8. Avgifter til folketrygde
8.1.1 Arbeidsgiveravgift
Sammendrag
Arbeidsgiveravgift blir fastsatt med ulike satser etter avgiftssoner. Følgende satser for arbeidsgiveravgiften ble fastsatt av Stortinget for 1997:
14,1 % i sone I, 10,6 % i sone II, 6,4 % i sone III, 5,1 % i sone IV og 0 % i sone V.
Regjeringen Jagland legger ikke fram forslag om endringer for 1998 når det gjelder satsene og de faktiske soneinndelingene i 1997.
En ber Stortinget om å fastsette følgende satser og soneinndeling for 1998:
14,1 % i sone I som omfatter følgende kommuner:
Alle kommuner som ikke er omfattet av sone II, III, IV eller V.
10,6 % i sone II som omfatter følgende kommuner:
Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran.
Sør-Trøndelag fylke: Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland.
Møre og Romsdal fylke: Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta.
Sogn og Fjordane fylke: Alle kommuner.
Hordaland fylke: Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen.
Rogaland fylke: Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira.
Vest-Agder: Audnedal og Hægebostad, Sirdal og Åseral.
Aust-Agder fylke: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli.
Telemark fylke: Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje.
Buskerud fylke: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål.
Oppland fylke: Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre.
Hedmark fylke: Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
6,4 % i sone III som omfatter følgende kommuner:
Sør-Trøndelag fylke: Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord.
Møre og Romsdal fylke: Smøla.
5,1 % i sone IV som omfatter følgende kommuner:
Troms fylke: De kommuner som ikke er omfattet av sone V.
Nordland fylke: Alle kommuner.
Nord-Trøndelag fylke: Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
0 % i sone V som omfatter følgende kommuner:
Finnmark fylke: Alle kommuner.
Troms fylke: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
I tillegg til den alminnelige arbeidsgiveravgiften, har det fra og med 1993 blitt beregnet en ekstra arbeidsgiveravgift på særlig høye lønninger m.v. Når en arbeidstaker mottar ytelser fra samme arbeidsgiver på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til de ordinære satsene som nevnt ovenfor regnes en særlig arbeidsgiveravgift etter en sats på 10 % på det overskytende.
En ber Stortinget om å fastsette samme sats og innslagsgrense for den særlige arbeidsgiveravgiften for 1998.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget om at satsene for arbeidsgiveravgift videreføres i 1998.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en differensiert arbeidsgiveravgift er å betrakte som et akseptabelt distriktspolitisk virkemiddel, dog basert på den forutsetning at de kostnader differensiert arbeidsgiveravgift medfører, overføres Folketrygden over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at det totale skatte- og avgiftstrykket er for høyt, og vil derfor foreslå en reduksjon i arbeidsgiveravgiften på 0,5 % i alle soner. Disse medlemmer er heller ikke enig i at arbeidsgiveres belastning i forhold til sykepenger skal økes, og vil derfor opprettholde dagens nivå på 2 uker.
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår arbeidsgiveravgiftsfritak for etter- og videreutdanning. Mange arbeidsgivere har hverken råd eller tid til å sende sine ansatte på etterutdanning, selv om de vet at dette er nødvendig for virksomheten. Dette medlem fremmer derfor forslag om at arbeidsgivere som gir sine ansatte mulighet til kompetansegivende etterutdanning skal slippe å betale arbeidsgiveravgift i den perioden de ansatte er på opplæring med lønn. Dette vil være en positiv måte å møte virksomhetens kompetansebehov på, samtidig som det vil være en inspirasjon til å gi ansatte muligheten til faglig fornyelse. Forslaget antas å ha en budsjettvirkning i 1998 på omlag 1 mrd. kroner.
8.1.2 Trygdeavgift
Sammendrag - regjeringen Jagland
Stortinget tilrådes for 1998 å fastsette følgende tre satser for trygdeavgifter: En lav sats på 3,0 %, en mellomsats på 7,8 % og en høy sats på 10,7 %. Etter forslaget er satsene for trygdeavgift ikke endret fra 1997 til 1998.
De nye reglene om individuelle pensjonsavtaler (IPA) er gjort gjeldende med virkning fra og med 1997. Det foreslås derfor at avgiftsvedtaket for 1997 endres, slik at det skal svares trygdeavgift med lav sats av utbetalinger under individuelle pensjonsavtaler (IPA). Det vises til forslag til endring i §1 i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1997.
Sammendrag - regjeringen Bondevik
Regjeringen Bondevik foreslår å øke trygdeavgiften for lønns- og næringsinntekter med 0,4 prosentpoeng. Den vil dermed øke fra 7,8 % til 8,2 % for lønnsinntekter og næringsinntekter i primærnæringene. Den vil øke fra 10,7 % til 11,1 % for næringsinntekter utenom primærnæringene. Regjeringen Bondevik foreslår ingen endringer i trygdeavgiften for pensjonistene, slik at denne holdes uendret på 3 %. Uendret trygdeavgift for pensjonistene må ses i lys av forslaget om å redusere særfradraget for alder fra 17.640 kroner i 1997 til 12.000 kroner i 1998. Økt trygdeavgift ville ha betydd økt skatt for de samme pensjonistene som får økt skatt pga. redusert særfradrag for alder. For at skatten ikke skal øke ytterligere for disse pensjonistene foreslås ingen endringer i trygdeavgiften for pensjonister.
Forslaget om økt trygdeavgift innebærer økte inntekter for det offentlige på drøyt 2 mrd. kroner på årsbasis og 1,6 mrd. kroner på budsjettet for 1998, regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre trygdeavgiften på dagens nivå og å endre avgiftsvedtaket slik at det skal svares trygdeavgift med lav sats av utbetalinger under individuelle pensjonsavtaler (IPA).
8.1.3 Folketrygdavgift for visse grupper
Sammendrag
Som tidligere legger regjeringen Jagland fram forslag om at Kongen skal ha fullmakt til å gi egne regler om grunnlaget og satsene for folketrygdavgiftene for visse grupper av trygdede, jf folketrygdloven § 23-4. Se § 4 i forslaget til avgiftsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
8.1.4 Tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner
Sammendrag
Som for de seks foregående årene legger regjeringen Jagland for 1998 fram forslag om at kommuner og fylkeskommuner ikke skal svare tilskudd til folketrygden. Etter forslaget blir satsene således satt til 0 %.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til det fremlagte forslag.
8.2.1 Satsen for produktavgiften
Sammendrag
Fra 1968 har det vært en særlig produktavgift i fiskerinæringen. Avgiften gjelder også for sel- og hvalfangere. Det er lagt avgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse. I 1997 har avgiften vært 3,3 %.
Produktavgiften skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Etter forslaget for 1998 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 % av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.
Regler om utregning og innbetaling av produktavgift er gitt ved forskrift av 14. mai 1993 nr. 354. I § 1 i forskriften om utregning av avgiften heter det:
| « Produktavgift skal beregnes på grunnlag av brutto salgsbeløp i første omsetningsledd. Fradrag gis bare for: |
| a) | særskilt avgift som betales til salgslaget i medhold av lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 tredje ledd (lagsavgift), |
| b) | 10 prosent av brutto salgsbeløp når et fartøy overtar egen fangst og selv bearbeider fangsten. Ved beregning av produktavgift kan avgiftsbeløpet i hvert enkelt tilfelle avrundes ned til nærmeste hele krone. » |
Avgiften blir med andre ord regnet ut på et brutto grunnlag, men med et 10 % standardfradrag ved egen bearbeiding av fangsten.
Fiskeridepartementet har i brev av 8. september 1997 tilrådd at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,5 % i 1998. I brevet fra Fiskeridepartementet heter det blant annet:
| « På basis av våre førebelse overslag på fyrstehandsverdi av fiske og pensjonsgjevande inntekt for fiskarar i 1998, og av dei ytingane som produktavgifta skal dekkje har vi kome til eit nivå på produktavgifta for 1998 på 3,5 %. |
| Fylgjande storleiker ligg til grunn ved fastsetjing av produktavgiftsnivået for 1998: |
| Fyrstehandsverdi, som det skal betalast produktavgift av: 8.200 mill. kroner, hvorav 900 mill. kroner utgjer overtaking av eigen fangst. |
| Pensjonsgjevande inntekt: 3.748 mill. kroner. |
| Ytingar som produktavgifta skal dekkje: |
|
| Utbetalingane til A-trygd for 1997 er venta å utgjere om lag 65 mill. kroner, og Fiskeridepartementet finn det rimeleg å setje eit tilsvarande beløp for 1998. |
| På utgiftssida finn ein og at det er ein betydeleg auke i utbetalingar av tilleggstrygd i sjuketrygda frå 1996 og 1997. Ein har lagt til grunn at denne auken vil vare ved, noko og tal frå fyrste del av 1997 tyder på. Auken på denne posten er medverkande til at det vil verte naudsynt å auke satsen for produktavgift frå 1997 til 1998. » |
Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,5 % i 1998.
Komiteens merknader
Komiteen viser til brev 14. november 1997 fra finansministeren, hvor det bl.a. heter:
| « Det synes mest korrekt at teksten i produktavgiftsvedtaket tilpasses det nivå for mellomsatsen som vedtas. En nøytral utforming av produktavgiftsvedtaket på dette punkt vil være følgende (vedtakets avsnitt I pkt): |
| I 1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel og produkter av disse: |
| 1. | Trygdeavgift over satsen for lønnsinntekt mv etter folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr 2, av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret. |
| Jeg ber om at en slik justering overveies i finanskomiteens utkast til produktavgiftsvedtak for 1998. » |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til det fremlagte forslag om å fastsette avgiftssatsen for produktavgiften til 3,5 % fra 1998.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg den diskusjon som har vært rundt nivået på denne avgiften. På bakgrunn av denne diskusjonen vil disse medlemmer be om at fiskeriorganisasjonenes synspunkter på avgiftsnivået legges frem for finanskomiteen på en egnet måte.
Disse medlemmer finner på dette tidspunkt ikke grunnlag for å gå imot en økning på 0,2 %.
Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte er uenig i at produktavgiften skal økes til 3,5 %, da det ikke finnes dokumentasjon for nødvendigheten av økningen, kun anslag på hva som kommer til å trenges av midler. Det er ikke lagt fram regnskap fra departementet som viser at ordningen har gått med tap ved 3,3 % avgift. Dette medlem heller mer til den retning at avgiften burde vært satt ned, men anbefaler å beholde nivået på 3,3 %.
8.2.2 Rapport om produktavgift ved fiske på fjerne farvann
Sammendrag
Det er tidvis blitt framsatt påstander om manglende innbetaling av produktavgift for fartøy som fisker på fjerne farvann. Fiskeriministeren har på spørsmål fra stortingsrepresentanter uttalt at hovedinnholdet i rapporten vil bli gjort kjent for Stortinget i egnet form.
I brev av 27. januar 1997 ba Fiskeridepartementet Fiskeridirektoratet om å foreta en kontroll av innbetaling av produktavgift fra fartøyer som har fisket på fjerne farvann i 1995/96.
Årsaken til denne avgrensingen var at det i 1995 ble iverksatt et regelverk som ga Fiskeridirektoratet en klar hjemmel til å foreta et slikt ettersyn.
Fiskeridirektoratet har i tråd med dette fremlagt en rapport datert 20. mars 1997. Fire rederier er blitt kontrollert. Pr. november 1996 var det innbetalt om lag 4,0 mill. kroner i produktavgift for årene 1994, 1995 og 1996 fra fiske på fjerne farvann. Etter Fiskeridirektoratets vurdering omfatter rapporten samtlige fartøyer som fisket på fjerne farvann og leverte utenom salgslag, i den aktuelle perioden. To av rederiene har avsluttet dette fisket eller solgt fartøyet i løpet av den aktuelle perioden.
I rapporten blir det foretatt en gjennomgang av innbetalingen av produktavgift fra fartøyer som har fisket på fjerne farvann og betalt inn produktavgift direkte til Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektoratets undersøkelse viser at to av rederiene har betalt inn produktavgift for sin fangst uoppfordret. Et tredje rederi har betalt inn produktavgift etter oppfordring fra Fiskeridirektoratet Et fjerde rederi har ikke foretatt innbetaling av avgift fra fiske på fjerne farvann. Fiskeridirektoratet arbeider videre med denne saken for å påse at eventuelle avgiftskrav blir betalt.
I rapporten stiller Fiskeridirektoratet spørsmål ved hvilke fradrag som er korrekt i forhold til beregningsgrunnlaget for avgifter. Vurderingen av om avgiftsinnbetalinger er korrekt avhenger av om fradrag som er foretatt av rederiene kan godkjennes. Fiskeridirektoratet reiser også tvil om bruken av fradrag har vært korrekt i enkelte tilfeller før 1995.
Rapporten tar også opp på generelt grunnlag forhold omkring korrekt beregning av produktavgift bl.a. når det gjelder retten til fradrag knyttet til kostnader ved fiske på kjøpte kvoter, salgskostnader og utenlandsk mannskap. Det reises også spørsmål ved innbetaling av avgift knyttet til opparbeidet merverdi ved ombordproduksjon av fisk kjøpt fra andre fartøyer. Det påpekes at enkelte fartøy som driver slik ombordproduksjon ikke har betalt produktavgift av merverdien.
I tillegg blir spørsmålet om innkreving av produktavgift fra fiskefartøyer som ikke er registrert i merkeregisteret, men som har norske fiskere i sitt mannskap tatt opp. Det er igangsatt et kartleggingsarbeid i Fiskeridirektoratet mht. omfanget av dette forholdet.
Rapportens gjennomgang viser at innbetaling av produktavgift fra fiske ved fjerne farvann er synkende, noe som har sammenheng med at antall fartøyer innenfor denne ordningen er redusert.
Fiskeridirektoratets rapport oppsummerer med å anbefale en gjennomgang av det gjeldende regelverk med sikte på å foreta noen presiseringer som sikrer en ensartet og korrekt framgangsmåte ved beregning av produktavgift ved fiske på fjerne farvann.
Fiskeridepartementet arbeider videre med de problemstillingene som er tatt opp i rapporten med sikte på å iverksette et revidert regelverk fra årsskiftet 1997/98.
Fiskeridepartementet har også til vurdering om det er grunnlag for å foreta ny beregning av produktavgift for enkelte fartøy ut fra en annen forståelse av fradragsadgangen enn den rederiene har lagt til grunn, og spørsmålet om innkreving av produktavgift for merverdi ved ombordproduksjon.
Komiteens merknader
Komiteen tar departementets orientering til etterretning, og har merket seg at Fiskeridepartementet vil fremme en egen sak for Stortinget hvor regelverket for innbetaling av produktavgift revideres.