13.1 Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun ogHill-Marta Solberg, viser til at hovedutfordringene ved inngangen til et nytt årtusen er å sikre fundamentet for en videreutvikling av et solidarisk velferdssamfunn. Arbeiderpartiet vil kjempe for at arbeiderbevegelsens verdigrunnlag, ideene om likhet, frihet og solidaritet, skal få størst mulig gjennomslag også i det nye århundret. Det vil bli stilt store krav til fordelingspolitikken for å motvirke utslagene av blinde markedskrefter og økende egoisme. Skal vi klare å bevare oppslutningen om moderate og solidariske inntektsoppgjør må den økonomiske politikken sikre arbeid til alle og en rettferdig fordeling. Politikken må være framtidsrettet. Den må peke inn i en ny tid, en tid hvor ikke minst utfordringene i arbeids- og næringsliv er store. Skal vi klare å opprettholde et allsidig og konkurransedyktig næringsliv må særlig innsatsen rettes inn på etter- og videreutdanning. I årene som kommer vil ungdomskullene bli mindre. Nyrekrutteringen til arbeidsmarkedet vil bli lavere. Derfor er det ekstra viktig å satse mer på de som allerede er i arbeidslivet. En etter- og videreutdanningsreform vil gi den enkelte arbeidstaker økt kompetanse og nye muligheter. Nå er det de voksne sin tur. En etter- og videreutdanningsreform vil også være avgjørende for bedriftenes framtidige omstillings- og utviklingsmuligheter.

       Disse medlemmer viser til at de overordnede målene for Arbeiderpartiets økonomiske politikk er å sikre arbeid til alle og en rettferdig fordeling, videreutvikle det norske velferdssamfunnet og bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling.

       Gjennom Solidaritetsalternativet har Arbeiderpartiet en helhetlig strategi for å øke verdiskapningen og sysselsettingen. Hovedelementene i Solidaritetsalternativet er:

-	å styrke næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne, bl.a. gjennom et inntektspolitisk samarbeid som gir lav lønns- og prisvekst

-	å bedre myndighetenes økonomisk-politiske handlefrihet så sysselsettingen kan øke i privat og offentlig virksomhet

-	å gjennomgå offentlige utgifter for å redusere veksten i overføringene

-	å bruke arbeidsmarkedspolitikken aktivt

       Disse medlemmer viser til at den økonomiske politikken de senere år har gitt gode resultater. Sysselsettingen har økt kraftig, arbeidsledigheten har gått ned, prisveksten er lav, rentenivået er betydelig redusert og reallønnsveksten har vært stor. Lav kostnadsvekst og stabil utvikling i økonomien har fram til nå skapt grunnlag for økt produksjon og sysselsetting, og grunnlag for å bygge ut de offentlige velferdstilbudene. Foran valget i 1993 ba Arbeiderpartiet om velgernes tilslutning til 7 punkter som alle var rettet inn mot å øke sysselsettingen i en kombinasjon av å styrke næringslivets konkurranseevne og bruke den offentlige sektor aktivt. Det har lyktes Arbeiderpartiet å få tilstrekkelig støtte i Stortinget for å gjennomføre de 7 punktene.

       Disse medlemmer vil bl.a. vise til følgende resultater:

-

Nærmere 190.000 flere personer er i arbeid sammenliknet med 1993. Yrkesdeltakelsen har aldri vært høyere. Ledigheten synker i alle deler av landet. Registrert ledighet i oktober var 2,9 %. Langtidsledigheten går klart ned. Ungdomsgarantien til alle under 20 år og alle langtidsledige under 24 år er innfridd.

-	Reallønningene er økt med 6 % samtidig som rentenivået har gått betydelig ned. En barnefamilie med gjennomsnittlig gjeld har nå 25.000 kroner lavere renteutgifter enn i 1992.

-	Det er slått ring om oppsigelsesvernet og minstelønnsordningene for ungdom.

-	Avtalefestet pensjon er satt ned til 62 år. Muligheten til å gå av med pensjon er redusert med 5 år siden 1988.

-	All ungdom har fått rett til videregående opplæring med 3 eller 4 års løp.

-	Antall studieplasser i høyere utdanning har økt med 26.000. For studieåret 1997-98 er det en opptakskapasitet som tilsvarer 70 % av antallet 19-åringer.

-	600.000 flere pasienter, sammenliknet med 1992, får behandling, enten ved sykehusinnleggelse eller poliklinisk behandling.

-	Det er satset mye på en bedre eldreomsorg og lagt sterkere vekt på hjemmebasert omsorg.

-	Kommuneøkonomien har hatt en kraftig realvekst over flere år. Fra 1988 til 1997 har den gjennomsnittlige realveksten vært 2 _ %

-	Antall barnehageplasser er økt med 50.000 de siste 4 år.

-	Skolestart for 6-åringer med 10 års løp er innført fra 1997.

-	Foreldrepermisjonen er utvidet fra 35 til 42 uker med full lønn eller 52 uker med 80 % lønn. Egen fedrekvote på 4 uker. Tidskontoordning gir økt flesibilitet, f.eks. 1/2 års full permisjon og 6-timersdag i 1 1/2 år med full lønnskompensasjon.

-	Samferdselsinvesteringene har vært på et meget høyt nivå.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil videreføre Solidaritetsalternativet og fortsette kampen mot arbeidsledigheten. For øvrig vil Arbeiderpartiet satse mest der vi ikke har nådd langt nok:

-	En kraftig satsing på eldreomsorg.

-	Innføre en fastlegeordning for alle og en gjennomgripende reform av helsevesenet.

-	Gjennomføre en reform av psykiatrien med betydelig økt satsing bl.a. på barne- og ungdomspsykiatrien.

-	Gjennomføre full barnehagedekning innen år 2000 og skolefritidsordning for alle med kommunal subsidiering.

-	I samarbeid med partene i arbeidslivet starte oppbyggingen av en etterutdanningsreform som omfatter alle voksne fra og med lønnsoppgjøret i 1998.

       Skal vi klare å trygge sysselsettingen og velferden må vi føre en ansvarlig økonomisk politikk som ikke gjør oss mer avhengig av å bruke inntekter fra petroleumsvirksomheten. Betydelige deler av de ekstrainntektene som vi i dag pumper opp fra norsk sokkel må settes til side for framtidige generasjoner. Oljeressursene skal ikke bare brukes av de som oppdaget dem. Disse medlemmer mener derfor at en betydelig del av petroleumsinntektene må avsettes på petroleumsfondet, slik at framtidige generasjoner også får glede av dem og slik at vi kan møte økte framtidige pensjonsforpliktelser og et økt pleiebehov, uten å måtte skjære kraftig ned på andre velferdstilbud.

       Disse medlemmer mener at vi i dagens konjunktursituasjon, med en sterk oppgang og økende press i norsk økonomi, må redusere bruken av oljeinntekter. Dette er nødvendig for å hindre for sterk pris- og kostnadsvekst, slik vi opplevde på midten av 1980-tallet. Da ble industrien og andre konkurranseutsatte næringer bygd ned, slik at det ble nødvendig å møte oljeprisfallet i 1986 med kraftige innstramminger i den økonomiske politikken.

       Disse medlemmer mener at retningslinjene for den økonomiske politikken i årene framover må ta utgangspunkt i en videreutvikling av Solidaritetsalternativet:

-	Finanspolitikken må brukes aktivt til å jevne ut svingninger i økonomien, og den må være forsvarlig i et langsiktig perspektiv.

-	Pengepolitikken må rettes inn mot en stabil kronekurs målt mot europeiske valutaer.

-	Inntektspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken må bidra til lav pris- og kostnadsvekst, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen opprettholdes og sysselsettingen understøttes.

-	Økonomiens virkemåte må bedres, slik at landets samlede ressurser utnyttes best mulig.

       Disse medlemmer viser til at bedringen i statsfinansene dels skyldes økte oljeinntekter, men også i stor grad at fastlandsøkonomien er styrket. Veksten i fastlandsøkonomien har bl.a. gitt grunnlag for økte skatte- og avgiftsinntekter og reduserte utgifter til dagpenger til arbeidsledige. I tillegg har det de siste årene vært ført en stram finanspolitikk for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Disse medlemmer mener at behovet for å videreføre en stram finanspolitikk for 1998 er større enn for de foregående år.

       Disse medlemmer viser til at industrisysselsettingen anslås å øke med om lag 45.000 personer fra 1992 til 1997, etter nær sammenhengende nedgang i tyve år. Det har vært avgjørende for denne utviklingen at pris- og kostnadsveksten har vært lav til tross for oppgangen i fastlandsøkonomien og økningen i petroleumsinntektene.

       Disse medlemmer viser til at den sterke oppgangen i økonomien har ført til en betydelig bedring i arbeidsmarkedet. Gjennomsnittlig årlig sysselsettingsvekst de siste fire årene har vært mer enn dobbelt så høy som gjennomsnittsveksten de siste 20 årene. Sysselsettingen har fortsatt å øke sterkt i år, og mer enn forventet. Det anslås nå at antallet sysselsatte vil øke med 60.000 personer fra 1996 til 1997. Fra 1993 til 1997 anslås sysselsettingsøkningen til 190.000 personer, som er mer enn i noen annen fireårsperiode i etterkrigstiden. Disse medlemmer mener dette viser at vi har hatt et meget fleksibelt arbeidsmarked på 1990-tallet.

       Disse medlemmer viser til det budsjettforslag for 1998 som ble lagt fram av regjeringen Jagland og våre kommentarer i denne innstilling til regjeringen Bondeviks forslag. Når det gjelder regjeringen Bondeviks finanspolitiske opplegg, vil disse medlemmer spesielt peke på at dette ikke er utformet i et langsiktig perspektiv. regjeringen Bondeviks opplegg innebærer en mer enn dobling av utgiftsveksten, økte overføringer, økt privat konsum og økt oljeavhengighet.

       Disse medlemmer vil videre trekke fram at regjeringen Bondeviks budsjettopplegg innebærer en klar høyredreining i den økonomiske politikken. Skattene for vanlige lønnstakere skal øke, mens det gis skattelette til aksjeeiere og de med store formuer og inntekter. Økt skatt på arbeid, avgiftsøkninger og økt prisstigning vil true Solidaritetsalternativet og fortsatt moderat lønnsvekst.

       Disse medlemmer viser til de budsjettforhandlinger som er gjennomført i forbindelse med finanskomiteens arbeid med finansinnstillingen. Disse medlemmer har ført samtaler med regjeringspartiene med sikte på å oppnå flertall i finansinnstillingen for et helhetlig og ansvarlig økonomisk opplegg. Disse medlemmer ga tidlig i disse samtalene uttrykk for at et opplegg som innførte kontantstøtte til de småbarnsforeldre som ikke hadde barna sine i barnehager med offentlig støtte var prinsipielt uakseptabelt for Arbeiderpartiet. Ut over dette enkeltforslaget var disse medlemmer åpne for å finne løsninger på budsjettopplegget for neste år innenfor ansvarlige økonomiske rammer og hensyntatt en rettferdig fordeling. Disse medlemmer har i den forbindelse vært åpne for å finne samlende løsninger som på en langt mer målrettet måte bedrer økonomien til våre reelle minstepensjonister. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet aldri har vært prinsipielle motstandere av å øke innsatsen overfor de som har de laveste pensjonene. Minstepensjonistene bor inntektsmessig i hushold preget av svært store forskjeller. Disse medlemmer tar til etterretning at Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har funnet sammen med Fremskrittspartiet og Høyre i et budsjettopplegg som først og fremt bærer preg av at de som ønsker økte utgifter får økte utgifter og de som ønsker skattelette får skattelette. Alle har sluppet å velge. Slik kan ikke landet styres. Politikk er å velge!

       Disse medlemmer viser til at budsjettkompromisset mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre øker risikoen for at norsk økonomi kommer ut av kontroll med økende pris og kostnadsvekst. Budsjettets inndragende effekt reduseres. Bruken av oljepenger øker med om lag 5 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Det inntektspolitiske samarbeidet settes på prøve. Forskjellene øker. Aksjeeiere og næringsdrivende gis skatteletter på 1 milliard kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik får støtte av Høyre og Fremskrittspartiet til å heve minstepensjonene og innføre kontantstøtte. Utgiftene betales ved at det brukes mer oljepenger. Den samlede utgiftsveksten er fremdeles dobbelt så stor som i regjeringen Jaglands opplegg. Samlet innebærer forliket et langt mer ekspansivt statsbudsjett enn det regjeringen Bondevik la fram. Og dette var allerede ekspansivt i utgangspunktet. Faren for pris- og kostnadsvekst øker ytterligere. Primærkommunene svekkes med 173 mill. kroner gjennom forliket.

       Disse medlemmer mener at budsjettkompromisset innebærer en ytterligere høyredreining i fordelingspolitikken i forhold til det allerede skjeve opplegget som ble lagt fram av regjeringen Bondevik. Høyre og Fremskrittspartiet går med på større avgiftsøkninger på tobakk og mineralvann enn hva regjeringen Jagland gikk inn for.

       Disse medlemmer viser til at netto utgiftsøkning er om lag uendret i forhold til regjeringen Bondeviks budsjett. Dette innebærer at den samlede utgiftsveksten fortsatt er over dobbelt så stor som i regjeringen Jaglands opplegg, hhv. 8 mrd. kroner og 4 mrd. kroner. Den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren reduseres til _ % av BNP. Det betyr at den inndragende effekt av budsjettet bare tilsvarer en tredjedel av regjeringen Jaglands budsjett. Her var den inndragende effekt på 7 mrd. kroner eller _ % av BNP. Disse medlemmer mener det i denne forbindelse er interessant å merke seg at Høyre kritiserte Arbeiderpartiet høylytt for at regjeringen Jaglands budsjett når det ble lagt fram ikke var stramt nok.

       Disse medlemmer viser til at det gis skatte- og avgiftslette med 3,2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag og 0,4 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. De borgerlige partiene øker utgiftene og reduserer inntektene. Samlet representerer den økte utgiftsveksten og skatte- og avgiftslettene en kraftig økning i budsjettets aktivitetsskapende effekt. Det stikk motsatte av hva norsk økonomi trenger i dagens situasjon. Det private konsum vil øke mer med regjeringen Bondevik enn med regjeringen Jagland.

       Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene hevder at de har en bedre inndekning. Disse medlemmer vil derimot vise til at økt utbytte fra statsselskaper, salg av aksjer og ytterligere anslagsendringer på Kårstø ikke er reelle inndekninger som oppveier den aktivitetsskapende effekt av skatte- og avgiftslettelser. Å overføre « ubrukte » midler fra arbeidsmarkedstiltak i flere tidligere år kan heller ikke kalles en reell inndekning. Disse medlemmer viser til at « luftige inndekningsforslag » i sentrumspartienes budsjettforlik med Fremskrittspartiet og Høyre til sammen utgjør hele 2,3 mrd. kroner.

       Disse medlemmer registrerer at deler av skatteopplegget til regjeringen Bondevik rettes opp i forliket med Høyre og Fremskrittspartiet slik at økningene i skatt på lønnsinntekt om lag blir som i regjeringen Jaglands opplegg. Det gjenstår derimot en kraftig skattelette til aksjeeiere og næringsdrivende med om lag 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Jaglands opplegg. Dette gjelder både aksjerabattene, lettelsene i delingsmodellen, den nye 80 %-regelen og de såkalte sparestimulerende ordningene.

       Disse medlemmer viser til at de skattepolitiske tiltakene som sentrumspartiene har blitt enige med Fremskrittspartiet og Høyre om står i skarp kontrast til den politiske retorikk som har vært ført fra sentrumspartiene tidligere. Mens det gis lettelser til aksjeeiere og næringsdrivende, strammes det til overfor vanlige arbeidsfolk ved å øke kostnadene for pendlere tilsvarende 140 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at resultatet av en slik politisk kurs vil bli at forskjellene i samfunnet øker, og det fordelingspolitiske instrument skattepolitikken skal være vil bli sterkt forringet.

       Disse medlemmer viser til at sosialdemokratiets utfordring er å sikre solidariteten i velferdssamfunnet og utjevne levekår. Vi må gjøre valg som sikrer velferdsordningene våre i en situasjon hvor helse-, omsorgs- og pensjonsforpliktelsene øker. Vi må gjøre valg som sikrer arbeid til alle. Vi må gjøre valg i dag som sikrer våre hovedmål også i morgen. Disse medlemmer vi påpeke at det budsjettforlik som er inngått mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre ikke er utformet i et langsiktig perspektiv. Den framtidige utgiftsveksten som følge av kraftige økninger i overføringene vil måtte føre til senere innstramninger eller omprioriteringer som vil redusere våre muligheter til å nå de overordnede målene om arbeid til alle og trygging av et solidarisk velferdssamfunn.

13.2 Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, frå Senterpartiet, Jørgen Holte og frå Venstre, Terje Johansen, viser til sine merknader i denne innstillinga og til budsjettinnstillingane som vil kome frå dei ulike fagkomiteane.ss

13.3 Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, legger til grunn Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram 1997-2001 som basis for utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 1998.

       Disse medlemmer fremmer i tillegg til konkrete budsjettforslag også forslag til endringer og omorganiseringer av offentlig virksomhet, f.eks. en folketrygdbasert garanti for pasientbehandling og eldreomsorgstjenester. Slike endringer lar seg ikke gjennomføre med virkning for budsjettåret 1998. Fremskrittspartiets budsjettforslag baserer seg derfor innenfor alle områder på den plassering av ansvar og den organisering av det offentlige tjenestetilbud som pr. i dag eksisterer - med de få unntak som eksplisitt er uttrykt i dette dokument.

       Disse medlemmer legger til grunn at trygghet, frihet og ansvar er de grunnleggende elementer for en sunn samfunnsutvikling. Målet for disse medlemmers budsjettalternativ er derfor å gi enkeltmennesket tilbake plikter, rettigheter og friheter som er frarøvet dem. I tillegg vil vi tilby valgfrihet der sosialdemokratiet tilbyr tvang. Dette betyr at disse medlemmer bl.a. foreslår en skatte- og avgiftspolitikk som gir enkeltmennesket og familiene tilbake mer av råderetten over egen inntekt. Disse medlemmer vil innføre valgfrihet ved sykehusbehandling og eldreomsorgstjenester, og legger til grunn raskest mulig behovsdekning som en hovedmålsetning for vårt budsjettalternativ.

Styrking av privat sektor - konkurranse

       Disse medlemmer legger til grunn en grunnleggende tro på og respekt for enkeltmenneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv, økonomi og eiendom. Disse medlemmer vil derfor arbeide for å redusere statens innflytelse over enkeltindivider og arbeide for å konsentrere statens virksomhet rundt dens kjerneoppgaver. Det offentlige besitter for mye makt over den enkeltes disposisjoner. Først og fremst skyldes dette et alt for stort omfang av offentlig sektor, både hva gjelder de offentlige budsjetters andel av den samlede verdiskapningen og ved omfattende reguleringer og inngrep. Disse medlemmer arbeide for ikke bare å redusere statens aktivitet og omfang, men også for å skape nøytralitet i både skatte- og avgiftssystemet.

       Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensynet til grunnleggende ressurser, og vil stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet ved på sikt å avskaffe den direkte inntektsbeskatningen til staten. Disse medlemmer vil arbeide for et lavest mulig totalt skattetrykk, og vil arbeide for endringer i skatte- og avgiftslovgivningen som eliminerer direkte skattemotiverte disposisjoner, og som gjør skattesystemet enkelt å etterleve for den enkelte skattyter.

       Disse medlemmer finner ikke grunn til å slutte seg til Regjeringens generelle mål. Regjeringen tar ikke i bruk nødvendige virkemidler gjennom skatte- og avgiftssystemet for å bidra til en gunstigere utvikling i konkurranseevnen. Det offentlige legger beslag på en for stor del av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Derfor mener disse medlemmer at en reduksjon i skattenivået ville bidra til større valgfrihet for familiene og økt velferd i det norske samfunnet.

       Disse medlemmer viser til at norsk økonomi fortsatt er i sterk oppgangskonjunktur.

       Disse medlemmer er skeptisk til en for sterk bruk av statsbudsjettet for å jevne ut de økonomiske konjunkturer. Et generelt problem med finanspolitisk motkonjunkturpolitikk er at det etter flere år med ekspansive budsjetter kan være vanskelig å redusere de offentlige utgifter når økonomien går over i en vekstfase. Den endelige effekt blir dermed kun å øke de offentlige budsjettene.

       En styrking av kjerneområdene og en svekkelse av de områder private kan gjøre billigere, vil overføre innsatsen fra offentlig til privat sektor og være langt mer verdiskapende for Norge.

       Disse medlemmer mener at alle bransjer i utgangspunktet kan drives i fri konkurranse og bør drives i fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de samfunnsmessige beste løsninger. Disse medlemmer mener at en friest mulig verdenshandel mellom land er den beste garanti og forutsetning for den mest effektive benyttelse av klodens ressurser. Landene med de beste forutsetninger for produksjon av bestemte produkter må i utgangspunktet ikke hindres av handelsregulerende tiltak. Slike tiltak fører til dårlig utnyttelse av de beste ressursene, og kostbar utnyttelse av de dårligste ressursene. Bare frihandel garanterer best ressursutnyttelse, lavest pris, best kvalitet og den beste forsikring mot krigshandlinger mellom handelspartnere.

Kommuneøkonomien

       Disse medlemmer vil arbeide for at kommunene i størst mulig grad skaffer seg sine inntekter gjennom beskatning av egne innbyggere, og i så liten grad som mulig blir avhengig av overføringen fra staten. Derved vil kommunene få et sterkt incitament til å øke sitt eget skattegrunnlag ved å legge forholdene til rette for næringsutvikling. Kommunenes muligheter er store, og det finnes mange eksempler på kommuner som gjennom aktiv næringspolitikk har økt sine skatteinntekter i betydelig grad.

       Disse medlemmer vil motsette seg reduksjoner i den kommunale skattøren som vil resultere i stadig mer passive kommuner - i et stadig sterkere avhengighetsforhold til staten. Denne endringen motsvares av en tilsvarende endring i fellesskatt til staten.

       De statlige overføringene til kommunene bør bygge på objektive kriterier, og ikke inneholde elementer av inntektsutjevning, eller brukes som et distriktspolitisk virkemiddel, men skal være basert på å utjevne forskjeller i utgiftsstrukturen.

       Disse medlemmer vil derfor legge vekt på å redusere inntektsutjevnende tilskudd, Nord-Norge tilskuddet, regionaltilskudd og skjønnstilskudd.

       Disse medlemmer vil gå imot at kommuner som har fått reduserte overføringer som resultat av « Rattsø I », skal kompenseres gjennom skjønnstilskuddet. Dette er kommuner som gjennom lengre tid har blitt fordelt. En kompensasjon vil derfor videreføre tidligere skjevheter i overføringssystemet.

       Disse medlemmer mener at de uklare ansvarsforhold som eksisterer mellom stat og kommune er uheldige. Stortinget pålegger kommunene oppgaver, og bestemmer i stor grad deres inntekter. Det er kommunene som formelt fatter vedtak om hvordan pengene skal brukes, samtidig som de selv stort sett løser de pålagte oppgaver. Dette har ført til at når en oppgave pålagt kommunene svikter - skylder staten på kommunale prioriteringer og kommunene på staten over for lite tilført midler. Dette gir mulighet for ansvarsfraskrivelser fra begge parter, noe debatten om den kommunale eldreomsorgen er et godt eksempel på.

Folketrygdbasert stykkprisfinansiering

       Disse medlemmer vil gå inn for et system hvor helse- og omsorgstjenester stykkprisfinansieres som en rettighet gjennom folketrygden - men innenfor dagens system må staten ta det fulle økonomiske ansvaret for primæroppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Det vil sikre helse og omsorgstjenestene over hele landet. Staten bør ha det finansielle ansvaret for primæroppgaver som skole, helse, omsorg og sosiale tjenester. Alle andre oppgaver bør kommunene ha full frihet til å løse- samtidig som de får mulighet til å påvirke sine egne inntekter gjennom økt skatteinngang og å redusere sine utgifter gjennom effektivisering og konkurranseutsetting. Det er en forutsetning at oppgaver som staten pålegger kommunene, fullt ut finansieres av staten.

Fylkeskommunene

       Disse medlemmer vil arbeide for at fylkeskommunen nedlegges som selvstendig politisk og administrativt nivå i offentlig forvaltning, og at fylkeskommunens nåværende oppgaver fordeles mellom staten, kommunene og private.

       Innenfor nåværende system mener disse medlemmer at de betraktninger som gjør seg gjeldende for primærkommunene, også stort sett gjør seg gjeldende for fylkeskommunene. Dette, i tillegg til en distriktspolitisk vridning av overføringen, gjør at disse medlemmer vil gå imot en reduksjon av den fylkeskommunale skattøren.

       Innsatsstyrt finansiering vil bidra til økt effektivitet i helsevesenet. Pasienten vil ikke lenger være en utgift, men tvert imot en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus fra 40 % til 60 %, og finansiere dette ved en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringen til fylkeskommunene.

Penge- og valutapolitikken

       Disse medlemmer viser til at en grunnpilar i Fremskrittspartiets makroøkonomiske tenkning er behovet for en fri og uavhengig sentralbank som har til oppgave å styre penge- og kredittpolitikken med ett hovedmål for øyet; - en stabil pengeverdi, med andre ord prisstabilitet, eller om man vil, lav inflasjon. Norges Bank bør derfor gis uavhengighet for å sikre pengevernet på samme måte som Høyesterett har uavhengighet for å sikre rettsvernet.

       En konsekvens av målet om prisstabilitet vil være at fastkurspolitikken forlates. En konsekvens av dette igjen vil være mer stabile renter. Renten vil imidlertid også være et virkemiddel i pengepolitikken som styres av Norges Bank. En fristilling av Norges Bank betyr derfor selvsagt ikke noen « fristilling » av Stortinget når det gjelder fastsettelsen av finanspolitikken, slik vulgærargumenterende fastkurstilhengere fremholder. Det er absolutt intet mål for Fremskrittspartiet å føre noen uansvarlig finanspolitikk. Fastkurspolitikken legger imidlertid en unødvendig beskrankning på finanspolitikken i tillegg til at den frister enkelte politiske kretser til å ville bruke renten som et politisk virkemiddel.

       En ytterligere konsekvens av at prisstabilitet skal være sentralbankens hovedmål vil være at valutakursen i hovedsak vil fluktuere i samsvar med inflasjonsforskjellen mellom Norge og våre handelspartnere. På lang sikt vil en kursoppgang for norske kroner dermed være sannsynlig. Kronen vil imidlertid være mindre utsatt for spekulasjon enn den er i dag under fastkursregimet.

Inntekts- og sysselsettingspolitikken

       Disse medlemmer vil motarbeide alle korporative trekk i det norske samfunn, som særlig kommer til uttrykk under det som kalles inntektspolitikk. Typisk her er at staten går inn som tredje part i lønnsforhandlingene, i den hensikt å få sentral kontroll med den viktigste prisen i samfunnet, nemlig avlønning av arbeidskraft. En slik kontroll får myndighetene ved å selge partene dyre sosiale reformer, betalt av skattebetalerne. Ved å fjerne fundamentale markedssignaler på denne måte i blind iver etter å regulere abstrakte makroøkonomiske størrelser uten å skjele til mikronivåets grunnleggende egenskaper, gjør myndighetene ubotelig skade på økonomien og dens virkemåte og tilraner seg makt på enkeltindividenes bekostning. Disse medlemmer har ingen målsetning om å holde lønningene nede. Tvert imot bør lønninger være et signal til aktørene i markedet, både dagens arbeidstagere men også den unge som ennå ikke har valgt utdannelsesbane, om hvilke sektorer, næringer og yrker en bør satse på. Blir det press i en sektor av økonomien, er lønninger den eneste måten å tiltrekke seg arbeidskraft på, og det at arbeidskraften flyter er riktig fordi presset ofte skyldes et behov for og ønske om produktene fra denne sektor.

       Disse medlemmer konstaterer et ønske fra sosialdemokrater om å unngå forskjeller og ønsket om et homogent samfunn. Da er det viktig å advare mot bruken av prisreguleringer som virkemiddel. Vil man ha utjevning bør dette skje ved overføringer til det man ønsker å støtte. Prisen er nemlig det fundamentale instrument, signalgiver, ressursallokerer og stabilisator i det kapitalistiske system vi i prinsippet tilhører. Det er prisen som gjør at et system med desentraliserte beslutninger til sosialistenes forundring ikke kollapser, men gir orden, velstand og fremskritt. Prisen forteller hva det er relativ knapphet på, og den ansporer til å frembringe mer av dette. Prisen fordeler knappe ressurser slik at disse går dit det er størst bruk for dem. Prisen forteller hva folk vil ha av varer og tjenester. Prisen må derfor ikke røres.

       Disse medlemmer erkjenner at med dagens lovbeskyttede og subsidierte fagforeningsmakt vil grupper som er i en sterk forhandlingsposisjon bidra til en hysterieffekt ved at lønningene er stive nedover. Det må i denne sammenheng nevnes at for det første er slike gruppers makt ofte fremkommet gjennom offentlige reguleringer, privilegier og konsesjoner, eller indirekte gjennom importvern og subsidier. For det andre vil man med en flytende valutakurs kunne slippe å skjele så mye til hva naboene gjør, og dermed unngå maktsentraliserende virkemidler som disse korporative kunstgrep, da valutakursen hele tiden vil korrigere for ubalanser i de nominelle lønninger på makronivå.

       Disse medlemmer mener det er feilslått med et ønske fra enkelte partier om moderasjon i kapitalinntekter. Det er slik at kapitalinntekt er en residualpost som tilkommer eieren når utgifter er betalt, unntatt for jordbrukere hvor denne kommer fra staten. Denne posten kan det i sin natur ikke blir vist moderasjon med, fordi den er endogent bestemt. Kapitalisten kan i høyden skjule denne ved å spare i bedriften i stedet for å trekke profitten ut. Slikt narrespill kan muligens virke beroligende på enkelte politiske partier, men forandrer ikke på fordelingen.

Konkurransepolitikken

       Disse medlemmer at hovedmålet med konkurransepolitikken må være å bidra til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Manglende konkurranse bidrar til å redusere bedriftenes evne og vilje til fornyelse og effektivitetsforbedringer, og kan føre til høyere priser og mindre produktutvalg. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en effektiv konkurranse og av at konkurransemyndighetene fører en streng kontroll med at det eksisterer en slik konkurranse på de ulike områder. Disse medlemmer vil fremheve at en streng håndhevelse av konkurransepolitikken fra myndighetenes side er en forutsetning for en fungerende markedsøkonomi som kan ivareta forbrukernes og samfunnets interesser. Disse medlemmer vil også vise til at både økonomisk teori og erfaring tilsier at virksomheter som oppnår en monopolpreget rolle i et marked mister det effektivitets- og omstillingspress som følger av en effektiv konkurranse. Disse medlemmer vil derfor fremheve at norske bedrifters internasjonale konkurranseevne også er tjent med en effektiv konkurranse på hjemmemarkedet.

Næringsstøtte

       Disse medlemmer vil understreke at det høye nivået på direkte og indirekte næringsstøtte innebærer at norske forbrukere og bedrifter må bære en ekstra byrde i form av skatter og avgifter og andre kostnader som skaper sosiale skjevheter, svekker familieøkonomien og undergraver norske bedrifters ønske om å konkurrere på hjemme- og utemarkedene. Disse medlemmer mener Regjeringen bør legge frem en samlet plan for nedbygging av den selektive næringsstøtten, med den store positive betydning det kan ha for økt verdiskapning og konkurransekraft i Fastlands-Norges økonomi.

Overtidsbestemmelsene

       Disse medlemmer mener at arbeidsmiljøloven er komplisert og lite oversiktlig, med strenge straffereaksjoner mot dem som « forbryter seg » mot lovens bestemmelser. Lovens strenge regler setter mange små- og mellomstore bedrifter i vanskeligheter, spesielt dersom bedriften har en varierende arbeidsmengde, enten som følge av sesongmessige forhold eller varierende etterspørsel. Bedrifter av slik størrelse er også oftere utsatt for konjunkturpress fra etterspørselsnæringens side.

       Disse medlemmer vil fjerne alle restriksjoner i forhold til overtid, med unntak av en bestemmelse som beskytter arbeidstager mot å bli pålagt urimelig overtid. Dette i erkjennelsen av at det ikke bare er bedriften som er interessert i at det arbeides overtid, men også i mange tilfeller arbeidstakeren. I den grad det inngås frivillige avtaler mellom arbeidstager og arbeidsgiver om overtid, er overtid å regne som et positivt bidrag til den totale samfunnsøkonomi, for ikke å snakke om de positive ringvirkninger for små- og mellomstore bedrifter. Motforestillinger som ofte fremmes i forhold til ubegrenset overtid har basis i den tro at redusert overtid gir flere heltidsarbeidsplasser. Disse medlemmer stiller seg svært tvilende til dette resonnement og mener det er overveiende sannsynlig at overtidsbegrensninger ikke fører til flere arbeidsplasser, men økte økonomiske vanskeligheter for landets små- og mellomstore bedrifter. Samtidig kan det i ytterste konsekvens medføre at flere faktisk blir arbeidsledige hvis bedriften ikke er i stand til å fortsette sin drift.

Sykelønnsordningen

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å utvide bedriftenes betalingsperiode ved sykdomsforfall. Dette vil øke bedriftenes utgifter. Disse medlemmer er ikke enig i dette fordi det vil innebære en urimelig kostnadsvekst for norsk næringsliv. Et slikt forslag vil vanskeliggjøre situasjonen særlig for små- og mellomstore bedrifter som ofte har relativt anstrengte rammeforhold fra før. Disse medlemmer foreslår dog endring i sykelønnsordningen som innebærer to karensdager og 80 % sykelønnsutbetaling.

Bærekraftig utvikling

       Disse medlemmer er naturligvis opptatt av at den økonomiske og økologiske utvikling er knyttet til hverandre, men er samtidig av den oppfatning at dette tjenes best ved et vesentlig innslag av økonomisk vekst. For det første vil en god økonomisk utvikling og vekst føre til at landets bedrifter på ulike plan settes økonomisk i stand til å investere i forsvarlige anlegg som renser eventuelle utslipp. Dersom dette settes i sammenheng med en miljøpolitikk basert på prinsippet om at forurenseren skal betale, vil det være økonomisk lønnsomt både for bedriften og for den totale samfunnsøkonomi, samt miljøet.

       Disse medlemmer mener at økonomisk vekst i samfunnet er den bærende pilar som bringer innbyggerne selvstendig velferd ved eget utkomme, samt sosiale og velferdsmessige goder som i stor grad er under det offentliges beskyttelse. Ved å legge til rette for slik vekst legger man samtidig det økonomiske og økologiske grunnlaget for fremtidens generasjoner for det velferdsnivå disse vil få. En forsvarlig miljøpolitikk er med andre ord avhengig av økonomisk vekst i samfunnet. Det kan vanskelig hevdes at disse forhold er motstridende, slik enkelte miljøfanatikere har tillatt seg å gjøre.

       Disse medlemmer er opptatt av at den som forurenser skal gjøre opp for den skade som påføres miljøet. Det ivaretas ved at det pålegges avgift for forurensende utslipp. Størrelsen på avgiften vil måtte sidestilles med kostnadene forbundet med opprensking av avfallet, noe som i de fleste tilfeller vil gjøre det lønnsomt for bedriften å investere i renseanlegg. Fremskrittspartiet har foreslått at alle miljøavgifter skal tilkomme et miljøfond, hvis oppgave skal være å sikre en forsvarlig opprensking av miljøskadelige utslipp. På denne måten vil miljøavgiften tilkomme det samfunnsområdet som skades av miljøfarlig utslipp, og ikke være en melkeku for staten.

Utgifter (Tall i 1.000 kr)

				Over-	Utlån,
	Samlede	Drifts-	Nybygg,	føringer	gjelds-
	utgifter	utgifter	anlegg mv	til andre	avdrag mv

Det kongelige hus
og Slotts-
forvaltningen	69.848	58.190	11.658	-	-
Regjering	100.050	100.050	-	-	-
Stortinget og
underliggende
institusjoner	707.776	624.651	63.485	19.640	-
Høyesterett	41.672	41.672	-	-	-
Utenriks-
departementet	4.531.123	1.288.214	44.165	3.138.383	60.361
Kirke-,
utdannings- og
forsknings-
departementet	20.981.036	13.856.335	539.923	6.584.570	208
Kultur-
departementet	2.087.895	632.821	31 209	1.423.865	-
Justis-
departementet	9.580.643	8.757.774	328.183	494.686	-
Kommunal- og
regional-
departementet	51.527.378	1.982.452	139.909	49.395.017	10.000
Sosial- og helse-
departementet	27.878.620	4.096.545	123.080	23.647.395	11.600
Barne-
og familie-
departementet	17.851.398	203.272	-	17.648.126	-
Nærings- og
handels-
departementet	3.359.640	578.740	11.700	2.679.200	90.000
Fiskeri-
departementet	1.628.600	1.151.160	201.345	276.095	-
Landbruks-
departementet	6.917.435	676.929	12.238	6.228.268	-
Samferdsels-
departementet	16.057.800	7.154.100	6.774.900	2.078.800	50.000
Miljøvern-
departementet	2.044.942	1.104.709	72 230	868.003	-
Arbeids- og
administrasjons-
departementet	9.821.679	5.886.737	2.270.450	1.614.492	50.000
Finans- og
tolldepartementet	41.222.050	3.840.750	165.300	17.659.000	19.557.000
Forsvars-
departementet	24.356.294	15.856.049	7.786.683	712.562	1.000
Olje- og
energi-
departementet	1.079.750	551.250	68.000	460.500	-
Ymse utgifter	3.925.655	3.280.255	-	645.400	-
Statsbankene	21.689.115	370.416	4.080	7.177.619	14.137.000
Statlig petroleums-
virksomhet	26.004.000	4.000	25.100.000	900.000	-
Statens
forretningsdrift	2.439.508	-216.410	2.155.918	-	500.000
Folketrygden	146.378 200	3.241.450	40.600	143.095.550	600
Statens
petroleumsfond	85.546.000	-	-	85.546.000	-
Sum utgifter	527.828.107	75.122.111	45.945.056	372.293.171	34.467.769

		Stats-
		budsjettet		Statsbud-
		folketrygden		budsjettet
		ikke		medregnet
		medregnet	folketrygden	folketrygden

1.	Inntekter (ekskl.
	tilbakebetalinger mv og overføring
	fra Statens petroleumsfond)	372.675.951	99.955.400	472.631.351
2.	Utgifter (ekskl. utlån, avdrag på
	statsgjeld m.v.)	346.982.738	146.377.600	493.360.338
	Driftsutgifter	71.880.661	3.241.450	75.122.111
	Nybygg, anlegg m.v.	45.904.456	40.600	45.945.056
	Overføringer til andre	143.651.621	143.095.550	286.747 171
	Overføringer til Statens
	petroleumsfond	85.546.000	-	85.546.000
3.	Overskudd før lånetransaksjoner
	før overføring fra Statens
	petroleumsfond (1-2)	25.693.213	-46.422.200	-20.728.987
4.	Overføring fra Statens
	petroleumsfond	20.729.346	-	20.729.346
5.	Overskudd før
	lånetransaksjoner (3+4)	46.422.559	-46.422.200	359

Inntekter (Tall i 1.000 kroner)

			Inntekter
			i samband	Skatter
			med	avgifter og	Tilbake-
	Samlede	Drifts-	nybygg,	andre over-	betalinger
	inntekter	inntekter	anlegg mv	føringer	mv

Skatt på formue og
inntekt	62.738.720	-	-	62.738.720	-
Arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift	97.687.400	-	-	97.687.400	-
Tollinntekter	2.617.600	-	-	2.617.600	-
Merverdiavgift og
avgift på
investeringer m.v	107.470.000	-	-	107.470.000	-
Avgifter på
alkohol	7.571.000	-	-	7.571.000	-
Avgifter på tobakk	6.140.000	-	-	6.140.000	-
Avgifter på
motorvogner	24.788.000	-	-	24.788.000	-
Andre avgifter	10.262.325	-	-	10.262.325	-
Sum skatter og
avgifter	319.275.045	-	-	319.275.045	-
Renter av statens
forretningsdrift	198.175	-	-	198.175	-
Avskrivninger,
avsetninger til
investeringsformål
og inntekter
av statens
forretningsdrift
i samband med
nybygg, anlegg m.v	2.927.152	-	2.927.152	-	-
Sum inntekter
av statens
forretningsdrift	3.125.327	-	2.927.152	198.175	-
Renter fra
statsbankene	7.681.892	-	-	7.681.892	-
Renter av
kontantbeholdning
og andre
fordringer	4.867.289	-	-	4.867.289	-
Utbytte ekskl.
Statoil	2.746.902	-	-	2.746.902	-
Renteinntekter og
utbytte
(ekskl. Statens
forretningsdrift
og Statoil)	15.296.083	-	-	15.296.083	-
Inntekter under
departemententene	16.477.924	8.420.071	463.353	7.594.500	-
Overføring fra
Norge Bank	3.811.000	-	-	3.811.000	-
Tilbakeføring av
midler fra Statens
banksikringsfond	3.095.972	-	-	3.095.972	-
Sum andre
inntekter	23.384.896	8.420.071	463.353	14.501.472	-
Inntekter
fra statlig
petroleumsvirksomhet	66.400.000	41.400.000	16.200.000	8.800.000	-
Skatt og avgift på
utvinning av
petroleum	42.700.000	-	-	42.700.000	-
Aksjeutbytte fra
Statoil	2.450.000	-	-	2.450.000	-
Sum petroleums-
inntekter	111.550.000	41.400.000	16.200.000	53.950.000	-
Tilbakebetalinger	11.841.769	-	-	-	11.841.769
Statens
petroleumsfond	20.729.346	-	-	20.729.346	-
Sum inntekter	505.202 466	49.820.071	19.590.505	423.950.121	11.841.769

		Stats-
		budsjettet		Statsbud-
		folketrygden		budsjettet
		ikke		medregnet
	Lånetransaksjoner:	medregnet	folketrygden	folketrygden

6.	Utlån gjeldsavdrag, aksjetegning
	m.v i alt	34.467.169	600	34.467.769
	Utlån til statsbankene	14.137.000	-	14.137.000
	Gjeldsavdrag	19.557.000	-	19.557.000
	Andre utlån,
	aksjetegning m.v	773.169	600	773.769
7.	Tilbakebetalinger m.v	11.841.769	-	11.841.769
8.	Utlån m.v (netto) (6-7)	22.625.400	600	22.626.000
9.	Samlet finansieringsbehov
	- av kontantbeholdning og
	lånemidler (8-5)	-23.797.159	46.422.800	22.625.641

13.4 Høgre

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, viser til at Høyres budsjettopplegg for 1998 bygger på målet om et samfunn der personlig ansvar, maktspredning, verdiforankring, sosial sikkerhet, muligheter til å skape verdier og ansvar for kommende generasjoner står sentralt.

       Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett innebærer en noe strammere finanspolitikk enn det regjeringen Jagland la opp til. Dette i tråd med at det er finanspolitikken som er hovedinstrumentet i konjunkturstyringen med den fastkurspolitikk som har bred støtte i Stortinget. Sett i forhold til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik, og sentrumspartienes justerte budsjettforslag som ser ut til å få flertall i Stortinget, innebærer Høyres alternativ et budsjett som er vesentlig bedre tilpasset dagens økonomiske situasjon.

       Disse medlemmer viser til at en stram finanspolitikk må føres gjennom prioriteringer på utgiftssiden. Skatteøkninger, slik regjeringene Jagland og Bondevik har foreslått, er i seg selv inflasjonsdrivende og innebærer en større offentlig sektor på bekostning av familiene og bedriftene. I Høyres alternative budsjett er det foreslått et betydelig lavere skatte- og avgiftsnivå enn foreslått av regjeringene Jagland og Bondevik. Ved siden av at et lavere skatte- og avgiftsnivå innebærer at familiene får større selvråderett over sin egen inntekt, legger Høyres skatte- og avgiftsopplegg grunnlag for en lavere prisstigning og et mer moderat lønnsoppgjør enn alternativene. En sparepakke, med redusert formuesskatt og økt satsing på AMS, BSU og IPA, legger til rette for at sparing blir mer attraktivt. På en positiv måte legger dette til rette for økt sparing i samfunnet, noe som er ønskelig med dagens høye aktivitetsnivå i Norge. For bedriftene innebærer Høyres budsjettalternativ stabile rammevilkår. Dessverre er det slik at spesielt de små og mellomstore bedriftene blir urimelig hardt rammet av regjeringene Jagland og Bondeviks budsjettforslag. Uendret verdsetting av aksjer for formuesskatteformål og ikke minst uendret arbeidsgiveransvar for sykelønn er viktig for et levedyktig næringsliv. Fremover vil Høyre arbeide for ytterligere bedrede vilkår for næringslivet og være kompromissløse for å reversere de forverringer sentrumspartienes justerte budsjett innebærer for små og mellomstore bedrifter.

       Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår økt satsing på flere offentlige kjerneområder. Høyre foreslår som eneste parti økte veiinvesteringer i tråd med stortingsflertallets innstilling til Norsk veg- og vegtrafikkplan. Veiutbygging er kort og godt god distriktspolitikk, god helsepolitikk og god næringspolitikk. Videre foreslår Høyre innføring av kontantstøtte for årskullet 1-2 år, for familier som ikke benytter barnehageplass. Kontantstøtte gir tiden tilbake til familiene, og gir den enkelte større mulighet til å velge den løsning som er best for den enkelte, enten dette er full barnehageplass, deltidsbarnehage, å være hjemme sammen med barna i de første leveårene eller andre løsninger. For at denne fleksibiliteten skal oppnås, er det viktig at kontantstøtten over tid utformes på en riktig måte. Forslaget som nå er fremmet, er første skritt på veien.

       Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår økt satsing på helse, med vekt på nasjonal kreftplan, kjøp av medisinsk utstyr, sterkere satsing på stykkprisfinansiering og utvidet operasjonskapasitet gjennom bruk av trygdepenger. Samtidig ønsker Høyre systemreformer i helsevesenet, slik at ressursene utnyttes på en mer effektiv måte, og gir mer helse igjen for hver krone.

       Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en styrking av politi- og lensmannsetaten. Dette er helt nødvendig for å gjenopprette tryggheten i samfunnet. Samtidig må en også arbeide for økt respekt for lov og orden på endre måter, blant annet gjennom satsing på familiene, skolen, samspillet mellom generasjoner og respekt for mennesker og verdier. Ved å føre en kamp på bred front mot kriminalitet vil Høyre skape et bedre samfunn. Høyre ønsker også å sikre at forsvarsevnen opprettholdes. Derfor foreslås et investeringsnivå i tråd med forsvarssjefens anbefaling, sammen med økte bevilgninger til øvelser og personell.

       Disse medlemmer mener et godt offentlig tilbud på kjerneområdene ikke kan oppnås dersom det offentlige skal være engasjert på alle områder i samfunnet. Det offentlige må konsentrere virksomheten om sin prioriterte områder, og overlate de øvrige områder til enkeltmenneskene og markedet. Høyre foreslår derfor reduserte bevilgninger til en rekke offentlige formål. Videre foreslår Høyre økte inntekter, blant annet fra økt utbytte fra statlige aksjeselskaper. Gjennom dette ønsker Høyre dels å skjerpe kravene til selskapene, og dels å legge til rette for at evt. kapitalbehov hentes fra andre enn staten. Det kan ikke være en prioritert statlig oppgave å finansiere statlige selskapers ekspansjon i andre land.

Budsjettforståelsen med sentrumspartiene

       Disse medlemmer viser til at Høyres kommentar i forhold til regjeringen Jaglands budsjettforslag var at det ikke var mye å gå på i forhold til stramheten i finanspolitikken. Samtidig ble det i regjeringen Jaglands budsjett foreslått en rekke næringslivsfiendtlige tiltak som kunne fått alvorlige følger for norsk næringsliv. Regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett innebar et noe mindre stramt finanspolitisk opplegg, ved at utgiftene ble økt med om lag 2 mrd. kroner mer enn skattene ble økt. Disse medlemmer viser til at det i dette også ligger endrete anslag for skatte- og avgiftsinntekter på -1,4 mrd. kroner, utenom satsendringer m.v. Samtidig fremmet regjeringen Bondevik forslag som til en viss grad reduserte virkningene av regjeringen Jaglands bedriftsfiendtlige pakke. Summen av regjeringene Jagland og Bondeviks skatte- og avgiftsøkninger innebar imidlertid en historisk økning. For å oppnå en reallønnsøkning etter skatt innebar dette at de nominelle lønnstilleggene måtte være betydelig høyere enn ellers. Dette truet den økonomiske stabiliteten.

       Disse medlemmer viser til at ved den budsjettforståelsen som nå foreligger vil det bli en reduksjon i skatter og avgifter på 2,8 mrd. kroner for 1998. Dette innebærer en lettelse på 800 millioner kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Videre vil det gjennom den budsjettforståelse som foreligger bli en økning i utgiftene på om lag 0,55 mrd. kroner, utover forslaget fra regjeringen Bondevik. Dette dekkes inn gjennom økte inntekter og kutt i offentlige utgifter på snaut 3 mrd. kroner. Samlet sett innebærer den budsjettforståelse som nå foreligger at stramheten i budsjettet svekkes med snaut 400 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik. Disse medlemmer viser til at Høyre i samtalene med sentrumspartiene la vekt på at skattereduksjonene som Høyre krevde for vanlige folk, måtte dekkes inn gjennom reelle kutt, og at Høyre fikk gjennomslag for dette. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at Fremskrittspartiet ikke har samme syn som Høyre på behovet for en stram finanspolitikk, og derfor ikke la vekt på dette i forhandlingene dette partiet hadde med sentrumspartiene. Disse medlemmer konstaterer at kuttforslagene som tilsynelatende dekker inn denne delen av budsjettforståelsen ikke fullt ut innebærer reelle, aktivitetsreduserende tiltak. Tar en hensyn til enkelte slike « luftkutt » innebærer den budsjettforståelse som er oppnådd en svekkelse av stramheten i budsjettet i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.

       Disse medlemmer viser til at budsjettforståelsen samtidig innebærer ytterligere en oppretting av vilkårene for næringslivet, samt skatte- og avgiftslettelser som blant annet gir rom for et moderat lønnsoppgjør. Samlet sett er det derfor Høyres vurdering at budsjettforståelsen gir et budsjett som kan godtas. Alternativet, som var å stemme for regjeringen Jaglands forslag, var ikke aktuelt blant annet på grunn av de mange næringslivsfiendtlige forslagene. Det må imidlertid understrekes at Høyres primære budsjettalternativ er langt unna den budsjettforståelse som nå foreligger, og at Høyre primært ønsker et strammere budsjett.

       Disse medlemmer noterer seg at Arbeiderpartiet karakterisere den budsjettforståelse som er oppnådd som et uansvarlig budsjett. Disse medlemmer er forundret over denne påstanden fra et parti som foreslo tiltak som ville brukket ryggraden for næringslivet, spesielt for de små og mellomstore bedriftene. Arbeiderpartiet foreslo å øke bedriftenes sykelønnskostnader med 50 %. Videre foreslo Arbeiderpartiet mer enn en tredobling av verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer for skatteformål. Arbeiderpartiet foreslo også endringer i delingsmodellen og rederiskatten, noen måneder etter at et stortingsflertall hadde vedtatt helt nødvendige lempninger. I tillegg til de negative virkningene dette ville fått for de små og mellomstore bedriftene, viser dette Arbeiderpartiets maktarroganse.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte politikkområder.

13.5 Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, vil framholde:

13.5.1 Barn og unge først

       Barn og unge er viktigere enn olje. Derfor gjennomførte Sosialistisk Venstreparti i høst en valgkamp med hovedparolen barn og unge først. Det følger dette medlem opp i dette alternative statsbudsjettet som viser Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer for 1998. Sosialistisk Venstreparti setter barn og unge i fokus på mange ulike budsjettområder og satser på framtidsretta investeringer som gir barn og unge en tryggere framtid. Spesielt satser Sosialistisk Venstreparti på å ruste opp skolen.

13.5.2 Budsjettforliket mellom sentrum og Fremskrittspartiet og Høyre

       Dette medlem mener budsjettforliket mellom regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre bringer budsjettet i feil retning - til høyre. Spesielt gjelder dette mange av de skatte- og avgiftsforslagene som forliket er omforent om: Det legges opp til:

-	Fortsatt «millionærrabatt» i skatten ved at 65 %-regelen delvis opprettholdes som en 80 %-regel.

-	Aksjerabatten i formuesskaten for ikke-børsnoterte aksjer settes til 65 %. Dette kommer de med høye formuer til gode, gir muligheter for fortsatt omgåelse av formuesskatten og gir store tapte skatteinntekter - ikke minst for kommunesektoren.

-	Det gis store lettelser i delingsmodellen som vil komme mange høytlønnede til gode.

-

Det legges opp til store lettelser i bilavgiftene - ikke minst for svært dyre biler som bare en spesielt kjøpesterk gruppe vil nye godt av. Dette står i skarp kontrast til at f.eks. grensen for fradrag mellom hjem og arbeidssted økes med 1.000 kroner, noe som vil gi en generell skatteøkning for mange.

-	Det legges opp til skatteskjerpelser for grupper med lave inntekter og formuer ved at særfradraget for pensjonister og bunnfradragene i formuesskaten reduseres.

-	Skattefritaket for rederiene videreføres.

-	Det legges ikke opp til noen lettelser i bunn for grupper med lave inntekter.

       Dette medlem mener at både forliket og det opprinnelige forslaget fra regjeringen Bondevik står i kontrast til intensjonene i det politiske grunnlaget for regjeringen Bondevik. Der heter det f.eks. at: «En sentrumsregjering vil søke å motvirke utviklingen i retning av større forskjeller i økonomiske levekår ... . Skattepolitikken skal brukes til omfordeling». Dette medlem viser til at det er det motsatte som skjer gjennom forliket - bl.a. som en følge av forslagene som er beskrevet i strekpunktene ovenfor.

       Dette medlem er skuffet over at kommunesektoren får reduserte inntekter neste år. Kommunesektoren vil tape store inntekter på mange av de forslagene som forliket omfatter. Når det heller ikke kommer noen satsing på kommunene gjennom øremerkede tilskudd, mener dette medlem at kommuneøkonomien vil bli forverret neste år - selv fra det nivået regjeringen Jagland la opp til.

       Dette medlem registrerer også at budsjettet ikke inkluderer noen satsing på miljø- eller skolesektoren. Dette medlem viser til at det ligger en rekke føringer på disse områdene i det politiske grunnlagsdokumentet fra regjeringen Bondevik som ikke en gang forsøksvis er fulgt opp hverken i Regjeringens opprinnelige forslag eller i budsjettforliket.

       Dette medlem viser til at budsjettforliket har to satsingsområder: Kontantstøtte og minstepensjoner. Dette medlem er enig i forslaget om å øke minstepensjonen med 1.000 kroner i måneden neste år, men går i mot forslaget om kontantstøtte. Dette medlem viser til at begge disse forslagene vil få økt budsjettvirkning i årene som kommer. Fra og med 1999 vil det være behov for å finansiere disse ordningene fullt ut. Dette innebærer at inntektene må hentes et sted fra. Dette medlem viser til at det ikke ligger noen føringer fra flertallet for hvordan dette skal skje.

       Dette medlem er kritisk til de såkalte inndekningsforslagene som er foreslått fra regjeringen Bondevik og Fremskrittspartiet og Høyre. Dette medlem mener at den utbyttepolitikken det legges opp til i forhold til viktige statsselskaper er uholdbar - det gir selskapene meget uforutsigbare forhold på eiersiden og truer sentrale deler av norsk distriktspolitikk. Dette medlem kan heller ikke se at forslag om kutt f.eks. i ymseposten er noen reell inndekning. Dette medlem mener det er uheldig at man i siste runde har funnet store ubrukte midler som skulle vært brukt på arbeidsmarkedstiltak. Dette medlem mener det både er rom og behov for å øke både den kvalitative og kvantitative innsatsen på dette området. Dette medlem legger til grunn at denne finansieringsmetoden ikke representerer noen reell inndekning, og vil vise til det underliggende utgiftsbehovet som vil følge i årene som kommer av innføringen av kontantstøtte og økte minstepensjoner.

13.5.3 Satsing på skole og utdanning

       Situasjonen i dagens skole-Norge er langt fra tilfredsstillende. Forskjellene fra kommune til kommune er store. De totale utgiftene kommunene bruker pr. elev - alt inkludert - varierer fra ca 30.000 kroner til mer enn 100.000 kroner. Dette fører til en uheldig utvikling der hvor du bor kan bli utslagsgivende på kvaliteten i undervisningen.

       Mange opplever et gap i standard på hva de møter i privat sektor og i den offentlige skolen. Mens private forretningsbygg og kjøpesentra lyser av velstand, er inneklima, standarden på bygningsmassen og kvaliteten på undervisningsmateriellet ikke egnet til å fremme topp kunnskap i mange skoler. Sosialistisk Venstreparti vil tette dette gapet ved å satse på investeringer i inneklima, opprustning av skolebygg og utearealer, informasjonsteknologi, undervisningsmateriell og - ikke minst - etterutdanning for lærere. Uten velkvalifiserte lærere, hjelper det lite med moderne utstyr og høy materiell standard. Sosialistisk Venstreparti foreslår bl.a.

-	600  mill. kroner til opprustning av grunnskolen og tilskudd til skolebøker.

-	Tre ukers etterutdanning for lærere i grunn- og videregående skole.

-	Opptrapping av IT-investeringene i skolen. Det bevilges 200  mill. kroner.

-	Gratis utlån av skolebøker i videregående skole.

-	Behovsprøvd fullstipendiering av borteboende elever i den videregående skolen.

-	Fjerning av egenandelene for leirskoleopphold og ekskursjoner. Det bevilges 100  mill. kroner.

-	Lavere studierente (4 %) og økt stipendandel (31 %)

13.5.4 Etterutdanning - to reformer i påvente av den store

       Sosialistisk Venstreparti fremmet i 1995 forslag i Stortinget om lovfestet rett til etter- og videreutdanning. Dette forslaget la grunnlaget for den politiske prosessen som senere har pågått. Et viktig premiss var at rettigheten til å lære hele livet skulle lovfestes. Dette har også Buer-utvalget som nylig la fram en utredning om spørsmålet foreslått, dog uten at rettigheten til lønn var med. For dette medlem er både lønnsspørsmålet og at man kan bruke inntil 10 % av arbeidstida viktige premisser i neste århundres store arbeidsliv og utdanningsreform. Sosialistisk Venstreparti vil derfor forsatt prioritere tiltak for å gi hele folket muligheten til å lære hele livet.

Lærerne først

       Sosialistisk Venstreparti mener at lærerne skal kunne få 12 ukers etterutdanning, i løpet av neste 4 års-periode. Dette er nødvendig for at lærerne skal ha muligheten til å være faglig oppdatert. Endringer i lærerrollen og nye læreplaner både i videregående skole og grunnskolen gjør at dette må få høyest prioritet. Dette medlem foreslår derfor at alle lærere i grunn og videregående skole skal få muligheten til å starte på dette i 1998, og avsetter 680  mill. kroner til dette på neste års budsjett.

Arbeidsgiveravgiftsfritak for etter- og videreutdanning

       Mange arbeidsgivere har hverken råd eller tid til å sende sine ansatte på etterutdanning, selv om de vet at dette er nødvendig for virksomheten. Sosialistisk Venstreparti foreslår at arbeidsgivere som gir sine ansatte mulighet til kompetansegivende etterutdanning skal slippe å betale arbeidsgiveravgift i den perioden de ansatte er på opplæring med lønn. Dette vil være en positivt måte å møte virksomhetenes kompetansebehov på, samtidig som det vil være en inspirasjon til å gi ansatte muligheten til faglig fornyelse. Dette vil videre være et godt tiltak for å forberede grunnen for en mer omfattende reform for en lovfestet rett til etter og videreutdanning. Sosialistisk Venstreparti setter av 1 milliard kroner til dette tiltaket.

13.5.5 Reduserte forskjeller

       Sosialistisk Venstreparti har i en rapport framlagt i mai i år grundig dokumentert at forskjellene i Norge er økende. De ca 10 % rikeste trekker ifra, mens et mindretall på ca 10 %sakker akterut når det gjelder levekår. Dokumentasjonen over utviklingstrekkene i forskjells-Norge er mer en god nok til å sette i verk de tiltakene som må til for å snu denne utviklingen.

       Sosialistisk Venstreparti legger i dette budsjettet fram en rekke konkrete forslag. Det foreslås bl.a.:

-

Rettferdig beskatning der det innføres 28 % beskatning på aksjeutbytte, som ifølge Statistisk Sentralbyrå (Økonomiske analyser 5/97) er den viktigste årsaken til at de 10 % rikeste trekker ifra. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å innføre en spekulasjonsavgift på annenhånds omsetning av aksjer på 1 %

       Omfattende tiltak for å løfte de med svak økonomi. Gjennom skattesystemet ved lettelser i bunn; direkte bl.a. ved å gi minstepensjonistene 1.000 kroner mer i måneden, redusere egenbetalingen på sentrale helsetjenester og bedre studiefinansieringen. I tillegg foreslås det omfattende boligtiltak gjennom Husbanken og 1.000 nye studentboliger.

Økt frikortgrense for ungdom

       Sosialistisk Venstreparti mener det er helt urimelig at skoleungdom skal betale skatt av inntekter helt ned til beløp over 18.199 kroner. Derfor foreslår vi i dette budsjettet å gi ungdom med kvelds- eller sommerjobber et håndslag ved å heve frikortgrensen med 10.000 kroner til 28.199 kroner.

Selvstendige rettigheter til fødselspenger for fedre

       Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet å innføre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre. Dette medlem går inn for en ordning der far får egen rett til fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i arbeid eller påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid. Basert på et anslag om at 5.000 fedre tar 12 uker hver, vil dette koste omlag 200  mill. kroner i 1998.

13.5.6 En aktiv miljøpolitikk

       Sosialistisk Venstreparti går inn for en langt mer aktiv miljøpolitikk enn den « full gass »-politikken den forrige regjeringen la opp til, og det skuffende nivået regjeringen Bondevik har lagt seg på i sitt budsjettforslag. Sosialistisk Venstreparti går inn for en helt annen satsing på ny, ren energi og energiøkonomisering. En del av oljefondet foreslås satt inn på et energifond som skal fremme forskning og utvikling av alternative, fornybare energikilder og teknologi.

       Sosialistisk Venstreparti mener mange av de store problemene NSB har slitt med skyldes et stort etterslep av manglende investeringer i kjørevei og materiell over mange år. Det foreslås derfor i dette budsjettet å trappe opp investeringstempoet i jernbanen kraftig slik at denne kan framstå som et konkurransedyktig og effektivt transportmiddel. Et vel fungerende kollektivtilbud i, og rundt, storbyene er en forutsetning for å redusere luftforurensingen som gir mange barn astma- og allergiproblemer. Sosialistisk Venstreparti ser også sikring og utbedring av skoleveier som en helt sentral og prioritert oppgave. Sosialistisk Venstreparti foreslår bl.a. at:

-	Det opprettes et eget forskningsprogram for fornybar energi på 1  mrd. kroner.

-	Det bevilges betydelige midler til opprustning av inneklimaet i skoler, og enøk-investeringer i bygg bevilges med 200  mill. kroner.

-	Det bevilges 200  mill. kroner til kommunale avløpstiltak.

-	Investeringene i jernbanen trappes kraftig opp. Det bevilges i overkant av 1  mrd. kroner.

-	På veisektoren prioriteres sikring av skoleveier.

13.5.7 Alternativ oljeøkonomi

       Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er lagt opp slik at de bevilgningsøkningene det er funnet rom til på driftssiden til utdanning, miljø, helse, eldreomsorg, løft for de med dårlig økonomi etc. er finansiert gjennom kutt på en del budsjettområder og ved å hente inn penger gjennom å trekke inn kjøpekraft fra de ca 10 % rikeste. Sosialistisk Venstreparti foreslår ikke å bruke « oljepenger » til økning av minstepensjonen. Deres materielle situasjon skal ikke avhenge av dollarkurs og oljepris. Dette løftet må de rikeste i Norge bidra til å finansiere.

       På investeringssiden mener Sosialistisk Venstreparti det er mulig å spare ansvarlig ved å investere mer i viktig realkapital. En langsiktig satsing på kompetanse og miljøomstilling vil gi et mer produktivt samfunn for dagens barn og unge, og kommende generasjoner. Gjennom fornuftige investeringer øker vi tilbudssiden i økonomien og legger grunnlaget for høyere produktivitet i framtida. Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere oljeavhengigheten gjennom kutt i investeringer i petroleumssektoren og økning av investeringene i fastlands-Norge, bl.a. i utdanning og alternativ energi. Dette medlem mener at en slik vridning er en forutsetning for å skape et bærekraftig samfunn.

13.5.8 Sosialistisk Venstreparti setter barn og unge først

       Sosialistisk Venstreparti legger i dette alternative budsjettet et helhetlig alternativ som setter barn og unge først. Det gjøres ved å fremme en rekke forslag under mange budsjettområder som bedrer barn og unges hverdag.

Skolen

       Skolen er en svært viktig arena for barn og unge. Sosialistisk Venstreparti mener skolen er sulteforet, og at forskjellene i skole-Norge er alt for store. Dette medlem fremmer en rekke forslag som vil redusere forskjellene, og øke kvaliteten på undervisningen slik at vi kan skape verdens beste skole i Norge. Sosialistisk Venstreparti foreslår bl.a.:

-	En kraftig opprustning av skolebygg, inneklima og utemiljø. Det bevilges 415  mill. kroner direkte, og det opprettes et fond for energiforskning som også vil komme skolene til gode.

-	Statlige bevilgninger til IT-investeringer i skolen - 200  mill. kroner i 1998.

-	Behovsprøvd fullstipendiering av borteboende elever i videregående skole.

-	Det etableres en ordning med gratis utlån av skolebøker for elever i videregående skole. Det bevilges 260  mill. kroner til dette for 1998.

-	Egenbetalingen for leirskoleopphold fjernes. Det bevilges 100  mill. kroner til dette.

-	Satsing på etterutdanning for lærerne - tre uker for lærerne i grunn- og videregående skole neste år, 12 uker i løpet av fireårsperioden.

-	På sikt skal elevtallet senkes til 20 pr. klasse. Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om en plan for dette i forbindelse med opplæringsloven.

Barnevern og barne- og ungdomsarbeid

       Barnevernet har sterkt behov for en styrking - både ressurs- og personellmessig - for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser i dag at barnevernet, særlig i de store byene, sliter med mange problemer. «Mappebarna» fra noen år tilbake er nå i ferd med å bli et problem igjen.

       Forebyggende barne- og ungdomsarbeid er viktig. Fritidsaktiviteter og kultur er avgjørende for barn og ungdoms livskvalitet. Sosialistisk Venstreparti vil satse på bevilgningene til denne sektoren. Det er viktig å satse på tiltak der ungdom selv bidrar aktivt. Eksempler på dette kan være ungdomspatruljer i bydeler, der ungdom snakker med ungdom. Samarbeidet mellom barn/ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og andre lokale nettverk bør være et viktig satsingsområde. Styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene er en prioritert oppgave for Sosialistisk Venstreparti. Sosialistisk Venstreparti foreslår:

-	Det bevilges 40  mill. kroner ekstra til tiltak i barne- og ungdomsvernet.

-	Det bevilges 15  mill. kroner ekstra til barne- og ungdomstiltak.

-	Det rusforebyggende arbeidet som ungdom selv driver skal styrkes. Ungdom når best fram til ungdom.

Barne- og ungdomspsykiatri

       Barne- og ungdomspsykiatrien er et stort forsømt område innen psykiatrien. Hver femte legestilling står ubesatt, og i større byer står det til enhver tid 50 til 100 barn i institusjonskø. 50.000 barn under 18 år er i dag alvorlig syke og trenger spesialistbehandling. Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke dette arbeidet betraktelig i dette budsjettet:

-	Det bevilges 5  mill. kroner til regionsentra for barne- og ungdomspsykiatri.

-	Det bevilges 50  mill. kroner til psykisk helsevern for barn og ungdom.

-	Psykisk helsevern gjennom kommuner og fylker styrkes med 240  mill. kroner.

-	Det bevilges 10  mill. kroner til brukerorganisasjonene.

Boliger for ungdom

       Ungdom er i stor grad tapere på boligmarkedet. Leieprisene i Oslo er blant de høyeste i Europa. Noen viktige utviklingstrekk i dagens boligmarked er:

-	Det er alt for få utleieboliger i de store utdanningsbyene.

-	Ungdom bor lengre hjemme enn tidligere.

-	Husholdninger med lave inntekter taper på boligmarkedet. De har små boliger og høye utgifter i forhold til inntekten.

-	Når en stigende andel av inntekten til lavinntektsgrupper blir bundet opp i bolig, er konsekvensen skjevere fordeling.

       Sosialistisk Venstreparti vil senke terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet, først og fremst for ungdom, gjennom tiltak i dette budsjettet. Sosialistisk Venstreparti foreslår som strakstiltak:

-	Det bevilges 300  mill. kroner til boligtiltak for ungdom. Tilskuddsprosenten til utleieboliger økes fra 30 % til 40 %

-	Husbankens rammer utvides med 500  mill. kroner.

-	Det bygges 1.000 nye studentboliger neste år.

Boligprogram for unge uføre

       Mange unge blir på alders- og sykehjem i årevis. Innen utgangen av 1998 må alle disse ha fått tilbud om tilpasset egen bolig. Tilskuddet til etablering av tilpassede boliger er økt til 600.000 kroner. Likevel stopper utflyttingen opp. Sosialistisk Venstreparti foreslår:

-	Det bevilges 20  mill. kroner til drift av slike boliger. Regjeringen må komme tilbake med en helhetlig plan for finansiering, drift og tidsfrister så snart som mulig.

Studenter og studentøkonomi

       Sosialistisk Venstreparti gjennomfører med dette budsjettet en sterk satsing på utdanning. I dette inngår flere studieplasser og en bedre studentøkonomi. Sosialistisk Venstreparti foreslår:

-	1.500 nye studieplasser i høyskolen.

-	Studierenta ned til 4 % og stipendandelen opp til 31 % i dette budsjettet, med en opptrappingsplan til 40 % i løpet av fireårsperioden.

-	50  mill. kroner til nye hovedfagsplasser.

Barn og miljø

       Mange barn har i dag astma og allergiplager som følge av dårlig luftkvalitet. Sosialistisk Venstreparti satser stort på en miljøpolitisk omlegging i retning av mindre biltrafikk og økt kollektivbruk. Dette vil være et viktig miljøtiltak ikke minst for barn med astma og allergiplager. Trafikksikkerheten er langt fra tilfredsstillende for barn med en usikker skoleveg. Sosialistisk Venstreparti foreslår å utbedre disse veiene. Viktige miljøtiltak i dette budsjettet er:

-	Omlegging av samferdselspolitikken fra vei til bane.

-	Økt satsing på sikring av skoleveier.

Barn, barnehager - økt valgfrihet for småbarnsforeldre

       Mange kommuner har lagt ned barnehageplasser i løpet av 1997. Samtidig står 1-3-åringer i ventekø på barnehageplass. Kommunale og private barnehager har sett seg nødt til å øke foreldrebetalingen så mye at en del foreldre ikke har råd til å ha barna sine i barnehage.

       Tilbudet om deltidsplasser i barnehager har blitt betydelig redusert i mange kommuner i løpet av de siste årene. Det betyr at mange foreldre som ønsker barnehageplass for sine barn i noen timer pr. dag ikke har mulighet til å velge dette - hvis de ikke samtidig er villige til å betale full oppholdsbetaling. Sosialistisk Venstreparti ønsker større mulighet til fleksible oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid. Høye oppholdsbetalinger i barnehagene er en bit av familieøkonomien som hindrer dette:

-	Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at driftstilskuddet og omstillingstilskuddet økes med til sammen 590  mill. kroner for at oppholdbetalingen skal reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i barnehagene.

13.5.9 Ansvarlig sparing: Ikke alle egg i aksjekurven

       Sosialistisk Venstreparti mener det er en feil prioritering å pumpe opp oljen hurtigst mulig, for så å plassere pengene i utenlandske aksjer eller andre verdipapirer. Rent økonomisk vil det være rasjonelt å skru ned tempoet og således sende ut et prissignal i et følsomt marked. Ved å la en større del av oljen ligge under havbunnen vil utvinningen av denne kunne skje mer effektivt i framtiden som en følge av ny teknologi og nye produksjonsmetoder. Sosialistisk Venstreparti går inn for redusert oljeutvinning gjennom å skru ned investeringstempoet, og således spare en større andel av oljeformuen under havbunnen.

       På tross av redusert oljeutvinningstempo blir Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett bli gjort opp med et stort overskudd - 2,7  mrd. kroner lavere enn opprinnelig foreslått av regjeringen Jagland, men med en sterkere balanse enn budsjettforliket. Sosialistisk Venstreparti mener at langsiktige investeringer representerer et alternativ til finansplasseringer utenlands.

Satsing på fellesskapet eller privat rikdom

       Regjeringen Jaglands og regjeringen Bondeviks budsjettforslag fortsetter trenden fra de siste årene med å vri forbruket fra offentlig til privat sektor. Når det gjelder fare for prisstigning representerer den kraftige veksten i privat forbruk en langt større trussel enn å satse bevisst på f.eks. skole og helse over offentlige budsjetter. Budsjettforslaget for 1998 legger opp til dobbelt så stor vekst i privat som i offentlig forbruk. Det private forbruket antas å øke med 3,2 %, mens veksten i offentlig konsum blir 1,6 %. Dermed fortsetter nedgangen i den offentlige andelen av økonomien:

1992	1996	1997	1998
52 %	45,5 %	44,1 %	43 %

       I tillegg til at hoveddelen av det økte konsumet kommer i privat sektor, legger petroleumssektoren beslag på store ressurser. Ved å opprettholde et svært høyt investeringsnivå i oljevirksomheten, fører det til at det ikke blir rom for å kanalisere nok ressurser dit de virkelig trengs: I helsesektoren, utdanningssektoren og til en mer bærekraftig og fornybar energisektor. Sosialistisk Venstreparti tar i dette budsjettet de første skrittene for å snu denne utviklingen. Først og fremst gjennom å redusere investeringsaktiviteten i petroleumssektoren, og øke den på viktige områder i fastlands-Norge.

       To tredeler av Norges nasjonalformue er menneskelig arbeidskraft. Vår samlede kompetanse og kunnskap vil være avgjørende for norsk økonomis konkurransekraft i framtiden. Derfor er det lite framtidsrettet å legge alle oljekronene i aksjekurven, samtidig som dårlig inneklima i skolen gir et dårlig læringsmiljø, læremidlene ikke er moderne og oppdatert og framtidens arbeidskraft som skal håndtere raske omskiftninger og datarevolusjon ikke har nødvendig tilgang på informasjonsteknologi i skolen. Å satse bevisst på kunnskap og kompetanse handler om å foredle og oppdatere vår viktigste nasjonalformue.

Ansvarlig politikk for kommende generasjoner

       Det avgjørende for kommende generasjoner er at de ikke pålegges store og meningsløse utgifter fordi dagens generasjon har utsatt nødvendig omstilling fra ikke-fornybar til fornybar energi og fordi nødvendige miljøinvesteringer ikke er gjennomført. Det er ikke ansvarlig politikk å utsette omstillinger og investeringer som kan spare utgifter i framtiden. Derimot er det ansvarlig politikk å satse på energiøkonomisering og alternativ energi som også kan bygge opp kompetanse og kommersiell virksomhet i privat sektor. Dette gir en tryggere framtid enn å plassere alle oljekronene i utenlandske verdipapirer.

       Tidligere statsminister Kåre Willoch har også kommet til denne erkjennelsen etter at han forlot maktens korridorer. I sin bok « En ny miljøpolitikk » skriver han:

« ... hvis man tross alt skulle klare å legge en rimelig del av oljeinntektene til side, kan man ikke være sikker på at man klarer å bevare verdien av de finansielle reservene man bygger opp. Det har hendt før at store formuer er blitt kraftig redusert gjennom inflasjon eller andre økonomiske ulykker. Ønsker om trygghet for at også efterkommerne får en rimelig andel av de nedarvede verdiene, tilsier at man sprer den økonomiske risikoen ved å ikke satse ensidig på finansielle reserver, men også lar noen reserver bli liggende under havbunnen, til disposisjon for senere slekter. »

       Sosialistisk Venstreparti mener det er best både for miljøet og økonomien at en større andel av oljen blir liggende under havbunnen. I tillegg mener dette medlem at risikoen spres bedre dersom vi også satser på investeringer i viktig realkapital - ikke bare i finansielle plasseringer utenlands.

Virkninger for næringslivet av Sosialistisk Venstrepartis budsjett

       Norsk økonomi og næringspolitikk er preget av kortsiktighet. I stedet for å satse på omstilling og forberedelse til en ny, grønnere kunnskapsøkonomi, som vi allerede ser klare internasjonale tendenser til, baserer vi store deler av næringspolitikken på en ensidig satsing på den svarte oljeøkonomien. De investeringsbeslutningene, og den FoU-innsatsen, vi sår i dag skal vi høste av om noen år. Dagens beslutninger vil danne grunnlaget for næringsstruktur og sysselsetting langt inn i neste årtusen. Sosialistisk Venstreparti vil møte denne utfordringen offensivt ved å satse på en grønn omstilling. Noen av de viktigste tiltakene for næringslivet er:

-	Oppbygging av et fond for alternativ energi og energiøkonomisering. Dette er framtidens vekstområder på energisektoren. Dersom norsk næringsliv skal nå fram i konkurransen, må vi begynne satsingen nå.

-	Økt satsing på forsknings- og utviklingskontrakter med 50  mill. kroner.

-	Økte IT-investeringer i skolen.

-	Bortfall av arbeidsgiveravgift for ansatte som tar kompetansegivende etterutdanning.

-	Ikke økt arbeidsgiveransvar for sykelønnen. Dette utgjør mer enn 1  mrd. kroner.

-

Økt bygge- og anleggsvirksomhet innenfor områder som utdanning, bolig og samferdsel (jernbane og kollektivtrafikk). Vi står i en situasjon der store anlegg som ny hovedflyplass snart er ferdigstilt slik at det vil bli rom for ny aktivitet. Sosialistisk Venstreparti ser en jevn investeringsaktivitet som viktig.

-	En kraftig opptrapping av satsingen på skole- og utdanningssystemet.

-	Økt risiko og klarere distriktsprofil i SND.

-	Oppbygging av et eget fond for fornying av kystfiskeflåten.

       Sosialistisk Venstreparti vil gå imot statlig salg av bankaksjer. Rent økonomisk betraktet er dette en god formuesplassering for staten. Gjennom salg av aksjer i DNB, Fokus og Kreditkassen i 1995 og 1996, har staten tapt flere milliarder kroner i forhold til dagens aksjekurser.

13.5.10 Satsing på kunnskap og kompetanse

       Norges desidert viktigste ressurs er den menneskelige kapitalen - kunnskapen og kompetansen til hver enkelt av oss. Verdien av den menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen. Det er kunnskapen - ikke oljen - vi skal leve av i framtida. Nasjonens formue vil forringes uten en planmessig satsing på utdanning.

Et løft for grunnskolen

       Vi har fått en utvikling med stadig flere elever som får tilført stadig færre ressurser. Dette fører til store forskjeller i skolen og et dårligere læringstilbud. Det er et stort paradoks at de flotteste byggene i Norge er private næringsbygg - bygg med air-condition, utsmykking og gode arbeidsforhold for de som jobber i dem - mens mange skoler er dårlig vedlikeholdt, har dårlig inneklima og kritikkverdige arbeidsforhold for de som skal lære og jobbe der. Sosialistisk Venstreparti forslår derfor å øke bevilgningene til investeringer i inneklima, skolebygg/utearealer og lærebøker med totalt 595  mill. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti vil bedre lærernes arbeidsforhold og gi de en etterutdanning som er et moderne kunnskapssamfunn verdig. Uansett hvordan skolen ser ut er det til syvende og sist læreren som er viktigst. Sosialistisk Venstreparti vil gi undervisningspersonalet 12 uker etterutdanning i løpet av fireårsperioden. Sosialistisk Venstreparti bevilger derfor 680  mill. kroner til kompetanseheving/etterutdanning på budsjettet for 1998.

       Kjennskap til bruk av den nye informasjonsteknologien vil være helt sentralt framover. Elevene må derfor gjennom utdanningssystemet bli vant til å bruke den nye informasjonsteknologien. For å få til det trengs det oppdaterte maskiner i skolen. Alle elever må ha tilgang til datateknologi og alle skolebibliotek må knyttes til internett. Stortinget har allerede vedtatt at staten skal være medfinansierer til dette, derfor trengs det økte bevilgninger på området. Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til IT-utstyr med 200  mill. kroner.

       Omfanget av egenbetaling i skolen er økende. Grunnskoleloven slår helt klart fast at grunnskolen er et av de områdene der det ikke er adgang til å kreve betaling. Dessverre er skoletilbudet blitt så dårlig mange steder at foreldrene ser seg nødt til å kjøpe nye bøker og andre læremidler til ungene sine. Hvis slik egenbetaling får gripe om seg, kan det undergrave et gratis og likeverdig skoletilbud. Siden de nye læreplanene fokuserer sterkt på prosjektarbeid og leirskoleopphold vil Sosialistisk Venstreparti bevilge 100  mill. kroner ekstra for å fjerne egenandelene her.

       Sosialistisk Venstreparti mener et av de aller viktigste tiltakene i grunnskolen vil være å senke elevtallet. Dette vil gi lærerne bedre tid til hver enkelt elev, og dermed økt kvalitet på undervisningen. Sosialistisk Venstrepartis målsetting er på sikt et elevtak på 20. Vi bør begynne å ta de første skrittene nå. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå en plan for dette i forbindelse med Stortingets behandling av opplæringsloven.

Videregående skole

       For mange i videregående skole beløper utgiftene til innkjøp av skolebøker seg opp til 4.000 - 5.000 kroner i året. Den økonomiske belastningen blir ekstra stor for mange familier fordi barnetrygden bare gis til fylte 16 år. Gjennomføringen av Reform 94 har gitt alle 16-19 åringer en lovfestet rett til videregående utdanning. Det er et viktig prinsipp at alle skal ha rett til å benytte seg av dette tilbudet, uavhengig av foreldrenes økonomi og inntekt. Sosialistisk Venstreparti vil derfor bevilge 260  mill. kroner til innføring av en utlånsordning av skolebøker for elever i den videregående skole.

       Stortinget har vedtatt en gradvis opptrapping til fullstipendiering av borteboende elever i videregående opplæring. Sosialistisk Venstreparti vil følge opp dette i årets budsjett. Ingen skal behøve å ha studielån etter å ha tatt videregående opplæring. For å sikre reell rett til videregående opplæring må alle sikres et økonomisk grunnlag for å kunne ta videregående opplæring.

Høyere utdanning

       Høyskolene har vært lite prioritert i flere år. Selv om høyskolene selv har tatt et krafttak for å ta imot nye studenter vil det også framover være behov for økt kapasitet innenfor endel fagområder. Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med 1.500 nye studieplasser innen utdanningene førskolelærer, allmennlærer, sykepleier og annen helsepersonell og IT-ingeniører.

       Norge satser mindre på forskning enn land det er naturlig å sammenlikne oss med. For et land som har ambisjoner om ikke bare å følge med, men å være i front på utvalgte områder i forskning og utvikling trengs det økt satsing på området. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å bevilge tilstrekkelige midler til forskning for å opprettholde og utvikle forskningsmiljøer av høy internasjonal standard ved universiteter, høgskoler og ved et bredt spekter av forskningsinstitutter. Sosialistisk Venstreparti øker derfor bevilgningen til forskning med 50  mill. kroner.

       Det er et betydelig behov for studentboliger blant studenter. Antallet søkere til studentboliger har økt betydelig den siste tiden og ventelistene blir stadig lengre. Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til bygging av studentboliger slik at det blir bygget 1.000 ekstra studentboliger neste år.

       Arbeiderpartiet og Høyre har gått inn for markedsstyrt rente. Regjeringen Bondevik følger opp dette. I dag hvor renta er lav kan dette se ut som en god løsning. Men det gir ingen sikring i tider med renteoppgang. Etter Sosialistisk Venstrepartis mening skal renta, selv i tider med forholdsvis høy markedsrente, være lav. Utdanning er en ressurs, og samfunnet trenger utdannede mennesker. En politisk styrt lav rente er derfor en investering for framtida. Sosialistisk Venstreparti foreslår å senke renta på studielånet til 4 %. Samtidig går Sosialistisk Venstreparti inn for å gradvis øke stipendandelen til 40 % i fireårsperioden. På året budsjett vil Sosialistisk Venstreparti øke stipendandelen til 31 %

Hovedtall på skole og utdanning

-	Inneklima, opprustning av skolebygg etc.	415 mill. kroner
-	Tilskudd til lærebøker	180 mill. kroner
-	Etterutdanning for lærere	680 mill. kroner
-	Fjerning av egenbetaling for leirskoleopphold	100 mill. kroner
-	IT-utvikling	200 mill. kroner
-	Tilskudd til utstyr i vgs.	100 mill. kroner
-	Gratis utlån av skolebøker i vgs.	260 mill. kroner
-	Økt stipend for borteboende elever i vgs.	150 mill. kroner
-	1.500 nye studieplasser i høyskolen	100 mill. kroner
-	Drift, høyskolene	50 mill. kroner
-	Hovedfagsplasser	50 mill. kroner
-	Forskning	50 mill. kroner
-	Studentboliger	100 mill. kroner
-	Økt stipendandel og lavere rente (4 %)	500 mill. kroner

3.5.11 Forskjells-Norge - tiltak mot skjev fordeling

       Hverken regjeringen Jaglands eller regjeringen Bondeviks budsjett er offensivt nok i forhold til behovet for å utjamne forskjellene. Det er positive forslag « på toppen » fra regjeringen Jagland (som er helt eller delvis trukket av regjeringen Bondevik) som å fjerne null-skatten for rederier og aksjerabatten ved verdsettelsen av formue. Det mangler imidlertid forslag til en mer rettferdig kapitalbeskatning, og - ikke minst - forslag for å løfte de med svakest økonomi. Tvert imot legges det for eksempel opp til økt skatt på sykdom gjennom høyere egenandeler.

       På bakgrunn av retorikken i dokumentet som utgjør det politiske grunnlaget for sentrumsregjeringen, er Sosialistisk Venstrepart skuffet over budsjettet fra regjeringen Bondevik.

Inntektsfordelingen

       De sist publiserte selvangivelsesregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå viser at inntektene er skjevt fordelt i Norge. Ut i fra selvangivelsesstatistikken kan vi se at de 5 % rikeste i Norge legger beslag på nesten 1/5 av inntektene i samfunnet. I gjennomsnitt hadde disse 5 % en inntekt på 616.606 kroner hver. Til sammenlikning hadde de 25 % med lavest inntekter 5,3 % av inntektene. Tabellen under viser fordelingen på kvartiler (25 % inntektsintervaller, der 1. kvart er de 25 % med lavest inntekt og 4. kvart er fjerdedelen med høyest inntekter), og fra hvilken inntektskilde inntekten kommer.

Bruttoinntekt fordelt på kvartaler i prosent (1995)

	1. kvart	2. kvart	3. kvart	4. kvart	5 % rikeste
Bruttoinntekt	5,3	16,2	27,5	51	18,3
Lønn	2,9	10,3	30,9	55,9	15,9
Pensjoner/trygd	17,3	46,1	24,2	12,4	3,2
Næringsinntekt	1,9	9,1	18,4	70,6	38
Kapitalinntekter	4,3	11,2	13,8	70,7	51,6

(Kilde: SSB, US nr 12/97)

       Tabellen inneholder mye informasjon om hvordan inntektene er fordelt, hvem som nyter godt av gunstige skatteregler etc. For eksempel viser tallene at de 5 % med de høysete inntektene mottar 51,6 % av alle kapitalinntekter. Disse inntekten er som kjent beskattet betydelig lavere enn lønnsinntekter.

       Noen av de viktigste konklusjonene fra selvangivelsesstatistikken er:

-	Rangering av personer etter bruttoinntekt viser at de 25 % med lavest bruttoinntekt har 5,3 % av denne inntekten. De 25 % med høyest bruttoinntekt har 51 % av all bruttoinntekt.

-	De 5 % med de aller høyeste inntektene har 18,3 % av all inntekt. Til sammenlikning har de 50 % av befolkningen med lavest inntekter 21,5 % av inntekten.

-	Fjerdedelen med høyest bruttoinntekt har mer enn 70 % av alle kapitalinntekter. De mottar 97,1 % av alt aksjeutbytte og nesten halvparten av alle renteinntektene.

Den store urettferdigheten: kapitalskatten og aksjeutbytte

       Den kraftige økningen vi har sett i utbetalt aksjeutbytte er en svært viktig kilde til skjev fordeling. Utbytte mottas som kjent skattefritt på mottakers hånd. I Økonomiske analyser 5/97 fra Statistisk sentralbyrå heter det følgende om dette:

« Det er altså særlig kapitalinntektene som har blitt mer ulikt fordelt på 1990-tallet, og det viser seg at det først og fremst er utviklingen i aksjeutbytte som har ført til at inntektsfordelingen har blitt mer ujevn. »

Utbetalt utbytte totalt og til husholdningene

1993 1994 1995 1996 Totalt: 21,1 25,9 29,9 33,8 Husholdninger: 7,3 8,4 10,7 12,1*

Tall i mrd. kr., * = anslag, forutsatt samme prosentviser vekst som i tot. utbytte

       Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet å fjerne null-skatten for mottakere av aksjeutbytte, for å utjamne forskjellene.

Formuesfordelingen

       Fordelingen av formue sier mye om hvordan fordelingen er. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet millionærer er fordoblet på 1990-tallet. Utviklingen i både realkapital og finanskapital viser at de rikeste blir rikere.

Formuesgruppe	1992	1995
1	0	0
2	0,1	0,1
3	0,5	0,6
4	1,3	1,2
5	2,4	2,1
6	4,0	3,5
7	6,7	5,7
8	11	9,5
9	18,4	16,9
10	55,3	60,0

(Kilde: Statistisk sentralbyrå)

-	De 10 % rikeste legger beslag på 60 % av brutto finansformue. Tilsvarende tall i 1989 var 49 %.

-	Antallet millionærer er mer enn fordoblet på 1990-tallet.

-	Som andel av befolkningen over 17 år, er antallet millionærer økt med 1,2 % fra 1990 til 1995.

-	Andelen med 0 i formue er omlag uendret fra 1992 til 1995 (ca 1,7 mill. personer).

       Sosialistisk Venstreparti mener at en viktig årsak til at denne skjevfordelingen finner sted er å finne i skattesystemet. Dette medlem foreslår derfor en mer rettferdig beskatning i dette budsjettet.

Arbeidsmarkedet og yrkeshemmede

       Det er gledelig at arbeidsledigheten synker, men det må ikke føre til at innsatsen overfor de som ikke har fått jobb blir mindre. Tiltak og formidling må holdes oppe, og ekstra oppmerksomhet og ressurser må settes inn overfor yrkeshemmede og folk med minoritetsbakgrunn. I Velferdsmeldingen ble det vedtatt å lage en handlingsplan for yrkeshemmede. Dette har hverken regjeringen Jagland eller regjeringen Bondevik fulgt opp. Sosialistisk Venstreparti vil øremerke 2 mill. kroner til en slik plan.

Sosialistisk Venstrepartis forslag for å utjamne forskjellene

-	Et rettferdig skattesystem der de 10 % rikeste bidrar etter evne gjennom skatt på aksjeutbytte og en liten spekulasjonsavgift på annenhånds omsetning av aksjer.

-	Økte bunnfradrag for å gi skattelette til de med lave inntekter

-	Redusert skatt på sykdom: stans i egenbetalingen på helsetjenester og legemidler.

-	Satsing på arbeidsmarkedstiltak for de med problemer på arbeidsmarkedet, ikke minst spesielle tiltak for yrkeshemmede.

-	Økt stipendandel for studenter.

-	Satsing på bolig for unge, både studentboliger og egne tiltak gjennom Husbanken.

-	Bostøttereglene endres slik at det blir lettere for unge å få støtte.

-	Det legges opp til økt satsing på allmennyttige leieboliger, og lavinnskuddsboliger. Nivået på etableringslån og tilskudd økes.

13.5.12 Miljøpolitikken

       Budsjettforslagene fra regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik tar på ingen måte den kraftige utfordringen vi har i å legge om politikken i bærekraftig retning på alvor.

Fornybar energi og enøk

       Sosialistisk Venstreparti er imot bygging av gasskraftverk, og vil i stedet utnytte det potensialet Norge har når det gjelder energiøkonomisering og fornybar energi. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som en følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi og over til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv er det mest interessante hvor raskt en slik overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å vise vei på dette området.

       I dette budsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti å opprette et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Det bevilges 1  mrd. kroner til dette forskningsprogrammet i 1998.

       Sosialistisk Venstreparti har gjennom flere år foreslått å øke tilskuddene til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske får år. Tiltakene innebærer likevel en engangsinvestering som mange privatpersoner og bedrifter kvier seg for å ta. Derfor er det nødvendig med en offentlig innsats på for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført. Sosialistisk Venstreparti går inn for at det avsettes 200 mill. kroner til finansiering av konkrete enøk-tiltak i boliger, næringsliv og offentlige bygg.

Miljøfond

       I regjeringen Jaglands budsjettforslag er det foreslått å bevilge 600 mill. kroner til Statens miljøfond. Dette er lagt opp som et lånefond. Sosialistisk Venstreparti har tidligere foreslått et liknende fond, men med en annen organisering. Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningene til fondet i utgangspunktet skal være tilskudd. Videre at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling av midler med avtalefestet tilbakeføring dersom tiltaket blir økonomisk lønnsomt. Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført til forskningsprogrammet som er beskrevet ovenfor.

Miljøvern i kommunene

       Miljøpolitikk skapes i stor grad lokalt. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å gjenopprette tilskuddet til miljøvernledere i kommunene. Å legge dette tilskuddet i rammeoverføringene betyr at miljøvernarbeidet må konkurrere med andre prioriterte oppgaver i kommunebudsjettene. Konsekvensen har vært at mange kommuner av økonomiske årsaker har måttet nedprioritere miljøarbeidet.

Sosialistisk Venstrepartis hovedtall på miljø- og energisektoren

-	Tilskudd til organisasjoner	18 mill. kroner
-	Miljøvern i kommunene	100 mill. kroner
-	Kalking	50 mill. kroner
-	Miljøvernforskning	30 mill. kroner
-	Statens naturoppsyn	10 mill. kroner
-	Diverse friluftstiltak og barskogvern	58 mill. kroner
-	Kommunale avløpstiltak	200 mill. kroner
-	Oppryddingstiltak	50 mill. kroner
-	Kulturminner	50 mill. kroner
-	Avfallsreduksjon, gjenvinning	50 mill. kroner
-	Akutt forurensing	20 mill. kroner
-	Miljøbyer	30 mill. kroner
-	Internasjonalt arbeid	100 mill. kroner
-	Opprustning av ledningsnettet	60 mill. kroner
-	Enøk i bygg	200 mill. kroner
-	Forskningsprogram for fornybar energi	1000

Samferdselspolitikken

       Forslagene til statsbudsjett innebærer ingen endring av samferdselspolitikken i mer miljøvennlig retning i forhold til det forslaget som ble fremmet i Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1998-2007 (NVVP), som Stortinget behandlet våren 1997. Heller ikke innebærer budsjettet noen styrking av arbeidet med sikring av barns skoleveg i forhold til det opplegget som ble presentert i NVVP.

       Selv om det settes i gang få nye vegprosjekter, videreføres en rekke større prosjekter med betydelige miljøkonsekvenser, som Sosialistisk Venstreparti tidligere har stemt i mot. Dette gjelder bl.a ny E18 i Nordre Vestfold, Trekantsambandet Stord-Sveio-Bømlo og Oslofjordforbindelsen mellom Drøbak og Hurum. De totale investeringene på stam- og riksvegnettet i forslaget til budsjett er på knapt 6,1   mrd. kroner. Av dette utgjør vel 1,2 mrd. kroner bindinger på prosjekter Sosialistisk Venstreparti har gått i mot tidligere, og mer enn 600 mill. kroner er bundet til prosjekter Sosialistisk Venstreparti har foreslått kraftige reduksjoner i.

       Regjeringen Jagland foreslår i budsjettet 100 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger og kommunale veger (tidligere Aksjon Skoleveg). Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningene til fylkesveger med 125 mill. kroner, som i all hovedsak skal gå til tiltak for bedret trafikksikkerhet på de kommunale og fylkeskommunale skolevegene. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke bevilgningene til rassikring på riksvegene med 125 mill. kroner - midler som også i stor grad foreslås kanalisert til skoleveger.

       Innenfor stam- og riksvegbudsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti omprioriteringer fra store stamvegprosjekter til kollektivtiltak og til riksveger i distriktene. Tilskuddet til kollektivtiltak i storbyene foreslås bl.a økt fra 125 til 285 mill. kroner i 1998.

       Regjeringens forslag til jernbanebudsjett innebærer lavere ambisjoner enn i Norsk jernbaneplan 1998-2007 (NJP) som ble behandlet i Stortinget våren 1997. Forslaget til vedlikehold av linja ligger omlag 300 mill. kroner lavere enn det beløpet det var enighet om i NJP. Bevilgningene til tilpasning til bruk av krengetog ligger på beskjedne 57 mill. kroner, mot en ramme i Stortingets behandling av NJP på 1,6 mrd. kroner. Totalt foreslår Sosialistisk Venstreparti en økning i investeringene i linja fra vel 1,2 til 2,0 mrd. kroner - i tråd med Jernbaneverkets forslag til rammer i NJP.

Hovedtall for samferdselssektoren

Reduksjoner:

-	Reduserte investeringer i stamveger	450 mill. kroner
-	Reduksjoner i vegadministrasjon	50 mill. kroner

Påplussinger:

-	Økt storbytilskudd	160 mill. kroner
-	Gang- og sykkelveger, miljø- og kollektivtiltak	150 mill. kroner
-	Øvrige mindre riksvegprosjekt	140 mill. kroner
- Rassikring, skoleveger		125 mill. kroner
-	Tilskudd til fylkesveger, trafikksikkerh.tiltak skolev.	125 mill. kroner
-	Jernbaneverket, drift og vedlikehold av kjørevegen	300 mill. kroner
-	Jernbaneverket, invest. i linja,bl.a krengetogstilpasn.	780 mill. kroner
-	NSB BA, betaling for trafikktjenester	50 mill. kroner
-	Farleder, fiskerihavneanlegg	30 mill. kroner
-	Fyrtjenesten	25 mill.kroner

13.5.13 Kommuneøkonomien

       Utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene har gått i retning av kutt i de frie inntektene, og økte pålegg i form statlige reformer som må løses i kommune-Norge. Denne utviklingen fortsetter med regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1998. Økningen i gebyrinntektene er også betydelig. Dette er egenbetaling som ofte rammer « flatt » uavhengig av folks inntekt.

       Reduksjonen i de frie inntektene (skatt og rammeoverføringer) henger dårlig sammen med at kommunene har blitt pålagt mange nye og viktige oppgaver. Gjennom sin budsjettprioritering finner Sosialistisk Venstreparti rom til en betydelig satsing på kommune-Norge ut over det som ligger der fra Bondevik-regjeringens side. Denne prioriteringen handler også om på hvilken måte man prioriterer ressursene: økt privat rikdom eller satsing på viktige fellesskapsløsninger.

       Sosialistisk Venstreparti går i mot kuttet i skattøre i dette alternative budsjettet, men vil komme nærmere tilbake til fordeling på skatt og rammeoverføringer i den videre budsjettbehandlingen. Sosialistisk Venstreparti går også i mot utvidelsen av arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen som utgjør 250 mill. kroner for kommunene.

Sosialistisk Venstrepartis hovedtall for kommune-Norge i 1998:

-	Mott kutt i skattøre for kommuner og fylker	4.500 mill. kroner
-	Mot utvidelse av arbeidsgiverperioden	250 mill. kroner
-	Bosetning av flyktninger/innvandrere	200 mill. kroner
-	Lokal næringsutvikling	50 mill. kroner
-	Regional næringsutvikling	10 mill. kroner
-	Nasjonale programmer for næringsutvikling	30 mill. kroner
-	Bolig og bomiljøtiltak	300 mill. kroner
-	Arbeidsmarked, tiltak etc.	110 mill. kroner
-	Barnehager	590 mill. kroner
-	Barne og ungdomsvern	40 mill. kroner
-	Barne og ungdomstiltak	15 mill. kroner
-	Skolen: inneklima, opprustning av skolebygg, IT etc.	1.000 mill. kroner
-	Kultur	150 mill. kroner
-	Sykehus	750 mill. kroner
-	Psykisk helsevern	255 mill. kroner
-	Miljøtiltak	480 mill. kroner
	Forsvar: omstilling for kommuner med redusert aktivitet	100 mill. kroner
	Totalt	8.830 mill. kroner

       Mye av dette vil være investeringer på viktige områder som vil skape grunnlag for en kraftig forbedring i skolen, et bedre miljø og økt velferd for folk i sitt nærmiljø. Satsingen på kommunene vil også redusere behovet for å stadig øke gebyrer og egenbetaling på viktige tjenester. Ikke minst legger det grunnlaget for redusert foreldrebetaling i barnehagene.

       De økte rammene kommunene får med Sosialistisk Venstrepartis opplegg gir rom for å kunne utløse øremerkede tilskudd både i forbindelse med eldrepakka og økt barnehageutbygging. Det vil også kompensere for trekk i rammene til fylkeskommunene i forbindelse med bruk av anbud og til å likestille tredelt turnus med helkontinuerlig skift, i tråd med forslag som Sosialistisk Venstreparti har lagt inn i Stortinget. Rammene gir også muligheter til å satse skikkelig på en sulteforet skolefritidsordning, og til å oppfylle vedtaket om musikkskoler.

Bedre levekår for de fattigste og deres barn

       20.000 barn og unge lever i kronisk fattigdom i Norge. Mange av disse barna er barn av enslige forsørgere eller sosialhjelpsmottakere. De fleste sosialhjelpsmottakere har langt dårligere levestandard enn minstepensjonistene. fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å gå på kino sammen med kameratene, være med på trening i idrettslaget eller reise på leirskole eller tur sammen med klassen. Med en bedre kommuneøkonomi kan kommunene heve sosialhjelpsatsene slik at de fattigste kan få et verdig liv. Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for en nasjonal minstestandard for sosialhjelp. Den skal tilsvare nivået på minstepensjonen.

Kultur

       Kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser, gir oss mulighet til å utvikle skapende evner og identitet. Kunst og kultur er først og fremst goder i seg sjøl, men er også bra for folkehelsa og gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Det er få andre områder på statsbudsjettet der « små kroner » gir så store resultater som på kultursektoren. Kunst og kulturformidling kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss på. Det er derfor viktig å gi rom for nyskaping, nytenking og samarbeid mellom flere kunst- og kulturarter. Sosialistisk Venstreparti vil gi både amatørkulturen og det profesjonelle kulturlivet et løft.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet å:

-	Øke kulturbudsjettet med 200 mill. kroner (endelig fordeling er ikke klar), og styrke kommunebudsjettene som gir rom for satsing på kultursektoren.

13.5.14 Helse, psykiatri og eldreomsorg

       Stortinget har i løpet av det siste året vedtatt en rekke reformer innen helse- og sosialsektoren i Norge. I forbindelse med statsbudsjettet for 1998 skal noen av disse reformene nå gjøres om til konkret politikk. Det gjelder bl.a. eldrereformen, psykiatrisatsing, og satsing på narkotikaforebyggende arbeid. I tillegg er det stor enighet om at det må satses sterkt på å styrke helsevesenet og bedre forhold både for pasienter og ansatte i helsevesenet. Dette får vi ikke gjennomført uten at det følges opp med konkrete bevilgninger.

Satsing på sykehusene

       I valgkampen var det sterk fokus på helse og på økt satsing på sykehusene. Regionsykehusene hadde store underskudd, og helseministeren måtte inn med en kraftig tilleggsbevilgning for å sikre drift gjennom året. Budsjettet for 1998 bør da som en konsekvens vise en styrkning i tildeling av midler til regionsykehusene.

-	Sosialistisk Venstreparti ønsker en økning i tilskuddene med 250 mill. kroner.

       Samtidig er det hevet over enhver tvil at satsing på moderne utstyr er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det øker behandlingskapasitet og gir pasientene bedre tilbud. I tillegg må man komme frem til ordninger som gjør at utnyttelsen av det moderne utstyr sykehusene etter hvert får blir maksimalt utnyttet. Det er paradoksalt at det er kø for stråleterapi ved Radiumhospitalet, samtidig som utstyret står ubrukt altfor store deler av døgnet.

-	Sosialistisk Venstreparti ønsker en vesentlig styrking av utstyrsinvestering på sykehusene og vil foreslå en ny post på budsjettet i form av en investeringsplan på 500 mill. kroner.

Eldrereformen

       Sosialistisk Venstreparti var først på banen med et forslag i Stortinget vinteren 1997 med formål å styrke og bedre eldreomsorgen gjennom en investering i enerom til alle som ønsker det. Da eldremeldinga kom senere på året bidro Sosialistisk Venstreparti også til å få økt det statlige investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De midlene som stilles til disposisjon i statsbudsjettet for 1998 til eldrereformen skal være i tråd med de retningslinjer og vedtak Stortinget gjorde. Konsekvensene av reformen vil fra Sosialistisk Venstrepartis side følges nøye.

-	Sosialistisk Venstreparti foreslår i dette budsjettet 1.000 kroner mer i måneden for minstepensjonister fra 1. mai 1998. Sosialistisk Venstreparti går imot å øke skattene for pensjonister ved å redusere særfradraget.

Psykiatrien

       Satsingen innen psykiatrien som alle nå mener er viktig og som skal skje må synliggjøres i viljen til å ta et virkelig løft. I følge beregninger gjort av Kommunal Rapport vil hele psykiatrireformen koste ca 4 mrd. kroner. I 1995 ga barne og ungdomspsykiatrien tilbud til 1,95 % av barnebefolkningen. Det er store variasjoner fra fylke til fylke, og det trengs en betydelig videre utbygging. De psykiatriske ungdomsteamene trenger styrking og utbygging for å ivareta ansvar for ulike typer og tjenester.

       PP-tjenesten må utbygges både personell og ressursmessig, slik at den kan gi et reelt tilbud til barn og ungdom. PP-tjenesten er et viktig instrument i det forebyggende arbeid som foregår i skolen. Samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien, barnevern, PP-tjeneste, helsestasjon, lærere og førskolelærere må bli bedre. Hver femte legestilling i barne- og ungdomspsykiatrien i Norge står ubesatt, samtidig som mellom 50 og 100 barn og unge står i behandlingskø i de større byene. Så lenge barn og unge ikke står i fare for å ta sitt eget liv eller skade andre, må de stille seg i kø for å få psykiatrisk hjelp. Sosialistisk Venstreparti ønsker en kraftig satsing på psykiatrien, og vil øke bevilgningene i vårt alternative budsjett på følgende måte:

-	Øke tilskuddet til regionsentra for barne- og ungdomspsykiatri (forskning og utviklingsarbeid) med 5 mill. kroner.

-	Øke tilskudd til kommunene med 160 mill. kroner.

-	Øke tilskudd til fylkene med 90 mill. kroner.

-	Øke tilskudd øremerket til utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien med 50 mill. kroner.

-	Øke tilskudd til brukerorganisasjonene med 10 mill. kroner.

Rusmiddelforebyggende arbeid

       Som en konsekvens av behandlingen av narkotikameldingen i Stortinget våren 1997 må det nå også jobbes videre på dette området. Det må en kraftig satsing til for å nå ut med forebyggende arbeid til unge generasjoner som stadig introduseres for nye « rustilbud ». Det handler ikke lengre om skremsel i form av sprøyter men bl.a. små piller med design som skal gjøre det spennende for ungdom å prøve noe nytt. Det forebyggende arbeid som drives av ungdomsorganisasjonene er av stor viktighet i dette bildet, og det må gis tilskudd som gjør organisasjonene i stand til å øke innsatsen sin ut til skoler, ungdomsklubber og andre ungdomsmiljøer. I tillegg er det viktig å undervise foreldre og andre voksne.

       I forbindelse med behandlingen av narkotikameldingen påpekte Sosialistisk Venstreparti tidlig viktigheten av å bygge ut et godt ettervern, slik at tidligere rusmisbrukere, etter behandling i institusjon/kollektiv ikke sendes tilbake til hospits eller kommunale boliger i sterkt rusbelastede miljøer. Det må gis seriøse tilbud som tar den enkelte på alvor, med gode boligtilbud, skole/jobb, oppfølging hos terapeut/psykolog samt andre nødvendige tilbud.

       Sosialistisk Venstreparti ønsker i dette budsjettet å styrke disse områdene på følgende måte:

-	Øke tilskuddet til forebyggende tiltak med 20 mill. kroner.

-	Øke tilskuddet til Statens klinikk for narkomane med 10 mill. kroner.

-	Øke og øremerke tilskudd til ettervern med 50 mill. kroner.

Egenandelene

       Gjennom hele 1990-tallet er skatten på sykdom - de såkalte egenandelene - økt, og grunnlaget er utvidet. Fjerningen av egenbetaling på hjemmesykepleie var et skritt i riktig retning, men det gjenstår mye. Egenbetalingssystemet og sykdomsskatten rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet fra denne ekstra økonomiske byrden. Både regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks budsjett legges det igjen opp til å øke egenbetalingen. Sosialistisk Venstreparti går i mot dette og vil foreslå at:

-	Det bevilges 200 mill. kroner for å redusere egenandelene.

Mot økt arbeidsgiverperiode i sykelønnen

       En utvidelse av arbeidsgiverperioden kan medføre at personer med et økt sykefravær får vanskeligere tilgang på arbeidsmarkedet. Forslaget kan dermed også komme i strid med intensjonene i Arbeidsmiljøloven, gjennom forsterket utstøting fra arbeidslivet for særlig utsatte grupper. Sosialistisk Venstreparti går inn for at dagens ordning med en arbeidsgiverperiode på to uker opprettholdes.

13.5.15 Internasjonal solidaritet og sikkerhetspolitikk

Utenriksbudsjettet

       Sosialistisk Venstreparti legger i år frem et utenriksbudsjett der en gjør tildels store endringer i forhold til Regjeringens opplegg. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til bistand med omlag 1 mrd. kroner. Med Sosialistisk Venstrepartis forslag vil Norge være nærmere målsetningen om å bevilge over 1 % av BNI til utviklingshjelp. Sosialistisk Venstreparti vil også legge frem en plan som utfordrer de andre partiene på hvordan Norge kan nå FNs målsetning om å gi 1 % av BNI til utviklingshjelp. Dette er en solidaritet Norge har råd til. Sosialistisk Venstreparti øker særlig den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. I tillegg reduserer Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til næringslivet ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte all støtte til blandede kreditter.

       Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner. Sosialistisk Venstreparti øker derfor den direkte støtten til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.

       De to overordnede utfordringer for reformene i Øst-Europa er knyttet til demokrati og miljø. Demokratiseringsprosessene går godt, men det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin støtte. Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen er av vital betydning for disse landenes videre utvikling. Sosialistisk Venstreparti øker også i år støtten til Øst-Europa i forhold til regjeringen Bondevik.

       Urbefolkningens kamp for menneskerettigheter, demokrati og utviklingsmuligheter fortsetter, og mye står ugjort. Sosialistisk Venstreparti foreslår at det opprettes en ny post under støtten til Mellom-Amerika som øremerkes urbefolkningene på dette kontinentet. Sosialistisk Venstreparti ønsker at det bevilges penger slik at offentlige og private organisasjoner kan søke om midler for prosjekter som har som formål å bedre urbefolkningens levekår. Høyt prioritert bør urbefolkningens egne organisasjoner være.

Forsvarsbudsjettet

       Regjeringen skriver i årets forsvarsbudsjett at: « Norge, i likhet med våre allierte, ikke står overfor noen militær trussel ». Sosialistisk Venstreparti deler denne vurdering. Norges og Europas sikkerhet blir i økende grad påvirket av global miljøødeleggelse, sosial og etnisk uro i sentral- og Øst-Europa og økt skille mellom fattige og rike land. Dette er utviklingstrekk som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av kompetanse og teknologi står sentralt. Sikkerhetspolitikk krever nytenkning, og de reelle truslene Norge står overfor kan ikke bare møtes med militære midler.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere forsvarsbudsjettet betydelig. Først og fremst gjennom kutt i store nyanskaffelser. Sosialistisk Venstreparti går inn for et forsvarskonsept med et territorialforsvar basert på tilstedeværelse i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Sosialistisk Venstrepartis forsvarsmodell innebærer å oppgi strategien for invasjonsforsvar i en landsdel og en reduksjon i investeringer i tungt høyteknologisk materiell og anlegg. Sosialistisk Venstreparti prioriterer et forsvar basert på menneskelige ressurser framfor høyteknologi.

       Forsvarsutgiftene vil derfor i hovedsak bli redusert på følgende felt: Avtaler som knytter Norge til USAs og NATOs offensive slagkraft og atomvåpenstrategi. Dette innebærer at det ikke bevilges midler til forhåndslagring, reparasjons- og forsyningsstøtte. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti betydelig kutt i materiellinvesteringer og nyanlegg. Sosialistisk Venstreparti foreslår også moderate kutt i overkommandoen og luftforsvaret. Dette for å tilpasse disse et lavere aktivitetsnivå.

       Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Forsvaret stadig omstiller seg til de nye sikkerhetspolitiske utfordringer. På denne bakgrunn ser Sosialistisk Venstreparti behov for å øke enkelte av Forsvarsbudsjettets poster.

-	Sosialistisk Venstreparti øker investeringene til spesialkjøretøy og annet utstyr som brukes til mineryddingsprosjekter i ulike områder i eksisterende og gamle krigssoner.

-	Omstillingsbevilgningene til kommuner som rammes av forsvarets nedbygging økes med 100 mill. kroner.

-	Heimevernet videreutvikles og styrkes med 25 mill. kroner.

-	Kystvaktens nye og viktige oppgaver innen ressursovervåkning og miljøvernarbeid prioriteres og bevilgningene økes med 30 mill. kroner.

13.5.16 Skatte- og avgiftsforslag

       Sosialistisk Venstreparti har brukt mye tid på å dokumentere de økende forskjellene i Norge. Mye av årsaken til at forskjellene øker er at skattesystemets opprinnelige prinsipp om skatt etter evne ikke lenger gjelder. Sosialistisk Venstreparti foreslår å rette opp mange av skjevhetene i dette alternative statsbudsjettet.

       I « bunnen » foreslår Sosialistisk Venstreparti å:

-	Øke bunnfradragene. Satsen heves fra 20 % til 25 %, og grensen økes til 35.000 kroner.

-	Gå imot økt skatt for pensjonistene ved å si nei til å redusere særfradraget.

-	Øke frikortgrensen for ungdom med 10.000 kroner fra 18.199 kroner til 28.199 kroner.

-	Prisjustere barnetrygden.

       På «toppen» foreslår Sosialistisk Venstreparti å:

-	Innføre ordinær kapitalskatt på 28 % ved mottak av aksjeutbytte.

-	Innføre en spekulasjonsavgift på 1 % på annenhånds omsetning av aksjer.

-	Nytt trinn på toppskatten på 18 % for inntekter over 400.000/450.000 kroner.

-	Høyere formuesskatt for de høyeste formuene, men økte bunnfradrag slik også regjeringen Jagland foreslo.

       Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg gir:

-	1.750 kroner i skattelette for en inntekt på 125.000 kroner.

-	1.400 kroner i skattelette for en inntekt på 150.000 kroner.

-	672 kroner i skattelette for inntekter mellom 200.000 - 300.000 kroner.

-	3.600 kroner i skatteskjerpelse for en inntekt på 500.000 kroner.

-	2.300 kroner i skattelette for et ektepar med to inntekter tilsvarende 400.000 kroner og ett barn.

       På avgiftssiden foreslår Sosialistisk Venstreparti:

-	Å øke CO2 avgiften med 50 øre, men gå imot forslaget om høyere årsavgift for bil.

-	Å innføre arbeidsgiveravgiftsfritak for arbeidsgivere som har ansatte i kompetansegivende etterutdanning.

-	Innføre en omsetningsavgift på reklame som man har i Sverige, og å legge avgiften på flyging av passasjerer på seter i stedet for på billetten.

13.5.17 Sosialistisk Venstrepartis hovedtall og balanse (i forhold til Gul bok, jf. regjeringen Jaglands forslag)

Hovedtall Utgifter

	Økte	Reduserte
	utgifter	utgifter

Stortinget og underliggende institusjoner	5,4
Utenriksdepartementet	1.531	500,2
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet	2.400	20
Kulturdepartementet	199,5
Justisdepartementet	41	7,7
Kommunal- og regionaldepartementet	725
Sosial- og helsedepartementet	1.480,7
Barne- og familiedepartementet	992
Nærings- og handelsdepartementet	70
Fiskeridepartementet	95
Landbruksdepartementet	60	122
Samferdselsdepartementet	1.435,5	50
Miljøverndepartementet	774
Arbeids- og administrasjonsdepartementet	6,2
Forsvarsdepartementet	155	3.559,9
Olje- og energidepartementet	1.260
Ymse utgifter	300
Statsbankene	1.335	25
Statlig petroleumsvirksomhet		4.500
Folketrygden	3.720
Sum økte utgifter	16.585,3
Sum reduserte utgifter		8.784,8
Sum netto økte utgifter	7.800,5

Inntekter

	Reduserte	Økte
	inntekter	inntekter

Inntekter under departementene	391,5
Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet		1.500
Skatter og avgifter	7.660	12.165
Renter og utbytte m.v.	1.000
Sum reduserte inntekter	9.051,5
Sum økte inntekter		13.665
Sum netto økte inntekter		4.613,5

Balanse: -2,7 mrd. kr, i forhold til regjeringen Jagland (500 mill. kr. i økt ramme for Husbanken er satt over streken)

Endrede utgifter

Stortinget og underliggende institusjoner

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

43	Stortingets ombudsmann for forvaltningen
	(jf. kap. 3043)	5,4
	SUM	5,4	0

Utenriksdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

100	Utenriksdepartementet	10
116	Deltaking i internasjonale organisasjoner	5
141	Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD)	6
150	Bistand til Afrika	185
151	Bistand til Asia	50
152	Bistand til Mellom-Amerika	30
153	Bistand til andre prioriterte områder	110
154	Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og
	mellomfolkelig samarbeid	85
155	Miljø og naturressursforvaltning	30
156	Tiltak for å bedre kvinners situasjon og
	likestilling	5
157	Næringsutvikling og økonomisk utvikling
	(jf. kap. 3157)	5	275
158	Utredning, forskning, evaluering og
	kvalitetssikring	15
161	Generelle bidrag - FN-organisasjoner	120
163	Generelle bidrag - finansinstitusjoner		20
164	Generelle bidrag - andre organisasjoner	25
166	Gjeldslettetiltak	250
190	Humanitær bistand ved naturkatastrofer	100
191	Hjelp til flyktninger og menneskerettighetstiltak	30
192	Tiltak til støtte for fred og demokrati	10
195	Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som
	utviklingshjelp (ODA)		205,2
197	Bistand til Sentral- og Øst-Europa og
	internasjonale miljøtiltak	460
	SUM	1.531	500,2

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

221	Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221)	595
228	Kvalitetsutvikling i grunnskolen	650
231	Tilskudd til videregående opplæring	100
238	Kvalitetsutvikling i videregående opplæring	130
239	Andre formål i videregående opplæring	260
240	Private skoler m.v.		20
249	Andre tiltak i utdanningen	200
253	Folkehøgskoler	15
260	Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260)	25
261	Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261)	25
262	Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
	(jf. kap. 3262)	25
263	Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263)	25
274	Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)	150
281	Fellesutgifter for universiteter og høgskoler	50
285	Norges forskningsråd	50
291	Studium i utlandet og sosiale formål for elever
	og studenter	100
	SUM	2.400	20

Kulturdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

320	Allmenne kulturformål	78,9
321	Stipend og garantiinntekter	21
322	Billedkunst, kunsthåndverk og design
	(jf. kap. 3322)	8,5
323	Musikkformål (jf. kap. 3323)	18,3
324	Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	20
326	Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	(jf. kap. 3326)	9,7
328	Museums- og andre kulturvernformål
	(jf. kap. 3328)	29,4
334	Film- og medieformål (jf. kap. 3334)	5
335	Pressestøtte	8,8
	SUM	199,5	0

Justisdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

400	Justisdepartementet (jf. kap. 3400)		3
401	Deltakelse i internasjonale organisasjoner		4,7
430	Kriminalomsorg i anstalt (jf. kap. 3430)	10,5
435	Kriminalomsorg i frihet (jf. kap. 3435)	5
440	Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)	25
470	Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)	0,5
	SUM	41	7,7

Kommunal- og regionaldepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

520	Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)	50
521	Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	(jf. kap. 3521)	150
540	Sametinget (jf. kap. 3540)	2
550	Lokal næringsutvikling	78
551	Regional næringsutvikling i fylker og kommuner	15
552	Nasjonale programmer og tiltak for regional
	utvikling	20
581	Bolig- og bomiljøtiltak	300
590	Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 3590)	10
591	Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3591)	50
592	Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede	50
	SUM	725	0

Sosial- og helsedepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

604	Etat for rådssekretariater og enkelte helse-
	og sosialfaglige oppgaver m.v.	10
610	Rusmiddeldirektoratet (jf. kap. 3610)	10
614	Tiltak for rusmiddelmisbrukere	60
616	Statens klinikk for narkomane (jf. kap.3616)	10
651	Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v
	i sosialsektoren	10
673	Tiltak for funksjonshemmede	189,7
674	Handlingsplan for funksjonshemmede	20
713	Statens ernæringsråd (jf. kap. 3713)	10
719	Andre forebyggende tiltak	6
730	Fylkeskommunenes helsetjeneste	750
739	Andre utgifter (jf. kap. 3739)	90
743	Statlige stimuleringstiltak for psykisk
	helsevern	315
	SUM	1 480,7	0

Barne- og familiedepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

840	Tilskudd til krisetiltak	5
841	Familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd	4,5
845	Barnetrygd	290
846	Familie- og likestillingspolitisk forskning,
	opplysningsarbeid m.v	28
847	Kompetansesenter for likestilling og
	forskningsformidling	2
848	Likestillingsombudet	2
852	Adopsjonsstøtte	10,5
854	Tiltak i barne- og ungdomsvernet	40
856	Barnehager	590
857	Barne- og ungdomstiltak	15
860	Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)	5
	SUM	992	0

Nærings- og handelsdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

923	Forsknings- og utviklingskontrakter	50
924	Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer	20
	SUM	70	0

Fiskeridepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1023	Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 4023)	15
1030	Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)	10
1050	Diverse fiskeriformål	5
1060	Kystadministrasjon (jf. kap. 4060)	10
1064	Havnetjenesten (jf. kap. 4064)	45
1065	Fyrtjenesten (jf. kap. 4065)	10
	SUM	95	0

Landbruksdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1114	Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114)	20
1140	Miljø- og næringstiltak i jordbruket		5
1142	Miljø- og næringstiltak i skogbruket	15	17
1150	Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m
	(jf. kap. 4150)	25	100
	SUM	60	122

Samferdselsdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1310	Flytransport	25
1320	Statens vegvesen (jf. kap. 4320)	250	50
1350	Jernbaneverket (jf. kap. 4350)	1 080
1351	Overføringer til NSB BA	50
1360	Samferdselsberedskap	0,5
1370	Kjøp av posttjenester	30
	SUM	1.435,5	50

Miljøverndepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1401	Opplysningsvirksomhet, tilskudd til
	organisasjoner	18
1406	Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene
	(jf. kap. 4406)	50
1410	Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)	30
1425	Vilt- og fisketiltak	6
1426	Statens naturoppsyn	10
1427	Direktoratet for naturforvaltning
	(jf. kap. 4427)	58
1429	Riksantikvaren (jf. kap. 4429)	50
1441	Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)	250
1442	Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak	52
1443	Miljøovervåking og akutt forurensing	20
1463	Regional og lokal planlegging (jf. kap. 4463)	130
1470	Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø
	og polarforvaltning (jf. kap. 4470)	100
	SUM	774	0

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1530	Tilskudd til de politiske partier	6,2
	SUM	6,2	0

Forsvarsdepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1719	Fellesinstitusjoner og -utgifter under
	Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719)	100	37
1720	Felles ledelse og kommandoapparat
	(jf. kap. 4720)		15
1725	Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets
	overkommando (jf. kap. 4725)		50
1731	Hæren (jf. kap. 4731)		110
1732	Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)		110
1733	Luftforsvaret (jf. kap. 4733)		250
1734	Heimevernet (jf. kap. 4734)	15
1760	Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
	(jf. kap. 4760)	10	2 987,9
1790	Kystvakten (jf. kap. 4790)	30
	SUM	155	3.559,9

Olje- og energidepartementet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

1820	Norges vassdrags- og energiverk
	(jf. kap. 4820 og 4829)	60
1825	Energiøkonomisering	200
1830	Energiforskning (jf. kap. 4829)	1.000
	SUM	1 260	0

Ymse utgifter

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

2309	Tilfeldige utgifter	300
	SUM	300	0

Statsbankene

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

2410	Statens lånekasse for utdanning
	(jf. kap. 5310)	700
2412	Den Norske Stats Husbank
	(jf. kap. 5312 og 5615)	500
2415	Statens nærings- og distriktsutviklingsfond,
	fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak	55	25
2425	Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
	(SND) og fylkeskommunene	80
	SUM	1.335	25

Statlig petroleumsvirksomhet

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

2440	Statens direkte økonomiske engasjement i
	petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)		4.500
	SUM	0	4.500

Folketrygden

		Økte	Reduserte
		utgifter	utgifter

2530	Fødselspenger og adopsjonspenger, selvstendige
	rettigheter til fedre	200
2650	Sykepenger	1.070
2670	Alderdom	2.100
2683	Stønad til enslig mor eller far	150
2752	Refusjon av egenbetaling	200
	SUM	3.720	0

Endrede inntekter

Inntekter under departementene

		Reduserte	Økte
		inntekter	inntekter

3410	Rettsgebyr (jf. kap. 410 og 462)	41,5
4760	Nyanskaffelse av materiell, nybygg og nyanlegg
	(jf. kap. 1760)	350
	SUM	391,5	0

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

		Reduserte	Økte
		inntekter	inntekter

5440	Statens direkte økonomiske engasjement i
	petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)		1.500
	SUM	0	1.500

Skatter og avgifter

		Reduserte	Økte
		inntekter	inntekter

5501	Skatter på formue og inntekt	7.320	4.200
5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum		2.000
5508	Avgift på utslipp av CO2 i
	petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen		588
5536	Avgift på motorvogner m.m.	340	1.820
5542	Avgift på mineralolje m.v.		392
5565	Dokumentavgift		2.800
5580	Avgift på flyging av passasjerer		365
	SUM	7,660	12.165

Renter og utbytte m.v.

		Reduserte	Økte
		inntekter	inntekter

5700	Folketrygdens inntekter	1.000
	SUM	1.000	0

13.6 Tverrpolitisk Folkevalde

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til sine merknader foran i denne innstilling.