7.1 Nærmere om enkelte spørsmål

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak ble det varslet at Regjeringen ville se oppfølgingen av Grønn skattekommisjon i sammenheng med den varslede merverdiavgiftsreformen om utvidelse av avgiftsplikten på tjenester. Regjeringen Jagland har i sitt arbeid lagt til grunn at nødvendige forslag skulle fremmes for Stortinget i etterkant av behandlingen av 1998-budsjettet.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1997 og Kommuneøkonomiproposisjonen 1998 ble det varslet at en i budsjettet for 1998 ville komme tilbake til oppfølgingen av en rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe om sluttbehandlingsavgift på avfall. Regjeringen Jagland har lagt opp til å se en slik oppfølging i sammenheng med reformene i miljøavgifter og merverdiavgiftssystemet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

7.1.1 Avgifter på tyngre kjøretøy

Sammendrag

       Det er departementets syn at avgiftssystemet for tungtransport i Norge i stor grad er samsvarende med systemene i våre nærmeste konkurrentland. Alle EU-land har avgifter på autodiesel over et minimumsnivå. Videre har alle EU-land vektårsavgift på kjøretøy med tillatt totalvekt over 12 tonn, også denne regulert med minimumssatser. Strukturen i EU-landenes vektårsavgift er imidlertid noe annerledes enn strukturen i den norske. EUs regelverk for vektårsavgift gir adgang til å ha lavere satser for kjøretøy med luftfjæring på drivakslene, samt at det gis adgang til i større grad å differensiere etter antall aksler. Dette fører til at selv om den norske vektårsavgiften har satser på nivå med EUs minimumssatser innenfor de rammer den norske strukturen setter, vil en del kjøretøy i EU i prinsippet kunne ha lavere avgift som følge av det mer differensierte systemet. I praksis ligger mange land godt over minstesatsene, og det er heller ikke alle land som har den strukturen EUs minimumskrav setter. I tillegg til avgifter på drivstoff og vektårsavgift er det spesielt i det sydlige Europa vanlig med bompengeordninger. Videre har Tyskland, Danmark, Belgia, Nederland og Luxembourg innført en felles vegbruksavgift for tyngre kjøretøy (Eurovignett), der betalt avgift i et land gir adgang til alle landenes hovedvegnett. Denne avgiften må også betales av andre lands transportører dersom de ønsker å benytte det avgiftsbelagte vegnettet i de deltakende land. EU har regler som begrenser adgangen til å ha bompenger og vegbruksavgift samtidig.

       Prosessen knyttet til endringer i avgiftsleggingen av tyngre kjøretøy i EU har trukket ut, og det er ennå ikke avklart når, eller om, det blir endringer. Dette legger store begrensninger på hvilke endringer det nå er hensiktsmessig å gjennomføre i Norge. Det vises i den sammenheng til Stortingets anmodning om å harmonisere avgiftssystemet med systemet i våre konkurrentland. En interdepartemental arbeidsgruppe som har vurdert den samlede avgiftsleggingen av tyngre kjøretøy har nettopp avsluttet sitt arbeid. Gruppen har vært nødt til å trekke sine konklusjoner uten å vite hvordan de internasjonale rammebetingelsene vil bli, noe som til en viss grad har påvirket gruppens konklusjoner. Arbeidsgruppens rapport sendes på høring i disse dager.

       Departementet finner det riktig å vurdere eventuelle endringer etter at arbeidsgruppens rapport har vært på høring. Det er derfor ikke foreslått større endringer i avgiftene på tyngre kjøretøy i denne proposisjonen. Det vises imidlertid til St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak kap. 6.6.4, der det foreslås enkelte justeringer i vektårsavgiftssatsene for å tilfredsstille EUs minimumssatser som gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen, jf. avsnitt 7.6.6 nedenfor.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar redegjørelsen til etterretning, og finner det riktig at større endringer i avgiftsleggingen av tyngre kjøretøy vurderes etter at den interdepartementale arbeidsgruppens rapport har vært på høring.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at avgiftene for tyngre kjøretøy ikke ligger på et høyere nivå enn i konkurrerende land. Disse medlemmer mener at avgiftsnivået i Norge generelt er for høyt noe som også rammer lastebilnæringen, disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til disse spørsmålene etter at arbeidsgruppens rapport har vært ute på høring.

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslaget om reduksjon i avgiften på diesel på 1 krone som forventes å ha en positiv effekt på konkurransesituasjonen for denne næringen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en interdepartemental arbeidsgruppe som har vurdert den samlede avgiftslegging av tyngre kjøretøy, nettopp har avsluttet sitt arbeid. Disse medlemmer viser videre til at denne gruppen har måttet trekke sine konklusjoner uten å vite hvordan de internasjonale rammebetingelsene vil bli. Arbeidsgruppens rapport er sendt på høring. Disse medlemmer vil komme tilbake til saken når departementets forslag foreligger for Stortinget.

       Disse medlemmer viser til forslaget om å redusere dieselavgiften med 20 øre pr. liter, som vil være med på å avdempe det høye avgiftsnivået.

7.1.2 Toll- og avgiftsreglene for cruiseskip i innenriksfart

Sammendrag

       En arbeidsgruppe har vurdert konsekvensene å etablere et permanent toll- og avgiftsfritak for cruiseskip som benytter norsk snuhavn. Arbeidsgruppen har vært ledet av Finansdepartementet og i tillegg bestått av representanter Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Bergen kommune, LO-Hordaland og NHO-Hordaland. Arbeidsgruppen sluttførte sitt arbeid 15. september 1997. Arbeidsgruppens rapport er til vurdering i departementet, og en avklaring av regelverket vil bli foretatt før gjeldende dispensasjon utløper.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre tar redegjørelsen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at den nedsatte arbeidsgruppe avsluttet sitt arbeid 15. september d.å. Disse medlemmer mener at Bergen kommunes søknad om permanent status som snuhavn for Bergen Havn må få en snarlig avgjørelse, da saksbehandlingen har tatt svært lang tid. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en avklaring av regelverket så raskt som mulig, senest i Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil peke på at en forventer at departementet inntar en positiv holdning enten til et permanent fritak eller en drastisk utvidelse av tidsrammen for inneværende ordning. Disse medlemmer viser til merknader fra Høyre, Kristelig Folkepart, Venstre og representanten Bråthen i B.innst.S.nr.II (1996-1997).

7.1.3 Provenyvirkninger av forslagene

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Jaglands forslag innebar en samlet innstramming i avgiftsopplegget for 1998 på 1,7 mrd. kroner på årsbasis og 1,3 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998. Regjeringen Bondevik foreslår av budsjettmessige grunner å foreta en ytterligere innstramming i avgiftsopplegget med om lag 1,1 mrd. kroner på årsbasis og om lag 900 mill. kroner i budsjettvirkning for 1998. Samlet legges det dermed opp til en innstramming i avgiftsopplegget fra 1997 til 1998 på 2,8 mrd. kroner på årsbasis og om lag 2,2 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak 1998 og slutter seg til forslaget. Disse medlemmer peker på at dette gir en samlet innstramming i avgiftsopplegget for 1998 på 1,7 mrd. kroner på årsbasis og 1,3 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at disse medlemmer, i forståelse med at Fremskrittspartiet og Høyre vil stemme subsidiært for sentrumpartienes budsjettopplegg, fremmer forslag om endringer i avgiftsopplegget. I forhold til regjeringen Bondeviks forslag innebærer dette en svekkelse av statens inntekter i 1998 med 655 mill. kroner. Dette kan deles opp på følgende poster:

       Disse medlemmer støtter disse forslagene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt skatte- og avgiftsopplegg i B.innst.S.nr.I (1997-1998), jf. avgiftstabellen nedenfor. Disse medlemmer viser også til sine forslag til avgiftsvedtak i kap. 10. Disse medlemmers avgiftsforslag kan oppsummeres som følger, hvor beløpet angir reduksjon i proveny:

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 1.2, der disse medlemmer går mot de fleste økningene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag på avgiftsområdet, i forhold til regjeringen Bondeviks forslag (budsjettvirkning i parentes):

       Disse medlemmer viser til at dette samlet gir en reduksjon i avgiftsnivået på 2 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks samlete forslag om en økning på 2,2 mrd. kroner i budsjettvirkning for 1998.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt skatte- og avgiftsopplegg omtalt under kap. 3.3.24.6 i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

7.2 Avgift på brennevin og vin m.m. (kap. 5526)

7.2.1 Produktavgift (post 71)

Sammendrag

       Produktavgiften på brennevin og vin består av en grunnavgift som beregnes pr. volumprosent alkohol og pr. liter.

       Som en del av innstrammingene i skatte- og avgiftsopplegget foreslås avgiftene på brennevin og vin økt med 10 % utover forventet prisvekst fra 1997 til 1998. Avgiften på svakvin vil etter forslaget øke med 42 øre til 380 øre pr. volumprosent og liter, avgiften på sterkvin vil øke med 80 øre til 724 øre pr. volumprosent og liter, og avgiften på brennevin vil øke med 81 øre til 733 øre pr. volumprosent og liter.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til forslaget fra regjeringen Jagland, jf. alkoholavgiftsvedtaket I A § 1.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til regjeringen Jaglands forslag om en realøkning i avgiftssatsene på 10 % fra 1997 til 1998. Disse medlemmer finner det riktig at en i denne foretar avgiftsøkninger hvor et redusert forbruk som følge av avgiftsøkningen vil ha positive virkninger for helse eller miljø. Disse medlemmene vil derfor støtte forslaget om en betydelig realøkning i avgiftsnivået, men vil fremme forslag som innebærer en noe lavere reell økning enn hva regjeringen Bondevik fremmet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke tanken om at alt forbruk av alkohol er misbruk, disse medlemmer mener at det norske prisnivået på alkohol i realiteten fører til økt forbruk, først og fremst fordi mer og mer av salget blir overført fra salg over disk og til salg av hjemmebrent og smugling. Disse medlemmer er bekymret for den stadig økende grad av organisert kriminalitet som skyldes blant annet de høye alkoholavgiftene. Disse medlemmer mener at en laver avgift vil føre til at hjemmebrenning og smugling ikke lenger blir like lønnsomt og derved vil slik kriminalitet avta. Disse medlemmer ønsker å senke alkoholavgiften med 1.000 mill. kroner fordelt likt etter dagens modell og viser til forslag til avgiftsvedtaket.

       Disse medlemmer vil fremme forslag om at produktavgiften for brennevin og vin i 1998 settes til følgende satser (kroner pr. volumprosent og liter):

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at avgiftsøkningen på 10 %, kun er begrunnet i fiskale behov og i behovet for stramme inn i den private kjøpekraften. Disse medlemmer viser til at med en så sterkt avgiftsøkning vil dette bidra til at konsumet vil flytte seg fra det legale til det illegale. Disse medlemmer vil peke på at en så sterk økning i avgiftene vil bidra til at hjemmebrenning og smugling fortsatt vil øke. Økt smugling bidrar til at nasjonale og internasjonale kriminelle grupper får et enda sterkere grep om det norske markedet. Disse medlemmer vil videre peke på at dette også bidrar til en ytterligere økning i grensehandelen med Sverige, noe som handelsnæringen i de berørte områder allerede føler som et stort problem. Disse medlemmer vil ikke unnlate å peke på at Avholdsfolkets Landsråd også fraråder en slik økning av avgiftene som foreslått.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om at produktavgiften opprettholdes på dagens nivå.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.2.2 Emballasjeavgift (post 73)

Sammendrag

       Drikkevareemballasje for brennevin og vin som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning har vært avgiftsbelagt med 3 kroner pr. enhet i perioden 1994-1996. Avgiften ble for 1997 økt i takt med den generelle prisstigningen siden 1994 som kompensasjon for manglende prisjustering i denne perioden. Prisjusteringen innebar en økning på 19 øre pr. enhet til 3,19 kroner pr. enhet. For 1998 foreslås avgiften prisjustert med 7 øre pr. enhet til 3,26 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere emballasjeavgiften fra 1997 til 1998, jf. alkoholavgiftsvedtaket I A § 2. Komiteen slutter seg til forslaget.

7.3 Avgift på øl (kap. 5526)

7.3.1 Produktavgift (post 72)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Produktavgiften på øl er en kvantumsavgift beregnet pr. liter.

       Som et ledd i innstrammingene i skatte- og avgiftsopplegget for 1998 foreslås det en reell økning i avgiftssatsene for øl med alkoholinnhold over 0,7 volumprosent, med 10 %. Avgiften på øl i klasse a foreslås ikke økt utover prisjustering, dette for å opprettholde likheten med avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Økningen og de nye satsene blir som følger i kroner pr. liter:

       Forslag

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       I regjeringen Jaglands forslag til budsjett ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer inkl. øl i avgiftsklasse A foreslått prisjustert. For å øke statens inntekter foreslås det nå å øke avgiften med 25 % reelt. Det vil si at avgiften økes fra 1,17 kroner pr. liter til 1,50 kroner pr. liter. For 1998 vil dette gi et merproveny på 156 mill. kroner. Årsvirkningen er 170 mill. kroner. Av dette er 162 mill. kroner økte inntekter fra kullsyreholdige drikkevarer.

       Regjeringen vil i forbindelse med utarbeiding av handlingsplan for redusert rusmiddelbruk vurdere spesielle tiltak med sikte på å redusere forbruket av rusbrus, deriblant utformingen av avgiften.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringen Jaglands forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til regjeringen Jaglands forslag omå øke avgiftssatsene på øl med alkoholinnhold over 0,7 volumprosent med 10 % reellt. Disse medlemmer støtter dette forslaget. Disse medlemmer støtter også forslaget fra regjeringen Bondevik om en realøkning på øl i skatteklasse a på 25 %, jf alkoholavgiftsvedtaket II § 1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringen Jaglands forslag om økning i avgiftsnivået på øl. Disse medlemmer viser til sin merknad om avgift på brennevin og vin og er av den oppfatning at deler av begrunnelsen for å senke avgiftene på øl vil være de samme som for brennevin og vin.

       Disse medlemmer viser til regjeringen Bondeviks forslag om økning av avgiften for alkoholfrie drikkevarer og øl med alkoholstyrke 0,00 til 0,70 volumprosent. Disse medlemmer finner det underlig at man avgiftsbelegger alkoholfrie drikkevarer på en slik måte hvis målet er å få befolkningen til å konsumere mindre av alkoholholdige drikkevarer. Disse medlemmer støtter ikke en slik vridning og går imot forslaget.

       Disse medlemmer mener prisnivået på øl generelt er for høyt i Norge, og viser til forslag til avgiftsvedtaket.

       Disse medlemmer vil fremme forslag om at produktavgiftene for øl i 1998 settes i henhold til følgende satser (kr pr. volumprosent):

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til regjeringen Jaglands forslag til produktavgifter på øl. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen Bondeviks forslag om å øke avgiften på alkoholfritt øl eller øl med en meget lav alkoholprosent, er et svært uheldig alkoholpolitisk signal.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslagene fra regjeringen Bondevik om en realøkning på 25 %. Dette medlem slutter seg til regjeringen Jaglands forslag.

7.3.2 Emballasjeavgift (post 74)

Sammendrag

       Drikkevareemballasje for øl og mineralvann som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning har vært avgiftsbelagt med 3 kroner pr. enhet i perioden 1994-1996. Avgiften ble for 1997 økt i takt med den generelle prisstigningen siden 1994 som kompensasjon for manglende prisjustering i denne perioden. Prisjusteringen innebar en økning på 19 øre pr. enhet til 3,19 kroner pr. enhet. For 1998 foreslås avgiften prisjustert med 7 øre pr. enhet til 3,26 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere emballasjeavgiften fra 1997 til 1998, jf. alkoholavgiftsvedtaket II § 2. Komiteen slutter seg til forslaget.

7.4 Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (kap. 5526 post 75)

Sammendrag

       Grunnavgiften på engangsemballasje er på 0,74 kroner pr. enhet for 1997. For 1998 foreslås avgiften prisjustert med 2 øre pr. enhet til 0,76 kroner pr. enhet.

       Regjeringen er bedt om å holde Stortinget underrettet om utviklingen av problemstillingen knyttet til virkemidler for å favorisere ombruk framfor materialgjenvinning innen EU, og viser i denne forbindelse til at prosessen rundt implementeringen av emballasjedirektivet i EU-landene ennå ikke er sluttført. De ulike EU-landene er på forskjellig stadier i prosessen med å implementere direktivet. Flere medlemsland er for tiden i dialog med Kommisjonen mht. implementeringen av emballasjedirektivet i nasjonal rett. Dialogen mellom Kommisjonen og medlemslandene knytter seg bl.a. til fortolkningen av virkemiddelbruken for å favorisere ombruk fremfor gjenvinning. Det kan ennå ta tid før emballasjedirektivet er gjennomført i EU.

       Det foreslås ingen endringer i regelverket for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar redegjørelsen om implementeringen av emballasjedirektivet i EU til etterretning, og slutter seg til forslaget om å prisjustere avgiftssatsen for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer, jf. avgiftsvedtaket § 1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at komiteen ved en rekke anledninger har vist til at nåværende avgiftssystem på drikkevareemballasje bør omlegges. Komiteen har i denne sammenheng blant annet hevdet at nivået på en avgift bør baseres på emballasjens art, ikke emballasjens innhold.

       Flertallet tar til etterretning at det vil ta noe tid før EUs emballasjedirektiv vil bli gjennomført i EU. Svakhetene ved dagens emballasjesystem tilsier allikevel en nødvendig gjennomgang og justering av dette. Flertallet ber derfor om at systemet for avgifter på drikkeemballasje vurderes i tilknytning til oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

       Flertallet forutsetter i denne sammenheng at en miljøavgift i et framtidig system skal ha som hensikt å påvirke folks adferd slik at de minst forurensende, mest avfallsminimerende emballasjetyper velges.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber Regjeringen gjennomgå hele emballasjeavgiftssystemet med utgangspunkt i at grunnavgiften fjernes eller reduseres kraftig, eventuelt at avgiftsgrunnlaget utvides. Disse medlemmer henviser til tidligere behandling av grunnavgiften. Disse medlemmer forutsetter at dersom grunnavgiften faller bort er det under forutsetning av at det etableres tilfredsstillende returordninger som kan ivareta miljøhensynene. Disse medlemmer vil peke på den konkurransevridning avgiften forårsaker. Disse medlemmer viser til at på grunn av grunnavgiften lar det seg ikke gjøre å etablere effektive retur- og gjennvinningssystemer, selv om dette er ønskelig ut fra et miljøhensyn.

       Disse medlemmer forutsetter at systemet for avgifter på drikkeemballasje utredes og fremmes for Stortinget på en egnet måte og senest i Revidert nasjonalbudsjett.

7.5 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Avgiften på tobakkvarer er en kvantumsavgift hvor avgiftssatsene er inndelt i seks grupper; sigarer, sigaretter, røyketobakk, snus, skrå og sigarettpapir/hylser.

       For 1998 foreslås det en reell økning i avgiften på tobakkvarer. Røyketobakk er ilagt lavere avgift pr. gram tobakk enn sigaretter. Denne ulikebehandlingen i avgiftsnivå har ingen faglige eller helsemessige begrunnelser. Regjeringen Jagland ser det som ønskelig at forbrukerne av røyketobakk skal gis de samme incentiver til redusert forbruk som forbrukerne av sigaretter. For å jevne ut noe av denne ulikheten foreslås det derfor å øke avgiften på røyketobakk med 10 % utover forventet prisvekst, mens avgiften på øvrige tobakksprodukter økes med 4 % utover forventet prisvekst, jf. tabellen nedenfor.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       For å øke statens inntekter foreslår regjeringen Bondevik en ytterligere økning i avgiftene på tobakkvarer. Røyketobakk, snus, skrå og sigarer ilegges etter gjeldende satser lavere avgift pr. gram tobakk enn sigaretter. Denne forskjellsbehandlingen har ingen faglige eller helsemessige begrunnelser. Det anses derfor som ønskelig med en viss utjevning av avgiftsnivået, slik at de ulike tobakkproduktene i større grad får en avgiftsmessig likebehandling. Det foreslås derfor å øke avgiften på sigaretter med 10 % reelt fra 1997 til 1998, og avgiften på røyketobakk og øvrige tobakkprodukter med 20 % reelt. For 1998 vil dette gi et merproveny på om lag 385 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands budsjett, mens årsvirkningen er om lag 420 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringen Jaglands forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til regjeringen Jagland og regjeringen Bondeviks forslag om en økning av avgiftssatsene på tobakksvarer. Disse medlemmer viser til at avgifter på tobakksvarer er begrunnet delvis ut fra fiskale hensyn, men primært ut fra at røyking forårsaker betydelige helseskader. Det foreligger ikke gode helsefaglige begrunnelser for at avgiftssatsene pr. gram tobakk på de enkelte tobakksvarer skal være forskjellige. Disse medlemmer vil derfor støtte forslagene om en utjevning av avgiftsnivået på de enkelte tobakksproduktene. Disse medlemmer vil fremme forslag om en økning i tobakkavgiftene som innebærer et redusert proveny på 100 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag. Disse medlemmer fremmer forslag om at følgende satser legges til grunn for tobakksavgiftene i 1998, jf. avgiftsvedtaket § 1:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringene Jaglands og Bondeviks forslag om økning av avgiftene på de forskjellige typer tobakk. Disse medlemmer vil hevde at det særnorske avgiftsnivået fører til økt organisert kriminalitet gjennom smugling. Disse medlemmer vil videre hevde at de særnorske avgiftene har hatt liten eller ingen virkning på forbruket og vil vise til land som har langt lavere prisnivå der holdningsskapende arbeide har ført til nedgang i forbruket.

       Disse medlemmer foreslår en senking av tobakksavgiftene med 500 mill. kroner og viser til avgiftsvedtaket for fordelingen mellom de forskjellige typene tobakk.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at for store økninger av alkohol- og tobakksavgiftene, vil medføre at grensehandelen med Sverige igjen vil skyte fart med de konsekvenser det har for handelsnæringen. En så sterk avgiftsøkning som regjeringen Bondevik foreslår, vil i betydelig grad bidra til økt smugling. Omfanget av smugling er betydelig. Dette bevises ved politiets stadig økende beslaglegging av betydelige mengder sigaretter. Disse medlemmer slutter seg til regjeringen Jaglands avgiftsopplegg.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ikke støtte regjeringen Bondeviks forslag til avgiftsøkninger. Dette medlem går inn for regjeringen Jaglands forslag.

7.6 Motorvognavgiftene

7.6.1 Oppfølgingen av Grønn skattekommisjon

Sammendrag

       Det er lagt til grunn at struktur og nivå på enkelte av motorvognavgiftene vil kunne bli nærmere vurdert i departementets videre arbeid med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

       Etter gjeldende regler er diesel til busser fritatt for autodieselavgift. Det er ut fra kontrollmessige hensyn et vilkår at bussen er registrert på innehaver av løyve. Tilsvarende fritak og vilkår gjelder for vektårsavgiften på tyngre kjøretøy. Vilkåret kan imidlertid ha uheldig innvirkning på rutebilselskapenes valg av finansieringsform, f.eks. leasing der kjøretøyet vil være registrert på leasingselskapet som etter dagens regler ikke berettiger til fritak. Departementet ser et behov for å likestille tilfellene.

       Grønn skattekommisjon foreslo enstemmig å oppheve dagens bussfritak for autodieselavgift slik at busser blir stilt overfor de kostnader de faktisk påfører samfunnet. Dette vil gi busselskapene incentiver til mer effektiv drift i form av samfunnsøkonomisk riktig sammensetning og utnyttelse av bussparken. Departementet viser til at en eventuell opphevelse av fritaket vil kunne svekke konkurransesituasjonen for denne delen av kollektivtransporten. I det arbeidet departementet har gjort er det blant annet lagt til grunn at eventuelle kompenserende tiltak overfor tilskuddsberettiget bussdrift må vurderes nærmere.

       Departementet har lagt til grunn i sitt arbeid med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon at det er et mål å likestille avgiftsreglene for tilfeller hvor bussene er eid av løyveinnehaver og hvor det er leaset ut til løyveinnehaver.

       Målet har vært å legge fram forslag til endringer i forbindelse med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det ikke har vært komiteens intensjon å forhindre at et busselskap skal kunne lease en buss. Fritaksordningen knytter seg i hovedsak til selskapets løyve, jf. motorvognavgiftene VI § 3 nr. 1 bokstav d. Presisering av eierskap i fritaksordningen bør derfor kunne fjernes så snart nødvendige kontrollrutiner er etablert. Disse medlemmer forutsetter at dette kan skje uavhengig av en behandling tilknyttet en oppfølging av Grønn skattekommisjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i arbeidet med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon er et mål å likestille avgiftsreglene for de tilfeller hvor bussene er eid av løyvehaver og hvor det er leaset ut til løyvehaver. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette kan gjøres nå uten å måtte vente på oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Disse medlemmer viser til sine primærforslag i overensstemmelse med dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar redegjørelsen til etterretning, og vil komme tilbake til endringer i autodieselavgiften i forbindelse med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

7.6.2 Engangsavgift på motorvogner m.m. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet (kap. 5536 post 71)

Sammendrag

       Engangsavgiften pålegges alle biler unntatt lastebiler og busser over 6 meter med mer enn 17 seteplasser, samt motorsykler og snøscootere.

       For 1998 foreslås det at kvantumssatsene prisjusteres, og at prosentsatsene videreføres. I tillegg foreslås det at kombinerte biler opphører som egen avgiftsklasse og at de avgiftsmessige og kjøretøytekniske definisjonene i større grad samordnes, jf. nedenfor.

       Beregningsgrunnlaget for engangsavgiften ble lagt om fom. 1. januar 1996. I B.innst.S.nr.13 (1996-1997) Innstilling fra finanskomiteen om avgiftsvedtak for 1997 ba komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråten om at det foretas en grundig evaluering og eventuelle justeringer av regelverket høsten 1997. Disse medlemmer ba spesielt om at det tas standpunkt til:

       Departementet har invitert en del av bilbransjenes organisasjoner til å komme med synspunkter på omleggingen av engangsavgiften, samt på de alternativer finanskomiteen ønsket en vurdering av.

       De synspunkter departementet har mottatt fra bilbransjens organisasjoner viser at de fleste anser omleggingen å være en forbedring sammenlignet med det tidligere systemet.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar redegjørelsen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til forslaget om å prisjustere kvantumssatsene, videreføre prosentsatsene, samt at kombinerte biler opphører som avgiftsklasse og at avgiftsmessige og kjøretøymessige definisjoner samordnes i større grad. Disse medlemmer vil sette frem følgende forslag vedrørende engangsavgiftene på bil:

       Dette vil medføre et samlet provenytap for staten på 350 mill. kroner i 1998 i forhold til forslagene fra regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i pkt. 7.6.2.1 - 7.6.2.4.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere det særnorske avgiftsnivået på biler, jf. tabellen nedenfor. Progresjonen i avgiftene fører til at vanlige lønnsmottagere ikke har råd til å kjøpe seg den bilen som passer til sitt formål, avgiftene gjør også at sikkerhet kommer i andre rekke. Disse medlemmer vil peke på at dette rammer store barnefamilier spesielt hardt på grunn av at de trenger større biler som igjen tilsier større motorvolum og mer motoreffekt. Disse medlemmer ønsker å fjerne verdiavgiften, redusere de øverste trinnene i både volum og effektavgiften og viser til avgiftsvedtaket.

       Disse medlemmer ønsker også å senke avgiftsnivået på motorsykler og snøscootere, jf. tabellen nedenfor, og viser til avgiftsvedtaket.

       Disse medlemmer viser til sitt forslag som viser en avgiftslette fordelt på de forskjellige motorvogner på 1.500 mill. kroner, noe som tilsvarer 17,1 %.

       Disse medlemmer foreslår følgende saker:

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at avgiftsnivået i dag ved kjøp av nye biler er for høyt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om en reduksjon i engangsavgiften med reelt 3,5 %. Dette er en reversering av den økning Stortinget vedtok for 1997. Disse medlemmer vil videre vise til at progresjonen i avgiftene er for store. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for dagens progresjon blant annet var å videreføre den antatte fordelingsprofil som fulgte av verdiavgiften. Disse medlemmer kan ikke se at et kjøretøys vekt eller motorstørrelse er spesielt relevant i forhold til bilkjøpers inntektsnivå.

       Disse medlemmer mener det er grunn til å finne fram til en mer hensiktsmessig utforming av avgiftssystemet for engangsavgiften der en eventuell differensiering er målrettet mot miljøvennlige og sikre biler. Disse medlemmer foreslår derfor en generell reduksjon i engangsavgiften nå, men ber Regjeringen komme tilbake i neste års budsjett med forslag til reduksjon i progresjonen av avgiftene og redusere de øverste trinnene i både slagvolum og motoreffekt.

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis primære standpunkt vedrørende bilavgifter i B.innst.S.nr.13 Tillegg nr. 1 (1995-1996). Dette medlem vil subsidiært støtte forslagene som foreligger fra Regjeringen.

7.6.2.1 Drivstoffkomponent

Sammendrag

       Innføring av en drivstoffkomponent som en del av beregningsgrunnlaget for engangsavgiften har vært vurdert tidligere, blant annet i St.meld. nr. 2 (1995-1996) Revidert nasjonalbudsjett 1996 og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1995-1996) Om endringer i kjøretøyavgiftene. I disse vurderingene har drivstofforbruk, både av prinsipielle og praktiske grunner, ikke blitt ansett som et hensiktsmessig beregningsgrunnlag.

       Et av regjeringen Jaglands mål er at avgiftsinnkrevingen skal være administrativt enkel. Dette krever at beregningsgrunnlaget fremgår av kjøretøyets typegodkjenning. Drivstofforbruk har tidligere ikke vært inkludert i kjøretøyenes typegodkjenningsdata. For alle nye EØF-typegodkjente personbiler produsert etter 1. januar 1997 oppgis nå drivstofforbruket ved typegodkjenningen etter en normert målemetode i EU. Måling av forbruk etter dette direktivet oppgir en kombinasjon av bykjøring og landeveiskjøring. Direktivet omfatter imidlertid kun personbiler (M1), andre kjøretøygrupper (f.eks. varebiler og minibusser) vil ikke bli omfattet av direktivet før om 7-8 år. Unntatt er også « restkjøretøyer » som ikke må tilfredsstille direktivet før 1. januar 1998, samt biler godkjent etter nasjonale typegodkjenninger som tillates registrert etter disse fram til 1. januar 1999. Først etter denne dato vil det eventuelt være praktisk mulig å benytte forbrukstall for alle nye personbiler som er registrert etter EØF-typegodkjenning innen EØS-området.

       Av hensyn til forbrukerne bør avgiftssystemet fremstå som mest mulig stabilt over tid. Store endringer bør derfor ikke gjøres for hyppig, da dette skaper usikkerhet og uro i markedet. Departementet anser det videre også som ønskelig at standarden for forbruksmåling er grundig utprøvd og etablert før den eventuelt inngår i et beregningsgrunnlag. Departementet anbefaler derfor at en drivstoffkomponent uansett ikke innføres før det nåværende systemet er innarbeidet, og man har høstet flere erfaringer om de eksisterende komponentene. Departementet anser heller ikke en eventuell omlegging til bruk av drivstofforbruk som beregningsgrunnlag å være hensiktsmessig før alle kjøretøygrupper er omfattet av direktivet for EØF-typegodkjenning.

       Det foreslås derfor ikke innført en drivstoffkomponent i engangsavgiften.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til departementets vurderinger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens ordning med engangsavgiften basert på komponentenes verdi, vekt, volum og effekt gir en dårlig miljømessig profil. Disse medlemmer vil vise til at det ikke er en klar sammenheng mellom engangsavgiftens innsatsfaktorer og miljø. Disse medlemmer vil på dette tidspunkt ikke innføre et system med en drivstoffkomponent, men komme tilbake til et annet system på et senere tidspunkt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 7.6.2.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under pkt. 7.6.2.

7.6.2.2 Flerbruksbiler og kombinerte biler

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak foreslo Regjeringen å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsklasse, samt å fjerne den høyeste satsen i vektavgiften som gjelder for biler med egenvekt over 1.400 kg. En følge av forslaget var også at alle lastebiler over 5.000 kg - uansett seteplasser - ville blitt avgiftsfrie. Disse forslagene ble ikke vedtatt.

       Departementet mener at avgiftssystemet, slik det er i dag, gir bilbrukerne incentiver til kjøp av andre og ofte større kjøretøy enn hva de ville gjort ved et mer nøytralt avgiftssystem. Det foreslås derfor at kombinerte biler, som er en særnorsk kjøretøybetegnelse, oppheves som egen avgiftsklasse. Begrunnelsen for å fjerne kombinerte biler som egne avgiftsklasse er i første rekke å unngå avgiftsmotiverte tilpasninger. I tillegg har fremveksten av flerbruksbilene, som avgiftslegges som personbiler, gjort det lite hensiktsmessig å videreføre en egen definisjon for kombinerte biler. Flerbruksbiler og kombinerte biler er relativt like kjøretøy som i stor grad dekker de samme transportbehovene. For å unngå avgiftsmessig favorisering og samfunnsøkonomisk ugunstige tilpasninger bør de følgelig avgiftslegges likt.

       Ved fjerning av kombinerte biler som egen avgiftsklasse med særskilt avgiftsmessig definisjon vil dagens kombinerte biler med tillatt totalvekt under 3.500 kg anses som personbiler. Tidligere kombinerte biler over 3.500 kg vil bli klassifisert som lastebiler (i tråd med veimyndighetenes klassifisering). Isolert sett vil forslaget om å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsgruppe medføre en stor avgiftsøkning for kombinerte biler under 3.500 kg, fra dagens 28 % til 100 % av avgiften på personbil. Det er rimelig å forvente at kombinerte biler vil bli nisjeprodukter, og at en del av den markedsandelen som kombinerte biler har i dag vil bli overtatt av flerbruksbilene og andre biltyper.

       I B.innst.S.nr.13 (1996-1997) argumenterte finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet , Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen for at kombinerte biler burde videreføres fordi « flerbruksbilene som etterhvert lanseres på markedet er foreløpig for dyre til å være et reelt alternativ » for flerbarnsfamiliene, og at det « derfor fortsatt er behov for kombinerte biler til overkommelig pris ».

       Finansdepartementet viser til at de meste solgte kombinerte bilene i 1997 koster fra om lag 250.000 kroner, mens de mest solgte flerbruksbilene koster fra om lag 300.000 kroner. Prisdifferansen forklares blant annet av forskjeller i avgiftsnivået. Imidlertid anses ikke kombinerte biler å være et billig alternativ for flerbarnsfamilier. Det vises til at stasjonsvogner, som er et alternativ til kombinerte biler, selges fra under 200.000 kroner.

       Departementet anser det ikke som hensiktsmessig at de tidligere kombinerte bilene over 3.500 kg blir helt avgiftsfrie. Dette vil blant annet gjelde såkalte « van"er ». Dersom disse bilene skulle bli helt avgiftsfrie, ville det gi økt stimulans til å kjøpe slike biler. Disse gir bl.a. større vegslitasje og utslipp til luft enn vanlige personbiler. Et fullstendig avgiftsfritak for disse bilene er således i strid med intensjonene bak omleggingen. Departementet foreslår derfor at lastebiler med seteplasser utover førerseteraden belastes personbilavgift dersom de har tillatt totalvekt inntil 5.000 kg. Den foreslåtte vektgrensen på 5.000 kg kan begrunnes i at kjøretøy over denne grensen neppe vil være særlig utsatt for avgiftsmessige tilpasninger, mens det motsatte er tilfellet for de under. Kjøretøy over 5.000 kg vil være det man vanligvis forbinder med små lastebiler eller større lukkede varebiler.

       Forslaget til endringer innebærer at alle lastebiler over 5.000 kg - uansett seteplasser/-rader - blir avgiftsfrie. Dette er en oppmykning i forhold til gjeldende system, hvor lastebiler som har to seterader avgiftslegges som kombinert bil. Dette gjelder uansett kjøretøyets vekt, og således eksempelvis også typiske langtransport- og spesialutrustede utrykningskjøretøy. Med den foreslåtte endringen vil disse kjøretøyene bli definert som lastebiler og være avgiftsfrie.

       Provenyøkningen av å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsgruppe, og pålegge avgift som personbiler, er for 1998 anslått til om lag 260 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslagene til endringer i avgiftssystemet slik disse framkommer i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser flere gode argumenter for at kombibiler fjernes som egen avgiftsklasse, jf. utredningen i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Det er imidlertid et ønske om at dette kan gjøres over noe tid, og at det arbeides videre med hvordan avgiftssystemet kan virke til at flerbruksbiler blir et rimeligere alternativ for barnefamiliene.

       Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at kombibiler opprettholdes som egen avgiftsklasse i 1998, men at avgiftssatsen på denne kategorien økes fra dagens 28 % til 35 % av tilsvarende personbiler.

       Disse medlemmer vil videre fremme følgende forslag:

       « Regjeringen bes om å innrette bilavgiftssystemet slik at flerbruksbilen blir tilgjengelig for familier til en rimeligere pris. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke regjeringen Jagland og Bondeviks forslag om å fjerne kombinertbilen som egen klasse. Disse medlemmer vil peke på at departementets begrunnelse om at avgiftssystemet, slik det er i dag, gir bilbrukerne incentiver til å kjøp av andre og ofte større kjøretøyer enn de ville gjort med et mer nøytralt avgiftssystem, disse medlemmer vil hevde at hvis kombinertbilen kommer inn under den kategori personbil i motorvognavgiften, slik regjeringen ønsker, vil den ikke være avgiftsnøytral. Det vil etter disse medlemmers syn da være et incitament for store familier og enkeltmannsforetak og andre små bedriftseiere å kjøpe upraktiske og mindre sikre biler, disse medlemmer vil ikke støtte en slik regelendring.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i B.innst.S.nr.13 (1996-1997) hvor Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Bråthen sto sammen om å avvise regjeringen Jaglands forslag om å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsgruppe. Disse medlemmer kan ikke se at det er kommet noen nye argumenter til som skulle tilsi at man nå skal avgiftsbelegge kombibiler med de samme satser som for personbiler. Disse medlemmer mener at kombibilen er en hensiktsmessig bil for mange næringsdrivende og for barnerike familier. Disse medlemmer mener mange fortsatt har behov for kombinerte biler til en overkommelig pris. Disse medlemmer vil opprettholde dagens system hvor kombibilen inngår i en egen avgiftsgruppe og med opprettholdelse av samme sats som i dag.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under kap. 7.6.2.

7.6.2.3 Forskyvning av innslagspunktet for annet trinn (1.150 kg) i vektavgiften

Sammendrag

       Vektkomponenten i engangsavgiften er progressiv og delt i tre trinn, første 1.150 kg, neste 250 kg og resten. Avgiften er utformet progressivt for å gi bilkjøperne incentiver til kjøp av lettere biler.

       Bakgrunnen for å benytte en progressiv vektkomponent var i første rekke å opprettholde tilnærmet samme fordelingsprofil som den tidligere avgiften basert på verdi, ved at de dyreste, og ofte tunge, bilene avgiftslegges hardest. Imidlertid er det også en sammenheng mellom økt vekt og innebygd miljø- og sikkerhetsutstyr. Av denne grunn er det ikke ønskelig med for sterk gradering av vektavgiften. Videre er det også av miljøhensyn gunstig med lette biler. Dette skyldes at produksjon, drift og skroting/resirkulering av lette biler krever mindre ressurser og forurenser mindre enn tyngre biler.

       Siden heving av innslagspunktet for annet trinn til f.eks. 1.400 kg vil føre til at relativt få personbiler omfattes av annet trinn, og virkningen av progresjonen er tvetydig når en kun ser på de tyngste bilene, er det departementets syn at heving av innslagspunktet ikke nødvendigvis vil føre til et mer hensiktsmessig avgiftssystem.

       Et alternativ, dersom målet er å tilgodese flerbruksbiler, kan være å ilegge vektavgift med flat sats. Det vil si at avgiften gjøres lineær og at progresjonen i engangsavgiften ivaretas av motorkomponentene alene. Virkningen av flat sats vil i stor grad være de samme som fjerning av høyeste sats. Virkningene for ulike kjøretøygrupper avhenger imidlertid av nivået på satsen, som igjen er et spørsmål om hvilke provenymessige konsekvenser en slik omlegging skal ha. På samme måte som fjerning av høyeste sats i vektavgiften vil imidlertid flat sats være relativt sett gunstigst for varebiler, flerbruksbiler og andre tyngre kjøretøy som ved dagens system omfattes av de høyere satsene. Departementet foreslår imidlertid ikke endringer i vektavgiften nå.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til de fremlagte forslag. Flertallet viser til at departementet ikke foreslår en overgang til flat sats for vektavgift på det nåværende tidspunkt. Flertallet tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til eget forslag om progresjonen i vektavgiften, i dette forslaget heves. Ved å fjerne denne progresjonen vil flerbruksbiler og familievennlige biler komme bedre ut. Disse medlemmer ønsker en utvikling der sikrere familiebiler får en overkommelig pris, dette vil være helt nødvendig hvis en skal fase ut kombinertbilen, en bil som i dag er et godt tilbud til store barnefamilier.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader under kap. 7.6.2.

7.6.2.4 Kjøretøydefinisjoner m.v.

Sammendrag

       Kjøretøydefinisjoner er viktige i avgiftsmessig sammenheng fordi klassifiseringen iht. definisjonene avgjør hvilken avgift kjøretøyet skal pålegges. Finansdepartementet foreslo for 1997 at de avgiftsmessige og kjøretøytekniske definisjonene i større grad ble samordnet. Forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget, men Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med en ny vurdering av forslaget.

       Etter gjeldende regelverk legges Vegdirektoratets tekniske definisjoner i forskrift av 25. januar 1990 om krav til kjøretøy til grunn for vurdering av hvilken avgiftsgruppe kjøretøyet faller innunder. Som følge av tilpasningen til EØS-regelverket har Vegdirektoratet fastsatt en ny forskrift av 4. oktober 1994 som bl.a. inneholder nye kjøretøydefinisjoner. For 1997 ble de gamle kjøretøydefinisjonene videreført i avgiftssammenheng. Dette innebærer at alle kjøretøy som importeres til Norge nå blir teknisk klassifisert etter de nye tekniske kjøretøyforskriftene, og avgiftsmessig behandlet etter den gamle forskriften. Dette anses administrativt lite hensiktsmessig og skaper et uoversiktlig system både for myndighetene som skal forestå den tekniske og avgiftsmessige godkjenningen, og for publikum som må forholde seg til to ulike systemer.

       I utkastet til vedtak om engangsavgift for 1998 foreslås derfor de nye kjøretøytekniske definisjonene innarbeidet i større grad. De nye definisjonene er imidlertid svært vide og det er derfor nødvendig å ha enkelte særskilte avgiftsmessige avgrensninger for å forhindre for stor grad av avgiftsmessig tilpasning.

       Etter de nye kjøretøytekniske definisjonene er det kun en varebilgruppe. En bil vil nå anses som en varebil dersom den er innrettet for godsbefordring og har tillatt totalvekt under 3.500 kg (N1). Det foreslås at man i avgiftssammenheng viderefører kravene om at bilen kun skal ha en seterad, ha innmontert skillevegg og grønne kjennetegn. I tillegg foreslås det innført et krav om at alle varebiler skal kunne laste inn en tenkt kasse med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm. Dette fordi det etter de nye kjøretøytekniske definisjonene ikke lenger vil være mulig å definere en bil som varebil kun som følge av egenvekt over 2.200 kg, og at det derfor synes nødvendig at alle varebiler som skal ilegges redusert avgift må tilfredsstille kravet til lasterommets størrelse. I praksis innebærer kravet at stasjonsvognvarianter av personbiler generelt ikke vil kunne defineres som varebiler, mens kassevogner m.v. fortsatt vil bli definert som varebiler.

       Etter de nye kjøretøytekniske definisjonene deles bussene i to grupper. Små busser har over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt ikke over 5.000 kg (M2). Store busser har samme krav til sitteplasser og tillatt totalvekt over 5000 kg (M3).

       De store bussene foreslås som før unntatt fra avgiftsplikten. For de små bussene foreslås dagens avgiftssystem opprettholdt, noe som innebærer at små busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser pålegges avgift med lav sats. I tillegg foreslås det en innskjerping mot personbilene slik at små busser hvor ikke minst 10 av setene er fastmontert i fartsretningen belastes personbilavgift. Dette innebærer at f.eks. en « personbil » med klappseter i lasterommet som i dag oppnår minibussavgift vil bli avgiftsbelagt som personbil.

       Forslagene til definisjonsendringer vil gi ulike endringer i tilpasningen for bilkjøperne. Departementet har lagt til grunn at de endringer som ikke gjelder kombinerte biler, samlet sett ikke vil gi provenyendringer.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet foreslår å tilpasse dagens kjøretøydefinisjoner for beregning av avgifter til Vegdirektoratets kjøretøyforskrifter, men ønsker samtidig enkelte særskilte avgiftsmessige avgrensninger. Disse medlemmer er enige i at det bør være mest mulig samsvar mellom Vegdirektoratets definisjoner og definisjoner som er brukt for å beregne avgift, men at det kan være behov for ytterligere detaljeringsgrad i avgiftsberegningene. Disse medlemmer slutter seg til de fremlagte forslag.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde viser til punkt 7.6.2.2 og forslag om at kombibilar vert oppretthalde som eiga avgiftsklasse. Desse medlemene meiner det bør vere mest mogleg samsvar mellom Vegdirektoratets definisjonar og definisjonar som er brukt for å rekne avgift, men at det kan vere behov for ytterlegare detaljeringsgrad i utrekningane av avgiftene. Desse medlemene ber Regjeringa leggje dette til grunn i sitt vidare arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om forandringer av de avgiftsmessige og kjøretøymessige definisjoner av kjøretøydefinisjonen. Disse medlemmer vil hevde at forandringene som er foreslått, vil få store konsekvenser for næringslivet og da spesielt de små og mellomstore bedriftene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot de foreslåtte definisjonsendringer.

       Disse medlemmer viser til at produsentene nå har tilpasset seg det norske avgiftssystemet. Disse medlemmer vil videre vise til at man nå risikerer å få nye kreative tilpasninger til systemet. Ved å fjerne kombibilene som egen avgiftsklasse og å endre kjøretøydefinisjonene, bidrar dette til å presse frem at både næringslivet og husholdninger må kjøpe en annen type bil enn det de har behov for. Disse medlemmer finner det uheldig at det nå på nytt blir dyrere og dermed vanskeligere for folk med alminnelig inntekt å kjøpe ny, trafikksikker og mindre forurensende bil.

7.6.3 Avgifter ved kjøp av marinefartøy og beltevogner til Forsvaret

Sammendrag

       Etter forslag fra forsvarskomiteens flertall vedtok Stortinget i fjor høst at Forsvaret skal være fritatt for engangsavgift ved kjøp av beltevogner og for avgift på båtmotorer ved kjøp av marinefartøy, jf. Innst.S.nr.71 (1996-1997).

       Prinsipielle, budsjettmessige samt kontrollmessige og administrative hensyn, taler mot at det etableres særskilte fritaksordninger for Forsvaret. Det foreslås derfor at Forsvarets fritak for engangsavgift og avgift på båtmotorer ikke videreføres for 1998. Endringen har ikke provenykonsekvenser i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til forslaget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil i denne omgang ikke fremme avvikende forslag, men viser til at regjeringen Bondevik har varslet en ny vurdering av dette spørsmålet i forbindelse med budsjettet for 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om at forsvarets fritak for engangsavgift og avgift på båtmotorer oppheves. Disse medlemmer mener derfor at denne ordningen skal videreføres uendret.

7.6.4 Øvrige endringer

Sammendrag

       Det foreslås en redaksjonell endring av vedtakets § 5 nr. 7 ved at begrepet « likvogner » endres til « begravelseskjøretøyer ».

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til den redaksjonelle endringen i vedtakets § 5 nr 7.

7.6.5 Årsavgift på motorvogner m.v. (kap. 5536 post 72)

Sammendrag

       Årsavgiften pålegges en rekke forskjellige typer kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 12 tonn. Avgiften pålegges etter fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy (gjeldende satser for 1997 i parentes):

       Som et ledd i den generelle innstrammingen i skatte- og avgiftsopplegget foreslås det å øke satsene i årsavgiften for 1998 med 9 % utover forventet prisvekst. Dette gir en avgiftssats på 1.900 kroner for motorvogner i gruppe 1, 975 kroner for gruppe 2, 1.500 kroner for gruppe 3 og 1.105 kroner for gruppe 4.

       Bensindrevne kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn ilegges i dag høyere avgift enn tilsvarende ikke-bensindrevne kjøretøy, hhv. avgiftsbelagt i gruppe 1 og gruppe 4. Denne ulikebehandlingen har ingen faglig begrunnelse. Det foreslås derfor at bensindrevne kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn ilegges samme sats som ikke-bensindrevne kjøretøy ved at de gjøres avgiftspliktige i gruppe 4. For minibusser anses det ikke som hensiktsmessig å differensiere årsavgiften etter vekt. Det foreslås derfor at alle minibusser gjøres avgiftspliktige i avgiftsgruppe 1. De gjeldende avgiftsfritak for drosjer, transport av funksjonshemmede og busser med ruteløyve videreføres. Denne endringen vil gi et merproveny på om lag 8 mill. kroner i 1998.

       Kjøretøygruppen kombinerte biler er foreslått tatt ut som egen avgiftsklasse under engangsavgiften som personbiler. Tidligere kombinerte biler inntil 3.500 kg vil etter gjeldende regelverk bli klassifisert som personbil, mens kombinerte biler over 3.500 kg etter de nye foreslåtte definisjonene dels vil bli klassifisert som personbil og dels som lastebil. Kjøretøygruppen kombinerte biler foreslås imidlertid videreført under årsavgiften, slik at det ikke blir endringer for kjøretøy som etter de tidligere kjøretøydefinisjonene er klassifisert som kombinerte biler.

       For å oppnå større grad av samsvar med de nye kjøretøydefinisjonene foreslås det en redaksjonell endring av betegnelsen for motorsykler ved at alle typer motorsykler omfattes. Endringen har ingen avgiftsmessig betydning.

       Det foreslås en redaksjonell endring i § 2 bostav d ved at begrepet « likvogn » endres til « begravelseskjøretøy ».

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om økninger i årsavgifter på motorvogner og foreslår en reduksjon for alle grupper på 100 kroner.

       Avgiften skal etter disse medlemmers forslag pålegges etter fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy:

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at som et ledd i inndragning av den private kjøpekraft er årsavgiften forslått økt med 9 % utover forventet prisvekst, det vil si en økning på 11,5 %. Disse medlemmer er av den oppfatning at årsavgiften på biler, motorsykler og lastebiler nå blir så høy at den virker urimelig for vanlige folk, da en slik avgift rammer alle med likt kronebeløp. Disse medlemmer forslår at årsavgiften for 1998 blir ført videre på samme nivå som i 1997 i alle fire gruppene.

       Avgiften skal etter disse medlemmers forslag pålegges etter fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy:

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå i mot å øke årsavgiften for kjøretøyer i gruppe 1. Dette medlem vil heller øke CO₂ -avgiften slik at det koster mer å kjøre bil og mindre å eie bil. Dette representerer etter dette medlems vurdering en bedre miljøpolitisk prioritering. Det vises for øvrig til merknad under avsnitt 7.6.8.

7.6.6 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

Sammendrag

       Vektårsavgiften pålegges kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over. Dersom kjøretøyet med tillatt totalvekt over 9 tonn skal trekke tilhenger med tillatt totalvekt over 13 tonn, skal det betales en tilleggsavgift beregnet etter totalvekten for den tyngste tilhenger som ønskes benyttet. Avgiften er gradert etter kjøretøyets/tilhengerens totalvekt og antall aksler.

       Satsene i vektårsavgiften ble redusert med om lag 43 % fom. 1. juli 1997, dog slik at ingen satser skulle være lavere enn den ordinære årsavgiften for dieseldrevne kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 12 tonn. Endringen innebar at satsene for flere kjøretøykategorier er på nivå med EUs minimumssatser for kjøretøy uten luftfjæring. Fra 1. juli 1997 er satsen for kjøretøy mellom 12 og 15 tonn 990 kroner pr. år. Deretter stiger satsene til maksimalt 6.102 kroner pr. år for de tyngste kjøretøyene, 25 tonn og over (før 1. juli 1997 maksimalt 10.705 kroner). For tilhengere varierer satsene fra 1.662 kroner til 7.216 kroner pr. år (2.915 kroner til 12.660 kroner pr. år før 1. juli 1997).

       Departementet har ved nærmere gjennomgang av satsene i vektårsavgiften kommet til at enkeltakslede kjøretøy uten luftfjæring, med tillatt totalvekt mellom 15 og 18 tonn i følge EUs minimumssatser skal ilegges vektårsavgift med 2.247 kroner (274 ecu). Satsene som er vedtatt fom. 1. juli 1997 for enkeltakslede kjøretøy mellom 15 og 17 tonn er følgelig satt for lavt. Departementet foreslår derfor at satsene for kjøretøy mellom 15 og 17 tonn fom. 1. januar 1998 heves til EUs minimumssats, før prisjustering for 1998.

       For å opprettholde samsvar mellom laveste sats i vektårsavgiften og årsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 12 tonn foreslås det for 1998 å øke denne satsen med reelt 9 %. Dette innebærer at laveste sats i vektårsavgiften foreslås økt til 1105 kroner pr. år. De øvrige satsene i vektårsavgiften foreslås prisjustert.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til de framlagte forslag, og slutter seg til disse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at det totale avgiftstrykket for denne næringen ligger på et nivå som gjør dem konkurransedyktige i forhold til næringen i konkurrerende land. Disse medlemmer viser til merknaden om « tyngre kjøretøy » og ber om at det arbeides videre mot en harmonisering med konkurrerende lands avgiftsnivå. For en slik harmonisering må alle avgifter som har relevans legges til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 7.6.5 hvor disse medlemmer går imot å heve årsavgiften. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot å heve vektårsavgiften for kjøretøy mellom 3,5 og 12 tonn til 1.105 kroner. Disse medlemmer fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økt CO₂ -avgift, og redusert årsavgift. Dette medlem vil således gå imot dette forslaget.

7.6.7 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

Sammendrag

       Omsetning av brukte motorvogner og tilhengere er fritatt for merverdiavgift. Det betales i stedet en særavgift ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har være registrert i Norge.

       Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt i fire grupper:

       Avgiftene er gradert etter vekt og alder. Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert, jf. forslag til vedtak i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Kjøretøygruppen kombinerte biler er foreslått tatt ut som egen avgiftsklasse under engangsavgiften. Kombinerte biler vil etter endringen dels bli klassifisert som personbiler og dels som lastebiler. I den grad kjøretøyet blir ansett som personbil vil dette i noen tilfeller kunne føre til en viss økning av omregistreringsavgiften. Kjøretøygruppen kombinerte biler foreslås imidlertid videreført under omregistreringsavgiften, slik at det ikke blir endringer for kjøretøy som etter de tidligere kjøretøydefinisjonene er klassifisert som kombinerte biler.

       Etter gjeldende regelverk omfattes lette og tunge motorsykler av avgiften. I de nye kjøretøydefinisjonene er motorsykler inndelt i flere kategorier; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge motorsykler. For å oppnå større grad av samsvar med de nye kjøretøydefinisjonene foreslås en redaksjonell endring av betegnelsen for motorsykler ved at alle motorsykler omfattes. Endringen har ingen avgiftsmessig betydning.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere satsen og å videreføre kjøretøygruppen kombinerte biler.

7.6.8 Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

Sammendrag

       Avgiften på bensin er en kvantumsavgift som innbetales av innenlandsk tilvirker og importør.

       For 1998 foreslås det at avgiftene prisjusteres. Økningen og de nye satsene blir da, i kroner pr. liter:

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget om å prisjustere bensinavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener avgiftsnivået for bensinavgift i Norge er for høyt. Fremskrittspartiet mener befolkningstetthet og avstander tilsier at transportkostnadene burde vært langt lavere. Disse medlemmer mener at når personbilen i store deler av landet er det eneste reelle transportalternativet, vil den høye bensinprisen være med på å øke fraflyttingen fra Distrikts-Norge.

       Disse medlemmer ser på bilen som et gode, både som et rent transportmiddel og som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer foreslår derfor å senke bensinavgiften med 2 kroner pr. liter.

       Økningen og de nye satsene blir da, i kroner pr. liter:

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at både miljøpolitiske og finanspolitiske hensyn taler for en økt CO₂ -avgift. Dette medlem mener at både hensynet til en avgiftsomlegging i retning av miljøavgifter og behovet for å vri forbruket fra privat til offentlig konsum taler for å øke CO₂ -avgiften. Dette medlem vil derfor foreslå å øke CO₂ -avgiften på de anvendelsesområder som i dag er avgiftsbelagt med 50 øre.

7.6.9 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

Sammendrag

       Autodieselavgiften ble innført 1. oktober 1993 sammen med vektårsavgiften på dieseldrevne kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over. Disse avgiftene avløste kilometeravgiften som tidligere ble pålagt alle dieseldrevne biler ved kjøring i Norge. Avgiftssatsen for autodiesel er i 1997 3,35 kroner pr. liter. I tillegg pålegges autodiesel også ordinær mineraloljeavgift, som består av CO₂ -avgift og SO2-avgift. Mineralolje med svovelinnhold under 0,05 % er imidlertid fritatt for svovelavgift, slik at hoveddelen av den autodiesel som omsettes i 1997 ilegges en samlet avgift på 3,785 kroner pr. liter.

       For 1998 foreslås det at autodieselavgiften prisjusteres, det vil si en økning i avgiften på 8 øre til 3,43 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til forslaget om å prisjustere autodieselavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser klart at konkurransesituasjonen for lastebilnæringen vil være vanskelig når avgiftene på diesel er langt høyere i Norge enn i nabolandene, i Sverige er avgiften til staten på 2,41 kroner pr. liter. Disse medlemmer foreslår en reduksjon i avgiften på 1 krone pr. liter slik at avgiftene i større grad harmoniseres med det avgiftsnivå som er i nabolandene. Autodieselavgiften vil etter en slik reduksjon være 2,43 kroner pr. liter. Disse medlemmer viser til sin merknad om bensinavgift som i stor grad også vil gjelde for dieseldrevne personbiler. Disse medlemmer vil vise til at det er store avstander fra produsentene ute i distriktene og til markedet, noe som vil føre til at norske produkter på grunn av høye transportkostnader blir urimelig dyre, noe som igjen vil føre til at disse bedriftene taper i konkurranse med andre.

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at av hensyn til transportnæringens kostnadsnivå og konkurransesituasjon foreslår disse medlemmer lettelser i autodieselavgiften på 20 øre pr. liter. Disse medlemmer viser til den kraftige økning av drivstoffavgifter som har skjedd i de senere år og at den reelle forskjell i avgiftene til våre naboland øker. Dette er en utvikling som går i motsatt retning av det behov for harmonisering av avgiftene med utlandet som Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viste til i juni i år. Disse medlemmer viser videre til at en reduksjon i dieselavgiften sammen med den betydelige satsingen på vegutbygging vil gi bedre vilkår for næringslivet, ikke minst i distriktene.

       Disse medlemmer fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

       Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.7 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

Sammendrag

       Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978 og pålegges båtmotorer på minst 9 hk. For 1997 er satsen 112 kroner pr. hk. Avgiften foreslås prisjustert til 114,50 kroner pr. hk for 1998.

       Forsvarets fritak for avgift på båtmotorer ved kjøp av marinefartøy foreslås ikke videreført, jf. omtale under avsnitt 7.6.3 om avgifter ved kjøp av marinefartøy og beltevogner til Forsvaret.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil også stemme for at Forsvarets avgiftsfritak ikke videreføres i 1998, men viser til at regjeringen Bondevik ønsker å vurdere dette på nytt ved fremleggelsen av 1999-budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener avgiften på båtmotorer er urimelig høy. Dessverre finner ikke disse medlemmer rom for reduksjon i avgiften ved denne behandlingen.

7.8 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70 og post 71)

Sammendrag

       Det nye skattesystemet for kraftforetak ble vedtatt av Stortinget etter behandlingen av Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) Skattlegging av kraftforetak. Som en del av det nye skattesystemet skal produksjonsavgiften på elektrisk kraft bortfalle for alle kraftforetak. I stedet er det innført en grunnrenteskatt. Det nye beskatningssystemet ble innført med virkning fra og med inntektsåret 1997. Lov av 8. januar 1993 nr. 3 om produksjonsavgift på elektrisk kraft er således vedtatt opphevet med virkning fra 1. januar 1998.

       Det vil på denne bakgrunn ikke bli fremmet noe forslag til plenarvedtak om særavgift på produksjon av elektrisk kraft for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen tar orienteringen til etterretning.

7.8.1 Avgift på forbruk av elektrisk kraft

Sammendrag

       Forbruksavgiften på elektrisk kraft foreslås prisjustert med 0,13 øre til 5,75 øre/kWh for 1998. Fritakene for bergverk, industri, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen, samt for brukere i Finnmark og Nord-Troms foreslås videreført.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til avgiftsvedtak.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter de fremlagte forslag om el-avgift i dette budsjettet. Disse medlemmer vil peke på at det er nødvendig å stimulere til generell energisparing for å spare miljø og naturressurser. Det er derfor nødvendig at Regjeringen ser på avgiften på elektrisk kraft, både størrelse og regler for fritak, i forbindelse med at anbefalingene fra Grønn Skattekommisjon skal vurderes. Der vil det også være naturlig å se på sammenhengen mellom avgifter på fossilt brensel og avgifter på elektrisk kraft.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener denne avgiften er for høy. Dessverre finner disse medlemmer ikke rom for reduksjoner for 1998.

7.8.2 Fritak for industri

Sammendrag

       Industri og bergverk har siden 1. januar 1994 hatt fullt fritak for forbruksavgiften på elektrisk kraft. Veksthusnæringen har hatt fullt avgiftsfritak siden 1. januar 1993. Den avgiftsmessige avgrensingen av de fritaksberettige gruppene er i forskrift knyttet opp mot Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. Avgrensningen etter SSBs standard for næringsgruppering sikrer en praktikabel ordning som kan gjennomføres forholdsvis enkelt og uten forholdsmessig høye kostnader. Tilsvarende ordninger er også benyttet i andre land, og næringsgrupperingen bygger på et internasjonalt system. For å opprettholde ordningen er det nødvendig å legge til grunn at det kun er bedrifter som faller inn under de fastsatte næringsgrupper som omfattes av fritaket. Dersom bedrifter/næringer utenfor den fastsatte avgrensning skal omfattes av fritaket, bør det etter departementets syn fremgå særskilt av avgiftsvedtaket, slik det er gjort for veksthusnæringen og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon.

       Enkelte industribedrifter har ikke vært klar over sin rett til avgiftsfritak. I den forbindelse gikk Toll- og avgiftsdirektoratet ut med et rundskriv 20. juni 1997 om praktiseringen av fritaket til aktuelle deler av næringslivet og media. Dette har medført at industribedriftene i større grad er klar over sine fritaksrettigheter. Siden bedriftene etter gjeldende regelverk i tillegg til å kreve avgiftsfritak for kommende år, også kan kreve de tre siste årenes avgifter refundert dersom de urettmessig har betalt avgift, kan dette gi visse provenymessige virkninger for 1997. På grunn av stor usikkerhet om størrelsesorden er denne effekten på avgiftsprovenyet ikke innarbeidet i bevilgningsvedtaket.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at den avgiftsmessige avgrensingen av de fritaksberettigede bedrifter fritatt for forbrukeravgift er knyttet opp mot SSB standard for næringsgruppering. Komiteen har videre merket seg at Toll- og avgiftsdirektoratet nå ved rundskriv har gjort kjent overfor de aktuelle industribedrifter, deres rett til avgiftsfritak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tar redegjørelsen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette ikke avhjelper den industri som i høyeste grad er kraftkrevende og som tilhører en annen næringsgruppering. Disse medlemmer viser til merknader i B.innst.S.nr.13 (1996-1997) fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og ber departementet foreta en vurdering av hvilke bedrifter som er kraftkrevende og legge dette fram for Stortinget på en egnet måte.

7.9 Avgift på mineralolje (kap. 5542 post 70)

Sammendrag

       Mineraloljeavgiften ble innført i 1970 og er etter gjeldende regler sammensatt av en CO₂ -avgift og en tilleggsavgift (svovelavgift).

       I de siste årene er CO₂ -avgiften blitt prisjustert, mens tilleggsavgiften er blitt holdt nominelt uendret. For 1998 foreslås det at CO₂ -avgiften prisjusteres slik at den øker med 1 øre til 44,5 øre pr. liter, og at tilleggsavgiften holdes nominelt uendret med 7 øre pr. liter og pr. 0,25 % vektandel svovel.

       Norge har forpliktet seg internasjonalt til å redusere svovelutslippene til maksimalt 34.000 tonn SO2 årlig fra år 2000.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget om å prisjustere CO₂ -avgiftsdelen og om en nominell videreføring av tilleggsavgiftsdelen i mineraloljeavgiften.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at både miljøpolitiske og finanspolitiske hensyn taler for en økt CO₂ -avgift. Dette medlem mener at både hensynet til en avgiftsomlegging i retning av miljøavgifter og behovet for å vri forbruket fra privat- til offentlig konsum taler for å øke CO₂ -avgiften. Dette medlem vil derfor foreslå å øke CO₂ -avgiften på de anvendelsesområder som i dag er avgiftsbelagt med 50 øre.

7.9.1 Fritak

Sammendrag

       Mineraloljeavgiften har omfattende fritaksordninger. De viktigste fritakene gjelder for bruk i luftfart, skip i utenriks sjøfart, supply-flåten og andre spesialskip i Nordsjøen og fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Disse bunkrer avgiftsfritt. I tillegg har fiskefartøy registrert i Merkeregisteret, godstransport i innenriks sjøfart og verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg på museumssektoren fritak for CO₂ -avgiften. Foruten nevnte fritak betaler sildemel- og treforedlingsindustrien halv CO₂ -avgift. Eksisterende fritak og satsreduksjoner for mineraloljeavgiften foreslås videreført i 1998.

       Olje som leveres til bruk om bord i norske og utenlandske fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann er fritatt for mineralolje. For fiske og fangst som skjer i « nære » farvann er fritaket begrenset til å gjelde olje som leveres til norske fartøy som er registrert i Merkeregisteret for fiskefartøy. De nærmere vilkår er fastsatt av Finansdepartementet i forskrift. Avgiftsfritaket gjennomføres ved en refusjonsordning administrert av Garantikassen for fiskere og er begrenset til CO₂ -avgiften. Det foreslås en endring av ordlyden i vedtakets § 3 nr. 4, slik at det kan åpnes for at også utenlandske fiskefartøy kan omfattes av avgiftsfritaket for fiske og fangst i « nære » farvann. Finansdepartementet vil arbeide med sikte på å finne en praktikabel avgrensing og administrativ ordning som kan innføres i løpet av 1998. For norske fiskefartøy legges det foreløpig ikke opp til å foreta endringer i fritaket. Det er lagt til grunn alle fritaksordningen under mineraloljeavgiften skal vurderes i tilknytning til oppfølgingen av innstillingen fra Grønn skattekommisjon. Eventuelle forslag til endringer for norsk fiskefartøy vil bli fulgt opp med tilsvarende endringer for utenlandske fiskefartøy. Den foreslåtte endringen anslås å gi et redusert proveny på om lag 5 mill. kroner på årsbasis.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre slutter seg til den foreslåtte utvidelse slik at fritak for avgift også skal gjelde utenlandske fiskefartøy i nære farvann. Disse medlemmer viser for øvrig til at reglene for fritak fra mineraloljeavgift skal vurderes nærmere i forbindelse med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon (NOU 9/1996), hvor et flertall anbefalte en utvidelse av avgiftsgrunnlaget for CO₂ -avgifter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å øke CO₂ -avgiften på de områder som i dag er avgiftsbelagt med 50 øre. Dette medlem vil komme tilbake til fritak, kompensasjonsordninger etc. i forbindelse med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

7.9.2 Refusjonsordning

Sammendrag

       Fritaket for avgiften på mineralolje til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren er ut fra administrative og kontrollmessige grunner gjennomført som en refusjonsordning. Tilsvarende gjelder for avgiftene på smøreolje og kull og koks. I B.innst.S.nr.13 (1996-1997) s. 61 ba Finanskomiteen departementet vurdere den praktiske gjennomføringen av fritaket nærmere, fortrinnsvis slik at de aktuelle produkter kan leveres avgiftsfritt i likhet med de ordninger som gjelder for luftfarten og andre som har liknende avgiftsfritak.

       Departementet viser til at fritaksordningene enten kan gjennomføres i form av direkte fritak, refusjon eller tilskudd. Administrative hensyn, kontrollhensyn og faren for omgåelser er sentrale momenter i vurderingen av de ulike gjennomføringsformene. For flere av de ordningene som er etablert, har man ut fra disse hensyn valgt refusjonsordninger. Dette gjelder f.eks. fritaket for olje til merkeregistrerte fiskefartøy samt godstransport i innenriks sjøfart. I enkelte andre tilfeller er fritakene gjennomført som direkte fritaksordninger f.eks. der omgåelsesfaren anses som liten, produktene for en stor del leveres direkte fra den avgiftspliktige virksomheten, og fritaket som sådan er vel avgrenset.

       For de fleste særavgiftene oppstår avgiftsplikten ved innførsel eller innenlands produksjon, og det er importøren og produsenten som er avgiftspliktig etter regelverket og som således innbetaler avgiften til staten. Dette innebærer at varer som leveres fra disse avgiftspliktige virksomheter er belagt med avgift. Idet fritaksordningene som oftest er knyttet til et konkret bruksområde eller brukere av produktet, og ikke mot den som innbetaler avgiften til statskassen, oppstår problemer med å gjennomføre fritakene i praksis. En direkte fritaksordning vil normalt innebære at allerede avgiftsbelagt vare kjøpes uten avgift fra forhandlerleddet som ikke selv har noe avgiftsmessig forhold til tollvesenet. Den avgiftspliktige trekker beløpet fra i sine månedlige avgiftsoppgaver til tollvesenet. I kontrollsammenheng må tollvesenet dels rette kontrollen mot de avgiftspliktige virksomhetene og dels mot kjøperne/brukerne. Som grunnlag for en slik ordning benyttes f.eks. erklæring fra kjøper om at varen skal brukes til det avgiftsfrie formålet. Ved siden av at en slik ordning legger en stor del av ansvaret for den administrative gjennomføringen til forhandlerne og de avgiftspliktige virksomhetene, åpner det for omgåelser ved at de avgiftsfrie produktene kan brukes utenfor det avgiftsfrie formål. En ordning der refusjon gis på grunnlag av søknad fra den enkelte bruker vedlagt tilstrekkelig dokumentasjon, sikrer effektiv kontroll ved søknadsbehandlingen og etterfølgende kontroll overfor brukerne, samt at det administrative arbeidet blir foretatt av de fritaksberettigede brukerne og kontrollen foretas av avgiftsmyndighetene. Refusjonsordninger bidrar også til å synliggjøre kostnadene ved slike unntak fra den generelle avgiftsplikten. På denne bakgrunn vil det for de langt fleste fritaksordninger være nødvendig og riktig å anvende refusjonsordninger.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets redegjørelse til etterretning. Komiteen er enig i at i tilfeller hvor fritaksretten ikke er lett å avgrense vil en refusjonsordning være å foretrekke ut fra kontrollhensyn. Komiteen slutter seg til en videreføring av dagens praksis.

7.10 Avgift på smøreolje m.v. (kap. 5542 post 71)

Sammendrag

       Avgiften på smøreolje ble innført 1. mai 1988, med en sats på 50 øre pr. liter. Avgiften omfatter alle motor- og gearoljer, samt industrielle smøreoljer og hydrauliske oljer avgrenset etter tolltariffens varenummer. I 1994 ble avgiften hevet til 1 krone pr. liter smøreolje, samtidig som det ble innført en ordning med en refusjon på 1 krone pr. liter spillolje levert til godkjent behandling. Refusjonssatsene ble hevet til 1,50 kroner pr. liter i 1995. Statens forurensningstilsyn administrerer refusjonsordningen og har utarbeidet retningslinjer for denne. Refusjonen utbetales til innsamlerne av spillolje og tilbakeføres avfallsbesitter gjennom prisene på mottak av spillolje. I St.prp. nr. 1 (1997-1998) Miljøverndepartementet foreslås det å øke refusjonssatsen til 1,65 kroner pr. liter refusjonsberettiget spillolje for å øke graden av innsamling.

       For 1998 foreslås avgiften prisjustert fra gjeldende sats på 1,05 kroner pr. liter til 1,07 kroner pr. liter smøreolje.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til forslaget om å prisjustere avgiften på smøreolje.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.11 Avgift på kull og koks m.v. (kap. 5544 post 70)

Sammendrag

       Fra og med 2. halvår 1992 ble det innført en CO₂ -avgift på kull og koks brukt til energiformål. Avgiften er i 1997 43,5 øre pr. kg.

       Avgiften omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. Disse aktivitetene bidrar til om lag 90 % av de samlede CO₂ -utslippene fra kull og koks i Norge. Det er videre fritak for kull og koks anvendt til energiformål i produksjonen av sement og leca og for verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg på museumssektoren. I 1998 er det foreslått at CO₂ -avgiften på kull og koks til energiformål prisjusteres til 44,5 øre pr. kg, i tråd med forslaget om økt CO₂ -avgift på mineralolje.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til forslaget om å prisjustere CO₂ -avgiften på kull og koks til energiformål.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om å øke CO₂ -avgiften på de anvendelsesområder som i dag er omfattet av CO₂ -avgift med 50 øre.

7.12 Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v. (kap. 5555 post 70)

Sammendrag

       Sjokolade- og sukkervarer som omsettes i Norge avgiftslegges med en avgift pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiften omfatter i likhet med andre særavgifter, både importerte og innenlandsproduserte varer. For 1997 er satsen 13,15 kroner pr. kg. For 1998 foreslås satsen prisjustert til 13,45 kroner pr. kg. Endringen foreslås på vanlig måte å tre i kraft fra 1. april.

       Departementet foreslår enkelte endringer i avgiften, hovedsakelig av teknisk karakter. Bakgrunnen for forslagene er behovet for å klargjøre enkelte avgrensingsproblemer etter gjeldende regelverk, samt å forenkle avgiftsvedtaket.

       Som nevnt i St.meld. nr. 2 (1996-1997) Revidert nasjonalbudsjett 1997 s. 66, er det nå kun foretatt en teknisk gjennomgang av regelverket. Et forslag til endringer har vært sendt på høring til berørte parter. Forslaget innebar hovedsakelig forenklinger i gjeldende regelverk, både for avgiftspliktige aktører og avgiftsmyndigheten, men avgiftspliktens omfang ble også i noen grad berørt. Av tidsmessige grunner har det ikke vært foretatt en fullstendig gjennomgang av de konkurransemessige sider ved avgiften i forhold til produkter som kunne være aktuelle avgiftsobjekter - f.eks. snacksprodukter.

       Departementet mener det er et behov for å klargjøre og forenkle dagens regler for å sikre forutberegnlighet i de ulike bransjer. Som et første skritt foreslås nå hovedsakelig en tekniske omlegging som knytter avgiftsobjektene til posisjoner i tolltariffen som bygger på internasjonale oppdelinger.

       Departementet ser imidlertid også behov for enkelte materielle endringer. Således foreslås å oppheve avgiftsplikten på masser o.l. som ikke har karakter av å være ferdigvarer (dvs. at massen o.l. ikke er formet i plater, stenger, kuler, figurer o.l.). Dette vil klargjøre at det ikke skal betales avgift for masser som f.eks. brukes av husholdningene, bakeriene (sistnevnte kunne tidligere gå fri av avgiftsplikten ved å lage sjokolademassen selv), isproduksjon eller annet. Dersom slike masser anskaffes og inngår i produksjonen av avgiftspliktige sjokoladevarer, blir det ikke avgift på massen som brukes, men i stedet blir avgiften lagt på det ferdige produktet.

       Videre foreslås en opphevelse av dagens ordning for sjokolade i is og bakverk som innføres. Bakgrunnen for dette er behovet for opprydding i de uklarheter som gjelder for is samt at noe annet ville innebære forskjellig avgiftsmessig behandling av norskprodusert og utenlandskprodusert is.

       Departementet viser til at det i dag markedsføres isprodukter som har store likhetstrekk med sjokolade. Det kan være et alternativ å innføre en garderingsbestemmelse for « svært sjokoladelignende » is som innebærer at slik is blir avgiftsbelagt etter sin fulle vekt når nærmere angitte kriterier er til stede. Systemet kunne eventuelt bygges opp i tråd med den avgrensing som i dag benyttes for kjeks. En slik regel ville imidlertid trolig bli administrativt komplisert. Departementet foreslår derfor ikke nå en slik bestemmelse, men vil se utviklingen noe an først.

       Departementet foreslår imidlertid å videreføre dagens avgiftsordning for sjokoladeholdig kjeks selv om denne ordningen i praksis er komplisert. En eventuell opphevelse av dagens avgiftsordning for kjeks forventes å føre til en utilsiktet tilpasning som kan innebære at forskjellen mellom avgiftsfri kjeks og avgiftspliktig sjokolade blir helt marginal og tilfeldig.

       Rent avgiftsteknisk lar det seg gjøre å utvide avgiftsplikten til også å omfatte snacksprodukter, men det må forventes meget store avgrensingsproblemer. Mye kan tilsi at en eventuell innføring av avgift på snacksprodukter ikke løser problemene knyttet til avgrensing og konkurransevridning, men kun forskyver dem. Departementet foreslår derfor ikke noen avgift på snacksprodukter.

       Det antas at endringene ikke vil ha nevneverdige provenykonsekvenser.

       På bakgrunn av forsinkelser i revisjonsarbeidet med avgiften og i lys av at det var aktuelt å foreslå endringer i budsjettet for 1998, ble høringsfristen begrenset til 6 uker. Departementet anser det uheldig at høringsfristen på en slik sak har vært såpass kort. Det legges derfor opp til at det for den nye forskriftens vedkommende, gjennomføres en ny høring med sikte på at det nye avgiftsvedtaket og forskriften kan tre i kraft fra 1. april 1998. Dette tidspunktet samsvarer med det tidspunkt endringer i satsene og avgiftsstrukturen for denne avgiften normalt iverksettes. Imidlertid legges det opp til at Stortinget allerede nå treffer to avgiftsvedtak for denne avgiften - et vedtak (romertall I) som gjelder fra 1. januar 1998 til og med 31. mars 1998 og som i praksis er en videreføring av dagens avgift og avgiftssats, og et annet vedtak (romertall II) som gjelder fra 1. april 1998 og ut budsjettåret med de endringer som er beskrevet ovenfor og som nødvendiggjør endring av Stortingets avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om å prisjustere avgiften på sjokolade og sukkervarer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener avgiften på sjokolade- og sukkervarer har utspilt sin rolle. Disse medlemmer viser til at avgiften ble innført i 1922 som et ledd i beskatning av luksusvarer. I forbindelse med opphevelse av rasjonering av sjokolade i 1950 ble avgiften økt. Siden 1970 er avgiften videreført med kun mindre endringer i satser og avgiftsgrunnlag. Disse medlemmer viser videre til at avgiften i dag gir store problemer knyttet til konkurransevridning mellom beslektede produkter, avhengig av om de faller innenfor avgiftsområdet eller ikke. Videre har disse medlemmer merket seg at en utvidelse til f.eks. å omfatte snacksprodukter ikke vil løse problemene knyttet til konkurransevridning, kun forskyve dem.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer i statsbudsjettet for 1999. »

7.13 Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556)

7.13.1 Produktavgift (post 70)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer, samt andre avgiftspliktige drikkevarer med lavere alkoholinnhold enn 0,7 volumprosent, avgiftslegges i 1997 med en avgiftssats på 1,17 kroner pr. liter. For 1998 foreslås det at produktavgiften prisjusteres, det vil si at satsen øker med 3 øre til 1,20 kroner pr. liter.

       For å hindre at avgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer medfører en vridning i forbruket fra ervervsmessig fremstilt mineralvann til dispensertilvirkning og hjemmeproduksjon, legges det også avgift på innsatsfaktorene i de to sistnevnte fremstillingsmåter gjennom henholdsvis avgift på sirup for dispensertilvirkning og avgift på kullsyre for hjemmeproduksjon. Denne garderingsavgiften har liten provenymessig betydning. Satsene for avgiften reguleres i takt med den ordinære mineralvannavgiften. Avgiftspliktig er sirup som benyttes til ervervsmessig fremstilling av mineralvann i dispensere, fontener o.l. Avgiften på kullsyre omfatter hjemmeproduksjon av mineralvann, hvor varen ikke er ment for salg.

       Satsene for garderingsavgiftene på sirup og kullsyre foreslås justert slik at de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       I regjeringen Jaglands forslag til budsjett ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer inkl. øl i avgiftsklasse A foreslått prisjustert. For å øke statens inntekter foreslås det nå å øke avgiften med 25 % reelt. Det vil si at avgiften økes fra 1,17 kroner pr. liter til 1,50 kroner pr. liter. For 1998 vil dette gi et merproveny på 156 mill. kroner.

       Regjeringen vil i forbindelse med utarbeiding av handlingsplan for redusert rusmiddelbruk vurdere spesielle tiltak med sikte på å redusere forbruket av rusbrus, deriblant utformingen av avgiften.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere produktavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik har foreslått en 25 % realøkning av avgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer, og slutter seg til dette forslaget.

       Disse medlemmer viser også til at regjeringen Bondevik har varslet at den vil vurdere spesielle tiltak for å redusere forbruket av rusbrus, deriblant utformingen av avgiften. Rusbrus er et produkt som øker alkoholforbruket blant unge, og som derfor øker farene for tilvenning. Disse medlemmer ser derfor fram til regjeringen Bondeviks varslede gjennomgang av dette problemet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er forundret over regjeringen Bondeviks forslag om en kraftig økning i denne avgiften. Disse medlemmer ser ikke sammenhengen mellom regjeringen Bondeviks uttalte ønske om en økning i alkoholavgiften slik at avstanden mellom alkoholholdige drikker og alkoholfri drikker blir større. Disse medlemmer støtter ikke regjeringen Bondeviks forslag om en reell økning av avgiften på 25 %. Dessverre finner ikke disse medlemmer rom for å senke avgiften, og derfor støtter disse medlemmer regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere avgiften.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den kraftige økningen av avgiften som kun har som formål å inndra privat kjøpekraft og ikke ut fra andre hensyn som f.eks. ernæringsmessige hensyn. Disse medlemmer foreslår at avgiften kun prisjusteres.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.13.2 Emballasjeavgift (post 71)

Sammendrag

       Drikkevareemballasje for kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning har vært avgiftsbelagt med 3 kroner pr. enhet i perioden 1994-1996. Avgiften ble for 1997 økt i takt med den generelle prisstigningen siden 1994 som kompensasjon for manglende prisjustering i denne perioden. Prisjusteringen innebar en økning på 19 øre pr. enhet til 3,19 kroner pr. enhet. For 1998 foreslås avgiften prisjustert med 7 øre pr. enhet til 3,26 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften.

7.14 Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5558)

7.14.1 Produktavgift (post 70)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       På samme måte som kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer ilegges også kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer en produktavgift på 1,17 kroner pr. liter. Avgiften omfatter saftdrikker, limonade, squash, leskedrikk, konsentrert leskedrikk, alkoholfri vin o.l.

       Som produktavgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer foreslås det for 1998 å prisjustere avgiften med 3 øre til 1,20 kroner pr. liter, jf. kap. 6.13.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       For å øke statens inntekter foreslås det nå å øke avgiften med 25 % reelt. Det vil si at avgiften økes fra 1,17 kroner pr. liter til 1,50 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere produktavgiften.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik har foreslått en 25 % realøkning av avgiften på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer, og støtter dette forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknaden om avgifter på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer kap. 5556 post 70. Disse medlemmer har samme begrunnelse for å støtte regjeringen Jagland på dette kapitlet og denne posten.

       Disse medlemmer ser ingen grunn til å øke avgiften ut over prisjusteringen.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den kraftige økningen av avgiften som kun har som formål å inndra privat kjøpekraft. Disse medlemmer foreslår at avgiften kun prisjusteres.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.14.2 Emballasjeavgift (post 71)

Sammendrag

       Drikkevareemballasje for kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer som ikke samles inn for gjenbruk eller gjenvinning har vært avgiftsbelagt med 30 øre pr. enhet i perioden 1994-96. Avgiften ble for 1997 økt i takt med den generelle prisstigningen siden 1994 som kompensasjon for manglende prisjustering i denne perioden. Prisjusteringen innebar en økning på 2 øre pr. enhet til 32 øre pr. enhet. For 1998 foreslås avgiften prisjustert med 1 øre pr. enhet til 33 øre pr. enhet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften.

7.15 Avgift på sukker m.v. (kap. 5557 post 70)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Avgift på sukker ble innført i 1981, og er i hovedsak lagt på sukker til forbrukere. Sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer er på nærmere vilkår fritatt for avgift.

       Sukkeravgiften er i 1997 på 4,08 kroner pr. kg. For 1998 foreslås satsen prisjustert til 4,17 kroner pr. kg.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår at sukkeravgiften økes med 25 % utover prisjustering. Dette tilsvarer en økning fra 4,08 kroner pr. kilo i 1997 til 5,21 kroner pr. kilo i 1998. En slik økning gir et merproveny på om lag 50 mill. kroner i årsvirkning og om lag 45 mill. kroner på budsjettet for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere sukkeravgiften.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik av provenymessige grunner har foreslått en 25 % økning av avgiften ut over prisøkning. Disse medlemmer støtter forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner dessverre ikke rom for å senke sukker avgiften og støtter derfor regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere sukkeravgiften. Disse medlemmer støtter følgelig ikke regjeringen Bondeviks forslag om en økning på 25 %. Disse medlemmer konstaterer at økningen av sukkeravgiften også vil få konsekvenser for prisen på sukkerholdige leskedrikker der regjeringen Bondevik i tillegg har foreslått en prisøkning på 25 %.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den kraftige økningen av avgiften kun har fiskale grunner og å inndra privat kjøpekraft. Disse medlemmer foreslår at avgiften kun prisjusteres.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.16 Avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m.v. (kap. 5563 post 72)

Sammendrag

       Avgiften på honorarer til utenlandske kunstnere er med virkning fra inntektsåret 1998 vedtatt erstattet av en ny skatt, jf. lov av 13. desember 1996 nr 87 om skatt på honorarer til utenlandske artister m.v. Det fremmes derfor ikke forslag om avgiftsvedtak for budsjettåret 1998. Artister engasjert av arrangør som er fritatt fra den tidligere honoraravgiftsordningen, fritas for skatt på honorarer de mottar for opptredener i 1998, dersom de ved skriftlig kontrakt kan dokumentere at avtalen mellom arrangøren og artisten ble inngått før 27. september 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til tidligere vedtak og slutter seg til Regjeringens vurderinger.

7.17 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

Sammendrag

       Avgiftsplikt inntrer ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften er en verdiavgift som oppkreves med 2,5 % av salgsverdien. Avgiften er en særavgift på linje med de andre særavgiftene beskrevet i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Avgiftsinntekten går rett inn i statskassen og har ingen begrunnelse knyttet til å dekke kostnadene ved tinglysingskontorene. Avgiften er en rent fiskal avgift. Den innkreves av tinglysingsdommerne samtidig med tinglysingsgebyret (for tiden 714 kroner). Ved overføring av hjemmel til selveierleilighet/eierseksjoner ved oppløsning av borettslag og boligaksjeselskap betales en fast avgift på 1.000 kroner.

       Det foreslås ikke endringer i gjeldende avgiftssatser for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at det er foreslått en videreføring av dagens avgiftssatser, og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at denne avgiften i de fleste tilfeller påføres unge mennesker i etablererfasen. Selv om en slik avgift har en lav prosentsats vil den raskt komme opp i store summer i forbindelse med tinglysing av boliger. I de fleste tilfeller vil den som skal betale avgiften måtte låne midler, et slikt lån vil selvfølgelig komme på toppen av de øvrige lån og derved bli mest rentebelastet. Disse medlemmer finner dette urimelig, spesielt med tanke på at det offentlige gjennom Husbanken i stor grad subsidierer de samme menneskene.

       Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften senkes med 15 %, det vil si at avgiften settes til 2,1 %.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å innføre en annenhåndsomsetningsavgift på aksjer. Dette vil kunne virke dempende på rent spekulative transaksjoner, og det vil gi et betydelig provenybeløp som kan brukes til å utjamne forskjeller. Dette medlem mener dessuten at det er urimelig at nødvendighetsgoder som hus og mat er betydelig avgiftsbelagt med hhv. dokument- og omsetningsavgift, mens annenhånds aksjetransaksjoner er avgiftsfritatt.

       Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre en dokumentavgift i form av en avgift på sluttsedler av aksjer ved overføring av aksjer satt til 1 %, jf. dette medlems forslag til avgiftsvedtak i kap. 10.

7.18 Avgift på flyging av passasjerer (kap. 5580 post 72)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Stortinget vedtok i Statsbudsjettet for 1994 at avgift på charterreiser med fly fra 1. januar 1994 skulle erstattes med « avgift på flyging av passasjerer til utlandet ». Satsen for den nye avgiften ble satt til 60 kroner pr. reise. Fra 1. april 1995 ble avgiftsplikten utvidet til også å gjelde flyging innenlands mellom Oslo og følgende byer: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Betegnelsen ble endret til « Avgift på flyging av passasjerer ». Fra samme tidspunkt ble avgiftssatsen for flyging til utlandet økt til 130 kroner og avgiftssatsen for innenlandsflyging satt til 65 kroner.

       For 1998 foreslås det å prisjustere satsene slik at avgiften på innenlandsflyging øker med 1,50 kroner til 72 kroner og avgiften på utenlandsflyging øker med 3 kroner til 144 kroner. Endringene foreslås å tre i kraft 1. april 1998.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998)

       Avgiften på flyging av passasjerer foreslås omgjort til en seteavgift. Dette innebærer at avgiften endrer karakter fra å være en ren omsetningsavgift på antall passasjerer som flyr til å bli en avgift direkte på flyselskapene som avhenger av antall seter i flyene. Avgiften vil i større grad motivere flyselskapene til å redusere antall avganger med lavt belegg.

       Både den nåværende passasjeravgiften og den foreslåtte seteavgiften må holdes atskilt fra de øremerkede luftfartsavgiftene (gebyrer) som oppkreves i henhold til § 7-26 i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart, jf. forskrift av 13. desember 1996 (takstregulativet). Disse avgiftene er betaling for tjenester Luftfartsverket yter flyselskapene og er øremerket luftfartsformål. Seteavgiften vil, på samme måte som dagens passasjeravgift, være en avgift der inntektene går inn i statskassen.

       For innenlandske flyginger vil seteavgiften gi inntekter på årsbasis på om lag 410 mill. kroner. En seteavgift på utenlandsflyginger er beregnet å gi om lag 720 mill. kroner i inntekter på årsbasis. Dette innebærer årlige merinntekter på om lag 430 mill. kroner i forhold til dagens passasjeravgift. For 1998 ventes merinntektene å bli om lag 290 mill. kroner, idet avgiften foreslås å tre i kraft 1. april.

       Avgiftsplikten foreslås gjort gjeldende for alle seter i tilknytning til de samme ruter som er omfattet av passasjeravgiften, dvs. all ervervsmessige flyging fra norsk lufthavn til utlandet og for flyging mellom Oslo og følgende byer: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

       I henhold til dagens forskrift er militærflyging, samt flyging i rednings-, nødhjelps- eller ambulansetjeneste fritatt for avgift. Videre faller flyging med luftfartøy som er godkjent til befordring av ti passasjerer eller mindre utenfor avgiftsplikten. Departementet vil i forbindelse med omleggingen av avgiften ikke foreslå endringer i disse bestemmelsene.

       De eksisterende fritak for passasjeravgift gjelder bestemte kategorier passasjerer. Fordi seteavgiften er knyttet til seter i flyet og ikke passasjer, er har departementet vurdert om dagens fritak kan/bør videreføres.

       Det er etter gjeldende regler avgiftsfritak ved flyging av mannskap til og fra Nordsjøen. Begrunnelsen for fritaket er bl.a. at dette stort sett dreier seg om arbeidsreiser. Samme hensyn ligger bak fritaket for flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise. Fritakene foreslås videreført. Når det gjelder fritak for besetningens seter må forutsetningen etter departementets mening være at det dreier seg om besetningens faste plasser og at setene ikke blir benyttet av passasjerer.

       Etter gjeldende regler betales ikke passasjeravgift for barn under to år. Av St.prp. nr. 1 (1993-1994) side 39 framgår det at grensen ble satt ved to år, fordi dette bl.a. var i samsvar med de gjeldende luftfartsavgiftene og den danske passasjeravgiften. Takstregulativet inneholder imidlertid i dag ikke fritak for barn. Generelt antas det ikke å være hensiktsmessig å avgiftsbelegge seter ut fra hvilke typer personer som benytter disse. Dette fritaket foreslås derfor ikke videreført.

       Transitt- og transferpassasjerer er etter gjeldende regler fritatt for avgift såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen avgiftspliktig flyreise. Med transitt- og transferflyging menes flyreise med påfølgende reise med samme fly (transittpassasjer) eller med annet fly (transferpassasjer). På bakgrunn av at avgiften er knyttet til setet og ikke den enkelte passasjer, foreslås også dette fritaket opphevet.

       Ved en flyging Trondheim-Oslo-Kristiansand betales i dag ingen avgift dersom den reisende i Oslo er i transitt/transfer. For reisen Trondheim-Oslo-utlandet betales kun en avgift hvis den reisende i Oslo er i transitt/transfer, og for reisen Oslo-Trondheim-Tromsø betales ingen avgift.

       Omleggingen til seteavgift, hvor dagens fritak for transitt/transferpassasjerer oppheves, vil innebære at flyselskapene skal betale avgift for hver enkelte avgiftspliktig strekning uavhengig av passasjerens reiserute. Forutsetningen er naturligvis at flygingen er avgiftspliktig, dvs. skjer til utlandet eller mellom Oslo og de nevnte byene. En reiserute Bergen-Oslo-utlandet vil således skje med fly som skal avgiftsbelegges på begge strekningene. En reiserute Bergen-Trondheim-Tromsø vil imidlertid som nå være helt avgiftsfri. Reiseruten Oslo-Trondheim-Tromsø vil skje med et avgiftsbelagt fly. Det samme gjelder reiseruten Tromsø-Bergen-utlandet.

       Selv om innenlandsavgiften belastes flyruter mellom Oslo og de største byene i Sør-Norge, er det vanskelig å si hvilke endringer forslaget vil gi i billettprisene. Som følge av liberaliseringen av flyrutene i Norge, står flyselskapene fritt mht. gjennomføringen av takst- og rutetilpasninger som er nødvendige for å dekke merkostnadene avgiftsomleggingen utgjør.

       Endringer i passasjeravgiften har av hensyn til bransjen (bl.a. på grunn av utarbeidelse av prislister og kataloger) skjedd med virkning fra 1. april i vedkommende budsjettår. Departementet finner det mest hensiktsmessig at den nye avgiften også først trer i kraft fra samme tidspunkt, dvs. fra 1. april 1998. Dette nødvendiggjør at Stortinget fatter to avgiftsvedtak, ett for passasjeravgiften, som gjøres gjeldende fra 1. januar 1998 fram til 1. april 1998, og ett for den nye avgiften, som gjelder resten av året.

       For flyging fra norsk lufthavn til utlandet foreslås avgiftssatsen satt til 144 kroner pr. sete. For flyging mellom Oslo og følgende byer: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim, foreslås avgiften satt til 72 kroner pr. sete.

       Gjennomførings- og oppkrevingsbestemmelsene for gjeldende avgift på ervervsmessig flyging av passasjerer er hjemlet i lov av 19. mai 1933 nr. 11 om omsetningsavgift. Loven omfatter avgift på omsetning av visse varer og tjenester som vedtas av Stortinget. En avgift på et tomt sete vil imidlertid vanskelig kunne betraktes som avgift på omsetning av en tjeneste. Omsetningsavgiftsloven må således endres. Departementet vil legge frem en proposisjon med forslag til endringer i løpet av høsten.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å prisjustere satsene slik at avgiften på innlandsflyging øker med 1,50 kroner til 72 kroner, og avgiften på utenlandsflyging øker med 3 kroner til 144 kroner (fra 1. april 1998).

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik har foreslått å erstatte dagens passasjeravgift med en seteavgift på enkelte strekninger i Sør-Norge, samt på flyginger fra norsk lufthavn til utlandet. Disse medlemmer viser til at denne avgiftsomleggingen har en positiv miljøeffekt i tillegg til at den øker statens inntektsgrunnlag. Det vises også til at en slik seteavgift har vært foreslått tidligere fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, jf. B.innst.S.nr.13 (1996-1997).

       Disse medlemmer støtter forslaget til endringer i fritaksregler som en slik omlegging medfører.

       Disse medlemmer støtter prinsippet om en seteavgift framfor en passasjeravgift, men vil fremme forslag om at seteavgiften for utenlandsreiser og avgiften på de spesifiserte rutene i Sør-Norge reduseres noe i forhold til regjeringen Bondeviks forslag, slik at provenyet reduseres med 80 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik.

       Disse medlemmer foreslår at følgende satser legges til grunn for seteavgiften i 1998:

       Seteavgift innenlands: 65 kroner.

       Seteavgift utenlands: 130 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er betenkt over den konkurransevridning denne avgiften fører til i disfavør av fly, og viser til at en slik avgift vil være med på at reisende velger andre transportmidler enn de som er mest hensiktsmessige, noe som vil være samfunnsmessig ulønnsomt. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen Bondeviks forslag om å forandre avgiften til en seteavgift vil føre til at passasjerene også må betale en avgift for de passasjerene som ikke reiser. Dette vil føre til at prisen stiger betraktelig, noe som igjen vil kunne føre til nedgang, eller i beste fall, stagnasjon for reiselivs- og turistnæringen.

       Disse medlemmer mener dette er en urimelig avgift og ønsker derfor å fjerne avgiften over to år, for budsjettet foreslås avgiften halvert. Disse medlemmer foreslår videre at avgiften ikke omgjøres til en seteavgift slik som foreslått i regjeringen Bondeviks forslag. Satsene for 1998 settes til 36 kroner for innenlandsflyging og til 72 kroner for utenlandsflyging.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er innført en passasjeravgift (parallellavgift) på flyreiser i Sør-Norge på strekninger som også trafikkeres av tog og som skulle ha en miljøgevinst ved at flere skulle ta toget. Dette har ikke skjedd. Høyre er imot denne avgiften da den er en ren fiskal avgift som først og fremst rammer bedrifter og privatpersoner i distriktene, som har behov for å komme raskt frem. Regjeringen forslår nå at denne avgiften skal omgjøres til en seteavgift. Samtidig foreslår regjeringen at avgiftsfritaket for barn under 2 år skal opphøre. Disse medlemmer vil påpeke at dette vil medføre en betydelig prisstigning på de aktuelle strekningene og som i første rekke går utover næringslivet og privatpersoner/familier. Disse medlemmer kan ikke være med å føre en avgiftspolitikk som til de grader rammer distriktene. Disse medlemmer er også imot å innføre seteavgift på utenlandsflyginger. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at den eksisterende passasjeravgiften blir prisjustert for 1998.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke behovet for velfungerende miljøavgifter. Dette medlem viser til at dagens avgift ikke er en seteavgift, men en passasjeravgift. En seteavgift vil gi flyselskapene større incentiv til å utnytte kapasiteten bedre og dermed redusere miljøbelastningen pr. passasjer.

7.19 Avgift på kassetter (kap. 5581 post 70)

Sammendrag

       Avgiften på lyd- og bildekassetter ble innført i 1982. Særavgiften er i dag fiskal og inntektene går direkte til statskassen. Kassettavgiftsfondet som administreres av Kulturdepartementet har i dag ingen tilknytning til særavgiften på kassetter.

       Den teknologiske utvikling innebærer at det stadig utvikles flere produkter med samme anvendelsesområde, dvs. opptak av lyd eller bilder. Dette gjelder bl.a CD-rom, disketter og såkalte DVD-plater/-disketter. Utviklingen innebærer at avgiften skaper uønsket konkurransevridning mellom de ulike produktene og tilfeldige og vanskelige avgrensningsspørsmål mellom avgiftspliktige og avgiftsfrie produkter. I tillegg er kassettene utsatt for grensehandel og ulovlig innførsel.

       Departementet har lagt opp til å foreta en nærmere vurdering av avgiften fram mot Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       For 1998 foreslås satsene prisjustert. Avgiften på uinnspilte lydkassetter økes med 9 øre til 3,87 kroner pr. stk., og avgiften på uinnspilte videokassetter økes med 43 øre til 19,53 kroner pr. stk.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget om å prisjustere avgiften.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de innvendinger mot avgiften som fremkommer i budsjettforslaget. Disse medlemmer vil peke på at stadig flere av produktene brukes på samme område. Dette skaper en uønsket konkurransevridning.

       Disse medlemmer ber departementet vurdere om ikke hele avgiften bør avskaffes fra 1. januar 1999.

7.20 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell (kap. 5581 post 72)

Sammendrag

       Avgiften på radio- og fjernsynsmateriell omfatter i utgangspunktet alt materiell som kan brukes til gjengivelse av lyd eller bilde. I tråd med Stortingets vedtak er imidlertid multimediautstyr tilknyttet datamaskiner unntatt fra avgiftsplikten fra 1. januar 1997.

       Avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Den teknologiske utvikling og avgiftsfritaket for multimediautstyr innebærer at det oppstår store administrative problemer både i forhold til kontroll med korrekt innbetalt avgift og forutsigbarheten for importørene/produsentene som skal innbetale avgiften. Videre innebærer avgiftens utforming en konkurransevridning mellom såkalte « brunevarer » og « multimediautstyr ».

       Det vises også til at disse problemene i stadig økende grad vil forsterkes gjennom den teknologiske utviklingen som i enda større grad utvisker skillene mellom hva som er avgiftspliktig og ikke. Departementet har lagt opp til å vurdere de avgiftstekniske problemene fram mot Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       For 1998 foreslås verdiavgiften på 10,35 % videreført.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til en videreføring av eksisterende verdiavgift.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vurdere de avgiftstekniske problemene når dette fremmes som egen sak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Videre vil disse medlemmer peke på at avgiften slik den fungere pr. i dag medfører konkurransevridning mellom forskjellige vareslag. Disse medlemmer ber departementet vurdere avgiften med henblikk på at den avvikles fra 1. januar 1999.

7.21 Miljøavgifter i landbruket (kap. 5545)

Samandrag

       Miljøavgiftene på kunstgjødsel og plantevernmiddel blei innført på slutten av 1980-talet. Avgiftene er eit av fleire verkemiddel som landbruksstyresmaktene forvaltar for å nå nasjonale og internasjonale miljømål. Målsettinga er å redusere miljøskadane i landbruket og å medverke til høg miljøkvalitet i produksjonsprosessen. Departementet vil i 1996 starte arbeidet med ei samla gjennomgang av miljøverkemidla i landbruket, inkludert miljøavgiftene.

       Landbrukstilsynet krev inn miljøavgiftene saman med dei ordinære kontrollavgiftene. Ein legg til grunn at miljøavgiftene for 1998 blir ført vidare på same nivå som i 1997. Avgiftene blir:

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.22 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren (kap. 5583)

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Som vist til i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Samferdselsdepartementet, tas det i samsvar med opplegget i St.prp. nr. 70 (1995-1996) Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren, sikte på fra 1998 å innføre frekvensavgifter og prising av femsifrete telefonnummer.

       På budsjettet for 1998 foreslås ført opp et inntektsanslag på 42 mill. kroner på nytt kap. 5583 Særskilte avgifter m.v. i telesektoren, fordelt med 32 mill. kroner på ny post 70 Inntekter fra frekvenser og 10 mill. kroner på ny post 71 Inntekter fra særskilte nummer.

       Post- og teletilsynets utgifter knyttet til innkrevingen av inntektene vil bli dekket over kap. 1380 Post- og teletilsynet. For 1998 antas det foreløpig at tilsynets utgifter vil kunne dekkes innenfor foreliggende budsjettforslag under kap. 1380. Regjeringen Bondevik vil vurdere å komme tilbake til spørsmålet om framtidig budsjettering av Post- og teletilsynets utgifter knyttet til innkrevingen av inntektene og finansieringen av disse utgiftene, jf. selvfinansieringsordningen for Post- og teletilsynet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støtter regjeringen Bondeviks forslag om frekvensavgifter og prising av femsifrete telefonnummer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

7.23 Reisegodstariffen

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Reisegodstariffen angir summariske toll- og avgiftssatser for alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer og sjokolade som reisende mot fortolling kan innføre ut over den toll- og avgiftsfrie kvoten. Reisegodstariffens satser er justert en rekke ganger, men har stått uendret siden 15. august 1990, jf. St.prp. nr. 1 (1990-1991) Om tollavgifter. Det har siden ordningen ble innført i 1951 vært en forutsetning at de summariske satsene skal være tilnærmelsesvis i samsvar med det til enhver tid gjeldende avgiftsnivået innenlands. De siste årenes avgiftsøkninger har imidlertid ikke blitt avspeilet, og det foreligger nå et betydelig avvik. Finansdepartementet har myndighet til å foreta endringer i satsene administrativt.

       Departementet arbeider nå med sikte på å øke satsene i 1998. De nye satsene vil ta utgangspunkt i satsnivået på de aktuelle avgiftene for 1998. En slik tilnærming vil medføre til dels betydelige økninger i de nåværende satsene. Finansdepartementet vil for fremtiden legge opp til justeringer i satsene hvert annet år. Stortinget vil bli orientert om de foretatt endringene i den årlige budsjettproposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen tar departementets orientering til etterretning.

7.24 Andre forslag vedrørende særavgiftene (unntatt motorvognavgiftene)

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sverige har hatt avgift på reklame og annonser siden 1972. Avgiften er på 4 % på annonser i dagspressen og 11 % på annen reklame. Inntektene i Sverige er anslått til ca 1 mrd. kroner årlig. Dette medlem går inn for å innføre en tilsvarende avgift i Norge, og at denne settes til 3 % for 1998. Dette medlem viser til at et tilsvarende forslag ble fremmet i fjor av Sosialistisk Venstreparti bl.a. med støtte av Kristelig Folkeparti.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en avgift på omsetning av reklame, og at denne avgiften settes til 3 %. »