2.1 Toppskatt

Sammendrag - regjeringen Jagland

       På samme måte som for inntektsåret 1997 foreslår regjeringen Jagland for inntektsåret 1998 å videreføre systemet med totrinns toppskatt på personinntekt.

       For første trinn settes skattesatsen lik satsen i 1997, nemlig 9,5 %. Nedre inntektsgrense foreslås økt til 248.000 kroner i klasse 0 og 1 og 300.000 kroner i klasse 2. For den delen av inntekten som overstiger 272.000 kroner i klasse 0 og 1 og 305.000 kroner i klasse 2 foreslås satsen satt til 13,7 %, det samme som i 1997. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for det øverste trinnet i toppskatten, og har dermed maksimal toppskattesats på 9,5 %. Det foreslås ingen systemendringer her.

       For å gi opplegget en rimelig fordelingsprofil, foreslås det samtidig at øvre grense i minstefradraget overreguleres med om lag 3/4 prosentpoeng, jf. avsnitt 2.8 nedenfor.

       Overreguleringen av toppskattegrensene og øvre grense i minstefradraget vil isolert sett redusere statens skatteinntekter med anslagsvis 640 mill. kroner i 1998, sammenliknet med referansealternativet.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Regjeringen Bondevik foreslår en noe mindre overregulering ved å sette grensene for 1. trinn i toppskatten slik at de blir i samsvar med lønnsveksten fra 1992 til 1998. Dette betyr en grense for 1. trinn på 244.000 kroner i klasse 1 og 295.000 i klasse 2.

       Regjeringen foreslår ingen endringer i grensene for 2. trinn i toppskatten eller i øvre grense i minstefradraget i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

       Forslaget innebærer økte inntekter for det offentlige på om lag 320 mill. kroner på årsbasis og 260 mill. kroner på budsjettet for 1998 regnet i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Regnet i forhold til referansesystemet for 1998 innebærer forslaget reduserte inntekter på om lag 180 mill. kroner på budsjettet for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette, jf. skattevedtaket § 3-1.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik har foreslått en økning av innslagspunktene for toppskatt, men et noe lavere innslagspunkt enn hva som ble foreslått av regjeringen Jagland. Disse medlemmer vil støtte forslaget fra regjeringen Jagland om innslagspunkt for toppskattens 1. og 2. trinn. Dette innebærer isolert en svekkelse av statens inntekter i forhold til regjeringen Bondeviks forslag med 260 mill. kroner i 1998.

       Komiteens medlemmene fra Fremskrittspartiet mener det totale skattetrykket i Norge er for høyt. Disse medlemmer ønsker at det i større grad skal lønne seg å arbeide og ønsker derfor et skattesystem som stimulerer den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet. Skatt på inntekt vil etter disse medlemmers syn virke mot denne hensikt. Disse medlemmer vil hevde at arbeidernes ønske om å yte noe i arbeidslivet minsker proporsjonalt med økning av inntektsskatten. Disse medlemmer er således prinsipielt motstander av det progressive skattesystemet. Disse medlemmer ønsker primært at de inntekter det offentlige trenger skaffes til veie ved bruk av skatt på forbruk og ved avgifter. Frem til en slik skattereform er gjennomført ønsker disse medlemmer at størst mulig del av befolkningen skal få beholde mest mulig av sin inntekt. Disse medlemmer konstaterer at i løpet av få år har maksimalsatsene for lønns- og næringsinntekter blitt vesentlig redusert. Disse medlemmer ønsker derfor at det gis en skattelette i form av et skattefradrag i skatteklasse 0 og 1 på kr 3.000 og for skatteklasse 2 på kr 6.000.

       Disse medlemmer støtter regjeringen Jaglands forslag om å øke nedre innslagsgrense for toppskatt til 248.000 kroner i klasse 0 og 1 og 300.000 kroner i klasse 2.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det har vært en sterk vekst i antallet skatteytere som rammes av toppskatten siden ordningen ble innført, fra 576.000 i 1998 til 830.000 i 1995. Regjeringen Jaglands forslag til regulering av toppskattegrensene ville i liten grad bidratt til å endre dette, med en reduksjon på bare 60.000. Når Regjeringen Bondevik foreslår en lavere oppjustering enn Regjeringen Jagland blir reduksjonen i antallet som rammes av toppskatt enda mindre.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative forslag foreslår å sette innslagspunktet for 1. trinn i toppskatten for klasse 1 til 270.000 kroner, og tilsvarende økninger for de andre grensene. Dette vil føre til at om lag 235.000 færre skatteytere vil rammes av toppskatten. Høyres forslag innebærer at antallet skatteytere som rammes av toppskatten vil reduseres ned til om lag samme nivå som ved innføringen.

       Disse medlemmer viser til at Høyre ikke ønsker at toppskatten skal være en skatt på vanlige inntekter, og er skuffet over regjeringen Bondeviks manglende vilje til å rette opp denne utviklingen.

       Disse medlemmer vil også understreke at beregninger foretatt av YS viser at utviklingen i skattetrykket siden skattereformen i 1992 faktisk viser en økning fra 29,5 % til 30,0 % i 1997. Solidaritetalternativets forutsetning var blant annet en viss skattelettelse i perioden 1993 til 1997, noe som tallene over viser ikke er tilfelle.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at skattesystemets prinsipp om skatt etter evne er kraftig svekket de siste årene. Spesielt gjelder dette i forhold til kapital- og formuesbeskatningen, men også når det gjelder inntektsbeskatningen er skattesystemet etter dette medlems vurdering urettferdig utformet. Dette medlem vil derfor foreslå en mer rettferdig inntektsbeskatning ved å innføre høyere toppskatt for inntekter over 400.000 i skatteklasse 1, og 450.000 i skatteklasse 2 med 18 % som skattesats. Dette nye trinnet er i tråd med Sosialistisk Venstrepartis helhetlige skatteforslag der kjøpekraft som trekkes inn på toppen, gis ut i bånn til de som i utgangspunktet har liten kjøpekraft. Dette medlem støtter regjeringen Jagland forslag til innslagspunkter for 1. og 2. trinn i toppskatten.

2.2 Formuesskatt

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Regjeringen Jagland legger fram forslag om at fribeløpet i formuesskatten til staten økes fra 120.000 kroner til 140.000 kroner i klasse 0 og 1 og fra 150.000 kroner til 200.000 kroner i klasse 2. Videre foreslår regjeringen Jagland at formuesskattesatsene til staten reduseres, slik at formue mellom 140.000 kroner og 540.000 kroner i klasse 0 og 1 og formue mellom 200.000 kroner og 580.000 kroner i klasse 2 skattlegges med 0,2 %. Formue over 540.000 kroner i klasse 0 og 1 og over 580.000 kroner i klasse 2 skattlegges med 0,4 %.

       I tillegg foreslår regjeringen Jagland å redusere formuesskattesatsen til kommunen, jf. Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Det vises til omtale av de samlede endringene i formuesskatten i St.meld. nr. 1 (1997-1998).

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Regjeringen Bondevik foreslår å holde fast ved gjeldende bunnfradrag i formuesskatten. Det er naturlig å vurdere å øke bunnfradragene i forbindelse med oppfølgingen av Innst.S.nr.143 (1996-1997) fra finanskomiteen om boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning.

       Samlet sett vil regjeringen Bondeviks forslag til formuesskatteopplegg svekke budsjettet for 1998 med om lag 340 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. I forhold til gjeldende formuesskatteregler innebærer regjeringen Bondeviks forslag en formuesskattelette på om lag 140 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under pkt. 1.9. Det vises spesielt til at bunnfradragene for formuesskatt vil bli vurdert nærmere i forbindelse med oppfølgingen av Innst.S.nr.143 (1996-1997). Det vises også til at disse medlemmer har fremmet et forslag om at aksjerabatten for ikke børsnoterte selskaper ved ileggelse av formuesskatt settes til 65 % av kostpris, ikke 70 % som foreslått av regjeringen Bondevik. Under henvisning til dette, vil disse medlemmer støtte regjeringen Bondeviks forslag om ileggelse av formuesskatt i 1998, jf. skattevedtak § 2-1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener formueskatten er en dobbeltbeskatning som bør fjernes. Disse medlemmer vil påpeke at denne skatten i stor grad rammer ordinære lønnsmottakere som har vært sparsomme og sikret sin familie ved å investere allerede beskattede midler i eget hjem. Disse medlemmer ønsker primært at formueskatten fjernes, og vil i budsjettet for 1998 foreslå en samlet senking med 2.250 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sitt budsjettforslag der fribeløpet økes til 160.000 kroner i klasse 0 og 1 og til 230.000 kroner i klasse 1, aksjerabatten beholdes på dagens nivå, 65-prosentregelen beholdes og ligningsverdien på bolig økes ikke.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringen Jaglands forslag om at formuesskattesatsen til staten reduseres. Disse medlemmer vil dog foreslå at fribeløpet i formuesskatten til staten økes fra kr 120.000 til kr 160.000 i klasse 0 og 1 fra kr 150.000 til kr 230.000 i klasse 2. Disse medlemmer viser til sin merknad under pkt. 1.9.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at formuen i Norge er meget skjevt fordelt. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet millionærer er fordoblet på 1990-tallet. Utviklingen i både realkapital og finanskapital viser at de rikeste blir rikere:

       Dette medlem mener at en viktig årsak til at denne skjevfordelingen finner sted er å finne i skattesystemet. Dette medlem støtter forslaget om å heve fribeløpsgrensene for formuesskatt slik regjeringen Jagland har foreslått, men vil gå inn for å skjerpe skattesatsene for de høyeste formuene. Dette vil gi en budsjettvirkning på 1,8 mrd. kroner i 1998.

2.3 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Sammendrag

       Regjeringen Jagland foreslår at skattesatsen på grunnrenteinntekt fastsettes til 27 %. Det vises til forslag til § 3-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til grunnrentebeskatningen, jf. skattevedtak § 3-3.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet stemte imot innføring av skatt på grunnrente i kraftforetak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det kompromiss Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk ved behandlingen av nytt beskatningssystem for kraftverk. I kompromisset ble det fastsatt at grunnrenteinntekten skal skattlegges med 27 %. Disse medlemmer slutter seg derfor til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti hadde et eget avvikende opplegg for beskatning av kraftverk når Stortinget behandlet denne saken. Dette medlem vil likevel ikke gå imot forslaget til § 3-3.

2.4 Skatt på honorar til utenlandske artister

Sammendrag

       Når det gjelder satsen for skatt på honorar til utenlandske artister m.v, foreslår regjeringen Jagland en skattesats på 15 %.

       Det vises til forslag til § 3-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til § 3-5 i Stortingets skattevedtak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at en skattesats på 15 % er i tråd med Stortingets synspunkter på nivået for skatt på honorarer til utenlandske artister ved behandlingen av omleggingen av dette systemet. Disse medlemmer viser til at denne enigheten var avhengig av at ikke andre regler i dette regelverket ble endret.

2.5 Skattebegrensningsregelen i Stortingets skattevedtak

Sammendrag

       Gjeldende skattevedtak for inntektsåret 1997 har i kapittel 5 regler om reduksjon av formuesskatten dersom skatt på alminnelig inntekt og formuesskatt overstiger 65 % av alminnelig inntekt. Regjeringen Jagland foreslår at bestemmelsene om skattebegrensning ikke videreføres for inntektsåret 1998. Det vises til omtale i St.meld. nr. 1 (1997-1998). Kapitlet utgår i sin helhet i forslaget til skattevedtak for 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sin merknad under pkt. 1.10, hvor det foreslås at taket for skatt på alminnelig inntekt og formuesskatt på 65 % heves til 80 % av alminnelig inntekt, jf. skattevedtaket kap. 5.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget fra regjeringen Jagland om at 65-prosentregelen skal oppheves. Disse medlemmer støtter ikke dette forslaget, og mener at reglene i kapittel fem om reduksjon av formueskatten dersom skatt på alminnelig inntekt og formueskatt overstiger 65 % av alminnelig inntekt bør beholdes uendret.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under pkt. 1.10.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under pkt. 1.10.

2.6 Tonnasjeskatt

Sammendrag

       Regjeringen Jagland foreslår at satsene for tonnasjeskatt til staten for inntektsåret 1997 videreføres for inntektsåret 1998.

       Det vises til forslag til kap. 5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringen Jaglands forslag om videreføring av tonnasjeskatten uten endringer for 1998, og slutter seg til dette, jf. skattevedtak § 6-1.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til fraksjonsmerknader under pkt. 1.8 om rederibeskatningen. Utfra denne prinsipielle argumentasjon vil disse medlemmer slutter seg til en videreføring av tonnasjeavgiften i 1998.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti er imot regjeringen Bondeviks forslag om å opprettholde skattelettelsene for rederiene. Dette medlem ønsker et annet skattesystem, men vil gå inn for forslaget til § 5-1 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.7 Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Kapitalavkastningsraten fastsettes som summen av en risikofri rente og et risikotillegg. I Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) ble det foreslått at statsobligasjonsrenten med fem års gjenstående løpetid benyttes som mål på risikofri rente for 1995. Regjeringen Jagland legger opp til å beholde dette grunnlaget også for 1998. Gjennomsnittet for denne renten har vært om lag 5 % i 1997. I Innst.O.nr.72 (1994-1995) la flertallet i finanskomiteen til grunn at risikotillegget i kapitalavkastningsraten skal være 6 %. Det foreslås å redusere risikotillegget fra 6 % til 5 %.

       Regjeringen Jagland foreslår på denne bakgrunn at den maksimale kapitalavkastningsraten fastsettes til 10 % for inntektsåret 1998.

       Det vises til forslag til § 7-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Regjeringen Bondevik slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om å senke risikotillegget i kapitalavkastningsraten med 1 prosentpoeng, dvs. fra 6 % i 1997 til 5 % i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til sine respektive fraksjonsmerknader under pkt. 1.7 om delingsmodellen, og de deler av disse merknadene som omhandlet kapitalavkastningskravet. Med bakgrunn i de refererte argumenter, vil disse medlemmer gå imot at risikotillegget i kapitalavkastningsraten reduseres fra 6 til 5 %, og går derfor inn for at kapitalavkastningskravet i Stortingets skattevedtak § 8-1 derfor settes til 11 %.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader om « endringer i delingsmodellen ». Disse medlemmer ser ikke at det har vært noen generell nedgang i avkastningen på investeringer som skulle begrunne at kapitalavkastningsraten reduseres nå. Disse medlemmer vil påpeke at ved en slik reduksjon i fradraget vil det være en viss fare for en vridning fra investering i egen bedrift til investering utenfor egen bedrift. Disse medlemmer foreslår derfor at risikotillegget i kapitalavkastningsraten skal beholdes på 6 % for 1998.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kapitalavkastningsraten fastsettes til 11 % for inntektsåret 1998.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis holdning lenge har vært at valget av en nesten systematisk høyere rentesats innebærer en reell reduksjon av personinntektene ut over det som følger av en logisk og konsistent tolkning av kildemodellens prinsipp om at inntekten fordeles i henhold til hvilken produksjonsfaktor inntekten kan tilskrives. Dette medlems prinsipielle holdning er derfor at renta på statssertifikater med ett års gjenstående løpetid bør legges til grunn. Dette medlem ser forslaget fra regjeringen Jagland som et skritt i riktig retning, og vil således gå inn for § 7-1 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.8 Endringer av beløpsgrenser

Sammendrag

       Det vises til omtalen i St.meld. nr. 1 (1997-1998) om å flytte beløpsgrensene for minstefradrag, klassefradrag og foreldrefradrag samt beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne fra skatteloven til Stortingets skattevedtak. Det vises også til tilhørende forslag til nødvendige lovendringer i skatteloven i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) Skatteopplegget 1998. Det foreslås at beløpsgrensene tas inn under pkt. 7 i Stortingets skattevedtak.

       Regjeringen Jagland foreslår nedenfor å justere beløpsgrensene for minstefradrag, foreldrefradrag og klassefradrag. Det foreslås dessuten justeringer av beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne. For en nærmere omtale av forslagene og deres økonomiske virkninger vises til kap. 5 i St.meld. nr. 1 (1997-1998).

       For inntektsåret 1998 foreslår regjeringen Jagland å øke den øvre grense for minstefradraget. Økningen er dels en følge av den alminnelige lønnsjustering, dels en overregulering for å sikre en god fordelingsprofil i det samlede skatteopplegget. Nedre grense foreslås holdt nominelt uendret. Satsen på 20 % foreslås ikke endret. Det foreslås at minstefradraget ikke settes lavere enn 3.700 kroner og ikke høyere enn 32.600 kroner.

       Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Det vises til Ot.prp.nr.1 (1997-1998) Skatteopplegget 1998 om forslag til endringer i reglene om foreldrefradrag. Regjeringen Jagland foreslår at fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn gis med høyst 20.700 kroner for et barn og høyst 24.700 kroner for to eller flere barn. Fradraget er oppjustert i tråd med anslaget for lønnsveksten fra 1997 til 1998.

       Det vises til forslag til § 7-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       For inntektsåret 1998 foreslår regjeringen Jagland å øke klassefradraget for personlige skattytere i samsvar med anslått lønnsvekst fra 1997 til 1998. Det foreslås at klassefradraget økes fra 24.100 kroner til 25.000 kroner i klasse 1, og fra 48.200 kroner til 50.000 kroner i klasse 2.

       Det vises til forslag til § 7-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       For inntektsåret 1998 foreslår regjeringen Jagland at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven § 78 nr. 1 økes. Økningen er noe større enn anslaget for lønnsveksten fra 1997 til 1998. De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt til 69.700 kroner for enslige, og 108.500 kroner for ektepar.

       Det vises til forslag til § 7-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

Til § 8-3 (§ 7-3 i proposisjonen)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter forslaget om økning av grensene for minstefradrag som fremkommer i forslag til Stortingets skattevedtak § 8-3.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at § 8-3 blir som følger:

       « Fradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn gis med høyst 22.770 kroner for et barn og høyst 27.170 kroner for to eller flere barn. »

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringen Jaglands forslag om at fradrag for legitimerte utgifter til stell og pass av barn gis med høyst 20.700 kroner for ett barn og høyst 24.700 kroner for to eller flere barn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige skatteopplegg der det trekkes inn kjøpekraft fra de rikeste og omfordeles til de med de laveste inntektene. I tråd med dette vil dette medlem foreslå å bedre fordelingsprofilen i skattesystemet ved å øke minstefradraget.

       Dette medlems forslag til minstefradrag for 1998 er:

       Dette opplegget gir størst lettelser til de som har de laveste inntektene, og vil ha en negativ budsjettvirkning for 1998 på om lag 2,5 mrd. kroner.

       Dette medlem viser for øvrig til dette medlems forslag til lovvedtak i Innst.O.nr.5 (1997-1998), der satsen foreslås økt fra 20 % til 25 %.

Til § 8-4 (§ 7-4 i proposisjonen)

       Komiteen støtter forslaget om økning av grensene for foreldrefradrag som fremkommer i forslag til Stortingets skattevedtak § 7-4.

Til § 8-5 (§ 7-5 i proposisjonen)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter forslaget om økning av grensene for klassefradrag som fremkommer i forslag til Stortingets skattevedtak § 7-5.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke klassefradraget for personlig skattytere fra 1997 til 1998. Det er foreslått at klassefradraget økes fra kr 24.100 til kr 25.100 kroner i klasse 1, og fra kr 48.200 til kr 50.200 i klasse 2.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Til § 8-6 (§ 7-6 i proposisjonen)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, støtter forslaget om økning av grensene for skattefrie nettoinntekter som fremkommer i forslag til Stortingets skattevedtak § 7-6.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringen Jaglands forslag om at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skattelovens § 78-1 økes til kr 69.700 for enslige, og kr 108.500 for ektepar.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

2.9 Den skattemessige behandlingen av utbetalinger under IPA

Sammendrag

       Ved lov av 19. juni 1997 nr. 67 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), vedtok Stortinget at regler for « Egen pensjonsforsikring etter skatteloven » (EPES) blir erstattet av en ny ordning for individuelle pensjonsavtaler (IPA). Individuelle pensjonsavtaler kan inngås enten som pensjonsspareavtale eller pensjonsforsikringsavtale. Regelverket er gjort gjeldende med virkning fra og med inntektsåret 1997.

       Regjeringen Jagland foreslår at det inntas en bestemmelse i Stortingets skattevedtak for 1997, slik at engangsutbetalinger til bo skattlegges med en skattesats på 45 %. Det vises til forslag til ny § 3-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Regjeringens Jaglands forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 gir samme maksimale marginalskatt på pensjonsinntekt som for inntektsåret 1997. Med denne bakgrunn foreslår regjeringen Jagland at engangsutbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo også for 1998 skattlegges med en skattesats på 45 %.

       Det vises til forslag til § 3-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette, jf. § 3-6 i skattevedtaket.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til fraksjonsmerknader under pkt. 1.6 om rammevilkårene for individuelle pensjonsavtaler. Disse medlemmer har ingen merknader til at dagens skattesats for engangsutbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler til bo videreføres, og vil derfor støtte den foreslåtte § 3-6 i Stortingets skattevedtak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 1.1 i B.innst.S.nr.1 (1997-1998) der det gis betydelige skatte- og avgiftslettelser, blant annet videreføres fradraget for alder på dagens nivå. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte det foreslåtte § 3-6 i Stortingets skattevedtak.

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens syn om at det er ønskelig å utvide ordningen med individuelle pensjonsavtaler. En rekke skatteytere har ikke tjenestepensjon, for eksempel personer som i perioder ikke har lønnet arbeid, selvstendige næringsdrivende og store deler av ansatte i privat sektor. IPA er deres mulighet til å opparbeide seg pensjonsytelser utover folketrygdens pensjonsordninger. Disse medlemmer viser til at det årlige maksimaltaket er et effektivt hinder for å gi de som faller utenfor maksimalordningen mulighet til å opparbeide seg tilleggsytelser tilsvarende de skattestimulerte tjenestepensjonsordningene i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer foreslår derfor en ytterligere økning i grensen for den årlige innbetalingen, til 50.000 kroner.

       Disse medlemmer viser videre til at det er viktig i dagens situasjon i den norske økonomien å stimulere til økt sparing.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser når det gjelder individuelle pensjonsavtaler til sine merknader i innstillingen til Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

2.10 Endringer av satsen for fellesskatten

Sammendrag

       Når det gjelder satsene for fellesskatt foreslås disse endret fra 1997 til 1998 som en følge av at det skjer endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene, jf. kap. 12.5. Det vises til forslag til § 3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

       Det foreslås også endringer i satsene for fellesskatt for inntektsåret 1997 som en følge av at det skjer endring i den kommunale skattøren for 1997, jf. kap. 12.4. Det vises til forslag til endring i § 3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag og slutter seg til dette, jf. skattevedtaket for 1998 § 3-2 og endring i Stortingets skattevedtak av 31. oktober 1996 for inntektsåret 1997 § 3-2.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at budsjettopplegget fra sentrumspartiene innebærer økte inntekter/lavere utgifter for kommunesektoren med ca 700 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag. Blant annet på bakgrunn av utviklingen i skatteinntekter de senere årene har Regjeringen opprettholdt regjeringen Jaglands forslag til kommunalt og fylkeskommunalt skattøre. På den bakgrunn vil disse medlemmer støtte forslaget til endring i Stortingets skattevedtak § 3-2 og forslaget til endring i skattevedtaket for 1997 § 3-2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer går mot forslaget om reduksjon i den kommunale skattøren, jf. kap. 12.5. Disse medlemmer foreslår derfor at satsen for fellesskatten holdes uendret fra 1997 til 1998.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår at satsen for fellesskatten holdes uendret fra 1997 til 1998.

2.11 Skatt etter petroleumsskatteloven

Sammendrag

       Satsen i Stortingets skattevedtak § 4-1 for skatt av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, foreslås endret fra 1 % til 0,7 %. Forslaget korresponderer med den endringen som foreslås ved beregning av formuesskatt til kommunene, jf. Ot.prp.nr.1 (1997-1998).

       Det vises til forslag til § 4-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. skattevedtaket § 4-1.

2.12 Andre skatteforslag

2.12.1 Boligskatt

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker en fjerning av boligskatten over fire år.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innarbeide en fjerning av boligskatten over fire år i sine fremtidige budsjetter. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innarbeide en fjerning av boligskatten over 4 år. For 1998 foreslås det en reduksjon på 25 % som utgjør 767,5 mill. kroner. »

2.12.2 Overprisavskrivning

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme en redegjørelse om overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskontrakter, i tråd med merknadene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1994-1995), og legge dette frem for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 1998, med sikte på at endringer kan tre i kraft fra 1. september 1999. »