5. Toll
- 5.1 Tollproveny
- 5.2 Endringer i tollavgifter for landbruksvarer
- 5.3 Enderinger i tollavgifter for industrivarer
- 5.4 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene
- 5.5 Tollpreferansesystemet for utviklingsland (GSP)
5.1.1 Tollprovenyet i 1997 og 1998
Sammendrag
St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
Tollinntektene for 1997 er anslått til 2.590 mill. kroner. Anslaget er blant annet basert på at tollinntektene fra industrivarer økte med vel 14 % i første halvår 1997 i forhold til første halvår i fjor, til tross for tollnedtrappingene etter WTO-avtalen og enkelte andre tollreduksjoner i 1997. Tollinntektene i 1996 var på 2.455 mill. kroner, en reduksjon fra 2.647 mill. kroner i 1995.
Tollinntektene forventes reelt å øke noe også i 1998. Økningen i tollinntektene skyldes dels en forventet økning i importen av industrivarer, dels en økning av tollprovenyet fra import av landbruksvarer. Tollinntektene i 1998-budsjettet anslås til 2.715 mill. kroner, dvs. en økning på 5 % fra 1997. I anslaget er det tatt høyde for tollreduksjoner etter WTO-avtalen fra 1994 og den særskilte Ministererklæringen om IT-produkter, samt forslagene til tollreduksjoner omtalt i avsnittet om endringer i tollavgifter for industrivarer.
Av totalanslaget på 2.715 mill. kroner anslås 1.000 mill. kroner å være toll på landbruksvarer. Anslaget for landbruksvarer er basert på forutsetningene om innenlandske normalårsavlinger i 1997 og 1998 av korn, poteter og grøntprodukter, samt forventede verdensmarkedspriser på korn.
Det foretas auksjonering av tollkvoter i henhold til WTO-avtalen og GSP-ordningen. Auksjoneringen omfatter diverse kjøttvarer og hermetiserte produkter, foruten honning, egg, kål og smør. Inntektene fra auksjoneringen var 0,5 mill. kroner i 1996 og 2,1 mill. kroner i 1997. Inntekter fra auksjoneringen anslås til 2,6 mill. kroner for 1998. Disse fordeler seg med 2,3 mill. kroner fra WTO-kvotene og 0,3 mill. kroner fra GSP-kvotene. Økningen i anslaget for WTO-kvotene for 1998 i forhold til 1997 skyldes større kvoter i 1998. Dette følger av WTO-avtalen.
Sammendrag
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)
Tollinntektene for 1997 er i tilleggsproposisjonen til regjeringen Bondevik anslått til 2.497 mill. kroner. Tollinntektene i 1998-budsjettet anslås til 2.618 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen tar departementets orientering til etterretning.
5.1.2 Fordeling av tollproveny etter land og varegrupper
Sammendrag
Import fra EU bidrar til om lag 40 % av tollinntektene, mens import fra USA og Japan bidrar til henholdsvis 12 og 4 % av tollinntektene. Import fra utviklingsland står for 36 % av tollinntektene. Gjennomsnittlig tollbelastning første halvår 1997 på varer fra EU var 0,6 %, fra Japan 1,2 % og fra USA 1,8 %. På varer fra utviklingsland var den gjennomsnittlige tollbelastningen 3,4 %. For samlet import fra alle land var tollbelastningen 1,1 %.
Tollbelastningen varierer sterkt mellom varegrupper. Klær og tekstilvarer står alene for 40 % av tollinntektene. Gjennomsnittlig tollbelastning for klær er 7,8 %. For innførsel fra utviklingslandene er gjennomsnittlig effektiv tollsats på klær 17,1 %. Toll på klær fra utviklingslandene står alene for 22 % av de samlede tollinntektene. Den høye importandelen av klær fra utviklingsland, kombinert med høye tollsatser på klær, kan delvis forklares med at tollbelastningen på varer fra utviklingsland, på tross av GSP-systemet, er betydelig høyere enn for industriland som USA og Japan. Import av industrivarer fra EU er i utgangspunktet tollfrie hvis varene er av EØS-opprinnelse, i motsetning til f.eks. industrivarer fra Japan. Når den samlede importen fra EU har en gjennomsnittlig tollbelastning på om lag det halve av importen fra Japan, kan dette dels forklares med mer omfattende landbruksvareimport fra EU (landbruksvarer er som oftest ikke tollfrie), dels at ikke alle varer fra EU oppfyller kravene til opprinnelse i EØS-avtalen. Landbruksvarenes andel av tollinntektene utgjør 33 %. Dette er samme andel som i første halvdel av 1996.
Komiteens merknader
Komiteen tar departementets orientering til etterretning.
5.2.1 Omlegging av importvernet for landbruksvarer
Sammendrag
Stortinget har ved flere anledninger sluttet seg til at tollvernet for landbruksprodukter bør tilpasses slik at jordbruket og næringsmiddelindustrien gradvis gis reell konkurranse. I St.prp. nr. 72 (1995-1996) ble hovedretningslinjene for slike tilpasninger trukket opp. I tollproposisjonen for 1997 ble det opplyst at Finansdepartementet ville komme tilbake til forslag om tilpasninger i tollvernet i tollproposisjonen for 1998. I St.prp. nr. 70 (1996-1997) om jordbruksoppgjøret for 1997 ble det varslet forslag om å gjennomføre endringer i importvernet for blomster, frukt, grønt og fjørfekjøtt fra 1. januar 1998. Det har vært lagt til grunn at et forslag om tilpasninger i tollvernet skulle sendes på høring før det fremmes for Stortinget. Av ulike grunner er ikke et slikt forslag sendt på høring ennå. Det medfører at det heller ikke har vært mulig å fremme forslag om tilpasninger i tollvernet i denne proposisjonen. Regjeringen Jagland har imidlertid i sitt arbeid lagt til grunn at tempoet i arbeidet med tilpasninger i importvernet i størst mulig grad skal følge de retningslinjer som ble trukket opp i St.prp. nr. 70 (1996-1997).
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar departementets orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til B.innst.S.nr.16 (1996-1997) hvor « komiteens flertall, alle unntatt representanten Bråthen, tar til etterretning at den varslede gjennomføringen av endringer i tollvernet for sektorene blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt, utstår til 1998 i påvente av at forhandlingene om EØS-avtalens protokoll 3 sluttføres ». Disse medlemmer vil bemerke at det må være et rimelig krav at denne saken nå får en endelig avklaring. Disse medlemmer viser til betydningen av at norsk grøntproduksjons rammebetingelser nå blir avklart, og den betydning dette vil ha for forbrukerprisene i Norge. Disse medlemmer ber Regjeringen sette fortgang i arbeidet med saken og komme med forslag om tilpasninger i tollvernet så snart som mulig og senest i Revidert nasjonalbudsjett.
5.2.2 Endringer i tolltariffen
Sammendrag
Finansdepartementet har i samarbeid med Landbruksdepartementet vurdert behovet for oppdelinger av enkelte varenumre i tolltariffen. De nye oppdelingene vil medføre at bruken av individuelle tollnedsettelser blir redusert, noe som gir større stabilitet i rammevilkårene for importen. Departementet foreslår ytterligere oppdelinger under kap. 2, samt visse endringer i teksten under kap. 4 i tolltariffen. Dette gjelder storfe og egg. Det vises til forslag til vedtak I, samt undervedlegg 3.1 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over disse forslagene.
Oppdelingene forutsettes ikke å medføre endringer i tollsatser som vil kunne ha uønskede konsekvenser for berørte næringer i Norge. Finansdepartementet ber på samme måte som i fjorårets tollproposisjon om fullmakt til å iverksette de nye inndelinger og tollsatser som anses nødvendige i budsjettåret. Det vises til forslag til vedtak III i proposisjonen.
Arbeidet med nye oppdelinger i tariffen vil fortsette i 1998.
Komiteens merknader
Komiteen tar departementets orientering til etterretning, og slutter seg til forslaget om ytterligere oppdelinger i tolltariffen vedrørende storfe og egg, jf. tollavgiftsvedtaket I og undervedlegg 3.1 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Komiteen gir departementet fullmakt til å iverksette de nye inndelinger og tollsatser som anses nødvendige i budsjettåret. Det vises til tollavgiftsvedtaket III.
5.2.3 Tollnedsettelser på landbruksvarer
5.2.3.1 Administrative tollnedsettelser
Sammendrag
Systemet med administrative tollnedsettelser, dvs. forvaltningens fullmakter til å nedsette eller helt frita for den tariffbestemte innførselstoll for landbruksvarer, er utførlig beskrevet i de siste års proposisjoner om tollavgifter. Det vises til St.prp. nr. 1 (1995-1996) om tollavgifter, avsnitt 3.2 og St.prp. nr. 1 (1996-1997) om tollavgifter, avsnitt 3.4.
Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer er under revisjon. Landbruksdepartementet sendte et forskriftsutkast på høring våren 1997, og nødvendige forskriftsendringer skal etter planen iverksettes fra 1. januar 1998. Et siktemål med revisjonen er å forskriftsfeste gjeldende praksis. Revisjonen vil derfor ikke innebære større materielle endringer. Regelverket for import av landbruksvarer vil ses i sammenheng med og samordnes med tolltariffens innledende bestemmelser og det generelle tollregelverket om reisegods, flyttegods og proviantering.
I fjorårets tollproposisjon, avsnitt 3.4.2, ble det vist til at Finansdepartementet og Landbruksdepartementet skulle vurdere fristene for iverksettelse av vedtak om administrative tollnedsettelser. I forskriftsutkastet foreslås det å utvide iverksettelsesfristen fra minimum 2 dager til minimum 4 dager, med unntak for produktene innenfor grøntsektoren, hvor 2-dagers fristen foreslås opprettholdt.
Komiteens merknader
Komiteen tar departementets orientering til etterretning.
5.2.3.2 Tollnedsettelser for innsatsvarer i produksjon av næringsmidler
Sammendrag
Tollnedsettelser for innsatsvarer i industriell produksjon av næringsmidler, de såkalte selektive tollnedsettelsene, gis etter søknad. Myndighet til å innrømme slike tollnedsettelser for landbruksvarer ble fra 1. januar 1997 overført fra tollmyndighetene til landbruksmyndighetene, slik som foreslått i St.prp. nr. 1 (1996-1997) om tollavgifter, avsnitt 3.4.3. Revidert forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer vil også inneholde bestemmelser om selektive tollnedsettelser ovenfor. Statens Kornforretning vil inntil den reviderte forskriften trer i kraft fastsette tollnedsettelsene etter de retningslinjer tollmyndighetene har fulgt. Landbruksdepartementet tar imidlertid sikte på å gi særlige forskriftsbestemmelser om de selektive tollnedsettelsene. Endringene innebærer blant annet at vareomfanget innenfor ordningen reduseres. Søknader om selektive tollnedsettelser for landbruksvarer som skal benyttes i annen industrivareproduksjon, f.eks. stivelsesprodukter til fremstilling av papp, vil fortsatt behandles av tollmyndighetene etter tolltariffens innledende bestemmelser § 12.
Komiteens merknader
Komiteen tar departementets orientering til etterretning.
5.2.4 Innenlands bearbeiding av landbruksvarer
Sammendrag
Ordningen med innenlands bearbeiding innebærer at det kan gis tollfrihet ved innførsel av varer til Norge så fremt disse varene er ment for gjenutførsel i bearbeidet stand. Finansdepartementet har en generell hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 14 nr. 10 til å gi slik midlertidig tollfrihet.
I St.prp. nr. 1 (1996-1997) om tollavgifter, avsnitt 3.5, er det vist til at det vil bli vurdert hvorvidt den eksisterende ordning for innenlands bearbeiding av landbruksvarer skal reguleres i den generelle tollprosedyrebestemmelsen om innenlands bearbeiding i tolltariffens innledende bestemmelser § 14 nr. 10. For å ivareta de spesielle hensyn som knytter seg til landbruket foreslår departementet i denne forbindelse å endre § 14 første ledd nr. 10 bokstav c. Det vises til forslag til vedtak I i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Særbestemmelsene for landbruksvarer vil etter forslaget hjemles i de alminnelige regler om tollfrihet ved innenlands bearbeiding av varer. Dette vil gi en bedre regelteknisk sammenheng, blant annet slik at det også gis fritak for merverdiavgift ved innførselen av slike varer, jf. merverdiavgiftsloven § 62 og § 4 i forskrift av 12. desember 1975 (forskrift nr. 12) gitt i medhold av lov om merverdiavgift § 62 og § 66.
Det arbeides nå med en gjennomgang av reglene for innenlands bearbeiding og drawback for alle typer varer. Med drawback menes tilbakebetaling eller refusjon av toll for råvarer m.v. som er innført fra utlandet og brukt til fremstilling, bearbeiding, reparasjon, komplettering eller emballering av varer som er gjenutført til utlandet, jf. tolltariffens innledende bestemmelser § 19. Et forslag til en eventuell endring vil legges fram for Stortinget.
Komiteens merknader
Komiteen tar departementets orientering til etterretning, og slutter seg til forslaget til endring av tolltariffen § 14 første ledd nr. 10 bokstav c.
5.2.5 Tollbar vekt for matvarer i lufttett lukket emballasje
Sammendrag
Matvarer pakket i lufttett lukket emballasje, men som ikke er omfattet av protokoll 2 til frihandelsavtalen mellom Norge og EF for 1972, fortolles etter tolltariffens innledende bestemmelser § 7 nr. 1 om vekt. Disse produktene får en høyere tollsats på grunn av at emballasjen medregnes i vekten. Dette er etter departementets oppfatning en utilsiktet forskjellsbehandling av ellers like varer, og det foreslås derfor en endring i tolltariffens innledende bestemmelser § 7 nr. 1. Det vises til forslag til vedtak I i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Forslaget innebærer at varens nettovekt som hovedregel skal benyttes som grunnlag for beregning av toll etter vekt, så fremt ikke annet er bestemt i tolltariffen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget om å endre tolltariffens § 7 nr. 1 som referert.
5.3.1 Tollnedtrappinger i henhold til WTO-avtalen mv
Sammendrag
Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 samt Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter, forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på industrivarer fra 1. januar 1998. Til sammen anslås den bundne tollnedtrappingen å gi et provenytap på 170 mill. kroner. Tollsatsene i henhold til tollnedtrappingsplanen fremgår av vedleggene 2A, 2B, 2C og 2D i St.prp. nr. 3 (1994-1995) vedtatt av Stortinget 21. desember 1994. For informasjonsteknologiprodukter endres tollsatsene i henhold til tollnedtrappingstabell i vedlegg 1 i St.prp. nr. 62 (1996-1997) vedtatt av Stortinget 20. juni 1997.
Komiteens merknader
Komiteen viser til de forpliktelser som påhviler Norge i WTO-avtalen, og slutter seg til tollnedtrappingen i henhold til denne avtalen.
5.3.2 Endringer som følge av gjennomgang av tollsatsene i den norske tolltariffen
Sammendrag
Dagens kompliserte tollavgiftsstruktur på industrivarer påfører såvel det offentlige som næringslivet unødige administrative kostnader. Satsene har over tid fått en relativt vilkårlig utforming og fører til utilsiktede vridninger i økonomien. På bakgrunn av dette ga finanskomiteens flertall i B.innst.S.nr.16 (1996-1997) uttrykk for at samfunnsøkonomiske hensyn tilsier en gjennomgripende revisjon av tollsatsene på industrivarer. Som en oppfølging av dette foreslår departementet de endringer som omtales nedenfor.
5.3.2.1 Varenumre i tolltariffen som inneholder produkter dekket av WTO-overenskomsten om farmasøytiske produkter
Sammendrag
I forhandlingene under Uruguayrunden, jf. St.prp. nr. 3 (1994-1995), ble Norge og en rekke andre land enige om en overenskomst vedrørende markedsadgang for farmasøytiske produkter. Overenskomsten omfattet blant annet avskaffing av toll på ca 6.000 farmasøytiske produkter angitt i et særskilt vedlegg. Tollvesenet har på denne bakgrunn innrømmet individuelle tollfritak for varer omfattet av overenskomsten etter søknad fra importør, med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12. Toll- og avgiftsdirektoratet har lagt til grunn at det gis tollfritak dersom produktet skal anvendes i farmasøytisk virksomhet.
Etter nærmere vurdering er departementet kommet til at det vil være mest samsvarende med overenskomsten å innarbeide tollfritakene i tolltariffen. Det foreslås derfor at tollen på alle varenumre omfattet av overenskomsten settes til null. Det vises til forslag til vedtak I samt undervedlegg 3.5 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Varelisten samsvarer imidlertid ikke helt med oppdelingene i den norske tolltariffen. Bare enkeltprodukter innenfor de respektive varenumre vil være omfattet av tollfritakene. En innarbeiding av produktlisten i den norske tolltariffen ville således medføre en rekke nye tariffoppdelinger. Slike inndelinger ville gjøre tolltariffen mer uoversiktlig og vanskeligere å håndtere for næringslivet og tollvesenet. Det foreslås derfor at tollfritakene gjøres gjeldende for hele varenumre som dekker flere produktkategorier enn dem som er dekket av overenskomsten. Undervedlegg 3.5 og forslag til vedtak I i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er utformet i samvar med dette. Forslaget har vært forelagt legemiddelindustribransjen, som ser positivt på tiltaket, blant annet fordi forslaget omfatter innsatsvarer i norsk produksjon. Provenytapet anslås til 15 mill. kroner i 1998.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget om å innarbeide tollfritakene i henhold til WTO-avtalen i tolltariffen, med de administrative forenklinger som beskrevet av departementet, jf. tollavgiftsvedtaket I og undervedlegg 3.5 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
5.3.2.2 Fjerning av enkelte tollsatser under 3 %
Sammendrag
For å forenkle satsstrukturen og redusere omfanget av dagens tollsatser, og dermed også de administrative kostnadene, vedtok Stortinget å fjerne de fleste tollsatser på industrivarer på under 3 %, de såkalte « bryderitollsatser », fra 1. januar 1997. Det gjenstår enkelte varenumre med tollsatser under 3 %. Å fjerne disse vil derfor være en oppfølging av Stortingets vedtak for 1997. Varenumre i tolltariffen som omfattes av forslaget, fremgår av undervedlegg 3.6 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Provenytapet som følge av forslaget anslås til 4 mill. kroner i 1998 og på årsbasis. Det vises til forslag til vedtak I i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget om å fjerne gjenværende tollsatser på industrivarer som er lavere enn 3 pst, jf. tollavgiftsvedtaket I og undervedlegg 3.6 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
5.3.2.3 Produkter som har ubalansert tollbelastning i forhold til beslektede tollfrie produkter
Sammendrag
Det foreslås tollfrihet for enkelte produkter som har vilkårlig tollbelastning i forhold til beslektede tollfrie varer, og hvor det ikke foreligger beskyttelsesinteresser. Varenumre i tolltariffen som omfattes av forslaget, fremgår av undervedlegg 3.7 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Provenytapet av forslaget anslås til 15 mill. kroner i 1998 og 16 mill. kroner på årsbasis. Rundt 10 mill. kroner av disse skyldes avvikling av tollen på deler og tilbehør til fotokopieringsapparater. Slike produkter er dekket av Ministererklæringen om IT-produkter, og ville dermed være tollfrie i år 2000 i henhold til tollnedtrappingsplanen som følger av Ministererklæringen. Det vises til forslag til vedtak I i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget om å fjerne toll på de varenumre som fremgår av forslaget i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (undervedlegg 3.7).
5.3.3 Tollnedsettelser for innsatsvarer til bruk i produksjon av industrivarer
Sammendrag
Tollnedsettelser for innsatsvarer til bruk i produksjon av industrivarer, de såkalte selektive tollettelser, gis med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12.
Stortinget har tidligere vedtatt at selektive tollettelser som er innvilget for mere enn 20 år siden, skal trekkes tilbake, jf. St.prp. nr. 1 (1990-1991) om tollavgifter. Importører som har fått trukket tilbake sine tollettelser, og som fortsatt benytter vedkommende innsatsvare, må derfor søke på nytt. I noen utstrekning har søknader om tollnedsettelser vært lagt fram for Stortinget i forbindelse med de årlige proposisjonene om tollavgifter. Departementet er kommet fram til at det er lite hensiktsmessig å fortsette en slik praksis, hvor enkeltbedriftenes søknader om selektive tollettelser omtales i stortingsproposisjonen. Ettersom de selektive tollnedsettelser er omfattet av den fullmakt departementet er gitt i tolltariffens innledende bestemmelser § 12, synes det lite formålstjenlig at Stortinget inviteres til å ta stilling til de enkelte søknader. Departementet har derfor lagt opp til at bare saker som antas å ha større provenymessig eller næringspolitisk betydning eller for øvrig er av prinsipiell art, fremlegges i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til vurderingen om at kun søknader om selektiv tollnedsettelse som er av prinsipiell betydning eller har større provenymessige konsekvenser, legges fram for Stortinget.
5.3.4 Tekniske endringer i tolltariffen
5.3.4.1 Trikotasje gjort elastisk med elastomergarn
Sammendrag
Finansdepartementet foreslår en teknisk endring av kap. 60 og 61 for så vidt gjelder tollmessig likebehandling av trikotasje gjort elastisk med gummitråd og trikotasje gjort elastisk med elastomergarn. Det vises til vedtak I og undervedlegg 3.2 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Forslaget innebærer ubetydelig provenytap.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget, jf. tollavgiftsvedtaket I og undervedlegg 3.2 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
5.3.4.2 Innarbeiding i tolltariffen av enkelte administrative tollfritak
Sammendrag
Det foreslås å innarbeide enkelte administrative tollfritak i tolltariffen. Dette vil skape bedre oversikt over gjeldende tollsatser, og sikre likebehandling. Det medfører også enklere administrative rutiner ved at importørene ikke behøver å kreve tollnedsettelse i forbindelse med tolldeklarasjonen. Varenumre i tolltariffen som omfattes av forslaget fremgår av undervedleggene 3.3 og 3.4 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. I sistnevnte vedlegg er det foretatt en oppsplitting av enkelte varenumre i tolltariffen. Dette er gjort for at administrative tollfritak som kun dekker deler av et eksisterende varenummer, kan innarbeides i tolltariffen uten at fritaket dermed berører produkter, under de samme varenumre, som ikke er dekket av tollfritaket. Forslaget vil ikke ha provenykonsekvenser. Det vises til forslag til vedtak I i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget, jf. tollavgiftsvedtaket I og undervedleggene 3.3 og 3.4 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
5.4.1 Norges forhandlinger med EU på landbruksområdet
5.4.1.1 Resultatet av protokoll 2-forhandlingene med EU
Sammendrag
Protokoll 2 til frihandelsavtalen mellom Norge og EU fra 1973 regulerer handelen med bearbeidede landbruksvarer som er omfattet av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Forhandlingene om en avtale angående anvendelse av tollsatser i henhold til protokoll 2 til frihandelsavtalen ble avsluttet i fjor høst. Avtalen ble iverksatt fra 1. januar 1997, med tilbakevirkende kraft fra 1. september 1996.
Formålet med avtalen var å forbedre markedsadgangen for disse varene ved at partene gjennomførte gjensidige reduksjoner av tollsatsene. Norge gjennomførte også visse endringer i systemene for tollberegning. Avtalen innebærer også en videreføring av tollkvotene for bearbeidede landbruksvarer som man ble enig om under kompensasjonsforhandlingene i 1995, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996) om tollavgifter, vedlegg 4.1 og 4.2.
Etter planen skal det nå forhandles om ferdigstillelse av EØS-avtalens protokoll 3, som grovt sett omfatter de samme varene som frihandelsavtalens protokoll 2. All handel med EU med bearbeidede landbruksvarer vil med en slik avtale på plass kunne skje innenfor EØS-avtalens rammer.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
5.4.1.2 Artikkel 19-forhandlingene
Sammendrag
EØS-avtalens artikkel 19 sier at Norge og EU skal søke å fremme handelen med landbruksvarer. Med dette som formål skal partene med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handel med landbruksvarer.
Det siste året er det ført forhandlinger mellom Norge og EU i henhold til artikkel 19 i EØS-avtalen. Forhandlingene omfatter i hovedsak handel med såkalte ubearbeidede landbruksvarer. Fra norsk side har man under forhandlingene lagt vekt på å oppnå bedre markedsadgang for produkter hvor vi har spesielle eksportinteresser. Det er særlig lagt vekt på å oppnå løsninger som kan bidra til at den tradisjonelle eksporten til Sverige kan opprettholdes.
Forhandlingene vil bli videreført utover høsten. Det antas at resultatet av forhandlingene vil kunne iverksettes i løpet av 1998. Departementet legger til grunn at et eventuelt forhandlingsresultat kan iverksettes med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning, og legger til grunn at et eventuelt forhandlingsresultat kan iverksettes med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5.
5.4.2 Endringer i opprinnelsesreglene i frihandelsavtalene - europeisk kumulasjon
Sammendrag
Med europeisk kumulasjon menes et system hvor varer kan bearbeides i de ulike land i Europa og likevel beholde sin preferansestatus. I de siste to års proposisjoner om tollavgifter er det redegjort for arbeidet med etableringen av systemet med europeisk kumulasjon i frihandelsavtalenes opprinnelsesregler. Målet har vært å binde de ulike frihandelsavtaler i Europa sammen gjennom opprinnelsesprotokollene, slik at varer skal kunne bearbeides i de ulike land i Europa og likevel beholde sin tollpreferansestatus. Når systemet er iverksatt fullt ut, skal det fritt kunne anvendes innsatsmaterialer med opprinnelse i andre europeiske land omfattet av frihandelsområdet, uten tap av retten til preferansetollbehandling.
Dette arbeidet ble på teknisk nivå sluttført i 1996, og de nødvendige endringer av opprinnelsesprotokollene er vedtatt av EØS-rådet, EFTAs råd og i de blandede komiteer under hver frihandelsavtale. Ordningen med europeisk kumulasjon ble behandlet og godkjent i statsråd ved kongelig resolusjon av 22. november 1996, og iverksatt av Finansdepartementet med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet punktum. Iverksettelsen innebærer således at alle land tilknyttet det europeiske frihandelsnettverket, dvs EFTA-landene, EU-landene, de baltiske stater og de sentral- og østeuropeiske land, vil utgjøre ett frihandelsområde med ett sett av identiske opprinnelsesregler. Til sammen omfatter dette frihandelsområdet nå 29 land.
Systemet med europeisk kumulasjon skulle etter planen gjennomføres for alle de berørte landene med virkning fra 1. januar 1997. På grunn av gjennomføringsproblemer i enkelte land var imidlertid dette ikke mulig, og gjennomføringen skjedde suksessivt i løpet av første halvår 1997.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
5.4.3 Utviklingen i frihandelsavtalene
Sammendrag
EFTA/Øst-Europa-avtalene
I de fleste av EFTAs frihandelsavtaler med sentral- og østeuropeiske land er det bestemt at all toll på tekstiler skal være avviklet innen 1. januar 1998. Alle EFTA-land unntatt Norge har allerede etablert tollfrihet på tekstiler overfor alle disse landene. I følge EFTAs frihandelsavtaler med Romania og Bulgaria er tidspunktet for full tollfrihet for tekstiler satt til 1. januar 1999. For at også innførsel av tekstiler fra Romania og Bulgaria skal stilles på lik linje med innførsel fra andre frihandelspartnere, foreslår departementet parallell avvikling av gjenværende toll på tekstiler overfor alle våre frihandelspartnere, slik at det blir tollfrihet for tekstiler fra alle disse landene fra 1. januar 1998. Det vises til forslag til vedtak II i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
EFTA/Baltikum-avtalene
Fra 1. juni 1996 ble de tidligere bilaterale avtaler mellom Norge og henholdsvis Estland og Latvia erstattet av tradisjonelle EFTA-avtaler med tilhørende bilaterale landbruksprotokoller. På tilsvarende måte ble Norges avtale med Litauen erstattet av en EFTA-avtale med virkning fra 1. januar 1997.
EFTA/Tyrkia-avtalen
Tyrkia har i løpet av 1997 arbeidet med sikte på å inngå frihandelsavtaler med aktuelle land i Europa, noe som på sikt vil kunne inkludere Tyrkia i systemet med europeisk kumulasjon. Dersom det oppnås enighet mellom de berørte land om å inkludere Tyrkia, vil de nødvendige endringer i opprinnelsesreglene i EFTAs frihandelsavtaler og i EØS-avtalen kunne gjennomføres etter vedtak i de blandede komiteer. Finansdepartementet har tidligere for lignende tilfeller foretatt slike endringer med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet punktum.
EFTA/Israel-avtalen
I likhet med Tyrkia faller Israel utenfor systemet med europeisk kumulasjon. Israel har uttrykt ønske om å få etablert et avgrenset kumulasjonssystem mellom henholdsvis EU, EFTA og Israel. Innen EFTA er det enighet om å harmonisere opprinnelsesprotokollen i EFTA-landenes frihandelsavtale med Israel med EØS-avtalens bestemmelser. Endringer kan gjennomføres etter vedtak av Den blandede komite under EFTA/Israel-avtalen. Som nevnt ovenfor vil Finansdepartementet kunne foreta slike endringer med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning, og slutter seg til forslaget om parallell avvikling av gjenværende toll på tekstiler overfor alle frihandelspartnere, jf. tollavgiftsvedtaket II.
5.4.4 Nye frihandelsavtaler
Sammendrag
EFTA-landene startet forhandlinger om frihandelsavtaler med henholdsvis Marokko og Tunisia i 1996. En frihandelsavtale mellom EFTA og Marokko med tilhørende landbruksprotokoller mellom den enkelte EFTA-stat og Marokko, ble undertegnet 19. juni 1997. Forhandlingsresultatet innebærer at det ved innførsel av industrivarer og fiskeprodukter til EFTA-landene innrømmes full frihandel. Ved innførsel til Marokko er det enighet om varierende overgangsperioder for sensitive produkter. For de mest sensitive varer er denne perioden på 12 år, en periode som tilsvarer EFs avtale med Marokko. For bearbeidede landbruksprodukter er det etablert ordninger for priskompensasjon tilsvarende andre EFTA-avtaler. For basislandbruksprodukter har Norge gitt Marokko ensidige tollinnrømmelser. Opprinnelsesprotokollen er utformet etter reglene i Marokkos avtale med EF. Partene er enige om, i samarbeid med EU, å arbeide for å modernisere opprinnelsesregelverket slik at det blir harmonisert med tilsvarende regelverk i EFTAs avtaler med landene i Sentral- og Øst-Europa.
Det er ennå ikke bestemt når avtalen med Marokko skal iverksettes, men det må antas at avtalen kan tre i kraft i løpet av 1998. Forhandlingene med Tunisia forventes sluttført i løpet av 1997. Utenriksdepartementet vil legge fram proposisjoner for Stortinget om samtykke til ratifikasjon av avtalene. Finansdepartementet ber i denne forbindelse om Stortingets fullmakt til i budsjettperioden å kunne iverksette de tollmessige sider ved avtalene i samsvar med forhandlingsresultatene. Det vises til forslag til vedtak IV i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
EFTA-landene har undertegnet samarbeidserklæringer med henholdsvis Jordan og Libanon, samt en interim samarbeidserklæring med PLO. Det er enighet om å starte forhandlinger om frihandelsavtaler med Kypros og Malta, samt en interim frihandelsavtale med palestinske selvstyremyndigheter. Det antas at disse forhandlinger vil pågå utover i 1998, slik at iverksetting av eventuelle frihandelsavtaler ikke kan påregnes i løpet av 1998.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning, og slutter seg til fullmaktsvedtaket som foreslått, jf. tollavgiftsvedtaket IV.
5.4.5 Grensetollsamarbeidet med Finland og Sverige
Sammendrag
Norge har gjennom lang tid hatt et grensetollsamarbeid med Sverige og Finland. Som følge av at Sverige og Finland ble medlemmer av EU 1. januar 1995, ble det nødvendig å inngå en avtale om grensetollsamarbeidet direkte med EF for å videreføre samarbeidet.
Avtalen bygger på de grensetollsamarbeidsavtalene Norge har hatt med Sverige fra 1959 og med Finland fra 1968. Disse gir partene gjensidig kompetanse til å utføre tolltjeneste i grenseområdene. Samarbeidet har til hensikt å lette trafikken mellom de nordiske land, og sparer samtidig landene for betydelige administrative kostnader. Den nye avtalen med EF innebærer at det materielle innholdet i de eksisterende avtaler videreføres. Avtalen trådte i kraft 1. juli 1997, og omfatter 13 tollsteder i de tre land, hvorav 7 på norsk territorium.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
5.5.1 Import fra GSP-land
Sammendrag
GSP-ordningen innebærer tollpreferanser for import fra utviklingsland. Ordningen er et ensidig tiltak overfor utviklingslandene fra industrilandenes side. Tollpreferansene under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake av industrilandene. De minst utviklede landene (MUL) er gitt særskilte tollpreferanser innenfor GSP-systemet.
Omleggingen av importvernet for landbruksvarer fra et kvantitativt til et tollbasert vern ble iverksatt fra 1. januar 1995. Samtidig ble det innført en midlertidig GSP-ordning for landbruksvarer. En revidert GSP-ordning med utvidet vareomfang ble iverksatt 1. juli 1995. Utviklingen i GSP-importen så langt tyder på at disse endringene har virket i retning av økt import fra GSP-landene.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning, og ser på tollpreferanser overfor utviklingslandene, spesielt MUL-landene, som et egnet tiltak for å utvikle næringsliv og levestandard i disse landene.
5.5.2 Erfaringer med GSP-ordningen for landbruksvarer
Sammendrag
For at myndighetene på et tidlig tidspunkt skal kunne avdekke eventuelle markedsforstyrrelser som følge av GSP-importen, er det etablert et system med forhåndslisensiering for import av sensitive landbruksprodukter. Overvåkningsordningen omfatter korn, mel, kraftfôr og kjøtt fra MUL (de minst utviklede land), og kjøtt og sensitive grønnsaker og frukt fra ordinære GSP-land. For en nærmere omtale av overvåkingsordningen vises det til St.prp. nr. 1 (1996-1997) om tollavgifter, avsnitt 6.2 og St.prp. nr. 1 (1995-1996) om tollavgifter, avsnitt 6.2.
I St.prp. nr. 1 (1996-1997) om tollavgifter, avsnitt 6.2, ble det varslet en gjennomgang av overvåkningsordningen. Landbruksmyndighetene har kommet til at det ikke lenger er behov for lisensiering av importen av blomster (med unntak av roser), grønnsaker, frukt og frø. Finansdepartementet har som følge av dette bedt Toll- og avgiftsdirektoratet om å avvikle forhåndslisensieringen av disse varene. Inntil videre vil det kun kreves forhåndslisensiering av roser, poteter, løk og kål fra ordinære GSP-land. Det kreves i dag ingen forhåndslisensiering av roser, poteter, løk og kål fra MUL. Behovet for en forhåndslisensiering av disse produktene fra MUL har vært vurdert av landbruksmyndighetene. På bakgrunn av deres vurdering vil Finansdepartementet vurdere behovet for endringer nærmere. En eventuell innføring av en lisensieringsordning ved import av visse varer fra MUL vil innebære en mere restriktiv ordning enn dagens.
Fordeling av GSP-kvotene har til nå skjedd på samme måte som for WTO-kvotene. Landbruksdepartementet har nå fastsatt en egen forskrift som regulerer fordelingen av GSP-kvotene, noe som ikke innebærer vesentlige forskjeller i den praksis som har vært fulgt de siste to år. Det er gjennomført noen mindre endringer, blant annet ved at auksjonstidspunktet er flyttet fra januar i kvoteåret til oktober i året før kvoteåret starter. Videre gir auksjonerte kvoterettigheter for grønnsakhermetikk rett til å importere det tildelte kvantum i to påfølgende år. Dette er gjort for å sikre større kontinuitet for den enkelte importør. Rettigheten til å importere i år 1 og år 2 kan omsettes samlet eller hver for seg, men kvoterettigheten er ikke overførbar mellom år.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
5.5.3 Nye GSP-land
Sammendrag
GSP-landlisten er ikke endret i løpet av det siste året. GSP-systemet ble imidlertid først iverksatt 2. juni 1997 for Madagaskar, etter nødvendig notifisering av de ansvarlige organer for utstedelse av GSP-sertifikater. Madagaskar går inn under MUL-kategorien, som såkalt « minst utviklet land ».
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
5.5.4 Tilbaketrekking av GSP-preferanser for Iran og Myanmar (Burma)
Sammendrag
Flere land har iverksatt ensidige tiltak mot Iran og Myanmar, og det arbeides med sikte på å innføre folkerettslig bindende FN-sanksjoner mot disse land.
I påvente av bindende FN-sanksjoner mot Iran og Myanmar besluttet regjeringen Jagland ved kongelig resolusjon av 16. mai 1997 å utelukke Iran og Myanmar fra den norske GSP-ordningen fra og med 30. mai 1997. Det ble forutsatt at utelukkelsen ikke skulle omfatte kontrakter som ble inngått før denne dato. Utelukkelsen medfører at det ved innførsel av varer fra disse to landene må betales ordinær toll fra og med 30. mai 1997.
Norges import fra Iran svarte i 1996 til 65,2 mill. kroner, hvorav det meste besto av tepper omfattet av GSP-ordningen. Importen fra Myanmar svarte i 1996 til 1,1 mill. kroner, hvorav hele 98 % allerede var tollfri på MFN-basis.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning, og slutter seg til sanksjonene som den forrige regjeringen iverksatte mot regimene i Iran og Myanmar.
5.5.5 Endringer i opprinnelsesreglene i GSP-ordningen
Sammendrag
I opprinnelsesreglene i det norske GSP-systemet er det åpnet adgang for Finansdepartementet til å samtykke i regional kumulasjon for GSP-land tilhørende regionale økonomiske sammenslutninger. Slik tillatelse ble fra 1982 gitt til ASEAN-gruppen (The Association of South-East Asian Nations). ASEAN-gruppen omfattet Filippinene, Indonesia, Malaysia, Singapore og Thailand. Gruppen ble utvidet med Brunei i 1984. Med virkning fra 1995 ble Vietnam, og fra 23. juli 1997 Laos og Myanmar tatt opp som nye medlemmer av ASEAN. Etter at de nødvendige notifikasjoner er mottatt og godkjent, vil Finansdepartementet samtykke i at Vietnam og Laos inkluderes i kumulasjonsordningen i det norske GSP-systemet for ASEAN-gruppen. Departementet har ikke funnet å kunne gi samtykke til regional kumulasjon for Myanmar, idet dette landet inntil videre er ekskludert fra det norske GSP-systemet.
Som nevnt i fjorårets tollproposisjon, avsnitt 6.3, har det norske regelverket på GSP-området vært under revisjon. Arbeidet med nye opprinnelsesregler har imidlertid vært noe mere tidkrevende enn opprinnelig forutsatt. Et forskriftsutkast har på vanlig måte vært forelagt berørte institusjoner og organisasjoner. Høringsinstansenes uttalelser er under vurdering i Toll- og avgiftsdirektoratet. Det er forutsatt at de norske opprinnelsesreglene såvidt mulig vil samsvare med de tilsvarende opprinnelsesregler for Sveits og EU. Det gjenstår imidlertid å avklare visse avvikende synspunkter med hensyn til vareomfanget. Finansdepartementet tar sikte på at forskriften kan tre i kraft i løpet av høsten.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.