13.1 Utbyttepolitikken

Sammendrag

Fra Gul bok 1998

       Utbyttepolitikken er et viktig element i statens styring av statlige virksomheter. Utbyttepolitikken bør være utformet slik at den støtter opp under resultatmålene for virksomheten. For å unngå uønskede konkurransevridninger bør utbyttepolitikken også utformes slik at den ikke bidrar til å gi den statlige virksomheten konkurransemessige fordeler eller ulemper i forhold til private selskaper.

       Regjeringen Jagland arbeider med fastsetting av generelle prinsipper for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper. Disse vil bl.a. danne grunnlaget for utforming av funksjonelle krav til Økonomireglementet vedrørende styring av statlige selskaper.

       Basert på de foreliggende resultatanslag for 1997 vil nesten halvparten av statens inntekter fra utbytte i 1998 komme fra Statoil, jf. tabell en nedenfor. For flere av de andre selskapene blir forventet utbytte redusert i 1998 sammenlignet med B.innst.S.nr.III 1997.

       Tabellen viser forslagene til bevilgning under ramme 25.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre avventer forslaget fra Regjeringen for en nærmere gjennomgang av prinsippene for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper.

       Flertallet viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (1997-1998) fra regjeringen Jagland om utbyttepolitikken, og slutter seg til denne.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre avventer et forslag fra Regjeringen vedrørende generelle prinsipper for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper. For ukontroversielle deler av statens forretningsdrift, kan det være hensiktsmessig å ha slike generelle prinsipper å forholde seg til. Disse medlemmer viser imidlertid for øvrig til at utbyttepolitikken generelt i næringslivet varierer sterkt mellom selskap avhengig av bransje, vekstmuligheter, modenhet og særskilte situasjoner. Å utvikle en felles utbyttepolitikk for alle selskap der staten har helt eller dominerende eierskap, synes derfor som et lite praktisk utgangspunkt.

       Disse medlemmer mener det likevel er viktig for staten som eier å ha et bevisst forhold til den kapital som er investert i statlig kontrollert virksomhet. Slik kapital må gjøres til gjenstand for en risikovurdering og utsettes for et avkastningskrav dersom man først har funnet det hensiktsmessig å gi selskapet en eierform som gjør utbytte naturlig og mulig. Avkastningskravet er en måte å sikre at selskapet forvalter statens kapital - som har mange andre, alternative bruksmåter - på en måte som tar hensyn til statens behov for midler til andre prioriterte områder.

       Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å skille mellom avkastningskravet og kravet til utbytte. Det er avkastningskravet som vil ha mest innflytelse på den måte selskapet driver sin virksomhet. Statens formue forandres i prinsippet ikke av hvorvidt kapitalen blir værende igjen i selskapet eller hvorvidt den betales til statskassen som utbytte. Blir kapitalen værende igjen i selskapet, øker selskapets verdi og kravet til fremtidig avkastning bør økes tilsvarende. Blir kapitalen tilført statskassen, kan den disponeres til andre formål, men statens formue øker ikke av den grunn.

       Disse medlemmer vil peke på at potensialet for fremtidig verdiskaping likevel kan påvirkes, fordi midlene kan allokeres til andre områder der den samfunnsøkonomiske avkastningen er høyere.

       Normalt vil et styre i et selskap søke å formulere en generell utbyttepolitikk som er tilpasset selskapets kapital- og forretningssituasjon. Eieren vil så i generalforsamling kunne ta stilling til en slik foreslått utbyttepolitikk, og signalisere ønske om endringer i denne. Disse medlemmer mener det vil påhvile staten som eier et sterkt ansvar for å gi slike signaler til selskapene.

       Samtidig kan ekstraordinære forhold påvirke utbyttesituasjonen fra ett år til et annet på like kort tid i et privat selskap som hva som blir mange statlige selskap til del gjennom Stortingets budsjett behandling. Kravet om forutsigbarhet og generelle prinsipper må derfor til enhver tid sees i sammenheng med det enkelte selskaps særskilte situasjon.

       Det er lite trolig at en generell utbyttepolitikk vil fjerne ulike politiske oppfatninger av både risikoen som ligger i en statlig kontrollert virksomhet, og det avkastningskrav som med rimelighet kan stilles til virksomheten. Disse medlemmer erkjenner også at det ofte vil være uenighet om staten prinsipielt sett skal være engasjert i den enkelte virksomhet. Det gjør at selv enighet om generelle prinsipper om avkastnings- og utbyttepolitikk kan gi uenighet om dens anvendelse og tolkning for forskjellige statlige selskaper.

       Disse medlemmer har gjennomgått de utbytteforslag som er foreslått fra Regjeringen, og har lagt til grunn at selskapene kan grupperes i tre hovedgrupper:

       Disse medlemmer vil peke på at det vil kunne være politisk uenighet om hvilken kategori et selskap bør falle inn under.

       For mange selskap vil det være mulig å legge til grunn en alternativ markedsverdi. I slike tilfelle bør det etter disse medlemmers oppfatning være markedsverdien, og ikke en bokført egenkapital, som ligger til grunn for utbyttekravet. Det er disse medlemmers oppfatning at markedsverdien i slike tilfelle representerer den alternative verdien av statens kapitalbinding i selskapet, og dermed de verdiene som kunne ha vært satt inn på å løse prioriterte oppgaver det offentlige har ansvaret for.

       Disse medlemmer avventer forslaget fra Regjeringen for en nærmere gjennomgang av prinsippene for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper.

       Disse medlemmer viser for øvrig til St.prp. nr. 1 fra regjeringen Jagland om utbyttepolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at statens aksjer i bedrifter hvor finansiell avkastning er hovedformålet bør overføres delvis til Folketrygdfondet som så kan deles opp i flere separate og selvstendige fond med egne styrer, og hvor Folketrygdfondet disponerer avkastningen. De aksjer som ikke overføres til Folketrygdfondet bør etter disse medlemmers oppfatning overføres direkte til norske borgere uten vederlag, idet det er skattebetalerne - befolkningen - som i realiteten er eier av de statlige aksjer som disponeres av myndighetene.

       Disse medlemmers merknader til de enkelte underkapitler her er således uttrykk for en subsidiær oppfatning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i den utbyttepolitikken det legges opp til fra regjeringen Bondevik med støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. I budsjettforliket brukes etter dette medlems vurdering økt utbytte i sentrale statsselskaper til å saldere budsjettet. Dette medlem mener en slik utbyttepraksis fører til for liten forutsigbarhet for de aktuelle selskapene. Rammebetingelsene blir lite stabile og presset for privatisering øker. Dette medlem viser til at et selskap som Telenor også er pålagt viktige distriktspolitiske oppgaver. Den utbyttepolitikken som flertallet legger opp til bidrar etter dette medlems vurdering til å undergrave sentrale deler av distriktspolitikken.

       Dette medlem viser til at utviklingen i privat sektor de senere årene har vært preget av stadig større utbetalinger av utbytte. Dette kan på sikt føre til at mindre kapital blir igjen i bedriftene. Dette medlem mener at en slik utvikling er lite ønskelig. Dette medlem mener det er en feil prioritering fra statens side å støtte opp under en slik utvikling.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke slutte seg til at markedsverdien framfor bokført egenkapital skal ligge til grunn for utbyttekravene.

13.2 Utbytte m.v. fra Norges Kommunalbank (kap. 5616 og 5316)

Sammendrag - regjeringen Jagland

Kap. 5616 Post 80 Renter

       Kommunalbanken betaler renter for staten sin del av grunnfondet i samsvar med lovreglar, og staten betaler på si side renter for den delen av grunnfondet som det er utferda avdragsfrie grunnfondsobligasjonar for. I budsjetta tek ein med netto renter av grunnfondet, dvs. at banken berre betaler renter til staten for den delen av grunnfondet som staten har betalt inn kontant, svs. 20 mill. kroner. Den renta som Kommunalbanken betaler, tilsvarer overslag for 1997 på gjennomsnittsrenta på 5 års statsobligasjonar. Renta blir rekna til 5,2 % for 1997. Renter for 1997 skal betalast i 1998.

Kap. 5616 Post 81 Utbytte

       Storleiken på det utbyttet som Kommunalbanken skal betale til staten, blir fastsett på grunnlag av Kommunalbankens ansvarlege eigenkapital på om lag 200 mill. kroner (risikofond pluss reservefond) og eit avkastingskrav på 4 % over den risikofrie renta. Departementet legg til grunn eit utbytte for 1997 på 16 mill. kroner. Stortinget vedtok i samband med salderingsproposisjonen for 1997 å overføre 700 mill. kroner av den ansvarlege eigenkapitalen i banken til staten.

Kap. 5316 Garantiprovisjon

       Kommunalbanken har frå 1996 betalt garantiprovisjon til staten av innlånsmassen. På grunnlag av ei garantiramme på 32 mrd. kroner i 1997, er garantiprovisjon for 1998 rekna til 37 mill. kroner.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Regjeringen Bondevik har vurdert størrelsen på garantiprovisjonen og kommet til at den er noe for høy i forhold til verdien av statsgarantien. Regjeringen foreslår derfor at garantiprovisjonen som Kommunalbanken betaler til staten blir redusert fra 0,15 % til 0,1 % fra 1998. Forslaget vil ikke ha provenyeffekt i 1998 siden provisjonen betales etterskuddsvis. Provenyeffekten for 1999 vil være om lag 13 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringen Jaglands forslag om at størrelsen på garantiprovisjonen for Kommunalbanken opprettholdes på dagens nivå. Forslaget vil ikke har provenyeffekt i 1998, siden provisjonen betales etterskuddsvis. Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1998 betaler en provisjon på statsgarantier på 0,15 % av bankens innlån. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre slutter seg til forslaget om renteinntekter på 1.040  000 kroner. Disse medlemmer ser flere alternative muligheter for fremtidig organisering av Kommunalbanken. I dagens rentemarked synes imidlertid dagens organisasjonsform, der Kommunalbanken må holde seg innenfor snevre lånerammer og følgelig opplever en årlig låneetterspørsel som langt overstiger innvilgningsrammen, lite optimal. Disse medlemmer konstaterer at det finnes flere måter å opprettholde bankens virksomhet, uten at det må bindes statlig eiet kjernekapital til dens virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag til garantiprovisjon for 1998. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1998 betaler en provisjon på statsgarantier på 0,1 % av bankens innlån. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at man i løpet av 1998 kan søke inndratt egenkapitalen i Kommunalbanken på overføringstidspunktet uavhengig av hvilken organisasjonsform man velger for eierskapet. Disse medlemmer har ikke i budsjettdokumentene kunnet finne materiale som indikerer hvorvidt banken kan ha en verdi som overstiger den bokførte egenkapital i virksomheten, og legger derfor av forsiktighetshensyn i denne omgang til grunn at overføringen vil omfatte 200 mill. kroner gjennom utbytte til staten.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen Bondevik vil komme tilbake til den fremtidige organiseringen av Kommunalbanken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem vil komme med sin innstilling til organiseringen i den forbindelse.

13.3 Utbytte på innskuddskapital i Posten Norge BA (kap. 5618)

Sammendrag

       Det legges til grunn et utbytte fra Posten Norge på om lag 30 % av resultat etter skatt for regnskapsåret 1997. Ut fra forventet resultat gir dette om lag 72 mill. kroner. Endelig utbytte fastsettes av generalforsamlingen i samsvar med bestemmelser i lov om statens postselskap. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til den langsiktige utbyttepolitikken for Posten Norge, bl.a. i forbindelse med stortingsmelding om Postens virksomhet (§ 10-meldingen) høsten 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Regjeringen foreslår at det legges til grunn et utbytte på om lag 30 % av resultatet etter skatt for regnskapsåret 1997.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre kan ikke se det begrunnet at det skal stilles andre krav til investeringstakten i televirksomheten enn til posttjenestene i Norge. Distriktspolitisk sett kan manglende tilgang på moderne teletjenester være en like stor konkurranse- eller velferdsulempe som problemer med tradisjonell postgang. Det synes derfor rimelig å stille det samme krav til utbytte i begge virksomheter. Disse medlemmer foreslår derfor utbyttet på grunnfondskapitalen i Posten Norge BA øket til 120 mill. kroner; en økning på 48 mill. kroner.

13.4 Utbytte på grunnfondskapital i Postbanken BA (kap. 5622)

Sammendrag

       Det er lagt til grunn et utbytte på 6 % av egenkapital. Utbyttet fra Postbanken i statsbudsjettet for 1998 anslås på dette grunnlag til 220 mill. kroner. Endelig utbytte fastsettes av årsmøtet i samsvar med bestemmelser i postbankloven.

       Regjeringen Jagland har i Gul bok for 1998 redegjort for at Postbanken og Kommunalbanken bør samordnes i ett konsern ved at Kommunalbanken etableres som et heleid datterselskap under Postbanken. Etter regjeringen Jaglands vurdering bør Postbanken få adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker, herunder adgang til å oppta ansvarlig lån. Regjeringen Jagland mener at det ikke bør legges særlige restriksjoner på Postbanken i forhold til andre norske og utenlandske aktører når det gjelder oppkjøp av låneporteføljer og finansinstitusjoner, under forutsetning av at oppkjøpene ikke kommer i konflikt med de overordnede mål og retningslinjer som er trukket opp for Postbankens virksomhet.

       Det vises nærmere til omtale i Gul bok 1998 kap. 5.1.3.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Regjeringens forslag og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Bondevik har sluttet seg til at Postbanken bør få adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker, herunder adgang til å oppta ansvarlige lån. Disse medlemmer deler denne oppfatningen, men vil påpeke at Postbanken i så fall vil ha en kjernekapitaldekning som ligger over det som er vanlig for andre norske banker. I tillegg kan Postbanken gjennom det statlige eierskapet kunne komme til å få bedre innlånsvilkår i markedet enn andre banker. Det er derfor disse medlemmers oppfatning at en slik tillatelse må kombineres med en garantiprovisjon til staten utover det banken i dag betaler som kompensasjon for manglende sikringsfondsavgift. Disse medlemmer venter at Regjeringen samtidig med den varslede gjennomgang av en del spørsmål i det private og offentlige bankvesen vil komme tilbake med forslag om en avgift som kompenserer for de innlånsfordeler banken ellers vil ha i sin virksomhet. Gjennom prisingen av ansvarlige lån i markedet vil man på det tidspunkt kunne ha faktisk grunnlag for å anslå størrelsen på en slik provisjon.

       Inntil en slik garantiprovisjon kan innføres, er det disse medlemmers oppfatning at den markedsmessige fordel Postbanken oppnår i forhold til andre banker, bør søkes trukket inn til fordel for statskassen direkte. Dette kan teknisk gjøres gjennom et høyere avkastningskrav til virksomheten, kombinert med en tilsvarende økning av utbyttekravet.

       Det er i budsjettet lagt til grunn et utbytte på 6 % av egenkapital, så langt anslått til 220 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sine tidligere merknader om at egenkapital er et lite hensiktsmessig utgangspunkt for fastsettelse av utbyttekrav.

       Disse medlemmer viser i den sammenheng til at staten ved utøvelse av sitt eierskap i de to store forretningsbankene har tatt til orde for et utbytte som tilsvarer om lag halvparten av bankens overskudd etter skatt. Det synes rimelig at man i utgangspunktet legger dette til grunn også for statens egen bank. Et avkastningskrav på 6 % av egenkapital, må derfor i denne sammenheng sees som å representere et avkastningskrav på 12 % av bokført egenkapital etter skatt.

       Disse medlemmer viser videre til at banken gjennom sin tillatelse til å ta opp ansvarlig lånekapital, vil ha betydelig rom for å sikre tilstrekkelig kapitaldekning uten å binde kjernekapital til virksomheten. For å sikre en rimelig avkastning på kjernekapitalen i banken, vil derfor en sterk fortsatt oppbygging av kjernekapital kunne legge urimelig sterkt press på banken til å søke et høyt overskudd gjennom å ta urimelig høy risiko. Disse medlemmer viser til at Postbanken allerede, på grunn av sin balansesammensetning, ser ut til å ta en høyere renterisiko enn andre banker.

       Disse medlemmer er på dette stadium ikke beredt til å ta ny stilling til Postbankens eventuelle kjøp av porteføljer, og viser i stedet til sine tidligere merknader om dette spørsmålet. Eventuelle endringer i dette kan tas opp igjen i sammenheng med den bredere behandling som er tillyst i Revidert nasjonalbudsjett.

       På bakgrunn av disse forhold, samlet sett:

       ser disse medlemmer det ikke som nødvendig å øke Postbankens kjernekapital ut over det nivået banken hadde ved utgangen av 1996. Disse medlemmer legger derfor til grunn at hele Postbankens overskudd for 1997 kan trekkes ut i utbytte. Fordi Regjeringen ikke har gitt noen resultatprognose for banken, legger disse medlemmer beregningsmessig til grunn et overskudd på 12 % av bokført egenkapital, tilsvarende 440 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Postbankens organisasjonsform i sin natur gjør at dens innlånsvilkår vil bli annerledes enn private banker. Forsøk på å kompensere for denne ordningen gjennom administrativt fastsatte garantiprovisjoner kan vise seg å bli til både urimelig fordel og urimelig ulempe for Postbanken. Det vil være mer hensiktsmessig at banken søkes sidestilt i sin eier- og organisasjonsform med de banker den konkurrerer med, og disse medlemmer vil varsle at de vil ta opp slike forslag i tilknytning til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer vil dessuten varsle at de ser tillatelsen til å hente inn annen ansvarlig kapital på linje med andre banker i sammenheng med komiteens merknader om samlet utbyttenivå, og med sine tidligere merknader om bankens kjøp av porteføljer.

13.5 Utbytte på aksjer i Telenor AS (kap. 5640)

Sammendrag - regjeringen Jagland

       Samferdselsdepartementet foreslår at det for 1998 regnes med et utbytte på 35-40 % av Telenors 1997-overskudd etter skatt. Ut fra resultatprognosen pr. august 1997 gir dette et utbytte på om lag 300 mill. kroner. Endelig utbytte vil bli fastsatt av Telenor AS » generalforsamling.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

       Samferdselsdepartementet foreslår at anslått utbytte for Telenor AS økes med 175 mill. kroner fra 300 til 475 mill. kroner. Resultatprognosen for 1997 er usikker, men det antas at det foreslåtte utbyttet for 1998 vil ligge på om lag 50 % av driftsresultatet for 1997 etter skatt. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i Telenor AS.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det paradoksale i at man trekker inn utbytte fra en virksomhet der man samtidig har identifisert et langt større kapitalbehov. Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag om utbytte fra Telenor AS på 35-40 %, anslått til om lag 300 mill. kroner, og slutter seg til dette.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg til å auke utbyttet på aksjar i Telenor AS med 95 mill. kroner utover det Regjeringa har gjort framlegg om. Det samla utbyttet på aksjar i Telenor AS vert dermed foreslått til 570 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de ikke ønsker dagens helstatlige eierskap av Telenor AS. De viser videre til at helt eller delvis privat eierskap av slike selskap er vanlig i andre land med gode og billige teletjenester, også i Skandinavia. Disse medlemmer viser dessuten til at de ikke ser det som en prioritert oppgave å bruke statlige teleinvesteringsmidler til ekspansjon i andre land, slik Telenor p.t. er i ferd med å gjøre. Slike utenlandsinvesteringer kan best gjøres gjennom det miljø staten er i ferd med å etablere for å håndtere norske statlige eierinteresser i utlandet, nemlig Petroleumsfondet.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen Bondevik har økt utbytteanslaget for Telenor AS fra regjeringen Jaglands 35-40 % av forventet 1997-overskudd etter skatt til om lag 50 % av driftsresultatet etter skatt. Disse medlemmer viser samtidig til at det fra Telenors side er uttrykt et kapitalbehov på om lag 3 mrd. kroner som følge av store investeringsbehov. Mange av Telenors investeringer finner nå sted i utlandet, andre markeder der private konkurrenter har måttet finansiere hele sin satsing på markedsmessige vilkår (f.eks. mobiltelefoni). Disse medlemmer ser selvsagt det paradoksale i at man trekker inn utbytte fra en virksomhet der man samtidig har identifisert et langt større kapitalbehov. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine generelle merknader om at det er avkastningskravet som representerer det reelle økonomiske krav til selskapet, mens utbyttekravet bare representerer et ønske om statlig disposisjon av sin formue. Disse medlemmer mener det naturlige må være å legge til grunn et utbytte som er på linje med det utbytte som betales av andre teleselskap, målt i forhold til resultat eller markedsverdi av selskapet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn at statens investeringer i Telenor AS ikke skal gi rom for nevnverdig ekspansjon utenfor Norge. Slik kapital kan med fordel hentes i markedet, slik Telenors norske og utenlandske konkurrenter gjør det. De særskilte kostnader Telenor AS har ved å tilfredsstille nasjonale oppgaver på ikke-markedsmessige vilkår kan dessuten dekkes over egne budsjettposter, etter spesifikasjon.

       Disse medlemmer ser derfor ikke behov for å holde tilbake overskudd i Telenor for virksomheten i 1997. Disse medlemmer vil i stedet gi Telenor anledning til å hente all den kapital selskapet ønsker i en offentlig emisjon i løpet av 1998, og vil kombinere dette med et spredningssalg av deler av det statlige eierskapet. På denne bakgrunn kan hele Telenors overskudd for 1997 på 950 mill. kroner hentes ut til fordel for statskassen allerede nå, i stedet for å avvente dette spredningssalget.

       Disse medlemmer er klar over at en slik utbyttepolitikk vil kunne gi Telenor et meget sterkt konkurransemessig behov for å hente inn kapital fra andre kilder. Dette er ikke en ulempe, men en delvis begrunnelse, for det forslag disse medlemmer fremmer. Slik disse medlemmer ser det, viser dagens budsjettsituasjon nettopp hvordan en foreldet oppfatning av behovet for statlig eierskap hindrer staten i å disponere midler til formål som er viktigere for den allmenne velferd i samfunnet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen Bondeviks forslag til utbyttepolitikk for Telenor vil føre til et press for å få selskapet privatisert. Når det leges opp til å tappe selskapet for ressurser for å saldere budsjettet betyr det at Telenors behov for kapital fra andre kilder øker - ikke minst på bakgrunn av at selskapet nå går inn i en ny konkurransemessig situasjon, samtidig som viktige distriktspolitiske hensyn skal oppfylles. Dette medlem vil peke på at den viktige nasjonale målsettingen om like telepriser på basistjenester på landsplan blir undergravd av den utbyttepolitikken det nå legges opp til. Dette medlem mener at staten gjennom det forslag flertallet legger opp til blir en uansvarlig og svært lite forutsigbar eier. Dette medlem vil støtte regjeringen Jaglands forslag til utbytte for Telenor.

13.6 Utbytte på aksjer i SAS Norge ASA (kap. 5623)

Sammendrag

       Staten v/Samferdselsdepartementet eier 23.500  000 aksjer à kr 10 i SAS Norge ASA, tilsvarende 50 % av aksjekapitalen i selskapet.

       For 1996 mottok staten i 1997 et utbytte på kr 2,80 pr. aksje, tilsvarende 65,8 mill. kroner.

       Budsjettforslaget for 1998 er budsjetteknisk basert på samme utbytte for staten som lagt til grunn i B.innst.S.nr.III 1997. Det understrekes at faktisk utbytte fra selskapet vil bli fastsatt av dets generalforsamling i samsvar med aksjelovens bestemmelser, og at det budsjettmessige utbytteanslaget her er helt uforpliktende for statens representanter i generalforsamlingen.

       For øvrig vises det til St.meld. nr. 26 (1996-1997) Om skandinavisk luftfartspolitikk og forlengelse av SAS-samarbeidet, hvor bl.a. statens eierskap i SAS er omtalt.

       SAS Norge ASA er nærmere omtalt i et eget vedlegg om Samferdselsdepartementet og dets etaters deltakelse i aksjeselskaper m.v.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at utbyttet budsjetteknisk er basert på samme utbytte for staten som ble lagt til grunn i B.innst.S.nr.III (1996-1997), samt at den norske staten har en mindretallsposisjon i selskapet. Komiteen har derfor ikke merknader til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at man i andre nordiske land har en debatt rundt behovet for statlige medeierskap i SAS, og ber Regjeringen samarbeide med de andre nordiske landene om å redusere den samlede statlige eierandelen i selskapet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar orienteringen til etterretning.

13.7 Utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (kap. 5620)

Sammendrag

Post 80 Renter, grunnfinansieringsordningen

       SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid, jf. omtaler av innlånssystemet under kap. 2420, post 90 ovenfor. Renteinntektene til statskassa foreslås redusert med over 20 % i forhold til SIII 1997. Dette skyldes hovedsakelig at det anslås at en vesentlig større andel av innlånene til SND tas opp som kortsiktige lån med lavere rentesats enn langsiktige lån.

Post 81 Renter, risikolåneordningen

       SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid, jf. om tale av innlånssystemet under kap. 2420, post 90 og 91 ovenfor. Renteinntektene til statskassa foreslås vesentlig redusert i forhold til SIII 1997. Dette skyldes både at det anslås at en større andel av innlånene til SND tas opp som kortsiktige lån med lavere rentesats enn langsiktige lån, og at størrelsen på SNDs utlånsmasse antas å bli redusert.

Post 82 Renter, lavrisikolåneordningen

       Renteinntekter til statskassa for innlån til SNDs nye låneordning anslås til 8,6 mill. kroner for 1998. Renteinntektene forventes å øke i kommende år når låneporteføljen øker.

Post 83 Utbytte, grunnfinansieringsordningen

       Det alt vesentlige av SNDs innskuddskapital er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Bokført innskuddskapital pr. 31. desember 1996 utgjorde ca 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten på innskuddskapitalen.

       Utbytte av grunnfinansieringsordningen for perioden 1995-98 er fastsatt til 75 % av årsresultatet. Utbyttet er imidlertid begrense oppad til statens innlånsrente multiplisert med innskuddskapitalen. Gjennomsnittlig rentenivå for statens innlånsrente i 1997 vil først være avklart ved utgangen av året.

       Omfanget av grunnfinansieringsordningen er vesentlig redusert i 1997 i forhold til tidligere år. Med unntak av lån til fiskeriformål skal ordningen erstattes av en ny lavrisikolåneordning, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997), Innst.S.nr.189 (1996-1997) og Innst.S.nr.283 (1996-1997). Dette vil kunne redusere overskuddet for ordningen i 1997 og dermed også statens utbytte for regnskapsåret 1997.

       Statens utbytte i 1998 for regnskapsåret 1997 foreslås på denne bakgrunn satt til 30 mill. kroner. Det er da tatt utgangspunkt i et årsresultat på grunnfinansieringsordningen for 1997 på 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslagene.

       Komiteen viser til at statens utbytte fra grunnfinansieringsordningen er foreslått satt til 30 mill. kroner, med utgangspunkt i et årsresultat på grunnfinansieringsordningen for 1997 på 40 mill. kroner. Utbyttet må sees i sammenheng med den samlede økonomiske situasjonen for SND, og komiteen har ikke merknader til dette utbyttenivået.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bevilgninger til SND ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting i alle deler av landet. Virkemiddelapparatet kan, etter disse medlemmers mening, karakteriseres som et betydelig statlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.I.

       Disse medlemmer mener at næringslivets behov for kreditt må løses innenfor en fritt, privat kapitalmarked. Videre må distriktspolitikken ikke være selektiv i den forstand at det gis støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer.

       Disse medlemmer legger imidlertid til grunn at statens inntekter fra SND i 1998 vil være som foreslått av regjeringen Bondevik.

13.8 Utbytte på aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning (kap. 5656)

Sammendrag

       Nærings- og handelsdepartementet budsjetterer med 880 mill. kroner i utbytte i 1998 på statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 1997 i Norsk Hydro, Kongsberg Gruppen, Olivin og Arcus.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at utbyttet i stor grad stammer fra børsnoterte selskap der statens eierskap utøves på linje med andre eierinteresser. Flertallet har derfor ikke merknader til forslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar orienteringen til etterretning.

13.9 Utbytte på aksjer i Norsk eiendomsinformasjon AS (kap. 5630)

Sammendrag

       Justisdepartementet foreslår et utbytte på 10 mill. kroner for regnskapsåret 1997. Som følge av et budsjettert resultat på 5 mill. kroner, vil forslaget resultere i en reduksjon av selskapets egenkapital. Endelig vedtak om utbytte for 1997 blir fattet på ordinær generalforsamling i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg Justisdepartementets forslag, og har ikke merknader til dette.

13.10 Utbytte fra A/S Vinmonopolet (kap. 5631)

Sammendrag

Post 80 Statens overskuddsandel

       En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Sosial- og helsedepartementet, Finansdepartementet og Vinmonopolet, gjennomgikk i 1996 statens styringsmekanismer overfor Vinmonopolet og Vinmonopolets fremtidige kapitalbehov. Hovedmålsettingen var å vurdere statens langsiktige utbyttepolitikk overfor Vinmonopolet. Arbeidsgruppen kom frem til at en utbyttemodell der utbyttet til staten regnes ut som en andel av overskuddet det enkelte år (fratrukket vinmonopolavgift) er det mest hensiktsmessige. På bakgrunn av at Vinmonopolets egenkapital er lavere enn ønskelig, anbefales det at selskapet gis anledning til å bygge opp sin egenkapital til et rimelig nivå.

       For 1997 foreslås det at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne post i 1998 - ved eget vedtak - fastsettes til 30 % av resultatet i 1997, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. For 1996 var andelen satt til 45 %. Overskuddsandelen for 1997 er foreslått satt noe ned for å gi selskapet anledning til å bygge opp egenkapitalen, samt følge opp vedtaket om utvidelsen i antall butikker. Statens andel av overskuddet i Vinmonopolet for regnskapsåret 1997 er på den bakgrunn budsjettert til 17,2 mill. kroner. Prosentvedtaket gjelder foran tallvedtaket.

Post 81 Utbytte

       Etter § 2 i vinmonopolloven av 1931 var selskapets aksjekapital 20 mill. kroner. Med hjemmel i § 2 er dette beløp gjennom årene nedskrevet ved kongelig resolusjon sist ved utskillelsen av Arcus AS og utgjør pr. 1. januar 1996 kr 50.000. Utbyttet er i loven fastsatt til 5 % av aksjekapitalen og utgjør kr 2.500.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til det foreslåtte beløp under statens overskuddsandel.

       Komiteen viser til at overskuddsandelen for 1997 er foreslått satt noe ned for å gi selskapet anledning til å bygge opp egenkapitalen.

13.11 Utbytte på aksjer i Norsk Medisinaldepot A/S (kap. 5632)

Sammendrag

       Norsk Medisinaldepot A/S (NMD) er et statsaksjeselskap som betaler utbytte til staten. Sosial- og helsedepartementet legger til grunn at NMD skal gi et utbytte på 25 mill. kroner for 1997. Endelig utbytte vil bli fastsatt på NMDs generalforsamling i 1998 på bakgrunn av endelig resultat og de krav til avkastning som staten har stilt i forbindelse med fastsettelse av selskapets kapital.

       Sosial- og helsedepartementet har vurdert sitt eierskap i Norsk Medisinaldepot A/S (NMD). Det vises til St.prp. nr. 63 (1996-1997) der departementet tilrår at en går i gang med forhandlinger med sikte på helt eller delvis salg av statens eierinteresser i NMD. Det vises videre til Innst.S.nr.295 (1996-1997) der finanskomiteen slutter seg til departementets opplegg, med premisset at statens eierandeler bør være på minimum 33 %.

       Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å engasjere et eller to meglerhus for å bistå i prosessen rundt utsalget av deler av selskapet. Det vil bli lagt vekt på å ivareta de ansattes interesser. Departementets anbefalinger om mulige utsalgsalternativer vil bli forelagt Stortinget i egen proposisjon, trolig våren 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet legger til grunn at NMD skal gi et utbytte på 25 mill. kroner for 1997, og har ikke merknader til dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre til at Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å forberede en salgsprosess for selskapet, og legger vekt på at man i denne sammenheng søker å utforme en salgsprosess som gir gode muligheter for bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender, for effektiv annenhåndsomsetning av aksjene i et norsk hjemmemarked, og for ivaretagelse av de ansattes interesser.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at NMD er i en tøff konkurransesituasjon og har vært og er inne i en viktig omstruktureringsfase.

       Disse medlemmer viser til at flertallets utbyttepolitikk når det gjelder NMD vil medføre at dette statsselskapet må enten ved låneopptak innfri et økt utbyttekrav på 150 mill. kroner eller selge ut verdier med de konsekvenser det kan medføre for bedriftens ulike anlegg rundt om i landet og for de ansatte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å førebu salsprosessen for selskapet i tråd med Stortinget sitt vedtak jf. Innst.S.nr.295 (1996-1997), og er einig i at ein må leggje vekt på å utføre ein salsprosess som gir gode høve for breiast mogleg spreiing av eigarskapet på norske hender. Desse medlemene vil peike på at Norsk Medisinaldepot AS har ei svært god eigenkapital som bør kunne justerast. f.eks. ved ekstraordinært utbytte. Det bør derfor vere eit godt fagleg grunnlag for å kunne ta ut eit ekstraordinært utbytte. Det ekstraordinære utbyttet bør kunne sjåast i samanheng med gevinsten frå eit eventuelt sal av Norsk Medisinaldepot AS.

       Desse medlemene syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å ta ut et ekstraordinært utbytte frå Norsk Medisinaldepot A/S med 150 mill. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Utbyttet frå aksjar i Norsk Medisinaldepot AS vert dermed foreslått til 175 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått i mot privatisering av Norsk Medisinaldepot A/S. Dette medlem mener at regjeringen Bondeviks forslag til utbytte og salg av aksjer også på dette området vil kunne føre til en ytterligere privatiseringsprosess.

13.12 Aksjar i selskap under Landbruksdepartementet (kap. 5651)

Samandrag

Statkorn Holding AS

       Stortinget vedtok i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997, jf. Innst.S.nr.243 (1996-1997), at Statkorn Holding AS skulle delprivatiserast gjennom sal av aksjar i selskapet for 200 mill. kroner.

       I budsjetteringa av utbytte for 1998 legg departementet til grunn at delprivatiseringa av selskapet er gjennomført, og at staten ved Landbruksdepartementet på tidspunktet for generalforsamliga i selskapet i juni 1998 er ein av fleire eigarar av selskapet.

       Det er aksjonærane på tidspunktet for generalforsamlinga i selskapet som har retten til utbytte basert på årsoppgjeret for 1997. Selskapet vil derfor på dette tidspunkt ikkje vere regulert av aksjelova kap. 18 om statsaksjeselskap, men av dei ordinære reglane om aksjeselskap der staten ved departementet vil vere den største aksjonæren.

       Basert på den fastlagde utbyttepolitikken, jf. St.prp. nr. 61 (1995-1996), kapitalen i selskapet, nåverande rente-/avkastningsnivå i samfunnet, konsernet sitt investeringsprogram og mellombels rekneskap for 1997, budsjetterer departementet med eit utbytte på 48 mill. kroner i 1998. Endeleg utbytte blir vedteke av generalforsamlinga i selskapet.

Statens skogplanteskoler AS

       Statens skogplanteskoler AS eig 56 % av aksjane i Lyngdal og Reiersøl Planteskoler AS og 100 % i Sønsterud Planteskole AS. Driftsinntektene i konsernet var i 1996 18,6 mill. kroner og årsresultatet etter skatt 1,4 mill. kroner. Utbyttet blei fastsett til 0,7 mill. kroner. For 1997 blir utbyttet budsjettert til 1,2 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort av generalforsamlinga våren 1998. Departementet ser det som naturleg at skognæringa og tilgrensande verksemd aukar sine eigarinteresser i skogplanteskolane.

Drevsjø Trelast AS

       Rekneskapen for Drevsjø Trelast AS i 1996 viser eit underskott på 7,1 mill. kroner. For omtale av situasjonen ved selskapet fram til sommaren 97 viser ein til St.prp. nr. 70 (1996-1997). Utover sommaren og hausten har styret arbeidd med alternative driftsopplegg med sikte på å skape eit tryggare økonomisk fundament for selskapet. Arbeidet kan mune ut i at produktspekteret blir redusert. Dette vil i så fall føre med seg at deler av produksjonsutstyret blir selt og arbeidsstokken redusert. Samtidig med dette arbeider selskapet aktivt med å sikre avsetninga og få inn ny verksemd i dei lokale som blir ledige ved eventuelt sal av produksjonsutstyr.

       Det er ikkje budsjettert med utbytte frå Drevsjø Trelast AS i 1998.

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS

       Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) har vore eit heileigd statsaksjeselskap sidan 1. januar 1992. Selskapet har ein aksjekapital på 5 mill. kroner. Selskapet hadde ei omsetning på 147,1 mill. kroner i 1996 og fekk eit resultat etter skatt på 3,68 mill. kroner. Utbytte til statskasse blei sett til 1,5 mill. kroner. Resultatet i selskapet har gradvist gått ned på grunn av lågare avanse etter at monopolet på distribusjon av vaksinar innan veterinærmedisinen blei oppheva i 1995.

       Styret i selskapet har gjort vedtak om ei ekstraordinær nedskriving av den bokførte kapitalen knytt til forskingsanlegget Vikan AkvaVet. Vikan-anlegget er ført opp i balansen med om lag 20 mill. kroner. Dette meiner administrasjonen og styret er for høgt i høve til den reelle verdien anlegget har og vil derfor nedskrive anlegget til 8 mill. kroner i rekneskapen for 1997. Selskapet vil etter dette få eit negativt resultat i 1997 slik at det ikkje er grunnlag for å budsjettere med utbytte i 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringens forslag, og har ikke merknader til at utbyttet i Statkorn Holding AS fastsettes til 48 mill. kroner ut fra at selskapet ventes delprivatisert. Flertallet understreker imidlertid at det også her bør legges opp til en salgsprosess som gir gode muligheter for bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender, og for ivaretagelse av de ansattes interesser. Flertallet har ikke merknader til forslaget om utbytte i Statens skogplanteskoler, og slutter seg til departementets vurdering om fremtidige endringer i eierskapsforholdet i selskapet. Flertallet har ikke merknader til at det ikke blir utbytte fra Drevsjø Trelast AS og VESO AS for 1997.

       Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt salg av aksjer for 200 mill. kroner i Statkorn Holding AS. Flertallet er kjent med at det ikke vil være mulig å få gjennomført salget i 1997.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen Bondevik legger opp til privatisering på en rekke områder. Dette medlem vil gå imot aksjesalget. Dette medlem har for øvrig ingen merknader under dette punktet. Dette medlem har ikke merknad til fastslått utbytte under Statkorn Holding AS.

13.13 Utbytte på innskottskapital i Statskog SF (kap. 5652)

Samandrag

       Statskog SF skal forvalte, drive og utvikle statlege skog- og fjelleigedomar med tilhøyrande ressursar, det som står i samband med dette og anna naturleg tilgrensande verksemd. Innanfor ramma av målsettinga kan Statskog SF òg drive andre eigedomar og yte andre former for tenester. Statskog SF skal leggje vekt på å oppnå eit tilfredsstillande økonomisk resultat, drive aktivt naturvern og ta omsyn til friluftsinteresser. Ressursane skal utnyttast balansert. Den økonomiske styringa skal skje etter vanlege bedriftsøkonomiske prinsipp.

       Føretaket er inne i ein omstillingsprosess med satsing på ny næringsverksemd i tillegg til den tradisjonelle.

       Statskog SF eig Statskog Natureventyr AS, Statskog Naturstein AS, Miljø og Anlegg AS, Terra Eiendom AS og Pasvik Tømmer AS. I tillegg har føretaket majoritetsinteresser i Laftebygg AS (80 %).

       Konsernet hadde i 1996 driftsinntekter på 242,6 mill. kroner og eit driftsresultat på 9,7 mill. kroner. Årsresultatet etter finanspostar og skattar viser eit overskott på 8,7 mill. kroner. Totalkapitalen i konsernet pr. 31. desember 1996 var 311 mill. kroner og eigenkapitaldelen utanom skogavgiftsfondet 47 %. På konsernbasis er resultatet redusert med 5,9 mill. kroner i høve til 1995. I samsvar med den vedtekne utbyttepolitikken jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997), er utbytte for 1996 fastsett til 6,5 mill. kroner, som var 2 mill. kroner lågare enn budsjettert.

       Utbytte for 1997 er budsjettert med 8,5 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte våren 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det er budsjettert med et utbytte på 8,5 mill. kroner på basis av utbyttepolitikken i selskapet, og har ikke merknader til dette.

13.14 Utbytte på aksjer i Den norske stats oljeselskap A.S (kap. 5655)

Sammendrag

       I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 1 (1991-1992) ga Stortinget tilslutning til en utbyttepolitikk for Statoil hvor selskapet betaler et utbytte på 30 % av konsernets resultat etter skatt inntil selskapet har nådd en bokført egenkapital på 35-40 %. Statoils egenkapitalandel var 32,5 % ved utgangen av 1996. Selv om Stortingsflertallet i prinsippet har sluttet seg til dagens utbyttepolitikk, har det likevel ved flere tilfeller vært utbetalt en utbytteandel på over 30 %.

       Utbyttepolitikken er et viktig styringsinstrument eieren har overfor selskapet. Verdiskaping for eier skjer både gjennom utbetalt utbytte og verdiøkning av selskapet. Et høyt utbytte fører til bedre finansiell disiplin ved at selskapet foretar en bedre vurdering og prioritering mellom ulike investeringsalternativ. De store internasjonale oljeselskapene utbetaler en utbytteandel på 50 % eller mer av resultatet etter skatt. Det er naturlig at Statoil sammenlignes med disse også når det gjelder utbyttepolitikk.

       På denne bakgrunn foreslår regjeringen Jagland at utbyttepolitikken for Statoil endres fra 30 til 50 % av konsernets resultat etter skatt. Koblingen mellom egenkapitalandel og størrelsen på utbyttet foreslås avviklet.

       Utbyttet fra Statoil for regnskapsåret 1997 foreslås satt til 2 450 mill. kroner for utbetaling i 1998. Utbytteforslaget er basert på anslag for Statoils resultat etter skatt for 1997. Endelig vedtak om utbytte blir fattet av generalforsamlingen våren 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at olje- og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskapning og bidra til å sikre velferd og sysselsetting. Forvaltningen av petroleumsressursene skal skje i et langsiktig perspektiv. Etter disse medlemmers syn innebærer dette blant annet behov for et fortsatt sterkt økonomisk og faglig statlig oljeselskap. Disse medlemmer vil understreke at det kan best sikres om Statoil får rammebetingelser på linje med konkurrerende selskaper slik som krav til utbytteandeler. For store endringer i statens utbyttekravet vil kunne svekke Statoils rolle i vår nasjonale petroleumspolitikk. Derfor ønsker ikke disse medlemmer en ytterligere skjerpelse av utbyttekravet for Statoil enn det som regjeringen Jagland foreslo. Disse medlemmer vil også peke på at økt utbytte fra Statoil for å saldere budsjettet innebærer en økt bruk av statens oljeinntekter på samme måte som økt bruk av Statens petroleumsfond.

       Disse medlemmer slutter seg til forslaget om å endre utbyttepolitikken fra Statoil fra 30 til 50 % av konsernets resultat etter skatt, og at koblingen mellom egenkapitalandel og størrelsen på utbyttet foreslås avviklet.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og Høgre subsidiært stemmer for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg å auke utbytte på aksjar i Den norskte stats oljeselskap A.S med 490 mill. kroner for rekneskapsåret 1997, samanlikna med Regjeringa sitt framlegg. Desse medlemene går inn for at utbytte frå Statoil vert sett til 2.940 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen Jagland har foreslått at utbyttepolitikken for Statoil endres fra 30 til 50 % av konsernets resultat etter skatt, og at koblingen mellom egenkapitalandel og størrelsen på utbyttet foreslås avviklet. Dette er i følge Regjeringen i samsvar med utbyttepolitikken i de storeinternasjonale oljeselskapene, selv om andre norske oljeselskap (Norsk Hydro og Saga) ser ut til å ha en mer konservativ utbyttepolitikk. Disse medlemmer viser til sine tidligere merknader, der de har understreket at slike prinsipper regjeringen Jagland her la til grunn, ville være riktige også for flere selskaper enn Statoil. Disse medlemmer har derfor ikke merknader til forslaget.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Statoil for tiden forestår en betydelig internasjonal ekspansjon, også utenfor Norden. Samtidig har selskapet ekspandert innenfor tilknyttet virksomhet i Norge, og kapital fra Statoil brukes nå i virksomhet som shipping, bilutleie m.v.

       Disse medlemmer viser til sine merknader under kapitlet om utbytte fra Telenor AS, der disse medlemmer ikke ønsker å bruke statlig kapital som er stilt til rådighet for nasjonale kontrollformål til internasjonal forretningsdrift. Til slike formål etableres det andre, spesialiserte miljøes. Kapital som trengs til internasjonal ekspansjon kan med fordel hentes i nasjonale og internasjonale kapitalmarkeder.

       På denne bakgrunn finner disse medlemmer det unødvendig å la det bli igjen 50 % av årets overskudd til kapitaloppbygging i Statoil. Disse medlemmer foreslår derfor et utbytte på 3,1 mrd. kroner og ser dette som et virkemiddel for å presse frem en innhenting av midler fra andre kapitalkilder.

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands utbytteforslag for Statoil.

13.15 Utbytte på innskuddskapital i Statnett SF (kap. 5680)

Sammendrag

       Prinsippene for Statnett SFs betaling av utbytte er omhandlet i St.prp. nr. 51 (1994-1995). Det er lagt til grunn at foretaket skal betale et utbytte tilsvarende 50 % av konsernets overskudd etter skatt for regnskapsårene 1994-97. Utbyttet på 163 mill. kroner som ble utbetalt i 1997 var høyere enn ovennevnte utbyttepolitikk skulle tilsi. Det er grunn til å anta at resultatet for 1997 blir noe bedre enn resultatet for 1996. I budsjettet for 1998 legges det derfor foreløpig til grunn et utbytteanslag tilsvarende utbetalt utbytte i 1997, dvs. 163 mill. kroner. Anslaget er basert på at utbyttet skal tilsvare 50 % av konsernets overskudd etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte våren 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det er lagt til grunn et anslag basert på at utbyttet skal tilsvare 50 % av konsernets overskudd etter skatt. Dette er i samsvar med den langsiktige utbyttepolitikken i selskapet, men en lavere utbytteandel enn i fjor. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil subsidiært støtte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til dei samtalene som har vore i Stortinget mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre, der regjeringspartia har fått forståing om at Framstegspartiet og røyster subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om å auke utbytte på aksjar i Statnett SF med 33 mill. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Desse medlemene gjer framlegg om at det vert budsjettert med 196 mill. kroner i utbytte frå Statnett SF.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringen Jaglands utbytteforslag for Statnett SF, og vil igjen ta avstand fra den utbyttepolitikken som flertallet legger opp til. Dette medlem mener en slik utbyttepolitikk nødvendigvis vil måtte få konsekvenser for strukturen i markedet.

13.16 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond (kap. 5691)

Sammendrag

       Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet for å delta ved nytegninger av ansvarlig kapital i forretnings- og sparebanker, jf. Ot.prp. nr. 8 (1991-1992) om lov om Statens Bankinvesteringsfond. Bankinvesteringsfondet er også tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Banksikringsfondets eierandeler i norske banker. Fondet har over tid økt sin eierandel i Den norske Bank og særlig Kreditkassen ved å overta aksjeposter fra Banksikringsfondet til markedsvilkår. Statens Bankinvesteringsfond eier om lag 36 % av aksjene i Den norske Bank, og vel 50 % av aksjene i Kreditkassen. Det tas sikte på å redusere disse eierandelene i 1998, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 1998. Salget vil imidlertid ikke påvirke statens avkastning i 1998, som bygger på at årsoverskuddet i Statens Bankinvesteringsfond for 1997 overføres statskassen i sin helhet i 1998. Et eventuelt salg i 1998 vil påvirke årsoverskuddet i dette året, som inntektsføres i 1999. Det vil også gi grunnlag for tilbakeføring av bevilget kapital.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at årets overskudd i Statens Bankinvesteringsfond, som i sin helhet overføres statskassen i 1998, ikke påvirkes av det planlagte utsalget av statlige eierandeler i bankene. Komiteen har ikke merknader til utbytteanslaget, som bygger på en ordinær vedtaksprosess i børsnoterte selskap.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader til utbytteanslaget, men vil påpeke at dette medlem går imot salg av statlige eierandeler i bankene. Det vises til dette medlems merknad under kap. 5.2 i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

13.17 Utbytte av Statens kapital i Den nordiske investeringsbank (kap. 5692)

Sammendrag

       Den nordiske investeringsbank (NIB) utbetaler utbytte i forhold til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultat av virksomheten foregående år. For 1997 er utbyttet fra NIB til den norske stat kr 52.560.000 som regnskapsføres. For 1998 legges det budsjetteknisk til grunn et uytbytte til den norske stat på ca 7 mill. ecu for regnskapsåret 1997 som for 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det budsjettteknisk er lagt til grunn et utbytte på ca 7 mill. ecu, og har ikke merknader til dette.

13.18 Oversikt over forslagene

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under ramme 25. Komiteen viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kapittel 12.20.

       De øvrige fraksjonenes forslag er ført opp under forslag fra mindretall i kap. 12.19.

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 25 som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

(* Tabellen er omredigert *)

13.19 Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 20

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 21

       Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1998 betaler en provisjon på statsgarantier på 0,1 % av bankens innlån.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 22

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Forslag fra Høyre:

Forslag 23

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 24

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

13.20 Komiteens tilråding

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

Rammeområde 25.

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under

II.

       Stortinget samtykker i at Norges Kommunalbank for 1998 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,15 % av bankens innlån.