6. Meirverdiavgift og avgift på investeringar m.v. kap. 5521
6.1.1 Avgiftssats m.v.
Samandrag
Merverdiavgift er en avgift som betales ved innenlandsk omsetning og uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Avgift oppkreves også ved innførsel. Avgiften omfatter alle varer og de tjenester som er nærmere angitt i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
Merverdiavgiften beregnes etter en avgiftssats på 23 %. Den foreslås ikke endret for 1998.
I St.prp. nr. 1 (1996-1997) Skatte- og avgiftsvedtak ble det varslet at Regjeringen ville se den varslede merverdiavgiftsreformen i sammenheng med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Regjeringen Jagland har i sitt arbeid lagt til grunn at nødvendige forslag skulle fremmes for Stortinget i etterkant av behandlingen av 1998-budsjettet.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til omtalen av merverdiavgift i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollopplegget 1998. Fleirtalet sluttar seg til ein avgiftssats på 23 % for 1998.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er tilhenger av skatt på bruk av ressurser og støtter derfor merverdiavgiften som en skatt. Disse medlemmer vil komme tilbake til strukturen i merverdiavgiften når merverdiavgiftsreformen skal behandles som en del av oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Disse medlemmer støtter at avgiftssatsen videreføres på samme nivå som 1997.
6.1.2 Yrkesmessig utleige av personkjøretøy
Samandrag
I Salderingsproposisjonen for 1997 var det en omtale av Finansdepartementets forslag til endringer i forskriften som regulerer fradragsretten for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleie- og leasingvirksomhet.
Bakgrunnen for å endre forskriften er at dagens merverdiavgiftsregler er utformet slik at kjøp av kjøretøy som har vært utleid/leaset favoriseres framfor kjøp av andre kjøretøy. Dette skyldes at en utleier eller leaser av nye personkjøretøy kan anskaffe disse til bruk i sin utleie-/leasingvirksomhet og oppnå fradrag for inngående merverdiavgift (23 %) mot å svare investeringsavgift (7 %). Ved videresalg av kjøretøyet etter minimum 6 eller 8 måneder beregnes ikke merverdiavgift. Alle andre aktører betaler merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy. Dette medfører at det er lønnsomt først å lease eller leie ut et kjøretøy for siden å selge dette etter minimumstiden på 6 eller 8 måneder. Over tid vil denne avgiftsbesparelsen motvirkes av at det er merverdiavgift på utleie av varer, slik at det skal betales merverdiavgift på leie-/leasingbeløpet. Forslaget til ny forskrift har som mål å sørge for at ikke kjøretøy som blir utleid/leaset har noen avgiftsfordel i forhold til kjøretøy som ikke først er kjøpt til dette formålet.
Minste eiertid ble foreslått forlenget til 36 måneder, men med et fradrag i det beløp som skal tilbakeføres staten ved salg før 36 måneder. Dette for å imøtekomme bl.a. utleievirksomhetenes behov for hyppige skifter i bilparken. Fradraget ble foreslått utformet slik at det tilsvarer 1/36 pr. måned kjøretøyet har vært benyttet i utleie/leasingvirksomhet. På denne måten oppnår man fradrag for merverdiavgift for den tiden kjøretøyet benyttes i utleie-/leasingvirksomhet, samtidig som merverdiavgift blir belastet for den gjenstående del av bindingstiden når kjøretøyet tas ut av slik virksomhet.
I tråd med finanskomiteens uttalelse i B.innst.S.nr.II (1996-1997), har Finansdepartementet foretatt nærmere utredninger av konsekvensene av forslaget. Bilutleienæringen hevder at de er avhengige av en bilpark som består av forholdsvis nye kjøretøy. I dag er gjennomsnittlig driftstid om lag 12 måneder for kjøretøy i utleie og gjennomsnittlig kjørelengde ligger i intervallet 25.000 - 45.000 kilometer. Finansdepartementets forslag til regelverk vil innebære en avgiftsøkning på om lag 15.000 kroner årlig for en gjennomsnittlig utleiebil hvis driftstiden ikke forlenges. Dette tilsvarer en økning i driftskostnadene på opp mot 30 %. Departementet har grunn til å tro at gjennomsnittlig driftstid vil økes når dagens avgiftsfordel forsvinner. Grunnen er at dagens regelverk gjør det svært ulønnsomt å beholde utleiebilene ut over minste eiertid. Dette vil ikke lenger være tilfelle ved de nye reglene.
Selv om omleggingen kan gi visse problemer for enkelte deler av utleiemarkedet, er det departementets syn at de samlede konsekvensene av omleggingen overveiende er positive. Forslaget bidrar til å tette et utilsiktet « hull » i avgiftssystemet, og gir som sådan et bedre fungerende avgiftssystem.
Departementet vil peke på at de nye reglene gjør det mer lønnsomt for bilutleiefirmaene å videreselge bilene før det har gått 6 eller 8 måneder. Grunnen er at det foreslås en avtrapping for tilbakeføring av avgift. Dette til forskjell fra i dag. For utleiere som driver typisk sesongbetont omsetning, vil det nye forslaget derfor kunne gi visse fordeler.
For den ordinære leasingbransjen antas konsekvensene av forskriftsendringen å bli små. Gjennomsnittlig leasingperiode er på om lag 24 måneder i dag. Konsekvensene av forslaget antas å bli at leasingperioden i stor grad forlenges til 36 måneder. Dette kan gi en marginal økning i kostnadene ved leasingkontraktene som følge av større usikkerhet om kjøretøyets verdi ved utløpet av kontrakten. Det må antas at den veksten i leasing av kjøretøy man har sett de senere årene vil avdempes. Tradisjonelle finansieringsvirksomheter som har leasing av kapitalvarer i tillegg til kjøretøy som en del av inntektsgrunnlaget, vil i mindre grad bli berørt. Ifølge tall fra finansieringsvirksomhetenes viktigste bransjeorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening, utgjør leasing av kjøretøy om lag halvparten av samlet leasing av kapitalvarer.
På denne bakgrunn foreslås det at Finansdepartementets forslag til forskriftsendringer gjennomføres. Det vil si minste eiertid settes til 36 måneder, men slik at det gis et forholdsmessig fradrag for det antall måneder kjøretøyet har vært benyttet i utleie/leasingvirksomhet.
Siden det nye regelverket kun vil gjelde for gjenkjøpsavtaler for nye kjøretøy i utleie/leasingbransjen som inngås etter at endringen har trådt i kraft, vil det ta noe tid før det får vesentlig betydning for statens inntekter. På grunn av gjenkjøpsavtalenes lengde på opp til 2-3 år vil ikke provenyvirkningen av omleggingen være fullt ut innfaset før i det fjerde året etter at forskriften er endret. Etter full innfasing av inntektene er årsvirkningen anslått til om lag 500 mill. kroner. Budsjettvirkningen for 1998 kan anslås til i underkant av 200 mill. kroner dersom forskriften endres fra 1. januar 1998. Dette er lagt til grunn i provenyanslagene for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurderinger, slik at minste eiertid settes til 36 måneder med forholdsmessig fradrag for det antall måneder kjøretøyet har vært knyttet i utleie-/leasingvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot at det innføres merverdiavgift på utleie- og leasing av biler. Disse medlemmer vil påpeke at innføring av merverdiavgift på denne kategorien næringsvirksomhet vil føre til en kraftig prisøkning, noe som vil føre til at utleie av biler vil kunne forsvinne i de deler av landet der utleie er basert på reiseliv og turisme. Dette vil gå spesielt hardt ut over næringslivet i områder der næringsgrunnlaget er svakt. Disse medlemmer vil påpeke at en omlegging også vil kunne føre til at turister som flyr inn fra andre verdensdeler vil kunne velge nabolandene Sverige og Danmark som utgangspunkt for sin ferie, noe som igjen vil kunne ha en negativ effekt på merverdiavgiftens inntekter.
6.2.1 Avgiftssats m.v.
Samandrag
Investeringsavgiften er en særskilt avgift på anskaffelse av og arbeid på driftsmidler. Avgiftspliktige er næringsdrivende som er registrert etter merverdiavgiftsloven, og det er et vilkår for avgiftsplikt at den næringsdrivende har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Etter gjeldende regelverk er det en rekke unntak fra avgiftsplikten, f.eks. for driftsmidler til bruk ved fabrikkmessig produksjon av varer.
Investeringsavgiften beregnes etter en sats på 7 %. Satsen foreslås holdt uendret for 1998.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, sluttar seg til forslaget om å viderføre satsen på 7 % for investeringsavgiften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at investeringsavgiften er en avgift som kun bidrar til å minske investeringslysten i norsk næringsliv. Investeringer i moderne og teknologisk riktig utstyr vil i de fleste tilfeller være avgjørende for om en bedrift skal overleve i et stadig mer konkurranseutsatt marked. Med å avgiftsbelegge slike investeringer settes arbeidsplasser i fare. Disse medlemmene ønsker ikke en slik utvikling og foreslår derfor med basis i en videre nedbygging av investeringsavgiften en reduksjon for 1998 på 1 %, slik at investeringsavgiften for 1998 beregnes etter en sats på 6 %.
Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at investeringsavgiften er en særnorsk avgift som rammer investeringer i Fastlands-Norge. Disse medlemmer viser til at det i årenes løp er gjort vesentlige unntak for investeringsavgiften bl.a. i forhold til industrien for å motvirke at avgiften skal få uheldige følger for industrivirksomheten i Norge med utflagging av industriplasser som konsekvens. Disse medlemmer er imot hele investeringsavgiften, men disse medlemmer har i år prioritert å redusere de kraftige skatte- og avgiftspåslagene regjeringene Bondevik og Jagland har foreslått.
Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
6.2.2 Investeringsavgift på avfallsinvesteringar
Samandrag
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1989 vedtok Stortinget å innføre investeringsavgiftsfritak for investeringer i kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett. Fritaket ble tatt inn i § 5 i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1989. For avgiftsmessig å likebehandle kommunale avfallsinvesteringer med kommunale avløpsinvesteringer vedtok Stortinget året etter også å frita pålagte miljøinvesteringer i kommunale avfallsbehandlingsanlegg for beregning av investeringsavgift. Det ble i tillegg vedtatt å innføre investeringsavgiftsfritak for investeringer til bruk ved mottak og behandling av miljøfarlig spesialavfall. Fritaket ble tatt inn i § 6 i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1990.
For å unngå vridninger, og oppnå likebehandling med hensyn til investeringsavgiftsbelastningen for kommunale avfallsinvesteringer, foreslo Finansdepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1996-1997) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1997, at fritaket også skulle omfatte investeringer for gjenvinning og avfallsreduksjon (kildesortering og gjennvinningsutstyr), og ikke bare avfallsminimering i deponier. Provenytapet ved det utvidede fritaket var for 1997 anslått å være ca 7 mill. kroner.
Ved Stortingets behandling i B.innst.S.nr.II (1996-1997) fremmet finanskomiteens mindretall et eget forslag om å utvide fritaket til også å omfatte private investeringer.
Ved avstemningen i Stortinget ble det ikke flertall for noen av forslagene og gjeldende regelverk ble videreført. Det fremgår imidlertid av stortingsbehandlingen at Stortinget ønsket at problemstillingen omkring konkurransevridning mellom private og offentlige investeringer ble belyst og at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte.
Investeringsavgiftsfritak for private investeringer vil kunne stimulere til økte investeringer i anlegg for avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Finansdepartementet ser ingen sterke avgiftstekniske innvendinger mot at private investeringer i denne sektoren også fritas for investeringsavgift. Provenytapet som følge av at private investeringer fritas for investeringsavgift, er på grunnlag av tall for 1997 anslått til å bli om lag 13 mill. kroner. Samlet årlig provenytap som følge av det utvidede forslaget er anslått til å bli om lag 20 mill. kroner.
Et utvidet fritak foreslås tatt inn i § 6 i vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen 1998. Nødvendige avgrensningsforskrifter vil bli fastsatt i samarbeid med Miljøverndepartementet.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til forslaget om å frita investeringar i anlegg for gjenvinning og avfallsreduksjon for investeringsavgift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter at det også innføres fritak for investeringsavgift for private avfallsinvesteringer. Disse medlemmer mener at en slik lette i investeringsavgiften vil kunne stimulere til økte investeringer i anlegg for avfallsreduksjon og økt gjenvinning. For disse medlemmer er det også svært viktig at kommunale og private avfallsselskaper behandles likt i en konkurransesituasjon og vil vise til omtale om konkurranse i S. I. Disse medlemmer vil peke på at når konkurransemessig likebehandling oppnås, vil dette automatisk føre til at flere blir interessert i å delta i konkurransen noe som vil føre til prisnedgang som er til fordel for forbrukeren.