Meld feil

Budsjett-innst.S. nr. 2 (1997-98)

4. Rammeområde 2 Barne- og familiedepartementet

I.

Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 2:

Utgifter:

					St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1		Tillegg nr. 1 , 02 og 03

		Barne- og familiedepartementet

800		Barne- og familiedepartementet
		(jf. kap. 3800)	71.964.000	71.964.000
	1	Driftsutgifter	71.964.000	71.964.000
830		Foreldreveiledning og
		samlivstiltak	2.000.000	8.000.000
	70	Samlivstiltak	0	6.000.000
	71	Foreldreveiledning	2.000.000	2.000.000
840		Tilskudd til krisetiltak	43.690.000	43.690.000
	60	Tilskudd til kommuner til
		krisetiltak	42.150.000	42.150.000
	70	Tilskudd til utviklings- og
		opplysningsarbeid	1.540.000	1.540.000
841		Familievern og konfliktløsning
		ved samlivsbrudd	128.777.000	130.277.000
	60	Tilskudd til familievernkontorer	126.417.000	126.417.000
	70	Utviklings- og
		opplysningsarbeid m.v.	2.360.000	3.860.000
845		Barnetrygd	13.032.250.000	13.032.250.000
	70	Tilskudd	13.032.250.000	13.032.250.000
846		Familie- og
		likestillingspolitisk forskning,
		opplysningsarbeid m.v.	17.754.000	17.754.000
	70	Tilskudd	13.090.000	13.090.000
	71	Refusjon av utgifter til
		DNA-analyser	4.664.000	4.664.000
847		Kompetansesenter for likestilling
		og forskningsformidling	3.143.000	3.143.000
	50	Basisbevilgning	3.143.000	3.143.000
848		Likestillingsombudet	4.129.000	4.129.000
	1	Driftsutgifter	4.129.000	4.129.000
850		Barneombudet
		(jf. kap. 3850)	6.096.000	6.096.000
	1	Driftsutgifter	6.096.000	6.096.000
852		Adopsjonsstøtte	10.500.000	17.500.000
	70	Tilskudd til foreldre som
		adopterer barn fra utlandet	10.500.000	17.500.000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	123.135.000	138.135.000
	1	Driftsutgifter	51.385.000	51.385.000
	63	Særskilte tiltak	13.500.000	18.500.000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige
		flyktninger og asylsøkere	30.550.000	30.550.000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim
		og Rostad ettervernsheim	2.090.000	10.090.000
	71	Forskning, utvikling og
		opplysningsarbeid m.v.	25.610.000	27.610.000
856		Barnehager	4.249.100.000	4.249.100.000
	60	Driftstilskudd til barnehager	4.226.900.000	4.226.900.000
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst	10.000.000	10.000.000
	70	Tilskudd til andre
		barnehageformål	12.200.000	12.200.000
857		Barne- og ungdomstiltak	108.562.000	109.562.000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	56.500.000	56.500.000
	71	Forskning og utviklingsarbeid	9.750.000	9.750.000
	72	Utviklingsprogram for styrking av
		oppvekstmiljøet	9.000.000	9.000.000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn	22.202.000	22.202.000
	79	Tilskudd til internasjonalt
		ungdomssamarbeid m.v.	11.110.000	12.110.000
858		Statens ungdoms- og
		adopsjonskontor	10.365.000	10.365.000
	1	Driftsutgifter	10.365.000	10.365.000
860		Forbrukerrådet
		(jf. kap. 3860)	65.683.000	65.683.000
	1	Driftsutgifter	62.997.000	62.997.000
	21	Spesielle driftsutgifter,
		Forbrukertvistutvalget	2.686.000	2.686.000
862		Positiv miljømerking	2.500.000	2.500.000
	70	Tilskudd til offentlig stiftelse
		for positiv miljømerking	2.500.000	2.500.000
865		Forbrukerpolitisk forskning,
		forbrukersikkerhet og
		internasjonalt samarbeid	5.636.000	5.636.000
	21	Spesielle driftsutgifter,
		forskning, utviklings-
		og opplysningsarbeid	5.636.000	5.636.000
866		Statens institutt for
		forbruksforskning
		(jf. kap. 3866)	14.243.000	14.243.000
	50	Basisbevilgning	14.243.000	14.243.000
868		Forbrukerombudet
		(jf. kap. 3868)	8.514.000	8.514.000
	1	Driftsutgifter	8.514.000	8.514.000

		Folketrygden

2530		Fødselspenger og adopsjonspenger	6.897.000.000	6.901.500.000
	70	Fødselspenger til yrkesaktive	6.130.000.000	6.134.000.000
	71	Engangsstønad ved fødsel	520.000.000	520.000.000
	72	Feriepenger av fødselspenger til
		arbeidstakere	178.000.000	178.000.000
	73	Adopsjonspenger m.v.	69.000.000	69.500.000
		Sum utgifter ramme 2	24.805.041.000	24.840.041.000

Inntekter:

					St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1		Tillegg nr. 1 , 02 og 03

		Inntekter under departementene

3858		Statens ungdoms- og
		adopsjonskontor	1.200.000	1.200.000
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	1.200.000	1.200.000
3860		Forbrukerrådet
		(jf. kap. 860)	16.422.000	16.422.000
	1	Salg av Forbrukerrapporten	14.821.000	14.821.000
	2	Salg av opplysningsmateriell	1.377.000	1.377.000
	5	Andre inntekter	224.000	224.000
		Sum inntekter ramme 2	17.622.000	17.622.000
		Netto ramme 2	24.787.419.000	24.822.419.000

II.

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998 i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2 første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. år:

Første stønadsberettiget barn	kr 11.112
Andre stønadsberettiget barn	kr 11.628
Tredje stønadsberettiget barn	kr 13.092
Fjerde stønadsberettiget barn	kr 13.740
Femte og hvert påfølgende stønadsberettiget barn	kr 14.136

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 7.884 pr. år. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antall barn mellom 1 og 3 år. Med virkning fra 1. januar 1998, har Stortinget vedtatt å innføre et ekstra småbarnstillegg i barnetrygden. Dette ekstra småbarnstillegget gis til enslig forsørger som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har ett eller flere barn i alderen 0 til 3 år. Det gis ett tillegg pr. enslig forsørger og uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger. Det ekstra småbarnstillegget i barnetrygden skal tilsvare det ordinære småbarnstillegget og utgjør i 1998 kr 7.884 pr. år. På samme måte som Finnmarkstillegget og det ordinære småbarnstillegget fastsettes det ekstra småbarnstillegget ved årlig budsjettvedtak.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjærvøy og Storfjord kommuner) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3.792 pr. barn pr. år.

Barnetrygd til barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon utbetales med satsen for første stønadsberettiget barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år, og tillegg til stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller en av de nevnte kommuner i Nord-Troms.

III.
Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998 i medhold av lov av 17. juni 1996 om folketrygd, kan utbetale:

a)	Fødselsstønad etter lovens § 5-13 annet ledd kr 1.765

b)	Engangsstønad ved fødsel etter lovens § 14-12 kr 32.138

IV.
Unntak fra bevilgningsreglementet § 4

Statens institutt for forbruksforskning gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4 med virkning fra 1.1.1998, jf. kap. 866.

V.
Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen under kap. 860 post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3860 postene 01, 02 og 05.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

4.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under ramme 2 Barne- og familiedepartementet (jf. Innst.S.nr.5(1997-1998)). Ved Stortingets vedtak 26. november 1997 er netto utgiftsramme for ramme 2 fastsatt til kr 24.807.419.000 (jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998).

4.1.2 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Arbeiderpartiets fraksjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Alstad, Breimo, Fossum, Moland og Bekkemellem Orheim, har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer mener at barne- og familiepolitikken gjennom hele 90-tallet har vært et viktig satsingsområde. Disse medlemmer vil påpeke at det har gitt vesentlige forbedringer som f.eks. sterk utbygging av barnehager, bedret kvalitet og kapasitet i barnevernet, utvidete permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og barneomsorg, bedre muligheter for fedrene til deltakelse i barneomsorg samt utbygging av rådgivning og veiledning for barnefamiliene og hjelpetilbud overfor gjeldsrammede personer. Disse medlemmer vil allikevel vise til at det fremdeles gjenstår viktige utfordringer og uløste oppgaver frem mot årtusenskiftet.

Disse medlemmer viser til den sterke satsingen på barnehager i budsjettet for 1998 og handlingsplanen som er vedlegg til proposisjonen. Disse medlemmer har merket seg at det legges opp til at minst 13.500 nye barn skal få tilbud om barnehageplass i 1998. Det blir lagt opp til 4.500 nye plasser for barn over 3 år, og 9.000 plasser for barn under 3 år. Disse medlemmer er svært positive til at satsene for tilskudd til småbarnsplassene foreslås økt med 15 %, dette bl.a. for å stimulere til opprettelsen av nye plasser for de under 3 år, samt å motvirke tendensen til at foreldrebetalingen øker. Som oppfølging av utviklingsprogrammet for barnehager legges det samtidig opp til et mer fleksibelt barnehagetilbud ved en omlegging av tilskuddssystemet.

Disse medlemmer støtter budsjettforslaget for 1998, som legger opp til å bruke 10 mill. kroner til en forsøksordning med gratis pedagogisk korttidstilbud til alle femåringer i bydelen Gamle Oslo. Dette er et skritt i riktig retning mot å se på muligheten for å innføre gratis kjernetid for alle barn i barnehage.

Disse medlemmer ønsker ikke å støtte en kontantstøtte til småbarnsfamiliene i tillegg til de kontantoverføringene vi allerede har gjennom småbarnstillegget og barnetrygden. Disse medlemmer viser til at vi overfører over ca 13 mrd. kroner i kontantstøtte gjennom barnetrygden, og til sammenligning ca 4 mrd. på barnehager. Disse medlemmer mener at den beste måten å møte barnas og foreldrenes behov om mer tid sammen samtidig som en sikrer valgfriheten, er å bygge ut tjenestetilbud og utvide permisjonsordningene. Disse medlemmer mener at kontantstøtten står for et nytt prinsipp når det gjelder velferdsordninger, nemlig at man får utbetalt penger for et velferdsgode man ikke benytter seg av. Disse medlemmer er redde for at dette nye prinsippet også kan bli tatt i bruk på andre samfunnsområder, og dermed undergrave hele det norske velferdssystemet.

Disse medlemmer går inn for en ytterligere utvidelse av fødsels- og adopsjonspengeordningen. Dette for å gi de småbarnsforeldrene som føler tidsklemmen på kroppen, mulighet til å ha mer tid med sine barn. Disse medlemmer ser positivt på at det er sendt ut på høring et forslag om et nytt alternativ på 70 ukers permisjon med 60 % lønnskompensasjon, og en permisjonstid på 65 uker ved adopsjon. Disse medlemmer mener en slik endring vil gi foreldrene mer tid sammen med sine barn, samtidig som de beholder kontakten med arbeidslivet.

Disse medlemmer vil understreke at siktemålet for Arbeiderpartiet er å gi foreldrene mer tid med barna mens de er små, uten at dette får altfor store konsekvenser for inntekt og tilknytningen til arbeidslivet.

Disse medlemmer vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. Blant annet er arbeidsmarkedet for mye preget av kjønnsdeling hvor kvinner spesielt er i mindretall i ledende stillinger. Kvinner er også overrepresentert i lavtlønnsyrker og blant personer som arbeider deltid. Målsettingen om lik lønn for arbeid av lik verdi er heller ikke nådd. Disse medlemmer støtter forslaget om å arbeide videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at høy yrkesdeltakelse for begge kjønn fremmer likestilling mellom menn og kvinner. Langt flere kvinner er i arbeid enn tidligere, og i arbeidet for å øke kvinners muligheter ytterligere vil barnehageplass være et vesentlig bidrag.

Disse medlemmer minner også om at høy arbeidsdeltakelse for kvinner krever at menn i større grad tar del i arbeidet i hjemmet og for omsorgen for barn. Økt ansvar for arbeid i hjemmet får konsekvenser for menn og deres arbeidssituasjon. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at permisjoner, avtaler og forståelse fra arbeidsgivers side vil være vesentlige virkemidler for at flere menn deltar i omsorgen for barn.

Disse medlemmer viser til det utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet for barn og unge som er under arbeid. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å styrke oppvekstmiljøet og redusere omfanget av risikoatferd blant barn og ungdom. Disse medlemmer ser det som positivt at programmet skal mobilisere lokale frivillige krefter, kommuner og statlige myndigheter til felles og bred innsats.

Disse medlemmer støtter forslaget om å øke tilskuddet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene med 4 mill. kroner fra 52,5 til 56,5 mill. kroner for 1998. Disse medlemmer vil påpeke at dette tilskuddet blant annet skal dekke de eventuelle merutgifter organisasjonene får ved innføringen av det nye regelverket fra 1. januar 1998. Disse medlemmer vil for øvrig vise til våre merknader i forbindelse med behandlingen av det nye regelverket til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Disse medlemmer viser til at satsene, satsstrukturen og tilleggene til barnetrygden videreføres. Disse medlemmer vil også vise til at det vil bli innført et ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere under 3 år. Disse medlemmer viser til at dette tillegget skal gis til den gruppen enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd og uredusert overgangsstønad.

Disse medlemmer viser til de to fremlagte handlingsplanene som går på styrking av innsatsen overfor barn og unge med alvorlige atferdsproblemer og på barn og unge plassert i fosterhjem. Disse medlemmer viser til at man gjennom disse to handlingsplanene har fått en klar ansvarsfordeling mellom de forskjellige instanser som har ansvar innenfor disse områdene. Disse medlemmer støtter oppfølgingen av handlingsplanene.

Disse medlemmer støtter en helhetlig gjennomgang av forbrukerpolitikken ved å fremme egen stortingsmelding om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet i løpet av den kommende stortingssesjonen.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har som hovedmålsetting å føre en familiepolitikk som bidrar til å styrke familiens situasjon. Disse medlemmer vil øke mulighetene til et reelt valg mellom hjemmearbeid og utearbeid. Kontantstøtten er et viktig tiltak for å fremme økt valgmulighet. Disse medlemmer vil også peke på at en reell valgmulighet forutsetter at arbeidslivet gjør det mulig å kombinere lønnet arbeid og omsorg for barn, og at det finnes gode barnetilsynsordninger. Disse medlemmer understreker at kontantstøtten må sees i sammenheng med familie- og likestillingsarbeid (jf. kap. 846). Kontantstøtten skal øke småbarnfamilienes valgmulighet og fleksibilitet. Disse medlemmer mener at bedre økonomi, flere barnehageplasser og fleksible arbeidstidsordninger vil føre til bedre omsorg, økt likestilling, større valgfrihet og en mer rettferdig fordeling.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at en økt satsing på barnehageutbygging skal foregå parallelt med en forbedring av de økonomiske vilkår for barnefamiliene. Målet om full barnehagedekning innen år 2000 står fast. Barnehager representerer et godt pedagogisk omsorgstilbud og bør være fleksible i forhold til familiens behov. Samtidig vil disse medlemmer støtte en ordning med kontantstøtte til familier som ikke har tilbud om barnehage som drives med statlig driftstilskudd. I denne sammenhengen er det også viktig å bidra til at foreldrebetalingen i barnehagene ikke skal stige utover prisstigningen. Disse medlemmer støtter en evaluering av ordningen med kontantstøtte. Det må bl.a. vurderes om intensjonen ved kontantstøtte innfris, samt forholdet til svake grupper, likestillingspolitikken og arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer vil peke på at storsamfunnet har en særlig plikt til å tilrettelegge ordninger som sikrer at alle barn og unge får fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår, spesielt i de tilfeller hvor hjemmet ikke makter å ivareta sine omsorgsoppgaver. Disse medlemmer mener det fortsatt er viktig å styrke barnevernet, særlig mht. kompetanse og forebygging.

Disse medlemmer minner om at kun 2/3 av fedrene i dag har mulighet til å ta ut « pappapermisjon » fordi denne er knyttet til mors rettigheter. Disse medlemmer går inn for at arbeidet for utvidete permisjonsordninger føres videre. Målet er at alle fedre får rett til permisjon uavhengig av om mor har vært i jobb eller ikke. Disse medlemmer mener at alle fedre må få selvstendige rettigheter i folketrygden basert på egen stillingsstørrelse og inntekt.

Disse medlemmer understreker at en god og fremtidsrettet familiepolitikk også må ivareta de ensliges situasjon. Levekårsundersøkelsen viser at dette har vært et forsømt område. Aleneboende enslige har hatt en svakere levekårsutvikling enn de fleste andre husholdningstyper. De har gjennomgående dårligere bostandard, lavere gjennomsnittsinntekt og større sosiale og helsemessige belastninger enn andre. Disse medlemmer viser til det politiske grunnlaget for sentrumsregjeringen, hvor man går inn for skattefradrag for enpersonhusholdninger.

Disse medlemmer vil forbedre stønadsordningene til enslige forsørgere i samsvar med partienes merknader under behandlingen av velferdsmeldingen.

Disse medlemmer vil støtte en fornyet satsing på forebyggende familiearbeid. Målet for disse medlemmer er å støtte opp om familielivet ved å styrke ekteskap og parforhold, og primært familier med barn. Disse medlemmer viser til at over 10.000 ekteskap med 16.000-17.000 barn hvert år oppløses. I tillegg kommer brutte samboerskap hvor også barn er involvert. Disse medlemmer mener at dette skaper store problemer for enkeltmennesker og betydelige kostnader for samfunnet. Disse medlemmer viser til at nyere forskning har dokumentert alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser av skilsmisser. Disse medlemmer vil derfor støtte en videreføring av ordningen med tilskudd til samlivstiltak, som regjeringen Jagland ville fjerne. Disse medlemmer viser også til at samlivstiltakene omfatter lokale familiekurs/samlinger og faglig utviklingsarbeid. Dette drives i hovedsak av frivillige organisasjoner, som også bidrar med egne ressurser.

Disse medlemmer peker på at familieverntjenesten er et vesentlig bidrag i arbeidet for at familierelasjoner skal kunne bevares. Disse medlemmer vil derfor støtte opp om en styrking av familievernkontorer, med sikte på å redusere tiden det tar for å komme til samtale, og mener det er viktig at familiens økonomiske situasjon ikke samtidig reduserer terskelen for å be om slik hjelp.

Disse medlemmer ønsker å gjøre det enklere å adoptere barn fra utlandet. Disse medlemmer mener det er viktig at familienes økonomiske situasjon ikke skal være avgjørende for hvorvidt de kan adoptere eller ikke. Det er derfor behov for en opptrapping av adopsjonsstøtten.

Tabellen viser Kristelig Folkeparti og Senterpartiets primære budsjettforslag for rammeområde 2. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Bondevik. Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til regjeringens forslag. Alle tall i tusen kroner.

			St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Formål	Tillegg nr. 3	KrF og SP

800		Barne- og familiedepartementet
		(jf. kap. 3800)	71.964	-2.000
	1	Driftsutgifter	71.964	-2.000
830		Foreldreveiledning og
		samlivstiltak	8.000	-2.500
	70	Samlivstiltak	6.000	-2.500
841		Familievern og konfliktløsning
		ved samlivsbrudd	130.277	+1.000
	60	Tilskudd til familievernkontorer	126.417	+1.000
852		Adopsjonsstøtte	17.500	-4.500
	70	Tilskudd til foreldre som
		adopterer barn fra utlandet	17.500	-4.500
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	138.135	+1.500
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim
		og Rostad ettervernsheim	10.090	+1.500
856		Barnehager	4.249.100	-1.500
	70	Tilskudd til andre
		barnehageformål	12.200	-1.500
857		Barne- og ungdomstiltak	109.562	-7.000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	56.500	-2.000
	72	Utviklingsprogram for styrking av
		oppvekstmiljøet	9.000	-5.000
		Sum utgifter ramme	24.840.041	-15.000
		Sum inntekter ramme	17.622	0
		Sum netto ramme	24.822.419	-15.000
		Rammevedtak - sum ramme	-15.000	0

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sandberg og Bredvold, har den prinsipielle holdning at familien er samfunnets viktigste institusjon. Barn er samfunnets viktigste fremtidige ressurs, derfor er det viktig at rammevilkårene for barns oppvekst er best mulig.

Disse medlemmer mener dette bare kan skje dersom barnefamiliene gis økonomisk valgfrihet.

Disse medlemmer mener at dagens økonomiske politikk er det grunnleggende problem, som tvinger begge foreldre ut i jobb slik at barna må i barnehage eller annen form for institusjonelt pass av barn. Dette til tross for at det i de fleste barnefamilier er en av foreldrene som har et ønske om valgfrihet til å finne den best egnede løsning for sine barn, både vedrørende valg av tid til sine barn og valg av pass av sine barn.

Disse medlemmer mener man må ta signalene fra samfunnet vedrørende barn og ungdom som tegn på krise. Flere og flere barn sliter i dag med atferdsproblemer og psykiske problemer.

Disse medlemmer mener dette kan tilskrives den ønskede politikk de siste 10-15 år hvor det offentliges inngrep i privatlivet er vokst betydelig. Dette har skapt store identitetsproblemer for barn og unge, og bygget ned familiens posisjon i samfunnet.

Disse medlemmer mener den private omsorgen må tilbakeføres slik at barn og foreldre igjen kan fremstå som en solid enhet, familie, bygget på ansvar, oppdragelse og solidaritet.

Disse medlemmer stiller seg også noe tvilende til hvor meget av innsatsen eller ressursene som blir bevilget til Barne- og familiedepartementet som virkelig når frem dit behovet er.

Disse medlemmer håper verdikommisjonen vil sette søkelys på denne problemstillingen med klar målsetting om å få kanalisert ressursene dit behovet virkelig eksisterer.

Disse medlemmer ytrer også sterk skepsis til dagens struktur og byråkratiske oppbygging av departementet hvor beslektede oppgaver i stor grad er fordelt over flere kapitler.

Disse medlemmer mener dette fører til problemer med å plassere ansvar.

Disse medlemmer mener også at likestillingspolitikken er plassert feil, disse oppgaver eller denne politikken burde vært flyttet til annet egnet departement.

Hovedsynspunktene i Fremskrittspartiets familiepolitikk kan formuleres i følgende punkter:

-	En god familiepolitikk må basere seg på et rettferdighetsprinsipp,

-	diskrimineringen av en-inntektsfamiliene er argumentet for å vri støtten fra subsidieordninger til den mer rettferdige barnetrygden,

-	billigere barnehager gjennom å redusere de krav til standard, bemanning og bygninger som ligger i barnehageloven og forskriftene,

-	rettferdig fordeling av fødsel.

Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Fremskrittspartiet har stemt subsidiært for disse rammer, etter at Fremskrittspartiets primære rammeforslag falt.

Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Fremskrittspartiets primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under enkelte budsjettkapitler.

Nedenstående tabell viser Fremskrittspartiets primære standpunkter angående størrelsen på ramme 1 samt fordeling på kapitler og poster:

Tabellen viser Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for rammeområde 2. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Bondevik. Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til Regjeringens forslag. Alle tall i tusen kroner.

			St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Formål	Tillegg nr. 3	FrP

800		Barne- og familiedepartementet
		(jf. kap. 3800)	71.964	-10.000
	1	Driftsutgifter	71.964	-10.000
830		Foreldreveiledning og
		samlivstiltak	8.000	-6.000
	70	Samlivstiltak	6.000	-6.000
841		Familievern og konfliktløsning
		ved samlivsbrudd	130.277	-1.500
	70	Utviklings- og
		opplysningsarbeid m.v.	3.860	-1.500
845		Barnetrygd	13.032.250	+1.560.000
	70	Tilskudd	13.032.250	+1.560.000
846		Familie- og
		likestillingspolitisk forskning,
		opplysningsarbeid m.v.	17.754	-8.000
	70	Tilskudd	13.090	-8.000
847		Kompetansesenter for likestilling
		og forskningsformidling	3.143	-3.143
	50	Basisbevilgning	3.143	-3.143
848		Likestillingsombudet	4.129	-2.000
	1	Driftsutgifter	4.129	-2.000
850		Barneombudet
		(jf. kap. 3850	6.096	-1.500
	1	Driftsutgifter	6.096	-1.500
852		Adopsjonsstøtte	17.500	-7.000
	70	Tilskudd til foreldre som
		adopterer barn fra utlandet	17.500	-7.000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	138.135	-5.000
	1	Driftsutgifter	51.385	+5.000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim
		og Rostad ettervernsheim	10.090	-8.000
	71	Forskning, utvikling og
		opplysningsarbeid m.v.	27.610	-2.000
856		Barnehager	4.249.100	-1.560.000
	60	Driftstilskudd til barnehager	4.226.900	-1.560.000
857		Barne- og ungdomstiltak	109.562	-31.000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	56.500	-10.000
	71	Forskning og utviklingsarbeid	9.750	-5.000
	72	Utviklingsprogram for styrking av
		oppvekstmiljøet	9.000	-5.000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn	22.202	-5.000
	79	Tilskudd til internasjonalt
		ungdomssamarbeid m.v.	12.110	-6.000
860		Forbrukerrådet
		(jf. kap. 3860	65.683	-6.000
	1	Driftsutgifter	62.997	-6.000
865		Forbrukerpolitisk forskning,
		forbrukersikkerhet og
		internasjonalt samarbeid	5.636	-4.000
	21	Spesielle driftsutgifter,
		forskning, utviklings-
		og opplysningsarbeid	5.636	-4.000
868		Forbrukerombudet
		(jf. kap. 3868	8.514	-2.000
	1	Driftsutgifter	8.514	-2.000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger	6.901.500	-4.500
	70	Fødselspenger til yrkesaktive	6.134.000	-1.504.000
	71	Engangsstønad ved fødsel	520.000	+1.500.000
	73	Adopsjonspenger m.v.	69.500	-500
		Sum utgifter ramme 2	24.840.041	-91.643
		Sum inntekter ramme 2	17.622	0
		Sum netto ramme 2	24.822.419	-91.643
		Rammevedtak - sum ramme 2	-15.000	76.643

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Helleland og Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyres alternative budsjettforslag innenfor ramme 1 innebærer en netto økning på 648 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og en netto økning på 613 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Dette skyldes at Høyre har lagt kontantstøtten på 760 mill. kroner inn i kap. 845 i ramme 2, mens Regjeringen har lagt den inn på ymseposten.

Disse medlemmer viser til at Høyre innenfor et stramt, samlet budsjettopplegg har valgt å prioritere en sterkere økonomisk satsing på barnefamiliene gjennom innføring av en kontantstøtteordning enn det regjeringen Jagland la opp til.

Hovedtallene i Høyres alternative budsjett er i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998):

-	Kontantstøtte +760 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998)

Disse medlemmer bemerker at midlene til kontantstøtten etter behandlingen av finansinnstillingen nå ligger under ymseposten på Finansdepartementet. Kontantstøtten har derfor ingen rammevirkning for ramme 2.

-	Barnehager -80 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)

Disse medlemmer ønsker primært å fjerne posten til morsmålstrenere i barnehagene. Det må være opp til den enkelte kommune om man vil benytte ekstra morsmålstrenere, ansette fremmedspråklige i ordinære assistentstillinger eller satse på å integrere barna språklig så raskt som mulig.

Disse medlemmer ser på familien som den viktigste basis i samfunnet for stabilitet. Ulike typer familier kan virke som et samfunnslim og gi en stabil ramme om et barns oppvekst. I familien er det de følelsesmessige båndene som er grunnlaget for oppdragelsen. Dette styrker omsorg, omtanke og pliktfølelse mellom mennesker, på en måte som offentlige institusjoner ikke kan erstatte. Høyre mener ekteskapet er den tryggeste basis for samliv, men Høyre vil ikke begrense retten til andre former for legalt samliv.

Disse medlemmer viser til at Høyre innenfor ramme 2 foreslår å innføre kontantstøtte for barn mellom 1 og 2 år, tilsvarende den statlige støtten pr. barnehageplass. Dette er første skritt mot et samfunn der barneamiliene gis reell valgfrihet mht. å organisere sin tilværelse etter egne ønsker og behov. Familiene, særlig småbarnsfamiliene, trenger mer tid for å kunne styrke sin omsorgsrolle. Høyre ønsker også i dette budsjettet å gi barnefamiliene reell valgfrihet ved å styrke den økonomiske handlefriheten. Høyre har siden 1981 konsekvent støttet barnefamiliene ved å tilføre økninger i de økonomiske overføringene. Imidlertid har småbarnsfamiliene fremdeles en anstrengt økonomi. I Longva-utvalget om overføringer til barnefamiliene heter det ( NOU 1996:13 ):

« Selv om barnefamiliene har hatt en gunstig inntektsutvikling i de senere årene, er ikke deres inntektsnivå spesielt høyt sammenlignet med andre grupper. Småbarnsfamiliene ligger noe under, og skolefamiliene noe over gjennomsnittet for alle husholdninger, enten vi ser på inntekt etter skatt pr. forbruksenhet eller disponibel inntekt pr. forbruksenhet ».

Disse medlemmer viser til at familiemønsteret i Norge har gjennomgått store endringer. For eksempel har 44 % av barna som fødes i Norge ugifte foreldre. Kvinner har inntatt arbeidslivet, og dette betyr at en stadig større del av barns hverdag tilbringes under det offentliges vinger. I barnehagene finner viktig verdimessig påvirkning og oppdragelse sted. For noen familier er dette ønskelig, andre ønsker å oppdra barna selv. Det er ikke et mål at alle barn skal ha det likt i de første leveårene. Det er nettopp de individuelle forskjellene som eksisterer mellom mennesker som skaper drivkraft og mangfold i samfunnet.

Disse medlemmer støtter sterkt den likestillingen som har skjedd mellom kjønnene de siste tiårene. Problemstillingen i dagens Norge for småbarnsfamiliene er ikke så mye kamp for likestilling, som kamp mot klokken. Høyre ser det som en viktig oppgave å tilrettelegge forholdene for barnefamiliene slik at man får mulighet til å ha mer tid sammen.

Disse medlemmer vil sterkt presisere at Høyre ikke er imot barnehageutbygging, selv om partiet ønsker en kontantstøtteordning. Høyre støtter en full behovsdekning av barnehageplasser. Ved å gi foreldrene økt valgfrihet mellom barnehageplasser, korttidsbarnehager med redusert arbeidstid, eller bare en av foreldrene i arbeid, vil man få frem det reelle behov for barnehageplasser. En unngår dermed overkapasitet av småbarnsplasser i barnehagene.

Disse medlemmer vil vise til at kontantstøtte har bred oppslutning blant folk. Seks av ti nordmenn vil ha kontantstøtte til småbarnsforeldrene fremfor offentlig barnehageutbygging, i følge en undersøkelse fra MMI (Kilde Aftenposten 06.08.96).

Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke er en statlig oppgave å bruke skattebetalernes penger til samlivskurs, pappakurs og foreldreveiledning.

Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyre har stemt subsidiært for disse rammer, etter at Høyres primære rammeforslag falt.

Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitler.

4.1.6 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Valle, viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk til valg i høst med hovedparolen barn og unge først. Dette er fulgt opp i partiets alternative statsbudsjett, som viser hovedprioriteringene for 1998. Sosialistisk Venstreparti setter barn og unge i fokus på mange ulike budsjettområder og satser på fremtidsrettede investeringer som gir barn og unge en tryggere fremtid.

Dette medlem er opptatt av at barn og unge får gode oppvekst- og levekår, og ser i denne forbindelse at 20.000 barn og unge lever i kronisk fattigdom i Norge. Mange av disse barna er barn av enslige forsørgere eller sosialhjelpsmottakere. De fleste sosialhjelpsmottakere har langt dårligere levestandard enn minstepensjonistene. Fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å gå på kino sammen med kameratene, være med på trening i idrettslaget eller reise på leirskole eller tur sammen med klassen.

Dette medlem er opptatt av at ingen barn eller unge skal falle utenfor, og at alle som har behov for det skal sikres ulike former for tiltak og aktiviteter for å støtte opp om dette.

Dette medlem mener at barnevernet har sterkt behov for en styrking - både ressurs- og personellmessig - for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barns og ungdoms beste. Vi ser i dag at barnevernet, særlig i de store byene, sliter med mange problemer. « Mappebarna » fra noen år tilbake er nå i ferd med å bli et problem igjen.

Dette medlem er også opptatt av at det er behov for en betydelig kompetansehevning og etterutdanning i barnevernet. Slik situasjonen er i dag blir hovedtyngden av de som jobber i barnevernet 5 år eller mindre i jobben. Det er behov for styrking på personellsiden, samt påfyll i form av etterutdanning og muligheter for skolering/kursvirksomhet for å få et barnevern med så god kompetanse som mulig.

Dette medlem mener at forebyggende barne- og ungdomsarbeid er viktig. Fritidsaktiviteter og kultur er avgjørende for barns og ungdoms livskvalitet. Sosialistisk Venstreparti har ønsket å satse på bevilgningene til denne sektoren. Det er viktig å satse på tiltak der ungdom selv bidrar aktivt. Eksempler på dette kan være ungdomspatruljer i bydeler, der ungdom snakker med ungdom. Samarbeidet mellom barn/ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og andre lokale nettverk bør være et viktig satsingsområde. Styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene er en prioritert oppgave for Sosialistisk Venstreparti. Sosialistisk Venstreparti foreslo i alternativt statsbudsjett:

-	Det bevilges 40 mill. kroner ekstra til tiltak i barne- og ungdomsvernet.

-	Det bevilges 15 mill. kroner ekstra til barne- og ungdomstiltak.

Dette medlem mener at det er behov for å se på flere muligheter for fedres deltagelse i barneomsorg. Sosialistisk Venstreparti har foreslått å innføre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre. Sosialistisk Venstreparti gikk i sitt alternative budsjett inn for en ordning der far får egen rett til fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i arbeid eller påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid. Basert på et anslag om at 5.000 fedre tar 12 uker hver, vil dette koste om lag 200 mill. kroner i 1998.

Dette medlem mener at det må sterk satsing til i barnehagesektoren for å oppnå full barnehagedekning. Det er beregnet at det i dag er en mangel på 40.000 barnehageplasser. Mange kommuner har lagt ned barnehageplasser i løpet av 1997. Samtidig står 1-3-åringer i ventekø på barnehageplass. Kommunale og private barnehager har sett seg nødt til å øke foreldrebetalingen så mye at en del foreldre ikke har råd til å ha barna sine i barnehage.

Tilbudet om deltidsplasser i barnehager har blitt betydelig redusert i mange kommuner i løpet av de siste årene. Det betyr at mange foreldre som ønsker barnehageplass for sine barn i noen timer pr. dag ikke har mulighet til å velge dette - hvis de ikke samtidig er villige til å betale full oppholdsbetaling.

Dette medlem ønsker større mulighet til fleksible oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid. Høye oppholdsbetalinger i barnehagene er en bit av familieøkonomien som hindrer dette. Sosialistisk Venstreparti foreslo derfor i alternativt statsbudsjett at

-	driftstilskuddet og omstillingstilskuddet økes med til sammen 590 mill. kroner for at oppholdsbetalingen skal reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i barnehagene.

-	antallet småbarnsplasser økes.

Dette medlem mener at debatten om kontantstøtte har kommet skjevt ut fordi kontantstøtten er gjort til et mål i seg sjøl, til et prinsipp man enten er for eller imot. Derfor har tilhengerne i stor grad lykkes i å sette likhetstegn mellom kontantstøtte og valgfrihet.

Dette medlem ønsker at småbarnsforeldre skal ha valgfrihet. Vi skal ha mulighet til å ta større hensyn til barna - ha mer tid til å leve det gode liv. Regjeringen har altså foreslått at alle som velger å ikke ha ungene i offentlig støttet barnehage skal få utbetalt en sum tilsvarende den offentlige støtten - i dag 36.140 kroner. Summen avkortes hvis barna har deltidsplass. Regjeringens mål er i første omgang å innføre ordningen for 1-åringer fra 1. august 1998, og for 2-åringer fra 1. januar 1999. En slik kontantstøtteordning kan øke de statlige utgiftene med opptil 3,7 mrd. kroner i året.

Dette medlem mener at den største svakheten med kontantstøtteordningen er at den favoriserer dagmammaer, praktikanter, au-pairer og andre barnepasstilbud uten statlige tilskudd framfor barnehager som får slik støtte. Hvis de bruker dagmamma eller liknende tilbud, får foreldrene kontantstøtte tilsvarende de statlige subsidiene til barnehageplass. Det er stort sett nok til å dekke utgiften til barnepass. Hvis de derimot bruker en offentlig støttet barnehage, får foreldrene ikke kontantstøtte og må betale opptil 4.000 kroner måneden. En barnehageplass blir dermed priset på samme måte som når man ønsker minst mulig bruk av et « skadelig luksusgode ». Det er vanskelig å se at dette skal være rettferdig.

Dette medlem har merket seg at tilhengerne av kontantstøtte påstår at foreldre vil velge det som er best for barna - og gjør det til et spørsmål om moral. De sier altså at i forhold til dagmammaer og liknende tilbud, så er barnehager bedre for barna - men de samme politikerne gjør likevel barnehager dobbelt så dyrt å bruke. Ingen kan bebreide småbarnsforeldre med presset familieøkonomi at de tenker seg om to ganger, og velger en fullfinansiert dagmamma i stedet for en barnehageplass som vil koste dem opptil 40.000 kroner pr. år. De kronene kan avgjøre om man har råd til ferie, pusse opp barnerommet, ny bil eller hva familien ellers måtte trenge.

Dette medlem ser at mye er blitt gjort de siste åra for å få mest mulig « offentlige » forhold rundt dagmammaer, familiebarnehager og liknende. Den prosessen vil nå gå i kraftig revers. Det vil ikke lønne seg å motta offentlig støtte og tilsyn.

Dette medlem mener at hvis kontantstøtten utformes som utvidet fødselspermisjon, med mulighet for å ta den ut som redusert arbeidstid, og man utvider antall uker far skal ta, vil mange kunne velge å være lengre hjemme på heltid, eller kombinere jobb og barn med mer tid i hverdagen. Tidskontoordningen kan også innrettes slik at det blir mulig å spare litt tid til barnet begynner på skolen. Mange ønsker permisjon eller redusert arbeidstid for at 6-åringens møte med skolen ikke skal slite barnet ut. En slik løsning vil gi flere valgmuligheter enn Regjeringens kontantstøtte.

Dette medlem mener at tidskontoordningen også må forbedres hvis den skal bli reell. Svært få bruker den muligheten fødselspermisjonsordningen gir til å kombinere redusert arbeidstid og redusert stønad. Mange opplever at kortere arbeidstid betyr like mange arbeidsoppgaver på kortere tid, og arbeidsgivere som hindrer fleksibilitet på familiens premisser.

Dette medlem vil også peke på viktigheten av å støtte ordninger som bidrar til fleksibel arbeidstid og arbeidsdeling. I denne sammenheng mener dette medlem at det er viktig å sette i gang utvidede forsøk med 6-timersdag, særlig i offentlig sektor. En rekke av de kvinnene som deltok i forsøksordningen foretatt av Oslo kommune, var meget positive til konsekvensene av ordningen.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordningen i likestillingsarbeidet.

Dette medlem ser frem til at Stortinget får seg forelagt en egen stortingsmelding om en helhetlig forbrukerpolitikk, som en konsekvens av det forslaget Sosialistisk Venstreparti fremmet og fikk gjennomslag for tidligere i år.

Dette medlem viser til flertallsforslaget til budsjettinnstilling fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Dette medlem finner det ikke aktuelt for Sosialistisk Venstrepartis del å støtte et slikt budsjett, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.I (1997-1998) har fremmet forslag om en høyere rammesum for dette rammeområdet, finansiert gjennom reduserte utgifter eller inntekter utenfor dette rammeområdet. Dette medlem viser til de store og viktige oppgavene som ligger foran oss i forhold til å sikre barn og unge trygg og god oppvekst og gode levekår. Dette medlem mener at manglende satsing på barnevern, prisjustering av barnetrygd, barnehager og barne- og ungdomstiltak gjør at Sosialistisk Venstreparti ikke kan støtte noen av de foreliggende budsjettforslag.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettforslag for rammeområde 2. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Jagland (St.prp. nr. 1). Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til St.prp. nr. 1. Alle tall i tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	SV

840		Tilskudd til krisetiltak	43.690	+5.000
	60	Tilskudd til kommuner til
		krisetiltak	42.150	+5.000
841		Familievern og konfliktløsning
		ved samlivsbrudd	128.777	+4.500
	60	Tilskudd til familievernkontorer	126.417	+3.000
	70	Utviklings- og
		opplysningsarbeid m.v.	2.360	+1.500
845		Barnetrygd	13.032.250	+290.000
	70	Tilskudd	13.032.250	+290.000
846		Familie- og
		likestillingspolitisk forskning,
		opplysningsarbeid m.v.	17.754	+28.000
	70	Tilskudd	13.090	+28.000
847		Kompetansesenter for likestilling
		og forskningsformidling	3.143	+2.000
	50	Basisbevilgning	3.143	+2.000
848		Likestillingsombudet	4.129	+2.000
	1	Driftsutgifter	4.129	+2.000
852		Adopsjonsstøtte	10.500	+10.500
	70	Tilskudd til foreldre som
		adopterer barn fra utlandet	10.500	+10.500
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	123.135	+40.000
	63	Særskilte tiltak	13.500	+25.000
	71	Forskning, utvikling og
		opplysningsarbeid m.v.	25.610	+15.000
856		Barnehager	4.249.100	+590.000
857		Barne- og ungdomstiltak	108.562	+15.000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	56.500	+5.000
	72	Utviklingsprogram for styrking av
		oppvekstmiljøet	9.000	+6.000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn	22.202	+4.000
860		Forbrukerrådet
		(jf. kap. 3860)	65.683	+5.000
	1	Driftsutgifter	62.997	+5.000
		Sum utgifter ramme	24.805.041	+992.000
		Sum inntekter ramme	17.622	0
		Sum netto ramme	24.787.419	+992.000

4.1.7 Generelt om kontantstøtte

Komiteens flertall, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg om å innføre kontantstøtte, for å sikre reell valfridom for barnefamiliane når det gjeld omsorgsform for barna.

Fleirtalet viser til at alle barn treng omsorg og tryggleik. Det grunnlag som vert lagt dei første åra er grunnleggjande viktig for barna si utvikling. Mange av småbarnforeldra i dag slit med ein altfor travel kvardag med både arbeid og omsorgsoppgåver. Mange uttrykkjer ønskje om å kunne bruke meir tid på borna, men vert hindra av den stramme økonomien som særleg barnefamiliane har. Fleirtalet meiner at innføring av kontantstøtte vil gi mange småbarnfamiliar høve til å få meir tid saman med borna sine. Fleirtalet meiner det er viktig å gi barnefamiliane større høve til å velje omsorgsform for borna sine, særleg dei første åra. Økonomien må difor styrkast slik at fleire får høve til å velje å vere heime med omsorg for eigne barn medan dei er små, dersom dei ønskjer det. Mange småbarnsforeldre har ulike arbeidstider og behov; det er difor viktig med ein mangfaldig familiepolitikk som legg til rette for ulike omsorgsformer. Kontantstøtta kan hjelpe mange småbarnforeldre til å kome ut av tidsklemma som mange opplever. Fleirtalet meiner det er positivt at ein kan nytte halv barnehageplass og avkorta kontantstøtte. Det vil auke moglegheitene til å kombinere kontantstøtte, barnehageplass og lønna arbeid for dei som ønskjer det.

Fleirtalet viser til at reell valfridom inneber både at det finst barnehagetilbod til dei som ønskjer det og at familiar som ønskjer andre omsorgsformer vert gitt økonomisk muligheit for dette. Fleirtalet viser til at ordninga også vil bidra til ei meir rettferdig fordeling av offentlege middel mellom dei familiane som høvesvis har og ikkje har barnehageplass.

Fleirtalet viser til at kontantstøtta vert foreslått gitt til familiar som ikkje nytter seg av barnehagar som vert drevne med statleg driftstilskot. Dei som nyttar korttids barnehageplass med statsstøtte får kontantstøtta avkorta i høve til dette. Full kontantstøtte svarer til det statlege driftstilskotet for ein heildags barnehageplass. For 1998 utgjer full kontantstøtte kr 36.140 pr. barn pr. år.

Fleirtalet viser til at ordninga foreslås innført for 1-åringar frå 1. august 1998, med ei utviding av ordninga slik at 2-åringane inkluderast frå 1. januar 1999. Dei budsjettmessige konsekvensane for 1998 er berekna til 760 mill. kroner.

Fleirtalet viser til at ingen vil tape på ordninga med kontantstøtte. Småbarnforeldra får velje sjølv: enten subsidiert barnehageplass, kontantstøtte eller kombinasjonsløysingar. Fleire undersøkingar som er gjort dei siste åra viser at særs mange småbarnforeldre ønskjer kontantstøtte.

Fleirtalet sluttar seg til at kontantstøtteordninga og den administrative innretninga blir utreda videre og blir lagt fram for Stortinget som eiga sak i løpet av våren 1998. Det er tatt høgde for dei budsjettmessige konsekvensane i 1998 ved å auke ymseposten med 760 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker ikke å støtte en kontantstøtte til småbarnsfamiliene, i tillegg til de kontantoverføringene vi allerede har gjennom småbarnstillegget og barnetrygden. Disse medlemmer viser til at vi overfører over ca 13 mrd. kroner i kontantstøtte gjennom barnetrygden, og til sammenligning ca 4 mrd. kroner på barnehager. Disse medlemmer mener at den beste måten å møte barnas og foreldrenes behov for mer tid sammen samtidig som en sikrer valgfriheten, er å bygge ut tjenestetilbud og utvide permisjonsordningene. Disse medlemmer mener at kontantstøtten står for et nytt prinsipp når det gjelder velferdsordninger, nemlig at man får utbetalt penger for et velferdsgode man ikke benytter seg av. Disse medlemmer er redd for at dette nye prinsippet også kan bli tatt i bruk på andre samfunnsområder, og dermed undergrave hele det norske velferdssystemet.

Disse medlemmer går inn for en ytterligere utvidelse av fødsels- og adopsjonspengeordningen. Dette for å gi de småbarnsforeldrene som føler tidsklemmen på kroppen, mulighet til å ha mer tid med sine barn. Disse medlemmer mener en slik endring vil gi foreldrene mer tid sammen med sine barn, samtidig som de selv har kontakten med arbeidslivet. Disse medlemmer vil understreke at siktemålet for Arbeiderpartiet er å gi foreldrene mer tid med barna mens de er små, uten at dette får altfor store konsekvenser for inntekt og tilknytningen til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre foreslår å innføre kontantstøtte for barn mellom 1 og 2 år, tilsvarende den statlige støtten pr. barnehageplass. Dette er første skritt mot et samfunn der barnefamiliene gis reell valgfrihet mht. å organisere sin tilværelse etter egne ønsker og behov. Familiene, særlig småbarnsfamiliene, trenger mer tid for å kunne styrke sin omsorgsrolle. Høyre ønsker også i dette budsjettet å gi barnefamiliene reell valgfrihet ved å styrke den økonomiske handlefriheten. Høyre har siden 1981 konsekvent støttet barnefamiliene ved å tilføre økninger i de økonomiske overføringene. Imidlertid har småbarnsfamiliene fremdeles en anstrengt økonomi. I Longva-utvalget om overføringer til barnefamiliene heter det ( NOU 1996:13 ):

Disse medlemmer viser til at familiemønsteret i Norge har gjennomgått store endringer. F.eks. har 44 % av barna som fødes i Norge ugifte foreldre. Kvinner har inntatt arbeidslivet, og dette betyr at en stadig større del av barns hverdag tilbringes under det offentliges vinger. I barnehagene finner viktig verdimessig påvirkning og oppdragelse sted. For noen familier er dette ønskelig, andre ønsker å oppdra barna selv. Det er ikke et mål at alle barn skal ha det likt i de første leveårene. Det er nettopp de individuelle forskjellene som eksisterer mellom mennesker, som skaper drivkraft og mangfold i samfunnet.

Disse medlemmer støtter sterkt den likestillingen som har skjedd mellom kjønnene de siste tiårene. Problemstillingen i dagens Norge for småbarnsfamiliene er ikke så mye kamp for likestilling som kamp mot klokken. Høyre ser det som en viktig oppgave å tilrettelegge forholdene for barnefamiliene slik at man får mulighet til å ha mer tid sammen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det ikke vil være mulig å gi støtte til den kontantstøtteordning som nå foreligger fra Regjeringen. Dette medlem mener at hvis kontantstøtten utformes som utvidet fødselspermisjon med mulighet for å ta den ut som redusert arbeidstid, og man utvider antall uker far skal ta, vil mange kunne velge å være lenger hjemme på heltid, eller kombinere jobb og barn med mer tid i hverdagen. Tidskontoordningen kan også innrettes slik at det blir mulig å spare litt tid til barnet begynner på skolen. Mange søker permisjon eller redusert arbeidstid for at 6-åringenes møte med skolen ikke skal slite ut barna. En slik løsning vil sammen med flere, billigere og mer fleksible barnehageplasser, gi flere valgmuligheter enn Regjeringens kontantstøtte.

4.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 2

4.2.1 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998) der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om å røyste subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til ramme 2 Barne- og familiedepartementet, kap. 800 vert redusert med 2 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) og til de vedtak som ble fattet i B.innst.S.nr.1(1997-1998).

4.2.2 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemmene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det er viktig å satse på førebyggande familievern. Det er viktig å støtte opp om familielivet ved å styrke ekteskapet og parforhold og førebygge samlivsbrot, særlig der barn er involvert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å støtte opp om ekteskap, partnerskap, samboerskap og på bred basis forebygge samlivsbrudd.

Post 70 Samlivstiltak

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998), der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om å røyste subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Fleirtalet vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til kap. 830 post 70 vert redusert med 2,5 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Netto totalsum på kap. 830 post 70 vert då 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brevet fra barne- og familieministeren av 2. desember 1997 hvor det vises til at samlivskursene bare har blitt holdt i 75 kommuner. Dette må ses i sammenheng med foreldreveiledningskursene hvor 259 kommuner var i gang med tilsammen 1054 tiltak bare i 1. kvartal 1997.

Disse medlemmer er skeptisk til at midler til samlivskurs i stor grad har blitt brukt til å framskaffe kursmateriell og å skolere kursholdere. Disse medlemmer ser det ikke som en prioritert oppgave å iverksette samlivskurs, og reduserer bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er kjend med at samlivstiltaka omfattar lokale familiekurs/samlingar og fagleg utviklingsarbeid, og at kursa vert drevne i hovudsak av frivillige organisasjonar som også bidrar med egne ressursar. Desse medlemmene sluttar seg til regjeringa Bondevik sitt framlegg om vidareføring av ordninga med tilskot til samlivskurs.

Desse medlemmene meiner det er positivt med foreldreveiledning, for å støtte og styrke foreldre i deira rolle som oppdragarar og omsorgspersonar for eigne barn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at i finansinnstillingen foreslår Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, en reduksjon på 1 mill. kroner når det gjelder samlivstiltak. Denne ordningen har fungert på en god måte for en rekke type tiltak, og det er paradoksalt at Regjeringen mener det er viktig å satse på forebyggende familievern, samtidig som man nå kutter i tilskudd til samlivstiltak.

Dette medlem mener det er viktig å støtte opp om, ekteskap, partnerskap, samboerskap og på bred basis forebygge samlivsbrudd. Den ordningen man nå har med stønad til samlivstiltak må også gis til organisasjoner på bred basis, slik at man kan bidra til familiekurs/samlinger og faglig utviklingsarbeid som speiler dagens samfunn og familiemønstre.

Post 71 Foreldreveiledning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er viktig at barn får mulighet til å vokse opp i trygge omgivelser. Det er en utfordring for samfunnet å hjelpe foreldre slik at de på best mulig måte kan makte den store oppgaven det er å oppdra barn. I denne forbindelse er frivillige foreldreveiledningskurs ett av mange tiltak.

Flertallet vil understreke betydningen av det forebyggende familiearbeidet.

Flertallet viser til at ansvaret for barna først og fremst ligger hos foreldrene. Det offentlige ansvaret ligger i å legge forholdene til rette slik at foreldrene får mulighet til å utøve omsorgs- og oppdragerrollen på en så god måte som mulig.

Mange foreldre er usikre på foreldrerollen sin og gjennom « Program for foreldreveiledning » og foreldreveiledningskurs kan det offentlige bidra til å støtte samspillet mellom barn og foreldre, samtidig som foreldrene blir tryggere i sin egen rolle.

Flertallet støtter forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det ikke som en prioritert oppgave at det offentlige skal bruke skattebetalernes penger til å iverksette foreldreveiledning, samlivstiltak eller former for kurs for foreldre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets primære forslag hvor bevilgningen ble redusert med 5.000.000 kroner.

4.2.3 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Komiteen ser på det arbeidet som drives ved krisesentre, incestsentre og krisetelefoner som meget viktig. Det er av stor betydning at dette arbeidet videreføres, og finansiering som gis etter delingsmodell mellom stat og kommune er viktig for å sikre driften av disse tiltakene.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til budsjett for 1998. Komiteen har merket seg støtten til etablering og drift av det 4-årige prosjektet « Kompetansesenter for voldsofferarbeid ».

Komiteen har også merket seg støtten til prosjektet « Barna på Oslo Krisesenter ».

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringen forslag til bevilgning.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at finansiering av krisetiltaka er delt mellom staten, kommunen og litt frå andre bidragsytarar. Statleg tilskot føreset kommunal medverknad, der statstilskotet utgjer 50 % av krisetiltaka sine budsjetterte utgifter. Dette fører til at statens utgifter på dette kapitlet vert vanskelege å forutsi.

Desse medlemene føreslår derfor at post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak vert omgjord til ei overslagsbevigning.

Desse medlemene støttar den føreslåtte løyvinga til opplysningstiltak og utviklingstiltak for born på krisesentra.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Statskonsult har evaluert forvaltningen av krisesentrene (SK rapport 1997:18). Disse medlemmer forventer ar Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av eventuelt forslag til ny utforming av tilskuddsordningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser med bekymring på at det ikke er gitt noe rom for økning i midler til dette arbeidet, noe som betyr manglende mulighet til utvidelse for allerede eksisterende tilbud, samt manglende mulighet for opprettelse av nye tilbud i 1998.

Dette medlem har også merket seg at krisesentrene i dag ikke i noen ønskelig grad har mulighet til egen kompetansehevning, samt utadrettet informasjonsarbeid grunnet de rammer det i dag opereres med. Det bør i forbindelse med fremtidige tildelinger også gis rom for slikt arbeid.

4.2.4 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd

Komiteen viser til bred politisk enighet om å styrke familievernets tjeneste. Dette ble også understreket i forbindelse med behandlingen av ny lov om familievernkontorer, jf. Innst.O.nr.70(1996-1997). Et familievern med høy faglig kvalitet anses som et viktig tiltak i det forebyggende familiearbeid, i møte med det økende antall samlivsbrudd og familierelaterte problemer.

Komiteen har merket seg at sluttrapporten fra evalueringsprosjektet omkring kapasiteten i familievernet vil foreligge ved årsskiftet 1997-98. Komiteen regner med å bli orientert nærmere om resultatene når sluttrapporten foreligger.

Komiteen anser det som viktig at familievernkontorene fortsatt skal kjennetegnes av lite byråkrati, lav terskel til tilbudene og god tilgjengelighet over hele landet. Komiteen støtter Regjeringens forslag om at post 70 økes med 1,5 mill. kroner til 3,9 mill. kroner av hensyn til ny forvaltningsordning som iverksettes fra 1. januar 1998.

Komiteen mener familievernkontorene innehar kvaliteter som gir viktig rådgivning og behandling til familier i krisesituasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er behov for å styrke og utvide virksomheten ved familievernkontorene. Familievernkontorene bidrar med viktig rådgivning ovenfor familier med samlivsproblemer, og hjelper med verdifull støtte som motvirker samlivsoppløsning. Flertallet foreslår at post 60 økes med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for ytterligere styrking av familievernets tjeneste. I forbindelse med behandlingen av Ot.prp.nr.6(1996-1997) påpekte et stortingsflertall at enkelte familievernkontor har ventetid for samtaler. I denne sammenheng ble det påpekt viktigheten av å kunne bygge ut kapasiteten ved enkelte kontor.

Disse medlemmer merker seg også at det i sammenheng med Ot.prp.nr.6(1996-1997) ble påpekt viktigheten av at de ansatte i familievernet også skal kunne drive utadrettet virksomhet, først og fremst i form av veiledning og undervisning overfor 1. linjetjenesten og ellers i form av opplysningsvirksomhet som kurs, foredrag o.l.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at midlene til utviklings- og opplysningsarbeid er redusert med 38,9 %. Dette innebærer en nedgang i aktiviteten, og mindre mulighet for slik veiledning og undervisning som stortingsflertallet påpekte nødvendigheten av under behandlingen av Ot.prp.nr.6(1996-1997).

Dette medlem vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en styrking av familievernet med 4,5 mill. kroner.

4.2.5 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at barnetrygden er en svært viktig kontantytelse til barnefamiliene. Flertallet vil ellers vise til at de mange velferdsordninger via offentlige budsjetter og folketrygden kommer alle til gode uansett yrkesaktivitet eller ikke.

Flertallet mener at barnetrygden skal videreføres som en generell og ikke en behovsprøvet ordning.

Flertallet vil vise til at det i velferdsmeldingen ble vedtatt å innføre et ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere som har barn i alderen 0 til 3 år og fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd og vilkårene for rett til uredusert overgangsstønad etter folketrygdlovens regler.

Flertallet har merket seg at dette tillegget innføres fra 1. januar 1998.

Flertallet synes det er positivt at det innføres en automatisk tilståelse av barnetrygd på landsbasis på grunnlag av folkeregisteropplysninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har i gjentatte budsjettbehandlinger støttet barnefamiliene ved å foreslå økte barnetrygdsatser.

Disse medlemmer mener at økt økonomisk handlefrihet også øker mulighetene til å organisere sin tilværelse etter egne ønsker og ikke etter politiske vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at barnetrygden har stått stille de to siste år, noe disse medlemmer er sterkt kritiske til.

Disse medlemmer mener dagens overføringer favoriserer familier som velger barnehageplass, og i stor grad toinntektsfamilier.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets primærforslag hvor alle barnetrygdsatser økes, og hvor småbarnstillegget (kontantstøtten) økes for 1-3-åringer.

Disse medlemmer mener at ved å gi et høyt småbarnstillegg i stedet for driftstilskudd til barnehageplass, øker man valgfriheten for det store flertall av småbarnsforeldre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at barnetrygden burde prisjusteres for å styrke tilskuddet til barnefamiliene. Det er beklagelig at alle midler settes inn på å innføre ordning med kontantstøtte for en liten gruppe, noe som samtidig fører til at man ikke er i stand til å styrke barnetrygden gjennom en prisjustering.

Dette medlem vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett la inn en økning på 290 mill. kroner for å foreta en slik justering.

Dette medlem vil fremme følgende forslag:

« Barnetrygden prisjusteres i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999. »

Dette medlem viser til at endringer i retten til overgangsstønad betyr at viktige grupper faller utenfor ordningen. Muligheten til å kombinere arbeidsinntekt og noe overgangsstønad etter at barnet er tre år, vil imidlertid falle bort, fordi den maksimale lengden på overgangsstønaden etter hovedregelen settes til tre år.

Dette medlem mener at de endringer som ble gjort i forhold til overgangsstønad og enslige forsørgere i forbindelse med velferdsmeldinga innebærer en svekkelse i velferdsordninger for denne gruppen.

Dette medlem viser ellers til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.180(1995-1996).

4.2.6 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Komiteen ser frem til ferdigstillelsen av arbeidet med integrering av likestillingsperspektivet i departementets arbeidsområder, samt å få mer informasjon om utprøving av metoder for integrering av likestilling i kommunene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg de forskjellige forskningsprosjektene som videreføres, samt nye som er igangsatt i løpet av 1997. Det er viktig med en stor bredde i prosjektene for bl.a. å skaffe ny kunnskap om konsekvenser av kjønnskvotering, samt ny og utvidet kunnskap om ulik kjønnsforskning.

Flertallet har merket seg at støtte til programmene Barn, ungdom og familie, Velferd og samfunn, Helse i arbeidslivet og Kjønn i endring videreføres, og vil påpeke viktigheten av det grunnlagsmateriale slike program gir for politikkutforming på familie- og likestillingsområdet.

Flertallet har også merket seg igangsettelsen av prosjektet Levekår og livskvalitet for lesbiske kvinner og homoseksuelle menn i Norge, og merker seg at norske myndigheter nå følger opp tidligere vedtak fra Nordisk Råd.

Flertallet vil påpeke viktigheten av den informasjon som gis til publikum om regelverk, rettigheter og endringer som nå har skjedd bl.a. i barneloven. Slik informasjon sikrer publikum mulighet til kjennskap til regelverk og rettigheter.

Flertallet merker seg at det skal foretas en bred gjennomgang av ordningene for støtte til de private organisasjoner som mottar driftsstøtte fra departementet.

Flertallet mener det er av stor viktighet at de private organisasjonene gis støtte til drift og prosjekter, slik at de kan være et viktig supplement til offentlig innsats når det gjelder informasjon og holdningsskapende virksomhet på familie- og likestillingsområdet.

Flertallet har merket seg at departementet arbeider med kriterier for støtte til de familie- og likestillingspolitiske organisasjonene, og støtter arbeidet for ryddige og forutsigbare kriterier ved tildeling av driftstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forskning, forsøk og opplysning om barns levekår og tilskudd til organisasjoner som arbeider med disse områder ikke kan anses å være en viktig prioritert oppgave for staten. Slikt arbeid burde utføres på frivillig og idealistisk basis.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets primære budsjett som foreslo betydelige nedskjæringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at en gjennomgang av regelverket ikke må føre til noen ytterligere svekkelse i den støtte som gis disse organisasjonene.

Dette medlem mener at det arbeid Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring gjør, er av så stor viktighet at det bør gis en tildeling på 825.000 kroner i 1998. Dette vil bety en påplussing på 300.000 kroner i forhold til 1997. Støtten har blitt kraftig redusert de siste årene til tross for at organisasjonen driver et viktig opplysningsarbeid og som eneste organisasjon i landet skal ivareta interessene til alle lesbiske og homofile.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en generell påplussing til budsjettkapitlet på 3 mill. kroner, slik at det helhetlige arbeidet i forhold til familie og likestilling skal kunne styrkes.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo en økning på 25 mill. kroner til forsøksordninger.

4.2.7 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling og forskningsformidling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at Likestillingsrådets arbeid blir videreført på en god måte i det nye Kompetansesenter for likestilling. Kompetansesenteret skal være et møtested og et informasjonssentrum for et bredt publikum. Kompetansesenteret skal være en kunnskapsbase med bred faglig kompetanse, herunder kunnskap om internasjonalt arbeid på sitt felt. De nye muligheter som åpner seg må også prioriteres økonomisk, slik at alle oppgaver det nye kompetansesenteret skal dekke gjøres mulig.

Flertallet mener det fremdeles er store likestillingspolitiske oppgaver som skal løses bl.a. i forhold til likelønn, likestilt omsorg, kvinners innflytelse i arbeids- og næringslivet, menns omsorgsoppgaver i hjemmet samt innvandring og likestilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i kap. 848 og kap. 846 samt partiets primære forslag hvor man foreslår å legge ned kompetansesenteret for likestilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ber departementet vurdere Kompetansesenterets rammer i løpet av det første årets drift, for å komme tilbake med muligheter for økning i bevilgningene i forbindelse med neste års statsbudsjett.

4.2.8 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser at det fremdeles er nødvendig med betydelig satsning på informasjon og skolering, slik at likestillingsloven skal kunne fungere godt etter sin hensikt. Flertallet ser at Likestillingsombudet sitter på verdifull kompetanse og erfaring, som kan utnyttes i enda bedre grad enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser kvinner og menn for å være likeverdige, og at forholdene mellom kjønnene i arbeidsliv, fritid og privatliv bør tilpasse seg naturlig uten innblanding fra det offentlige.

Disse medlemmer vil også understreke at konkurransen i arbeidslivet anno 1997 sikrer likestilling uten hensyn til kjønn, derfor er den beste garanti mot kjønnsdiskriminering konkurranse.

Disse medlemmer er av den oppfatning at likestillingsombudet og kompetansesenteret i dagens moderne samfunn ikke har noen reell funksjon, og ønsker begge disse instanser nedlagt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det arbeid som i dag drives av Likestillingsombudet, drives på minimalt med økonomiske midler, som tilsvarer mindre enn 1 krone pr. innbygger. I forbindelse med neste års statsbudsjett bør det vurderes muligheter for en økonomisk opprustning av dette arbeidet.

4.2.9 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen viser til at evalueringen av Barneombudets rolle og oppgaver i Ot.prp.nr.5(1997-1998) (jf. Ot.prp.nr.40(1996-1997)) foreligger til behandling i komiteen og at komiteen kommer tilbake til dette.

Komiteen har merket seg Barneombudets resultatmål for 1998.

Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning for 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å tilkjennegi sitt prinsipielle syn om at Barneombudet bør nedlegges. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom en nedtrapping.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primære forslag som inneholdt et kutt i bevilgningen på 500.000 kroner.

4.2.10 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskot til foreldre som adopterer barn fra utlandet

Komiteen viser til at adopsjon frå utlandet medfører store kostnader, ein adopsjon kan ifølge departementet koste mellom 70.000 og 120.000 kroner. Komiteen er kjent med at dei høge kostnadene ved adopsjon kan vere til hinder for at dei som ønskjer å adoptere barn har råd til det. Komiteen meiner difor det er viktig å auke tilskotet til utanlandsadopsjon.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998), der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om å røyste subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Fleirtalet vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til kap. 852 post 70 vert redusert med 4,5 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Netto totalsum på kap. 852 post 70 vert då 13 mill. kroner. Tilskotet til foreldre som adopterer barn frå utlandet vil dermed auka frå 15.000 kroner til 22.000 kroner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kostnader ved adopsjon fra utlandet varierer fra 70.000 til 120.000 kroner. Beløpet dekker utgiftene til foreningen som formidler adopsjonene, samt reisekostnader og eventuelt opphold i barnets fødeland. Siden søknadstilfanget ved Statens adopsjonskontor tyder på at antallet vil stige, vil disse medlemmer understreke at det ikke tyder på at det er noen sammenheng mellom størrelsen på tilskuddet og antall adopsjoner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til de høye kostnadene ved adopsjon, og understreker at tilskuddsnivået for neste år er et ledd i en opptrapping.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er store kostnader forbundet med adopsjon fra utlandet. Når Regjeringa nå foreslår en viss økning av adopsjonsstøtten, er dette et skritt i riktig retning, men de faktiske kostnader er langt høyere enn det tilskudd som i dag gis.

Dette medlem vil påpeke at stønaden ble vesentlig redusert i forbindelse med budsjettbehandlingen i 1996, og at den igjen bør økes opp til 30.000 kroner slik at adoptivforeldrene kan få dekket noe mer av sine kostnader. Sosialistisk Venstreparti fremmet også slikt forslag i sitt alternative budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

« Adopsjonsstøtten vurderes på ny i forbindelse med neste års budsjettbehandling og økes opp til et nivå som gir adoptivforeldre reell hjelp til dekning av kostnader forbundet med adopsjon. »

4.2.11 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg handlingsplanen for styrking av tiltakene overfor gravide rusmisbrukere og barn av rusmisbrukere.

Innsatsen for å bedre kompetanse, kunnskap og kvalitet i barnevernet må videreføres, spesielt på det forebyggende området.

Flertallet vil også vektlegge at arbeidet med integrering og tiltak for barn og unge med innvandrerbakgrunn utvikles videre.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det ble bevilget til sammen 1,3 mrd. kroner fra 1991-93 for å bygge opp barnevernet.

Gjennom en satsing på forebygging, samarbeid, bedre organisering og kompetanseheving blant barnevernarbeidere, har man fått et barnevern som på en bedre måte løser problemene innenfor dette vanskelige saksfeltet.

Dette flertallet viser til at barneverntjenesten i de senere årene har hatt en positiv utvikling , selv om det ennå finnes deler av barneverntjenesten som må bedres og styrkes.

Det er blant annet viktig å få ned fristoversittelser i undersøkelsessaker, styrke rekruttering og oppfølging av fosterhjem samt bedre tiltakene for barn med adferdsvansker, fylkesmennenes tilsynsfunksjoner og tiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere.

Et flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, foreslår følgende:

« Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen innenfor barnevernet nøye og bidra til at tiltak settes inn for å sikre at lovens krav til tidsfrister og kvalitet overholdes. »

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker det grunnleggende prinsipp i norsk barnevern, nemlig riktig hjelp til riktig tid. Komiteen er tilfreds med den positive utvikling som har funnet sted i barnevernet de seinere år.

Disse medlemmer viser til at barnevernloven inneholder en rekke tidsfrister som overvåkes av Fylkesmannen. Fylkesmannen har lovhjemmel for å ilegge mulkt til kommuner som ikke følger tidsfristene. Denne ordningen er lite benyttet og disse medlemmer mener at Fylkesmannen i større grad bør pålegge kommunene mulkt når barnevernlovens frister ikke overholdes.

Komiteen sine medlemer frå Arbeiderpartiet, Framstegspartiet, Høyre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringa sitt framlegg om å auke post 63 med 5 mill. kroner og at post 71 vert auka med 2 mill. kroner, utover det som vart foreslått i St.prp. nr. 1(1997-1998), for å oppretthalde aktiviteten og gjennomføre nødvendige styrkingstiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil presisere at omsorgsovertakelse ikke må gjennomføres dersom det kan skapes tilfredsstillende vilkår for barnet ved hjelpetiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke viktigheten av satsing på styrking av barnevernet. Det er nå et behov for å se på slik styrking både ressurs- og personellmessig. Barnevernet rapporterer nå om at « mappebarna » er på vei tilbake igjen og er i ferd med å bli et problem.

Dette medlem mener at arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og unge som, allerede har problemer. Barnevernet sliter mange steder med store problemer, og dette har blitt synliggjort i flere medieoppslag i løpet av det siste året.

Dette medlem vil også påpeke at det i dag gis manglende faglig oppfølging til de som arbeider i barnevernet, samtidig som det betydelige behov for kompetansehevning innen barnevernet ikke blir prioritert.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått en økning med 40 mill. kroner til barnevernet, fordelt med 25 mill. kroner til særskilte tiltak og 15 mill. kroner til forskning, utvikling og opplysningsarbeid.

Dette medlem viser imidlertid til departementets påpeking av behov for å bedre og styrke en rekke forhold innen barnevernet, bl.a. fristoverholdelse. Barnevernet står nå overfor en rekke utfordringer fordi ressursene ikke strekker til i mange kommuner og det er høy turn-over blant ansatte innen barnevernet.

Dette medlem viser til en undersøkelse utført av Barnevernets utviklingssenter i Bergen som avdekker uheldige forhold knyttet til henleggelse av saker. Dette medlem vil understreke at det er ønske om et åpent barnevern der folk melder sine bekymringer, og i det bildet vil henleggelser være riktig. Men det må forutsettes at meldingen sjekkes godt før den henlegges. Når bekymringsfulle forhold ikke følges opp, svikter barnevernet barna. Dette medlem mener derfor det bør reises en debatt om barnevernets praksis ved henleggelser.

Dette medlem ber videre departementet vurdere mulighetene for å utvide bruken av mulkt til også å gjelde kvaliteten på de tilbud som gis til utsatte barn.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at de statlige bevilgningene til barneverntjenesten i kommuner og fylkeskommuner over kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet i perioden 1995-97 har blitt sterkt redusert. Dette gjelder post 63 Særskilte tiltak og post 71 Forskning, utvikling og opplysningsarbeid m.v. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om å øke post 63 med 5 mill. kroner og at post 71 blir økt med 2 mill. kroner utover det som ble foreslått i St.prp. nr. 1(1997-1998), for å opprettholde aktiviteten og gjennomføre nødvendige styrkingstiltak.

Disse medlemmer viser til at barnevernet fikk en kraftig økning i bemanningen på 90-tallet. I en situasjon hvor man har mange nye ansatte og stor gjennomtrekk i stillingene, er det en hovedutfordring å styrke kompetansen til de ansatte. Dette vil også styrke kvaliteten på arbeidet som gjøres, noe som igjen øker tilliten til barnevernet.

Disse medlemmer ser det som nødvendig å stimulere tiltak som kan styrke samarbeidet mellom barnevernet og foreldrene til de som trenger ulike hjelpetiltak. Initiativ i denne retning kan hindre tvangstiltak, og gjøre det lettere å komme inn tidligere med hjelp som bygger på frivillige avtaler. En økt andel av frivillige avtaler vil styrke barnevernet som en god samarbeidspartner.

Disse medlemmer påpeker at faglig seriøse, private tilbud må utnyttes som et supplement i fylkenes totale hjelpetilbud for unge med store atferdsproblemer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

« Regjeringa bes fremme en handlingsplan for opprustning av barnevernet, både ressurs- og personellmessig. »

Komiteen vil understreke behovet for et nasjonalt kompetansesenter for seksuelt misbrukte barn og ber Regjeringen bidra til å sikre videre drift av Nasjonalt kompetansesenter for seksuelt misbrukte barn.

Ettervern

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslag til endringer i lov om barneverntjenester er ute på høring. Et sentralt forslag er barns rett til ettervern frem til fylte 23 år. Den forrige barnevernloven hadde en slik bestemmelse. Når denne ble tatt bort i dagens lov, var det blant annet fordi en ønsket at voksne som trengte hjelp skulle få dette av sosialtjenesten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at barn som har vært under barnevernets omsorg bør gis rett til ettervern og oppfølging fra barnevernet frem til 23 år. Dette må sees i sammenheng med at det etter hvert er svært vanlig at unge bor hjemme og har tett oppfølging av sine biologiske familier, også utover 20-års alderen. Disse medlemmer vil presisere at det skal være en rett, og at det er avhengig av at den unge selv ønsker kontakt med og oppfølging av barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å gjennomføre lovpålagte høringsrunder, som er innført for å sikre en demokratisk prosess, og vil derfor avvente lovforslaget fra Regjeringen.

Post 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim

Rostad Ungdomsheim har vært direkte finansiert over statsbudsjettet siden 1970. I St.prp. nr. 1(1997-1998) er dette tilskuddet fjernet med begrunnelse i at fylkeskommunen skal overta ansvar og drift. Komiteen viser til den jobben Rostad Ungdomsheim gjør for ungdom, ikke bare for ungdom fra Nord-Trøndelag, men fra samtlige fylker i landet.

Institusjonen er innforstått med at finansieringen flyttes fra stat til kommune, men ønsker i likhet med andre sammenlignbare institusjoner en omstillingsperiode.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om videreføringen av bevilgningen fra 1997 i 1998 med 8 mill. kroner.

Et flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, mener det er nødvendig med en særskilt bevilgning på 1,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag på denne posten i 1998.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at Regjeringa vil vurdere ordninga med statstilskot til institusjonen, men at eventuelle endringer først vil vere aktuelle frå og med 1999. Fleirtalet meiner det er viktig at Rostad Ungdomsheim i god tid får kjennskap til eventuelle endringer i ordninga med statstilskot til institusjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil senere vurdere tilskuddet til Rostad Ungdomsheim med sikte på en fjerning av tilskuddet fra og med år 2000.

4.2.12 Kap. 856 Barnehager

Komiteen mener at barne- og familiepolitikken gjennom hele 90-tallet har vært et viktig satsingsområde. Komiteen vil påpeke at det har gitt vesentlige forbedringer som f.eks. sterk utbygging av barnehager, bedret kvalitet og kapasitet i barnevernet, utvidete permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og barneomsorg, bedre muligheter for fedrene til deltakelse i barneomsorg, utbygging av rådgivning og veiledning for barnefamiliene og hjelpetilbud overfor gjeldsrammede personer. Komiteen vil allikevel vise til at det fremdeles gjenstår viktige utfordringer og uløste oppgaver frem mot årtusenskiftet.

Komiteen viser til satsingen på barnehager i budsjettet for 1998, og den handlingsplanen som er vedlegg til proposisjonen. Komiteen har merket seg at det legges opp til at minst 13.500 nye barn skal få tilbud om barnehageplass i 1998. Det blir lagt opp til 4.500 nye plasser for barn over 3 år, og 9.000 plasser for barn under 3 år.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, viser til proposisjonen der det framgår at ei landsomfattande undersøking (SIFO) viser at nesten ein av tre brukarar har behov for meir fleksibel bruk av barnehagane enn det er høve til i dag. Over 40 % uttalar at det høver dårleg å betale for ordinær heildagsplass 5 dager pr. veke. Fleirtalet meiner det er viktig at barnehagetilbodet vert innretta slik at den einskilde familie i størst mogleg grad får dei oppholdstidene som dei har bruk for, og at betaling frå foreldra i så stor grad som mogleg vere i samsvar med den opphaldstid dei faktisk nyttar. Fleirtalet ser positivt på at statens tilskotssystem skal endrast slik at barnehageeigarane ikkje taper tilskot ved å gi brukarane større fleksibilitet og valfridom når det gjeld opphaldstider.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til at satsene for tilskudd til småbarnsplassene foreslås økt med 15 %, dette bl.a. for å stimulere til opprettelsen av nye plasser for de under 3 år, samt å motvirke tendensen til at foreldrebetalingen øker. Som oppfølging av utviklingsprogrammet for barnehager legges det samtidig opp til et mer fleksibelt barnehagetilbud ved en omlegging av tilskuddssystemet.

Dette flertallet støtter budsjettforslaget for 1998, som legger opp til å bruke 10 mill. kroner til en forsøksordning med gratis pedagogisk korttidstilbud til alle femåringer i bydelen Gamle Oslo.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til at prosjektet i bydelen Gamle Oslo må ses som et ledd i arbeidet med å integrere fremmedspråklige barn. Gratis korttidstilbud vil gi både barn og mødre muligheter for å tilegne seg bedre norskkunnskaper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er et sentralt mål at barnehagetilbudet skal innrettes slik at det tilpasses barns og foreldres behov for ulike oppholdstider og at foreldrene ikke skal betale for mer enn den tid de faktisk bruker. Disse medlemmer støtter derfor forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) om omlegging av tilskuddssystemet og at man avvikler dagens system med tilskudd for delte heldagsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette er et skritt i riktig retning mot å se på muligheten for å innføre gratis kjernetid for alle barn i barnehage.

Disse medlemmer er uenig i at kap. 856 post 70 reduseres med 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er uheldig å redusere denne posten med 1,5 mill. kroner i en tid det er stor førskolemangel og behov for økte midler til ulike personaltiltak og kompetanseutvikling.

Disse medlemmer vil vise til at dette vil ramme etterarbeidet med både informasjons- og erfaringsspredning fra det treårige utviklingsprogrammet for barnehagesektoren, og tiltak som medvirker til å beholde førskolelærerne i barnehagen.

Disse medlemmer vil peke på at lokalt utviklingsarbeid og etterutdanning i pedagogisk veiledning er en svært viktig faktor for at kvaliteten i barnehagen skal opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor øke 1,5 mill. kroner på kap. 856 post 70.

Disse medlemmer vil understreke at alle familier som ønsker det skal få barnehageplass innen år 2000. Stat og kommune har et felles ansvar for at dette målet skal nås. Når dette målet er nådd vil disse medlemmer gradvis bygge opp et tilbud om gratis kjernetid i barnehagen slik at den økonomiske belastningen på foreldrene ikke blir så stor at økonomien setter sperre for et kvalitativt godt barnetilsyn.

Komiteens medlemmer fra Høyre ser på tiltaket som et ledd i tiltakspakken for Oslo indre øst, og vil sterkt understreke at dette tiltaket ikke må oppfattes som en prøveordning for gratis kjernetid i barnehagene generelt.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet meiner det er viktig med eit godt barnehagetilbod, og vil vise til at ein reduksjon på kap. 856 post 70 med 1, 5 mill. kroner ikkje vil gå ut over barnehagetilbodet.

Desse medlemene viser til B.innst.S.nr.2(1996-1997) der Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet hadde ein langt sterkare satsing på barnehageformål enn Arbeidarpartiet.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senterpartiet, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998), der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om å røyste subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.Fleirtalet vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til kap. 856, post 70, Tilskot til andre barnehageformål vert redusert med 1,5 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)

Fleirtalet vil peike på at dette ikkje går utover barnehagetilbodet. Netto totalsum på kap. 856 post 70 vert då 10,7 mill. kroner, som er ein vidareføring av nivået for 1997.

Komiteen sine medlemer frå Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til Voksenåsen-erklæringa der målet om full barnehagedekning innan år 2000 står fast. Sentrumsregjeringa går inn for å auke det statlege driftstilskotet til barnehagane, og vurderer ytterlegare stimuleringstiltak for å få fleire barnehageplassar. Sentrumsregjeringa vil legge til rette for ein politikk med det mål at foreldrebetalinga i barnehagane ikkje skal stige ut over prisstigninga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ønsker en rettferdig familiepolitikk.

Disse medlemmer mener at dagens overføringer til barnefamiliene klart favoriserer toinntektsfamilier og familier som velger å ha sine barn i barnehage. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets primærforslag som inneholder en betydelig reduksjon i barnehagesubsidiene og overfører heller disse midlene til de samlede tilskudd til barnefamiliene gjennom barnetrygden og småbarnstillegget (kontantstøtte). Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets ønske om en liberalisering av barnehageloven slik at det blir lettere og rimeligere å etablere og drive barnehager.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har mottatt flere meldinger om at deltidsplasser i barnehager har blitt redusert i mange kommuner i løpet av de siste årene. Mange foreldre ønsker barnehageplass for sine barn noen timer pr. dag, og har ikke mulighet til å velge dette hvis de ikke er villige til å betale for full barnehagedekning.

Dette medlem mener det er viktig å gi mulighet for mer fleksible oppholdstider i barnehager, samt større mulighet for at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid. Høye oppholdsutgifter i barnehagene er med på å gjøre dette teoretisk og ikke praktisk mulig.

Dette medlem vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett foreslo at driftstilskuddet og omstillingstilskuddet skal økes med til sammen 590 mill. kroner for at oppholdsbetalingen skal reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i barnehagene, øke taket på småbarnsplasser samt gi rom for lokalt utviklingsarbeid og etterutdanning. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i denne stortingsperioden vil arbeide for full barnehagedekning og gratis barnehage for 3-5 åringer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

« Samtidig som barnehagetilbudet utvides ytterligere i forbindelse med neste års budsjett bes Regjeringen legge frem tiltak som bidrar til redusering av egenbetaling, samt utvikling av flere deltidstilbud. »

4.2.13 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at Regjeringen i budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet og Høyre har akseptert kutt i bevilgningene til barne- og ungdomstiltak. Under kap. 857 vil dette innebære redusert bevilgning med 2 mill. kroner over post 70 til grunnstøtte og prosjektstøtte til de frivillige organisasjonene som bl.a. skal kompensere for merarbeid som følge av nytt regelverk. Videre vil bevilgningen over post 72 til utviklingsporgram for styrking av oppvekstmiljøet bli redusert med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer tar avstand fra disse reduksjonene og vil spesielt beklage reduksjonen på post 72. Denne bevilgningen skal benyttes til en styrking av allaktivitetshus for ungdom, til tiltak mot vold, mobbing og rasisme blant ungdom, samt til rusforebyggende tiltak. Lokale tiltak som engasjerer ungdom direkte og hvor ungdom selv står for forberedelsene og gjennomføringen, vil bli prioritert. Disse medlemmer ser denne type tiltak som spesielt viktige for å hindre at barn og unge utvikler problemer både for seg selv og andre.

Disse medlemmer kan ikke se at kuttene kan kompenseres over andre kapitler uten at det rammer andre viktige tiltak på en uheldig måte.

Disse medlemmer mener det er viktig å gi barne- og ungdomsorganisasjonene gode arbeidsmuligheter. Departementet signaliserte i regjeringen Jaglands budsjettforslag en økning i bevilgningen, som disse medlemmer mener var et godt steg i riktig retning. For at barn og unge skal sikres gode og allsidige tilbud er det av stor viktighet å gi offentlig støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke støtten med 2,5 mill. kroner på post 70.

Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.250(1996-1997) hvor medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik uttaler følgende:

« Disse medlemmer mener også at bevilgningene til organisasjonene må økes slik at de kan få bygge opp nødvendig administrasjon i forhold til det nye regelverket som vedtas. »

Disse medlemmer viser til at dette ble fulgt opp av regjeringen Jagland i St.meld. nr. 1(1996-1997), og er svært skuffet over nedskjæringen på kap. 854 post 70. Dette må anses som et løftebrudd i forhold til ungdomsorganisasjonene.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998), der regjeringspartia har fått forståing frå Fremskrittspartiet og Høgre om å røyste subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Fleirtalet vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til kap. 857 post 72 vert redusert med 5 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1(1997-1998). Netto totalsum på kap. 857 post 72 vert då 4 mill. kroner.

Fleirtalet foreslår videre å redusere post 70 Tilskot til barne- og ungdomsorganisasjoner på 2 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1(1997-1998). Netto totalsum på kap. 857 post 70 vert då 54,5 mill. kroner. Dette er likevel ein auke på 2 mill. kroner i høve til 1997.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senterpartiet er samde i at det er viktig med tiltak for å styrke barn og unges oppvekstmiljø. Desse medlemene er positive til ideen om eit eige program for å få dette til.

Desse medlemene meiner det er naudsynt å nytte noko meir tid på konkretisering av korleis utviklingsprogrammet skal fungere, jf. post 72. 1998 bør nyttast til å innhente synspunkt på korleis programmet skal gjennomførast. Deler av midla som var avsette til utviklingsprogrammet var tenkt brukt til byggjing av all-aktivitetshus, og desse medlemene meiner difor noko av reduksjonen må sjåast i samanheng med auken i kap. 320 Allmenne kulturformål, post 60 Lokale og regionale kulturbygg med 10 mill. kroner.

Desse medlemene ber departementet følgje konsekvensane av det nye regelverket for tilskot til barne- og ungdomsorganisasjonar nøye. Dersom regelverket bidrar til ei uønska utvikling ber ein departementet kome tilbake til Stortinget med saka.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forebyggende arbeid med barn/unge mot vold, mobbing, rusproblem og kriminalitet bør inngå i samfunnets primæroppgaver som skole, samt frivillige organisasjoner som jobber med barn og unge. Disse medlemmer vil samtidig presisere foreldrenes oppgaver og ansvar i denne forbindelse.

Disse medlemmer ønsker å påpeke at de statlige virkemidler kun er ett av mange tiltak som påvirker kultur- og fritidstiltak for barn og unge. Den viktigste forutsetningen må fortsatt være initiativ, aktivitet og medvirkning fra den enkelte, samt innsats fra foreldre og nærmiljø.

Disse medlemmer ønsker også å gjøre oppmerksom på signaler fra fagmiljøer som peker på faren ved å organisere barn og unge « til døde ».

Disse medlemmer viser til sitt primære forslag som inneholder betydelige reduksjoner i bevilgningene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo en påplussing på 5 mill. kroner til barne- og ungdomsorganisasjonene for at barn og unge skal sikres gode og allsidige tilbud.

4.2.14 Kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor

Komiteen har merka seg at tidlegare kap. 851 Statens Adopsjonskontor blir innlemma i det nye forvaltningsorganet, Statens ungdoms- og adopsjonskontor frå 1998. Målet med eit nytt forvaltningsorgan er å styrke og samordne arbeidet med fleire saker som er under Barne- og familiedepartementets ansvar på barne- og ungdomsrådet, men som ikkje er naturlege oppgåver i departementet. Kontoret vil ivareta til dømes dei oppgåver som i dag ligg under Statens adopsjonskontor og oppgave som sekretariat for Fordelingsutvalet, som forvaltar til tilskotsordningar til frivillige barne og ungdomsorganisasjonar.

Komiteen viser til at det er eit hovudmål å sikre barnas interesser ved adopsjon. Denne forpliktelsen er forankra i adopsjonslova § 2 og i internasjonale regelverk, til dømes i FN sin barnekonvensjon og i Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjonar. Komiteen vil understreke at dette er svært viktig.

Komiteen har merka seg at sakshandsaminga i Statens adopsjonskontor i 1996 gjekk ned til 5 månader, men at ein ikkje har nådd målet om å kome ned i handsamingstid på 3 månader. Komiteen vil peike på at det er viktig at ein når målet om å få handsamingstida ned til 3 månader i 1998.

4.2.15 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen vil streka under at Forbrukarrådet sentralt og lokalt har lagt ned eit stort arbeid for å gjera forbrukarane kjende med dei lover og rettar som finst. Forbrukarkontora i fylka er nyttige organ for forbrukarane over heile landet.

Komiteen vil peika på at Forbrukarrådet har som mål for arbeidet i 1998 å sikra forbrukarane tilgang til nøytral rettleiing før kjøp og i klagesaker.

Komiteen har registrert at talet på henvendingar frå publikum til dei lokale forbrukarråda har auka sterkt i høve til føregåande år. For Forbrukartvistutvalet var saksinntaket i 1996 det høgaste nokosinne. Komiteen har merka seg at gjennomsnittleg behandlingstid for klagesaker i Forbrukartvistutvalet er ca 1 1/2 år. Siktemålet på kort sikt er ein reduksjon ned mot maksimalt eit år.

Komiteen vil peika på at forbrukarkontora rundt om i fylka har vore eit effektivt og nyttig organ både for forbrukarar, skular, organisasjonar, næringsliv og offentlege styresmakter. I ei tid med stadig større vareflyt, meir pågåande reklame og auka tal på klager, meiner komiteen det er viktig at tilbodet og aktiviteten til forbrukarkontora vert oppretthalde på minst same nivå som nå.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den viktigste oppgaven det offentlige har i forhold til forbrukerne er å legge til rette for at markedet kan fungere best mulig. En fri markedsøkonomi er det system som best sikrer forbrukerne kvalitet, valgmuligheter og riktig pris på varer og tjenester.

Disse medlemmer vil allikevel peke på at Forbrukerrådet kan ha en viktig funksjon så lenge det bevarer sin uavhengighet og integritet. Forbrukerrådet bør fortsette som veileder og hjelper for forbrukerne.

På områder hvor markedsstyring ikke gjør seg gjeldende bør Forbrukerrådet engasjere seg ekstra sterkt. For eksempel i forhold til en kommunal tjeneste som vannforsyning eksisterer det en monopolsituasjon som gjør det vanskelig for den enkelte forbruker å finne ut om kvalitet og pris står i et rimelig forhold til hverandre. Forbrukerrådet bør i tiden fremover prioritere arbeidet for at de kommunale avgiftene skal ligge på et nivå som er riktig med basis i selvkostprinsippet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det arbeidet som gjøres av Forbrukerrådet og de lokale forbrukerkontorene er av stor viktighet. Sosialistisk Venstreparti foreslo i alternativt budsjett en økning på 5 mill. kroner til Forbrukerrådet, slik at det skal være mulig å øke aktiviteten og tilgjengeligheten for forbrukerne.

Dette medlem foreslår følgende:

« I den forestående stortingsmeldingen om en helhetlig forbrukerpolitikk bes Regjeringa også om å legge frem forslag til opptrappingsplan for forbrukerkontorene og Forbrukerrådet. »

4.2.16 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen er kjend med at « Stiftelsen miljømerking » i Norge administrerer den fellesnordiske ordninga for frivillig positiv merking av forbruksvarer.

Komiteen har merka seg at Svanemerket, som nå er det offentlege miljømerket, etter kvart er godt kjent i Norge. Eit av måla for stiftelsen er å auke kjennskapen til merket til 85 % i løpet av 1997.

Komiteen har merka seg at løyvinga er noko redusert i høve til 1997 med bakgrunn i ei fortsatt positiv utvikling i stiftelsen sine inntekter. Dette var også intensjonane ved opprettinga av ordninga.

Komiteen har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag til løyving.

4.2.17 Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid

Komiteen har merket seg at bevilgningene vil bli benyttet til forsknings- og utredningsarbeid på forbruker og produktsikkerhetsområdet, videre til informasjon overfor kommunene for bedre å kunne veilede personer med gjeldsproblemer. Bevilgningen vil dessuten bli brukt til å dekke internasjonale forpliktelser på forbrukerområdet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene. Disse medlemmer mener det som best fremmer forbrukernes interesser er fri konkurranse minst mulig restriksjoner, forbud og statlig styring. Viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

4.2.18 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

Komiteen har merket seg at bevilgningen er redusert som følge av at driftsutgiftene som var relatert til dataprogramvirksomheten « SIFOmodellen » nå er avsluttet. SIFO blir organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fra 1. januar 1998. Komiteen registrerer at dette innebærer fritak fra det statlige bruttobudsjetteringsprinsippet.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, og støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.2.19 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen har merket seg de mål og strategier som proposisjonen lister opp for arbeidet ved Forbrukerombudet.

Komiteen ønsker at Forbrukerombudet vektlegger arbeidet rettet mot lovstridige vilkår i kontrakter, markedsføring rettet mot barn og unge og oppfølging av problemstillinger knyttet til markedsføring, betalingsformidling og kontraktsinngåelse via Internett. Det er særlig viktig å vurdere personvernspørsmål i forbindelse med bruk av personlige opplysninger på nettet.

Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.2.20 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive

Komiteen har registrert at dersom ein mottar lønn frå arbeidsgiver under f.eks. ein studiepermisjon, mottar ventelønn, etterlønn eller avtjener militær førstegangsteneste, blir ein ikkje rekna som yrkesaktiv i relasjon til folketrygdlovens regler. Som følge av dette fyller ein ikkje vilkåra for rett til fødsels- eller adopsjonspenger. Komiteen ser positivt på Regjeringa sitt framlegg til å endre folketrygda sine bestemmelser slik at desse gruppene får rett til fødselspengar.

Komiteen ser positivt på at Regjeringa vil føreslå å fjerne regelen som set som vilkår for at faren skal få rett til fødselspengar, at han må ha vore i arbeid i dei to siste vekene før permisjonen tar til.

Komiteen merkar seg óg at regjeringa Bondevik vil fjerne regelen om at for at adoptivforeldra skal få adopsjonspenger, så må dei båe ha vore yrkesaktive i seks av dei siste ti månadene.

Komiteen sluttar seg til dette.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at det blir stadig meir vanleg å gjere seg nytte av tidskontoordninga og at to tredjedelar av kvinnene som i 1996 avslutta fødselspengeperioden sin, valde å ta ut permisjon med 80 % lønnskompensasjon.

Fleirtalet har og merka seg at så mange som 7 av 10 fedre som har rett til å nytte fedrekvoten, gjer det. Fleirtalet merkar seg vidare at antalet menn som tek ut permisjon utover fedrekvoten er i sterk auke. Fleirtalet ser dette som særs positivt.

Fleirtalet har vidare merka seg det kontinuerlege arbeidet med å informere om muligheitene for å kombinere yrkesaktivitet og småbarnsomsorg og at departementet har sett i gang eit prosjekt for å evaluere tidskontoordninga.

Flertallet mener at konsekvensen av å gi en lik fordeling av fødselspenger til kvinner uavhengig av om de er i jobb eller ikke, er at kvinner som er i yrkeslivet vil få en dramatisk inntektsnedgang det året de er i permisjon. Mange kvinner vil med en slik politikk ikke ha råd til å få barn.

Flertallet viser til at i 1996 var gjennomsnittlig fødselspengegrunnlag for kvinner kr 144.700. Engangsstønaden er kr 32.138. En lik fordeling av fødselspenger i tråd med Fremskrittspartiets ønske vil føre til en inntektsreduksjon på kr 56.000 for de kvinner som er i jobb. (Beregnet ut fra gjennomsnittlig fødelspengegrunnlag) For enkelte kvinner vil inntektsreduksjonen være på hele kr 117.000.

Flertallet støtter dagens regelverk for tildeling av fødselspenger og avviser en sterk økonomisk innstramning for de ca 45.000 kvinnene som får utbetalt fødselspermisjon i året.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til St.meld. nr. 4(1996-1997) der regjeringen varslet at de vil arbeide med sikte på selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for yrkesaktive fedre. Dette skjer på bakgrunn av de erfaringer som er gjort i forbindelse med fedres rett til å ta ut lønnet fødselspermisjon, og den positive erfaring som er gjort i forbindelse med innføring av fedrekvoten på fire uker, samt ønske om en reell likestilling mellom menn og kvinner. Flertallet forutsetter at den nye regjeringen arbeider videre med den konkrete utformingen av regelverket, og avklarer spørsmål knyttet til avkorting ved engangsstønad, deltidsarbeid m.v.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Fremskrittspartiets forslag til omfordeling av fødselspenger er kvinnefiendtlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti etterlyser oppfølging fra Regjeringen av følgende stortingsvedtak i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen:

« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om å endre folketrygdloven slik at fedre får fulle fødselspenger uavhengig av mors stillingsbrøk. »

Disse medlemmer vil bemerke at sentrumspartiene og Sosialistisk Venstreparti støttet dette stortingsvedtaket. Disse medlemmer vil også minne om statsministerens påpeking i forskjellige spontanspørretimer høsten 1997 av Sentrumsregjeringens forpliktelse til å følge opp stortingsvedtak.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen innen Revidert nasjonalbudsjett 1998 i tråd med Stortingets vedtaket i Velferdsmeldingen, fremme forslag til endring i folketrygdloven slik at fedre får fulle fødselspenger uavhengig av mors stillingsbrøk. »

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader om en mer rettferdig familiepolitikk basert på tilskudd og valgfrihet.

Disse medlemmer mener dagens fordeling av fødselspenger er usolidarisk og en subsidiering av toinntektsfamilier foran eninntektsfamilier.

Disse medlemmer mener en lik fordeling av fødselspenger, uavhengig av lønn og jobbsituasjon, er det eneste riktige.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets primærforslag hvor det foreslås en betydelig omfordeling fra post 70 Fødselspenger til yrkesaktive til post 71 Engangsstønad ved fødsel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998) der Sosialistisk Venstreparti som eneste parti foreslo å innføre sjølstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre allerede fra 1998. Dette medlem går inn for en modell der far får egen rett til fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i arbeid eller påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel

Komiteen meiner det må arbeidast for auke av eingongsstønaden, dette er viktig både for heimearbeidene mødre og studentar som får barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at målet må være å gi foreldrene mer tid sammen med sine barn mens de er små, og ser positivt på at det er sendt ut på høring forslag om et nytt alternativ på 70 ukers permisjon med 60 % lønnskompensasjon, og en permisjonstid på 65 uker ved adopsjon.

Forrige kapittel Neste kapittel

Stortinget.no