12.1 Rammetilskudd til kommunene (kap. 571) og fylkeskommunene (kap. 572)

Kommunene

Sammendrag - regjeringen Jagland

Fra St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kommunal- og arbeidsdepartementet

(i 1.000 kr)

       I 1998 vil det som tidlegare år blir gjort ei rekkje korrigeringar for endringar i oppgåvefordeling mellom forvaltningsnivåa, regelendringar, innlemmingar av øyremerkte tilskot o.a. Desse endringane vil bli omfatta av overgangsordninga. Overgangsordninga sørgjer for at overgangen frå opprinneleg fordeling til fordeling etter kriteria i inntektssystemet vil ta fem år. Rammetilskotet vil for 1998 blir korrigert for desse endringane i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa:

       Ved utrekninga av vekt frå 1997 til 1998 er tala for 1997 korrigert for dei nemnde endringane i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa.

       Ved behandling av kommuneøkonomiproposisjonen fekk regjeringa Jagland tilslutning frå Stortinget om at den øyremerkte tilskotsordninga knytt til kommunale landbrukskontor som blei innlemma i inntektssystemet i 1997, skal givast same fordeling innanfor inntektssystemet i 1998 som fordeling av det øyremerkte tilskotet i 1996.

       I St.prp. nr. 61 (1996-1997) Om kommuneøkonomien 1998 m.v. varsla Regjeringa Jagland at desse øyremerkte tilskota skulle innlemmast i inntektssystemet i 1998:

       For 1997 er det løyvt om lag 1,4 mrd. kroner på desse postane. Sidan totalbeløp og eit statistikkgrunnlag for utrekning av kommunefordelte tal først vil liggje føre seinare i haust, vil tilskota for 1998 ikkje bli fordelt etter kriteria i inntektssystemet, men vil bli gitt ei eiga fordeling utanfor overgangsordninga i 1998. Endeleg beløp og fordeling på kommunar vil bli lagt fram for Stortinget seinare i haust.

Sammendrag - regjeringen Bondevik

Fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. sluttet Stortinget seg til forslaget om innlemming av følgende øremerkede ordninger, jf. Innst.S.nr.286 (1995-1996):

       De øremerkede ordningene gjelder pensjonspremie og arbeidsgiveravgift for lærere i grunnskolen.

       Stortinget ble videre i St.prp. nr. 61 (1996-1997) Om kommuneøkonomien for 1998 m.v., orientert om hvordan daværende regjering vurderte å følge opp saken. Stortinget støttet dette, jf. Innst.S.nr.284 (1996-1997). Tilskuddene vil fra og med 1998 bli lagt inn i inntektssystemet, men gitt en egen fordeling utenfor overgangsordningen. Den kommunevise fordelingen av tilskuddene som blir lagt inn i inntektssystemet vil bli vurdert justert våren 1999. Fra og med år 2000 vil tilskuddene bli omfordelt gjennom utgiftsutjevningen og inngå i en overgangsordning på fem år.

       Det er overført til sammen 1.104 mill. kroner fra de nevnte kapitlene på Planleggings- og samordningsdepartementets og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Dette beløpet dekker det kommunene skal betale i arbeidsgiveravgift og premie til Statens Pensjonskasse i 1998 som følge av omleggingen.

       Stortinget har ved lov 19. juni 1997 vedtatt at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre kommuner, skal ha et musikk- eller kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Regjeringen Bondevik tar sikte på at loven blir iverksatt fra 1. juli 1998.

       Regjeringen Bondevik foreslår at de kommunene som ikke hadde et musikk- eller kulturskoletilbud høsten 1997, gis kompensasjon for kommunal medfinansiering gjennom en økning i rammetilskuddet til kommunene. På denne bakgrunn fremmer Regjeringen forslag om at denne posten økes med til sammen 10 mill. kroner i 1998. Økningen utgjør 5/12 av den anslåtte helårsvirkning på 24 mill. kroner. Den resterende del av kompensasjonen vil bli lagt inn i rammetilskuddet i budsjettet for 1999. Midlene foreslås fordelt etter kommunenes andel av innbyggere i aldersgruppen 4 - 19 år. Beløpet vil bli omfordelt etter overgangsordningen i inntektssystemet.

       Dagens kriterier for utbetaling av tilskudd vil bli videreført, jf. omtalen under kap. 221 i St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Fylkeskommunene

Sammendrag

Fra St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kommunal- og arbeidsdepartementet

(i 1.000 kr)

       I 1998 vil det som tidlegare år bli gjort ei rekkje korrigeringar for endringar i oppgåvefordeling mellom forvaltningsnivåa, regelendringar, innlemmingar av øyremerkte tilskot o.a. Desse endringane vil bli omfatta av overgangsordninga. Overgangsordninga sørgjer for at overgangen frå opprinneleg fordeling til fordeling etter kriteria i inntektssystemet vil ta fem år. Rammetilskotet vil for 1998 bli korrigert for følgjande endringar i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa:

       Ved utrekning av vekst frå 1997 til 1998 er tala for 1997 korrigert for dei nemnde endringane i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa.

       I tillegg til dei korrigeringane som er omtalt ovanfor, er det gjort to korrigeringar av skjønnstildelinga. Ved Stortinget si behandling av St.prp. nr. 61 (1996-1997) Om kommuneøkonomien 1998 m.v. fekk regjeringa Jagland tilslutning til at ramma for skjønnstilskotet til fylkeskommunane skulle reduserast med 285 mill. kroner. Reduksjonen vil ikkje få omfordelingsverknader, da den enkelte fylkeskommune får ein auke i innbyggjartilskotet lik reduksjonen i skjønnstilskotet. For Oslo, som ikkje mottek skjønn som fylkeskommune, vil det skje ei motrekning mot tapskompensasjonen for overgangen til revidert inntektssystem på 36,2 mill. kroner.

       Skattefuten i Sør-Trøndelag har ved ein feil i utrekningane tilført Sør-Trøndelag fylkeskommune 90,4 mill. kroner for mykje i skatt for skatteåret 1995. Som følgje av inntektsutjamningsordninga i inntektssystemet er denne meirskatteinngangen i 1997 blitt omfordelt til alle fylkeskommunane som har inntektsutjamnande tilskot. Skattefuten i Sør-Trøndelag vil påleggje Sør-Trøndelag fylkeskommune å betale tilbake dei skatteinntektene fylkeskommunen har fått for mykje. Sidan Sør-Trøndelag fylkeskommune blir omfatta av inntektsutjamningsordninga i inntektssystemet, vil fylkeskommunen få dette trekket kompensert i år 2000. For at Sør-Trøndelag ikkje skal kome i ein vanskeleg likviditetssituasjon i 1998, foreslår regjeringa Jagland at Sør-Trøndelag skal få kompensert for innbetalinga til skattefuten allereie i 1998 ved å auke skjønnstilskotet til Sør-Trøndelga med 90,4 mill. kroner. Til gjengjeld vil Sør-Trøndelag fylkeskommune tilsvarande få redusert sitt inntektsutjamnande tilskot i år 2000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forskudd på rammetilskudd, jf. Vedtak III nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands forslag til kommuneopplegg og støtter dette. Disse medlemmer viser til at det i den borgerlige budsjettavtalen blir foreslått å øke overføringene med 515 mill. kroner. Det forventes en innsparing for kommunesektoren pga kortere arbeidsgiverperiode ved sykdom. Primærkommunene forventes også å få 130 mill. kroner mer i betaling fra minstepensjonister ved alders- og sykehjemmene. Forslaget innebærer imidlertid også at overgangen til rammeoverføring av midler til pensjonspremie for lærere i grunnskolen gir kommunene en betydelig underdekning. Samtidig er den forventede prisstigning oppjustert med 0,25 %.

       Disse medlemmer viser til at mindre økning av likningsverdien for bolig reduserer inntektene med 21 mill. kroner for fylker og 103 mill. kroner for kommunene. Forslaget om en aksjerabatt på ikke børsnoterte selskaper på 35 % svekker kommunens inntekter med 70 mill. kroner, og reduksjon av etableringstilskudd på 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer peker på at kommunenes økonomi som et resultat av budsjettavtalen mellom de borgerlige partier blir dårligere enn med regjeringen Jaglands forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peke på at det i tilleggsproposisjonen fra regjeringen Bondevik er foreslått økninger i kommunesektoren i størrelsesorden 750 mill. koner. De endringer disse medlemmer har foreslått i budsjettopplegget, vil medføre en inndragning på om  lag 40 mill. kroner når en tar hensyn til økninger i øremerkede tilskudd til helseformål på tilsammen 110 mill. kroner. Tatt hensyn til 1 dags ytterligere reduksjon i arbeidsgivers ansvar for sykelønn, tilføres kommuneforvaltningen netto i overkant av 700 mill. kroner ekstra i sentrumpartienes budsjettopplegg i forhold til regjeringen Jaglands forslag.

       Disse medlemmer viser også til forslaget om å øke den innsatsstyrte finansieringen fra 40 til 45 %. Som en følge av dette foreslår disse medlemmer å flytte 917 mill. kroner fra rammeoverføringer til ramme 16 (Sosial og helsedepartementet).

       Disse medlemmer vil støtte den ramme for kommuneøkonomien som fremkommer i disse medlemmers budsjettopplegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Disse medlemmer vil gå imot reduksjon i den kommunale skattøren som vil resultere i stadig mer passive kommuner - i et stadig sterkere avhengighetsforhold til staten. Dette motsvares av en tilsvarende endring i fellesskatt til staten.

       Disse medlemmer vil gå videre imot en reduksjon av den fylkeskommunale skattøren. Dette kompenseres ved en tilsvarende reduksjon av rammeoverføringene til fylkeskommunen.

       Disse medlemmer gir sin subsidiære støtte til opplegget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at uendret skattøre bør kompenseres ved en tilsvarende reduksjon i inntektsutjevnende tilskudd, Nord-Norge tilskuddet og skjønnstilskuddet.

       Videre bør kommunenes inntektstap som følge av Fremskrittspartiets skattelettelser kompenseres ved en tilsvarende økning av rammeoverføringene. Dette er hensyntatt i Fremskrittspartiets forslag til rammevedtak, jf. avsnitt 12.6 nedenfor.

       Disse medlemmer viser til at reduksjonen fordeles på skjønnstilskuddet til fylkeskommunene, inntektsutjevnende tilskudd samt Nord-Norge tilskuddet.

       Disse medlemmer vil også øke den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus fra 40 % til 60 % og finansiere dette ved en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene til fylkeskommunene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at uendret skattøre bør motsvares av en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet til kommunene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunene i 1998 omtalt under kap. 2.3 i B.innst.S.nr.I (1997-1998), der det fremgår at Sosialistisk Venstreparti går inn for et økonomisk opplegg som totalt medfører 8,5 mrd. kroner i merbevilgninger for primær- og fylkeskommunene i 1998.

12.2 Tilbakeføring av forskudd (kap. 3571 post 90)

Sammendrag

Fra St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kommunal- og arbeidsdepartementet

       Kommunal- og arbeidsdepartementet fekk ved Stortinget si behandling av St.prp. nr. 1 (1996-1997) Kommunal- og arbeidsdepartementet fullmakt til å gje inntil 75 mill. kroner i forskot på rammetilskot for 1998.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har hittil i 1997 gitt forskot på rammetilskot for 1998 på til saman 25,6 mill. kroner. Beløpet vil bli tilbakeført statskassa i løpet av 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at alle 90-poster behandles samlet i B.innst.S.nr.6 (1997-1998), i samsvar med budsjettreformen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å tilbakeføre 25,6 mill. kroner.

12.3 Nye vedtak for inntektsåret 1997 vedrørende kommunale og fylkeskommunale skattører

Sammendrag

Fra Skatte-, avgifts og tollproposisjonen

       Det gjeldende vedtak for inntektsåret 1997 ble gjort av Stortinget 31. oktober 1996.

       For inntektsåret 1997 foreslår regjeringen Jagland at den maksimale kommunale skattøren for etterskuddspliktige skattytere reduseres med 0,5 prosentenheter til 4,25 %.

       For å opprettholde en skattesats på 28 % på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte reduksjonene av den maksimale kommunale skattøren, jf. avsnitt 2.10 ovenfor.

       For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget vises til kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 1998.

       Det vises til forslag til nytt stortingsvedtak i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunale skattørene for inntektsåret 1997. Det nye vedtaket erstatter det tidligere vedtaket fra høsten 1996.

       Forslaget til stortingsvedtak er utformet slik at det ikke anses formelt nødvendig for de ulike kommunestyrer å treffe nye vedtak, selv om disse organene tidligere har vedtatt høyere satser enn de nye maksimumssatsene. De nye maksimumssatsene vil gjelde også i disse tilfellene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om kommuneøkonomien, og går mot forslaget om redusert skattøre for kommunene.

       Disse medlemmer foreslår følgende vedtak for inntektsåret 1997:

       « I inntektsåret 1997 skal

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosenter.»

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

12.4 Kommunale og fylkeskommunale skattører for 1998

Sammendrag

Fra Skatte-, avgifts- og tollproposisjonen

       Som ledd i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for budsjettåret 1998 foreslår regjeringen Jagland reduksjoner av maksimalsatsene for de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere for 1998 foreslås redusert med 0,75 prosentenheter til 10,75 %. Videre foreslås den maksimale fylkeskommunale skattøren for personlige skattytere redusert med 0,5 prosentenheter til 6,25 %.

       For å opprettholde en skattesats på 28 % på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte reduksjonene av de maksimale kommunale og fylkeskommunale satsene, jf. avsnitt 2.10 ovenfor.

       Det foreslås ingen endringer i de maksimale skattørene for etterskuddspliktige skattytere for 1998 i forhold til 1997, eter at det er tatt hensyn til de nye vedtakene for kommunale skattører for 1997 som foreslått i avsnitt 12.3 ovenfor.

       For nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget, vises til kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 1998.

       Det vises til forslag til vedtak i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale skattøren for inntektsåret 1998.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår at maksimal kommunal skattøre for personlige skattytere for 1998 skal være 11,5 pst, og for etterskuddspliktige skattytere 4,75 %. Videre foreslås at den maksimale skattøren for personlige skattytere til fylkeskommunen skal være 6,75 % og for etterskuddspliktige 2,5 %.

       Disse medlemmer foreslår følgende vedtak for inntektsåret 1998:

       « Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1998 skal

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter. »

       Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene har gått i retning av kutt i de frie inntektene, og økte pålegg i form statlige reformer som må løses i kommune-Norge. Økningen i gebyrinntektene har også vært betydelig. Dette er egenbetaling som ofte rammer « flatt » uavhengig av folks inntekt. Utviklingen henger dårlig sammen med at kommunene har blitt pålagt mange nye og viktige oppgaver.

       Dette medlem går imot kuttet i skattøre, og vil foreslå å videreføre skattørenivået fra 1997 i 1998.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter. »

12.5 Oversikt over forslagene

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under ramme 20. Komiteen viser til at forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kapittel 12.7.

       De øvrige fraksjonenes forslag er ført opp under forslag fra mindretall i avsnitt 12.6.

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 20 som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Ramme 20. - Alle tall i hele tusen.

(* Tabellen er omredigert *)

12.6 Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 14

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 15

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1997 skal

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Forslag 16

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1998 skal

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 17

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Forslag fra Høyre:

Forslag 18

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 19

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

12.7 Komiteens tilråding

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under

II

A.

Om nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1997.

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1997 skal

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

B.

Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998

       Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 73 fastsettes:

       I inntektsåret 1998 skal

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

III.

Forskudd på rammetilskudd

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og arbeidsdepartementet kan: