I.

Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 3:

Utgifter:

					Regjeringens
					forslag,
				St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Tekst		(Gul bok)	Tillegg nr. 3

300		Kulturdepartementet		57.284.000	57.284.000
	1	Driftsutgifter		57.284.000	57.284.000
301		Deltaking i internasjonale
		organisasjoner
		(jf. kap. 3301)		20.009.000	20.009.000
	1	Driftsutgifter		4.121.000	4.121.000
	21	Spesielle driftsutgifter		800.000	800.000
	74	De Forente Nasjoners
		organisasjon for undervisning,
		vitenskap og kultur (UNESCO)		14.488.000	14.488.000
	75	Tilskudd til internasjonalt
		samarbeid		600.000	600.000
320		Allmenne kulturformål		350.000.000	384.700.000
	1	Driftsutgifter		20.396.000	20.396.000
	50	Norsk kulturfond		176.208.000	176.208.000
	51	Norsk kassettavgiftsfond		28.686.000	28.686.000
	60	Lokale og regionale kulturbygg		25.050.000	35.050.000
	73	Nasjonale kulturbygg		51.300.000	53.700.000
	75	Kulturprogram		4.172.000	4.172.000
	76	Markering av tusenårsskiftet		0	22.000.000
	78	Ymse faste tiltak		37.842.000	38.142.000
	79	Til disposisjon		6.346.000	6.346.000
321		Stipend og garantiinntekter		147.484.000	156.484.000
	1	Driftsutgifter		12.053.000	12.053.000
	73	Kunstnerstipend m.m.		68.768.000	77.768.000
	74	Garantiinntekter		66.663.000	66.663.000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og
		design
		(jf. kap. 3322)		212.112.000	212.262.000
	1	Driftsutgifter		87.334.000	87.334.000
	21	Store utstillinger		1.000.000	1.000.000
	45	Større utstyrsanskaffelser
		og vedlikehold		11.216.000	11.216.000
	50	Utsmykking av offentlige bygg		18.422.000	18.422.000
	61	Tilskudd til fylkeskommunale
		kulturoppgaver		8.739.000	8.889.000
	72	Knutepunktinstitusjoner		20.602.000	20.602.000
	73	Utstillinger		20.228.000	20.228.000
	74	Visningsvederlag		16.990.000	16.990.000
	75	Design, arkitektur og
		bygningsmiljø		12.910.000	12.910.000
	76	Utstillingsstipend		4.000.000	4.000.000
	78	Ymse faste tiltak		10.671.000	10.671.000
323		Musikkformål
		(jf. kap. 3323)		386.684.000	393.184.000
	1	Driftsutgifter		95.937.000	97.437.000
	70	Nasjonale institusjoner		114.407.000	115.057.000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		67.921.000	69.271.000
	72	Knutepunktinstitusjoner		7.611.000	7.611.000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge		10.157.000	10.157.000
	78	Ymse faste tiltak		90.651.000	93.651.000
324		Teater- og operaformål
		(jf. kap. 3324)		690.224.000	694.646.000
	1	Driftsutgifter		77.228.000	77.228.000
	60	Scenekunst i fylkeskommunene		0	2.422.000
	70	Nasjonale institusjoner		399.648.000	399.648.000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		181.845.000	183.845.000
	73	Operaen i Kristiansund		0	5.500.000
	78	Ymse faste tiltak		31.503.000	26.003.000
326		Språk-, litteratur- og
		bibliotekformål
		(jf. kap. 3326)		271.354.000	271.654.000
	1	Driftsutgifter		124.271.000	124.271.000
	21	Spesielle driftsutgifter		8.900.000	8.900.000
	45	Større utstyrsanskaffelser
		og vedlikehold		11.023.000	11.023.000
	60	Mobil bibliotektjeneste og
		biblioteklokaler		21.794.000	21.794.000
	62	Andre bibliotektjenester		18.806.000	18.806.000
	73	Noregs Mållag		0	1.240.000
	74	Det Norske Samlaget		0	5.254.000
	75	Bibliotekvederlag		47.104.000	47.104.000
	78	Ymse faste tiltak		39.456.000	33.262.000
328		Museums- og andre
		kulturvernformål
		(jf. kap. 3328)		321.410.000	325.288.000
	1	Driftsutgifter		36.471.000	36.471.000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag		10.300.000	10.300.000
	45	Større utstyrsanskaffelser
		og vedlikehold		7.900.000	6.900.000
	60	Tilskuddsordning for museer		108.082.000	109.082.000
	70	Nasjonale institusjoner		106.488.000	109.088.000
	72	Knutepunktinstitusjoner		11.580.000	13.580.000
	78	Ymse faste tiltak		40.589.000	39.867.000
329		Arkivformål
		(jf. kap. 3329)		136.953.000	136.953.000
	1	Driftsutgifter		123.826.000	123.826.000
	21	Spesielle driftsutgifter		3.200.000	3.200.000
	45	Større utstyrsanskaffelser
		og vedlikehold		6.070.000	6.070.000
	78	Ymse faste tiltak		3.857.000	3.857.000
334		Film- og medieformål
		(jf. kap. 3334)		296.400.000	296.400.000
	1	Driftsutgifter		73.900.000	73.900.000
	21	Spesielle driftsutgifter		5.800.000	5.800.000
	50	Audiovisuelt produksjonsfond		49.600.000	49.600.000
	71	Produksjonstilskudd og
		billettstøtte til norske
		spillefilmer		97.900.000	97.900.000
	72	Knutepunktinstitusjoner		5.100.000	5.100.000
	73	Norsk Film A/S		21.600.000	21.600.000
	74	Kortfilmproduksjon m.m.		21.100.000	21.100.000
	75	Medieprogrammet		7.900.000	7.900.000
	78	Ymse faste tiltak		12.500.000	12.500.000
	79	Til disposisjon		1.000.000	1.000.000
335		Pressestøtte		263.300.000	264.250.000
	71	Produksjonstilskudd		203.250.000	203.250.000
	72	Tilskudd til pressekontorer		2.500.000	2.900.000
	73	Anvendt medieforskning og
		etterutdanning		13.100.000	13.100.000
	75	Tilskudd til samiske aviser		7.700.000	8.000.000
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner		35.300.000	35.550.000
	77	Distribusjonstilskudd til
		avisene i Finnmark		1.450.000	1.450.000
341		Idrettsformål		9.214.000	9.314.000
	70	Norges idrettsforbund		3.740.000	3.740.000
	71	Idrettsstipend		4.200.000	4.300.000
	72	Ymse tilskudd til idrettsformål		1.274.000	1.274.000
398		Informasjonsberedskap,
		Norsk rikskringkasting		2.500.000	2.500.000
	70	Informasjonsberedskap		2.500.000	2.500.000
		Sum utgifter ramme 3		3.164.928.000	3.224.928.000

Inntekter:

					Regjeringens
					forslag,
				St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Tekst		(Gul bok)	Tillegg nr. 3

3301		Deltaking i internasjonale
		organisasjoner
		(jf. kap. 301)		800.000	800.000
	2	Inntekter ved oppdrag		800.000	800.000
3305		Inntekter fra Norsk Tipping AS		1.242.900.000	1.242.900.000
	1	Spilleoverskudd		1.242.900.000	1.242.900.000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og
		design
		(jf. kap. 322)		4.900.000	4.900.000
	1	Ymse inntekter		3.900.000	3.900.000
	2	Inntekter fra store utstillinger		1.000.000	1.000.000
3323		Musikkformål
		(jf. kap. 323)		10.341.000	10.341.000
	1	Inntekter ved Rikskonsertene		10.341.000	10.341.000
3324		Teater- og operaformål
		(jf. kap. 324)		8.881.000	8.881.000
	1	Inntekter ved Riksteatret		8.881.000	8.881.000
3326		Språk-, litteratur- og
		bibliotekformål
		(jf. kap. 326)		11.469.000	11.469.000
	1	Ymse inntekter		2.569.000	2.569.000
	2	Inntekter ved oppdrag		8.900.000	8.900.000
3328		Museums- og andre
		kulturvernformål
		(jf. kap. 328)		11.723.000	11.723.000
	1	Ymse inntekter		1.423.000	1.423.000
	2	Inntekter ved oppdrag		10.300.000	10.300.000
3329		Arkivformål
		(jf. kap. 329)		4.759.000	4.759.000
	1	Ymse inntekter		1.559.000	1.559.000
	2	Inntekter ved oppdrag		3.200.000	3.200.000
3334		Film- og mediaformål
		(jf. kap. 334)		17.934.000	17.934.000
	1	Ymse inntekter		5.500.000	5.500.000
	2	Inntekter ved oppdrag		5.800.000	5.800.000
	70	Gebyr		6.634.000	6.634.000
		Sum inntekter ramme 3		1.313.707.000	1.313.707.000
		Netto ramme 3		1.851.221.000	1.911.221.000

I.
Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at:

1.	Kulturdepartementet i 1998 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 59,4 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320, post 73.

2.	Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 1998 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 16,5 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322, post 50.

3.	Norsk filminstitutt i 1998 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8  mill kroner utover gitt bevilgning under kap. 334, post 74.

III.
Dekning av forsikringstilfelle

       Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.

IV.
Merinntektsfullmakt

       Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen for 1998 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

V.
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

       Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

1.	det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 % på staten og 30 % på regionen, jf. kap. 323 og 324.

2.	det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 % på staten og 30 % på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334.

3.	det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 % på staten og 40 % på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328.

VI.
Fastsetting av gebyr og avgifter m.m.

       Stortinget samtykker i at:

-	Gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr  1.

-	Gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr  1.

-	Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

-	Kringkastingsavgiften for 1998 for fjernsynsmottakere skal være kr  1.530.

-	Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften, og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst av kringkastingsavgiften.

-	NRKs sponsorinntekter ikke skal utgjøre mer enn 1,0 pst av de samlede driftsinntektene i selskapet.

7.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

7.1.1 Innledning

       Komiteen har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under ramme 3 Kulturdepartementet (jf. Innst.S.nr.5(1997-1998)). Ved Stortingets vedtak 26. november 1997 er netto utgiftsramme for ramme 3 fastsatt til kr  1.896.221.000 (jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998).

7.1.2 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettproposisjonen som regjeringen Jagland har lagt frem.

       Disse medlemmer ser at endringer i samfunnet har gitt endrede rammevilkår for kulturpolitikken. Utviklingen er preget av internasjonalisering, kommersialisering og nye utfordringer blant annet innenfor informasjonsteknologien. Konkurransen vil skjerpes på kulturfeltet. For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det etter disse medlemmers oppfatning en avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer er opptatt av at kunsten og kulturens bidrag til samvær, innsikt og utfoldelse behøves mer enn noen gang. Våre kulturinstitusjoner og den offentlige kulturpolitikken må ta ansvar for å ta vare på og bringe kulturarven videre, og stimulere til kreativitet og nytenkning gjennom nyskapende kunst.

       Disse medlemmer vil understreke at man for å øke etterspørselen etter kunst og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelighet. Dette kan man få til gjennom økt samarbeid mellom ulike kunstuttrykk, institusjoner og frie grupper. Disse medlemmer er opptatt av at riksdekkende institusjoner har en viktig oppgave som formidler og forvalter av kompetanse.

       Disse medlemmer er opptatt av kunstnernes kår og ønsker i framtiden å arbeide for å etablere særskilte stipendordninger til unge og nyutdannede kunstnere. Disse medlemmer understreker at et slikt arbeid må skje i samhandling mellom departementet og kunstnerorganisasjonene.

       Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur er etter disse medlemmers oppfatning å sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Dessuten bør kunstmuseene skape grunnlag for kunnskap og forståelse av hva billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur betyr for utvikling av vårt samfunn.

       Disse medlemmer er opptatt av at utsmykningen av statlige byggeprosjekt innarbeides i kostnadsrammen for det enkelte byggeprosjekt.

       Disse medlemmer er opptatt av å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og til å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. En musikkpolitikk skal bidra til å fremme musikk av høy kunstnerisk kvalitet fra en rekke genre, tidsepoker og kulturer. Det skal skapes ny musikk og nye verker og de skal formidles til flest mulig. Den kunstneriske fornyelsen må favne om et stort spekter av musikalsk uttrykk og rette seg mot mange forskjellige publikumsgrupper.

       Disse medlemmer vil understreke at scenekunstområdet omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Scenekunsten skal speile samtiden og ivareta den nasjonale og internasjonale kulturarv. Det er en utfordring å gi flest mulig i landet vårt et variert scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som man ønsker å formidle scenekunst til barn og unge og nye grupper som tradisjonelt ikke oppsøker teateret. Det er spesielt viktig å bruke ny norsk dramatikk og koreografi.

       Disse medlemmer er kjent med at det ikke har vært foretatt en gjennomgang av scenekunsten på de siste 10 årene og vil derfor påpeke at det er nødvendig å foreta en grundig gjennomgang på et område som har så stor økonomisk betydning. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 34 (1996-1997), Langtidsprogrammet 1998-2001 hvor det slås fast at « Norge mangler et tidsmessig bygg for opera, musikk/teater. Regjeringen vil derfor påta seg det kulturpolitiske løftet som bygging av en ny opera innebærer ».

       Disse medlemmer forventer at det legges fram en stortingsmelding om Operasaken i løpet av høsten 1997. Like viktig som lokaliseringsdebatten er debatten om hva det nye operahuset skal inneholde. En ny opera bør stimulere til nyskaping og trekke nye og større publikumsgrupper. Det bør derfor vurderes å gjøre operahuset til et møtested for ulike musikalske og sceniske uttrykksformer, samtidig som en åpner for sambruksmuligheter og kunstnerisk nytenkning på tvers av genre.

       Disse medlemmer er kjent med at det leses stadig færre bøker i Norge. Det er derfor viktig at det utprøves ulike tiltak for å øke leselysten. Gjennom et samarbeid mellom Folkebibliotek, forfattere og skoleverk og særskilte tiltak rettet mot barn og unge (signalprosjektet i Stavanger), kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst.

       Disse medlemmer ser at de viktigste utfordringene for museer med offentlig støtte er å innrette virksomheten sin slik at den tjener samfunnet og dets utvikling. Museene må derfor ikke opptre isolert fra det samfunnet de skal tjene. Museene skal være møteplasser der publikum skal ha opplevelser, tilegne seg kunnskaper og få forståelse for sammenhenger i tilværelsen. Museene må stille høye krav til kvaliteten i innsamlings-, forsknings-, bevarings- og formidlingsarbeid. På bakgrunn av NOU 1996:7 Museum, foreligger det en rekke tiltak til endringer i museumsstrukturen. Disse medlemmer imøteser en stortingsmelding om museene.

       Disse medlemmer ser viktigheten av samarbeid mellom staten og lokale myndigheter innenfor kulturområdet. Det er derfor viktig at signalprosjektene som er satt i gang, videreføres fram til år 2005. Dette vil skape nytenkning i kulturpolitikken, både på statlig og lokalt plan. Signalprosjektene må ha overføringsverdi og idiskapingsfunksjon for andre kommuner og vil være et viktig distriktspolitisk virkemiddel på kultursektoren.

       Disse medlemmer vil styrke det økonomiske grunnlaget for lokale organisasjoner gjennom endringer i de statlige spillene. Gjennom en sammenslåing fra 1999 av Det norske Pengelotteriet inkludert Flax med Norsk Tippings øvrige spill, vil man sikre at alle statlige spilleinntekter går til fordeling til idrett, kultur og forskning. Disse medlemmer ser positivt på at 10 mill. kroner av Flaxoverskuddet er tilført Kulturdepartementet til prosjekter for barn og unge.

       Det er viktig at dagens retningslinjer for tildeling av spillemidler gjennomgås med sikte på å sikre barn og unge fri adgang til idrettsanlegg som bygges med støtte fra spillemidlene.

       Disse medlemmer ser nødvendigheten av å sette i verk tiltak med sikte på større integrering av personer med flerkulturell bakgrunn i norsk kulturliv. Dette gjelder både som publikum, utøvere og ressurspersoner. Disse medlemmer er derfor opptatt av at Norsk Kulturråd får et nytt programområde for Flerkulturelt Kunstnerisk Arbeid i 1998 med en samlet bevilgning på 5 mill. kroner. Disse medlemmer synes det er viktig å prioritere arbeidet med å samle inn data om innvandrernes kulturbruk og om situasjonen for skapende og utøvende kunstnere med innvandrerbakgrunn.

       Disse medlemmer ønsker at markeringen av tusenårsskiftet skal foregå med røtter i historien og med blikket rettet mot framtida. En slik markering vil, etter disse medlemmers oppfatning, best forberedes gjennom et selskap hvor Kulturdepartementet har aksjemajoriteten. Det er viktig at dette selskapet arbeider nært sammen med kommunene for å sikre at selve markeringen skjer i hele landet.

       Disse medlemmer mener at grunnlaget for mediapolitikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Disse medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer mener det også i tida framover vil være viktig å legge til rette for et godt reklamefritt alternativ til de kommersielt finansierte TV- og radioselskapene. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.211(1996-1997) hvor man ønsket å legge til rette for en digitalisering av sendernettet når teknologien gjør dette mulig. Videreutviklingen av sendernettet sammen med digitalisering av telenettet gjør det etterhvert mulig å nytte fjernsyn og telefon til å ta i bruk nye tilbud. Ikke minst kan dette bidra til å øke tilbudet i distriktene, slik at tjenester som i dag ikke eksisterer i nærmiljøet gjøres tilgjengelige gjennom de ulike nett som eksisterer.

7.1.3 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at åndsfrihet og toleranse er en forutsetning for kulturell utfoldelse og for den enkeltes skaperevne. En kristen og humanistisk kulturarv er et felles verdigrunnlag for vårt samfunn. Disse medlemmer vil støtte et aktivt kulturliv og bidra til god tilgang på såvel profesjonelle kulturtilbud som egenaktivitet i et stadig mer flerkulturelt samfunn.

       Fortsatt bør fylkeskommuner, kommuner, andelslag/stiftelser og foreninger stå for bygging og drift av lokale og regionale kulturbygg, men disse medlemmer mener at statens bidrag må økes. Støtten til lokale og regionale kulturinstitusjoner må holdes oppe for å oppnå en best mulig geografisk og sosial spredning.

       Disse medlemmer vil støtte en stortingsmelding om bygging av ny opera med sikte på byggestart i løpet av stortingsperioden. Disse medlemmer vil også legge vekt på gode arbeidsforhold for utøvende kunstnere og kulturarbeidere, oppfølging av de rikspolitiske retningslinjer knyttet til lov om kulturminner og sikre lokal rekruttering til musikklivet bl.a. via musikk- og kulturskolene.

       Disse medlemmer er opptatt av å utvikle kulturelt mangfold og sikre at alle får tilgang på kulturopplevelser. Det er viktig å prioritere aktiviteter innrettet spesielt for barn og unge. Disse medlemmer vil stimulere frivillige kulturaktiviteter som en viktig motvekt mot økt kommersialisering i kulturlivet. Disse medlemmer vil legge større vekt på utformingen av « det offentlige rom », herunder kulturlandskapet og det lokale nærmiljø.

       Disse medlemmer vil vektlegge kulturelle aktiviteter både ut fra egenverdi og den forebyggende virkning de har. Det bør stimuleres til samarbeid på tvers av profesjonene og mellom offentlige myndigheter og frivillige krefter. De frivillige organisasjonene må sikres en trygg økonomi. Disse medlemmer mener det er uaktuelt å svekke organisasjonenes muligheter til inntekter gjennom lotterier.

       På grunn av den økende internasjonaliseringen i mediene, ser disse medlemmer at det er nødvendig med en aktiv innsats for å beholde det kulturelle ankerfestet for norsk språk. Derfor er det viktig å opprettholde innkjøpsordningen for skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur, og å bidra til at bransjeavtalen for bokomsetning opprettholdes. Slik kan like bokpriser og tilgjengelighet av bøker i hele landet sikres.

       Disse medlemmer ser at den raske utviklingen innen nye medier medfører en kulturpolitisk utfordring. Her må skolen og bibliotekene spille en sentral rolle. Opplæring og formidling er viktig for å gjøre informasjonen gjennom nye medier tilgjengelig for alle.

       Disse medlemmer mener ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende demokrati. Dette må være utgangspunktet for mediepolitikken. Herunder kommer også styrking av norskspråklig programutvikling og utvikling av norskspråklige utgivelser på CD-rom. Disse medlemmer mener at momsbestemmelsene skal vurderes i en slik sammenheng, samt opphavsrettslige bestemmelser for nettbaserte publikasjoner.

       Disse medlemmer mener det er viktig å motvirke den negative effekten vold i media kan ha på voldsutviklingen og annen kriminalitet. Dette må det arbeides med både nasjonalt og internasjonalt, særlig i forhold til å skjerme barn.

       Disse medlemmer mener NRK bør bestå som lisensfinansiert allmennkringkaster i framtiden, og være reklamefritt med begrenset sponsorvirksomhet. For å motvirke økt sentralisering av beslutninger og programproduksjon for TV og radio, mener disse medlemmer at NRKs distriktskontorer må videreutvikles som sterke og selvstendige enheter.

       Disse medlemmer ser en aktiv integreringspolitikk som nødvendig for å motvirke utviklingen av diskriminering og nye klasseskiller. Nøkkelen til gode resultater ligger ikke minst i at det utvikles kontakt og forståelse på tvers av folks etniske og kulturelle bakgrunn.

       Disse medlemmer vil gjennom lovgivning og på andre måter sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv. Undervisning i og på samisk styrker samenes identitet og kultur.

7.1.4 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sandberg og Bredvold, har som grunnholdning at kulturen i størst mulig grad skal være fri for politisk styring. Kultur må være basert på frivillighet og et personlig engasjement slik at enkeltmennesker med fantasi og kreativitet kan skape noe nytt. Statens rolle i denne prosessen bør være begrenset til å opprettholde den rettslige ramme for individets selvvalgte transaksjoner. Disse medlemmer mener at politisk målstyring av kulturlivet slik det praktiseres i dag fører til passivitet og stagnasjon.

       Disse medlemmer mener at kultur er et meget vidt begrep som hver enkelt innbygger tillegger særlige egenskaper. Det som oppfattes som positiv kultur av en person kan oppfattes som vulgaritet av en annen. Skillelinjene i norsk kultur går ikke på den individuelle oppfatning av kulturbegrepet, men mellom den kulturen som er støttet av offentlige midler og den kulturen som ikke omfattes av slike støtteordninger.

       Disse medlemmer mener kultur er noe som dyrkes frem av et samfunn på ulik basis. Kultur kan være noe helt personlig eller noe som oppfattes som allemannseie.

       Disse medlemmer vil at kulturen skal være folkestyrt, slik at folkets oppfatning av kultur vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i landet. I det ligger også at statlige støtteordninger som garantilønn, kunstnerstipend, billettsubsidiering ved operaen og lignende ordninger reduseres eller fjernes. Dersom en kunstner vil leve av sine kunstneriske fremstillinger bør vedkommende fremme den kunst som er salgbar uten statlige støtteordninger.

       Overføringer til kunst, kultur og fritidsaktiviteter er, isolert sett, store i Norge. Disse medlemmer ser et problem i å disponere midlene og yte en « rettferdig » fordeling. Det er etter disse medlemmers mening urealistisk å tro at den offentlige kultursatsingen i Norge noen gang skal bli i stand til å yte alle « rettferdighet », i den forstand at alle får sin del. Offentlige som private bidrag er og blir selektive, gitt på subjektivt grunnlag. I realiteten er det derfor ingen praktisk logikk i at offentlige kulturbyråkrater foretar valg på vegne av den enkelte. Man må forvente at det i et uavhengig marked finnes mennesker som er skikket til å fornye og videreutvikle felles kulturverdier.

       Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiets kulturpolitikk tar utgangspunkt i at hver enkelt selv betaler for de kulturelle tilbud man vil benytte seg av. På denne måten vil enhver eksisterende forskjellsbehandling mellom ulike kulturtilbud forsvinne. Etter disse medlemmers syn er det ingen prinsipielle ulikheter mellom en operaforestilling og f.eks. en rockekonsert.

       På denne bakgrunn har disse medlemmer i sitt primære budsjettforslag fremmet forslag om kraftige reduksjoner i det fremlagte budsjettforslag fra Regjeringen. På enkelte områder vil målet være en total nedbygging av støtteordninger over tid.

       Disse medlemmer vil samtidig påpeke Fremskrittspartiets skatte- og avgiftslettelser som gir den enkelte bedre råd til selv å betale for de kulturelle tilbud man ønsker å delta i.

       Da disse medlemmers primære forslag til ramme er falt, vil disse medlemmer begrense seg til å fremme forslag på enkelte områder, utover det som er opplegget fra regjeringspartiene og det et flertall er kommet frem til.

       Disse medlemmer vil generelt bruke kulturpenger på noen nasjonale viktige bygg/tiltak. For øvrig vil vi prioritere den « vanlige kultur » fremfor « finkultur ».

       Barn, ungdom og eldre vil prioriteres fremfor godt etablerte mennesker. Idrettslag, musikk og bl.a. amatørteater vil komme inn under disse forslag.

       Disse medlemmer viser til nedenstående tabell der Fremskrittspartiets primære forslag til ramme 3 og fordelingen på kapitler og poster fremgår:

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettforslag for rammeområde 3. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Bondevik. Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til regjeringens forslag. Alle tall i tusen kroner.

			St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Formål	Tillegg nr. 3	FrP

300		Kulturdepartementet	57.284	-10.000
	1	Driftsutgifter	57.284	-10.000
301		Deltaking i internasjonale
		organisasjoner
		jf. kap. 3301	20.009	-10.000
	74	De Forente Nasjoners
		organisasjon for undervisning,
		vitenskap og kultur UNESCO	14.488	-10.000
320		Allmenne kulturformål	384.700	-192.782
	1	Driftsutgifter	20.396	-7.000
	50	Norsk kulturfond	176.208	-80.000
	51	Norsk kassettavgiftsfond	28.686	-28.686
	60	Lokale og regionale kulturbygg	35.050	-15.050
	73	Nasjonale kulturbygg	53.700	-15.400
	76	Markering av tusenårsskiftet	22.000	-22.000
	78	Ymse faste tiltak	38.142	-18.300
	79	Til disposisjon	6.346	-6.346
321		Stipend og garantiinntekter	156.484	-84.000
	73	Kunstnerstipend m.m.	77.768	-49.000
	74	Garantiinntekter	66.663	-35.000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og
		design
		jf. kap. 3322	212.262	-93.301
	1	Driftsutgifter	87.334	-17.000
	45	Større utstyrsanskaffelser
		og vedlikehold	11.216	-2.000
	50	Utsmykking av offentlige bygg	18.422	-18.422
	61	Tilskudd til fylkeskommunale
		kulturoppgaver	8.889	-8.889
	72	Knutepunktinstitusjoner	20.602	-10.000
	73	Utstillinger	20.228	-10.000
	74	Visningsvederlag	16.990	-16.990
	75	Design, arkitektur og
		bygningsmiljø	12.910	-5.000
	78	Ymse faste tiltak	10.671	-5.000
323		Musikkformål
		jf. kap. 3323	393.184	-76.500
	1	Driftsutgifter	97.437	-16.500
	70	Nasjonale institusjoner	115.057	-20.650
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	69.271	-11.350
	78	Ymse faste tiltak	93.651	-28.000
324		Teater- og operaformål
		jf. kap. 3324	694.646	-203.422
	1	Driftsutgifter	77.228	-17.000
	60	Scenekunst i fylkeskommunene	2.422	-2.422
	70	Nasjonale institusjoner	399.648	-100.000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	183.845	-82.000
	73	Operaen i Kristiansund	5.500	-5.500
	78	Ymse faste tiltak	26.003	+3.500
326		Språk-, litteratur- og
		bibliotekformål
		jf. kap. 3326	271.654	-50.300
	1	Driftsutgifter	124.271	-20.000
	45	Større utstyrsanskaffelser
		og vedlikehold	11.023	-3.000
	62	Andre bibliotektjenester	18.806	-4.000
	73	Noregs Mållag	1.240	-1.240
	74	Det Norske Samlaget	5.254	-5.254
	78	Ymse faste tiltak	33.262	-16.806
328		Museums- og andre
		kulturvernformål
		jf. kap. 3328	325.288	-60.878
	1	Driftsutgifter	36.471	-10.000
	45	Større utstyrsanskaffelser
		og vedlikehold	6.900	+1.000
	60	Tilskuddsordning for muséer	109.082	-21.000
	70	Nasjonale institusjoner	109.088	-12.600
	72	Knutepunktinstitusjoner	13.580	-4.000
	78	Ymse faste tiltak	39.867	-14.278
329		Arkivformål jf. kap. 3329	136.953	-6.500
	1	Driftsutgifter	123.826	-4.000
	78	Ymse faste tiltak	3.857	-2.500
334		Film- og medieformål
		jf. kap. 3334	296.400	-86.000
	1	Driftsutgifter	73.900	-9.000
	21	Spesielle driftsutgifter	5.800	-1.000
	50	Audiovisuelt produksjonsfond	49.600	-6.000
	71	Produksjonstilskudd og
		billettstøtte til norske
		spillefilmer	97.900	-60.000
	73	Norsk Film A/S	21.600	-6.000
	78	Ymse faste tiltak	12.500	-4.000
335		Pressestøtte	264.250	-264.250
	71	Produksjonstilskudd	203.250	-203.250
	72	Tilskudd til pressekontorer	2.900	-2.900
	73	Anvendt medieforskning og
		etterutdanning	13.100	-13.100
	75	Tilskudd til samiske aviser	8.000	-8.000
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	35.550	-35.550
	77	Distribusjonstilskudd til
		avisene i Finnmark	1.450	-1.450
341		Idrettsformål	9.314	+900
	71	Idrettsstipend	4.300	-100
	72	Ymse tilskudd til idrettsformål	1.274	+1.000
		Sum utgifter ramme 3	3.224.928	-1.137.033
		Sum inntekter ramme 3	1.313.707	0
		Sum netto ramme 3	1.911.221	-1.137.033

7.1.5 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre legger vekt på at kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring i den nasjonale kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet og press mot nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens « kollektive hukommelse ». I en tid hvor kulturpåvirkningene utenfra blir stadig flere og sterkere, blir det stadig viktigere å utvikle vår egen kulturelle bevissthet og identitet. Uten et trygt forhold til eget kultur- og verdigrunnlag vil en ikke kunne utnytte impulsene utenfra på en positiv måte og i stedet lett stå i fare for å bli en passiv kulturimportør. Disse medlemmer legger stor vekt på denne nasjonale begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken.

       Disse medlemmer konstaterer at det offentlige hverken kan skape kultur eller skal dirigere kulturlivet. Det er heller ikke slik at bare de kulturtiltak som mottar offentlig støtte skal aksepteres som « høyverdige ». Det offentlige har allikevel en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at norsk kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Disse medlemmer mener at staten må ta et ansvar for « kulturlivets infrastruktur », bl.a ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, sørge for de faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Staten må også føle ansvar for å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet, bl.a. gjennom et landsdekkende formidlingsnettverk. Den offentlige kulturpolitikk må også legge vekt på å stimulere verdifulle lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

       Disse medlemmer henviser til at Høyre i B.innst.S.nr.I (1997-1998) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 1998, og til at Høyres alternative budsjett bl.a. representerer en stram finanspolitikk gjennom klare prioriteringer på utgiftssiden. Høyres alternative budsjett inneholdt forslag om visse reduksjoner av kulturbudsjettet i forhold til det opprinnelige budsjettforslag (fra regjeringen Jagland), samtidig som det gjennom omprioritering ville være mulig - innenfor en ramme av 30 mill. kroner - å styrke både nasjonale institusjoner og verdifulle regionale og lokale kulturtiltak. Høyres alternative budsjett ville derfor representere en økning av nivået for kulturbevilgningene i forhold til situasjonen i inneværende år.

       I samsvar med Høyres prinsipielle syn var Høyres alternative budsjettforslag bygget på en forutsetning om at hele den statlige pressestøtten skulle avvikles.

       Når det for øvrig gjelder Høyres prinsipielle synspunkter på mediepolitikken, henvises det til meldingen om kringkastings- og mediepolitikken, som nå ligger til behandling i komiteen.

7.1.6 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser. Det gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. I det perspektivet er det særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i og oppleve kunst og kulturytringer. Kunst og kultur er først og fremst goder i seg selv, men er også bra for folkehelsa og gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved dem. Det er viktig å gi rom for nyskapning, nytenkning og samarbeid mellom flere kunst- og kulturarter. Det er også viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet, og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge,

       Dette medlem ser positivt på planene om å markere tusenårsskiftet. En tusenårsmarkering må styrke og synliggjøre det eksisterende kunst - og kulturlivet og bidra til et kulturpolitisk løft, der alle kan delta. Styrking av solidaritet og det kollektive må stå helt sentralt i markeringen. Feiringen må bygge oppunder det flerkulturelle arbeidet. Den må inkludere solidaritetsorganisasjoner og kulturkontakter i andre land. Tusenårsmarkeringen må ikke bidra til å konstruere nye fiendebilder mot den vestlige sivilisasjonen. Dette krever god planlegging der det må legges sterk vekt på å hente inn impulser fra andre land og fra kulturer som har en annen tidsrekning enn vår egen. Forutsetningen for at tusenårsmarkeringen skal bidra til et kulturpolitisk løft, er større øking av kulturbevilgningene enn det både Jagland-regjeringa og Bondevik-regjeringa har funnet plass til.

       Dette medlem viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.1, om å styrke ramme 3 med 200 millioner og vil trekke fram følgende forslag tilhørende denne rammen:

Allmenne kulturformål

       Dette medlem mener det må settes av mer midler til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge. Midlene må i større grad enn i dag benyttes til å invitere kunstnere fra nye landsmenns hjemland.

       Dette medlem mener også det er behov for en styrking av innkjøpsordningen av skjønnlitteratur, særskilt en styrking av innkjøp av barne- og ungdomslitteratur.

       Dette medlem ser også et klart behov for å styrke lokale og regionale kulturbygg, slik at kultur når ut til hele befolkningen.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått følgende budsjettstyrking:

-	Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til innkjøpsordning for litteratur/oversatt skjønnlitteratur for barn og unge.

-	Det bevilges 6 mill. kroner ekstra til prosjekt «Kultur og helse».

-	Det bevilges 2,5 mill. kroner ekstra til Dramabank og Reprisefond/frie grupper.

-	Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper/nyskaping for barn og unge.

-	Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge.

-	Det bevilges 16 mill. kroner ekstra til markering av tusenårsskiftet.

-	Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Norsk Kassettavgiftsfond.

-	Det bevilges 34,5 mill. kroner ekstra til lokale og regionale bygg, derav 6 mill. kroner til Vitalitetssenter Møhlenpris i Bergen .

-	Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Folkeakademienes Landsforbund.

-	Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til LNU/ flerkulturelle tiltak.

-	Det bevilges 0,35 mill. kroner ekstra til Nordic Black Theatre.

Stipend og garantiinntekter

       Dette medlem viser til at det i St.meld. nr. 47 (1996-1997) om kunstnerne ble gjort et arbeid for å gjennomgå og styrke stipend- og garantiinntektsordninger til kunstnerne.

       Dette medlem ser ikke at dette arbeidet er fulgt opp på en god nok måte i de fremlagte budsjett og mener at det må en ytterligere styrking til for å gi kunstnerne muligheter til å utvikle seg videre og styrke kunstens plass.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått følgende budsjettstyrking:

-	Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til dokumentasjonsstipend for innvandrerkunstnere.

-	Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til stipend for yngre kunstnere.

-	Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til Garantiinntektsordningen.

Billedkunst, kunsthåndverk og design

       Dette medlem vil spesielt påpeke viktigheten av å styrke tiltak for utsmykking av offentlige bygg samt også gi kunstnere mulighet til utstillingsstipend.

       Dette medlem viser til den sentrale funksjonen for moderne kunst som Henie-Onstad Senteret har fått gjennom utstillinger av høg kvalitet, formidlingsarbeid, tverrkunstnerisk aktivitet og betydelig flerkulturell virksomhet. Drifta ved senteret må styrkes ved økte bevilgninger og ved at senteret får status som nasjonal institusjon.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått følgende:

-	Det bevilges 4 mill. kroner ekstra til utsmykking av offentlige bygg.

-	Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til utstillingsstipend.

-	Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til etablering av regionale formsentra.

-	Det bevilges 1,2 mill. kroner ekstra til knutepunktinstitusjoner/innkjøp av samtidskunst til kunstmuseene.

-	Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Henie-Onstad Senteret.

-	Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til Norsk Kunstårbok.

-	Det bevilges 0,15 mill. kroner ekstra til Seljordutstillingen, Telemark.

Musikkformål

       Dette medlem mener det er spesielt viktig med satsing på musikktilbud regionalt og lokalt, i form av musikkfestivaler, knutepunktinstitusjoner som Festspillene i Bergen og Nord-Norge og region-/landsdelsinstitusjoner, som symfoniorkestrene i Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. Dette medlem mener at de to nasjonalorkestrene i Oslo og Bergen må likebehandles. Dette innebærer at Musikselskabet Harmonien må få større bevilgninger.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått disse påplusninger på dette området innenfor en ansvarlig budsjettramme:

-	Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til skolekonserter.

-	Det bevilges 4,5 mill. kroner ekstra til festivaler.

-	Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til festspillene i Bergen og Nord-Norge.

-	Det bevilges 1,8 mill. kroner ekstra til symfoniorkestre i Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger.

-	Det bevilges 2,0 mill. kroner ekstra til Musikselskabet Harmonien.

-	Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til musikkverksteder/flerkulturelle musikkprosjekt.

-	Det bevilges 0,8 mill. kroner ekstra til Oslo Sinfonietta.

-	Det bevilges 3,2 mill. kroner ekstra til innkjøpsordning for musikk.

-	Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til musikkorganisasjonene/ Norges Musikkorps Forbund.

-	Det bevilges 0,35 mill. kroner ekstra til Norsk Folkemusikkformidling - etablering av database og formidling.

Teater- og operaformål

       Dette medlem mener det er viktig å gi amatørkulturen og det profesjonelle kulturlivet et løft, og mener det er av stor viktighet å styrke både de regionale og nasjonale teatrene, slik at det også gis mulighet til nyoppsetninger og utviklingsarbeid.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår:

-	Det bevilges 7,5 mill. kroner ekstra til nasjonale institusjoner (Den Norske Opera, Beaivvas Sami Teather, Den Nationale Scene, Det Norske Teater og Nationaltheatret).

-	Det bevilges 9,9 mill. kroner ekstra til region-/landsdelsinstitusjoner (Trøndelag Teater, Hordaland Teater, Agder Teater, Hedmark Teater, Nye Carte Blanche, Oslo Nye Teater, Teatret Vårt, Regionale operaer).

-	Det bevilges 0,2 mill. kroner ekstra til Bergen Internasjonale Teater.

-	Det bevilges 2,650 mill. kroner ekstra til Teaterbåten Innvik og Landsforbundet Teatrets Venner.

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

       Dette medlem mener at det er viktig å se at bibliotek har og vil få en stadig mer sentral plass i utdannings- og informasjonssamfunnet. I lys av dette er det viktig å styrke bibliotektjenesten, og særlig den mobile bibliotektjenesten og enkelte spesialbibliotek.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått følgende:

-	Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til mobilbibliotektjenesten.

-	Det bevilges 3,4 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek (Fengselsbibliotektjenesten, Nord-Sør-biblioteket, Samisk Spesialbibliotek, Bibliotektjeneste for innvandrere og flyktninger).

-	Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til Det Norske Samlaget.

-	Det bevilges 0,35 mill. kroner ekstra til norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek.

Museums- og andre kulturvernformål

       Dette medlem vil peke på museenes sentrale rolle når det gjelder å skape bevissthet om mangfold og egenart, både når det gjelder naturforhold og kultur- og samfunnsforhold i det ganske land.

       Dette medlem ser museums- og kulturvernarbeidet som særlig viktig for å øke kunnskapen om fortiden, skape innsikt i noen av sammenhengene i tilværelsen, og derved styrke identitetsfølelsen.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått en rekke påplusninger til museumsformål innen en ansvarlig budsjettramme:

-	Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til tilskuddsordning for museer.

-	Det foreslås 2.5 mill. kroner ekstra til Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

-	Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Norsk Bergverkmuseum.

-	Det bevilges 10,0 mill. kroner ekstra til Jugendsenteret.

-	Det bevilges 0,8 mill. kroner ekstra til Internasjonalt kultursenter og museum, Oslo.

-	Det bevilges 3,4 mill. kroner ekstra til Vassdragsmuseet Labro, Kvinnemuseet, Vestnorsk Utvandringssenter, Varanger Samiske Museum og Kvæntunet.

-	Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til Gjenreisningsmuseet Hammerfest.

-	Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til Vestlandske Kunstindustrimuseet.

-	Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Oslo Middelaldermuseum og -park.

-	Det bevilges 8,5 mill. kroner ekstra til tekniske og industrielle kulturminner.

Film- og medieformål

       Dette medlem mener det er viktig å støtte utvikling av norsk filmproduksjon.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende:

-	Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til produksjonstilskudd.

Pressestøtte

       Dette medlem mener det fremdeles er av stor viktighet å opprettholde tilskuddet til pressekontor og pressekontorene er fremdeles, etter dette medlems mening, et behov som er til stede. Dette er viktig selv om tilknytningen er blitt noe løsere siden ordningens opprinnelse.

       Dette medlem mener at pressestøtten må opprettholdes for å sikre en differensiert presse. Nr. 2-avisene og nisjeaviser har betydning for meningsutveksling og lokaldemokratiet.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått:

-	Det bevilges 7 mill. kroner ekstra til pressekontor.

-	Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til kurs- og etterutdanningstilskudd til småaviser.

-	Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til samiske publikasjoner.

-	Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Døves Tidsskrift.

-	Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Blikk.

Forliket mellom Arbeiderpartiet og Høyre

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forliket som er inngått mellom Arbeiderpartiet og Høyre vedrørende ramme 3. Dette medlem finner det ikke aktuelt for Sosialistisk Venstrepartis del å delta i et slikt forlik, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.I (1997-1998) har fremmet forslag om en høyere rammesum for dette området, men at det er finansiert gjennom reduserte utgifter eller inntekter utenfor dette rammeområdet. Dette medlem viser til de store og viktige oppgavene innenfor kunst- og kultursektoren, og mener at det må satses mer offensivt enn det er mulig innenfor den vedtatte rammen for dette området. Dette medlem mener at flertallets påplusninger isolert sett er svært positive, men viser til at komiteens øvrige medlemmer aksepterer premissene i det kuttet som er foretatt i pressestøtta i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Dette er det første « vellykkede » angrepet på pressestøtta, og kan bety en begynnelse på en gradvis avvikling. Dette medlem mener det kan få store konsekvenser for Nr. 2-avisers, lokalavisers og nisjeavisers eksistens. Dette medlem viser til at den eneste mulighet for å begrense de ledende mediers økende makt over samfunnsdebatten og dagsorden er å sørge for at det finnes alternativer. Dette medlem peker på Nr. 2-avisenes og lokalavisenes betydning som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som mulighet for informasjon om lokalt kulturliv.

7.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 3

7.2.1 Kap. 300 Kulturdepartementet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknad.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår ingen endringer til kap. 300. Disse medlemmer viser allikevel til Fremskrittspartiets alternative budsjett som inneholder et kutt i bevilgningen med 10 mill. kroner.

7.2.2 Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at Norge deltar i det organiserte internasjonale kultursamarbeid. Flertallet slutter seg til Regjeringens budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår ingen endring i kap. 301.

       Disse medlemmer mener en streng prioritering er nødvendig for å få ned de offentlige utgifter.

       Disse medlemmer ser ikke deltaking i organisert internasjonalt kultursamarbeid som noen sterkt prioritert oppgave og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgninger er kuttet med 10 mill. kroner.

7.2.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål

       Komiteen viser til at dette kapitlets bevilgning omfatter Norsk kulturråd, Norsk kassettavgiftsfond og kulturbygg. I tillegg kommer ulike bevilgninger som ikke dekkes av de øvrige budsjettkapitler på Kulturdepartementets budsjett.

       Komiteen vil videre peke på signalprosjektene som en viktig kulturpolitisk markering fram til hundreårsjubileet. Dette bidrar til et bedre samarbeid mellom lokale og sentrale myndigheter, og vil være et viktig distriktspolitisk virkemiddel der flere kommuner vil ha nytte av de enkelte prosjekter.

       Komiteen registrerer at de statlige styrerepresentantene som er oppnevnt i forbindelse med den nye funksjonsfordelingen nå har fungert en tid. Komiteen vil be departementet foreta en gjennomgang av sitt forhold til oppnevnte styrerepresentanter i tilskuddsinstitusjonene som får statstilskudd under denne ordningen, slik at det blir etablert en dialog med de statlige representantene.

Post 50 Norsk kulturfond

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens satsing på flerkulturelle tiltak, bruk av informasjonsteknologi på kunstområde samt støtten til de frie sceniske grupper med 7 mill. kroner.

       Flertallet viser til den store interessen for prosjektet « Kultur og helse ». Prosjektet ligger i krysningspunktet mellom kultur- og nærmiljøpolitikk og helsearbeid, og bidrar til at kulturaktiviteter blir tilgjengelige for mange som av en eller annen grunn ikke deltar i kulturaktiviteter. Flertallet vil understreke kulturlivets ansvar for å gi tilbud til alle, også til funksjonshemma mennesker.

       Det er viktig at en ved avslutningen av dette prosjektet setter av ressurser til en evaluering slik at det er mulig å bringe de positive erfaringer videre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på merknad fra representantene fra sentrumspartiene i B.innst.S.nr.2(1996-1997) og er enig i at prosjektet Kultur og Helse bør utvides.

       Dette medlem er opptatt av sammenhengen mellom tilgang på bøker, særlig skjønnlitteratur, og leseevnen til barn og unge. Rapporter viser at det er en bekymringsfull nedgang i leseevnen. Dette medlem ser positivt på Regjeringas signalprosjekt « Vi leser oss inn i år 2000 », men mener at det må settes i gang flere tiltak. Det er viktig å sikre barn og unge tilgang til oversatt skjønnlitteratur. Dette medlem vil derfor foreslå at det blir etablert en egen innkjøpsordning for oversatt skjønnlitteratur for barn og unge.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa opprette en innkjøpsordning for oversatt skjønnlitteratur for barn og unge. »

       Dette medlem vil peke på at organiseringa av presentasjon av norsk kultur i utlandet er sporadisk og mangelfull. British Council bruker like mye på kultursatsing i Norge som Norge bruker på verdensbasis. Dette medlem mener det bør vurderes om kultursatsinga bør organiseres under Kulturdepartementet, og at det i senere års statsbudsjett bør settes av betydelig mer midler.

       Dette medlem fremmer følgende forslag

       « Stortinget ber Regjeringa vurdere ny organisering og omfang på presentasjon av norsk kunst i utlandet. »

       Dette medlem forutsetter at Grenland Friteater får videreført bevilgningene på 1997-nivå (1,5 mill. kroner). Dette medlem ber departementet vurdere å overføre bevilgningene til Grenland Friteater til kap. 324 Teater- og operaformål.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres

       Komiteen vil vise til pilotprosjektet « Alternativ kulturhusmodell » i Molde der en legger til rette for en mere kostnadseffektiv og ressurssparende aktivitet. Et samspill mellom næringsliv og kulturinstitusjoner er viktig for å komme fram til gode tiltak på dette området, og komiteen ber departementet se nærmere på « Alternativ Kulturhusmodell »-systemet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at sentrumsregjeringen foreslår å øke posten med 10 mill. kroner. Flertallet er enig i at fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv og at statlige midler til lokale og regionale kulturbygg er en viktig investering som bidrar til å gjøre kunstopplevelser mer tilgjengelig for alle.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

       Komiteen viser til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Rikspolitisk Historisk Senter på Eidsvoll med 2,4 mill. kroner. Eidsvoll kommune ved ordføreren har imidlertid i brev til komiteen av 26. november 1997 gjort komiteen oppmerksom på at kommunen vil vurdere å trekke tilbake sitt tilsagn om økonomisk medvirkning til realiseringen av senteret.

       Komiteen mener derfor det vil være riktig å utsette opptrappingen av bevilgningene til Rikspolitisk Historisk Senter inntil forholdene omkring ansvarsfordelingen er nærmere avklart med departementet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen til Rikspolitisk Historisk Senter på Eidsvoll reduseres med 2,4 mill. kroner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til den påplussingen som er foreslått til Rikspolitisk Historisk Senter på Eidsvoll.

       Dette flertallet viser til brev fra Eidsvoll kommune som har forpliktet seg til å yte tilskudd på 8 mill. kroner og som ikke har vært kontaktet av departementet med tanke på å utvide rammene for bevilgninger. Dette flertallet ber departementet gjennomgå rutinene for tildeling av midler, slik at avtalepartnere blir tatt med i drøftinger dersom kostnadsrammene skal utvides.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til dokumentasjons- og museumsprosjektet NORVEG som er knyttet til Woksengs samlinger. Dette er et prosjekt som vil bidra til å etablere et senter for dokumentasjon av kysthistorien, samtidig som de kombinerer dette med et spennende formidlings- og reiselivsopplegg. Flertallet ser fram til en videre utvikling av dialogen mellom departementet og de berørte aktører.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at dokumentasjon og presentasjon av kystkultur og kysthistorie er viktig. Disse medlemmer er kjent med at flere organisasjoner og prosjektgrupper langs kysten gjør et godt arbeid på dette området. Disse medlemmer ønsker foreløpig ikke å fremheve ett prosjekt fremfor andre.

Post 76 Markering av tusenårsskiftet, kan overføres

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er opptatt av at vi får en god markering av tusenårsskiftet. Flertallet vil avvente en grundigere gjennomgang av dette fra departementet før en tar stilling til den endelige finansiering. Flertallet foreslår å bevilge 10 mill. kroner til dette formål over post 76. Dette er en økning på 8 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at den nåværende Regjering vil følge opp det arbeid den forrige regjeringen satte i gang med tanke på en verdig markering av tusenårsskiftet. Uten at det tas stilling til totalbudsjettet for markeringen, foreslår Regjeringen en raskere opptrapping av bevilgningen til markeringen. Dette begrunnes med det tidskritiske aspekt i saken.

       Disse medlemmer er enig i at dette er nødvendig for å komme i gang med planleggingen så raskt som mulig for å sikre at markeringen kan gjennomføres i tråd med intensjonene. Det er også viktig at feiringen kan bli en bred manifestasjon av de åndelige og kulturelle verdier vårt samfunn er bygget på.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering om markeringens innhold og framdrift. Det forutsettes at dette også vil omfatte en plan for den videre organisering og finansiering av prosjektet.

       Disse medlemmer mener at den foreslåtte bevilgning kan reduseres noe i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer foreslår at bevilgningen reduseres med 7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at det er nødvendig å planlegge hvordan tusenårsskiftet skal markeres. En eventuell økt bevilgning er først ønskelig når en har oversikt over planer, eventuelle investeringer o.l. Disse medlemmer synes primært det er uansvarlig å bevilge hele 22 mill. kroner uten å ha gjennomført planlegging og prioritering før man begynner arbeidet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at tusenårsmarkeringa må styrke og synliggjøre det eksisterende kunst- og kulturlivet og bidra til et kulturpolitisk løft over hele landet. Feiringen må bygge oppunder det flerkulturelle arbeidet, der det må legges vekt på å inkludere solidaritetsorganisasjoner og kulturkontakter i andre land. I planlegginga må det hentes inn impulser fra andre land, fra kulturer med en annen tidsrekning enn vår egen og fra « motstemmer » i Norge.

Post 78 Ymse faste utgifter

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til at departementet ønsker å sette i gang en kartlegging av kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner, og ber om at dette arbeidet settes i gang i forhold til allerede bevilgede midler over departementets budsjett.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til prosjekt « Galleri Bomuldsfabriken » og har merket seg den positive utviklingen som har skjedd.

       Dette flertallet foreslår at post 78 reduseres med 0,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet reduserer derfor posten med 0,8 mill. kroner.

7.2.4 Kap. 321 Stipend og garantiinntekter

       Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 47 (1996-1997) Kunstnarane, og til de respektive partiers merknader til denne, jf. Innst.S.nr.271(1996-1997). Det vises videre til resultatmålene der det understrekes at unge kunstnere skal prioriteres.

Post 73 Kunstnerstipend

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) som foreslo å innføre nye ordninger med arbeidsstipend rettet mot unge kunstnere i etableringsfasen og en aspirantordning for kunstnere. Disse medlemmer vil holde fast ved forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) og går inn for at aspirantordningen innføres. Dette gir et tilbud til 18 kunstnere. Flertallet viser til at St.prp. nr. 1(1997-1998) økte post 73 fra 37 mill. kroner til 68,8 mill. kroner. Flertallet vil foreslå å styrke posten for arbeidsstipend til yngre kunstnere ytterligere med 5,8  mill. kroner fordelt på 37 nye arbeidsstipend, slik at det totale antallet blir 162. Flertallet bevilger totalt 74,6  mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at arbeidssituasjonen for yngre kunstnere er svært vanskelig, jf. St.meld. nr. 47 (1996-1997), og støtter Regjeringens forslag om å øke antall arbeidsstipend med 40 til 165.

       Disse medlemmer viser videre til forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) Om opprettelse av en aspirantordning for yngre kunstnere ved tilskuddsinstitusjoner og andre profesjonelle kulturinstitusjoner. Disse medlemmer slutter seg til forslaget fra Regjeringen om å gjøre ordningen til en hospitantordning og at bevilgningen økes med 3 mill. kroner for å gi flere kunstnere denne muligheten og for at ordningen skal komme flere institusjoner ut over landet til gode. Disse medlemmer er også enig i at region-/landsdelsinstitusjonene på scenekunstområdet vektlegges ved fordelingen.

       Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge totalt 77,8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets kulturpolitikk som konkluderer med at kunstnere også må basere seg på å leve av det de får omsatt av sin produksjon.

       Disse medlemmer vil primært redusere post 73 Kunstnerstipend m.m. med kr  5.900.000 og post 74 Garantiinntekter med kr  10.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til særmerknad fra Høyre i innstillingen om Kunstnermeldingen, jf. Innst.S.nr.271(1996-1997), hvor det bl.a. blir understreket at det er viktig å arbeide for økt bruk og utbredelse av kunstnernes arbeid. Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for en nedbygging av garantiinntektsordningen, med sikte på en avvikling. Midlene bør isteden brukes til stipendier, både til å øke antallet stipendier og til å øke størrelsen på det enkelte stipend.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merka seg forslaget fra Regjeringa om å øke antall stipend for yngre kunstnere. Dette medlem vil understreke betydningen av at ordninga bygges ut. Dette medlem er skuffa over at Garantiinntektsordninga ikke er styrka. Garantiinntekten har bidratt til at det er mulig for kunstnere å leve og bo utenfor Oslo. INAS-undersøkelsen (Rapport 96:1) viser at Garantiinntektsordninga er økonomisk og kunstnerisk meget vellykket.

       Dette medlem peker på viktigheten av at flere kunstnere med innvandrerbakgrunn får muligheter til å delta i det norske kunstliv i kunstnerorganisasjonene. Dette medlem mener at det bør opprettes en form for dokumentasjonsstipend for kunstnere med innvandrerbakgrunn, slik at de kan få dokumentert at de innehar kompetanse som trengs for å bli medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner.

7.2.5 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i hovedmål og resultatmål som departementet legger til grunn. Det er særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Flertallet vil peke på at det er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner om formidling av billedkunst og kunsthåndverk for barn og unge.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår ingen endringer på kap. 322.

       Disse medlemmer vil allikevel vise til Fremskrittspartiets kulturpolitikk som krever at også billedkunstnere, kunsthåndverkere og designere skaffer seg utkomme av eget arbeid.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

       Komiteen har merket seg at utsmykkingskostnadene fra og med 1998 skal dekkes over det enkelte byggeprosjektets budsjett, og at 1998 blir et overgangsår med ny og gammel ordning.

       Komiteen vil understreke at ikke all statlig byggevirksomhet har det samme behov for utsmykking av offentlige bygg, og at prosentsatsen av byggekostnadene som skal gå til utsmykning derfor vil variere fra 0,5 - 1,5 %.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg gir arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere og er en viktig formidler av kunst.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at det er viktig at det for hovedtyngden av bygg blir satt av minst 1 % av byggekostnadene til kunstnerisk utsmykking.

       Disse medlemmer har merka seg kategorisering av statlige bygg, jf. vedlegg til kgl. res. av 5. september 1997 om ordningen av utsmykking av statlige bygg. Bygg som har mange brukere, f.eks. statlige skoler og bygg ved universiteter og høgskoler, er plassert i kategori 3, der 0,75 % av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa endre ordningen for utsmykking av statlige bygg, ved at nåværende kategori 3 blir innlemmet i kategori 4 der 1 % av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking. »

Post 61 Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslår regjeringen Bondevik en videreføring av tilskuddet til Seljordutstillingen på kr  150.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i forslaget.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det er behov for mer innkjøpsmidler til samtidskunst i kunstmuseene. Disse medlemmer vil be om at det blir vurdert avsatt mer midler til dette formål i statsbudsjettet for 1999.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

       Komiteen vil understreke at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran og vise eksempel på god arkitektur og byggekunst. I denne sammenhengen har statlige etater som Husbanken, Statsbygg og Statens Vegvesen et særlig ansvar. Det samme gjelder fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Komiteen har med tilfredshet merket seg det arbeidet som er satt i gang på ulike nivåer, bl.a. som følge av den nye plan- og bygningsloven, med sikte på å lage veiledninger som viser hvordan byggeskikk og estetisk kvalitet kan ivaretas i utformingen av våre omgivelser.

       Komiteen viser til at departementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om arkitektur. Komiteen forutsetter at dette skjer i samarbeid med alle relevante departementer.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at mesteparten av midlene til dette formål brukes til Norsk Form som er en nasjonal institusjon. Det ligger en stor rikdom i de store regionale forskjeller mht. klima, farger, lys materialer og formtradisjon. Et stort kreativt potensial kan utløses ved at oppgaver og aktører kobles på landsdelsnivå. Dette medlem foreslår derfor at departementet utreder etablering av regionale formsentra.

       Dette medlem ber videre departementet vurdere å opprette en egen innkjøpsordning for design.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

I.

       « Stortinget ber Regjeringa vurdere å opprette egen innkjøpsordning for design. »

II.

       « Stortinget ber Regjeringa om å utrede etablering av regionale formsentra. »

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videreføre bevilgningen på 300.000 kroner til Kunstårboken, og viser til at KIK selv forventer at Kunstårboken kan bli selvfinansierende.

Henie-Onstad Senteret

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den sentrale funksjon for moderne kunst som Henie-Onstad Senteret har fått gjennom utstillinger av høg faglig kvalitet, formidlingsarbeid, tverrkunstnerisk aktivitet og betydelig flerkulturell virksomhet.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil styrke institusjonen og foreslår at Henie-Onstad Senteret får en økning av bevilgningen på 1 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den sentrale funksjonen for moderne kunst som Henie-Onstad Senteret har fått gjennom utstillinger av høg kvalitet, formidlingsarbeid, tverrkunstnerisk aktivitet og betydelig flerkulturell virksomhet. Dette medlem vil styrke institusjonen og foreslår at Henie-Onstad Senteret får en økning av bevilgningen på 2 mill. kroner snarest og senest ved neste års budsjett. Dette medlem vil videre be departementet vurdere om kunstsenteret bør få status som nasjonal institusjon/knutepunktinstitusjon.

7.2.6 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

       Komiteen er enig i at målet for norsk musikkpolitikk bl.a. må være å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Komiteen har merket seg arbeidet med å styrke musikkformidlingen bl.a. ved å styrke de lokale arrangørledd.

       Komiteen har videre merket seg at tildeling av midler til musikkfestivaler, en ordning som forvaltes av Rikskonsertene, vil tre i kraft fra 1998. Siden ordningen er ny går komiteen ut fra at tildelingen for 1998 ikke vil avvike betydelig fra tildeling tidligere år uten at de aktuelle festivaler i god tid har fått melding om dette.

       Komiteen har også merket seg omleggingen av landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge og slutter seg til dette.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har økt bevilgningene til musikkfestivaler med 3 mill. kroner. Komiteen er positivt til dette, og støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti etterlyser en vurdering av de økonomiske konsekvensene, for de institusjonene som får økte utgifter som følge av ny skattlegging av utenlandske artister (jf. flertallsmerknad fra finanskomiteen i Innst.O.nr.22(1996-1997)). Norsk kulturliv har behov for utenlandske impulser fra artister og forestillinger på høyt nivå.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringa vurdere en form for økonomisk kompensasjon for institusjoner og organisasjoner som mottar store deler av sine inntekter via offentlige tilskudd, og som nå får økte utgifter som følge av ny skattlegging.

       Dette medlem mener at bevilgninger til musikkverksteder bør utvides slik at det kan legges til rette for flerkulturelle musikkprosjekt (« den 4. sjanger »). Dette ville være en verdifull oppfølging av St.meld. nr. 17 (1997-1998) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.

       Dette medlem vil understreke hvor viktig det er å stimulere til formidling av samtidsmusikk. Oslo Sinfonietta er et av de få fora i landet der framføring av ny norsk komposisjonsmusikk har høyeste prioritet. Ensemblet anses som et viktig forum for utviklingen av musikerkompetanse på norsk og utenlandsk samtidsmusikk, og er et av de få profesjonelle ensembler som følger opp behovet for presentasjon, formidling og nytolking av den nye musikken, lokalt og nasjonalt (jf. Evaluering av Oslo Sinfonietta, Norsk kulturråd). Ensemblet har til nå vært drevet på idealistisk grunnlag med litt offentlig støtte. Dette medlem ber om at eksistensgrunnlaget for Oslo Sinfonietta blir sikret gjennom økte og forutsigbare bevilgninger.

Post 70 Nasjonale Institusjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, foreslår å bevilge ytterligere 500.000 kroner til Musikselskabet Harmonien.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Regjeringens styrking av de profesjonelle symfoniorkestrene i Norge og vil støtte dette. Flertallet registrerer at Stavanger symfoniorkester ikke har blitt tilgodesett med en tilsvarende økning, og foreslår derfor å øke bevilgningen til Stavanger symfoniorkester med 450.000 kroner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til det arbeidet som gjøres i Kristiansand symfoniorkester og foreslår å styrke dette orkesteret med 0,6 mill. kroner. Post 71 økes derfor med 1.050.000 kroner i Innst.S.nr.1(1997-1998).

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett, med 1,8 mill. kroner ekstra til symfoniorkestrene i Kristiansand, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har registrert det viktige arbeidet som skjer gjennom festspillene i Nord-Norge. Spesielt er satsingen på barn og unge i tråd med de prioriteringer flertallet gjør. Flertallet foreslår å styrke Festspillene i Nord-Norge med 500.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett, der Sosialistisk Venstreparti har foreslått en påplussing på 1,5 mill. kroner til Festspillene i Nord-Norge og Bergen.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Statskonsult er i ferd med å foreta en gjennomgang av statens tilskudd til rock. Disse medlemmer vil understreke at rock er et viktig ungdomskulturelt uttrykk, og er innstilt på en fortsatt satsing på dette området. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake til dette når Statskonsults rapport foreligger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor partiet ønsket å kutte bevilgningen med 76.500.000 kroner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknad i finansinnstillingen der det fremgår at partiet vil prioritere barn, ungdom og eldre fremfor godt etablerte mennesker.

       Disse medlemmer ønsker derfor å styrke bevilgningen til post 78 ymse faste tiltak med 3.000.000 kroner fordelt på Norges Barne- Ungdomskorforbund, Norsk Musikkskoleorkester og Musikk og ungdom.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at målgruppen for festivalene er musikkfestivaler av høy kvalitet. Disse medlemmer mener at festivaler som arrangeres årlig, som har minimum tre dagers varighet og som har innslag av nyskaping bør prioriteres høyt ved tildeling av offentlige tilskudd.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for en samordnet informasjonstjeneste med tilbud om formidling i regi av Norsk Folkemusikkformidling/Norsk Folkemusikk- og Danselag. En slik tjeneste vil være et viktig redskap for å profesjonalisere og utbre norsk folkemusikk og bygdedans.

7.2.7 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

       Komiteen viser til mangfoldet og allsidigheten i scenekunsten som omfatter et stort antall kunstneriske uttrykksformer. Karakteristisk for de senere års utvikling er stor evne til kreativitet når det gjelder å finne nye, utradisjonelle innfallsvinkler for å nå fram til et bredt publikum. I denne sammenhengen er viljen til utprøving av nye samarbeidsformer med bl.a. vekt på samspill mellom profesjonelle og amatører svært positiv.

       Komiteen har merket seg at oppsetningen av norsk dramatikk ved de faste teaterscenene utgjorde 30 % av det totale antallet teateroppsetninger de to siste årene, og at oppsetninger av frie sceniske grupper, hovedsakelig bestående av konseptuell scenekunst, kommer i tillegg.

       Komiteen vil videre påpeke at tilgjengeligheten til ulike teater/operaformer er geografisk skjevfordelt. De største byene og i særlig grad Oslo-området har både det største tilbudet og den høyeste besøksandelen blant befolkningen.

       Den fremtidige satsingen innen scenekunstområdet må derfor etter komiteens oppfatning ha som mål å øke tilgjengeligheten for alle grupper i samfunnet. I de senere år har utbyggingen av kulturbygg med moderne sceneutstyr i svært mange lokalsamfunn åpnet større muligheter for å ta imot gjestende kunstnere. Det må vises vilje til fleksibilitet både fra utøvere og lokale arrangørers side for å bidra til utvikling av et aktivt kulturtilbud i Distrikts-Norge.

       Komiteen viser til flertallets merknad i B.innst.S.nr.2(1996-1997) vedrørende etablering av et profesjonelt tegnspråkteater i Norge. Komiteen viser til at Riksteaterets utredning nå foreligger. Komiteen vil også vise til Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede for 1997-2001 hvor et profesjonelt døveteater er oppført som et eget prosjekt.

       Komiteen vil videre peke på at et døveteater må etableres på de døves premisser, og at en samlokalisering med Døves Video vil være naturlig og må vurderes. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med denne saken.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil i denne sammenheng understreke scenekunstens betydning for formidlingen og videreutviklingen av norsk og samisk kultur og tradisjon og at dette fortsatt må være et viktig mål innenfor de ulike grener av scenekunsten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er sterkt ønskelig å sette i verk tiltak som kan stimulere til fornyelse og nyskapning ved teatrene. I dag er budsjettsituasjonen for de fleste teatre slik at det er vanskelig å finne midler til spesielle satsinger. Disse medlemmer mener at et teaterfond kan være et egnet tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre gjentok derfor i sitt alternative budsjett forslaget om at det skulle etableres en prosjektfinansieringsordning, og at det skulle bevilges 3 mill. kroner til et slikt prosjektfond. Siden Høyres primærforslag ble nedstemt i finansdebatten, vil ikke forslaget bli fremmet på nytt i denne innstilling.

Ny post 60 Scenekunst i fylkeskommunene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet til Kulturbåten Innvik på 2,4 mill. kroner og at tilskuddet bevilges under ny post 60 Scenekunst i fylkeskommunene og kanaliseres til Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner. Kulturbåten Innvik er et svært positivt kulturtiltak som formidler verdifull scenekunst ut til mange lokalsamfunn som ellers ikke har teatertilbud og flertallet støtter forslaget.

       Flertallet viser for øvrig til at Regjeringen foreslår å bevilge tilskuddet til Kulturbåten Innvik under ny post 60 Scenekunst i fylkeskommunene og kanalisere det til Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner. Flertallet er enig i dette.

Post 70 Nasjonale institusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen med det første vil legge fram to viktige saker som omhandler rammevilkårene til Den Norske Opera. Den ene dreier seg om pensjonsmulighetene for flere av kunstnergruppene ved operaen og den andre er den såkalte Operameldingen som gjelder spørsmålet om ny nasjonal operascene. Flertallet regner derfor med å komme tilbake til en omfattende drøfting av den fremtidige operasatsingen i Norge i forbindelse med de nevnte sakene fra Regjeringen.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til den vanskelige situasjonen den Norske Opera er kommet i ved at Ot.prp.nr.69(1996-1997) Om lov om pensjonsordninger for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den norske Opera ikke er behandlet i vår.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre ønsker å bevilge 2 mill. kroner til Den Norske Opera for å kompensere for pensjonsutbetalingene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til den vanskelige økonomiske situasjon Den Norske Opera er kommet i. For å kunne gi Den Norske Opera større muligheter til en bedre opera- og ballettformidling foreslår disse medlemmer en styrking av driftsbudsjettet ved å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett med 2 mill. kroner ekstra til Den norske Opera.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til forslaget fra Regjeringen om å øke bevilgningen til Trøndelag Teater og støtter dette. Trøndelag Teater har nettopp flyttet inn i nytt moderne bygg som krever økte driftsutgifter for å kunne utnytte bygget på en tilfredsstillende måte.

       Flertallet har merket seg at Trøndelag Teaters økte utgifter i forbindelse med nybygg er betydelige.

       Flertallet har merket seg de planene Teateret Vårt i Molde har for videreutvikling og ønsker å bevilge 200.000 kroner ekstra til teateret.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre har merket seg det gode arbeid Haugesund Teater har gjort og foreslår en økning i bevilgningen på 1 mill. kroner til dette.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår en økning av bevilgningen til Trøndelag Teater på 1 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre har merket seg det gode arbeidet som Hordaland teater har gjort og bevilger 0,2 mill. kroner til teatret.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet foreslår en økning i bevilgningen til Haugesund Teater på kr  450.000.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett der Sosialistisk Venstreparti har foreslått en påplussing på 9,9 mill. kroner til region/landsdelsinstitusjoner (Trøndelag Teater, Haugesund Teater, Hordaland Teater, Agder Teater, Hedmark Teater, Nye Carte Blanche, Oslo Nye Teater, Teateret Vårt, Regionale Operaer).

Ny post 73 Distriktsopera

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har fulgt utviklingen av musikkteater og operavirksomhet som har blitt etablert på ulike steder i landet, og er opptatt av at disse får utvikle seg som en distriktspolitisk satsing utenfor de sentrale, etablerte institusjonsmiljøer i hovedstaden. Operaen i Kristiansund, Ringsakeroperaen og Steinvikholm Musikkteater er alle institusjoner som bidrar til å gi et desentralisert tilbud innen en musikkgenre som har hatt begrenset tilgjengelighet før. Samtidig klarer disse institusjonene å kombinere et spennende samspill mellom amatører og profesjonelle aktører. Flertallet er opptatt av at musikk-, teater- og operatilbud blir tilgjengelig flere plasser i landet. Det er derfor viktig at det ikke bare satses på store nasjonale institusjoner, men at det også skjer en distriktspolitisk satsing. På denne bakgrunn vil flertallet forandre overskriften på denne posten for å styrke denne profilen på budsjettet. Ikke minst er flertallet opptatt av at kulturtilbudet bør styrkes som et ledd i våre politiske målsettinger om å opprettholde bosettingsmønsteret, og sørge for at flyttestrømmen kan begrenses gjennom å gi et tjenestetilbud i distriktene som også på kultursektoren kan være variert og av god kvalitet. Derfor foreslår flertallet å styrke disse institusjonene. Over post 324.73 gis Ringsakeroperaen en økning på 0,3 mill. kroner og bevilgningen på kap. 324.78 flyttes til kap. 324.73, slik at total bevilgning blir kr  600.000. Steinvikholm musikkteater bevilges 0,3 mill. kroner, i tillegg til styrkingen av Operaen i Kristiansund med 0,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter en distriktspolitisk satsing på musikkteater og operavirksomhet, utenfor de sentrale, etablerte institusjonsmiljøer. Dette vil ha stor betydning for samarbeid mellom amatører og profesjonelle aktører, berike det lokale kulturlivet og føre til økt tilgjengelighet.

       Disse medlemmer viser til den kommende operameldingen og ber om at Regjeringa inkluderer satsing på regional/distriktsopera.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med en påplussing på 1 mill. kroner til regionale operaer.

Ny post 73 Operaen i Kristiansund

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til sine merknader under ny post 73 Distriktsopera.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg den positive utviklingen ved Operaen i Kristiansund.

       Disse medlemmer foreslår en økning til Operaen i Kristiansund på 500.000  kroner utover Regjeringens forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteen viser til Regjeringens forslag om å videreføre tilskuddene til Nord-Trøndelag Teater, Buskerud Teaterverksted, Vestlandske Teatersentrum og Østfold Teaterverksted på samme nivå som i 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at tilsvarende beløp reduseres på post 78 Norsk Amatørteaterråd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til det arbeidet som er gjort i forbindelse med opprettelsen av Regionalt kulturverksted i Drammen. Kulturverkstedet skal være et prosjekt-teater med hovedvekt på samarbeid mellom profesjonelle og amatører.

       Flertallet ønsker å bevilge 1 mill. kroner til Regionalt kulturverksted i Drammen.

       Flertallet viser til at bevilgningen til Ringsaker operaen er flyttet til post 73. Dette medfører redusert bevilgning på denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det foregår en betydelig utvikling av musikkteater og operavirksomhet over hele landet. Dette er svært positivt med tanke på rekrutteringen til den nasjonale operaen. Et av de tiltakene som har vært på beddingen i flere år er Stiftelsen Musikkteateret i Trondheim. Stiftelsen Musikkteatret tar sikte på å utnytte synergieffektene av eksisterende institusjoner; teater, orkester og scener, samt det tilfang av kunstnere, dels profesjonelle, i landsdelen som ikke har engasjement der.

       Disse medlemmer foreslår at Stiftelsen Musikkteatret i Trondheim gis en bevilgning på kr 700.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett som hadde et kutt i bevilgningen på 203.422.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknad i finansinnstillingen og foreslår en økning på 7.000.000 kroner øremerket Norsk Amatørteaterråd til amatørteatervirksomhet på post 78. Disse medlemmer foreslår en regelendring slik at alle frivillige organisasjoner som driver teatervirksomhet kan oppnå støtte gjennom søknad.

       Disse medlemmer ønsker videre å opprettholde noe av kuttet av bevilgningen til Nasjonale Institusjoner post 70 ved å redusere med kr  10.000.000.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på den viktige funksjonen Stiftelsen Bergen Internasjonale Teater har som spennende og nyskapende samtidsteater på Vestlandet. Stiftelsens formål er å produsere og presentere norsk og internasjonal samtidskunst, med særlig vekt på internasjonalt samarbeid så vel som samarbeid mellom forskjellige kunstarter. BIT har svært knappe økonomiske rammebetingelser og trenger økte offentlige bevilgninger som kan sikre videre drift. Dette medlem mener at departementet bør vurdere om BIT bør inn som fast post på Kulturdepartementets budsjett. Dette medlem ber også departementet vurdere søknaden fra BIT om deltakelse for å realisere videre utbygging av BIT Teatergarasjen.

7.2.8 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

       Komiteen har merka seg at det vert gjort eit godt arbeid med å betra publikum sin tilgang til bøker av alle slag.

       Komiteen meiner det er viktig å arbeida for at fleire folkebibliotek skal kunna tilby publikum tilgang til Internett og dermed utvida biblioteka sitt virkeområde i ei ny mediaverd. Komiteen går inn for at biblioteka blir utvikla som møteplass og informasjonssenter mellom anna gjennom bruk av ny informasjonsteknologi. Komiteen støttar derfor dei prosjekta som proposisjonen føreslår.

       Komiteen viser til at Regjeringa vil leggje fram ei stortingsmelding om folkebibliotekane der særleg auka tilgjenge til ny teknologi vil bli tatt opp. Skolebibliotekenes rolle vil bli vurdert i denne samanheng. Komiteen ser positivt på dette.

Noregs Mållag og Det Norske Samlaget

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Sentarpartiet og Sosialistisk Venstreparti finn det rett at tilskotet til Noregs Mållag og Det norske Samlaget framleis blir løyvt under eigne postar, og at Samlaget får vederlag for bortfallet av den tidlegare statsgarantien, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Desse medlemene stør Regjeringas framlegg til løyving.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser at ordningen med statsgaranti for Det Norske Samlagets kassakreditt ble etablert i 1968 og var en forutsetning for at Det Norske Samlaget kunne oppnå kassakreditt. Kredittmarkedet har endret seg vesentlig siden ordningen trådte i kraft. I dagens kredittmarked kan DNS oppnå kassakreditt på de samme vilkår som Samlaget hittil har hatt med statsgaranti.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at statsgarantiordningen for DNS avvikles fra og med 1998. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgninger.

Litteraturfestivaler o.l.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at eventuell statlig støtte til jubileumsmarkeringer fortsatt bør vurderes fra tilfelle til tilfelle. Flertallet mener at slik støtte i hovedsak bør begrenses til markering av « store » jubileer for forfattere av ubestridt nasjonal betydning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er også klar over at det år om anna er jubileumsmarkeringar for norske forfattarar. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringa få ei avklaring på kriteriene for statleg støtte til slike markeringar.

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjend med at det vert arrangert fleire litteraturfestivalar årleg i landet. Desse kjem ulikt ut når det gjeld statleg støtte. Desse medlemene vil derfor be Regjeringa vurdere kriterier for statleg støtte til litteraturfestivalar i tråd med det som finst for musikkfestivalar.

Post 01 Driftsutgifter

       Komiteen vil understreka at det er eit viktig mål for bibliotekverksemda å sørgja for litteratur- og bibliotektenester for synshemma og andre med lesevanskar. Det er av avgjerande betydning at blinde og svaksynte elevar får sitt studiemateriell til rett tid ved skulestart.

       Komiteen mener at det er av stor betydning at blinde og svaksynte har reell medbestemmelse i en så viktig serviceinstitusjon som Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek. Komiteen vil derfor be Regjeringen om snarest mulig å sikre en tilfredsstillende brukermedvirkning i denne institusjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil øke bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek med 350.000 kroner for å stimulere bibliotekets arbeid med å gjøre folkebiblioteklitteraturen tilgjengelig for blinde og svaksynte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til ønsket om en mer liberal kulturpolitikk samt behovet for en streng prioritering for å redusere de offentlige utgifter. Derfor reduserte disse medlemmene kapitlet med kr  50.300.000 i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag. Samtidig vil disse medlemmer påpeke behovet for å prioritere barn og ungdom også under dette kapitlet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett der Sosialistisk Venstreparti har foreslått en påplussing på 0,35 mill. kroner til Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek for å stimulere bibliotekets arbeid med å gjøre folkebiblioteklitteraturen tilgjengelig for blinde og svaksynte.

Post 60 Mobil bibliotekteneste og biblioteklokale

       Komiteen har merka seg at talet på bokbussar har gått ned samanlikna med 1996. Samstundes har talet på kommunar som er tilknytta bokbussane auka. Komiteen ser at med dette kan tilbodet i den enkelte kommunen bli svekka ved sjeldnare besøk pga. større virkeområde.

       Bokbussane er eit ledd i det nasjonale biblioteknettverket og kjem serleg barn tilgode.

       Som ei motvekt mot dei nye mediavanane, meiner komiteen det er svært viktig å stimulera leselysta til barn og unge.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.2(1995-1996) der flertallet gikk inn for en opptrappingsplan på 5 år for statlige fengselsbibliotek. Fengsel som har ventet i årevis må få bibliotektjenester. Innsatte i fengsel med bibliotek låner langt flere bøker enn det som ellers er vanlig. Fengselesbibliotekene er viktige, ikke bare som kilder til opplevelser, men også når det gjelder opplæring og lesetrening, miljø og sosial trening i institusjonene. Dette medlem er skuffa over at bevilgningene til fengselsbibliotek ikke er økt og mener at flertallsmerknaden i Innst.S.nr.2(1995-1996) må følges opp ved økning i bevilgningene på minst 500.000 kroner pr. år inntil en har nådd et akseptabelt nivå.

       Dette medlem mener at bibliotektjenestene til innvandrere og flyktninger må bli bedre. Dette medlem ser bedre tilgjengelighet og tilbud som en oppfølging av St.meld. nr. 1(1996-1997) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.

Post 62 Andre bibliotektjenester

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) der det er foreslått å opprette en arbeidsgruppe for IT, for å se på andre sektorovergripende spørsmål innenfor bibliotek, arkiv og museum. Flertallet viser til at det forutsetter en samlokalisering av Riksbibliotektjenesten, Statens Bibliotektilsyn og Norsk Museumsutvikling.

       Flertallet har også merket seg kontakten mellom partene med tanke på samlokalisering. Både Statens Bibliotektilsyn og Norsk Museumsutvikling vil i løpet av 1998 ha nye lokaliteter pga. at deres nåværende leiekontrakter går ut. Med dette tidsperspektivet er det overveiende sannsynlig at samlokaliseringen kan være på plass allerede ved utgangen av 1998.

       Flertallet støtter dette forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg regjeringen Jaglands forslag til satsning på IT i bibliotekene. Dette er et svært viktig område, og vil medvirke til utjevning av en informasjonskløft i samfunnet. Dette er helt nødvendig med tanke på skolereformen og etter- og videreutdanningsreformen.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, meiner Landssamanslutninga av nynorskkommunar på få år har markert seg positivt for å betra språket og saksbehandlinga i kommunane.

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet foreslår å auka løyvinga til Landssamanslutninga av nynorskkommunar med kr 100.000.

       Desse medlemene viser til at Lydbiblioteket til Kristent Arbeid Blant Blinde (KABB) i fjor blei gitt ei tilleggsbevilging på kr  600.000 og at halvparten av dette blei strøket i samband med salderinga. KABB driver hovedsakeleg for innsamla midler frå enkeltpersonar og meinigheitar, men har slitt tungt økonomisk.

       Desse medlemene foreslår å auka løyvinga til KABB med kr  300.000.

7.2.9 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at ny innsamling av gjenstandsmateriale i økende grad skjer i samsvar med vedtatte planer og at katalogiseringsarbeidet gis høy prioritet. Til tross for dette rapporteres at en tredjedel av museenes objekter ikke er tilfredsstillende registrert. Flertallet vil bemerke at registrerings- og konserveringsarbeidet fortsatt må prioriteres og ikke bli skadelidende til fordel for utvikling av nye prosjekter. God registrering og konservering er grunnleggende for museenes mulighet til å utvikle formidlingstiltak rettet mot et stadig bredere publikum med hovedvekt på barn og unge.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at barn og unge er en viktig målgruppe når museumstilbudet skal nå ut til et stadig bredere publikum. Det er viktig at flest mulig institusjoner lager langtidsplaner for formidlingstiltak rettet mot barn og unge, og at institusjonene prøver å få kulturhistorie og naturhistorie best mulig formidlet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at det blir fortgang i arbeidet med å realisere Oslo Middelaldermuseumog -park, etter at det ble omtalt allerede i NOU 1991:31 « Oslo Middelaldermuseum ». Dette må gjøres i samarbeid med Oslo Kommune. Oslo Middelaldermuseum og -park gir en flott mulighet til å gi kunnskap videre om en viktig tidsepoke, og om folkets levekår, kultur, internasjonale kontakt og hverdagsliv.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor partiet reduserte bevilgningen med kr  60.878.000.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i finansinnstillingen der det bl.a. påpekes at museene i større grad må gjøres uavhengige av offentlige bevilgninger.

       Disse medlemmer vil prioritere noen nasjonale viktige bygg/tiltak og foreslår å styrke post 60 Tilskuddsordning for museer med 2.400.000 kroner fordelt slik: Skogbruksmuseet på Elverum har konkrete investeringsplaner for å imøtekomme markedets ønsker. Disse medlemmer anser dette som engangsbevilgning og ønsker å imøtekomme ønsket om en bevilgning på kr  1.400.000.

       Disse medlemmer har merket seg Norsk Bergverksmuseums utvikling vedrørende breddetenkning og foreslår å styrke bevilgningen med kr  500.000 på post 60.

       Disse medlemmer anser også hjuldamperen Skibladner som et nasjonalt anliggende. Riksantikvaren har de siste år bevilget 6.000.000 kroner til oppussing av verdens eldste hjuldamper i drift.

       Disse medlemmer foreslår å bevilge 3.000.000 kroner av post 78 ymse tiltak for bygging av et vernbygg for Skibladner slik at båtens standard blir ivaretatt ved en ansvarlig vinterlagring.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må settes av midler i Statsbudsjettet for 1999, slik at parken og planene for museet kan være klart til tusenårsmarkeringen.

Post 60 Tilskuddsordning for museer

       Komiteen har merket seg at denne post ikke er justert i samsvar med lønns- og prisutviklingen i samfunnet for øvrig. Den forholdsmessige tilskuddsfordeling mellom staten og fylkene har ikke vært justert på flere år. Dette er forhold komiteen ønsker å få belyst når museumsmeldingen fremlegges til behandling i Stortinget.

       Komiteen viser til merknad i B.innst.S.nr.2(1996-1997) om drift av tekniske og industrielle kulturminner. Komiteen er kjent med at dårlig økonomi har ført til oppsigelse av viktige fagpersoner, og komiteen vil igjen be Kulturdepartementet ta initiativ til et samarbeid med aktuelle departementer, slik at forsvarlig drift ved disse museer kan opprettholdes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at bruk av KAJA-midler har vært et verdifullt bidrag til den positive utvikling ved museene, og at bortfall av denne ordningen vil kunne skape problemer. Flertallet ber Regjeringen, i forbindelse med Stortingsmeldingen om museene, se på denne problemstillingen.

w

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til den vanskelige økonomiske situasjonen for de 8 tekniske og industrielle kulturminnene, og ønsker å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til disse, med følgende fordeling:

Industristaden Tyssedal	300.000
Salhus Trikotasjefabrikk	300.000
Spillum Dampsag	300.000
Nes Jernverk	250.000
Sjøllingstad Uldvarefabrikk	250.000
Neptun sildoljefabrikk	250.000
Fetsund Lensemuseum	175.000
Klevfoss Cellulose og Papirfabrikk	175.000

       Flertallet viser for øvrig til prinsippet om etatenes ansvar for dokumentasjon av egen historie, og ber om at det tas initiativ til et samarbeid med aktuelle departement om dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den vanskelige økonomiske situasjonen for de 8 tekniske og industrielle kulturminner og mener at her må det tas et løft for bevaring og formidling i kommende år. Dette medlem viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, med en påplussing på 8,5 mill. kroner til dette formål.

Post 70 Nasjonale institusjoner

       Komiteen viser til flertallsinnstilling fra B.innst.S.nr.2(1996-1997) der det ble anbefalt å øke bevilgningen til Norsk Bergverksmuseum med 1.000.000 kroner. Denne bevilgningen ble halvert ved salderingen av budsjettet. Komiteen har merket seg at Norsk Bergverksmuseum har en imponerende utvikling og er en viktig kompetanseleverandør overfor sentrale myndigheter. Det museale ansvar spenner over et stort fagområde, og museet har stort potensial for utvikling av både forskning og formidlingsprosjekter rettet mot barn og unge.

       Komiteen vil øke bevilgningen til Bergverksmuseet på Kongsberg med 500.000 kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Kvinnemuseet i Kongsvinger ønsker å utvikle seg til et nasjonalt museum. På bakgrunn av den spesielle dokumentasjonen om kvinners liv og historie som dette museet har, samtidig som det prøver å knytte tråder til dagens kvinneliv ved å bruke historien til å bearbeide nåtid, ønsker dette flertallet å bevilge 1 mill. kroner til Kvinnemuseet i Kongsvinger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på søknaden fra Vestlandske Kunstindustrimuseum om ferdigstillelse av « Permanenten », til samlokalisering av Vestlandske Kunstindustrimuseum og Bergen Byformsenter. En ferdigstillelse av « Permanenten » vil styrke den knutepunktfunksjonen Vestlandske Kunstindustrimuseum skal ha, ikke minst når det gjelder utvikling av nettverk, og formidling mot et bredere publikum. Det vil også gjøre Vestlandske Kunstindustrimuseum og Bergen Byformsenter bedre rustet til markeringen av Bergen som europeisk kulturby år 2000. Dette medlem ber om at det blir avsatt midler til Vestlandske Kunstindustrimuseum, ferdigstillelse av « Permanenten », i Revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet for 1999.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter den økte bevilgning til Stiklestad nasjonale kultursenter.

       Flertallet vil minne om at de prinsipper som er vedtatt i forbindelse med funksjonfordelingen og finansieringen av knutepunktinstitusjoner ligger fast. Flertallet vil vise til at tilleggsbevilgning til Stiklestad Nasjonale Kultursenter på 2 mill. kroner vil innebære totalt 3,3 mill. kroner i økte bevilgninger til Stiklestad Nasjonale Kultursenter dersom fylket/kommunen oppfyller sine forpliktelser.

       Flertallet vil be om at departementet legger fram hele funksjonsfordelingen og finansieringen av denne, dersom disse prinsipper brytes.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.295(1996-1997) der komiteens flertall uttalte:

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til tidligere vedtak om at Stiklestad Nasjonale Kultursenter har status som nasjonalt knutepunkt.

Flertallet mener at statens satsing for 1997 til dette knutepunktet må videreføres slik at den nasjonale oppgaven med å dokumentere og formidle Olavstradisjonen kan fylles på en faglig tilfredsstillende og publikumsmessig tilgjengelig måte.

En slik nasjonal oppgave er ikke et avgrenset prosjekt til ett år, men en oppgave som skal utvikles videre.

Staten tar et ansvar for å legge til rette for at kultursenteret kan fylle denne særskilte nasjonale oppgaven.

Med en statlig satsing på 6 mill. kroner ligge statens tilskudd til kultursenteret godt innenfor den 60 % fordelingen av offentlig støtte som gjelder for knutepunkt, når en regner i forhold til støtten fra eierne Nord-Trøndelag fylkeskommune og Verdal kommune. Flertallet mener at dette er en nødvendig basis for den nasjonale oppgaven og at det er i samsvar med tidligere planer og søknader. »

       Under henvisning til ovennevnte flertallsuttalelse mener disse medlemmer at den foreslåtte statlige ekstrasatsingen på 2 mill. kroner for 1998 til Stiklestad Nasjonale Kultursenter holdes utenfor avtalen mellom partene og ikke blir gjenstand for den prosentvise fordeling som gjelder for øvrige bevilgninger til Stiklestad Nasjonale Senter. Disse medlemmer imøteser imidlertid en nærmere utdypning fra departementets side når det gjelder konsekvensene av det spesifikke statlige ansvar for forvaltningen av Olavstradisjonen ved Stiklestad Nasjonale Senter fram mot neste budsjettbehandling.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne forutsetningen om regionalt finansielt tilskudd ved den statlige bevilgning til Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

       Disse medlemmer mener at staten må ta et ansvar for å legge til rette for at kultursenteret kan fylle sin særskilte nasjonale oppgave med å dokumentere og formidle Olavstradisjonen.

Post 78 Ymse faste tiltak

Vassdragsmuseet Labro

       I B.innst.S.nr.2(1996-1997) fremmet komiteens flertall en positiv merknad for Vassdragsmuseet Labro, et industri-, nærings- og kulturhistorisk museumsprosjekt som vil fylle et musealt tomrom. Realisering av dette prosjekt vil medføre økte kostnader over post 60 fra år 2000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, anbefaler at det bevilges 700.000 kroner som et investeringstilskudd, til museumsprosjektet Labro i Kongsberg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet anbefaler at museumsprosjektet bevilges et investeringstilskudd på 500.000 kroner.

Internasjonalt Kultursenter og museum

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Internasjonalt Kultursenter og museum gjennom et fireårig prøveprosjekt har utviklet spisskompetanse på tverrkulturell kulturformidling. IKM har et utstrakt samarbeid med andre kulturinstitusjoner, og deres aktiviteter rettet mot barn og unge er godt tilpasset skoleverkets læreplaner. Flertallet registrerer at IKM må tilføres større økonomiske midler for å kunne nyttiggjøre seg de arealer Oslo kommune nå rehabiliterer, og flertallet anbefaler at bevilgningen til IKM økes med 800.000 kroner.

Jugendsenteret i Ålesund

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til bevilgningene til Jugendsenteret i Ålesund i Regjeringens budsjettforslag.

       Dette flertallet vil peke på at prosjektet må være innenfor rammen som er gitt i kultur- og museumspolitikken, hvor det understrekes at nye dokumentasjonsområder i størst mulig grad skal tas hånd om av etablerte institusjoner eller i samarbeid med disse. Dette flertallet ser frem til at Jugendsenteret får på plass en tilknytning til en allerede eksisterende nasjonal institusjon, og at styringsstrukturen tilpasses dette. Dette flertallet har merket seg det grundige arbeidet fra arbeidsgruppas side med utarbeidingen av prosjektbeskrivelsen, og mener dette er et godt utgangspunkt.

       Dette flertallet bevilger ytterligere 2 mill. kroner til Jugendsenteret i Ålesund.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti, med en påplussing på 10 mill. kroner til Jugendsenteret.

Kvæntun-prosjektet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg arbeidet med Kvæntun-prosjektet i Porsanger.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil bevilge et tilskudd på 300.000 kroner i prosjektstøtte, med sikte på en utvikling og kvalitetssikring av arbeidet med Kvæntun.

Vestnorsk Utvandringssenter

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det verdifulle arbeid som er gjort for å etablere Vestnorsk Utvandringssenter på Radøy og går inn for at det gis et statlig tilskudd på kr  200.000 til også for 1998 til gjennomføringa av 2. byggetrinn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett der Sosialistisk Venstreparti har foreslått en påplussing på 0,3 mill. kroner til Kvæntum-prosjektet i Porsanger og 0,2 mill. kroner til Vestnorsk Utvandringssenter.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser positivt på planene om å etablere et jugendsenter i Ålesund for å bevare og tydeliggjøre det særpregede arkitektoniske bymiljøet som ble skapt etter bybrannen i 1904. Dette jugendmiljøet er unikt i Norge og representerer en attraksjon av betydelig kulturhistorisk verdi og en viktig informasjonskilde om den aktuelle perioden.

       Disse medlemmer foreslår en økning i bevilgningen til Jugendsenteret i Ålesund med 2,0 mill. kroner.

       Disse medlemmer ber departementet, eventuelt i samarbeid med Miljøverndepartementet, å klargjøre nærmere retningslinjer for disponeringen av midlene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at bevarelsen av Jugendstilen og den spesielle gjenreisningsarkitekturen som oppstod etter bybrannen i Ålesund 23. januar 1904 er å anse som et nasjonalt anliggende. Disse medlemmer mener at ved etablering av et nasjonalt Jugendsenter i Ålesund vil bidra til å øke forståelsen av å bevare denne spesielle arkitekturen også for fremtiden. Disse medlemmer vil derfor bevilge 10  mill. kroner slik at dette prosjektet kan gjennomføres.

7.2.10 Kap. 329 Arkivformål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag for 1998.

       Flertallet har merket seg at det er lagt inn vel 8 mill. kroner for å dekke inn bundne utgiftsøkninger til husleie og drift av bygninger som følge av nybygget ved statsarkivet i Kristiansand og utvidelsen av fjellmagasinene for Riks- og statsarkivet i Oslo. Det er lagt inn 1,8 mill. kroner i lønnsmidler for å styrke bemanningen i Arkivverket. Det er også lagt inn en økning på 2,4 mill. kroner til inventar og utstyr.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener bl.a. at siden LO er et kapitalsterkt konsern, ville det ikke være urimelig at denne pengesterke institusjonen tok på seg ansvaret og driften av Arbeiderbevegelsens Arkiv.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår ingen endringer til kap. 329.

       Disse medlemmer viser allikevel til Fremskrittspartiets alternative budsjett som innehar et kutt i bevilgningene med kr  6.500.000.

       Disse medlemmer mener at også her er en streng prioritering nødvendig for å få ned de offentlige utgifter.

7.2.11 Kap. 334 Film- og medieformål

       Komiteen vil vise til den raske teknologiske utviklingen som vil gi nye nett mulighet til formidling av kringkasting. Videre den brede enigheten det har vært ved behandling av ulike stortingsmeldinger om innføring av den digitale teknologien. Komiteen vil videre vise til den kraftige satsingen som er gjennomført i filmpolitikken over de siste årene. Dette legger grunnlaget for å møte en internasjonal utvikling med et godt utbygd tilbud med utgangspunkt i norsk kultur, tradisjoner og virkelighetsoppfatning. Komiteen er fornøyd med videreføringen av filmleieavtalen som er en forutsetning for å bevare et godt utbygd nett av kinoer som også kan gi et tilbud på mindre steder. Men det understrekes at det fortsatt er viktig å utvide et samarbeid mellom de ulike audiovisuelle miljøene vi har i landet. På den måten kan vi bedre utnytte de ressursene vi har i ulike deler av landet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at grunnlaget for mediapolitikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker flertallet å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Flertallet ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio. Ved å vektlegge bredde og kvalitet sikres oppslutningen om allmennkringkasterne. Flertallet mener det også i tida framover vil være viktig å legge til rette for et godt reklamefritt alternativ til de kommersielt finansierte TV- og radioselskapene. Flertallet viser til Innst.S.nr.211(1996-1997) hvor man ønsket å legge til rette for en digitalisering av sendernettet når teknologien gjør dette mulig. Videreutviklingen av sendernettet sammen med digitalisering av telenettet gjør det etterhvert mulig å nytte fjernsyn og telefon til å ta i bruk nye tilbud. Ikke minst kan dette bidra til å øke tilbudet i distriktene, slik at tjenester som i dag ikke eksisterer i nærmiljøet gjøres tilgjengelig gjennom de ulike nett som eksisterer.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til den stadig tilbakevendende debatten om sponsing og NRK. Det er et klart behov for nye regler på dette området, og dette flertall forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken i løpet av våren. Videre er det viktig at Stortinget legger klare rammer for virksomheten i NRK og de føringer Stortinget som eier setter for en medieinstitusjon som skal forholde seg til en stadig raskere medieutvikling og som har behov for langsiktig planlegging. Dette flertall vil be Regjeringen om å legge frem en egen sak om statens rolle som eier sett i lys av NRKs framtidige utfordringer. Det foretas en gjennomgang av den framtidige styring og rammevilkår for NRK.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 69 (1994-1995) Norsk Rikskringkasting som aksjeselskap m.v. der flertallet gikk inn for å omdanne NRK til aksjeselskap. Disse medlemmer merker seg med interesse at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre nå ønsker en ny gjennomgang av den framtidige styring og rammevilkår for NRK i form av en egen sak om statens eierskap i NRK.

       Disse medlemmer viser til at kulturministeren i Stortingets spørretime 19. november 1997 varslet en gjennomgang av regelverket for sponsing i NRK og NRKs praktisering av reglene, og legger til grunn at Stortinget orienteres om dette arbeidet.

Digitalisering

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til de innledende merknader om digitalisering. Innføring av digital teknologi i fjernsynet vil bidra til å gi seere i distrikts-Norge mulighet for tilgang på de samme tjenester som i dag er forbeholdt seere i sentrale strøk. I tillegg vil det gi muligheter for en rekke tilleggstjenester som flertallet er opptatt av skal komme hele landet til gode. I den forbindelse vises det til innføringen av NRK2 der det ble akseptert en lavere dekningsgrad enn andre riksdekkende kanaler for å gi rom til innføring av den digitale teknologien. Flertallet vil understreke at det haster med en avklaring av det statlige engasjementet i forbindelse med innføring av den digitale teknologien i fjernsynet. Flertallet fremmer derfor forslag om at det legges fram en egen stortingsmelding om digitalisering og en avklaring knyttet til finansieringen av dette:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om innføring av digitale sendinger i fjernsynet og finansieringen av dette. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til tidligere merknader om digitalisering. Disse medlemmer ser det som viktig å få fram mer faktiske opplysninger om disse spørsmål, bl.a. de samlede kostnader ved utbygging av et digitalt sendenett for fjernsyn. Disse medlemmer legger til at Stortinget på en hensiktsmessig måte får seg forelagt relevant informasjon, og at Regjeringen gir dette arbeidet prioritet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningen er redusert med kr  86.000.000.

       Disse medlemmer viser til en mer liberal kulturpolitikk og mener at også filmbransjen må gjennomgå en omstilling for at avhengigheten av offentlige bevilgninger skal bli mindre. Det må også føre til mer fornuftige og liberale reklameregler for fjernsyn og radio.

       Disse medlemmer signaliserer at de senere vil komme tilbake med forslag vedrørende nye regler for reklame på TV.

       Disse medlemmer vil også spesielt bemerke en skjerming av barn og unge når det gjelder bruk av offentlig støtte.

7.2.12 Kap. 335 Pressestøtte

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til de mål som er trukket opp for pressepolitikken på bakgrunn av at dagspressen har en stor betydning for utviklingen av demokrati og ytringsfrihet. Derfor er det viktig at det kommer ut aviser på de fleste steder der det er grunnlag for det, og at pressepolitikken bidrar til mest mulig meningskonkurranse avisene imellom.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til Innst.S.nr.1(1997-1998) og de samtalene som har vært i Stortinget mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre, der regjeringspartiene har fått forståelse hos Fremskrittspartiet og Høyre om at de vil stemme subsidiært for et justert opplegg fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette foreslå at bevilgningene på kap. 335 Pressestøtte reduseres med 15 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets finansielle innstilling som foreslo å avvikle pressestøtten f.o.m. 1998.

       Disse medlemmer ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.

       Disse medlemmer legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

       Fjerning av pressestøtteordningene vil trolig føre til at et tyvetall av de aviser og publikasjoner som i dag mottar tilskudd vil komme i fare. Dersom statstilskuddene faller bort vil imidlertid dette kunne tvinge frem nytenkning som gjør at flere av de utsatte trolig også vil klare seg. At noen aviser og publikasjoner må gå inn kan for øvrig også åpne for nye som vil etablere seg.

       Disse medlemmer foreslår at post 71 Produksjonstilskudd reduseres med 12,5 mill. kroner og post 72 Tilskudd til pressekontorer reduseres med 2,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader og prinsipielle holdninger til mål og midler i pressepolitikken, jf. Innst.S.nr.223(1992-1993) og senere budsjettinnstillinger. Det er verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster av frie og uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør ivaretas gjennom konkurranse i et åpent marked. Pressen skal være uavhengig av myndighetene og Høyre går derfor prinsipielt inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

Post 71 Produksjonstilskudd

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er av den oppfatning at det kuttet i produksjonstilskuddet som ble vedtatt i forbindelse med Innst.S.nr.1(1997-1998) fordeles på en slik måte at alle aviser rammes likt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at produksjonstilskuddet er den viktigste støtteordningen for å sikre at våre målsettinger innen pressepolitikken kan oppfylles. Disse medlemmer er bekymret over den utviklingen vi ser blant Nr. 2- avisene der det har skjedd en dramatisk nedgang siden innføringen av pressestøtte. Disse medlemmer er enig i merknadene i St.prp. nr. 1(1997-1998) der Regjeringen varsler en gjennomgang av forskriftene der det bl.a. vurderes å innføre et tak på overskuddet for å hindre at aviser som går med store overskudd mottar pressestøtte som i utgangspunktet er tiltenkt aviser som har problemer med økonomien. Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringen raskt avklarer de nye forslag til endringer med overskuddstak som er referert i St.prp. nr. 1(1997-1998) slik at dette kan få virkning fra 1. januar 1998. Samtidig ber disse medlemmer om at de overgangsbestemmelser som gjelder for aviser som mister produksjonsstøtte også blir vurdert på en slik måte at de ikke gjelder aviser som mister produksjonsstøtten i forbindelse med store overskudd. Dette er en ordning som først og fremst er tiltenkt aviser som har behov for produksjonsstøtte for å kunne drive, og som dermed har behov for langsiktighet i sin planlegging.

       Disse medlemmer viser til de borgerliges budsjettforlik som representerer det første vellykkede angrep på pressestøtten gjennom en direkte reduksjon på 15 mill. kroner. På grunn av det nye budsjettsystemet i Stortinget ser disse medlemmer ingen mulighet for å få flertall for vårt budsjettforslag som ville innebære 15 mill. kroner mer til produksjonsstøtte, og vil derfor bidra til å redusere skadevirkningene av de borgerliges politikk.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over forliket i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om kutt i pressestøtta på 15 mill. kroner. Dette er det første « vellykka » angrepet på pressestøtta, og kan bety en begynnelse på en gradvis avvikling. Dette medlem mener det kan få store konsekvenser for Nr. 2-avisers og lokalavisers og nisjeavisers eksistens. Dette medlem viser til at den eneste mulighet for å begrense de ledende mediers økende makt over samfunnsdebatten og dagsorden, er å sørge for at det finnes alternativer. Dette medlem peker på Nr. 2-avisenes og lokalavisenes betydning som lokale møtesteder for meningsutveksling, og for informasjon om lokalt kulturliv.

Post 72 Tilskudd til pressekontorer

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i avviklingen av den støtten som går til pressekontorene til de partiene som er representert på Stortinget, og viser i den forbindelse til sine merknader under kap. 1530.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått bevilget 7 mill. kroner for å opprettholde støtte til pressekontor.

       Dette medlem mener det fremdeles er av stor viktighet å opprettholde tilskuddet til pressekontor og pressekontorene er fremdeles, etter dette medlems mening, et behov som er til stede. Dette er viktig selv om tilknytningen er blitt noe løsere siden ordningens opprinnelse.

       Dette medlem viser til at hvis man kutter ut dette tilskuddet i sin helhet vil det særlig ramme de partier som fremdeles benytter seg av ordningen, og som ikke har andre muligheter til å dekke opp det tap i tilskudd avvikling av denne ordning vil bety.

Post 76 Ymse publikasjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til det prinsipielt vanskelige i at partiene mottar pressestøtte til sine publikasjoner på lik linje med øvrige publikasjoner. Flertallet viser til at de sterke bindinger mellom pressen og partiene ikke lenger eksisterer. Informasjonssamfunnet stiller de politiske partiene overfor nye utfordringer der partienes muligheter for å komme ut med sitt budskap kan bli begrenset på grunn av den massive informasjonsstrømmen. På den annen side åpner den nye informasjonsteknologien for helt nye muligheter for å kommunisere med offentligheten, velgerne og de respektive partiers medlemmer. Flertallet vil i den sammenheng peke på at dagens støtte til partienes informasjonsvirksomhet er bundet opp i et regelverk som ikke er tilpasset den nye virkeligheten. Flertallet mener at informasjonssamfunnet tilsier at partiene selv får mulighet til å velge form på sin informasjonsvirksomhet. Flertallet ber derfor departementet legge fram et forslag der midlene som i dag bevilges til partienes publikasjoner mer ubundet kan gå til partienes informasjonsvirksomhet. Flertallet mener at kriteriene for fordelingen av midlene må bygge på mønster av den ordinære partistøtten, slik at kriteriene blir enkle, objektive, kontrollerbare og speiler de ulike partienes størrelse. Flertallet ber departementet om å fremme forslaget slik at endringene kan tre i kraft fra 1. januar 1999.

       Flertallet viser til det arbeidet som gjøres for å informere om homofile og lesbiskes situasjon, samt drive opplysningsarbeid bl.a. om AIDS i avisen Blikk. Flertallet viser til at bevilgningen har stått stille siden avisen fikk pressestøtte i 1992, samt de økonomiske problemer som oppstår som følge av nedskjæringer på andre områder i statsbudsjettet. Flertallet vil derfor øke post 76 med 300.000 øremerket månedsavisen Blikk.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at månedsavisa Blikk i dag er den eneste avisen som setter søkelyset på homofile og lesbiskes levekår. Blikk er også unik i Norden, som uavhengig organ uten økonomisk tilknytning til homobevegelsen. I de fem årene Blikk har mottatt pressestøtte har den aldri vært prisregulert, men hele tiden vært på 500.000 kroner. Den støtten som gis til Blikk utgjør kun en tyvendedel av pressestøtte som gis til samiske aviser og innvandreraviser/tidsskrifter.

       Dette medlem foreslår at det i 1998 øremerkes en tilleggsbevilgning til Blikk på 500.000 kroner, slik at man bringer tilskuddet opp mot pressestøtte som gis til andre minoritetsgruppers aviser/tidsskrifter.

7.2.13 Kap. 341 Idrettsformål

       Komiteen viser til at bevilgningen over kap. 341 til Norges Idrettsforbund utgjør bare en liten del av det statlige tilskuddet, som i hovedsak kommer fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS. Det fordeles når resultatet fra spilleåret 1997 er klart.

       Komiteen viser til at mange frivillige ledere og trenere i idrettslagene bruker mye av sin fritid på å gjøre idrettslagene til gode fellesskap og møteplasser i nærmiljøet.

       Komiteen mener at idretten har en plass og en utbredelse i Norge som markerer Norge som et utpreget idrettsland. Den organiserte idretten står meget sterkt med en oppslutning om Norges idrettsforbunds medlemsorganisasjoner som gjør organisasjonen til landets største frivillige organisasjon.

       Komiteen er klar over at idrettslivet har den organiserte aktiviteten som sin sentrale kjerne. Innenfor denne kjernen samler konkurranse og særlig toppidrett stor oppmerksomhet - både i mediene og hos det brede publikum. Det engasjementet gode norske idrettsprestasjoner skaper i store deler av befolkningen og det fellesskap dette engasjementet utvikler er verdifullt for den enkelte - for følelsen av samhørighet og identitet i store deler av befolkningen.

       Komiteen vil understreke at grunnfjellet i norsk idrettsliv er all den frivillige innsatsen og medvirkningen som finner sted i landets mange idrettslag. Det frivillige bidraget som ytes av tillitsvalgte kvinner og menn i idrettens grunnorganisasjon er av uvurderlig verdi. Samfunnet hverken kan eller vil overta denne oppgaven. Til det er det frivillige bidraget for omfattende og for verdifullt i seg selv, selv om det innimellom kan være en krevende og tung jobb for mange tillitsvalgte.

       Komiteen er opptatt av at både kommuner, fylkeskommuner og stat ved regjering og storting bør fortsatt yte økonomisk støtte og verdsette dugnadsånden og frivilligheten slik at den vedlikeholdes og oppmuntres.

       Komiteen viser til at det 4. juli 1997 ble sendt ut et høringsnotat om skattelempinger for frivillige organisasjoner. Høringsfristen utløp 12. september 1997.

       Det er foreslått endringer i skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner i St.meld. nr. 1(1997-1998):

« -	fritak for arbeidsgiveravgift for ansatte som tjener inntil 30.000 kroner i organisasjoner som har samlede lønnsutgifter på inntil 300.000 kroner,

-	forenklinger i regelverket knyttet til organisasjonenes ansvar som arbeidsgivere, ved å innføre en forenklet lønnsblankett som fungerer både som lønns- og trekkslipp, trekkbetaling og lønns- og trekkoppgave, og

-	grensen for merverdiavgiftsplikt og skatt på næringsinntekt dobles, fra dagens 70.000 kroner til 140.000 kroner i året. »

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.1(1997-1998) og slutter seg til forslagene om endrede skatter og avgiftsregler for frivillige organisasjoner:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke dette kapittelnummer med kr  500.000. Midlene bør spesielt øremerkes det arbeid som gjøres for barn og ungdom.

       Disse medlemmer mener det er viktig at idrettsorganisasjonene styrer ressursbruk og administrasjon på krets- og riksnivå slik at også det lokale idrettslivet styrkes.

       Disse medlemmer ber derfor Finansdepartementet sørge for at reglene for avgifter og beskatning formes slik at de er enkle og praktiske, og ikke gjør det for komplisert og krevende å være idrettsleder på fritida.

       Disse medlemmer vil også foreslå at grensebeløpet for momsfritak ved omsetning i idrettslagenes regi heves, dette for å gi klubbene bedre muligheter til å sikre sin økonomi.

Post 71 Idrettsstipend

       Komiteen er opptatt av at idrettsstipend er en viktig del av den samlede inntekten til de idrettsutøverne som får slike stipend. Komiteen er enig i at denne posten økes med 100.000 kroner.

Ny post 73 Tilskudd til lokale idrettslag

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke kap. 341 med kr  15.500.000. Midlene bør spesielt øremerkes det arbeid som gjøres for barn og ungdom.

       Disse medlemmer viser til at bevilgningen over kap. 341 til Norges Idrettsforbund utgjør bare en liten del av det statlige tilskuddet, som i hovedsak kommer fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS. Det fordeles når resultatet fra spilleåret 1997 er klart.

       Disse medlemmer viser til at mange frivillige ledere og trenere i idrettslagene bruker mye av sin fritid på å gjøre idrettslagene til gode fellesskap og møteplasser i nærmiljøet. Disse medlemmer mener det er viktig at idrettsorganisasjonene styrer sin ressursbruk og administrasjon på krets- og riksnivå slik at det lokale idrettslivet styrkes.

7.2.14 Kap. 398 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting

       Komiteen viser til at det overordnede målet for NRKs planlegging av sivil beredskap er å sikre at viktig informasjon når folket både under kriser, katastrofer og store ulykker i fred, under beredskap og i krig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil stille spørsmål ved om behovet for kjøp av utstyr og oppgradering av anlegg er like stort hvert år, og ber på denne bakgrunn departementet vurdere nivået i bevilgningen i neste statsbudsjett.