.3.14 Rammeområde 14 Kapitla som er tildelte energi- og miljøkomiteen under Miljøverndepartementet

3.3.14.1 Samandrag

Tabell 14
Tabellen viser de postene under rammeområde 14 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 14
1401   Opplysningsvirksomhet, tilskudd
    til organisasjoner    
   70 Driftstilskudd til frivillige
    miljøvernorganisasjoner 22.685.000 24.685.000
         (2.000.000)
1406   Miljøvernavdelingene ved
    fylkesmannsembetene
    (jf. kap. 4406)    
   70 Tilskudd til kalking og lokale
    fiskeformål 85.801.000 93.101.000
         (7.300.000)
1425   Vilt- og fisketiltak    
   1 Driftsutgifter 44.853.000 46.758.000
         (1.905.000)
   70 Tilskudd til fiskeformål 7.837.000 9.500.000
         (1.663.000)
1427   Direktoratet for naturforvaltning
    (jf. kap. 4427)    
   1 Driftsutgifter 60.827.000 57.259.000
         (-3.568.000)
1441   Statens forurensningstilsyn
    (jf. kap. 4441)    
   1 Driftsutgifter 199.834.000 203.834.000
         (4.000.000)
   63 Tilskudd til kommunale
    avløpstiltak 93.113.000 83.113.000
         (-10.000.000)
1463   Regional og lokal planlegging
    (jf. kap. 4463)    
   74 Lokal Agenda 21 - tilskudd til
    tiltak i organisasjoners regi 3.000.000 11.000.000
         (8.000.000)
     Sum utgifter ramme 14 2.313.785.000 2.325.085.000
         (11.300.000)
     Sum inntekter ramme 14 141.479.000 141.479.000
         (-)
     Sum netto ramme 14 2.172.306.000 2.183.606.000
         (11.300.000)
3.3.14.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer mener at den største utfordring i vår tid er å bekjempe fattigdom og bringe utviklingen på jorda i økologisk balanse. Dette kan bare skje ved at politikken bygger på internasjonal samråderett og solidaritet. Både nasjonalt og internasjonalt må det være et hovedmål å fremme en bærekraftig utvikling, og globale miljøutfordringer må løses i fellesskap med andre land.

       Disse medlemmer mener at regjeringen Jaglands forslag til budsjett for 1998, St.prp. nr. 1(1997-1998), griper fatt i noen av de mest sentrale utfordringene for å sikre en utvikling jorda kan tåle og samtidig får fram de betydelige resultatene vi har oppnådd i miljøvernpolitikken i Norge. De senere år har det f.eks vært store reduksjoner i forbruk av ozonreduserende stoffer og utslipp av bl.a. svoveloksider og helse- og miljøskadelige kjemikalier. I tillegg gjenvinnes stadig mer avfall. Miljøvernarbeidet i kommunene er styrket og om lag 80 % av kommunene har beholdt miljøvernlederstillingen etter av øremerkingen av midler opphørte.

       Disse medlemmer vil framheve den store oppgaven det er å forvalte og trygge vårt felles « økologiske rom ». Bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet, tiltak for å begrense utslipp av klimagasser og miljøfarlige kjemikalier som spesielt viktige i et langsiktig perspektiv. Her vil opprettelsen av Statens miljøfond være et nyttig virkemiddel for å stimulere virksomheter til å ta i bruk og videreutvikle ny miljøteknologi.

       I tillegg til de store miljøutfordringene nevnt over for, vil disse medlemmer peke på nødvendigheten av en forvaltning av naturarven og styrking av allemannsretten som bidrar til et aktivt friluftsliv og øker forståelsen for de rammer naturen setter. Arbeidet med lokal Agenda 21 vil bli et viktig virkemiddel for å skape deltagelse og engasjement fra hele befolkningen.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at alle samfunnssektorer blir berørt av kraver om en bærekraftig utvikling. Dette innebærer blant annet at alle departementene viderefører og styrker sitt miljøengasjement og at rutinene for rapportering og resultatoppfølging forbedres som beskrevet i St.meld. nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 14 er etter dette kr 2.172.306.000.

3.3.14.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde er nøgde med at Regjeringa i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) har funne rom for å forsterka den miljøpolitiske innsatsen på einskilde viktige område. Auken i løyvinga til kalking og lokale fiskeføremål inneber difor at større prosjekt, der kalking er sett i gang, kan vidareførast i 1998. Auka løyvingar sikrar at også arbeidet med å byggje opp naudsynt kapasitet for handsaming av spesialavfall vert ført vidare. Byggjestart for handsamingsanlegget for det organiske avfallet i Brevik er venta når som helst, og skal stå ferdig i byrjinga av 1999.

       Regjeringa gjer framlegg om auka løyvingar for å medverka til at lokal Agenda 21 vert sett på dagsorden i flest mogeleg fylke og kommunar. I lys av at Noreg på dette området står framfor eit stort løft, er det særs viktig at tiltaka heilt frå starten av får lokal forankring og utløyser lokalt engasjement. Samspelet med dei frivillige organisasjonane kan òg få avgjerande innverknad for utfallet. Desse medlemene meiner difor det er gledeleg at Regjeringa aukar løyvingane til organisasjonane, så vel under kap. 1401 post 70, som under kap 1463 post 74. Desse medlemene meiner difor at tilleggsproposisjonen, i motsetnad til St.prp. nr. 1(1997-1998) sikrar vidareføring av igangsette prosjekt, og ei forsterking av nye satsingsområde i miljøpolitikken. Det vert i denne samanhengen òg synt til auka løyvingar over Samferdsledepartementet sitt budsjett til kollektivtrafikk.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 14 er etter dette kr 2.183.606.000.

3.3.14.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 14 settes til 1.931.599.000  kroner.

       Innenfor ramme 14 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 141.479.000  kroner og at utgiftene settes til 2.073.078.000  kroner.

       Disse medlemmer finner ikke grunn til å på det nåværende tidspunkt sette av midler til et miljøfond, selv om et miljøfond vil være av positiv betydning for et mer målrettet miljøarbeid. Disse medlemmer avventer resultatene fra grønn skattekommisjon og vil i den forbindelse komme nærmere tilbake til dette. Disse medlemmer mener det må være en forutsetning at et miljøfond sees i sammenheng med såkalte miljøavgifter samt en ytterligere klargjøring av hva et miljøfond skal benyttes til.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.9(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.14.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 14 settes til netto 2.117.106.000 kroner, som er om  lag 65 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 14 foreslår Høyre at inntektene settes til 141.479.000 kroner og at utgiftene settes til 2.258.585.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår økt satsing på kalking, friluftsliv og « klassisk naturvern ». Dette er tiltak som vil bedre folks adgang til verdifulle naturopplevelser. Nærhet og kjennskap til naturen vil dessuten bidra til å øke folks naturbevissthet, noe som er avgjørende dersom myndighetene skal lykkes i arbeidet for et bedre miljø.

       Disse medlemmer mener at sikring av friluftsområder gjennom oppkjøp av eiendommer er et egnet virkemiddel til å redusere konflikter mellom friluftsinteressene og grunneiernes legitime behov. Fortsatt satsing på kalking er viktig for å opprettholde fiskebestanden i våre elver og vassdrag.

       Disse medlemmer mener at det må foretas en samlet vurdering av ansvarsfordelingen mellom de forskjellige miljøetatene og av det offentliges ressursbruk på området. Det er viktig at man får mest mulig miljøgevinst ut av de midlene som bevilges. Disse medlemmer vil derfor gå imot økninger i driftsutgiftene til de forskjellige miljøetatene inntil en slik vurdering er foretatt.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.9(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 14.

3.3.14.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt miljø for våre barn og barnebarn. Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.

       Dette medlem er imot bygging av gasskraftverk og vil i stedet utnytte det potensialet Norge har når det gjelder ENØK og fornybar energi. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis økte bevilgninger på disse områdene. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi og over til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv er det mest interessant hvor rakst en slik overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å « vise vei ».

       Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om at det opprettes et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Forslaget innebærer at det i første omgang bevilges 1 milliard til over statsbudsjettet i 1998, med påfølgende årlige bevilgninger.

       Miljøfond: Dette medlem viser til Arbeiderpartiets budsjettforslag hvor det er foreslått å bevilge 600 millioner til Statens miljøfond. Dette er ment som et lånefond. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått et liknende fond, men med en annen organisering. Dette medlem vil opprettholde bevilgningen på 600 millioner til et miljøfond, men vil understreke at bevilgningene fra dette fondet i utgangspunktet skal være tilskudd. En praktisk organisering av fondet vil etter dette medlems oppfatning være at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk. Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført til forskningsprogrammet.

       Miljøvern i kommunene: Dette medlem vil understreke at miljøpolitikk skapes lokalt. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å gjenopprette tilskuddet til miljøvernledere i kommunene. Det er etter dette medlems oppfatning et feil signal å gi et slikt tilskudd i rammeoverføringer. Det vil bety at miljøvernarbeidet må konkurrere med andre prioriterte sektorer i kommunebudsjettene.

       Dette medlem er bekymret for de små tilskudd til avløps- og avfallstiltak i kommunene som det er lagt opp til i budsjettet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke tilskuddet til dette formålet med 200 millioner, og en økt bevilgningen på 100 millioner til oppryddingstiltak på avfallssiden og avfallsreduksjonstiltak.

       Internasjonalt arbeid: Dette medlem vil understreke betydning av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om et investeringsfond på 100 millioner. Et slikt fond må knyttes opp til internasjonale energi og transporttiltak, spesielt miljøverntiltak i nordområdene.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 14 er etter dette kr 2.946.306.000.

3.3.15 Rammeområde 15 Kapitla som er tildelte kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.3.15.1 Samandrag

       Komiteen viser til at regjeringa Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), ikkje har gjort framlegg om endringar under kapitla under rammeområde 15 i høve til framlegget i Gul bok.

       Komiteen viser til følgjande brev frå kontroll- og konstitusjonskomiteen 4. november 1997:

« Ad: St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tl.XX(1997-1998)
       Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling rammeomåde 15, enkelte kapitler under Finans- og tolldepartementet, St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tl.XX(1997-1998). I denne forbindelse mottok komiteen den 28. oktober 1997 brev fra Presidentskapet ad. nye lokaler for Ombudsmannen m.v. Bakgrunnen er en henvendelse fra Ombudsmannen av 15. september 1997 som Presidentskapet behandlet den 17. september d.å., og hvor følgende beslutning ble fattet:
       « Presidentskapet gir sin tilslutning at Ombudsmannen kan inngå avtale om leie av nye kontorlokaler med Akersgaten 8 AS. Likeså gir det tilslutning til den planlagte oppgradering av institusjonens dataanlegg i forbindelse med skifte av kontorlokaler. De budsjettmessige sider ved disse tiltak tas opp med de berørte komiteer etter at statsbudsjettet er fremlagt. »
       Komiteen ber om at dette blir tatt hensyn til i forbindelse med at Finanskomiteen skal foreslå størrelsen på rammeområde 15.
       Vedlagt følger oversikt over budsjettjusteringene for Sivilombudsmannen. »

       Komiteen viser til at brevet frå Stortingets presidentskap av 28. oktober 1997, som er nemnd ovanfor, følgjer som vedlegg 2 til denne innstillinga. Oversyn over budsjettjusteringane frå Stortingets økonomi- og administrasjonsseksjon av 3. november 1997 følgjer som vedlegg 3 til denne innstillinga.

3.3.15.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen gjer framlegg om at nettosummen under rammeområde 15 vert auka med 5,42 mill. kroner i samband med leige av lokale til Ombudsmannen. Rammesummen under rammeområde 15 blir etter dette 698.314.000 kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for at de økte utgiftene til Sivilombudsmannen dekkes under Ymseposten (rammeområde 21), og flertallet har lagt dette inn i sine respektive forslag til rammevedtak, jf. avsnitt 3.3.21.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg har foreslått en økning av rammeområde 15 i samsvar med komiteens forslag. Disse medlemmer viser til inndekning for dette i Fremskrittspartiets alternative opplegg.

3.3.16 Rammeområde 16 Kapitla som er tildelte sosialkomiteen under Sosial- og helsedepartementet

3.3.16.1 Samandrag

Tabell 16
Tabellen viser de postene under rammeområde 16 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 16
610   Rusmiddeldirektoratet
    (jf. kap. 3610)    
   1 Driftsutgifter 62.140.000 60.140.000
         (-2.000.000)
   60 Tilskudd til forebyggende tiltak 16.700.000
         14.700.000
         (-2.000.000)
   74 Tilskudd til alkoholfrie
    overnattingssteder m.m. - 4.000.000
         (4.000.000)
614   Tiltak for rusmiddelmisbrukere    
   21 Spesielle driftsutgifter 26.250.000 24.250.000
         (-2.000.000)
   70 Tilskudd 27.660.000 30.660.000
         (3.000.000)
670   Tiltak for eldre    
   70 Tilskudd til pensjonistenes
    organisasjoner 3.820.000 4.320.000
         (500.000)
673   Tiltak for funksjonshemmede    
   61 Oppfølging av ansvarsreformen for
    mennesker med psykisk
    utviklingshemming 1.153.550.000 1.178.550 000
         (25.000.000)
   75 Tilskudd til funksjonshemmedes
    organisasjoner 75.000.000 78.000.000
         (3.000.000)
674   Handlingsplan for
    funksjonshemmede    
   60 Tilskudd til assistenter
    for funksjonshemmede 11.000.000 15.000.000
         (4.000.000)
675   Tiltak for eldre og
    funksjonshemmede    
   70 Tilskudd til spesielle formål 10.665.000 11.165.000
         (500.000)
   71 Tilskudd til
    frivillighetssentraler 40.300.000 46.300.000
         (6.000.000)
701   Forsøks- og utviklingsvirksomhet    
   21 Spesielle driftsutgifter 76.750.000 73.550.000
         (-3.200.000)
713   Statens ernæringsråd
    (jf. kap. 3713)    
   1 Driftsutgifter 8.100.000 18.100.000
         (10.000.000)
714   Statens tobakkskaderåd
    (jf. kap. 3714)    
   1 Driftsutgifter 20.850.000 30.850.000
         (10.000.000)
717   Til gjennomføring av lov om
    svangerskapsavbrudd    
   70 Tilskudd til opplysningstiltak,
    forebyggelse av uønskede
    svangerskap m.v. 16.540.000 18.540.000
         (2.000.000)
720   Rehabilitering    
   62 Rehabilitering 129.300.000 127.000.000
         (-2.300.000)
730   Fylkeskommunenes helsetjeneste    
   60 Innsatsstyrt finansiering av
    sykehus 7.337.000.000 7.407.690.000
         (70.690.000)
   61 Refusjon poliklinisk virksomhet
    ved sykehus m.v. 2.770.000.000 2.875.000.000
         (105.000.000)
   62 Tilskudd til regionsykehus 1.287.700.000 1.387.700.000
         (100.000.000)
   64 Tilskudd til utstyr på sykehus - 125.000.000
         (125.000.000)
   66 Helseregionale og andre
    samarbeidstiltak 52.700.000 48.700.000
         (-4.000.000)
739   Andre utgifter
    (jf. kap. 3739)    
   21 Forsøk og utvikling i
    sykehussektoren 67.900.000 78.900.000
         (11.000.000)
   65 Kreftbehandling m.m. 77.000.000 91.000.000
         (14.000.000)
   70 Behandlingsreiser til utlandet 53.750.000 56.050.000
         (2.300.000)
743   Statlige stimuleringstiltak for
    psykisk helsevern    
   21 Spesielle driftsutgifter 7.300.000 17.300.000
         (10.000.000)
   62 Tilskudd til psykiatri i kommuner 410.000.000 430.000.000
         (20.000.000)
797   Helse- og sosial beredskap    
   1 Driftsutgifter 11.500.000 12.100.000
         (600.000)
     Sum utgifter ramme 16 21.814.020.000 22.325.110.000
         (511.090.000)
3661   Sykepenger    
   55 Refusjon fra folketrygden 650.000.000 670.000.000
         (20.000.000)
3731   Rikshospitalet (jf. kap. 731)    
   4 DRG - refusjon 417.500.000 394.570.000
         (-22.930.000)
   60 Refusjon fra fylkeskommuner 377.600.000 393.950.000
         (16.350.000)
3734   Det norske Radiumhospital
    (jf. kap. 734)    
   4 DRG-refusjon 121.500.000 115.120.000
         (-6.380.000)
   60 Refusjon fra fylkeskommuner 223.800.000 228.560.000
         (4.760.000)
     Sum inntekter ramme 16 2.441.074.000 2.452.874.000
         (11.800.000)
     Sum netto ramme 16 19.372.946.000 19.872.236.000
         (499.290.000)
3.3.16.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer understreker målet om rettferdig fordeling av tjenester innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette innebærer også at offentlige myndigheter må bruke de nødvendige virkemidler for å sikre likeverdig geografisk dekning av helsetjenester.

       Disse medlemmer ser en økning av levealderen som et tegn på at velferdsstaten har lykkes med å bedre levekårene i landet. Utviklingen innenfor helsesektoren preges nå sterkt av at flere mennesker blir eldre og behovet for helsetjenester øker. Samtidig pågår det en rakst teknologisk og medisinsk utvikling som gjør det mulig å gi behandling og hjelp til stadig flere. Dette stiller store krav til helsevesenet og de offentlige beslutningsmyndigheter.

       Det er fortsatt en rekke uløste oppgaver innen helse- og sosialsektoren, og en rekke oppgaver som kan løses på en mer tilfredsstillende måte. Økte ressurser er nødvendig for å løse disse oppgavene, men vil i seg selv ikke være tilstrekkelig. Dette er bakgrunnen for de store helsereformene som regjeringen Jagland la frem, og fikk støtte til, våren 1997. Fastlegeordningen, ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell, styrket betydning av de regionale helseutvalgene og stortingsmeldingen om tilbudet til mennesker med psykiske lidelser var alle saker som ble fremmet av regjeringen Jagland og vedtatt av Stortinget våren 1997. Disse medlemmer vil særlig fremheve at organisering internt i sykehusene og arbeidsfordelingen mellom sykehusene må bli bedre. Det er behov for mer personell, videre og etterutdanning av det personellet slik Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell legger opp til.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at disse helsereformene blir gjennomført, og at det arbeidet som er påbegynt videreføres. Lov om pasientrettigheter, rettssikkerhet og særlige tiltak for mennesker under psykisk helsevern, lov om helsepersonell og lov om spesialisthelsetjenester er nå ute til høring, og det er viktig at disse lovforslagene følges opp og fremmes for Stortinget.

       Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands eldremelding som legger opp til en omfattende satsing med varierte tilbud for å sikre våre eldre en trygg og verdig alderdom uavhengig av bosted og sosial status. Meldinga fikk bred støtte i Stortinget.

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen Jaglands forslag til budsjett oppfyller Handlingsplanen for eldre. Dette bekreftes også i tilleggsproposisjonen der det heter « Handlingsplanen vil innebære at det brukes 30 mrd. kroner mer på den kommunale eldreomsorgen i de neste 4 år ».

       Det er nå viktig at handlingsplanen følges opp praktisk i kommunene og disse medlemmer vil særlig peke på viktigheten av at kommunene nå bygger ut tjenestene med tanke på at de også skal møte framtidige behov.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 16 er etter dette kr 19.372.946.000.

3.3.16.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at det vert løyva 1.017 mill. kroner meir til denne ramma, samanlikna med framlegget frå Regjeringa.

       Desse medlemene viser til at det som følgje av forslaget om å auke den innsatssstyrte finansieringen i sjukehussektoren til 45 % blir flytta 917 mill. kroner frå rammeoverføringane under ramme 20 til ramme 16.

       Desse medlemene ser fram til at Regjeringa kjem med ei ytterlegare satsing på nytt medisinsk utstyr gjennom ei fondsvurdering.

       Desse medlemene ser òg dei auka løyvingane til psykiatrien som naudsynte for å betra tilbodet til menneske med psykiske lidingar.

       Desse medlemene seier seg samde i at satsinga på dei eldre skal vidareførast og at ansvarsreforma for menneske med psykisk utviklingshemming vert styrkt ved ei prisjustering av vertskommunetilskotet.

       Desse medlemene ser òg positivt på at det vert utarbeidd ein handlingsplan for å redusera alkoholbruken.

       Auka tilskot til personlege assistentar for funksjonshemma og sterkare satsing på frivilligheitssentralane er etter desse medlemene si meining viktige tiltak for ei meir meiningsfylt omsorgsteneste.

       Sjølv om det vert gjort framlegg om ei monaleg økonomisk forbetring når det gjeld eigenbetaling, med mellom anna at born under 7 år er fritekne for eigendel, meiner desse medlemene at Regjeringa må ha merksemd på eigendelstaket.

3.3.16.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 16 settes til 24.979.946.000  kroner.

       Innenfor ramme 16 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 2.441.074.000 kroner og at utgiftene settes til 27.421.020.000  kroner.

Tiltak for eldre

       Disse medlemmer viser til at i forhold til den eldrepakken Stortinget vedtok i juni 1997, hvor en over en fire års periode skulle bruke 30 mrd. kroner til enerom, nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger samt etablere et nødvendig antall nye pleiestillinger viser budsjettforslaget i gul bok fra regjeringen Jagland kun en budsjettøkning på ca 2 mrd. kroner som da er satstingen første året av de fire som eldrepakken skulle omfatte. Det er angitt i budsjettproposisjonen at tilleggssatsingen på 2 mrd. kroner fortrinnsvis skal være en satsning i forhold til den vedtatte eldrepakke, og det er da etter disse medlemmers mening ikke lagt inn midler for å hjelpe på den akutte situasjonen en i øyeblikket har i eldreomsorgen, med en lang venteliste for sykehjemspasienter og med en alt for knapp bemanning i et betydelig antall norske pleieinstitusjoner. Gjennomsnittsalderen for sykehjemsplasser i dag er ca 80 år. En alder som tilsier en betydelig pleietyngde som ikke kan dekkes opp av en pleiefaktor på 0,50-0,57 som vi har i svært mange sykehjem. Disse medlemmer mener det er helt åpenbart at denne situasjonen ikke kan fortsette, og at pleiefaktoren må økes betydelig i 1998 - om en skal kunne gi en forsvarlig pleie og dekke pasientenes basale behov samt forebygge langvarige sykmeldingsperioder for personalet. Disse medlemmer vil foreslå en tilleggsbevilgning som skal være øremerket til styrking av bemanningen i eksisterende sykehjem hvor pleiefaktoren ligger under 0,80. Disse medlemmer vurderer, i sammenheng med bevilgningsforslaget, å fremme et verbalt forslag som går på at fylkeslegene tillegges kontrollen med å påse at forutsetningen ved den øremerkede bevilgningen blir gjennomført i kommunene.

       Disse medlemmer er bekymret for takten i utbyggingen av nye sykehjemsplasser. Etter disse medlemmers mening vil det kun være et driftstilskudd pr. plass som vil gi kommunene det nødvendige incitament til å beholde og etablere et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. Når man ønsker at kommunene skal etablere flere barnehageplasser så er alle enige om at driftstilskudd er en egnet ordning. Disse medlemmer mener en tilsvarende ordning som den som er for barnehagene må etableres for sykehjemmene.

       Disse medlemmer kommer derfor til å fremme forslag som bruker rammeoverføringene til kommunene til å fordele midler basert på eksisterende plasser. Imidlertid vil det tilføres nye midler til kommunene for nyopprettede plasser.

Tiltak for funksjonshemmede

       Disse medlemmer viser til at det var Fremskrittspartiet som i sin tid fremmet forslag om å flytte ut de unge fysisk funksjonshemmede fra sykehjem og senilavdelinger, og disse medlemmer mener at partiet, etter flere forsøk, fikk gjennomslag for dette fra Regjeringen og Stortingets side. Det er etter disse medlemmers mening ikke akseptabelt at vi skal ha unge uføre plassert i sykehjem hvor snittalderen er 80 år og mer, samt ha fysisk funksjonshemmet ungdom plassert i senilavdelinger, slik tilfellet dessverre er i flere kommuner. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen har øket engangsbeløpet for utflytting, men finner at den totale bevilgningen for 1998 er alt for liten, og at en med en slik bevilgning vil måtte bruke svært mange år før alle unge uføre er ute av våre eldreinstitusjoner.

       Disse medlemmer vil påpeke at ordningen med personlige assistenter har vist seg å være særdeles fornuftig, og ordningen bør utvides. Disse medlemmer er også av den formening at ordningen med personlige assistenter burde lovfestes i sosiallovgivningen.

Styrking av sykehusene

       Disse medlemmer vil foreslå en økning i tilskudd til regionsykehusene. I basistilskuddet ligger det muligheter for Staten til konkret å prioritere regionsykehusenes behandlingsfunksjoner, og når en ser på budsjettsituasjonen ved regionsykehusene i inneværende og tidligere år, har regionsykehusene blitt direkte hemmet, og de har ofte måttet redusere driften i siste halvår for å holde budsjettbalansen. De fleste regionsykehus har enkelte landsdekkende funksjoner som det er særdeles viktig å ivareta. Det er også en kjent sak at også regionsykehusene har betydelige ventelister for alvorlig syke mennesker og derfor bør ressurstilgangen økes for disse sykehusene.

       Disse medlemmer mener at bevilgningen til generell sykehusbehandling og rehabilitering er ikke tilstrekkelig øket fra Regjeringens side om en har ønske om å redusere helsekøene betydelig. Det vesentligste av den økningen som er lagt inn til behandling i norske sykehus, vil gå med til stykkprisfinansieringen, eller den såkalte innsatsstyrte finansiering som forhåpentligvis i seg selv vil gi en kapasitetsøkning i sykehusene, men på langt nær tilstrekkelig for å redusere sykehuskøene. Det foreslåtte beløp tilsvarer omtrent det underskudd det lå an til ved norske sykehus i 1997, før man fikk en tilleggsbevilgning på 400 mill. kroner. Konsekvensen av manglende oppfølging er at man også i 1997 har redusert tilbudene til pasientene til tross for at pasientkøene øker.

Psykisk helsevern

       Disse medlemmer vil vise til at det under behandlingen av psykiatrimeldingen, St.meld. nr. 25 (1996-1997), ble avdekket alvorlige mangler ved de psykiatriske tilbudene, både i kommunene og i fylkeskommunene. Stortingets flertall gjorde i den sammenheng vedtak om å be Regjeringen komme tilbake til Stortinget før revidert nasjonalbudsjett i 1998 med en plan og en kostnadskalkyle for å rette opp de vesentligste manglene i det psykiatriske helsevesenet både i kommuner og i fylkeskommuner. Det ble særlig understreket at problemene var store innen den kommunale psykiatriske helsetjeneste, men også innen den fylkeskommunale psykiatriske helsetjeneste og innen barne- og ungdomspsykiatrien. Det var særlig på disse feltene at Stortinget enstemmig anbefalte Regjeringen å starte opprustningen av psykiatrien. Disse medlemmer fremmer forslag om de samme tilleggsbevilgninger for 1998 som for 1997.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.11(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

       Disse medlemmer mener det bør opprettes mammografiscreening i 8 nye fylker, og at det bør opprettes et behandlingstilbud til nyfødte barn med hypoplastisk venstre hjertesyndrom (HVHS) ved Rikshospitalet i løpet av 1998, og viser til helse- og sosialkomiteens behandling av disse spørsmål. Disse medlemmer mener videre at det må bevilges 500 mill. kroner i tillegg som øremerkes styrking av bemanningen ved eksisterende sykehjem der pleiefaktoren ligger under 0,80, og at fylkeslegene tillegges kontrollen med å påse at forutsetningen ved den øremerkede bevilgningen blir gjennomført i kommunene.

3.3.16.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 16 settes til netto 19.865.946.000 kroner. Innenfor ramme 16 foreslår Høyre at inntektene settes til 2.441.074.000 kroner og at utgiftene settes til 22.307.020.000 kroner.

       Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for gjennomgripende reformer i helsevesenet. Det er et stort behov for virkemidler for å stimulere til økt behandlingsaktivitet og økt kvalitet. Pasientenes rett til behandling for alvorlige tilstander må bli avgjørende for hvordan vi finansierer og organiserer sykehusene. Høyres strategi består av følgende:

- Pasientgarantien. Pasientenes rett til behandling skal styre utviklingen. Fritt sykehusvalg i hele landet. Opplever du brudd på ventetidsgarantien skal du få en juridisk garanti for rett til behandling der det er ledig kapasitet i Norge eller annet EØS-land.
- Nasjonalt ansvar. Du skal ha rett til et likeverdig behandling uansett hvor du bor i landet. Derfor må staten eie de offentlige sykehusene slik at vi slipper ansvarsfraskrivelse mellom forvaltningsnivåene. Norge må bli ett helserike slik at vi slipper å være gjestepasient i eget land.
- Lokal frihet. Det er profesjonelle som skal lede og styre sykehusene, ikke politikere. Sykehusene må få frihet til å organisere seg slik det tjener pasientene best.
- Stykkpris - pengene følger pasienten. Dagens rammefinansieringssystem er først og fremst egnet til å kontrollere og begrense utgiftene. Stykkprisbetalingen skal gå direkte til sykehuset slik at de får økte inntekter ved å behandle flere pasienter. I dag straffes de og går med underskudd. En viss rammefinansiering skal ivareta psykiatri og forskning og undervisning.
- Private sykehus. Offentlige og private sykehus må konkurrere om å gi den best mulige behandlingen. Private er ofte mer effektive fordi de kan konsentrere seg om pasientbehandling. Pasienter som velger å gå til private psykiatere, leger og fysioterapeuter skal få dekket utgifter fra folketrygden.
- Operasjon for sykepenger. I dag har vi rett til å være syk, men ikke til å bli frisk. Det er meningsløst og dyrt. Vi vil spare lidelse og penger på å gi sykemeldte rett til behandling for sykepenger. Frigjorte midler pløyes inn i sykehusene til økt kapasitet for de uten sykepenger.
- Privat formidling. Norge mangler mange typer helsepersonell. Private vil gjerne hjelpe til å formidle f.eks. leger og sykepleiere. Det er ingen grunn - annen enn sosialdemokratisk motvilje - til å begrense privat formidling til leger.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår betydelige omprioriteringer innenfor ramme 16, til tross for at forslaget til netto rammevedtak er på om lag samme nivå. Høyre ønsker blant annet økt satsing på kreftomsorg, stykkprisfinansiering og utstyr til sykehusene.

       Disse medlemmer viser til de foreslåtte endringer på legemiddelområdet og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett går mot disse endringene.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.11(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 16.

3.3.16.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Stortinget i løpet av det siste året vedtatt en rekke reformer innen helse- og sosialsektoren i Norge. I forbindelse med statsbudsjettet for 1998 skal noen av disse reformene nå gjøres om til konkret politikk. Det gjelder bl.a. eldrereformen, psykiatrisatsing, og satsing på narkotikaforebyggende arbeid. I tillegg er det stor enighet om at det må satses sterkt på å styrke helsevesenet og bedre forhold både for pasienter og ansatte i helsevesenet. Dette medlem vil peke på at dette får vi ikke gjennomført uten at det følges opp med konkrete bevilgninger.

       Satsing på sykehusene: Dette medlem viser til at i valgkampen var det sterk fokus på helse og på økt satsing på sykehusene. Regionsykehusene hadde store underskudd, og helseministeren måtte inn med en kraftig tilleggsbevilgning for å sikre drift gjennom året. Dette medlem mener at budsjettet for 1998 som en konsekvens av dette bør vise en styrking i tildeling av midler til regionsykehusene.

- Sosialistisk Venstreparti ønsker en økning i tilskuddene med 250 mill. kroner.

       Samtidig er det hevet over enhver tvil at satsing på moderne utstyr er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det øker behandlingskapasitet og gir pasientene bedre tilbud. I tillegg må man komme frem til ordninger som gjør at utnyttelsen av det moderne utstyr sykehusene etter hvert får blir maksimalt utnyttet. Det er paradoksalt at det er kø for stråleterapi ved Radiumhospitalet, samtidig som utstyret står ubrukt altfor store deler av døgnet. Dette medlem viser til at:

- Sosialistisk Venstreparti ønsker en vesentlig styrking av utstyrsinvestering på sykehusene og vil foreslå en ny post på budsjettet i form av en investeringsplan på 500 mill. kroner.

       Eldrereformen: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti var først på banen med et forslag i Stortinget vinteren 1997 med formål å styrke og bedre eldreomsorgen gjennom en investering i enerom til alle som ønsker det. Da eldremeldinga kom senere på året bidro Sosialistisk Venstreparti også til å få økt det statlige investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De midlene som stilles til disposisjon i statsbudsjettet for 1998 til eldrereformen skal være i tråd med de retningslinjer og vedtak Stortinget gjorde. Konsekvensene av reformen vil fra Sosialistisk Venstrepartis side følges nøye. Dette medlem viser til at:

- Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet 1.000 kroner mer i måneden for minstepensjonister fra 1. mai 1998. Dette medlem går imot å øke skattene for pensjonister ved å redusere særfradraget.

       Psykiatri: Satsingen innen psykiatrien som alle nå mener er viktig og som skal skje må etter dette medlems vurdering synliggjøres i viljen til å ta et virkelig løft.

       Ifølge beregninger gjort av Kommunal Rapport vil hele psykiatrireformen koste ca 4 mrd. kroner. I 1995 ga barne- og ungdomspsykiatrien tilbud til 1,95 % av barnebefolkningen. Det er store variasjoner fra fylke til fylke, og det trengs en betydelig videre utbygging. De psykiatriske ungdomsteamene trenger styrking og utbygging for å ivareta ansvar for ulike typer og tjenester. PP-tjenesten må utbygges både personell og ressursmessig, slik at den kan gi et reelt tilbud til barn og ungdom. PP-tjenesten er et viktig instrument i det forebyggende arbeid som foregår i skolen. Samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien, barnevern, PP-tjeneste, helsestasjon, lærere og førskolelærere må bli bedre. Hver femte legestilling i barne- og ungdomspsykiatrien i Norge står ubesatt, samtidig som mellom 50 og 100 barn og unge står i behandlingskø i de større byene. Så lenge barn og unge ikke står i fare for å ta sitt eget liv eller skade andre, må de stille seg i kø for å få psykiatrisk hjelp. Dette medlem ønsker en kraftig satsing på psykiatrien, og vil under budsjettbehandlingen gå inn for å øke bevilgningene på følgende måte:

- øke tilskuddet til regionsentra for barne- og ungdomspsykiatri (forskning og utviklingsarbeid) med 5 mill. kroner
- øke tilskudd til kommunene med 160 mill. kroner
- øke tilskudd til fylkene med 90 mill. kroner
- øke tilskudd øremerket til utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien med 50 mill. kroner
- øke tilskudd til brukerorganisasjonene med 10 mill. kroner.

       Rusmiddelforebyggende arbeid: Som en konsekvens av behandlingen av narkotikameldingen i Stortinget våren 1997 må det etter dette medlems vurdering nå også jobbes videre på dette området. Det må en kraftig satsing til for å nå ut med forebyggende arbeid til unge generasjoner som stadig introduseres for nye « rustilbud ». Det handler ikke lengre om skremsel i form av sprøyter men bl.a. små piller med design som skal gjøre det spennende for ungdom å prøve noe nytt. Det forebyggende arbeid som drives av ungdomsorganisasjonene er av stor viktighet i dette bildet, og det må gis tilskudd som gjør organisasjonene i stand til å øke innsatsen sin ut til skoler, ungdomsklubber og andre ungdomsmiljøer. I tillegg er det viktig å undervise foreldre og andre voksne. Dette medlem viser til at i forbindelse med behandlingen av narkotikameldingen påpekte Sosialistisk Venstreparti tidlig viktigheten av å bygge ut et godt ettervern, slik at tidligere rusmisbrukere, etter behandling i institusjon/kollektiv ikke sendes tilbake til hospits eller kommunale boliger i sterkt rusbelastede miljøer. Det må gis seriøse tilbud som tar den enkelte på alvor, med gode boligtilbud, skole/jobb, oppfølging hos terapeut/psykolog samt andre nødvendige tilbud. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå å:

- øke tilskuddet til forebyggende tiltak med 20 mill. kroner
- øke tilskuddet til Statens klinikk for narkomane med 10 mill. kroner
- øke og øremerke tilskudd til ettervern med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 16 er etter dette kr 20.853.646.000.

3.3.17 Rammeområde 17 Kapitla som er tildelte sosialkomiteen under folketrygda

3.3.17.1 Samandrag

Tabell 17
Tabellen viser de postene under rammeområde 17 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 17
2600   Trygdeetaten    
   1 Driftsutgifter 2.812.000.000 2.791.800.000
         (-20.200.000)
2601   Hjelpemiddelsentraler m.m    
   1 Driftsutgifter 361.550.000 376.750.000
         (15.200.000)
2650   Sykepenger    
   70 Sykepenger for arbeidstakere m.v 13.225.000.000 13.570.000.000
         (345.000.000)
   72 Sykepenger for statsansatte 592.000.000 612.000.000
         (20.000.000)
2711   Diverse tiltak i
    fylkeshelsetjenesten m.v    
   74 Tilskudd til spesielle
    helseinstitusjoner 268.800.000 271.000.000
         (2.200.000)
   75 Opptreningsinstitusjoner 391.000.000 394.000.000
         (3.000.000)
     Sum utgifter ramme 17 126.521.900.000 126.887.100.000
         (365.200.000)
     Sum inntekter ramme 17 2.268.000.000 2.268.000.000
         (-)
     Sum netto ramme 17 124.253.900.000 124.619.100.000
         (365.200.000)
3.3.17.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer understreker målet om rettferdig fordeling av godene og utjevning av folks levekår. Disse medlemmer vil bruke både sosialpolitiske og økonomiske virkemidler for å nå dette. Disse medlemmer mener at kombinasjonen av en generell offentlig tjenesteutbygging og målrettede tiltak i forhold til de som har dårligst levekår, er best egnet til å oppnå denne målsetningen.

       Disse medlemmer vektlegger derfor oppfølging og gjennomføringen av eldreomsorgsplanene som ble fremmet av regjeringa Jagland, kombinert med målrettede tiltak mot pensjonister og stønadsmottakere med lav inntekt, omsorgsansvar for barn og høye boutgifter.

       Folketrygden er en grunnsten i vårt velferdssamfunn. Disse medlemmer understreker betydningen av at folketrygden er konstruert slik at den skal sikre alle en økonomisk grunntrygghet samtidig som den skal sikre de fleste arbeidstakere en fremtidig pensjon som gjør det mulig å opprettholde tidligere levestandard.

       Disse medlemmer mener det er viktig at begge disse målsetningene ivaretas i den videre utvikling av folketrygden da dette er en vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit til den.

       Minste pensjonister er en sammensatt gruppe med ulikt inntekts- og formuesgrunnlag. Disse medlemmer ser særlig behovet for å bedre levevilkårene for de med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer ønsker gjennom målrettede tiltak å fange opp stønadsmottakere og minstepensjonister uten formue eller annen inntekt. Disse medlemmer støtter derfor forslagene som er fremmet i St.prp. nr. 1(1997-1998) om en forbedring av bostøtteordningen bl.a. ved at kommunale avgifter nå også kan tas med i beregningsgrunnlaget. Disse medlemmer mener at et forslag om utvidelse av særtillegget med 1.000 kroner pr. måned ikke vil være målrettet nok i forhold til de pensjonister som har en lav levestandard. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil komme tilbake til målrettede løsninger som skal sikre grupper som i dag har lav inntekt og levestandard.

       Disse medlemmer har konstatert at en økning av særtillegget med 1.000 kroner pr. måned vil ha som konsekvens at mange lavtlønte og deltidsarbeidende som gjennom hele sitt yrkesliv har betalt trygdeavgift, vil kunne få samme pensjon som de som ikke har vært i lønnet arbeid og betalt inn til trygden. Disse medlemmer er redd for at mange vil oppleve dette som en urimelighet og vil kunne komme til å svekke tilliten til selve folketrygden.

       Disse medlemmer vil også stille spørsmål ved hvilke konsekvenser gjennomføringen av et slikt vedtak kan få for kommende trygdeoppgjør. Dersom det blir foreslått å øke særtillegget fra samme iverksettelsestidspunkt som trygdeoppgjøret, er det betimelig å stille spørsmål ved hvilken forhandlingsrett organisasjonene, som Norsk pensjonistforbund og FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) har i trygdeoppgjørene. Hvis et vedtak om heving av særtillegget skal inngå som en del av trygdeoppgjøret, innebærer dette at Stortinget overprøver forhandlingsresultatet fra trygdeoppgjøret, og derigjennom vingeklipper organisasjonenes forhandlingsmuligheter.

       Disse medlemmer understreker at deltakelse i arbeidslivet og levestandard har en sterk sammenheng. Det er derfor viktig å legge til rette for at flest mulig kan være i arbeid, og for de som ikke er 100 % arbeidsføre hele tiden, har anledning til å kombinere arbeid og trygd. Disse medlemmer vil understreke at en videreføring av arbeidslinja er svært viktig, først og fremst for å gi hver enkelt mulighet til å delta.

       Disse medlemmer mener den omleggingen av stønadsordningene for enslige forsørgere som ble vedtatt ved behandlingen av Velferdsmeldinga i juni 1996, og som trer i kraft fra 1. januar 1998 er en positiv måte å heve levestandarden til den enkelte stønadsmottaker i de årene en mottar stønad, og samtidig rette virkemidler inn mot at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, eller på sikt få større mulighet til deltakelse.

       Disse medlemmer vil også vise til forslaget som er fremmet av regjeringen Jagland om å øke det inntektsprøvde barnetillegget for pensjonister med 2.125 kroner pr. år. Dette er en bedring som kommer særlig unge uførepensjonister med barn til gode.

       Arbeidslivets parter har i flere år samarbeidet for å oppnå et redusert sykefravær. På tross av dette har sykefraværet fortsatt å øke. Det er særlig langtidssykefraværet som øker. Disse medlemmer mener at arbeidsgiverne må ta et større ansvar for å legge forholdene til rette slik at færre kommer i den situasjon at en blir sykemeldt. Disse medlemmer støtter forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) om en utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykepenger fra 2 til 3 uker, og mener at dette kan virke positivt for å stimulerer arbeidsgiverne til å finne nye måter å forebygge sykefravær.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 17 er etter dette kr 124.253.900.000.

3.3.17.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde vil støtta framlegget frå Regjeringa om å heva minstepensjonen med kr  1.000 i månaden frå 1. mai 1998. Desse medlemene syner til at Regjeringa har budsjettert med nødvendige midlar til dette under « ymse »-posten i ramme 21.

       Desse medlemene syner til at Regjeringa har gjort framlegg om at ansvarsperioden for arbeidsgjevarane når det gjeld sjukelønnsordningar vert redusert med to dagar i høve til regjeringa Jagland sitt framlegg. Desse medlemene syner vidare til samtalane regjeringsparti har hatt med Framstegspartiet og Høgre i Stortinget der regjeringsparti har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at desse partia subsidiært vil røyste for eit justert opplegg frå regjeringspartia. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å redusere arbeidsgjevars ansvarperiode med endå ein dag, samanlikna med regjeringa Jagland sitt framlegg. Dette aukar utgiftene til sjukepengar for arbeidstakarar.

       Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at det vert bevilga netto 124.804.100.000 kroner til ramme 17.

3.3.17.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 17 settes til 126.015.900.000  kroner.

       Innenfor ramme 17 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 2.268.000.000  kroner og at utgiftene settes til 128.283.900.000  kroner.

       Disse medlemmer vil fremme forslag om å øke minstepensjonen med kr  12.000 pr. år fra 1. januar 1998. Dette er et nødvendig løft for en av de grupper som står svakest økonomisk.

       Disse medlemmer vil innføre to karensdager i sykelønnsordningen og yte sykelønn som 80 % av ordinær lønn. Disse medlemmer støtter ikke innføring av økt arbeidsgiveransvar i sykelønnsordningen.

       Disse medlemmer vil likestille samboende og gifte pensjonister med hensyn til utbetalinger fra folketrygden, dog slik at gifte pensjonister får de samme betingelser som samboende i dag har.

       Disse medlemmer vil opprettholde avtaleløse psykologers og psykiateres rett til trygderefusjon, også for deltidspraksis.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.11(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.17.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 17 settes til netto 120.892.900.000 kroner, som er om lag 3,4 mrd. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 17 foreslår Høyre at inntektene settes til 2.268.000.000 kroner og at utgiftene settes til 123.160.900.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre går mot utvidet arbeidsgiveransvar i sykelønnsordningen. Regjeringens forslag om dette rammer spesielt de små og mellomstore bedriftene. Høyre konstaterer at regjeringen Bondevik ikke følger opp sin retorikk om satsing på disse bedriftene, når den ikke klarer å « nulle ut » regjeringen Jaglands bedriftsfiendtlige forslag. Disse medlemmer foreslår nedenfor i stedet å innføre 1 karensdag for arbeidstagere, og 90 % av lønn deretter. I en tid der sykefraværet stadig stiger, er det viktig å utforme sykelønnsordningen slik at det gis incentiver til redusert fravær. Høyre tror ikke at det er bedriftene som best kan gjøre noe med sykefraværet. Det er den enkelte som må ta ansvar for dette.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår reduserte bevilgninger på enkelte andre områder. Blant annet foreslår Høyre å fjerne støtten til enslige forsørgere som faktisk lever i stabile samboerskap.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.11(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 17.

3.3.17.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot en utvidelse av økt arbeidsgiverperiode i sykelønnen. En utvidelse av arbeidsgiverperioden fra 2 til 3 uker kan medføre at personer med et økt sykefravær får vanskeligere tilgang på arbeidsmarkedet. Forslaget kan dermed komme i strid med intensjonene i Arbeidsmiljøloven gjennom forsterket utstøting fra arbeidslivet for sørlig utsatte grupper. Dette medlem går inn for at 2 ukers arbeidsgiverperiode opprettholdes. Dette betyr i overkant av 1 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for 1.000 kroner mer i måneden for minstepensjonister fra 1. mai 1998. Sosialistisk Venstreparti går også imot å øke skattene for pensjonister ved å redusere særfradraget.

       Dette medlem viser til at egenandelene - skatten på sykdom - gjennom hele 1990-tallet er økt og grunnlaget utvidet. Fjerningen av egenbetaling på hjemmesykepleie var et skritt i riktig retning, men det gjenstår mye. Dette medlem viser til at egenbetalingssystemet og sykdomsskatten rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet fra denne ekstra økonomiske byrden. Dette medlem går derfor imot å øke egenandelene på viktige helsetjenester. Tvert imot går dette medlem inn for å redusere egenbetlingen på disse tjenestene.

       Dette medlem går inn for at det bevilges 200 mill. kroner for å redusere egenandelene.

       Dette medlem viser til de økonomiske forslag til endringer som nå foreligger i forhold til overgangsstønad, samt at totalt antall år det er mulig å motta overgangsstønad er redusert til 3 år.

       Dette medlem mener det er viktig å forbedre stønadsordningene for enslige forsørgere, slik at enslige forsørgere både skal kunne sikre familiens økonomi alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere er ofte både i en økonomisk klemme og i en tidsklemme i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen for barn.

       Dette medlem viser til at omleggingen spesielt rammer dem som er alene med omsorg for barn etter samlivsbrudd. Dette er en økende andel av enslige forsørgerne. Særlig kvinner som i en periode har ønsket å være hjemmearbeidende med små barn, eller som har arbeidet deltid i denne perioden, vil få betydelig innskrenket handlingsrom etter de nye reglene. En slik omlegging kan bety at kvinner som kommer i en overraskende nye familiesituasjon, både får mindre mulighet til å legge om fremtidsplanene for å sikre lønnsinntekt og selvstendig forsørgelse for fremtiden, og får mindre mulighet til å ta hensyn til barn i en skilsmissesituasjon.

       Dette medlem mener også at det må gis mulighet til utdanningsstønad i en periode som er i samsvar med den periode det gis overgangsstønad. Slik ordningen nå er lagt opp gis kvinner stønad til å utdanne seg til lavtlønnsyrker. Dette er på ingen måte noe grunnlag som gir mulighet for sikker lønnsinntekt og selvstendig forsørgelse i fremtiden. For å gi enslige forsørgere en reell mulighet til å områ seg og få utdannelse som ikke fører dem inn i lavtlønnsyrker. De ordninger som nå gjelder skal ikke tre fullt i kraft før 1. januar 2001.

       Dette medlem vil foreslå en ordning hvor overgangsstønad gis i en tidsperiode inntil 6 år til barnet fyller 10 år. Mulighet til utdanningsstønad gis også inntil 6 år.

       Dette medlem viser til sin fraksjonsmerknad og mener det bør bevilges 150 mill. kroner i økning i tilskudd til overgangsstønad for 1998.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 17 er etter dette kr 127.773.900.000.

3.3.18 Rammeområde 18 Kapitla som er tildelte kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen under Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

3.3.18.1 Samandrag

Tabell 18
Tabellen viser de postene under rammeområde 18 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringen Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringen Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringen Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringen Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 18
200   Kirke-, utdannings- og
    forskningsdepartementet
    (jf. kap. 3200)    
   1 Driftsutgifter 145.931.000 146.031.000
         (100.000)
210   Tilskudd til trossamfunn m.m og
    privateide skole- og kirkebygg    
   70 Tilskudd til registrerte
    trossamfunn - 42.780.000
         (42.780.000)
   71 Tilskudd til uregistrerte
    trossamfunn - 4.440.000
         (4.440.000)
   72 Tilskudd til livssynssamfunn - 12.776.000
         12.776.000
   73 Tilskudd til Norges frikirkeråd - 643.000
         (643.000)
   75 Tilskudd til privateide
    skole- og kirkebygg - 10.335.000
         (10.335.000)
221   Tilskudd til grunnskolen
    (jf. kap. 3221)    
   67 Tilskudd til kommunale musikk-
    og kulturskoler 89.261.000 91.661.000
         (2.400.000)
   69 Pensjonsinnskudd i Statens
    Pensjonskasse 187.473.000 -
         (-187.473.000)
228   Kvalitetsutvikling i grunnskolen    
   21 Spesielle driftsutgifter 112.013.000 127.013.000
         (15.000.000)
229   Andre formål i grunnskolen    
   70 Tilskudd 3.131.000 3.381.000
         (250.000)
240   Private skoler m.v.    
   70 Tilskudd 884.253.000 912.553.000
         (28.300.000)
249   Andre tiltak i utdanningen    
   73 Tilskudd til privateide skole-
    og kirkebygg 10.335.000 -
         (-10.335.000)
253   Folkehøgskoler    
   75 Tilskudd 2.133.000 2.633.000
         (500.000)
260   Universitetet i Oslo
    (jf. kap. 3260)    
   1 Driftsutgifter 1.774.504.000 1.804.504.000
         (30.000.000)
   21 Spesielle driftsutgifter 374.273.000 383.273.000
         (9.000.000)
261   Universitetet i Bergen
    (jf. kap. 3261)    
   1 Driftsutgifter 993.211.000 1.003.211.000
         (10.000.000)
262   Norges teknisk-naturvitenskapelige
    universitet (jf. kap. 3262)    
   1 Driftsutgifter 1.319.793.000 1.343.793.000
         (24.000.000)
   21 Spesielle driftsutgifter 191.862.000 241.862.000
         (50.000.000)
263   Universitetet i Tromsø
    (jf. kap. 3263)    
   1 Driftsutgifter 608.281.000 616.281.000
         (8.000.000)
   21 Spesielle driftsutgifter 105.647.000 115.647.000
         (10.000.000)
264   Norges handelshøgskole
    (jf. kap. 3264)    
   1 Driftsutgifter 127.507.000 129.007.000
         (1.500.000)
268   Norges idrettshøgskole
    (jf. kap. 3268)    
   1 Driftsutgifter 65.208.000 67.208.000
         (2.000.000)
   21 Spesielle driftsutgifter 1.408.000 2.408.000
         (1.000.000)
273   Statlige kunsthøgskoler
    (jf. kap. 3273)    
   1 Driftsutgifter 112.972.000 113.972.000
         (1.000.000)
274   Statlige høgskoler
    (jf. kap. 3274)    
   1 Driftsutgifter 4.464.359.000 4.484.359.000
         (20.000.000)
279   Norges veterinærhøgskole
    (jf. kap. 3279)    
   1 Driftsutgifter 127.837.000 132.837.000
   21 Spesielle driftsutgifter 32.599.000 37.599.000
         (5.000.000)
280   Riksbibliotektjenesten
    (jf. kap. 3280)    
   21 Spesielle driftsutgifter 50.000 2.550.000
         (2.500.000)
281   Fellesutgifter for universiteter
    og høgskoler    
   1 Driftsutgifter 479.841.000 489.841.000
         (10.000.000)
282   Privat høgskoleutdanning    
   70 Tilskudd 282.454.000 322.154.000
         (39.700.000)
283   Det norske meteorologiske
    institutt (jf. kap. 3283)    
   1 Driftsutgifter 194.861.000 200.861.000
         (6.000.000)
   21 Spesielle driftsutgifter 35.568.000 43.568.000
         (8.000.000)
287   Forskningsinstitutter
    (jf. kap. 3287)    
   70 Tilskudd til forskningsstiftelser 38.282.000 40.782.000
         (2.500.000)
291   Studium i utlandet og sosiale
    formål for elever og studenter    
   73 Tilskudd til
    studentbarnehageplasser 59.510.000 60.510.000
         (1.000.000)
   75 Tilskudd til bygging av
    studentboliger 92.322.000 70.322.000
         (-22.000.000)
294   Kirkelig administrasjon
    (jf. kap. 3294)    
   1 Driftsutgifter 64.147.000 66.697.000
         (2.550.000)
   71 Tilskudd til kirkelige formål 52.300.000 55.400.000
         (3.100.000)
   72 Tilskudd til kirkelig virksomhet
    i kommunene 80.000.000 100.000.000
         (20.000.000)
920   Norges forskningsråd    
   50 Tilskudd 840.000.000 818.000.000
         (-22.000.000)
2410   Statens lånekasse for utdanning
    (jf. kap. 5310)    
   70 Utdanningsstipend 3.638.600.000 3.722.600.000
         (84.000.000)
   72 Rentestønad 2.062.600.000 2.058.600.000
         (-4.000.000)
     Sum utgifter ramme 18 30.269.251.000 30.496.817.000
         (227.566.000)
3260   Universitetet i Oslo
    (jf. kap. 260)    
   2 Salgsinntekter m.v. 27.640.000 57.640.000
         (30.000.000)
   51 Inntekter under Observatoriefondet
    og Tøyenfondet 7.733.000 16.733.000
         (9.000.000)
3261   Universitetet i Bergen
    (jf. kap. 261)    
   2 Salgsinntekter m.v. 10.087.000 20.087.000
         (10.000.000)
3262   Norges teknisk-naturvitenskapelige
    universitet (jf. kap. 262)    
   1 Inntekter ved oppdrag 198.810.000 248.810.000
         (50.000.000)
   2 Salgsinntekter m.v. 9.745.000 33.745.000
         (24.000.000)
3263   Universitetet i Tromsø
    (jf. kap. 263)    
   1 Inntekter ved oppdrag 108.400.000 118.400.000
         (10.000.000)
   2 Salgsinntekter m.v. 11.537.000 19.537.000
         (8.000.000)
3264   Norges handelshøgskole
    (jf. kap. 264)    
   2 Salgsinntekter m.v. 1.661.000 3.161.000
         (1.500.000)
3268   Norges idrettshøgskole
    (jf. kap. 268)    
   1 Inntekter ved oppdrag 1.500.000 2.500.000
         (1.000.000)
   2 Salgsinntekter m.v. 1.984.000 3.984.000
         (2.000.000)
3273   Statlige kunsthøgskoler
    (jf. kap. 273)    
   2 Salgsinntekter m.v. 16.000 1.016.000
         (1.000.000)
3274   Statlige høgskoler
    (jf. kap. 274)    
   2 Salgsinntekter m.v. 77.832.000 97.832.000
         (20.000.000)
3279   Norges veterinærhøgskole
    (jf. kap. 279)    
   1 Inntekter ved oppdrag 32.599.000 37.599.000
         (5.000.000)
   2 Salgsinntekter m.v. 7.682.000 12.682.000
         (5.000.000)
3280   Riksbibliotektjenesten
    (jf. kap. 280)    
   1 Inntekter ved oppdrag 52.000 2.552.000
         (2.500.000)
3283   Det norske meteorologiske
    institutt (jf. kap. 283)    
   1 Inntekter ved oppdrag 31.966.000 39.966.000
         (8.000.000)
   2 Salgsinntekter m.v. 2.232.000 8.232.000
         (6.000.000)
     Sum inntekter ramme 18 5.871.162.000 6.064.162.000
         (193.000.000)
     Sum netto ramme 18 24.398.089.000 24.432.655.000
         (34.566.000)
3.3.18.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer viser til at vår tradisjonelle måte å tenke på og vår evne til å mestre tilværelsen, står overfor politiske og teknologiske utfordringer. Inn i det nye årtusen vil motivasjon, evne til å skaffe seg ny kompetanse, og kommunikasjon ut over egne faglige, sosiale og nasjonale grenser bli en basisferdighet. Læring og utdanning for alle vil stå sentralt.

       De omfattende utdanningsreformene i grunnskole, videregående opplæring og høgere utdanning vil gi barn og ungdom en god grunnutdanning. Disse medlemmer legger stor vekt på at det neste krevende og nødvendige kompetanseløftet som nå er under utarbeidelse - reformen for etter- og videreutdanning for voksne - må bli en realitet. Reformen bygger på utdanningsreformene, og inngår i et helhetlig system for livslang læring. Det samfunnsmessige og politiske grunnlaget for reformen er bygd på solidaritetsalternativet. Det krever at reformen blir lagt til rette i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.

       Disse medlemmer mener det er avgjørende for den nødvendige framdriften i arbeidet med etter- og videreutdanningsreformen at staten viser nødvendig vilje til å prioritere dette kunnskapsløftet. Utdanning foregår ikke bare i det offentlige utdanningssystemet. Den viktigste kilden til ny kunnskap for voksne er i arbeidslivet. I etter- og videreutdanningsreformen er det derfor vesentlig at voksne kan utvikle ny kunnskap på det grunnlag de allerede har, og at den kunnskapen som er ervervet - realkompetansen - anerkjennes og dokumenteres.

       Disse medlemmer viser til at denne høst har to årskull, om lag 120.000 barn, hatt sin første skoledag. Den nye grunnskolen - Reform 97 - innebærer i tillegg til skolestart også for 6-åringer, nytt læreplanverk, nye lærebøker og kompetanseutvikling av lærere og skoleledere. Reform 97 har gitt oss en enda bedre skole. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.96(1996-1997), der Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om evaluering av Reform 97. Disse medlemmer ber om at det i den forbindelse ses særlig hen på situasjonen for de udelte og fådelte skoler.

       Disse medlemmer ser på framskaffelse av det nødvendige antall læreplasser som den største utfordringen innen programkategorien Videregående opplæring. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.104(1996-1997), jf. St.meld. nr. 22 (1996-1997) Om lærlingesituasjonen og de virkemidler som der skisseres, og ber departementet intensivere arbeidet med å gjennomføre disse virkemidler.

       Disse medlemmer mener også det er av stor betydning for voksnes muligheter til å påbegynne og fullføre videregående opplæring at fylkeskommunene følger opp omfangskriteriene. Kriteriene pålegger den enkelte fylkeskommune å ha et omfang av elever og lærlinger i videregående opplæring tilsvarende minimum 375 % av et gjennomsnittlig avgangskull fra grunnskolen. Disse medlemmer er kjent med at hele 12 fylkeskommuner ikke oppfylte forskriftenes minimumskrav. Disse medlemmer ber departementet påse at omfangsforskriftene følges.

       Videre er det av stor betydning for voksnes mulighet til å få formell kompetanse at dagens § 20-ordning for voksne arbeidstakere videreføres. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) og Stortingets vedtak ved behandlingen av denne, og ber departementet fremme egen sak om § 20-ordningens plass i yrkesopplæringen.

       Disse medlemmer viser til at det har vært en sterk vekst i kapasiteten innen høyere utdanning. Dette har vært nødvendig både for å møte den høye arbeidsledigheten og for å høyne kompetansen i befolkningen.

       Disse medlemmer mener det er viktig å arbeide videre med Norgesnettet for å få en hensiktsmessig arbeidsdeling, sterke faglige miljøer og samarbeid over tradisjonelle faggrenser.

       Disse medlemmer mener det nå er viktig å målrette innsatsen innenfor høyere utdanning inn mot de prioriterte utdanningene for å følge opp handlingsplan for helse- og omsorgspersonell.

       Disse medlemmer ønsker en sterk satsing på IT-studier for å møte nærings- og samfunnslivets behov, og er bekymret over den svake søkningen til en del tekniske utdanninger. Det må settes i verk tiltak for å bedre rekrutteringen til disse områdene.

       Disse medlemmer viser til forskningens betydning for økt sysselsetting og kunnskapsoppbygging i samfunnet. Høy kompetanse vil være avgjørende for mulighetene til økt velferd og meningsfylte arbeidsplasser.

       Disse medlemmer viser til at grunnforskning er fundamentet for annen forskning, og vil understreke det offentliges spesielle ansvar for å sikre denne forskningen gode rammevilkår. Bevilgninger må i større grad konsentreres om frie prosjekter og grunnforskningsprogrammer. Samtidig må satsing på grunnforskning balanseres mot behovet for anvendt forskning. Disse medlemmer ser behovet for at Norsk næringsliv øker sin FoU-aktivitet, og at den offentlige delen av innsatsen skal nyttes slik at den utløser privat innsats. Hovedutfordringen for den næringsrettede FoU-innsatsen er å stimulere til at flere bedrifter driver systematisk forskning og utvikling, slik at antallet kunnskapsintensive virksomheter øker og FoU-innsatsen i næringslivet totalt sett forbedres. Disse medlemmer vil videre understreke behovet for at miljørettet forskning, herunder klimaforskning, gis særlig prioritet og styrkes.

       Disse medlemmer viser til at studiefinansiering og studentvelferd er en del av kunnskapspolitikken, og en av forutsetningene for lik rett til utdanning.

       Disse medlemmer viser til at studentboligsituasjonen er god ved mange institusjoner, men at det fortsatt er enkelte steder der boligsituasjonen for studenter er lite tilfredsstillende. Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget om å øke bevilgningen til nye studentboliger i 1998 med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser videre til den generelle målsettingen om full barnehagedekning innen år 2000, og til målsettingen om å øke antall studentbarnehageplasser på landsbasis til 3.200, jf. Innst.S.nr.101(1993-1994).

       For disse medlemmer er det avgjørende at Den norske kirke framstår som en folkekirke som favner mennesker i alle aldre og i ulike livssituasjoner, slik at alle - kvinner og menn, barn og unge - kan kjenne tilhørighet til kirken og ta del i kirkens forkynnelse, opplæring, omsorg og fellesskap.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 18 er etter dette kr 24.458.728.000.

3.3.18.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk folkevalde syner til Regjeringa si satsing på utdanning og kompetanse og stør framlegget om å heva stipenddelen til 30 %.

       Desse medlemene er nøgde med at det er ein auke til prioriterte høgskuleutdanningar som psykologi og IT-studiar.

       Likeins er det heilt naudsynt å retta opp att dei kutta som den førre regjeringa gjorde framlegg om for private høgskular med aktuelle og etterspurde studietilbod innan helsefag og lærarutdanning.

       Desse medlemene stør Regjeringa sitt framlegg om å heva beløpet for etterutdanning av lærarar i grunnskulen med 15 mill. kroner.

       Desse medlemene er nøgde med at det vert sikra midlar til musikk/kulturskular i dei kommunane som ikkje har etablert slike skular til no.

       Vidare er desse medlemene nøgde med at tilskotsordningane for private skular vert lagt om i tråd med Høybråtenutvalet si innstilling, og at dette fører til ein auke i løyvinga på vel 28 mill. kroner.

       Desse medlemene sluttar seg elles til Regjeringa sine framlegg når det gjeld dei andre løyvingane innan utdanningsområdet.

       Desse medlemene er nøgde med at det er gjort framlegg om auka løyvingar til Den norske kyrkja slik at ein kan tilsetje personell i naudsynte stillingar, i tråd med føresetnaden i den nye kyrkjelova.

       Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til vaksenopplæring blir redusert med 20 mill. kroner, og løyvingane til private høgskolar blir redusert med 10 mill. kroner. Netto totalsum for ramme 18 vert då 24.402.655.000 kroner.

3.3.18.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 18 settes til 23.692.242.000 kroner.

       Innenfor ramme 18 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 5.871.162.000 kroner og at utgiftene settes til 29.563.404.000 kroner.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en av statens grunnleggende oppgaver å sikre hver enkelt muligheten til undervisning og opplæring. Dette innebærer imidlertid ikke at det offentlige må stå for utførelsen av undervisning og opplæring. Skolen er en av de viktigste sosialiseringsfaktorene for barn og ungdom i tillegg til familien. Det er viktig at hver enkelt elev i samråd med sine foreldre selv kan velge fritt hvilken og hva slags skole de vil gå på, så lenge skoletilbudet sikrer eleven et gitt minimum av fagkompetanse.

       Disse medlemmer mener videre at det er viktig å ha god internkontroll i skolen, slik at lærerens kompetanse ikke kan settes i tvil. Dette basert på at den kompetanse en lærer kan tilby i hovedsak er teoretiske kunnskaper i de fag vedkommende skal undervise i. Det finnes i dag ikke noe generelt oppfølgingsprogram for lærere, utenom den kursvirksomhet som skal bidra til økt kompetanse. For å sikre at lærerne til enhver tid har de påkrevde kunnskaper i de fag vedkommende underviser, vil disse medlemmer vurdere å innføre en « oppdateringseksamen » for lærere, og legge til rette for kvalitetsheving på alle plan i skolen. Disse medlemmer mener at det bør være et overordnet mål at statlige universiteter og høyskoler omstiller seg til å være selvstendige og selvstyrte stiftelser. Disse medlemmer mener at private høyskoler og universiteter skal økonomisk likebehandles innenfor dagens offentlige system, innebærer at stykkprisfinansiering innføres også på dette området.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.12(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslag vedrørende videregående og høyere utdanning som fremmes i fagkomiteens innstilling.

3.3.18.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 18 settes til netto 24.564.228.000 kroner, som er om  lag 160 mill. kroner høyere enn sentrumspartienes justerte forslag. Innenfor ramme 18 foreslår Høyre at inntektene settes til 5.871.162.000 kroner og at utgiftene settes til 30.434.390.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at det er en klar sammenheng mellom kunnskapsvekst og økonomisk vekst. Kunnskaper og forskning er viktig for landets utvikling. Høyre legger derfor i sitt alternative budsjett stor vekt på å utvikle og prioritere en målrettet kunnskapspolitikk, med sikte på å styrke kvalitet og kunnskapsformidling i alle ledd av utdannelsessystemet, fra grunnskolen til høyere utdannelse. Høyre har i sitt alternative budsjettopplegg blant annet foreslått styrkete bevilgninger til universiteter og høyskoler, økt timetall i grunnskolen og styrket etterutdanning av lærere. For å skape rom for de prioriterte satsingsområdene foreslås kutt på en del andre områder.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 18.

3.3.18.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Statistisk sentralbyrås tall på at verdien av den menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen. Det er kunnskapen - ikke oljen - vi skal leve av i framtida. Nasjonens formue vil etter dette medlems mening forringes uten planmessig satsing på utdanning.

       Et løft for grunnskolen: Dette medlem vil vise til at vi har fått en utvikling med stadig flere elever som får tilført stadig færre ressurser. Dette fører til store forskjeller i skolen og et dårligere læringstilbud. Dette medlem vil vise til tidligere undersøkelser som dokumenterer at mange skoler er dårlig vedlikeholdt, har dårlig inneklima og kritikkverdige arbeidsforhold for dem som skal lære og jobbe der. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke bevilgningene til investeringer i inneklima, skolebygg/utearealer og lærebøker med til sammen 595 mill. kroner.

       Dette medlem mener at lærernes arbeidsforhold må bedres og de må gis en etterutdanning som er et moderne kunnskapssamfunn verdig. Uansett hvordan skolen ser ut er det til syvende og sist læreren som er viktigst. Dette medlem mener undervisningspersonalet må gis 12 uker etterutdanning i løpet av fireårsperioden og vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å bevilge 680 mill. kroner til kompetanseheving/etterutdanning på dette budsjettet.

       Kjennskap til bruk av den nye informasjonsteknologien vil være helt sentralt framover. Dette medlem vil derfor understreke viktigheten av at elevene gjennom utdanningssystemet blir vant til å bruke den nye informasjonsteknologien. For å få det til trengs det oppdaterte maskiner i skolen. Dette medlem mener at alle elever må ha tilgang til datateknologi og alle skolebibliotek må knyttes til internett. Dette medlem vil vise til at Stortinget allerede har vedtatt at staten skal være medfinansierer til dette, derfor trengs det økte bevilgninger på området. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke bevilgningene til IT-utstyr med 200 mill. kroner.

       Dette medlem vil vise til Undervisningsdirektørenes tilstandsrapporter som dokumenterer at omfanget av egenbetaling i skolen er økende. Grunnskoleloven slår helt klart fast at grunnskolen er et av de områdene der det ikke er adgang til å kreve betaling. Dessverre er skoletilbudet blitt så dårlig mange steder at foreldrene ser seg nødt til å kjøpe nye bøker og andre læremidler til ungene sine. Dette medlem er bekymret for at hvis en slik egenbetaling får gripe om seg, kan det undergrave et gratis og likeverdig skoletilbud. Siden de nye læreplanene fokuserer sterkt på prosjektarbeid og leirskoleopphold vil dette medlem foreslå at det bevilges 100 mill. kroner ekstra for å fjerne egenandelene her.

       Videregående skole: For mange i videregående skole beløper utgiftene til innkjøp av skolebøker seg opp til 4.000-5.000 kroner i året. Den økonomiske belastningen blir ekstra stor for mange familier fordi barnetrygden bare gis inntil fylte 16 år. Dette medlem vil vise til at gjennomføringen av Reform 94 har gitt alle 16-19 åringer en lovfestet rett til videregående utdanning. Det er et viktig prinsipp at alle skal ha rett til å benytte seg av dette tilbudet, uavhengig av foreldrenes økonomi og inntekt. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å bevilge 260 mill. kroner til innføring av en utlånsordning av skolebøker for elever i den videregående skole.

       Dette medlem vil vise til Stortingets tidligere vedtak om en gradvis opptrapping til fullstipendiering av borteboende elever i videregående opplæring. Dette medlem påpeker viktigheten av at dette følges opp med bevilgning i dette budsjettet. Ingen skal behøve å ha studielån etter å ha tatt videregående opplæring. For å sikre reell rett til videregående opplæring mener dette medlem at alle må sikres et økonomisk grunnlag for å kunne ta videregående opplæring.

       Høyere utdanning: Dette medlem mener høgskolene har vært lite prioritert i flere år. Selv om høgskolene selv har tatt et krafttak for å ta imot nye studenter vil det også framover være behov for økt kapasitet innenfor en del fagområder. Dette medlem mener det er nødvendig med 1.500 nye studieplasser innen utdanningene førskolelærer, allmennlærer, sykepleier og annet helsepersonell og IT-ingeniører.

       Forskning: Norge satser mindre på forskning enn land det er naturlig å sammenlikne oss med. For et land som har ambisjoner om ikke bare å følge med, men å være i front på utvalgte områder i forskning og utvikling trengs det etter dette medlems oppfatning økt satsing på området. Dette medlem mener det er viktig å bevilge tilstrekkelige midler til forskning for å opprettholde og utvikle forskningsmiljøer av høy internasjonal standard ved universiteter, høgskoler og ved et bredt spekter av forskningsinstitutter. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til forskning med 50 mill. kroner.

       Studentboliger: Dette medlem har registrert et betydelig behov for studentboliger blant studenter. Antallet søkere til studentboliger har økt betydelig den siste tiden og ventelistene blir stadig lengre. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag må å øke bevilgningene til bygging av studentboliger slik at det blir bygget 1.000 ekstra studentboliger neste år.

       Studiefinansiering: Dette medlem vil vise til at Arbeiderpartiet og Høyre har gått inn for markedsstyrt rente. I dag hvor renta er lav kan dette se ut som en god løsning. Men det gir etter dette medlems oppfatning ingen sikring i tider med renteoppgang. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis oppfatning om at renta skal være lav, selv i tider med forholdsvis høy markedsrente. Utdanning er en ressurs, og samfunnet trenger utdannede mennesker. En politisk styrt lav rente er derfor en investering for framtida. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å senke renta på studielånet til 4 % og øke stipendandelen til 40 % i fireårsperioden. På årets budsjett vil Sosialistisk Venstreparti øke stipendandelen til 31 %

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 18 er etter dette kr 27.493.089.000.

3.3.19 Rammeområde 19 Kapitla som er tildelte samferdselskomiteen under Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet

3.3.19.1 Samandrag

Tabell 19
Tabellen viser de postene under rammeområde 19 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringa Bondevik minus forslagene fra regjeringa Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 19
1060   Kystadministrasjon
    (jf. kap. 4060)    
   70 Tilskudd Redningsselskapet 40.000.000 50.000.000
         (10.000.000)
1320   Statens vegvesen
    (jf. kap. 4320)    
   23 Trafikktilsyn, drift og
    vedlikehold av riksveger m.m. 5.020.000.000 5.100.000.000
         (80.000.000)
   60 Tilskudd til fylkesvegformål 162.900.000 172.900.000
         (10.000.000)
1350   Jernbaneverket
    (jf. kap. 4350)    
   23 Drift og vedlikehold 2.041.000.000 2.096.000.000
         (55.000.000)
   30 Investeringer i linjen 1.217.800.000 1.257.800.000
         (40.000.000)
1360   Samferdselsberedskap    
   1 Driftsutgifter 3.300.000 4.161.000
         (861.000)
   30 Transport- og sambandsanlegg,
    utstyr m.v. 9.100.000 9.600.000
         (500.000)
   71 Tilskudd til samfunnspålagte
    oppgaver vedr. totalforsvaret - 35.000.000
         (35.000.000)
1370   Kjøp av posttjenester    
   70 Betaling for ulønnsomme
    posttjenester 550.000.000 580.000.000
         (30.000.000)
1380   Post- og teletilsynet
    (jf. kap. 4380)    
   71 Tilskudd til teletjenester vedr.
    Svalbard - 3.500.000
         (3.500.000)
2450   Luftfartsverket
    (jf. kap. 5450, 5491 og 5603)    
   24.8 Til investeringsformål 897.800.000 847.800.000
         (-50.000.000)
   30 Flyplassanlegg 848.300.000 798.300.000
         (-50.000.000)
     Sum utgifter ramme 19 17.495.290.000 17.660.151.000
         (164.861.000)
5450   Luftfartsverket
    (jf. kap. 2450)    
   35 Til investeringsformål
    (overført fra kap. 2450, post 24
    Driftsresultat) 897.800.000 847.800.000
         (-50.000.000)
     Sum inntekter ramme 19 1.800.872.000 1.750.872.000
         (-50.000.000)
     Sum netto ramme 19 15.694.418.000 15.909.279.000
         (214.861.000)
3.3.19.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmer ser samferdselsbudsjettet i sammenheng med regjeringen Jaglands økonomiske opplegg hvor helse-, eldreomsorg, utdanning og tiltak for barn og unge er prioritert innenfor et samlet og stramt budsjettopplegg.

       Disse medlemmer slutter seg til regjeringen Jaglands framlegg. Disse medlemmer vil likevel påpeke at det innenfor dette stramme budsjettopplegget, er foreslått bevilgninger på om lag samme nivå som for 1997, men med en viss vridning fra veg til jernbane. Bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbanens kjøreveg økes for å sikre bedre driftsforhold på dagens nett. Videre omfatter jernbanebevilgningen vedlikeholds- og investeringstiltak for å legge til rette for bruk av krengetog. Disse medlemmer vil understreke samferdselssektorens betydning for nærings-, distrikts- og miljøpolitikken og vil peke på at sektoren fortsatt utgjør en stor og viktig del av statsbudsjettet.

       Disse medlemmer viser til at det innenfor bevilgningen til vegformål er sterkere prioritering av investeringer enn drift og vedlikehold på grunn av store bindinger i tilknytning til igangsatte anlegg. Innenfor tilskuddet til fylkesvegformål vil disse medlemmer prioritere trafikksikkerhetstiltak særlig med tanke på grunnskoleelevenes skoleveg.

       Disse medlemmer støtter økingen til drift og vedlikehold av kjørevegen som jernbaneverket har ansvaret for slik regjeringen Jagland foreslo med 151,9 mill. kroner fra 1997, slik at driftsforholdene på dagens banenett gjøres bedre for å legge til rette for framtidig bruk av krengetog på fjerntogstrekninger.

       Disse medlemmer vil påpeke at Luftfartsverkets investeringsprofil i årene framover vil være preget av de betydelige ressursene som må legges inn i oppgradering av de regionale lufthavnene.

       Disse medlemmer er opptatt av å sikre et tilbud av likeverdige posttjenester over hele landet og støtter derfor regjeringen Jaglands framlegg om 550 mill. kroner i betalingen til Posten Norge for å utføre samfunnspålagte posttjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Videre støtter disse medlemmene en økning av portoen.

       Disse medlemmer ønsker å legge til rette for økt verdiskaping i fiskerinæringen og for utvikling i mange kystsamfunn og støtter derfor regjeringen Jaglands framlegg om 11 % økning for å bedre havnetilbudet.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) om endringer som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren. Denne saken var også varslet i nasjonalbudsjettet. Utgiftene skal dekkes over forskjellige departement. Ramme 19, kap. 1360 post 1 Driftsutgifter, økes med 861.000 kroner, post 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver, økes med 35 mill. kroner og kap. 1380 post 71 Tilskudd til teletjenester vedrørende Svalbard, økes med 3,5 mill. kroner. Disse medlemmer går inn for å redusere Ymse-posten tilsvarende.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 19 er etter dette kr 15.733.779.000.

3.3.19.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til fleirtalsframlegga i Innst.S.nr.273(1996-1997), Norsk Veg- og Vegtrafikkplan 1998-2007. Desse medlemene vil prioritera vedlikehald, rassikring og trafikksikring knytt til skulevegane på budsjettet for 1998. Vedlikehaldet har ikkje vore tilstrekkeleg til å oppretthalda vegkapitalen. Vedlikehald er avgjerande for trafikksikring, og godt vedlikehald er naudsynt mellom anna for å stimulera til auka bruk av piggfrie vinterdekk. Skulestart for 6-åringar gjer det naturleg at det vert satsa ekstra på trafikksikringstiltak på utsette skulevegar. Rassikring er eit høgt prioritert tiltak, og er styrkt med 30 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Auken i løyvingane til storbyane vil føre til eit betre kollektivtilbod i storbyane. Dette er eit viktig tiltak for å betre luftkvaliteten i dei største byane. Desse medlemene syner vidare til Stortinget sitt vedtak om å utarbeida ein « Oslopakke 2 » for forsert kollektivutbygging.

       Desse medlemene er opptekne av å betre jarnbanetilbodet. Det trengst omfattande investeringar i jarnbana i åra framover, og desse medlemene syner til dei vedtaka som Stortinget gjorde ved handsaminga av Norsk Jernbaneplan 1998-2007. På budsjettet for 1998 vil desse medlemene prioritera middel til vedlikehald, mellom anna på krengetog-strekningane, og investeringsmiddel til prosjekt som vert dyrare om framdrifta vert forseinka.

       Desse medlemene er opptekne av å sikra alle eit likeverdig og godt tilbod av post og teletenester, og syner til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om å løyva 30 mill. kroner ekstra til kjøp av posttenester.

       Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å redusere løyvinga til ramme 19 med 208 mill. kroner samanlikna med regjeringa Bondevik sitt framlegg. 200 mill. kroner gjeld omstrukturering av Postverket. Desse medlemene viser til føresetnaden for fastsetting av åpningsbalansen til Posten Norge BA. Desse medlemene ser reduksjonen som ei periodisering av det tilskotet som Postverket må ha for å gjennomføre naudsynt omstilling, og vil kome attende med eit framlegg om tilsvarande løyving på 1999-budsjettet.

       8 mill. kroner gjeld reduksjon av tilskott til havner.

       Desse medlemene gjer framlegg om at det vert løyvd 15.701.279.000 kroner til rammeområde 19.

3.3.19.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 19 settes til 15.860.418.000  kroner.

       Innenfor ramme 19 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 1.800.872.000  kroner og at utgiftene settes til 17.661.290.000  kroner.

       Disse medlemmer legger vekt på en større satsing innenfor vegutbygging, vedlikehold og trafikksikring.

       Disse medlemmer mener at hovedsatsingen bør ligge i å få gode samferdselsårer til og fra vårt hovedmarked som er Europa. Satsingen bør rettes spesielt mot stamveinettet og viktige riksveistrekninger. Stamveinettet E6 (Svinesund-Oslo-Trondheim) og E18 Vestfold bør forseres.

       Disse medlemmer legger også vekt på gode omkjøringsveier i og rundt de største byene.

       Disse medlemmer vil også vektlegge en økning innenfor drift og vedlikehold. Det veinett som i dag finnes må vedlikeholdes og oppjusteres jevnlig, i motsatt fall vil kostnadene for samfunnet bli store senere. Drift og vedlikehold må holde en slik standard at veinettet hele tiden er av en beskaffenhet som tilfredsstiller dagens transport, med god fremkommelighet og vekt på driftssikkerhet. Et godt vedlikeholdt veinett er av stor samfunnsøkonomisk betydning.

       Disse medlemmer vil i denne omgang legge vekt på drift og vedlikehold av Jernbaneverket, slik at dette kan få sin rettmessige plass i samferdsel, og der andre aktører også kan få benytte skinnelegemet.

       Disse medlemmer vil gå inn for å øke satsingen på elektroniske navigasjonshjelpemidler, med særlig vekt på elektroniske sjøkart. Dette begrunnes med at dagens sjøkart ikke er nøyaktige nok ved bruk av GPS (Global Posisjons System) som har en nøyaktighet mellom 3 og 5 m, og som ved bruk mot gamle kart kan føre til grunnstøtinger og tap av menneskeliv.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.13(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.19.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 19 settes til netto 15.907.779.000 kroner, som er om  lag 200  mill. kroner høyere enn sentrumpartienes justerte forslag. Innenfor ramme 19 foreslår Høyre at inntektene settes til 1.820.872.000 kroner og at utgiftene settes til 17.728.651.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår en betydelig satsing på over 1,3 mrd. kroner til veiinvesteringer og rastiltak. Med denne satsingen følger Høyre opp det veiforlik som ble inngått mellom Høyre og mellompartiene i juni 1997. Høyre konstaterer at mellompartiene ikke følger opp egne standpunkter fra behandlingen av vegplanen i Stortinget våren 1997.

       Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å fjerne tilskuddene til omstrukturering i NSB og Posten. Det er tilstrekkelig med ressurser i disse virksomhetene til at det kan gjennomføres omstrukturering uten ekstra tilskudd. Høyre foreslår også reduserte bevilgninger til kjøp av ulønnsomme posttjenester. Utviklingen blant annet på IT- og teleområdet og sterkere krav til omstillingsevne innebærer at bevilgningene til ordinære, ulønnsomme posttjenester kan reduseres.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.13(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 19.

3.3.19.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at forslaget til statsbudsjett for 1998 ikke innebærer noen endring av samferdselspolitikken i mer miljøvennlig retning i forhold til det forslaget som ble fremmet i Norsk Veg- og Vegtrafikkplan for 1998-2007 (NVVP), som Stortinget behandlet våren 1997 ( Innst.S.nr.273(1996-1997)). Heller ikke innebærer budsjettet noen styrking av arbeidet med sikring av barns skoleveg i forhold til det opplegget som ble presentert i NVVP.

       Selv om det er foreslått å sette i gang få nye, store vegprosjekter, videreføres en rekke større prosjekter med betydelige miljøkonsekvenser, som Sosialistisk Venstreparti tidligere har stemt imot. Dette gjelder bl.a. ny E18 i Nordre Vestfold, Trekantsambandet Stord-Sveio-Bømlo og Oslofjordforbindelsen mellom Drøbak og Hurum. De totale investeringene på stam- og riksvegnettet i forslaget til budsjett er på knapt 6,1  mrd. kroner. Dette medlem vil peke på at av dette utgjør vel 1,2  mrd. kroner bindinger på prosjekter som Sosialistisk Venstreparti har gått imot tidligere, og mer enn 600  mill. kroner er bundet til prosjekter Sosialistisk Venstreparti har foreslått kraftige reduksjoner i.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) er det foreslått avsatt 100  mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger og kommunale veger (tidligere Aksjon Skoleveg). Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til fylkesveger med 125 mill. kroner, som i all hovedsak skal gå til tiltak for bedret trafikksikkerhet på de kommunale og fylkeskommunale skolevegene. I tillegg foreslår dette medlem å øke bevilgningene til rassikring på riksvegene med 125 mill. kroner - midler som også i stor grad forutsettes kanalisert til skoleveger. Dette medlem ser dette som en helt nødvendig start på en satsing på opprustning av skoleveger for bl.a. å møte de nye utfordringene knyttet til skolestart for 6-åringene.

       Innenfor stam- og riksvegbudsjettet foreslår dette medlem omprioriteringer fra store stamvegprosjekter til kollektiv- og miljøtiltak og til mindre riksveger i distriktene, i tråd med Sosialistisk Venstrepartis opplegg i Innst.S.nr.273(1996-1997) om NVVP. Tilskuddet til kollektivtiltak i storbyene foreslås bl.a. økt fra 125  mill. kroner i St.prp. nr. 1(1997-1998) til 285  mill. kroner.

       Forslag til budsjett for Jernbaneverket i St.prp. nr. 1(1997-1998) innebærer et langt lavere ambisjonsnivå enn i Innst.S.nr.253(1996-1997) om Norsk Jernbaneplan 1998-2007 (NJP), som Stortinget behandlet våren 1997. Dette gjelder særlig:

- Forslaget til vedlikehold av linja ligger om lag 300  mill. kroner lavere enn det årlige beløpet Stortinget samlet seg om i NJP.
- Bevilgningene til tilpasning til bruk av krengetog ligger på beskjedne 57  mill. kroner, mot en ramme i Stortingets behandling av NJP på 1,6 mrd. kroner over fire år.

       Totalt foreslår dette medlem en økning i investeringene i linja fra vel 1,2  mrd. kroner til 2,0  mrd. kroner - i tråd med det som var Jernbaneverkets forslag til rammer i Norsk Jernbaneplan.

       De viktigste forslagene i ramme 19 (samferdselskomiteen) fra Sosialistisk Venstreparti er følgende:

- Reduksjoner på stamveger og vegadministrasjon på til sammen 500  mill. kroner.
- Tilskudd til kollektivtrafikk (inkl. storbymidler), gang- og sykkelveger og miljøtiltak økes med 310  mill. kroner, mens bevilgningene til mindre riksvegprosjekter i fylkene økes med 140  mill. kroner.
- Skoleveger, tilskudd til fylkesveger og rassikring på riksveger økes med 250  mill. kroner.
- Bevilgningene til drift og vedlikehold av kjørevegen (Jernbaneverket) økes med 300 mill. kroner, mens investeringer i linja økes med 780 mill. kroner.
- Betaling for transporttjenester hos NSB BA økes med 50  mill. kroner.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 19 er etter dette kr 17.144.918.000.

3.3.20 Rammeområde 20 Kap. 571 Rammetilskott til kommunar og kap. 572 Rammetilskott til fylkeskommunar som er tildelte finanskomiteen under Kommunaldepartementet

3.3.20.1 Samandrag

       Komiteen viser til at kommuneøkonomiopplegget også er behandla under avsnitt 2.3 i denne innstillinga og i kap. 12 i B.innst.S.nr.1(1997-1998) som er avgitt samstundes med denne innstillinga.

Tabell 20
Tabellen viser de postene under rammeområde 20 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringa Bondevik minus forslagene fra regjeringa Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 20
571   Rammetilskudd til kommuner    
   60 Innbyggertilskudd /
    utgiftsutjevning 20.991.483.000 22.105.483.000
         (1.114.000.000)
     Sum utgifter ramme 20 46.487.000.000 47.601.000.000
         (1.114.000.000)
     Sum inntekter ramme 20 - -
         (-)
     Sum netto ramme 20 46.487.000.000 47.601.000.000
         (1.114.000.000)
3.3.20.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands opplegg for kommuneøkonomien i Nasjonalbudsjettet for 1998.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 20 er etter dette kr 46.487.000.000.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i 2.3 i denne innstillinga og B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.20.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde vil peika på at ein har funne plass i tilleggsproposisjonen til auka løyvingar i kommunesektoren tilsvarande om lag 750 mill. kroner. Dette inneber ein reell auke av inntektene på knapt 1/2 % i høve til anslag på rekneskapen for 1997 utover den veksten som regjeringa Jagland la til grunn i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Desse medlemene sine forslag til nettoramme under rammeområde 20 er etter dette kr 46.684.000.000.

       Desse medlemene har merka seg signala som er komne frå einskilde kommunar og fylkeskommunar og Kommunenes Sentralforbund om at veksten i oppgåver i kommunesektoren er sterkare enn auken i løyvingane. Dette kan gå ut over tilgangen på og kvaliteten i tenestetilbodet. Desse medlemene meiner at det er viktig no å sikra kvaliteten i dei reformene som er vedtekne av Stortinget i dei seinare åra, før eventuelt nye reformer vert vurdert. I det høvet er det naudsynt å evaluere det kommunale inntektssystemet som vart vedteke i 1996, der ein ser på dei fordelingsverknadene av det inntektssystemet ein no har.

       Desse medlemene meiner at det er ein nøye samanheng mellom sjansane for å effektivisera arbeidet i kommunesektoren og den fridomen ein har til å tilpassa prioriteringar og løysingar til lokale tilhøve. Ein føresetnad for dette er at det er tilgang på frie middel som ikkje allereie er bundne opp til vedtekne oppgåver, og at dei praktiske løysingane ikkje er fastsette gjennom statlege føresegner i større grad enn naudsynt. Dette er òg viktig for å kunne gjennomføra prioriterte oppgåver, som full barnehagedekning, og for å fanga opp volumveksten i tenestetilbodet, som til dømes auken i talet på born i grunnskulen, som både i 1997 og 1998 vil vere på om lag 1.000 born.

       Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Som følge av forslaget om å auke den innsatsstyrte finansieringa til 45 % vert 917 mill. kroner flytta frå rammeoverføringane til ramme 16. Kommunesektorens inntekter vert oppretthaldne på omtrent samme nivå som foreslått av Regjeringa.

3.3.20.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 20 settes til 40.762.500.000 kroner. Innenfor ramme 20 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 0 og at utgiftene settes til 40.762.500.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettopplegg hvor skattøren opprettholdes på 1997-nivå. Dette fordi disse medlemmer mener dette gir kommunene incitamenter til å forsterke eget inntektsgrunnlag.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.20.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 20 settes til 42.087.000.000 kroner, som er vel 4,5 mrd. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår å holde de kommunale og fylkeskommunale skattørene på 1997-nivå også i 1998, noe som forklarer hovedparten av avviket mellom Regjeringens og Høyres forslag. I budsjettforslagene som er fremmet av de to regjeringene er det for 6. år på rad fremmet forslag om å redusere maksimalsatsene for de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Dette viser en forbausende likegyldighet til den kommunale selvråderett og handlingsfrihet. Disse medlemmer viser til at Høyre er opptatt av at kommunen skal gis incitamenter til å utvikle eget inntektsgrunnlag. Denne effekten reduseres mer og mer for hver gang den kommunale skattøren reduseres.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 20.

3.3.20.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under avsnitt 2.3 i denne innstillingen for en gjennomgang av Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunene i 1998. Det vises også til B.innst.S.nr.1(1997-1998).

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 20 er etter dette kr 46.487.000.000.

3.3.21 Rammeområde 21 Ymse utgifter og inntekter, kap. 2309 og 5309, som er tildelte finanskomiteen under Finansdepartementet

3.3.21.1 Samandrag

Tabell 21
Tabellen viser de postene under rammeområde 21 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringa Bondevik minus forslagene fra regjeringa Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 21
2309   Tilfeldige utgifter    
   1 Driftsutgifter 4.780.255.000 7.423.166.000
         (2.642.911.000)
     Sum utgifter ramme 21 4.780.255.000 7.423.166.000
         (2.642.911.000)
5309   Tilfeldige inntekter    
   29 Ymse 49.673.000 49.774.000
         (101.000)
     Sum inntekter ramme 21 298.073.000 298.174.000
         (101.000)
     Sum netto ramme 21 4.482.182.000 7.124.992.000
         (2.642.810.000)
3.3.21.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag til utgifter på ymseposten. Disse utgiftene skal primært gå til å dekke utgifter i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjørene. Disse medlemmer viser til sine alternative løsninger for småbarnsforeldre og minstepensjonister og støtter ikke forslagene om økt minstepensjon og kontantstøtte som ligger bak den kraftige økningen på tilfeldige utgifter i regjeringen Bondeviks budsjettforslag.

       Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom de borgerlige partier, der det finnes rom for et kutt på 100 mill. kroner. I tråd med vanlig praksis innrømmer disse medlemmer regjeringen retten til ikke å redegjøre for dette kuttet av hensyn til handlefrihet bl.a. i senere avtaleforhandlinger. Disse medlemmer foreslår å disponere deler av de frigjorte midler til kap. 592 post 72 med kr 78.560.000 Skjermede tiltak drift - (rammeområde) 6.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under rammeområde 1 der disse medlemmer går inn for å justere tilskuddet til de politiske partier og beholde Europatilskuddet til partiene, totalt 16,015 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser også til merknader under rammeområde 15 der utgiftene til Sivilombudsmannen foreslås økt med 5,42 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil dekke inn den justerte partistøtten, europatilskuddet, økte utgifter til Sivilombudsmannen og økning til spesielle tiltak for yrkeshemmede innenfor en samlet ramme på 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) om endringer som følge av opphevelse av eksisterende eneretter i telesektoren. Denne saken var også varslet i Nasjonalbudsjettet. Utgiftene skal dekkes over forskjellige departement. Disse medlemmer viser til fraksjonsmerknader under rammeområdene 5, 8 og 19. Disse medlemmer går inn for å redusere Ymse-posten tilsvarende summen av økningene på rammeområdene 5, 8 og 19, dvs. 107,361 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at den samlede reduksjon i ramme 21 Ymse i Arbeiderpartiets forslag er 207,361 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 21 er etter dette kr 4.274.821.000.

3.3.21.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til regjeringa Bondevik sine forslag om å å auka minstepensjonen med 1.000 kroner månaden frå 1. april, samt å innføra eit omsorgstilskot i barnetrygda for småbarnsforeldre, med budsjettverknad frå 1. august. Desse medlemene har vidare merka seg at Regjeringa vil leggja fram ei eiga sak for Stortinget om denne ordninga i vårsesjonen. Desse medlemene er einige i Regjeringa sine framlegg, og vil difor støtte at det vert tatt høgde for dei budsjettmessige konsekvensane ved å auka den samla ramma for « Ymse utgifter og inntekter » som Regjeringa har foreslått.

       Desse medlemene vil syna til auken i ramme 1 (kap. 1530 Tilskot til dei politiske partia - prisjustering, Europatilskuddet og kompensasjon for bortfall av pressestøtte) og ramme 15 (løyving til Stortingets ombudsmann for forvaltninga) som eit breidt politisk fleirtal ynskjer. Desse endringane, som kjem på i alt 21,435 mill. kroner, vil dekkjast inn ved å redusere ymse utgifter.

       Desse medlemene syner til dei samtalane som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing for frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. I det justerte budsjettet ligg det inne ein ytterlegare reduksjon på ymse utgifter (kap. 2309) med 100 mill. kroner.

       Desse medlemene gjer framlegg om at netto totalsum for ramme 21 vert sett til 7.003.557.000 kroner, som er 121.435.000 kroner lågare enn i framlegget frå regjeringa Bondevik.

3.3.21.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 21 settes til 2.982.182.000 kroner.

       Innenfor ramme 21 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 298.073.000 kroner og at utgiftene settes til 3.280.255.000 kroner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.21.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 21 settes til netto 4.477.182.000 kroner, som er vel 2,5 mrd. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 21 foreslår Høyre at inntektene settes til 298.073.000 kroner og at utgiftene settes til 4.780.255.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at forskjellen mellom Regjeringens og Høyres forslag til rammevedtak på dette området i hovedsak skyldes at Regjeringen har valgt å postere kontantstøtten og forslaget om økte minstepensjoner innenfor denne rammen. Disse medlemmer viser til at Høyre har postert forslaget om kontantstøtte under ramme 2, der dette tiltaket etter Høyres syn bør posteres. Disse medlemmer viser til at Høyre går mot Regjeringens forslag om økte minstepensjoner, men i stedet ønsker en mer målrettet løsning. Videre har disse medlemmer redusert ymseposten med 5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under rammeområde 1, kap. 1530 post 70, jf. flertallets merknad under pkt. 3.3.1.2.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 21.

3.3.21.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringens ramme for lønnsoppgjøret neste år må ta hensyn til den skjevhet som fremdeles eksisterer i kvinner og menns lønnsforhold. Hvis det ikke settes inn spesielle tiltak for å endre denne forskjellen, vil det ta mange år å avskaffe « kvinnefratrekket » og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med det tempoet man nå har.

       Dette medlem vil påpeke at NOU 1997:24 Etter inntektsoppgjørene 1997, viser at statsansatte kvinner i gjennomsnitt for perioden 1991-94 tjente 9,2 % mindre enn menn med like lang utdanning, yrkeserfaring og ansiennitet. Etter 1994 har det skjedd små skritt i riktig retning, men tempoet må økes dersom det skal oppnås likelønn før 2015.

       Dette medlem vil påpeke at Stortinget har direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet skal prioriteres.

       Dette medlem mener ikke at man skal blande seg inn i arbeidstakernes frie forhandlingsrett og vil derfor at den konkrete disponeringen av likelønnspotten avgjøres i forhandlingene. Det er viktig at ekstrasatsingen forsterker og ikke erstatter likelønnskrav innenfor lønnsoppgjørets ordinære rammer.

       Dette medlem ser at Stortinget ikke har direkte arbeidsgiveransvar for de mange lavtlønte kvinner i kommuner og fylker.

       Dette medlem mener likevel at et likelønnsoppgjør i statlig sektor vil påvirke oppgjøret i kommunal sektor.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå at det bevilges 300  mill. kroner til et likelønnsoppgjør.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 21 er etter dette kr 4.782.182.000.

3.3.22 Rammeområde 22 Kap. 123 A/S Eksportfinans og kap. 2460 GIEK som er tildelte finanskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet

3.3.22.1 Samandrag

       Regjeringa Bondevik har ikkje lagt fram forslag til endringar under rammeområde 22.

3.3.22.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 22 er etter dette kr  190.000.000.

3.3.22.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til at regjeringa Jagland og regjeringa Bondevik har fremma same forslag til ramme for dette området. Desse medlemene vil støtte desse framlegga.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 22 er etter dette kr  190.000.000.

3.3.22.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 22 settes til 90.000.000 kroner.

       Innenfor ramme 22 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 0 og at utgiftene settes til 90.000.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.22.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 22 settes til netto 190.000.000, som er det samme som Regjeringen foreslår.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 22.

3.3.22.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg har samme rammeforslag her som Regjeringen.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 22 er etter dette kr  190.000.000.

3.3.23 Rammeområde 23 Andre kapittel som er tildelte finanskomiteen under Finansdepartementet

3.3.23.1 Samandrag

Tabell 23
Tabellen viser de postene under rammeområde 23 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringen Bondevik minus forslagene fra regjeringen Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 23
1610   Toll- og avgiftsdirektoratet
    - toll- og avgiftsetaten
    (jf. kap. 4610)    
   1 Driftsutgifter 740.200.000 750.200.000
         (10.000.000)
1637   EU-opplysning    
   70 Tilskudd til frivillige
    organisasjoner - 2.000.000
         (2.000.000)
     Sum utgifter ramme 23 21.822.050.000 21.834.050.000
         (12.000.000)
5343   Statens varekrigsforsikring    
   50 Avvikling 2.300.000.000 -
         (-2.300.000.000)
5350   Tilbakeføring av midler fra
    Statens Banksikringsfond    
   50 Overføring 3.095.972.000 3.366.972.000
         (271.000.000)
5605   Renter av statskassens
    kontantbeholdning og andre
    fordringer    
   86 Av statskassens foliokonto i
    Norges Bank 3.820.589.000 4.085.589.000
         (265.000.000)
     Sum inntekter ramme 23 14.729.515.000 12.965.515.000
         (-1.764.000.000)
     Sum netto ramme 23 7.092.535.000 8.868.535.000
         (1.776.000.000)
3.3.23.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 23 er etter dette kr 6.556.535.000.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) fra regjeringen Bondevik og justerer postene tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond med 271 mill. kroner og renter av statskassens foliokonto i Norges bank med 265 mill. kroner. Justeringene anses som rene anslagsendringer.

       Disse medlemmer legger de nye anslagene til grunn, men mener dette ikke skal gå til dekning av nye utgifter, men til en styrking av balansen.

3.3.23.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om at dei røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane på Finans- og tolldepartementet sitt budsjett vert redusert med 10 mill. kroner. Netto totalsum for ramme 23 vert då 8.858.535.000 kroner.

3.3.23.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 23 settes til 6.935.535.000 kroner.

       Innenfor ramme 23 foreslår Fremskrittspartiet at inntektene settes til 14.729.515.000 kroner og at utgiftene settes til 21.665.050.000 kroner.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å effektivisere og omorganisere driften i statlige etater, som gjennom flere år har fått mulighet til å ese ut til store kolosser. Det er, i en situasjon hvor det faktisk er mangel på kvalifisert arbeidskraft innen en rekke områder i Norge, ennå viktigere å forsterke behovet for å legge til rette for dette.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.23.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 23 settes til netto 9.282.535.000 kroner. Innenfor ramme 23 foreslår Høyre at inntektene settes til 12.429.515.000 kroner og at utgiftene settes til 21.712.050.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 23.

3.3.23.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å opprettholde støtten til europaopplysning under rammeområde 1. Ut over dette har dette medlem samme rammeforslag som regjeringen Jagland til ramme 23.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 23 er etter dette kr 7.092.535.000.

3.3.24 Rammeområde 24 Inntekter under kapitla for folketrygda, skattar og avgifter, medrekna tollavgifter, som er tildelte finanskomiteen under Finansdepartementet og Landbruksdepartementet

3.3.24.1 Samandrag

       Komiteen viser til at kapitla under rammeområde 24 er behandla i B.innst.S.nr.1(1997-1998) som er avgitt samstundes med denne innstillinga.

Tabell 24
Tabellen viser de postene under rammeområde 24 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringa Bondevik minus forslagene fra regjeringa Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 24
5501   Skatter på formue og inntekt    
   70 Ordinær statsskatt 3.200.000.000 2.500.000.000
         (-700.000.000)
   71 Toppskatt 11.200.000.000 11.300.000.000
         (100.000.000)
   72 Fellesskatt 63.300.000.000 62.300.000.000
         (-1.000.000.000)
5507   Skatt og avgift på utvinning av
    petroleum    
   71 Ordinær skatt på formue og
    inntekt 14.400.000.000 14.500.000.000
         (100.000.000)
   72 Særskatt på oljeinntekter 19.400.000.000 19.500.000.000
         (100.000.000)
5511   Tollinntekter    
   70 Toll 2.715.000.000 2.615.000.000
         (-100.000.000)
5521   Merverdiavgift og avgift på
    investeringer m.v.    
   70 Avgift 106.700.000.000 106.100.000.000
         (-600.000.000)
5526   Avgift på alkohol    
   71 Produktavgift på brennevin,
    vin m.m. 4.590.000.000 4.750.000.000
         (160.000.000)
   73 Emballasjeavgift på brennevin,
    vin m.m. 58.000.000 64.000.000
         (6.000.000)
   75 Grunnavgift på engangsemballasje
    for drikkevarer 169.000.000 175.000.000
         (6.000.000)
5531   Avgift på tobakkvarer    
   70 Avgift 6.640.000.000 7.027.000.000
         (387.000.000)
5536   Avgift på motorvogner m.m.    
   72 Årsavgift 4.060.000.000 4.130.000.000
         (70.000.000)
   73 Vektårsavgift 200.000.000 215.000.000
         (15.000.000)
   76 Avgift på bensin 11.600.000.000 11.650.000.000
         (50.000.000)
5541   Avgift på elektrisk kraft    
   70 Forbruksavgift 3.385.000.000 3.515.000.000
         (130.000.000)
5555   Sjokolade- og sukkervareavgift    
   70 Avgift 797.000.000 842.000.000
         (45.000.000)
5556   Avgift på kullsyreholdige
    alkoholfrie drikkevarer m.m.    
   70 Produktavgift 700.000.000 850.000.000
         (150.000.000)
5558   Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie
    drikkevarer m.m.    
   71 Emballasjeavgift 36.000.000 43.000.000
         (7.000.000)
5580   Avgift på flyging av passasjerer    
   72 Avgift 700.000.000 990.000.000
         (290.000.000)
5583   Særskilte avgifter m.v
    i telesektoren    
   70 Inntekter fra frekvenser - 32.000.000
         (32.000.000)
   71 Inntekter fra særskilte nummer - 10.000.000
         (10.000.000)
5700   Folketrygdens inntekter    
   71 Trygdeavgift 44.300.000.000 45.400.000.000
         (1.100.000.000)
   72 Arbeidsgiveravgift 58.800.000.000 59.300.000.000
         (500.000.000)
     Sum inntekter ramme 24 390.738.775.000 391.596.775.000
         (858.000.000)
     Sum netto ramme 24 -390.738.775.000 -391.596.775.000
         (-858.000.000)
3.3.24.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 24 er etter dette kr -389.526.775.000.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.24.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til det samla opplegget for skatt, avgifter og inntekter til folketrygda frå regjeringa Bondevik. Desse medlemene gjer framlegg om at ramme 24 vert sett til -388.796.775.000, dvs. 2,800 mrd. lågare enn kva regjeringa Bondevik har gjort framlegg om, jf. merknad i kap. 3.1. Desse medlemene vil i tillegg syne til merknader i B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.24.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 24 settes til -361.749.895.000 kroner. Dette er over 30 mrd. kroner lavere enn regjeringen Jaglands forslag.

       Disse medlemmer mener skatte- og avgiftsnivået i Norge er altfor høyt og at det bidrar til å dempe utviklingen i næringslivet. Videre mener disse medlemmer at en reduksjon i skatte- og avgiftsnivået vil føre til en reallønnsvekst for en rekke grupper, som dermed ikke lenger vil ha det samme behovet for nominell lønnsvekst. Disse medlemmer er videre motstandere av at de aller fleste skatter og avgifter er fiskale og dermed ikke benyttes målrettet i forhold til de formål de i utgangspunktet ble opprettet for. Den fordelingsprofilen som mange partier gir uttrykk for gjennom sin skatte- og avgiftspolitikk er ikke disse medlemmer enig i.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets disponering av rammen.

3.3.24.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 24 settes til netto -382.919.775.000 kroner, som er om lag 5,9 mrd. kroner lavere enn sentrumspartienes justerte forslag.

       Disse medlemmer viser til at dagens høye skatte- og avgiftsnivå reduserer den enkeltes valgfrihet, og at nasjonen blir fattigere, blant annet gjennom vridninger i økonomien, skattemessige tilpasninger og lekkasjer til utlandet. Disse medlemmer mener vi kan få et samfunn med større velferd og bedre livskvalitet dersom en større del av verdiskapningen får bli hos familiene, og bli disponert på bakgrunn av den enkeltes ønsker og valg.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår et skatte- og avgiftsnivå som er om lag 7,5 mrd. lavere enn Regjeringens forslag. Høyre går mot forslagene til skatteskjerpelser som er foreslått, og foreslår i stedet ytterligere lettelser.

       Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår betydelig satsing på en sparepakke, med lettelser i formuesskatten og utvidede rammer for AMS, BSU og IPA. Videre foreslår Høyre betydelige lettelser i personbeskatningen, gjennom blant annet å heve innslagspunktet for toppskatten til 270.000 kroner i klasse 1, høyere klassefradrag og økt boligskatt. Høyre foreslår også at særfradraget for alder ikke skal reduseres. Videre foreslår Høyre lettelser på avgiftsområdet.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til disponering av ramme 24.

3.3.24.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mye av årsaken til at forskjellene i Norge øker er at skattesystemets opprinnelige prinsipp om skatt etter evne ikke lenger gjelder. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å rette opp mange av skjevhetene i dette budsjettet.

       I « bunnen » foreslår dette medlem å:

- Øke bunnfradragene. Satsen heves fra 20 % til 25 % og grensen økes til 35.000 kroner
- Gå imot økt skatt for pensjonister ved å si nei til å redusere særfradraget
- Øke frikortgrensen for ungdom med 10.000 kroner, fra 18 199 kroner til 28 199 kroner.

       På « toppen » foreslår dette medlem å:

- Innføre ordinær kapitalskatt på 28 % ved mottak av aksjeutbytte
- Innføre en spekulasjonsavgift på 1 % på annenhånds omsetning av aksjer
- Innføre et nytt tredje trinn på toppskatten på 18 % for inntekter over 400/450.000 kroner
- Innføre høyere formuesskatt for de høyeste formuene, men økte bunnfradrag slik regjeringen Jagland foreslo.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis direkte skatteopplegg vil gi:

- kr 1.750 i skattelette for en inntekt på kr 125.000
- kr 1.400 i skattelette for en inntekt på kr 150.000
- kr 672 i skattelette for inntekter mellom ca kr 200.000 og 400.000
- kr 3.600 i skatteskjerpelse for en inntekt på kr 500.000
- kr 2.300 i skattelette for et ektepar med ett barn og to inntekter tilsvarende kr  400.000.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis viktigste avgiftsforslag - i tillegg til forslaget om en spekulasjonsavgift på annenhåndsomsetning av aksjer er:

- Å øke CO2-avgiften med 50 øre, men gå imot regjeringen Jaglands forslag om høyere årsavgift på bil
- Å innføre arbeidsgiveravgiftsfritak for arbeidsgivere som har ansatte i kompetansegivende etterutdanning
- Å innføre en omsetningsavgift på reklame som man har i Sverige, og å legge avgiften på flyging av passasjerer på seter i stedet for på billetten.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 24 er etter dette kr -392.831.775.000.

3.3.25 Rammeområde 25 Kapittel som gjeld utbytte m.m. og som er tildelte finanskomiteen

3.3.25.1 Samandrag

       Komiteen viser til at rammeområde 25 er behandla i B.innst.S.nr.1(1997-1998) som er avgitt samstundes med denne innstillinga.

Tabell 25
Tabellen viser de postene under rammeområde 25 der det er avvik mellom forslagene i St.prp. nr. 1(1997-1998) (regjeringa Jagland) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) (regjeringa Bondevik). I kolonne 1 står forslagene fra regjeringa Jagland i kroner. I kolonne 2 står forslagene fra regjeringa Bondevik i kroner, samt avviket mellom de to forslagene i kroner, definert som forslagene fra regjeringa Bondevik minus forslagene fra regjeringa Jagland.

     RAMMEOMRÅDE 25
5640   Aksjer i Telenor AS    
   80 Utbytte 300.000.000 475.000.000
         (175.000.000)
     Sum inntekter ramme 25 5.663.542.000 5.838.542.000
         (175.000.000)
     Sum netto ramme 25 -5.663.542.000 -5.838.542.000
         (-175.000.000)
3.3.25.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringa Jaglands budsjettforslag for 1998.

       Disse medlemmers forslag til nettoramme under rammeområde 25 er etter dette kr 5.663.542.000.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.25.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om å auke utbytte på aksjer i Telenor AS med 175 mill. kroner.

       Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre subsidiært røystar for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å auke utbytte på aksjer i statlege aksjeselskap med 768 mill. kroner.

       Utbytteauken fordeler seg slik, samanlikna med opplegget til Regjeringa:

- auka utbytte frå Statoil: 490 mill. kroner
- auka utbytte frå Telenor: 95 mill. kroner
- auka utbytte frå Statnett: 33 mill. kroner
- auka utbytte frå Norsk Medisinaldepot: 150 mill. kroner.

       Desse medlemene gjer på bakgrunn av dette framlegg om at sum for netto inntekter for ramme 25 vert sett til kr  6.606.542.000.

       Ein syner elles til B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.25.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 25 settes til -5.663.542.000 kroner. Dette tilsvarer regjeringen Jaglands rammeforslag.

       Disse medlemmer mener det er viktig at statens avkastningskrav bør stå i et korrekt forhold til den betydelige egenkapital staten eier i en rekke selskaper. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at det vil være uansvarlig å budsjettere med ytterligere økt utbytte fra slik virksomhet, og har derfor ikke økt Regjeringens anslag.

       Disse medlemmer viser for øvrig til B.innst.S.nr.1(1997-1998).

3.3.25.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 25 settes til -7.415.542.000 kroner, som er 809 mill. kroner mer enn sentrumspartienes forslag.

       Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår en utbyttepolitikk som tar sikte på dels å skjerpe kravene til de statlige selskapene, og dels å sikre at evt. økt kapitalbehov hentes fra andre kilder.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.1(1997-1998) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag til utbyttepolitikk.

3.3.25.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har samme rammeforslag som regjeringen Jagland under dette rammeområdet.

       Dette medlems forslag til nettoramme under rammeområde 25 er etter dette kr -5.663.542.000.

3.3.26 Kapitla og postane som er fordelte til finanskomiteen utanfor rammesystemet

3.3.26.1 Innleiing og samandrag

       Komiteen viser til at 90-postane i budsjettet, i hovudsak lånetransaksjonar, kap. 2800 Statens petroleumsfond og avstemmingskapitla 5800 Statens petroleumsfond og kap. 5999 Statslånemidlar er fordelte til behanding i finanskomiteen utanom rammesystemet. Det er ikkje gjort framlegg til vedtak under desse postane og kapitla i denne innstillinga. Komiteen viser til at det vil bli gjort i B.innst.S.nr.6(1997-1998) frå finanskomiteen.

Tabell 26
Oversyn over postar som skal behandlast i B.innst.S.nr.6(1997-1998) utanfor rammesystemet og der regjeringa Bondevik har gjort framlegg om endringar.

        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 , 02 og 03
    Lånetransaksjonar
925   Teknologifond    
   90 Lån 500.000.000 -
         (-500.000.000)
967   Privat og statlig
    investeringsselskap    
   90 Aksjekapital 1.500.000.000 -
         (-1.500.000.000)
1442   Vannmiljø-, avfalls- og
    spesialavfallstiltak    
   90 Økt aksjekapital i selskapet Norsk
    Avfallshandtering A/S - 66.000.000
         (66.000.000)
2420   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 5320 og 5620)    
   90 Lån til
    grunnfinansieringsordningen 26.200.000.000 26.300.000.000
         (100.000.000)
     Sum utgifter 72.727.769.000 70.893.769.000
         (-1.834.000.000)
5320   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 2420)    
   90 Avdrag på utestående fordringer,
    grunnfinansieringsordningen 26.600.000.000 26.700.000.000
         (100.000.000)
5999   Statslånemidler    
   90 Lån 28.101.000.000 26.167.000.000
         (-1.934.000.000)
     Sum inntekter 72.727.769.000 70.893.769.000
         (-1.834.000.000)
     Sum netto - -
         (-)
    Statens petroleumsfond
2800   Statens petroleumsfond
    (jf. kap. 5800)    
   50 Overføring til fondet 85.546.000.000 86.496.000.000
         (950.000.000)
     Sum utgifter 85.546.000.000 86.496.000.000
         (950.000.000)
5800   Statens petroleumsfond
    (jf. kap. 2800)    
   50 Overføring fra fondet 12.187.000.000 17.155.000.000
         (4.968.000.000)
     Sum inntekter 12.187.000.000 17.155.000.000
         (4.968.000.000)
     Sum netto  
3.3.26.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag for 1998 og merknader i B.innst.S.nr.6(1997-1998).

3.3.26.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til merknader i B.innst.S.nr.6(1997-1998).

3.3.26.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998).

3.3.26.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er ønskelig at en større del av finansieringsbehovet til bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarked, fremfor gjennom statlige særordninger. Offentlige finansieringsordninger bør ikke være en generell finansieringskilde for store deler av samfunnet, men være rettet mot konkrete områder der samfunnet er tjent med at det ytes finansieringsbistand til formål som ikke blir dekket gjennom det ordinære kredittmarked. Høyre foreslår derfor reduksjoner i rammene for blant annet SNDs grunnfinansieringsordning og Husbanken.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.6(1997-1998) og pkt. 8.1.2 (Statsbankene) for en nærmere gjennomgang av Høyres forslag for postene utenfor rammesystemet.

3.3.26.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg medfører at « balansen » svekkes med i underkant av 3 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Disse midlene brukes imidlertid slik at ca 1/3 går til økt bistand, ca 1/3 er kjøp i utlandet og ca 1/3 er utstyrsinvesteringer. Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg vil dermed ikke øke presset i økonomien.

       Dette medlem viser for øvrig til at Sosialistisk Venstreparti går inn for et lavere utvinningstempo av olje. En slik prioritering representerer en alternativ formuesforvaltning. Det vises til merknad under avsnitt 3.2.13.6 og til Sosialistisk Venstrepartis fraksjonsmerknad under kap. 12.

3.3.27 Oversyn over framlegga til budsjettopplegg og til rammevedtak

3.3.27.1 Innleiing

       Komiteen viser når det gjeld inndelinga av statsbudsjettet i rammeområde til trykt vedlegg 1 til denne innstillinga.

       Komiteen viser til tabell 27 når det gjeld samla oversyn over framlegg til rammevedtak.

Tabell 27
Statsbudsjettet for 1998
Oppsummering av framlegga til rammevedtak*

(* Tabellen er omredigert til flere tabeller *)

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

    Ramme nr
   1 2 3
Ap 11.043.338.000 24.787.419.000 1.851.221.000
Krf, Sp, V og TF 9.796.850.000 24.807.419.000 1.896.221.000
Frp 9.764.323.000 24.730.776.000 774.188.000
H 9.879.667.000 25.435.419.000 1.510.921.000
SV 11.043.338 000 25.979.419 000 2.050.721.000


Utenrikskomiteen

    Ramme nr
     4
Ap   12.274.463.000
Krf, Sp, V og TF   12.281.963.000
Frp   4.590.622.000
H   10.923.901.000
SV   13.315.263.000


Justiskomiteen

    Ramme nr
     5
Ap   7.132.179.000
Krf, Sp, V og TF   7.210.479.000
Frp   7.521.179.000
H   7.291.179.000
SV   7.215.618.000


Kommunalkomiteen

    Ramme nr
     6 7
Ap   10.038.261.000 11.276.700.000
Krf, Sp, V og TF   8.850.896.000 11.276.700.000
Frp   7.954.896.000 11.196.700.000
H   9.238.556.000 11.276.700.000
SV   10.684.696.000 11.476.700.000


Forsvarskomiteen

    Ramme nr
     8
Ap   23.261.606.000
Krf, Sp, V og TF   23.265.606.000
Frp   23.760.432.000
H   23.431.606.000
SV   20.190.707.000


Næringskomiteen

    Ramme nr
   9 10 11 12
Ap 2.804.196.000 285.457.000 12.819.158.000 347.940.000
Krf, Sp, V og TF 2.891.996.000 450.457.000 12.834.158.000 347.940.000
Frp 1.627.917.000 266.057.000 6.154.708.000 338.540.000
H 2.939.196.000 369.557.000 12.132.158.000 347.940.000
SV 2.934.196.000 330.457.000 12.757.158.000 367.940.000


Energi- og miljøkomiteen

    Ramme nr
     13 14
Ap   -40.727.950.000 2.172.306.000
Krf, Sp, V og TF   -40.682.350.000 2.183.606.000
Frp   -40.032.550.000 1.931.599.000
H   -40.752.950.000 2.117.106.000
SV   -44.552.950.000 2.946.306.000


Kontroll- og konstitusjonskomiteen

    Ramme nr
     15
Ap   698.314.000
Krf, Sp, V og TF   698.314.000
Frp   698.314.000
H   698.314.000
SV   698.314.000


Sosialkomiteen

    Ramme nr
     16 17
Ap   19.372.946.000 124.253.900.000
Krf, Sp, V og TF   20.889.236.000 124.804.100.000
Frp   24.979.946.000 126.015.900.000
H   19.865.946.000 120.892.900.000
SV   20.853.646.000 127.773.900.000


Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

    Ramme nr
     18
Ap   24.458.728.000
Krf, Sp, V og TF   24.402.655.000
Frp   23.692.242.000
H   24.564.228.000
SV   27.493.089.000


Samferdselskomiteen

    Ramme nr
     19
Ap   15.733.779.000
Krf, Sp, V og TF   15.701.279.000
Frp   15.860.418.000
H   15.907.779.000
SV   17.144.918 000


Finanskomiteen

    Ramme nr
   20 21 22
Ap 46.487.000.000 4.274.821.000 190.000.000
Krf, Sp, V og TF 46.684.000.000 7.003.557.000 190.000.000
Frp 40.762.500.000 2.982.182.000 90.000.000
H 42.087.000.000 4.477.182.000 190.000.000
SV 46.487.000.000 4.782.182.000 190.000.000
  
Ramme nr 23 24 25
Ap 6.556.535.000 -389.526.775.000 -5.663.542.000
Krf, Sp, V og TF 8.858.535.000 -388.796.775.000 -6.606.542.000
Frp 6.935.535.000 -361.749.895.000 -5.663.542.000
H 9.282.535.000 -382.919.775.000 -7.415.542.000
SV 7.092.535.000 -392.831.775.000 -5.663.542.000


Sum før lånetransaksjonar og overføring til Statens petroleumsfond

Ap   -73.798.000.000
Krf, Sp, V og TF   -68.759.700.000
Frp   -64.817.013.000
H   -76.228.477.000
SV   -69.240.164 000


* For rammeområda 1-23 gjeld tala i første line under kvart rammeområde differansen mellom utgifter og inntekter for dei aktuelle kapitla. Ramme 24 og 25 er reine inntektskapittel. Summen av dei 23 netto utgiftsrammene og dei to inntektsrammene gir overskotet/underskotet i statsbudsjettet før lånetransaksjonar og overføring til Statens petroleumsfond (negative tal i denne oppstillinga tyder overskot). Positive tal indikerar større netto utgifter enn i framlegget frå regjeringa Bondevik.

       Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre under pkt. 3.1.2 har meldt subsidiær støtte til forslaget tit rammevedtak fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte. Dette forslaget blir derfor tilråding fra komiteen under pkt. 15 i denne innstillingen.